LINDA. Kildesortering av søppel. God påske! Konfliktløsningssenter Årlig juletrefest. Lekkasje rekkehusveranda

Transkript

1 LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 1/2010 God påske! Kildesortering av søppel Lekkasje rekkehusveranda Konfliktløsningssenter Årlig juletrefest

2 Innhold Leder... Valgkomit éen i arbeid... Nytt fra styrelederen... Juletrefest... Barnesiden... Beboermøte... Digitalboksen til TV n... Informasjon fra Miljøutvalget... Regler for bruk av fellesrommet... Lekkasje rekkehusveranda... Skidag i Jerikobakken... Litt av hvert i og rundt borettslaget... Grønland... Hvordan går det med søppelsorteringa?... Merkedager... Respekt og ansvar... Løsninger fra Barnesiden... En syklist krysser sitt spor (del 3)... En konflikt er et problem som kan løses!... Innbydelse til fotball cup... Aktuelle telefonnummer... Bruk hue... Brukket bom... Søppelsorteringsguide Dagens sitat fra husordensreglene punkt 2, BRUK AV LEILIGHET Beboerne plikter å kjenne til plasseringen og bruken av leilighetens hovedkran. Leder En helt fantastisk vintersesong er nå 2 over - i år har det jammen ikke vært 3 mye slaps. Dertil kaldt over lang tid, 4 og det er nok mange som er glad for at 6 vinteren nå slipper taket. Det beste er 7 nesten at vi har så mye å glede oss til I skrivende øyeblikk er det full vinter ute og 8 fremover, først vår og snøsmelting, selv 10 masser av snø. Det er derfor nesten ikke til å om det sikkert kommer til å ta sin tid tro at det snart går mot lysere tider. Men det Så går vi lyse kvelder i møte og håper 11 gjør det. på mye finvær for sommeren. 12 Men aller først er det påskeferie med 13 Tekst: Alf Martin Hanssen forhåpentlig enda litt ski føre og sol 14 for oss som ikke har fått nok. 16 Det har nok også vært en fin sesong for Ett av vårtegnene er at valgkomitéen i borettslaget er i 20 sportsutstyrsforetningene, og mange gang igjen, og 3. juni er det på ny generalforsamling. 22 nye poder som har fått sine første Valgkomiteen består av Kari Elton, mangeårig leder 23 erfaringer med ski på beina enten i Jerikobakken eller innover i Østmarka med sjon, Haakon Lorentzen som også har solid erfaring som nå er tilbake igjen etter vinterens hofte-opera boller og solbærtoddy på Mariholtet. Vi - og til slutt undertegnede, som er første-reisgutt i 28 er heldige som har slike muligheter rett akkurat denne sammenhengen. 29 utafor døra, og til neste år har jeg fått Et borettslag driver en stor og mangesidig virksomhet 29 høre at det er mulighet for isflate på den 30 med mange verv som skal fylles. Ifølge veiledningen nye skolen. Det er til og med lovt kunstis og da skulle det være mulighet for en 31 fra OBOS skal det denne gangen velges: 32 lang sesong. Kanskje Furuset igjen kan - leder for ett år bli en storhet i ishockey med talenter fra - to styremedlemmer for to år isflata på Lindeberg skole. - fire varamedlemmer for ett år Så en liten påminnelse til dere som - tre medlemmer til valgkomiteen for ett år trives best på barmark, rett etter påske - fire medlemmer av miljøutvalget for ett år er det nok igjen klart for å kunne finne - tre medlemmer til redaksjonsutvalget for ett år Ola Dilt poster i Østmarka. Er du av de - valg av blokk- og rekkehusutvalg for ett år aller ivrigste kan du ta med deg Lillodilten samtidig. En fin måte å tilbringe kvelder og helger gjennom vår, sommer og høstsesongen. Så en oppfordring om å stille på generalforsamlinga torsdag 3. juni. Det er der du kan være med å ta beslutninger 20 og påvirke driften i borettslaget, og denne gangen en fin mulighet til å se det nye auditoriet på Lindeberg skole. I redaksjonen: Så til slutt til noe viktig: Vi har snakket med flere beboere som enda ikke har begynt å kildesortere søppelet sitt. Dette er da ikke vanskelig! Ikea eller Euro Pris har bøtter og Kiwi og Coop Prix har gratis poser. Det eneste du trenger å gjøre er å sette deg litt inn i hva som skal i hvilken bøtte. Derfor får du i denne utgaven av Linda en artikkel om sortering og hvorfor vi skal sortere og i tillegg en sorteringsguide om du skulle ha mistet den du fikk på døra. Terje Valgkomitéen i arbeid Forsidefoto: Tone Sundsdal Hansen Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag Terje Lund, 51C ' e-post: terhlun@online.no Lis Pedersen, 57B ' e-post: lis-2.pedersen@getmail.no Valgkomiteen vil ta runder blant beboerne for å finne egnede personer som er villig til å ta på seg verv og gjøre jobber. Slik beskrevet kan det høres ut som sure plikter og utakknemlige oppgaver. Men det er det jo ikke. Gjennom å delta i borettslaget blir man raskt kjent med mange av sine naboer og hva som rører seg blant dem. Selv lærte jeg flere naboer å kjenne gjennom første året i Lindas redaksjon enn gjennom de foregående fem årene bak privat hekk og utgangsdør. Mange sier derfor JA! til å fortsette etter endt valgperiode, enten innenfor samme område eller i et nytt verv. En vis mann sa at nå til dags snakker man om avkobling, men det vi trenger er påkobling. Borettslaget er et utmerket sted å bli koblet på. Oppgavene er interessante, og det er bruk for nettopp de erfaringene og de menneskelige egenskapene som DU har. Alle verv tar litt tid, men sjelden så mye tid at det blir noe problem. Vær derfor positiv og si JA dersom valgkomitéen spør nettopp deg! Og det er helt topp dersom du selv tar kontakt og gir et hint om at du kan tenke deg å være med enten det ene eller det andre stedet. John Lennon omtalte livet som det som skjer mens man er ivrig opptatt med å planlegge helt andre ting. Det viktigste med å delta i borettslaget er nok at man lærer nye mennesker å kjenne på en ny måte og ikke kan unngå å bli riktig glad i mange av dem. Tone Sundsdal Hansen, 57B ' e-post: lindaavis@gmail.com Neste utgivelse: 2. kvartal 2010 Stoff til neste nummer må være levert senest????????? (Terje - kom med dato) Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B eller e-post. 2 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/ L I N D A Kildesortering av søppel Lekkasje rekkehusveranda God påske! Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 1/2010 Konfliktløsningssenter Årlig juletrefest

3 Saker fra styret Styret ønsker å gi beboerne et lite innblikk i noen av de sakene som blir behandlet på styremøtene. Vi vil på denne måten prøve å fortelle om både smått og stort som styret må ta stilling til. Saker som kun gjelder forhold som angår én andelseier, er underlagt krav om personvern og vil ikke bli gjort offentlig. Likevel kan vi fortelle generelt om hva slags saker det dreier seg om. Spesielt vil styret si seg fornøyd med beboermøtet som ble holdt 4. februar. Det var meget godt oppmøte, og i tillegg til at styret informerte om en rekke saker, fikk mange stilt spørsmål om små og store saker som de er opptatt av. Vi bør nok fortsette med slike beboermøter også i framtiden. Husk generalforsamlingen 3. juni! Lindeberg skole, auditoriet, gå inn hovedinngangen kl Nytt fra styrelederen Fra styremøtet 14. januar 2010: Det ble blant annet gitt informasjon om: Nye andelseiere (skal godkjennes av styret) en pågående sak om ønske om trefelling i Lindebergskogen barnehage. Vi venter fortsatt på svar fra kommunen et par saker som gjelder vannskader i leiligheter erfaringene med bomiljøvakt fra Securitas etter en måneds drift pågående avklaring med Multibygg om vindustrekk etter rehabiliteringen i blokkene for noen år siden styret vil undersøke forholdet ved påbygging av rekkehus, størrelsen på husleie og eventuelt behov for endret husforsikring arbeidet med økonomisk oppgjør med Østre Lindeberg borettslag for utstyr som er innkjøpt i fellesskap for noen år siden frist for søknad til bydelen om tilgjengelighetsmidler Saker til avgjørelse: Lindeberg sportsklubb, som har en rekke tiltak for barn og unge i nærområdet, får en bevilgning på kroner fra borettslaget Planer for beboermøte 4. februar, og saker som skulle tas opp. Etter informasjon fra en representant for GET, bestemt at styret avventer å gjøre endringer i avtalen med GET inntil videre Gjennomgang av borettslagets økonomiske status, der det gikk fram at situasjonen er atskillig lysere enn for et år siden. Dette gir grunnlag for mulige investeringer i løpet av året. Lindeberg Kulturens Venner, som driver mange kulturtiltak for beboerne på Lindeberg, får en bevilgning på kroner fra borettslaget. Etter at borettslaget i en årrekke har hatt felles strømmåling for blokkleilighetene, har myndighetene bestemt at dette skal opphøre fra i år. Det vil likevel ta tid før tiltaket praktisk vil la seg gjennomføre. Styret vil følge opp med informasjon til beboerne når vi vet mer. Beboere i noen av rekkehusene har klaget over økt støy fra T-banen etter at de nye hvite vognene kom i drift. Styret bestemte å skrive til Ruter AS og høre hva som kan gjøres. Styret skal ha sitt årlige regnskapsmøte 10. april. Planene ble gjennomgått, blant annet med fastsetting av frist 6. april for å komme med forslag fra beboerne til generalforsamlingen. Dessuten flere saker om vannskader og vedlikeholdsproblemer, flere som forsikringssaker. Fra styremøtet 18. februar: Det ble blant annet gitt informasjon om: Nye andelseiere (skal godkjennes av styret) Søndre Lindeberg borettslag vil være med og dele kostnaden til vår nye snøfreser til kroner, som brukes av begge vaktmestere Uvedkommendes bruk av borettslagets gjesteparkeringsplasser Vannskader i flere leiligheter (her ble det besluttet å lage et eget rundskriv om rensing av avløp på terrassene) Kontroll av vannarmatur (kraner) i en oppgang pga. dårlig varmtvann Tilbud fra OBOS om ny hjemmesideløsning for borettslag i nær framtid Saker til avgjørelse: OBOS har kjøpt seg inn i Terra BoligKreditt AS, sammen med blant annet 78 sparebanker. Tilbud om overføring av borettslaget lån i OBOS til Terra, noe som for tiden vil gi en besparing på ca kroner i renteutgifter for borettslaget hvert år. Styret undertegnet kontrakt. Oppsummering av beboermøte 4. februar, med følgende saker som ikke tidligere er behandlet, til oppfølging: 1. Brannsikring: egen gjennomgang og eventuelt brannøvelse 2. Energimerking: det vurderes om borettslaget kan bidra med noe felles informasjon 3. Kildesortering: henvendelse til renholdsverk om poseutdeling på Lindeberg 4. Innkjøp: nye bord og stoler til fellesrommet etter konkret forslag fra Miljøutvalget 5. Oppussing av oppgangene: når dette skal planlegges, skal det legges til grunn at mursteinsveggene ikke skal males. Fornyet kontrakt med firma Sikker Lekeplass om inspeksjon av lekeplassene. Parabolantenner: en underkomité i styret vurderer om noen må få nytt brev om plassering og utseende av paraboler, og vurdere om en fagmann kan gi gode råd til styret. Fordeling av ansvar for flaggheising i borettslaget på offentlige flaggdager fra til sommeren. Flere saker om vannlekkasjer og husbråk. Egil Thorstensen Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 B. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon mellom kl og mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: Megleren: LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/2010 5

4 Juletrefest er tradisjon. På Lindeberg er det borettslagene Søndre, Østre og Lindebergskogen som sammen står for den lokale tradisjonen med juletrefest. Miljøutvalgene bytter på å være hovedarrangør, men alle deltar og bidrar med f. eks kaker og gevinster til utlodding. Tekst og foto: Terje Lund Med stort og smått var det rundt 100 deltakere søndag 3. januar i gymsalen på Jeriko skole. Bjølsen nisseorkester hadde igjen hand om gjennomføringa, og hvis det var noen som var engstelig for store endringer fra tidligere år, var det godt å se at alt var som det bør og skal. For hva er vel en juletrefest uten gang rundt juletreet, sanger, leker, tryllekunstner, boller og drikke, og ikke minst rop på julenissen som til slutt kommer med festens høydepunkt: POSENE. Og så til slutt trekning av loddsalget. Vi satt oss ned ved ett av bordene der det allerede var plassert ut kaker og boller. Kaffen blei etter hvert ferdig, men det drøyde litt med drikke til barna. Kaker og boller sklei nå ned uansett. Nisseorkester satt i gang og det var gang rundt juletreet til kjente sanger. Ikke alle de minste synes det var like greit og ta tak i ei ukjent hand, men de fleste var med i de to ringene som etter hvert kom i gang. Juletrefest Tryllekunstner Erling Soland var den neste kjente posten på programmet. Han har taket på barna om ved hjelp av kanindokka Knut var han svært populær. Stolleken med godteri i premie er alltid moro å se på, og forhåpentlig ikke så vondt som det kan se ut for de som sloss om plass på stolene. Kaker, saft og loddsalg var gjennomført og det var tid for å rope på nissen. Som vanlig har han dårlig hørsel, og det måtte mye skriking til, før han endelig dukka opp med sekken full av poser. Trengselen var stor, men det så ut til at også de minste kom til og fikk sitt. Oppmerksomheten var nå konsentrert om poseinnholdet og loddtrekkinga kom i gang. Vinner n av fruktkurven kom fram, og mens han rusla fornøyd tilbake var vi andre i gang med å finne fram yttertøyet og kle på de minste. Nok en gang var juletrefesten vel i havn, og de drøye 2 timene på søndag ettermiddag hadde vært en hyggelig opplevelse. Vitser Barnesiden v/terje Ha ha!! Konduktør, hvorfor står toget stille? - Vi venter på strøm. - Kan ikke han ta neste tog da? Hva er forskjellen mellom dopapir og en bil? Svar: Bilen kan du selge brukt. He he!! Det var 17.mai og en gutt gikk stolt ved siden av en ridende politimann. Gutten ble ikke mindre stolt da han fikk låne politilua. En eldre dame som også gikk i toget ble mer og mer irritert på det gutten gjorde og sa: - Du må ikke tro du er en politimann fordi du har luen på deg! Gutten så på damen. - Og du må ikke tro du er en høne selv om du har fjær i hatten, svarte han. Alle løsningene til Barnesiden finner du på side 23. To anleggsarbeidere skulle sprenge med dynamitt. Den en skulle tenne lunta, og den andre skulle rope. Varsku her! Lunta brenn ropte den ene. Begge sprang i dekning, men det kom ikke noe smell. Da sa han som ropte: - Tente du ikke lunta? - Nei, det rakk jeg ikke. Lille Per spør bestemor hvor gammel hun er: - Bestemor hvor gammel er du? - Nei, det har jeg helt glemt. - Dra ned underbuksa di og se da vel. - Nei sånn må du ikke si lille Per. - Jammen i underbuksa mi står det fire til seks år. - Pappa, jeg har lært meg å telle. - Kan jeg få høre? Hvor ble det av 6? - Men far da, sex er bare for voksne. Fyrstikkoppgave: Ved å flytte 4 fyrstikker, lag 3 kvadrater i forskjellige størrelser: Sudoku Skriv inn tall i rutene slik at alle de loddrette og vannrette rekkene pluss alle boksene på 3x2 ruter inneholder tallene 1,2,3,4,5 og 6. Et tall kan bare stå en gang i hver loddrette og vannrette rad, og en gang i hver boks Litt vanskelig, - klarer du denne? Oppgaver I gåtene nedenfor skal alltid ordet Y være det samme som X når vi tar bort siste bokstav. (Er X = korn, skal Y være = kor). 1. Ei stakkars X kunne ikke Y. 2. Faren ga gutten X siden han var så flink til Y. 3. Plutselig fikk han se en Y ved foten av en X. 4. Han fikk lyst til å skaffe sin Y litt X. 5. Per syntes det var bare X at han skulle byttey. 6. Han så en X falle ut i en Y. Så litt anna: 7. Med hvilken side av hodet tenker en vitenskapsmann? 8. Dersom vi sier at Ole er midt i Polen hvem er da midt i Bolivia? 9. Hva kan du holde uten å røre det? 10. Hva med å stokke om på bokstaver? Laura lager middag og har oppi til forrett: 1A, 3E, 1H, 1K, 1L, 1O, 2P, 2S, 1U. Til hovedrett: 1A, 1D, 2 E, 1F, 1I, 1K, 2L, 2,R. Og så til dessert: 1A, 3D, 1E, 1G, 1I, 1J, 1K, 1L, 1N, 2O, 1P, 1S, 1U. Hva har hun laget? 6 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/2010 7

5 Tekst: Terje Lund Foto: Geir Hansen Mange beboere møtte fram og miljø-utvalgets kaffe- og kakeservering skapte hyggelig stemning rundt bordene. Beboermøte 4. februar 2010 Ca. 60 beboere møtte i fellesrommet. Det blei kommentert at det var bedre oppslutting her enn på ei generalforsamling. Da var det enten fordi det var saker som var interessante eller kanskje trygghet for ikke å bli foreslått valgt inn i styre eller stell. I alle fall var det stor enighet om at slike infomøter var kjærkomne og gjerne kunne vært oftere. Så får vi se hva styret finner på, og om det er saker nok til at slike møter er aktuelle f.eks hvert kvartal. Interessen var altså på topp. Økonomi er alltid noe som fenger. Det berører alle og tar tak i pungen. Formann Egil ledet ordet og gjentok at det ikke er planlagt noen øking i husleia med det første. Det er utgifter på gang, f. eks lekkasjesaker, men det ser ut til at det kan handteres med de midlene som finnes - foreløpig. Rentenivået vil være avgjørende. En oppgang på 1 % utgjør ca ,- pr. år. Vi får håpe at budsjettene er laga med et noe høyere rentenivå enn det vi har nå slik at det er litt å gå på. Renteøkinga kommer nok selv om Gjedrem utsatte det denna gangen. Det er også ønskelig å bygge opp noe kapital for å ha som en buffer. Vi vet at utgifter opp mot millioner kommer framover. Det har vært klaga på trekk rundt de nye vinduene og dørene i blokkene. Styret har prøvd å få entreprenøren, Multibygg, som utførte arbeidet for noen få år siden til å ta tak i saken, men har møtt lite vilje. Noe er ikke helt som det skal i flg. forskrifter, og det vil bli fulgt opp om nødvendig Egil Thorstensen ga mye og god informasjon fra styret. med hjelp fra Obos. Åpning av listverk er nødvendig for å sjekke, og i videste konsekvens må alt åpnes. Det påligger oss å sørge for tilstrekkelig brannsikring innen hver bolig, og likeledes er det styrets ansvar for felles byggningsmasse. Brannøvelse er i den forbindelse i ferd med å planlegges. Vi har hatt flere lekkasjer i det siste. Kopling/slange til vaskemaskin var skyld i masse vann i en leilighet, rør som har sprekt, og nå senest utettheter under verandaer som er bygget over stuetaket på en del rekkehus. Dette er en kjedelig sak og kan bli kostbart. Slitasje kan være en årsak, men en ser ikke bort fra at den utbygginga som blei gjort ikke har vært utført forskriftsmessig. Tak og våtrom krever spesiell kunnskap og løsninger for å bli slik at de holder tett, også over tid. Ved plutselige lekkasjer som skyldes brudd på rør eller utette koplinger er det viktig å få stoppa vannet så snart som mulig for å minimere skaden. Ha oversikt over hvor du har stoppekrana og skru igjen. Den finnes i hver leilighet. En for varmt vann og en for kaldt. Vet du hvor krana er i din leilighet? Hvis ikke - finn det ut! For at vår populære vaktmester skal trives på jobben og utføre sitt arbeid slik vi ønsker må vi også sørge for at han har det utstyret som trengs. Siden han ikke lenger har leilighet i borettslaget, er det behov for sanitærutstyr i bua som disponeres. Toalett, dusj og vask skal installeres. Ny arbeidsmaskin er nødvendig. Den som benyttes i dag er over 15 år og sliten. Så litt småplukk. Salting av gangbruer gjør at det dras inn salt i oppgangene og vasking blir mer omfattende. Det påpekes at rydding av matter, før vaskinga skjer på fredag formiddag, er viktig. Eller er det ikke tillatt å oppbevare noe ute i oppgangene. Bl.a. på grunn av brannfare. Energimerking av boliger skal medfølge ved salg. Dette betyr at hver enkelt må sørge for å skaffe en slik der som boligen skal selges. Dette re et myndighetskrav og kan bl.a. gjøres på nettet. (energimerking.no). Vi er i gang med miljøkasting. Alle skal ha mottatt poser og bruksanvisning. Nye poser skal kunne hentes på gjenbruksstasjoner og i noen forretninger. Det blei nevnt at Kiwi på Lindberg ville ha posene om ca 2 måneder. (Nå fåes posene gratis i butikken. Se også artikkel på side 20 om søppelsorteringa). Radon, en gass som bl.a. kan forårsake lungekreft forefinnes i grunnen mange steder i Norge. Den luftes lett ut der det er åpning, for eksempel garasje under boligen, men kan være et problem for rekkehusene. Det vil derfor bli satt ut målere for å avklare om det er et problem. Bomiljøvakta er en ordning vi har på prøve i et år. De skal være uniformerte og sjekke rundt i borettslaget et par ganger i løpet av natta. Vi har mottatt klistermerke med telefonnr som kan benyttes dersom en føler at det er behov ved eventuelle ubehaglige situasjoner der ikke politiet er naturlig å kontakte eller ikke tilgjengelig. Videoovervåking i garasjene tas vare på i ei uke. Det er derfor viktig å melde fra med en gang dersom noe har skjedd. Det spørres stadig om når det er aktuelt med utbedring av rør i forbindelse med oppussing av bad. Styret regner med at det vil drøye 5 7 år før dette vil settes i gang. Varmekabler fra garasjen i 51 og opp forbi 53 vurderes. Oppussing av oppganger vurderes. Det var stort flertall på møtet for å beholde mursteinen på veggen som den er, men at rekkverk og tak kunne være aktuelt. Prøveordningen med automatisk lys (av/på) i 51 C er ikke ferdig vurdert, men det var tydelig noe forskjellig erfaring. Kanskje noe flere brytere kan bøte på at det tar noe tid før lyset tenner oppover i oppgangen. Nye bord og stoler til fellesrommet er vurdert. Og tilslutt, frisering av busk og kratt skal gjennomføres. Vi bør passe på så vi ikke gror inne selv om grønt er pent. Det blei som en ser mye informasjon på en drøy time, og som sagt enighet om at slikt er nødvendig. Kanskje også noe å tenke på at det var ganske fullt i fellesrommet denna gangen, og hvis det blir så populært som det hørtes ut, kan det bli behov for mer plass ved en seinere anledning. Vi takker for mye og god info. 8 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/2010 9

6 Digitalboksen til TV n Vi er så heldige, eller uheldige, å ha Get som leverandør av signalene på borettslagets kabler. Det er kanskje ikke så store forskjellen mellom de forskjellige leverandørene, men vi bør være obs på at de alltid prøver å få solgt oss sine tjenester. Tekst: Terje Lund Foto:?? Ved overgangen til det digitale signalet beslutta borettslaget å la det inngå i avtalen en boks med digital tuner og konvertering av de digitale signalene slik at de funka på våre gamle TV er. PVR n som vi mottok fiksa det pluss at den ga mulighet for opptak. Og det koster kroner selv om ungdommen som sto for utdelinga for 2 3 år siden sa at du betaler jo ikke noe for n, det er det borettslaget som gjør. Men det er nå med meg som med Ludvig XIV Borettslaget det er meg og jeg må altså betale for min del selv om det skjules i husleia. Salige Ludvig kunne vel bare legge større byrder på andre (folket) hvis han (staten) trengte mer penger. Nå har det gått noe tid siden vi fikk boksene, og allerede den gangen vi fikk dem var det ny teknologi tilgjengelig. I dag trenger du en boks med HD, høy oppløsning, for å få full Informasjon fra Miljøutvalget: Tekst: Ira Elvebakk UTLEIE AV FELLESROMMET Formålet med utleie av fellesrommet er ment å være et tilbud for alle beboere i Lindebergskogen Borettslag. Det kan benyttes til fødselsdagselskap, konfirmasjon, barnedåp, familieselskap, etc. Det er miljøutvalget som administrerer utleie av rommet. glede av signalene. F. eks var sendingen til NRK fra OL i HD. Og HD utgang er det ikke på den Get-boksen vi har. I tillegg har de fleste nye tv er innebygd digitale tuner og trenger ikke noen ekstra boks for at vi skal kunne utnytte signalene. Riktignok kan du få bytta ut den boksen vi har hos Get med en med HD utgang, men det koster ekstra pr. mnd selv om det ikke er så mye. Og hva da med eierskapet til boksen? Styret har, så langt jeg kjenner til, bestemt at ut over den boksen vi har så skal ikke fellesskapet stå for videre oppgradering. Selv om flere av oss kan ha nytte av en nyere boks er det mange som ikke har slikt behov. Så også jeg mener det er riktig at videre oppgradering av utstyr må være opp til den enkelte. Get vil også gjerne selge oss fellesløsning for nettverk mot internett og telefon. Selvfølgelig forstår jeg at de driver butikk og lever av å selge. Det finnes mange leverandører der ut, og vi har forskjellige behov og ønsker, så det vil være dumt å låse beboerne til en felles løsning. Noen har ikke internett. Noen har ikke fasttelefon, og noen har kanskje heller ikke TV. Det skjer løpende utvikling på teknologien, og binder vi oss til en løsning, vil det hindre oss i å dra nytte av mulighetene. At vi har valgt Get som leverandør av TVsignalene på borettslagets kabler kan vel være ok selv om vi i dag ikke kan velge å bruke get-kortet direkte i TV n uten dekoder slik Canal Digital tilbyr. Get bør konsentrere seg om å være en leverandør av tv-signalene (kanalene), og så kan den enkelte velge de forskjellige dubedittene som er ønskelig for hans behov. Da er det også mye greiere å følge med på utviklinga for de som vil det. Den digitale verdenen har nok gjort det mer fristende og enklere for selskap som Get å selge oss nye tjenester som vi kanskje ikke har brukt for, eller burde ha funnet en annen løsning på. Jeg forstår at det kan være problematisk å orientere seg om alle muligheter og tilbud for mange, men alt i ett løsninger er ikke alltid så smart. Men altså inntil videre er du avhengig av å få bytta til en ny Getboks dersom du ønsker HD kvalitet på TV n. Hvis du da ikke velger å ha din egen Rikstv-løsning. Priser for leie av fellesrommet er: Mandag til torsdag, samt søndag: Kr. 250,- Fredag og lørdag: kr. 500,- Leietager er forpliktet til å gjøre seg kjent med Regler for leie av fellesrommet. Reglene er gjengitt i sin helhet på neste side. Kontaktperson: Lill Øiestad, Lindebergvn. 67C Tlf.: Annen nyttig informasjon: Tilhenger kan lånes av borettslaget, for eventuelt bortkjøring av avfall. Ta kontakt med vaktmesteren. REGLER FOR LEIE AV FELLESROMMET I LINDEBERGSKOGEN BORETTSLAG 1. Borettslaget husordensregler gjelder også for bruk av fellesrommet. Leietager er ansvarlig for at disse overholdes. 2. Leiesummen betales ved mottagelsen av nøkkel til fellesrommet. Nøkkel utleveres til leietager i fellesrommet dagen før utleie, etter kl dersom ikke rommet er utleid, eller samme dag etter kl Fellesrommet skal sjekkes av leietager og utleier før nøkkel leveres, for å se at alt er rent og ryddig. 3. Fellesrommet skal leveres i den stand det ble overdratt til utleier. Det skal være ryddet og vasket, både kjøkken, toalett, bordflater og gulv. Søppel skal kildesorteres og kastes. Vi kan eventuelt sørge for at gulvet vaskes mot et gebyr på kr. 300,. Dette må avtales på forhånd. 4. Nøkkel skal leveres senest kl neste dag i fellesrommet. Det skal sjekkes at alt er rent og ryddig. Påse at alle vinduer og dører er forsvarlig lukket. 5. Skader på inventar og utstyr skal meldes til utleier, og leietager er pålagt erstatningsplikt for eventuelle skader. Ved knusing av glass/service betales det kr. 30, pr. del. 6. Fellesrommet skal være forlatt senest kl på hverdager, fredag og lørdag innen kl Dører og vinduer skal være lukket når musikkanlegget er i bruk. 7. Det skal ikke forekomme bråk eller kasting av søppel utenfor fellesrommet. Hvis de overnevnte regler overholdes, vil det gode naboskap bestå, og du vil bli ønsket tilbake som leietager. Misligholdelse av ordensregler vil føre til at fremtidig mulighet for leie av fellesrommet vil bli avslått. Miljøutvalget i Lindebergskogen borettslag 10 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

7 Skidag i Jerikobakken 5 7 klasse på Ellingsrud skole hadde skidag i Jerikobakken. Da jeg tok en titt bortom var også 4. klasse fra Jeriko i gang med gymtimen fikk jeg høre da jeg spurte litt rundt. Tekst og foto: Terje Lund Lekkasje rekkehusveranda Så er det vannlekkasje og ødeleggelse igjen. I en del av rekkehusene er det over tid bygget terrasser oppe på taket over stua. Nå har det altså noen steder blitt oppdaget lekkasje i taket inne. Tekst og foto: Terje Lund Jeg tok meg en tur for å kikke, og fant snart fram til de aktuelle husene. Handverkere var i gang med å rive opp der vannet hadde kommi inn. Jeg fikk en liten prat med dem mens de bar ut det ødelagte materialet. Jo, det hadde nok vært slik ei stønn for det sto bra med vann i taket enkelte steder. Jeg fikk ei bøtte i hue da jeg åpna opp sa en av dem. Om årsaken er dårlig arbeid den gangen det ble laga eller slitasje over tid kunne de ikke si, men det å lage konstruksjoner oppe på tak krever spesiell kunnskap. Det var takpappen under gulvet som var ødelagt, og vannet rant inn og blei liggende i det som er taket i leiligheten. Gutta synes det var greit å ha jobb, men kunne godt tenke seg at det hadde vært noe varmere i været. Da jeg var på besøk krøyp kvikksølvet ned mot 15, og det var sikkert friskt å drive med våte materialer og vann. Leiligheten var nok heller ikke egna for beboelse når noe av taket måtte rives opp. Slik jeg forsto det hadde vannet rent bortover i taket/gulvet slik at flere av leilighetene i rekka måtte restaureres. Kjedelig spesielt for de som bor der, men også en stor kostnad for oss alle i borettslaget. Vannskader kan bli omfattende og kostbare, så det er svært viktig at vi er obs på slikt og sørger for godt vedlikehold og ordentlig arbeid når våtrom og takkonstruksjoner er involvert. Noen dager seinere så jeg en bil fra Rørleggervakta utafor 51B. Jeg traff på en av naboene og det var rør som hadde sprekt. Denna gangen blei det visstnok fiksa greit ved å skjøte inn en bit. Selv om det var rør inne i veggen hadde de utstyr til å fikse slikt. Vann og isdanning i garasjen var årsaken til at denna lekkasjen blei oppdaga. Siden fikk jeg høre at det tilsvarende hadde skjedd tidligere flere steder og at utbedring av slikt var planlagt i andre oppganger. Alder n begynner å vises i boligmassen vår, og renovasjon av rør er snart nødvendig. Som opplyst på beboermøtet regner styrt med at det vil måtte skje i løpet av de nærmeste 5 7 åra. Man uansett er det den enkelte av oss som må passe på at vi sikrer egen bolig mot vannskader. Sørg for at du har tilgang til stoppekranene som befinner seg på kjøkkenet, sannsynligvis inne i et skap. Vær oppmerksom på at koplinger til vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er utsatte punkt for lekkasje. De skal stenges mellom hver vask i følge rundskriv fra styret i 2009 (se rundskrivet gjengitt i LINDA nr 4-09). Skulle du være så uheldig å oppleve en slik er det viktig å stenge vannet så fort som mulig og ringe f. eks telefon nr til vaktselskapet som vil hjelpe med å få kontakta nødvendig hjelp. Er det ingen hjemme der vannet kommer fra, må nok brannvesenet kontaktes for å komme til. Endelig er det meldt om en del tilfeller av fuktighet i taket på bad. Dette kan skyldes feil i leiligheten over. Våtromsendringer skal utføres av fagfolk og det er den enkelte som har ansvar for innvendig vedlikehold. Slike fuktdannelser i tak kan koste dyrt dersom det skyldes feil i leiligheten over. Det var mye mer moro å være ute med ski og akebrett enn å ha timen inne i gymsalen var melodien. Jeg veksla et par ord med lærer n som også var enig at vi har kjempefine muligheter her på Lindeberg til aktiviteter ute. Jeg blei litt misunnelige på barna i det fine vinterværet som kunne boltre seg i bakken. Det er kanskje ikke noe i veien for at en pensjonist kan utfolde seg i slike fine forhold, men så kjente jeg smertene fra siste jeg sklei og slo kroppen, så jeg måtte vel innrømme at lysta nok overgikk det kroppen var i stand til. Nei jeg får vel nøye meg med å gå rundt og titte, og mimre, om slike dager i barndommen. Neste uke skulle det også være skidag på Jeriko skole, og da er det planlagt skitur til Mariholtet. Det kunne jeg vel greie å fikse, men jeg tror utstyret er på hytta Heldigvis. Skitrekket i Jerikobakken var og i gang. Ellingsrud hadde fått avtale med Lindeberg Sprotsklubb Ski som stilte med mannskap til å drifte bakken mens skolebarna koste seg. Det er litt av et område vi har her i nærmiljøet, og i tillegg har vi marka rett ved siden av med preparerte lysløyper. Med slike muligheter, og årets vinter, må det bli mange nye skiløpere og kanskje en og annen som er som er klar for OL i Følg med. Det eneste som kanskje kan savnes er en hoppbakke, men det finnes på andre siden av Groruddalen på Linderudkollen. Når jeg tenker meg om savner jeg også ei isflate. For et par tiår siden var det is både i Lindebergskogen og i de fleste andre borettslagene rundt. Jeg har som sagt rusla en del rundt og det eneste jeg har oppdaga er en liten isbane i borettslaget på Skjønnhaug. Kanske det er mulig å finne ei flate i nærheten hos oss også. Jobben med å vanne er selvfølgelig ei utfordring, men den er nå mye enklere enn den jobben som utføres i Jerikobakken. 12 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

8 Litt av hvert Tekst og foto: Terje Lund Åpne postkasser Posten kommer stort sett hver hverdag, og selv om det lille avbruddet i reklameflommen stort sett er regninger, er det vel som det skal være. Ikke like bra er det at jeg fra tid til annet finner hovedluka til alle kassene åpen. Postmannen har nok også tidspress, men det bør være mulig å sikre at det er skikkelig låst etter besøket. Vi har ikke nøkkel for å kunne låse, og dermed blir det stående åpent til neste besøk. Det er og håpe at ingen har gått glipp av verdifull eller viktig post. Så hvis en kommer over ei åpen hovedluke, og en postmann i nærheten, så si ifra. Jørn med 240 n Jeg står en del i vinduet og glaner. Selv om det ikke er de store hendelsen å følge med på, er det alltids ett og annet som er verdt min oppmerksomhet. Det skal ikke så mye til. For noe uker siden var det en varebil med henger på vei opp bakken foran kjøkkenvinduet som kjøret seg fast på glatta. Detta kunne bli interessant. Jeg huska tilbake på den tida da det ikke var varmekabler i oppkjøringa fra garasjen i 51 med tung treport som slo utover. Det var ikke få som rygga seg ned foran porten og ikke hadde sjanse til å komma opp på engen hand. Selv om det kunne være plagsomt med motorrusing, særlig seint på kvelden, var det mye å se på. Nå hadde jeg litt action i vente igjen. Da sjåføren rygga ned for å ta ny fart, og kjørte seg fast på tvers ved parkeringsplassen med kassebil og forhjulstrekk, gikk jeg for å hente meg en kopp kaffe. Her kunne det bli moro. Jeg hadde ikke mer enn så vidt kommi tilbake med koppen i handa før jeg så nabo Jørn i gang med bistand. Her var det opplegg for god underholdning, og så kom han som jobba med bilredding og hadde ordentlig Volvo 240 med bakhjulstrekk. De blei fort slutt på underholdninga. Jørn hjalp til å få fjerna kassevogna, retta litt på hengeren så den kom klar av gjerdet og rygga 240 n inntil. Det gikk selvfølgelig på første forsøket. Jeg setter pris på gode naboer, men å ødelegge den begrensa underholdningen som dukker opp utafor vinduene i Lindebergveien ---. Gutta med henger n var tydelig takknemmelige, og det var bra Volvoreklame. Byens beste sykehjem er for første gang kommunalt Rapporten Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 kårer Lindeberg omsorgssenter til byens beste! En solid fjær i hatten for ledelse og ansatte. Tekst og foto: Lis Pedersen Rapporten omhandler beboernes opplevelse av hvordan det fungerer i det daglige, trivsel, medbestemmelse, respekt, tilgjengelighet og informasjon. Vi har tidligere omtalt sykehjemmet og vil bare informere om beboernes uttalelser om plusser og minuser: Plussiden omfatter: muligheten til privatliv/være alene/vask og stell av klær. Samvær med personalet og eget rom. Personalet behandler dem med høflighet og respekt, og overholder taushetsplikten. Minus: muligheten for å komme ut og få andre opplevelser/turer. Medbestemmelse på spisetider. Religionsbygg Fem tomter i Groruddalen kan gi plass til nye religionsbygg. Det har vært stort behov for tomter til ulike religioner i Oslo på grunn av det flerkulturelle samfunnet vi lever i. Oslo kommune har mottatt henvendelser fra ulike grupper, uttaler kommunikasjonsrådgiver Christian Ekker Larsen i Eiendomsog byfornyelsesetaten (EBY). Byrådsavdelingen for byutvikling har bedt EBY undersøke om det finnes egnede tomter. Kommunen har undersøkt saken og kommet med forslag til 5 tomter. En tomt på Rommen er allerede regulert. Larsen regner med at det vil ta 2-3 år før de andre tomtene er ferdigregulert, taksert og klare for salg. En av tomtene er Jerikoveien/Lindebergveien-Lindeberg. Grenser til Lindeberg senter og har stor tilgang til ulike transportmidler som T-bane og forskjellige busslinjer. Ikke ferdigregulert. Unger på 4H Jeg besøkte Lindeberg gård i midten av februar. Det gikk rykter om at våren var i anmarsj og at det var småttiser på gang. Inne i fjøset var det bra med folk, ganske nyfødte geitekillinger, og en liten kalv som heller ikke hadde vært på beina så lenge. Purka lå i bingen med oppspilt maga, så der var det enda ikke skjedd noe. Jeg traff noen kjente på veien hjemover og fikk høre at grisunga var venta i dag. De var på tur med barnebarna og håpa det hadde skjedd. Jeg fortalte at jeg ikke hadde fått med meg noen nyfødte griser, men killinger og kalv. Ei uke seinere stakk jeg innom igjen. Da fikk jeg se sju små lyserøde som klumpa seg sammen under varmelampa, mens mora lå og slumra med pattene klare. Groruddalssatsingen Områdeløftet Furuset, handlingsplan Vi refererer fra planen. Plan- og bygningsetaten vurderer Furuset som et område der forholdene ligger godt til rette for fremtidig byutvikling og fortetting i forhold til arealutnyttelse og infrastruktur. Dette sees i sammenheng med flere andre pågående prosjekt som er sentrale for fremtidig utvikling av Furuset: Det foreligger planer om utbygging av Furuset senter med bolig, næring og service. Bydelen og Områdeløft Furuset samarbeider med eierne av senteret om planer for opprustin av fellesområder i tilknytning til idrettshall og bad, samt styrking av senteres kulturtilbud og møteplassfunksjoner. Området er et kollektivknutepunkt med viktige funksjoner for befolkningen: forretningssenter, NAV-kontor, idrettshall og bad, bibliotek, helsetjenester og bydelsadministrasjon. Det arbeides med parkmessig opprusting av friområdet nord/vest for Furuset senter (verdensparken) innenfor gjeldende reguleringer. Det skal bygges ny Gran skole, som skal være ferdig i Ombygging eller bygging av nytt Furuset sykehjem er under vurdering. RUTER utreder å knytte sammen T-banelinje 5 og 2 ved å opprette en forbindelse fra Økern via en fremtidig Breivoll stasjon og videre langs dalbunnen i Furuset. 14 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

9 Grønland Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Ikke bydelen i Oslo, men verdens største øy, langt mot nord, hvor 85% av dens godt 2 millioner km2 er konstant dekket av is. Her finnes ingen trær! Tekst og foto: Lis Pedersen Lillesøster hadde fått et oppdrag noen måneder på Grønland. Jeg har alltid ønsket å komme opp der, blant annet på grunn av naturen. dert i billetten. Og bedre flymat har jeg aldri fått. Inkludert er også likør eller cognac til kaffen. Jeg hadde tidlig avgang fra Kastrup så jeg fikk en god unnskyldning til å besøke en venninne i København kvelden før. Grønland ligger 4 timer før oss i tid så det kan bli litt besværlig å time tiden hvis du skal ringe hjem. Lillesøster sa at hun stadig ble forbauset når hun satte radioen på kl 8 om morgenen. For da hørte hun rådhusklokkene slå 12 middag i København. Jeg fløy fra København til Kangerlussuaq, eller Sdr. Strømfjord som det het i gamle dager. Det er første stopp for de fleste tilreisende. Om sommeren i strålende sol og om vinteren i knasende frost. Her ligger nemlig den viktigste av Grønlands to store sivile lufthavner, med forbindelse til Danmark og de fleste grønlandske byer. Helt frem til Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Jeg var i Boston i sommer og hadde tenkt på å fly hjem via Grønland. Men så enkelt er det ikke å komme frem. I juli og august kan du fly fra Reykjavik på Island; ellers må du reise fra Canada eller via København. Da reiser du med Greenland Air, medlem av Star Alliance. Viktig hvis du tenker bonuspoeng. Jeg har aldri prøvd dem før, men kan virkelig anbefale dem. Du reiser med store fly, tilsvarende fly over Atlanten. Hyggelig (dansk og grønlandsk) besetning. Mat og drikke er inkluhøsten 1992 var området amerikansk base og alt annet enn transitt krevde spesiell tillatelse. Herfra kan man ta turer til fots, på sykkel ny mulighet Alf Martin! - eller i bil, og om vinteren på hundeslede eller snøscooter. Hvis dårlig vær gjør det umulig å komme videre kan man ta en tur i fjellet eller dra på moskusokse- og reinsdyrsafari. Selve lufthavnsområdet inne minner om en stor hangar med kantine, bord og stoler og en elendig høyttaler. Det er ikke lett å høre når du blir kaldt ut til det lille propellflyet som skal ta deg videre. Hvis du har vindusplass kan du se ned på viddene. Bare hvitt i flere nyanser over enorme avstander. Jeg fløy ca 1 time sørvest til Nuuk (Godthåb), hvor lillesøster oppholder seg. Metropolen Nuuk, Grønlands travle hovedstad, har det hele. Smarte kafeer og butikker, høyhus - det er byggekraner overalt hektisk myldretidstrafikk, historie, kultur og natur. Nuuk har to lyskryss, 25 km vei og mange biler. Her svømmer hvaler så tett på land, at det er fare for at de grunnstøter reis hit i slutten av juni, da kan du garantert se vågehvaler og pukkelhvaler. Her pirres ganen av den lokale gastronomi og øyet av den fantastiske grønlandske natur, samt husene i mange kulørte, sterke farger. Den største skuffelsen var, at alt er dansk. Brugsen er den største butikken, varene er danske bortsett fra de grønlandske delikatessene og språket er dansk. Den siste dagen jeg var der la en stor cruisebåt til i fjorden og 2000 passasjerer ble seilet i land. Da var det trengsel i gatene. Turistbusser og selgere av suvenirs og julegaver hadde tatt oppstilling nede ved julemannens postkasse. Og turistene ble litt overrasket over at de ikke kunne betale med dollar. De måtte pent veksle til danske kroner på posten eller i en av byens to banker. På turistbyrået smilte man av en fransk dame som ringte dem og ville bestille en bil med privatsjåfør som kunne vise henne litt av Grønland. Det går nok ikke. Det er ikke vei mellom byene og bygdene. Det er båt og fly, samt hundeslede og snøscooter som er framkomstsmidlene. Nuuk er ikke New York. Byen har innbyggere fordelt på fire bydeler. Nuuk er den opprinnelige by med det administrative sentrum. Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Nord og nordøst ligger to nye bydeler med over 5000 innbyggere og er dermed blant Grønlands største byer. Sørøst for lufthavnen ligger den siste bydelen. Hyggelige kvartaler med kulørte eneboliger omgitt av flott natur og med byens kjennetegn, fjellet Sermitsiaq i bakgrunnen. Bak byen finnes et stort nett av dype fjorder som er et eldorado for seilere og lystfiskere. Og blant fjellene omkring Godthåbsfjorden finner man noen av klodens aller eldste dannelser. Store deler av fjellene er millioner år gamle! Og inne ved innlandsisen, i Isuaklippen, er alderen 3800 millioner år. Her har geologen Minik Rosing funnet spor av liv de eldste, kjente tegn på liv på jordkloden. Nuuks tidlige historie henger sammen med den danske misjonæren Hans Egede som kom til Grønland i Han anla en liten koloni som senere ble flyttet til det 16 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

10 Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst. Julenissens postkasse Tømmes næste gang: JUL. nåværende Nuuk. Byen er både Grønlands første koloni og eldste by. De gamle kolonibygninger utgjør bare en liten del av en moderne by med restauranter og kaféer, stormagasiner, bybusser, moderne rådhus, kulturhus, landsting, lystbåthavn, svømmehall og gatebelysning. Jeg bodde i den gamle bydelen, Kolonihavnen. Her ligger det gamle Godthåb med kirke, pakkhus og handelsbygninger. De fleste av koloniens gamle stein- og trebygninger fra tallet finnes ennå. Husene er meget velbevarte og gir stadig et visst inntrykk av livet i den gamle kolonien. Flere av bygningene er i dag innrettet til landsmuseum og arkiv. På et lite høydedrag oven for kirken står Hans Egede og skuer ut over den byen som han grunnla i I 2005 fikk Nuuk sitt kunstmuseum med 300 gjenstander, alt fra hvalrosstenner og grønlandsk husflid i fettstein til grønlandske frimerker og malerier. Dette var en gave fra entreprenøren Svend Junge som donerte hele sin kunstsamling til byen. Nuuks moderne rådhus fra 1981 er især kjent for de smukke gobelenger som henger i møtesalen. De har motiver fra Det gamle Grønland og er utført av kunstneren Hans Lynge. De er vevd i grønlandsk ull som er plantefarget med grønlandske vekster. De er helt vidunderlige. Hvilket arbeid det må har vært! Brettet er et utsalgssted i gamlebyen med råvarer fra hav, fjell og luft. Varene, kjøtt, fugl og fisk ligger på stålbord. Utsiden av lokalet er helt åpent og utsatt for vær og vind. Men varene er garantert friske. En skikkelig turistattraksjon. Det arrangeres en lang rekke forskjellige seilturer fra Nuuk. Selv var jeg på en 8 timers seiltur inn i Isfjorden til en liten bre, som kalvet til ære for oss. Det var små isfjell, men de var formet til smukke skulpturer av vær og vind. Og foran breen lå båten og duvet blant de små isfjell og vi spiste en aldeles vidunderlig lunsj bestående av røkt laks, røkt hellefisk, moskus og rein samt noen pølser. Hertil brus og juice. Alkohol drikkes det lite av og du må på restaurant for å få det, men det er ikke spiseplikt. Båten hadde overlevelsesdrakter om bord til mannskap og passasjerer, vi var totalt åtte, for man overlever ikke mange minutter i det kalde vannet hvis uheldet skulle være ute. Men fargene! De hvite isfjell og det grønne vannet og fjellene bak. Det var storslått!!! På veien tilbake til Nuuk var vi innom en liten tvangsnedlagt bygd. Danskene ønsket nemlig å konsentrere innbyggerne i byene. Det tok vel noen timers seiling å komme dit, men innbyggerne hadde valgt å beholde stedet. De pusset opp husene og kirken, som er forsynt med solcellepanel, og bruker stedet som sommersted samt til leirskole for barna. Kristendommen har en stor plass i den grønlandske befolkning, men de gir også plass til sine egne tradisjoner. Nuuk ligger litt sør for grensen for midnattssol. Polarsirkelen går gjennom Grønland umiddelbart sør for Kangerlussuaq og har således midnattssol. Rundt hjørnet fra der jeg bodde, nede ved stranden ligger turistinformasjonen og julenissens postkontor. Et museum innrettet som et gammeldags postkontor og med verdens største postkasse. Her kan man få stemplet sine brev og postkort med et spesielt julenissestempel! Opprinnelig bestod grønlandsk mat nesten utelukkende av kjøtt. I det grønlandske Fadervår heter det ikke gi oss i dag vårt daglige brød men gi oss i dag vårt daglige kjøtt. Og det grønlandske ord for kjøtt, neqi, er simpelthen et synonym for mat. Kosten har endret seg meget siden kontakten med europeerne og man kan faktisk snakke om grønlandsk gastronomi. De første mennesker kom til Grønland omkring 2500 før Kristus, men det har vært kortere og lengre perioder hvor øya har vært folketom. Erik den Raude ga landet navnet Grønland ca år 982. I 1972 blir Grønland medlem av EU sammen med Danmark, selv om 70% i Grønland stemmer imot. I 1979 får Grønland hjemmestyre og i 1982 melder de seg ut av EU. I 1984 åpnes Grønlands universitet i Nuuk. I 1998 overtar de selv forvaltningen av råstoffer og i 1999 nedsettes en selvstyrekommisjon som avgir sin betenkning i I juni i år fikk Grønland utvidet selvstyre. De har bare dronning, forsvar og utenriks felles med Danmark. Spørsmålet er om Grønland kan klare seg uten de enorme danske tilskuddene. Grønland har mange mineraler, fisket går godt og turismen vokser. Men befolkningen er ikke stor, de bor spredt og vil man gå ned i levestandard? Og grønlenderne som før var hardt rammet av alkoholisme og sykdommer som danskene brakte med seg, er nå stolte over sin herkomst. Flere og flere kan få høyere utdannelse i Grønland. Flere grønlendere innehar ledende stillinger. Det går langsomt den riktige veien! Det bor i dag ca mennesker på Grønland, hvorav 88% er født på Grønland. De fleste bor på vestkysten. Hele nordøstkysten er ubebodd. I dag er det mange blandede forhold mellom dansker og grønlendere. Jeg kunne fortelle meget mer. Grønland er et spennende sted med en praktfull natur og menneskene er myke og glade. Ta en tur til sommeren! 18 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

11 Hvordan går det med søppelsorteringa? Nå har vi holdt på med kildesortering av søpla i et par måneder og jeg synes jeg har fått inn i fingrene hva som skal i hvilken bøtte. Hva med deg? Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen I skapet under benken har vi plassert restavfall og plastavfall i bøtter fra IKEA. Matavfallsbøtte med lokk har vi stående ute på gulvet. En dag i januar lå en pakke med blå og grønne avfallsposer, i sammen med brosjyre fra Oslo kommune - Renovasjonsetaten, og klistremerker på matta utenfor døra til hver husstand i borettslaget. Endelig var det vår tur til å sortere søppelet før vi kastet det og delta på vår måte for miljøet! Kildesortering har vært vanlig i flere år i mange norske byer og tettsteder, og jeg har lenge lurt på hvorfor det har tatt sånn tid før det ble innført i Oslo. Det var ikke så enkelt å finne en løsning for en storby. For de som bor i hus og kan ha flere søppelcontainere utenfor var det enkelt, men i Oslo med så mange blokker og sjakter, var det ikke så enkelt. Men så fant noen ut at ved å ha forskjellige farger på posene, kunne et søppelsorteringsanlegg klare å skille de fra hverandre. Genialt spør du meg! Er det noen måter vi kan bidra for å forbedre klimaet på jorda, er det nettopp å sortere før vi kaster. Dette for å utnytte ressursene i avfallet bedre. Aviser, papir, metall og glass har vi jo lenge hatt gode muligheter for å kaste i spesialcontainere i nærmiljøet, og denne rutinen er vel godt innarbeidet i de fleste hjem skulle jeg tro. Jeg synes faktisk sortering er litt moro, jeg er vel kanskje over middels interessert i å gjøre det jeg kan for å bedre klimaet på jorda. Kort opplæring med resten av husstandens medlemmer og vips var dette en lek for hele familien. Det eneste som kreves av oss, er flere søppelbøtter og der har Ikea eller Blå pose er til PLASTAVFALL Se sorteringsguide på siste side! Grønn pose er til MATAVFALL Se sorteringsguide på siste side! EuroPris mye fint og billig. Jeg var på Ikea og kjøpte noen smale bøtter uten lokk som har fått plass i skapet under vasken på kjøkkenet, - en for plast og en for restavfall. Matavfallet har jeg i søppelbøtta med lokk som står ute på gulvet. Ikea har flere typer bøtter, både med og uten lokk, noen passer til skuffer, andre til benkeskap og alt finnes i flere ulike størrelser. Euro Pris har visst også noen bøtter hvor matavfallsbøtta er mindre enn de andre, og det passer jo bra siden den grønne posen er mindre enn den blå. En av de positive gevinstene av sortering er at man kanskje blir litt mer bevisst på hva man kaster. Hos oss er det faktisk bøtta med plastavfall som blir raskest fylt opp. Ikke så lett å gjøre noe med for hver enkelt, mye er pakket i plast av matvarer. Men når plasten blir gjenvunnet, er den mindre forurensende å fremstille enn helt ny plast og så blir det laget mye fint av den gamle plasten, som f.eks fleecetøy. Plast har også en lang nedbrytningstid om det blir kastet i naturen, så jo mindre vi har av det jo bedre. Alt av plast bortsett fra tilgrisede plastgjenstander som ikke kan vaskes eller skylles rene skal plastgjenvinnes. Plasten skal være ren og tørr før den kastes. Skyllet plast får stå på benken til tørk før den kastes hos oss. Det kastes visst uante mengder mat i Norge, kanskje vil dette nye systemet få oss til å se litt lettere om det kanskje ikke var så nødvendig å koke all den spagettien til middag? - neste gang tar jeg litt mindre. Restemat blir Hvorfor skal vi sortere? Matavfall leveres til anlegg som produserer biogass som brukes som drivstoff til busser og annet kjøretøy. Samtidig kan det også produseres miljøvennlig biogjødsel. Biogass i busser gir renere byluft og mindre støy. Plast egner seg godt til materialgjenvinning. Bøtter, leker, fleecetøy og kontorstoler er laget av gjenvunnet plast. Det er dessuten spesielt viktig å gjenvinne plast av miljøhensyn. Plast har lang nedbrytningstid om det kastes i naturen og er også veldig forurensende å fremstille. For hver kilo plast som gjenvinnes, reduseres CO2-utslippet med 1,5-2 kg. som regel satt i kjøleskapet fordi man ikke har samvittighet til å kaste det. Så står det der til det ikke lenger kan spises, og da føles det ikke så feil å kaste det likevel. Men egentlig kunne vi heller laget litt mindre og spart penger i tillegg. Litt rart synes jeg det var at tørkepapir, eggskall og teposer skal kastes sammen med matavfall, men det er visst like nedbrytbart som matavfall. Så den siste bøtta restavfall. Hva er så restavfall? Jo alt som ikke kan Nardos, Merry, Fiyona og foreldrene hadde ikke sortert til nå. Men lovte å bli flinke nå som jeg hadde gitt de litt informasjon! gå i de andre to bøttene er restavfall. som f.eks tannkremtuber og blomster. Restavfallsposen kan være en hvilken som helst pose, MEN HUSK å vrenge posen før den settes i bøtta. Kiwi posen f.eks., har såpass mye grønt på seg at roboten som sorterer ikke ser forskjell på den og den grønne matavfallsposen. Da er det viktig at vi gjør den mindre grønn ved å vrenge den. Alle tre posene kastes i samme sjakt/ avfallsbeholder som før. Og husk dobbel knute på alle posene! Bjørn; Vi sorterer alt! Egne bøtter for rest-, plast-, matavfall, glass/ metall og papir ble visst fram til fotografen. Veldig bra! Sorteringsguiden som kom på døra er gjengitt på neste side hvis du skulle ha kastet den. Den er fin å ha som en huskeliste og kan henges opp enten inne i eller utenpå skapdøra. Så folkens; nå skulle det ikke være noen grunn til ikke å sortere. Jeg har snakket med flere beboere som enda ikke har begynt å kildesortere søppelet sitt. Jeg håper at denne artikkelen har fått opp øynene til alle om hvor viktig dette er - til fordel for oss alle og ikke minst den sårbare jordkloden vår. Hva gjør du når du trenger flere poser? GRATIS ruller med blå og grønne poser får du hos Kiwi eller Coop Prix. Noen nyttige informasjonskilder for kildesortering: i borettslaget: Sorterer du søpla? Gudrun; Jeg har sortert siden den dagen posene lå på dørmatta og er veldig opptatt av å sortere riktig. Jeg synes dette er moro! 20 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

12 Merkedager Kyllinger blir ofte forbundet med påsken. Løsninger fra Barnesiden: Frem til neste Linda er det flere høytidsdager. Tekst: Lis Pedersen Foto: Tone Sundsdal Hansen Dagene blir lengre, lyset og solen kommer tilbake. Den 20. mars har vi vårjevndøgn og da er natt og dag like lange og naturen våkner til liv. Så kommer 1. april, en stor narredag i Europa og Nordamerika. Det ble vanlig her i Norden på midten av 1600-tallet. Sannsynligvis var det en del av en gammel vårfest. I begynnelsen av april kommer påsken. Langfredag ble Jesus korsfestet og døde. Påskemorgen slukker sorgen, Jesus gjenoppstår og sikrer menneskene et evig liv. I urkirken ble påske feiret sammen med den jødiske pesah-festen og navnet påske stammer derfra. På kirkemøtet i Nikea år 325 ble det bestemt at den kristne påskefesten skulle løsrives fra den jødiske kalenderen. Heretter skulle påskemorgen feires den første søndagen etter fullmåne etter vårjevndøgn. Barnetoget marsjerer forbi slottet i Oslo 17. mai Vi regner julen som den største høytiden, men påske er kristendommens viktigste høytid. Hendelsene som utspiller seg fra palmesøndag til påskemorgen, er selve grunnlaget for kristendommen. Påskeevangeliet er en eldgammel og meget dramatisk historie om transformasjon - om veien fra ytre til indre verdier, fra sorg til glede, og fra død til liv. Første mai eller Valborgsmesse er en gammel merkedag. Dagen var i den gamle keltiske kalenderen regnet som begynnelsen på sommerhalvåret, og det regnes den også som i store deler av Europa. Den finnes også i den katolske helgenkalenderen og i den norske primstaven. I dag forbindes den først og fremst som Arbeidernes dag. På den 2. internasjonale arbeiderkongress i Paris i 1889 ble den vedtatt som internasjonal demonstrasjonsdag. Siden 1947 har dagen vært offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge. Så kommer nasjonaldagen 17. mai. I hele landet er det pyntet med nyutsprungen løv og vårens blomster. Det er en meget gammel tradisjon som har vært i bruk ved andre vårfester i mai. Denne dagen er imidlertid ikke tilegnet jordens fruktbarhet, men full av symboler på et fellesskap. Den har en rekke mindre ritualer og høytidsstunder der vi feirer nasjonen og fellesskapet med en pasjon som uten problemer kan konkurrere med våre religiøse følelser. Vi arrangerer kransenedleggelse, holder taler og synger nasjonalsangen i fellesskap. Vi har 17. mai parade med barnetog og bunad. Familie og venner møtes til fest. Og Norges tradisjonelle nasjonaldagsmeny er en gjennomført barnemeny: pølser, brus og is. Men dagen har også en dramatisk historie. De første årene etter 1814 markerte dagen ikke noen fest. På denne dagen vedtok en helt nyinnkalt riksforsamling en norsk grunnlov og valgte en egen norsk konge. Men Sverige gikk til krig, regjeringen ble tvunget til kompromiss, den nye kongen trakk seg og grunnloven ble revidert. Først i 1905 var en egen norsk konge og den opprinnelige grunnloven på plass. Selv om det norske flagget så dagens lys i 1821, måtte det lenge ha et symbol på Norges union med Sverige. Først etter unionsoppløsningen i 1905 kom flagget til å se ut slik vi ser det i dag. Norge har blitt et multikulturelt samfunn og i 2003 var det en debatt om hvorvidt alle som ville, kunne bruke bunad i 17. mai-toget. Dette ble så etablert som en norm. I 2008 kom en ny diskusjon: kan man ta med et utenlandsk flagg i toget? Det var det få som ønsket. At alle skal kunne ikle seg en bunad fra den delen av Norge de hører hjemme i, ble oppfattet som et symbol på at nasjonen Norge skal inkludere alle. Flagget derimot er nasjonalstatens offisielle symbol, og markerer et enhetlig fellesskap på høyeste nivå. Respekt og ansvar Det er tydelig at kunnskapen om bruk av papirkonteineren utafor nr. 51 ikke er tilstrekkelig. Papirkonteinere skal benyttes til papir og det som kastes skal oppi konteiner n og ikke på sida. Tekst og foto: Terje Lund Jeg har flere ganger sett at det sette diverse også på utsida sannsynligvis fordi en ikke gidder å legge det oppi. Den er nemmelig sjelden så full at det er umulig. Verst er det de gangene annet en papir settes der, og spesielt hvis det også er matrester. Det skjer nemmelig, og la oss håpe at det er skyldes mangel på kunnskap og ikke generell latskap og uansvarlighet. Uansett det vitner om syndere som ikke bryr seg om oss andre og hvordan det ser ut rundt oss. Søndag 21. februar var det tydeligvis festligheter i nabolaget. Parkeringsplassene var fulle av biler og jeg observerte mye mennesker. Mandag morgen var søpla etter festen plassert ved siden av papirkonteineren. To fulle plastsekker med diverse. Her var papp og plast, og verst av alt, matrester. Det tok ikke lang tid før kråkene var i gang med å forsyne seg og dro griseriet utover, og ikke lenge før rottene nok også var på plass. Hvem forventer de som har plassert dritten der skal rydde etter dem? Vi har nylig starta med miljøsortering av søpla, men la oss håpe at detta skyldes ubetenksomhet. Jeg har sjøl satt søplepåsan med rekeskall utafor telte om kvelden for åka ste det neste dag, og det satte måkene pris på. De er tidlig oppe og langt fra lydløse. I tillegg blir det mye jobb å samle sammen søpla om morran. En lærer av slikt, men i dette tilfellet er det nok ikke de som satte fra seg søpla som rydder opp. Jeg er ikke så sikker på om jeg har så mye forståelse for alt snakket om respekt som virrer rundt for tida, men dette kaller jeg virkelig mangel på ansvar og respekt for andre mennesker. 1: Gås - gå 2: Ros - ro 3: Orm - or 4: Mor - moro 5: Tøys - tøy 6: Dame - dam 7: Innsida 8: Liv 9: Pusten 10: Oksehalesuppe, frikadeller, sjokoladepudding. Fyrstikkoppgaven: Sudokuoppgaven: Lindeberg skole er ferdig! Vi gratulerer og kommer med en reportasje i neste nr av Linda! 22 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

13 Min by. Utsikt fra Min by. Del 3 av 3 (del 1 og 2 stod i Linda nr 3/09 og 4/09): En syklist krysser sitt spor Eller: Langs Elben og vel så det Tekst og foto: Alf Martin Hanssen Været på turen har jeg sagt lite om. Stort sett var det 15 grader og overskyet, ispedd regn. Neste dag regnet det mer enn vanlig. Da tok jeg en av de mange gamle elvedamperne oppover. Det saksiske dampskipsselskap har mange gamle hjuldampere. De er ikke så gamle som Skibladner, men nesten. Mens Riksantikvaren hjemme har problemer med å gi lov til installasjon av ny do, har man her installert sidepropell i forskipene for å lette manøvreringen. Ellers er alt ved det gamle. Jeg hoppet av i en småby som jeg dumpet oppi i Den gang oppsøkte jeg en sykkelreparatør fordi jeg hadde fått sleng på bakhjulet og overnattet på en privat Bed and Breakfast. Alle hoteller og de fleste restauranter og butikker var den gang stengt fordi ingen visste hvem som eide dem. Én butikk var oppe. Der forbannet en gammel mann den nye tid med mangel på kunder, men han fortalte med stor glede at han hadde vært i Norge naturligvis under krigen. Nordmennene var riktig hyggelige ja de var jo til og med SS. Jeg var ikke forberedt på Været var ikke allverdens - 15 grader og regn. den samtalen og bare betalte og gikk. Nå var byen blitt den perfekte turistby med fine butikker og spisesteder. Her ville jeg gjerne vært noen dager med min kone, tenkte jeg, og sendte et bilde til henne i Italia. Jeg fortalte historien om mannen bortsett fra det med SS til turistinformasjonen. De kunne opplyse at mannen lever fremdeles. Derfor sier jeg ikke navnet på byen. I 2002 gikk Elben over sine bredder og sto opp til andre etasje i min småby, enda den til daglig ligger ganske høyt over elva. Alt ble ødelagt, også turistinformasjonen som nettopp var åpnet. Forbundskansler Gerhard Schröder lovet full erstatning og vant valget på sin handlekraft. Folk fortalte meg at erstatningene ble gode. Men en befolkningsstatistikk på internett viser at befolkningen ble halvert etter flommen. Jeg formoder at mange tok erstatningen og dro. Neste dag var været lettere. Sykkelveien langs Elben var helt ny siden sist og går midt igjennom den grønne elvesletten som Unesco setter så stor pris på. Dresden kom på verdensarvlisten ikke på grunn av sine historiske bygninger, men på grunn av elvesletten. Rett øst for byen hadde de begynt å bygge en motorveibro. Foreløpig hadde de bare gjort klart til fundamentene, men det var lett å se hva som ville komme. Unesco stilte ultimatum: Bygger dere brua, så stryker vi dere av verdensarvlista. Etter grundig sjekking av folkeflertallet og politisk behandling valgte Dresden brua. Allerede dagen etter gjorde Unesco alvor av trusselen det var et par dager etter at jeg var der. Det var første gang at noen hadde mistet tittelen, og det gikk skjelvinger gjennom nasjonen. Her var det mye å se, så jeg tok sikte på en kort etappe og overnatting i siste by før grensa til Tsjekkia. Men jeg syntes den byen så så trøtt ut sammenlignet med det jeg nettopp hadde sett at jeg heller begynte på klatringen nordover, opp fra elva, først fem kilometer oppover ganske bratt faktisk, snorrett opp gjennom grønne åkrer alt sammen og med en samling gårder på toppen og så fem kilometer ned på andre siden. Dette gjentok seg to ganger til, men litt mindre bratt og litt mer skog for hver gang. På toppen av den tredje høyden lå en skogsrestaurant som også tilbød overnatting. Kanskje hadde den ligget der bestandig, med hva den ble brukt til i de 40 årene med DDR vet jeg ikke. Maten var god, så mange kom bilende dit. Samtidig med meg kom en syklist fra Østerrike. I Tyskland er mange mennesker formelle og holder avstand til hverandre, også fysisk på buss, trikk og restaurant. Å sette seg ved samme bord som andre på en restaurant kan oppfattes som ganske intimt. Hun som drev skogsrestauranten var full av liv, men forsvant raskt fordi hun selv betjente kjøkkenet. Når du har tygget ferdig og besvart oppvarterens spørsmål Ønsker De noe mer? med nei, så blir det stille. Neste morgen serverte hun selv. Hun hadde vett nok til å plassere den østerrikske syklisten og meg ved samme bord, enda vi var de eneste i lokalet på det tidspunkt, noe som naturligvis var en genistrek, for vi var begge omtrent like langt hjemmefra. Han hadde hørt om både Flåm og Geiranger og ville gjerne sykle i Norge. Jeg anbefalte ham å ta toget til Dombås og så starte med Romsdalen til Åndalsnes. 4 Én av de gamle lastebilene fra DDR-tiden er fortsatt i bruk. Gammel DDR-låve og nye vindmøller. 24 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

14 Kampingvogna hvor jeg hadde nødovernatting sammen med myggene. 3 Da jeg planla turen på kartet hadde jeg hatt vanskelig for å finne veier som gikk i riktig retning over de store slettene nordover. Grunnen til det fant jeg ut nå. Dette er områder hvor de utvinner brunkull, noe som gjøres ved å grave et stort hull i jorda. Etterpå gjenstår hull på størrelse med Groruddalen og som er grusørkener når det er tørt og innsjøer når det er vått. Nå var de litt midt i mellom. Transport i DDR-tiden gikk for en stor del med jernbane. Veiene går derfor i store buer rundt hullene og aldri i noen bestemt himmelretning. Elva Spree, som etter hvert renner igjennom Berlin og forener seg med Havel som igjen forener seg med Elben lengre nede, begynner i dette området. Skogen i Spree-dalen skal være et kjent reisemål. Her snakker en del mennesker fortsatt Sorbisk, et språk i slekt med polsk og tsjekkisk. Veiskilt og oppslag på offentlige bygninger sto derfor på to språk. På sykkelkart var Spree merket med sammenhengende sykkelvei. - Jeg har syklet på leting etter Spree-dalen i nesten to dager, men må si at jeg nesten tviler på om den eksisterer. Noen steder er Spree en bekk i ei gjørmete grøft. Andre steder har man demmet den opp gjennom småbyene og fått til en o.k. oase. Bare den nederste delen har et vannspeil man kan kjøre båt på. Så ærlig talt: Legg heller ettermiddagsturen ned til Alnaparken. Hyggelige mennesker anbefalte meg å overnatte i Spremberg, som viste seg å være en fin liten by ved nettopp Spree, men her var det ikke rom i herberget. Alle hoteller og pensjonater var fylt opp med tilreisende arbeidere. For egen del trodde jeg at den hektiske gjenoppbyggingstiden etter murens fall var over, men tydeligvis ikke her. Det var ingen annen råd enn å dra videre. Småregnet gikk over i storregn, og etter noen tordenbrak kom slagregnet. Jeg søkte ly på et hagesenter. Den unge jenta som var alene på jobb mente det var et pensjonat ikke så langt fra veien litt lengre framme. Da tordenværet hadde passert takket jeg for omtanken og fortsatte. Ganske riktig kom jeg snart til et pensjonat, som egentlig var smekk fullt, men hvor de hadde ei oppredd campingvogn som nødovernatting. Campingvogna var av modell ca. 1955, men De grov brunkull ut av huller i marka som er så store som Groruddalen. senga var stor og god. Dusj og toalett befant seg i hovedhuset. I spisesalen hadde de rikelig med mat, langt fra fancy, men helt o.k. For campingvogna skulle de ha 15 Euro inkludert frokost. Jeg slo naturligvis til. Jeg var våt som en katt. I den sykkelveska hvor jeg hadde tørt tøy hadde flaska med ekstra vann snudd seg opp ned. Fordi dette var mineralvann med kullsyregass hadde jeg ikke skrudd korken helt igjen. Alt var derfor vått. Etter et hyggelig måltid hos en sprudlende vert med en dialekt hvor jeg forsto det viktigste men heller ikke mer, krøp jeg lykkelig til køys. Men jeg var ikke alene. Myggene summet. Jeg prøvde å holde meg under dyna, men var neste dag såpass oppspist at jeg var redd jeg hadde fått utøy (lopper eller lus) i tillegg. Neste dag gikk veiene i riktig retning over endeløse sletter hvor det vekslet mellom skog og jordbruksland. Et stort område langs veien var avsperret fordi det hadde vært øvingsområde for det 20. århundres militærmaskiner. Her setter man opp flere kvatratkilometer med solcellepaneler, verdens nest største solkraftverk, etter hvert som bomber, granater og forurensning er fjernet. Solkraftverket skal stå i 10 år, finansierer resten av oppryddingen og kan etterpå demonteres hvis man vil. I Beeskow gikk jeg på turistinformasjonen og bestilte siste overnatting i Fürstenwalde. I Fürstenwalde var pensjonatet ubetjent - ingen høysesong her, tydeligvis, så jeg ringte oppgitt nummer, og eieren kom. Jeg trodde ikke det jeg så. Ut av bilen kom en muskelbunt iført kortarmede kamuflasjeklær og matchende tørkle rundt hode akkurat som på amerikanske action-filmer, bare at han var enda bredere. Han hadde så store muskler at han nesten ikke kunne gå, og armene var så svære at de ikke kunne henge rett ned. Han levde av pensjonat og eiendommer og drev skotsk highland-sport som hobby, eller var det kanskje omvendt. Highland-sport består av bl.a. kasting av tømmerstokker og løfting av kampesteiner. Han var delstatsmester og skulle neste helg til verdensmesterskapet hvor han håpet å vinne sin årsklasse. Til frokost en av de to dagene jeg bodde der fortalte han at folk trengte noe å fylle tomrommet med etter kommunismens fall. For ham ble det highland-sport. Heller ikke han hadde vært kommunist. Jeg hadde én dag til overs og reist med toget inn til Berlin som vanlig sivilist. Da var det bare etappen til flyplassen igjen. Jeg syklet den gamle hovedveien langs jernbanen inn til Köpenick den hadde jeg for øvrig også kjørt før, da i motsatt retning, på vei til Polen. Det var i Køpenik at den berømmelige køpenikaden fant sted for 100 år siden. En mann med store talegaver tok på seg en uniformsjakke og klarte å få de på rådhuset til å utlevere kommunekassa. Jeg lurte på om jeg skulle fortsette rett fram, helt inn til Berlin sentrum bare for å ha gjort det, men når turen er slutt så er den slutt, så det ble flyplassen. Hotellet mitt lå ikke 500 meter fra flyplassen slik de gav inntrykk av på internett, men 5 km ikke noe problem, men det ble ikke noe av spaserturen over for å gjøre seg kjent. Sykkel på fly koster bare kroner, men du er aldri helt sikker på hvor mye du må demontere på forhånd og hvor mye du må reparere etterpå. Her ble det mye. Jeg fikk beskjed om å ta av pedalene, men skruen på skiftenøkkelen lot seg ikke rikke pga rust etter en fuktig tur. Hovedflyplassen i Berlin håndterer dusinvis sykler hver dag, men har av prinsipp ikke egen skiftenøkkel. Så jeg slapp luften ut av dekkene, skrudde og vendte på alle de andre tingene jeg ble bedt om ved hjelp av braco-nøkkel (av den typen man monterer IKEA-møbler med, men mindre) og sa Vææær så snill!! Og etter et endeløst øyeblikks stillhet sa damen i skranken at det var greit for henne dersom det var greit for mannen som tok imot spesialbagasje. Og han sa det var greit for ham dersom det var greit for damen i skranken. Summen av ansvarsfraskrivelser gjorde derfor at jeg kom med flyet allikevel. På Gardermoen var det midt på dagen og 30 graders varme, den eneste varme dagen på hele turen. Jeg syklet hjem. I rundkjøringen rett etter Jessheim presset en bil seg forbi meg på innsiden og ut foran meg. Det var også eneste gang på hele turen. & Pensjonatverten hadde bilder av seg selv med alle musklene på veggene. Hva jeg husker fra turen? Kriblende forventning som foran julaften hver morgen, masse fint å se, møte med mennesker og en sykkel som etterpå var slitt helt i filler. Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr. Styret 26 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

15 Hver onsdag er Konfliktløsningssenteret ved Gran Nærmiljøsenter åpen. Dette er et gratis tilbud til deg og meg. Du kan legge frem ditt problem for en upartisk megler, som har taushetsplikt. Tekst og foto: Lis Pedersen En konflikt er et problem som kan løses! Drømmen som ble til virkelighet Senteret ble åpnet 23. september 2009 med taler, musikk og snorklipping. Siden har besøkstallet vært stabilt med ca 10 personer i uken. Ildsjelen og idealisten bak dette er Jamil Syed. Han har arbeidet i Konfliktrådet som seniormegler siden Hans drøm var en instans som hadde en lavere terskel enn Konfliktrådet, som var lett tilgjengelig, som var forebyggende og som kunne håndtere mindre alvorlige konflikter som også sårt trengte en løsning. En instans som også kunne styrke nærmiljøet. Fakta om Konfliktløsningssenteret: Åpningstider: Onsdager Sted: Gran nærmiljøsenter Adresse: Gransdalen 29 Telefon: e-post: konfliktlosning@bal.oslo.kommune.no Er du i tvil om en sak, ta kontakt med Jamil Syed tlf Gunn Indrevær tlf Jamil Syed har bodd 30 år i Norge, først i Groruddalen og nå på Stovner. Han er gift og har tre barn, to tenåringsgutter og en gutt på fire år. Hans foreldre er indisk-pakistanske. Han er glad i mennesker slik de er. Han ønsker å gi dem informasjon og kunnskaper dér de bor, for først deretter kan man ha forventninger, sier han. Han føler at han representerer alle mennesker, uansett religion og samfunn. Han håper på å kunne bidra til å skape mer fred på jorden. Og når han snakker om disse tingene, gjør han det med en energi som gjør at du tror på ham. Dette er ikke fine ord, men en inderlig overbevisning. Hans største ønske er å bygge gode, positive relasjoner og forståelse mellom mennesker. Vi må slutte å snakke om integrering, sier han. Jeg tror på gjensidig inkludering, respekt og aksept. Og vi må ikke bare snakke! Handling må til, for det er det praktiske arbeidet som gir resultater. Vi må benytte anledningen til å ha felles arrangementer mellom folk fra alle trossamfunn og nasjoner. Vi må begynne med å jobbe intensivt med de likhetene vi har i fellesskap, og vi må bygge bro mellom mennesker. Syed har blitt trukket ut som en av fire kandidater med mulighet til å bli valgt til Årets navn i lokalavisen Grorudalen. Dagen før åpningen startet det første kurset for meglere, og 20 personer møtte opp. For å bli konfliktmegler kreves det både kunnskaper og ikke minst ferdigheter. Kravet til en megler er, at de er engasjerte og bryr seg om andre mennesker. Det er også viktig med ulik bakgrunn og etnisk opprinnelse, samt ulik alder. Megleren har taushetsplikt og må være upartisk. Han/hun skal opptre støttende og drive saken videre mot en løsning gjennom forståelse. Megleren må kunne lytte, til det som sies og til det som ikke sies. Ingen sak er for liten, men saker angående lovbrudd og mulige juridiske reaksjoner overlates til Konfliktrådet i Oslo. Det gjelder også saker hvor det ikke er mulig å oppnå enighet. Syed tror ikke det blir mange uløste konflikter hos dem. Erfaring viser, at hvis to parter tar hverandre så mye på alvor at man setter seg ned og ber om hjelp utenfra, så kan det aller meste løses. Det vi gjør, sier han, er å hjelpe partene til selv å komme med forslag til løsning. Og som oftest er det dét som skal til. Mange konflikter er kun misforståelser, sier han. Når partene snakker ut om sine opplevelser, hører de ofte det var ikke sånn jeg mente det. Løsningen som partene kommer frem til under meklingen, blir i mange tilfeller nedskrevet i en avtale. Denne avtalen inneholder forpliktelser som de må forholde seg til. Og så tilføyer han: Det er viktig at vi som meglere forstår at partene har det vondt og at de ønsker å avslutte konflikten. Det er avgjørende at løsningsforslagene kommer fra dem selv. Som regel ber den ene parten om unnskyldning, og den andre parten aksepterer den. Men i andre saker hvor økonomiske skader må dekkes, for eksempel ruteknusning på skolen, pleier vi å utforme en avtale. Unge under 18 år har med en foresatt eller verge. Og alle som ønsker oppfølging, har en mulighet for å kontakte oss i ettertid, sier Syed. Meglingen foregår på følgende måte: 1) Megler har en samtale med begge parter hver for seg, slik at de må fortelle sin versjon av konflikten 2) Megler inviterer til megling 3) Under meglingen får partene mulighet til å fortelle sin versjon av det som har skjedd. Mulige løsninger diskuteres og avtaler utarbeides Innbydelse til fotball cup Aktuelle telefonnummer: 4) Megler følger opp partenes avtaler etter behov 5) Oppfølgingen skjer per telefon Til slutt må nevnes at Syed også er ildsjelen bak prosjektet Bo sammen. Dette kommer Linda tilbake til. Borettslaget har mottatt innbydelse til fotball cup på kulturfestivalen 5. juni. Er det noen i borettslaget som vil stille lag? Her ved legges innbydelsen, og så håper vi på tiltak fra fotballspillere som kan tenke seg å representere Lindebergskogen. Meld dere på!! Også i år blir det fotballcup på Lindeberg kulturfestival lørdag 5. juni. Samme opplegg som tidligere. Håper at dere kan bli med i år. FOTBALLCUP Fotball cup «five-a-side» Deltagere: Lag bestående av 5 personer. Blandet lag fra samme borettslag eller org. Tid: 2 ganger 10 minutter. Med dommer. Fint med rask påmelding. Hilsen Arne Storøy, leder Lindeberg kulturens venner e-post: arnstoro@online.no Mobil: Rørlegger Rørleggervakten AS Forsikring OBOS Forsikringsavdeling Elektriker Datelco AS VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS TV, telefoni Get Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8-10, onsdag kl ) Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) Leie av fellesrom Lill Øiestad (kl hverdager) Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl Parkering Parkeringssystemer Glass Glassmester Svendsen LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

16 Bruk hue Jeg har gjort så godt jeg kan, men det har vel ikke alltid vært på den riktige måten. Tekst og foto: Terje Lund Vi har hatt en av de beste vintrene på mange år. Ja, i alle fall for oss som trives med snø og kulde. Jeg så en oversikt som viste at vi må tilbake til for å finne noe liknende, og det minner meg om den tida da jeg var aktiv. Det gikk i ski, skøyter og aking så lenge det var muligheter, og jeg kan huske skitur i Lillomarka rundt 10. mai, riktignok i regnvær. Vi sto på ski både bortover, nedover og i hoppbakker med det samma skiparret, og hjelm hadde vi ikke hørt om. Ikke missforstå, jeg synes det er svært fornuftig å bruke hjelm. Hue er kjekt å ha mest mulig inntakt opp gjennom livet, men den gangen brukte ikke engang ishockeyspellere hjelm. De styra rundt på Jordal Amfi med brylkrem i håret og sleiken på plass. Selv om det ikke gikk like fort som i dag, fikk de seg nok både puck og kølle i skallen i ny og ne. Det gjorde vi også på hjemmelig is i gård n. Puck fikk vi tak i på Amfi n, men køller var det verre med. Det blei å finne noe som likna, Dagfinn hadde bandykølle (bandy var bandlyst, og hørte hjemme på andre sida av by n, men så lenge vi spelte med puck gikk det an under tvil). Jeg lånte en stampekjepp fra vaskeri. Den var uten krok og vanskelig å få tak på pucken med. Dagfinn hadde overtaket, men jeg brukte kjeppen til det den var best til og stakk n mellom beina på motspeller n som selvfølgelig tryna. Jeg fikk tak i pucken, og bandykølla - har jeg ofte fått slengt etter meg En slik skulle jeg nok brukt. til Dagfinn i skallen. Hjelm var som sagt ukjent utstyr, og topplue ga liten beskyttelse mot krokkjeppen som blei hakka i hue mitt. Det var ikke så lange veien til legevakta fra der vi bodde, og denna turen var nok ikke første gangen. Jeg fikk meg en drosjetur, åtte sting, og en diger påsa med godteri da mora til kompisen fikk høre hva poden hadde gjort. Jeg nevnte ikke stampekjeppen med et ord, men Dagfinn synes nok han hadde rett til oppreising han også. Ellers var det jo en og annen hendelse med ski på beina der det heller ikke hadde gjort noe om jeg hadde hatt mer enn topplue. Jeg var speider og på hytte i Lillomarka hvor vi stort sett var i alle ferier og hver helg. Vi tok ferdighetsmerker og hoppmerket krevde hopp på 12 meter, men det var dårlig utvalg i store nok bakker. I den vi brukte var det 12 meter hvis vi landa på sletta. Det var en kald fin vinterdag med masse pulversnø på 12-meter n. Jeg fikk fin fart, satsa alt, landa på hue i pulveret og blei liggende. Begge skia brakk, men jeg hoppa langt nok (det var visst ikke krav om stående), og siden sletta stort sett besto av tett granskau, var det like greit å bli liggende der en landa. Hue hold denna gangen også, trur jeg. Neste gang hadde smågutta laga hopp på Sørskauen. Jeg måtte selvfølgelig kommentere de korte hoppa, og at de ikke satsa nok. Prøv sjæl var det selvfølgelige svaret. Jeg hadde ikke noe valg. Unnarennet var kort, og hoppet hadde sprett. Jeg hadde vesentlig større masse enn de jeg kritiserte, og det måtte gå som det gikk. Igjen var det full sats, ut i lufta med hue foran og bare litt ull mellom skallen og den hardtrampa snøen på sletta. Detta var verre enn pulversnø n. Jeg husker fortvilelsen da jeg skjønte hva som kom til å treffe bakken først, men ikke så mye av de første minuttene etterpå. Det var slutten på min hoppkarriere, men ikke slutten på å bruke hue. Jeg har tryna på bortoverski også. En gang seila jeg inn i en trestamme, selvfølgelik med panna først med blåveis og sprengt blodkar i øyet som resultat. I litt eldre alder husker jeg turen på butikken i Odal n i påsken med Bergans meis full av tomflasker på ryggen. Vi tok rakvegen over jordet. Jeg kom sist og var tyngst. Skara n bar for de foran som kom greit over sauegjerdet. Jeg gikk igjennom, fikk ståltrå n over leggen, og på trynet igjen, og i det jeg løfta hue fra skarasnø n kom meisen fra Bergan og traff meg i bakhue. Flaskene spruta rundt, og ny trøkk ned i iskrystallene i skara n. Nei hjelm, var det bare Jan som brukte - når han kjøret speedway på Dælenga. Selv om han var en av de tøffeste gutta var det hjelm i speedway. Vi fikk oss plass i svingen ved depot. Der var det høyt støynivå og koksgrus fra motorsykla når det blei gitt på i svingen. Etter stevnet sykla vi hjem med dotter i øra, to hvite auer som lyste opp i det svarte og klype med stiv papplate mellom eikene. Vi kjørte om kapp hjemover med speedwaysykler. Utafor Freia skvatt det ei kjerring ut i banen rett foran meg. Jeg lå an til ei god plassering, men måtte hogge inn bremsa. Det var bare forbremsen som virka. Resultatet var åpenbart, det gikk på hue igjen, mens kvinnemennesket skvatt unna. Kveldskiftet på sjokoladefabrikken titta ut av vinduene, men da de så at jeg kom meg opp fortsatte de produksjonen av Firkløver. Det blei ikke noe godteri denna gangen, bare slag og skrubbsår i koksgrusen. Det gjordet ikke noe godt å vaske seg da jeg kom hjem, men jeg fikk et par da er med perm for å lege de verste skadene. Skolefri var ok. Jeg sto i vinduet og glante ut på Trondheimsvegen. Der var det skikkelig trafikk den gangen før E6 n tok over. Alt som var av transport ut og inn av sentrum gikk den vegen. Som vanlig sto jeg med brødskiver og tippa på stolen mens jeg nysgjerrig fulgte med på livet. Stolbeina sklei unna, haka smalt i den steinharde vindusposten, og jeg fikk to da er til uten skolegang. Vi var ganske gode med ball. Det var fotball og handball hele da'n, og slåball en gang i blant. Balltre og tennisball var redskapen. Målet var å slå lengst mulig. Det krevde god sving og masse kraft. En gang sto jeg der jeg absolutt ikke burde ha stått, rett bak han som svingte balltreet. Det hadde blitt et kjempesalg hvis han ikke hadde treffi meg med baksvingen. Balltreet smalt i skallen, han bomma på ballen, og jeg gikk i bakken. Brekt bom Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har fått mén av dissa hendelsene, men jeg føler meg da fortsatt noenlunde oppgående og følger med. Når jeg nevner for kona at jeg kanskje burde ha brukt beskyttelse på hue for å unngå senskader, er trøsta at det bare er bortkasta å pakke inn treskaller. Men det er vel ok, for da jeg ringte legen for å høre resultatet etter en rutinekontroll med MR og skanning av hue for et drøyt år sida, beroliga han meg med: Vi fant ikke noe?. Unga og barnebarna har hjelm. Gangveien foran blokkene er sperra med låst bom ca midt på. Selvfølgelig for å unngå at det blir gjennomgangstrafikk. En dag i vinter var bomstolpen brekt av og bommen åpna. Tekst og foto: Terje Lund Det kan ha vært en av måketraktorene hadde kommi borti, men også noe som vil gjennom med bil. Uansett denne bommen skal hindre unødvendig kjøring og lede den nyttetrafikken som skal inn i borettslaget tilbake den veien den kom inn. Ellers har jeg også oppservert en del parkering av biler inne på området. Riktignok har vaktmesteren måkt godt på våre gangveier, men parkering skal ikke skje der. Her skal det stoppes bare for inn og avlessing. Selv om en bare skal være innom ei kort stund skal biler kjøres ut og parkeres på parkeringsplasser. 30 LINDA nr 1/2010 LINDA nr 1/

17 32 LINDA nr 1/2010