Noen utfordringer for nettbasert læring
|
|
- Albert Jensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Noen utfordringer for nettbasert læring Gruppe Glomma: Valg av innhold Jeg synes det er spennende å diskutere skjæringspunktet mellom behavioristisk tilnærming og konstruktivistisk tilnærming til undervisning. I artikkelen Pedagogical approaches in online education (Bjørke, 2014) er det en oversiktlig gjennomgang av styrker, svakheter og utfordringer ved disse måtene å se på læring. Den konstruktivistiske tilnærmingen er selvsagt god, men i enkelte temaer og fag blir det enklere å ty til godt forberedte instruksjoner og leksjoner med imponerende powerpointer. Kontrollen av om elevene har fått med seg forelesningen skjer ved hjelp av håndsopprekking og prøver. Dersom elevene forholder seg stille og rolige, og de i tillegg skårer høyt på prøvene ansees opplegget som vellykket. Men er det egentlig det? Noen ganger blir rett og slett undervisningsopplegg til i et miljø preget at tidsnød, og det er faktisk raskere og enklere å lage en forelesning, enn å lage et opplegg der elevene på en skikkelig måte skal konstruere egen læring. En utfordring ved en slik tilnærming er at elevene ikke alltid er i stand til å skille mellom nyttige og unyttige, gode og dårlige, kilder. Det er ofte det første resultatet i et google-søk som blir kilden. Løsningen blir gjerne i tilby kilder som en del av instruksjonen som gis i forkant. Og i tillegg kan man gi i oppdrag å finne 1-2 nye kilder som ser på saken fra et litt annet perspektiv. I den forbindelse blir henvisning til kilder, kilderegister og vurdere kilder et viktig element i opplæringen. I tillegg finnes det mange temaer der selve utvalget av kilder ikke er det viktigste, men selve debatten og erfaringene man gjør seg i den forbindelse er det sentrale. En annen utfordring når man "slipper elevene fri" fra lærebøker og pensum, og i stedet lar de finne sine egne kilder, er selvsagt å sørge for at de lærer det de skal. Heldigvis er mange mål i Kunnskapsløftets læreplan som ikke er rene kunnskapsmål. I norskfaget skal for eksempel elevene kunne diskutere diskriminerende språkbruk. Her kan de selvsagt skrive individuelle essay, ha debatt i klasserommet eller i grupper, diskutere med læringspartner (pair and share) eller bruke online diskusjoner (slik vi gjør her). Alle metodene har sine fordeler og ulemper. Noen elever er glad i det muntlige, mens andre elever ikke klarer å formulere seg hverken muntlig eller skriftlig. Kilder: Bjørke, S. Å. (2014). Pedagogical approaches in online education. Hentet fra
2 Stordriftsfordeler Kostnader for studenten Nettbaserte kurs kan ha mange fordeler. Det kan tilsynelatende ha en demokratiserende effekt, og det kan bidra til å utligne forskjellene mellom fattige og rike deler av verden, ved at mange kan få tilgang til høyere utdanning; alt de trenger er en eller annen teknologisk duppeditt med nettilgang. Thomas Friedman i New York Times skrev det slik: "Nothing has more potential to lift more people out of poverty by providing them an affordable education to get a job or improve in the job they have." I Harward Business Review finner vi en kort presentasjon av en undersøkelse som sier noen om hvem som har nytte av de største nettbaserte kursene (mooc). I tillegg kan vi lese av antall påmeldte som faktisk gjennomfører en MOOC er omtrent 4 %. Det er jo et enormt frafall, samtidig er det såpass mange som melder seg på slike kurs, at 4 % utgjør mange studenter. Samtidig kan man, med de rette medstudentene og lærerne, få hjelp til å følge studieløpet og å fullføre det. I alle fall nevner den sammen Friedman et par tilfeller i sin artikkel der medstudenter virkelig tok ansvar for andre som var i ferd med å droppe ut. Dette er kanskje i beste fall, men likevel, potensialet er der. Kostnader for utdanningsinstitusjonen For undervisningsinstitusjonen er slike kurs muligens billigere i drift enn kurs der hver enkelt lærer underviser en gruppe elever F2F, ansikt til ansikt. Men her er det en helt opplagt utfordring med tanke på kvalitet i undervisningen. Det holder ikke å bare lage et nettbasert kurs, for så å trekke seg tilbake med det håp at studentene ordner seg selv. I et vellykket kursopplegg, så må læreren/veilederen hele tiden følge med på det studentene gjør, skriver, diskuterer. De eller den som har ansvar for kurset må sørge for at rammeverket som progresjonsplaner, dokumenter, forum, pensum, linker og alt annet som ligger i LMS-et til enhver tid er oppdatert. Linker kommer og linker går. I tillegg kommer den taktiske veiledningen (som må tilpasses hver enkelt student og samarbeidsgruppe). Kanskje noen automatiske system etter hvert kan bidra noe til dette, ved for eksempel å sende ut automatisk genererte e-poster og meldinger til studenter som ikke har logget seg på og lignende. Men den virkelig gode veiledningen med høy presisjon kan bare en god online veileder stå for. Hvor mange studenter kan man klare å håndtere i et onlinekurs? Det kommer selvsagt an på mange faktorer som kan ramses opp ved hjelp av en didaktisk relasjonsmodell eller lignende. Poenget er at det er så mange faktorer så påvirker svaret, ikke minst hvilken pedagogisk tilnærming som ligger til grunn for undervisningsopplegget.
3 Femtrinnsmodellen til Gilly Salmon fordrer at man har en god online veileder med seg underveis i hele undervisningsforløpet. Det tror jeg også er viktig. Kilder: Friedman, Thomas ( ) Revolution Hits the Universities. New York Times. Hentet fra Salmon, Gilly (ukjent årstall) Five Stage Model. Hentet fra
4 Gruppe Otra: Fremgang og arbeidsmengde Handler om å finne en balansegang mellom friheten og selvstendigheten til den individuelle studenten, samtidig som man tilrettelegger for en struktur som gjør at studenten tilegner seg nok kunnskap innenfor det rette tidssegmentet (Thorpe, 2001). Forskjellige verktøy blir brukt av veileder for å vise elevene hvor de skal være i studieløpet sitt. Verktøy som blir sett på som selvstendige, der studenten selv må ta ansvar for å få ting gjort, er for eksempel innleveringer, tidsavhengige kringkastinger og andre frister. Mer interaktive oppgaver kan være møter, konferanser og øvinger som studentene skal dukke opp på. Disse verktøyene kan være effektive, men bruken kan variere fra fag til fag. I mange fag, slik som E-teaching vi nå holder på med, er det meningen at studenten skal være selvstendig, men samtidig vise at han eller hun fungerer sammen i en gruppe. Om kursveileder da hadde innkalt til for mange samlinger og konferanser, ville dette kanskje skadet mer enn det hadde hjulpet studenten med å oppnå de målene som er satt for kurset. I fag som matematikk, filosofi, juss, etc. kan det kjapt være viktigere at man har en jevn tilgang til professor eller generell veileder når man har behov for å diskutere spesifikke problemstillinger det kan være vanskelig å finne fasit for på nettet. Til hvilken grad kursholder kan kreve at studentene skal være ferdige til en gitt dato er også en problemstilling som er viktig at man tar opp (Thorpe, 2001). Fra egen praksis ser man at det av og til må tilpasses til studentgruppa når noe skal inn. Kanskje blir det endringer i planen for når samlinger skal være på et kurs, noe som igjen gjør at kanskje en tidsfrist for en oppgave burde flyttes på. I utgangspunktet må man likevel ta hensyn til pensum og passe på at studentene kommer seg gjennom arbeidskrav som er satt for studiet innfor de tidsrammene som er satt. Moduler som vi har på kurset her er i utgangspunktet en god ide, men med så mange forskjellige frister og oppgaver, kan det fort bli rot og misforståelser i systemet. Kan hende hadde det vært bedre med færre og større oppgaver hvor studentene hadde mer ansvar innad i gruppa til å velge ut informasjon som de syntes var viktig og fordele arbeidsmengden seg mellom med en lik tidsfrist for hele oppgaven. Referanser Thorpe, M. (2001). From independent learning to collaborative learning. I K. N. Mary R. Lea, Distributed Learning: Social and Cultural Approaches to Practice (ss ). London: Routledge.
5 Tilgang og fleksibilitet Når en jobber med ett studie er det alltids andre ting som også tar opp tiden til det enkelte individ. Man blir dratt mellom arbeid, skole, familie etc. Dette gjør at fulltidsstudier ofte er vanskelige å gjennomføre for godt voksne studenter. Derfor sier mange online studier at uavhengige studier som kan gjøres mye over nett er absolutt nødvendig å ha tilgang til for mange (Thorpe, 2001). Spørsmål kan stilles rundt om et to års fulltidstudiet burde går over to, tre eller fire år når det er online. Om studiet tar opp mye tid for studenter som er opptatt mye med jobb og familie ville det gitt større fleksibilitet å ha studiet over lengre tid. Thorpe(2001) skriver også om at full fleksibilitet i et studie ikke er ønskelig. Det vil si; ingen tidsfrister, ingen gruppearbeid etc. Noe slikt ville rett og slett ikke vært gjennomførbart med tanke på kvaliteten av det studentene skal lære. Er det mulig at ett studie skal kunne gjennomføres med den ideelle tankegangen om at et studie skal kunne gjøres «når som helst», «hvor som helst» og «i ditt eget tempo» mulig å gjennomføre i realiteten. Går det bra for en student å kun interagere med en maskin gjennom hele studiet eller trenger studenten sosial kontakt med andre studenter og professor i studiet. Spørsmål som dette er vanskelig å svare på og kan hende at vi trenger mange år med forskning på emnet før man finner noe tilnærmet lik en fasit. Det man kan si er at det er veldig individuelt for studenter hvordan de trives med å være selvgående i prosessen å lære seg nye ting i studiet sitt. For noen ville det kanskje være helt greit å kun jobbe med maskinen gjennom studiet, for andre ikke fullt så mye. Mulighetene med maskiner er i sin spede begynnelse og med inntog av teknologier som kunstig intelligens vil det med tiden bli enklere å interagere med en maskin. Kanskje kan man til og med ha ordentlige diskusjoner med maskinen i framtida. Da kan det hende at mange av behovene for interaksjon med andre mennesker på studiet viskes ut. Referanser Thorpe, M. (2001). From independent learning to collaborative learning. I K. N. Mary R. Lea, Distributed Learning: Social and Cultural Approaches to Practice (ss ). London: Routledge
Studieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerINF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)
INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 18 47,4% Noen svar 0 0,0% Gjennomført 19 50,0% Frafalt 1 2,6% I alt 38 100,0% Er det første gang
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerInteraksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett
Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerTilgjengelighet og motivasjon
s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik
DetaljerEVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015
EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering
DetaljerTanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein
Tanker som kan ende opp med tema for siste samling. Liv og Gunstein Brev til studentene: Samling uke 8 onsdag - fredag kl.12. onsdag og slutt kl.12 fredag med felles lunsj kl.12-12.30. egen matpakke. Håper
DetaljerSammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.
Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerRefleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX
Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet
DetaljerTranskripsjon studentintervju fra uke 16 og 17
Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerSpillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth
Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions
DetaljerSammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013
Sammen blir vi sterke! Prosjekt X Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Hvorfor kompetanseheving? Elevene synes matematikk er kjedelig Elevene tror
DetaljerHugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010
Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerLæringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp
Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller
DetaljerEvaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012
Evaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012 Tab: Edit Tab: Preview Selected tab: Statistics Tab: General Tab: Summary Selected tab: Graph 1. Hvordan vurderer du formidlingsevnene
DetaljerINF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)
INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 20 46,5% Noen svar 1 2,3% Gjennomført 22 51,2% Frafalt 0 0,0% I alt 43 100,0% Er det første gang
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
Detaljer2017/ Søknadsfrist 1. mars 2017
EVU - Kompetanse for kvalitet 2017/2018 - Søknadsfrist 1. mars 2017 Matematikk 1 m/ sommersamling (Alta) fire dager i august før ordinær skolestart og helgesamlinger (Tromsø) Trinn 5.-10. Opptakskrav:
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerDigital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen
Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler
DetaljerStudieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart
Detaljerlæremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen
læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen Andre del av workshop høsten 2018 (kl. 10.30 til 11.30) Del I DEL II DEL III Øystein Gilje FIKS, UiO ogilje DETTE ER EN KARIKATUR AV DEN OFFENTLIGE DEBATTEN
DetaljerNyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset
Arne Midtlund Fagerborg skole 03.06.2019 Norsk - 9. trinn Nyromantikken - mellom realisme og nyrealisme Studieguide - beskrivelse av kurset Her finner dere en grundig beskrivelse av kurset om nyromantikken.
DetaljerHva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs
Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:
DetaljerStudieplan for Utdanningsvalg
Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for
DetaljerBlogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
DetaljerE-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
DetaljerEngelsk 1, for trinn, 30 stp, videreutdanning
NO EN Engelsk 1, for 1.-7. trinn, 30 stp, videreutdanning Dette er studiet for deg som ønsker å undervise engelsk i grunnskole, der det er bruk for gode språklærere. Det er tett kontakt mellom lærere og
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerRefleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.
Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...
DetaljerStudieplan 2015/2016
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng
DetaljerUtført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.
EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger
DetaljerRefleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerPeriodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018
Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018 av Kim Johansen Østby Emneansvarlig/faglærer 2018 k.j.ostby@media.uio.no Emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen fungerer godt. Den tydeliggjør
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerDet er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.
Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerEn skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!
En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerForvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014
Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi Høst 2014 Evalueringsrapport 1 Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Forvaltningspolitikk medvirkning,
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
DetaljerMidtveisevaluering. Positive aspekter og forbedringspunkter
Midtveisevaluering Positive aspekter og forbedringspunkter Forelesninger Positivt Gode gjesteforelesninger Morsomt å kunne få presentert av gamle studenter og masteroppgaver Morsomt å høre på andres (elev)presentasjoner
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF143 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerPPU 4223 IT fagdidaktikk
PPU 4223 IT fagdidaktikk F a g l æ r e r e : T e r j e R y d l a n d ( t e r j e r y @ i d i. n t n u. n o ) H a n s P e t t e r U l v e n ( h a n s. p e t t e r @ u l v e n. b i z ) 1 Om oss Terje Rydland
DetaljerStudieplan Engelsk 1 (1-7)
Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerFremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan
Avdeling for helsefag Namsos Farmasøytisk Praksis B Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan Introduksjon og kontekst
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerKurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik
Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...
DetaljerHvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge
DetaljerMedier og kommunikasjon
Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert
DetaljerEksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering
Eksempel på organisering av gruppeundervisning med en kritisk vurdering Hans Petter Langtangen Simula Research Laboratory Inst. for informatikk, Universitetet i Oslo Mars, 2007 Outline 1 Litt om kurset
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerFoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO
FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html
DetaljerHvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER
DetaljerSærlig tenker vi at potensialet i omvendt undervisning er stort. Der du ved å flybe noen av de tradisjonelle læringsak-vitetene ut av den ordinære
Hei, jeg heter Chris-na Finne og arbeider på Lærerutdanningen på UiS. Du har kanskje som meg spurt deg selv om: Hvordan legge -l rebe for et godt læringsmiljø, et sånt miljø som er lib bråkete og levende,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerLMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
DetaljerEvaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge
Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling
DetaljerUtdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerEngelsk 1, for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Engelsk 1, for 1.-7. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet Studiet består av samlinger
Detaljerfra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy
fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.
DetaljerLær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper
Lær mer sammen i LMS - Tilrettelegging for oppstart av studiene på nett - Læring av naturvitenskapelige emner i nettgrupper Hvordan gjør vi det? Tilpasset veiledningsmodell Introduksjonsprogrammet Julekalenderen
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerStudieplan 2015/2016
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerKollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium
Kollokvie «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium Et godt resultat for en privatist krever knallhardt arbeid. Det er du som lærer, men frem mot en eksamen kan en kollokviegruppe være nyttig. Du
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
Detaljer