A28012 Åpen. Rapport. Levendelagring: En framtidig næring? Signe A. Sønvisen Dag Standal. Foto: Hans Petter Field

Transkript

1 Åpen Rapport Levendelagring: En framtidig næring? Signe A. Sønvisen Dag Standal Foto: Hans Petter Field

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Problemstilling Metode Resultater Informantene Barrierer for satsing på levendelagring Nødvendige faktorer for å øke interessen for levendelagring Diskusjon Intensjonen flytting av masse Tilpasninger i forhold til tradisjonelt fiskeri Konklusjon Referanser av 16

4 1 Bakgrunn Norges forskningsråd har hatt programmer knytta til levendelagring og oppfôring av fisk, eller fangstbasert akvakultur (FBA), siden slutten av 80 tallet [1]. FBA har som formål å dempe de sterke sesongsvingningene i torskefisket og bidra til økt stabilitet i tilgangen på ferskt råstoff over året og dermed øke verdiskapingen i torskesektoren. På grunn av at mesteparten av torsken fiskes i vintersesongen (januar april), oppnår man høyere priser for torsk som omsettes utover denne perioden. For eksempel, gjennomsnitts eksportpris for fersk hel torsk var i april ,4 kr/kg. I september samme året var prisen 24,7 kr/kg for fersk hel torsk, mens fryst hel torsk gikk for 15,8 kr/kg [2:2]. Ut fra dette anser man potensialet for økt lønnsomhet som betydelig [3]. Prisen for levendelagret fisk sløyd uten hode (SLUH) har siden 2004 vært høyere enn snittprisen for vanlig SLUH. I 2016 var snittpris for levende torsk (SLUH) rundt 26 kr/kg, og vanlig fersk torsk (SLUH) var ca. 20 kr/kg 1 (Figur 1). Til tross for denne prisdifferansen, uteblir den store kommersialiseringen av levende fisk som næring. Figur 1. Utvikling av levendelagring fra 2004 til (Kilde: Norges Råfisklag.) For å stimulere interessen for FBA har fiskeriforvaltningen etablert sterke institusjonelle insentiver [2]. Dette inkluderer en kvotebonus der fartøy som leverer levende innenfor rammene av kvotebonusen, kun får 50 % fratrekk fra kvotegrunnlaget. 2 Målsettingen er å opparbeide erfaringer og kunnskap om levendelagring [2]. For at bonusordningen skal sikre den tilsiktede effekt, må fisken mellomlagres i minst sju dager før slakting [4]. Torsken kan lagres inntil tolv uker uten fôring, og uten at det kreves konsesjon for akvakultur. Utover denne perioden blir aktiviteten definert som oppdrett, noe som krever konsesjon [5]. I 2015 leverte 24 båter levende fangst på totalt tonn, hvorav tonn ble ført på levendelagringsbonusen. Dette gir en utnyttelsesgrad av bonuskvoten på 113 % [6, 7]. For 2016 er det 1 Prisen omregnet til SLUH for både vanlig fersk og levendelagring, med omregningsfaktor 1,5 for fisk omsatt rund og 1,18 for den som er omsatt sløyd med hode. 2 Se Forskrift om fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62N, av 16

5 avsatt tonn til levendelagringsbonus, og tonn er så langt levert som levende. Dette gir en utnyttelse av kvotebonusen, så langt, på tonn og en utnyttelsesgrad på 92,3 %. Det samme kvantum er avsatt for 2017 [6]. 2 Problemstilling Samfunnet bruker betydelige ressurser på FoU og utviklingstiltak for å kommersialisere FBA. Likevel, når omfanget av levendelagring er relativt begrensa, til tross for store insentiver, stiller vi spørsmål om man har glemt den viktigste aktøren i en slik satsing, nemlig fiskeren. For å belyse dette stiller vi følgende spørsmål: Hvorfor er omfanget av levendelagring begrensa til tross for betydelige FoU tiltak og kvotebonus? Mer spesifikt, hva mener fiskerne er grunnen at ikke flere satser på levendelagring? Og hva mener fiskerne skal til for å øke interessen for levendelagring blant fiskere? 3 Metode Basert på problemstillingene ovenfor gjennomførte SINTEF Fiskeri og havbruk i juni 2016 en spørreundersøkelse blant fiskere som i dag leverer fisk til levendelagring, og fiskere som per i dag ikke leverer til levendelagring, men potensielt kan gjøre det. Spørreundersøkelsen var basert på strukturerte telefonintervju, men noen spørsmål var også åpne og derfor mer kvalitativ. Undersøkelsen ble gjennomført av Norfakta AS, som mottok en liste over fiskere som har levert fangst til levendelagring (informasjon fra Råfisklaget), og en egen generert liste over fiskere som potensielt kan levere til levendelagring (i hovedsak snurrevadfiskere). På listen var det 93 informanter, hvorav 24 hadde levert levende fangst pr. juni 2016 (26 %). 4 Resultater 4.1 Informantene Totalt fikk vi 40 svar av 93 mulige, noe som gir en svarprosent på 43 %. Av de 40 som svarte har 13 levert levendefangst (33 %). Råfisklaget oppgir at per hadde 24 båter levert levende fangst. Dermed har 54 % av dem som faktisk har deltatt i ordningen per juni 2016, svart. De fleste informantene er snurrevadsfiskere (90 %), og resten er ringnot, line og garn/jukse (Tabell 1). Flere kombinerer også driftsformer, slik som snurrevad og ringnot, snurrevad og line, snurrevad og garn/jukse og line og garn/jukse. Tabell 1. Respondenter fordelt på driftsform (n = 40; flere svar mulig) Redskap Antall Prosent Trål 0 0 % Ringnot 1 3 % Snurrevad % Line 5 13 % Garn/jukse 4 10 % Annet 0 0 % Totalt % 4 av 16

6 Samtlige respondentene har kvoterettigheter i torskefiskeriene, men flere har også rettigheter i pelagisk fiske (Tabell 2). Tabell 2. Respondenter fordelt på kvoterettigheter (n = 40, flere mulige svar). Kvoterettigheter Antall Prosent Torsk % Sei/hyse % Sild/NVG % Makrell % Seinot 1 3 % Reke 1 3 % Annet 3 8 % De fleste respondentene er fra Nord Norge (Tabell 3) og av dem som har levert levendefangst (n = 13), er også de fleste fra Nord Norge (Tabell 4). Tabell 3. Respondenter og geografi (n = 40). Fylke Antall Prosent Nordland % Troms % Finnmark 7 18 % Andre 2 4 % Tabell 4. Respondenter som har levert levende fisk og geografi (n =13). 5 av 16

7 I forhold til fartøystørrelse ser vi at 77 % av dem som har levert levende fangster, er i lengdegruppen over 28 meter med lasteromskapasitet opptil 500 m 3, mens 23 % er i lengdegruppen 21 27,9 meter (Tabell 5). Med andre ord relativt store fartøy. Tabell 5. Fordeling av båtstørrelse blant respondenter som har levert og ikke har levert fangster med levende torsk (n = 40). Leverer du fangster med levende torsk? Fartøy størrelse Ja Nei Under 11 meter 0 % 4 % 11 14,9 meter 0 % 15 % 15 20,9 meter 0 % 26 % 21 27,9 meter 23 % 30 % Over 28 meter 0 % 4 % Over 28 meter og max. 500 m3 77 % 22 % Blant alle informantene (n = 40) svarte 93 % at de har benyttet seg av strukturvirkemidlene. Av de 13 som driver med levendelagring har 12 strukturert. 4.2 Barrierer for satsing på levendelagring Til tross for at kvotebonusen har blitt utnyttet fullt ut i 2015 og 2016, har få fiskere levert til levendelagring utover kvotebonus. I det følgende fikk respondentene spørsmål om hvor enige eller uenige de var i en del utsagn om hvorfor omfanget av levende torsk landinger har vært relativt beskjedent. Tanken med spørsmålene er å identifisere dagens barrierer som hindrer fiskere i å satse på levendelagring. Figur 2 viser respondentenes oppfatninger av hvorfor landinger av levende fangst har vært beskjedne så langt, i forhold til strukturelle årsaker (dvs. som fiskeren selv ikke kan påvirke direkte). Respondentene kunne svare fra svært uenig (1) til svært enig (5) og figuren viser kun påstander som respondentene har sagt seg enige eller svært enige i. Resultatene i tabellen utdypes med kvalitative svar. Informantene oppgir at den viktigste grunnen til at levendelagringssatsingen er beskjeden, er at levendelagringsregelverket fungerer for dårlig (58 %). Mange mener også at minsteprisene er for lave (43 %). Det vil si at prisforskjellen mellom levende og ikke levende fisk oppleves som for liten til tross for en kvotebonus på 50 % [8]. Regelverk for utforming av fiskefartøy og regelverk for friere redskapsvalg anses også som barrierer (henholdsvis 40 og 33 %). Dagens flåte har i liten grad fartøy som egner seg for levendefiske, og man sliter med stor dødelighet, blant annet på grunn av dårlig vannsirkulasjon [9 11]. At enkelte fartøygrupper ikke kan fiske torsk med trål eller not [12], 3 og at tilgangen på snurrevadbåter er lav [10], oppleves også som årsaker til lav interesse for FBA. 3 Informanten fisker blant annet torsk med snurrevad i gruppen over 28 meter og maksimum 500 m 3 lagringskapasitet. 6 av 16

8 Figur 2. Strukturelle årsaker til beskjeden levendelagringssatsingen (n = 40). I tillegg mener respondentene at virkemiddelordningene er for dårlig (35 %), og at levendelagring innebærer for stor risiko (30 %). Risikoen inkluderer finansiell risiko, men også risiko for stor dødelighet, som følge av blant annet mangel på kontroller [13 15]. Dette kan også være en årsak til at hver fjerde respondent opplever levendelagring som en svært usikker næring. Dagens kvotebonus anses også som et usikkerhetsmoment. «Om en tar bort kvotebonusen, så spørs det jo om det i det hele tatt hadde vært lønnsomt» [16]. Dette er oppfatninger som både Fiskebåt og Norges Fiskarlag deler. Ressursdirektør i Fiskebåt mener at kvotebonusen må ned til 30 % i 2017, samt at kvantum som avsettes til bonusordningen, må reduseres, og sier: «Vi må vise at de [levendelagringsaktørene] kan stå på egne ben uten en slik bonus» [17]. Som Vestvågøy Fiskarlag sa: «Bonus for levendelagring av torsk har vært praktisert i flere år og viser at det ikke har livets rett, når det ikke skapes lønnsomhet, uten at det gis 50 % kvotebonus» [18]. Også Norges Kystfiskarlag stiller seg tvilende til ordningen og mener at en avsetning på tonn er nok. «Man kan jo sette fisk i merd uten kvotebonus. Er det lukrativt, så gjøres det uten bonus» [19]. Videre kan ordningen oppleves som urettferdig. Som leder i Bivdi 4 uttalte: «Ordningen med kvotebonus for levendelagring av torsk, må evalueres. Systemet sikrer snurrevadflåten og kommer ikke andre til gode» [19]. Omlag 1/3 av respondentene mener at levendelagring krasjer med andre fiskeri, og at det er for få kjøpere av fisk til levendelagring, noe som gir for liten konkurranse [11]. Men levendelagring kan også krasje med andre tilvirkningsmetoder. Én respondent forteller at det ikke er aktuelt å levendelagre, da eierne av båten er medeiere i et anlegg som driver med tradisjonell tilvirkning av fisk [20]. Her oppleves altså levendelagring som en motsetning til tradisjonell tilvirkning. 4 Sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon. 7 av 16

9 Figur 3 nedenfor viser operasjonelle årsaker (dvs. fiskeren har mer direkte kontroll på) som påvirker landinger av levendetorsk. Figuren viser påstander som respondentene har sagt seg enige eller svært enige i. Over halvparten av respondentene (53 %) er enige eller svært enige i at levendelagring krever for store investeringer i båten. Større båter er nødvendig for bedre sirkulasjon av vann, for å holde fisken i live [8, 11]. Derfor mener også mange at båten deres er uegnet for levendelagring per i dag, noe som oppleves som en hindring som begrenser satsingen [9, 10, 16, 21]. 40 % av respondentene mener at de mangler kompetanse om levendelagring av fisk, blant annet kunnskap om å holde fisken i live [8]. Kompetanse om levendelagring kobles også opp mot kontroll og et ønske om at Fiskeridirektoratet må ha kompetanse og mulighet til å avdekke avvik [22]. Figur 3. Operasjonelle årsaker som gjør levendelagringssatsingen beskjeden (n = 40). Over 30 % av respondentene mener at levendelagring er for tidkrevende og komplisert. Man bruker mer tid på havet, og det er komplisert å holde fisken i live [8, 15, 16, 21], noe som igjen bidrar til lavere effektivitet og lavere gevinst [23]. «Når fartøyet er dyrere, må en helst være mer effektiv» [15]. Prisforskjellen oppleves derfor som for liten til at gevinsten ved ekstraarbeidet betaler seg til tross for kvotebonusen [8]. Derfor mener også over 1/3 av informantene at levendelagring ikke er lønnsomt nok. I tillegg mener hver tredje respondent at det er utfordringer knyttet til kvalitet, logistikk og at mannskapet ikke ønsker å delta i ordningen. Andre ting som kom opp i kvalitative svar, og som respondentene helt uoppfordret problematiserte, var høy dødelighet og juks. Høy dødelighet blant fisk som levendelagres (særlig stor fisk dør under transport), øker risikoen og reduserer viljen til å prøve levendelagring [9, 15, 24, 25]. Juks gjør også at noen informanter kvier seg for å delta. Selv om levendelagring kan være en god mulighet, er det mange som ikke ønsker å delta i ei næring de oppfatter er preget av regelbrudd og juks og mener at næringa er kontrollert for dårlig [20, 26]. Som en informant sa, det «foregår [... ] så mye juks i den næringen. Jeg skjemmes. Bare svindel alt, fra a til å» [13]. Dette er også noe som har vært slått opp i fiskerimediene, der det rapporteres om dumping av levendelagret torsk i Finnmark [27]. 8 av 16

10 Figur 4 og Figur 5 viser meningene for hvorfor levendelagringssatsingen per i dag er beskjeden, fordelt på fiskere som leverer levende torsk i dag, og dem som ikke gjør det (kun påstander der respondentene sier seg enige eller svært enige). De som deltar har viktige erfaringer og de som ikke deltar peker på hva som oppfattes som hindringer begge deler er viktig informasjon for den videre utviklingen. Figur 4 viser at de tre største strukturelle barrierene for levendesatsingen slik det oppleves av dem som i dag er aktive i ordningen, er for dårlig levendelagringsregelverk (54 %), for dårlige virkemiddelordninger (54 %) og for restriktivt regelverk for utforming av fartøy (46 %). Figur 4. Strukturelle årsaker til at levendelagringssatsingen har vært beskjeden. Blant dem som i dag ikke er aktive i ordningen, men som kunne vært det, oppleves følgende faktorer som de største barrierene: for dårlig levendelagringsregelverk (59 %), for lav minstepris (48 %) og for restriktivt regelverk for redskapsvalg (41 %). Meningene mellom respondenter som har satset på levendelagring, og dem som ikke har gjort det, varierer mest på spørsmål om at virkemiddelordningene er for dårlige (28 prosentpoeng), der de som i dag leverer levende fangst, oftere sier seg enige eller svært enige i dette. Stor variasjon er det også på spørsmål om friere redskapsvalg (25 prosentpoeng) og at levendelagring krasjer med andre fiskeri (22 prosentpoeng), der de som ikke leverer levende fangst i dag, oftere sier seg enige eller svært enige i disse påstandene. Det er størst enighet mellom de to gruppene på spørsmål om hvorvidt levendelagring innebærer stor risiko (1 prosentpoengs forskjell) og at regelverket fungerer for dårlig (5 prosentpoengs forskjell). Figur 5 nedenfor viser oppfatninger om operasjonelle årsaker til at satsingen på levendelagring har vært beskjeden. Tabellen viser at blant dem som har satset på levendelagring, er det at levendelagring er tidkrevende og komplisert (46 %), og at levendelagring krever store investeringer om bord (46 %), som 9 av 16

11 er årsak til den lave interessen. Blant dem som ikke har satset på levendelagring, er det i hovedsak de store investeringene som kreves (56 %), mangel på kompetanse (52 %) og at båten ikke er egnet (48 %), som oppgis som grunner til begrenset interesse. Figur 5. Operasjonelle årsaker til at levendelagringssatsingen er beskjeden, i forhold til om man i dag leverer levende fangst eller ikke. Meningene varierer mest mellom de to gruppene på spørsmål om mangel på kompetanse (36 prosentpoeng), der de som ikke deltar, oftere svarer at de mangler kompetanse. Gruppene har stor grad av enighet på spørsmål om varierende kvalitet, at mannskapet ikke ønsker å levere levende fisk, og at logistikken er komplisert (1 prosentpoeng). 4.3 Nødvendige faktorer for å øke interessen for levendelagring Denne seksjonen omhandler hva fiskere i utvalget mener må til for å øke omfanget og interessen for levendelagring. Tabellene viser faktorer som respondentene mener er viktige eller svært viktige. Som ovenfor utdypes kvantitative resultater med kvalitative resultater. Figur 6 viser at de fleste informantene (70 %) mener at dersom man skal øke omfanget av levendelagring må kvotebonusen opprettholdes. Videre sier 65 % av respondentene at etableringen av et marked for levendelagret vil være viktig for økt satsingen på levendelagring. Dette inkluderer markedsføring av levendelaget fisk [28]. Respondentene mener også at kvalitetsstandarder må på plass (65 %) og at minsteprisen på økes (55 %). Det siste er helt nødvendig for å øke lønnsomheten i næringa, uten kvotebonus [9, 11, 15, 16, 24, 29]. I tillegg mener halvparten av respondentene at regelverket for fartøyutforming og redskapsvalg må liberaliseres. 10 av 16

12 Figur 6. Viktige og svært viktige faktorer for å øke omfang av levendelagring (n = 40). I de kvalitative svarene problematiserer også enkelte at fisken bør lagres lenger for å ha mer fisk tilgjengelig det siste halvåret [12, 30] noe som er i tråd med intensjonene bak levendelagringsstrategien til regjeringen [2] og at det er viktig å øke konkurransen, både på fangst og mottak [21]. Figur 7 nedenfor viser viktige og svært viktige faktorer for å øke omfanget av levendelagring, fordelt på om man er involvert i levendelagring i dag eller ikke. Figuren viser at de som leverer levende fangst i dag, anser opprettholdelse av kvotebonus (92 %) og etablering av et marked for levendelaget fisk (85 %) som de viktigste faktorene for å øke omfanget. Blant fiskere som ikke leverer levende fangst i dag, er det kvalitetsstandarder (70 %), opprettholdelse av kvotebonus (59 %), samt etablering av et marked og øking av minstepris (begge 56 %) som ansees som viktig for økt framtidig satsing. Både fiskere som deltar i ordningen og de som ikke gjør det mener at opprettholdelse av kvotebonusen er viktig for å øke omfanget av levendelagring, men mange er også kritiske og mener at næringa må bli lønnsom uten kvotebonus [9, 31]. På spørsmål om opprettholdelse av kvotebonus og etablering av et marked for levendelagring er forskjellen mellom de to gruppene størst (henholdsvis 33 og 29 prosentpoeng), der flere blant dem som deltar i levendelagring, mener dette er viktig eller svært viktig for framtidig satsing. På den andre sida er det flere blant dem som ikke driver med levendelagring, som mener at kvalitetsstandarder og adoptering av havbruksregelverket i sin helhet er viktig eller svært viktig for en framtidig satsing på levendelagring (henholdsvis 17 og 18 prosentpoeng). 11 av 16

13 Figur 7. Viktige eller svært viktige faktorer for å øke omfang av levendelagring i forhold til om man leverer levende fangst i dag eller ikke. Som i foregående avsnitt mener flere at kontrollregimet i levendelagring må styrkes for å få en legitim næring. Selv om større grad av kontroll gjør det vanskeligere å drive, mener flere informanter at mer kontroll er nødvendig [20, 22, 32]. Man må kontrollere at «de som arbeider med levendelagring, faktisk leverer til levendelagring og ikke får bonusen uten å ha levert» [32]. Utviklinga framover knyttes også opp mot finansiell risiko [14]. «I dag så sitter fiskeren med det økonomiske ansvaret. Så lenge det er fiskeren sitt ansvar, så vil ikke omfanget øke. Kjøperen bør overta ansvaret for det» [33]. I tillegg mener informantene at kapasitet er en utfordring [34] i forhold til både båter og redskap [35, 36]. Utvikling av teknologi for levendelagring er derfor viktig for en framtidig satsing [10]. 5 Diskusjon 5.1 Intensjonen flytting av masse Et viktig spørsmål er om levendelagringsordningen så langt har vært en suksess. Dette strides aktørene om. Sjømat Norge og Fiskekjøpernes Forening mener at ordningen har vist seg å oppfylle intensjonen, som er å flytte kvanta av fersk fisk til senere på året» for å nyttiggjøre høy pris og øke verdiskaping i torskesektoren. I Båtsfjord er 800 tonn av uttaket flyttet fra mai til september [18, 19]. En annen suksessfaktor det vises til, er at torsk er blitt satt i merd på 14 ulike steder i Nord Norge, og at 24 båter har deltatt i fisket en stor økning de siste årene [37]. Også det at kvotebonusen utnyttes fullt ut, kan sees på som en suksess. På den andre side stiller aktører spørsmål med om målsettingene med ordningen egentlig er nådd. Vestvågøy Fiskarlag påpeker at lønnsomhet skulle være resultatet av at 12 av 16

14 torsken blir solgt på en tid da mengden landet fisk er lav, men stiller spørsmål om det er dette som skjer, og krever avvikling av ordningen [18]. Og ikke minst, siden leveringer utover bonusordningen har vært beskjeden, kan man stille spørsmål med om kvotebonusen er det eneste insentivet for at enkelte deltar. I henhold til Råfisklagets data har landinger av levendelagret fisk liten effekt totalt sett på de store mengdene fisk som landes (Figur 8), men i sommermånedene er det en viss effekt. For eksempel var 36,5 prosent av landingene i juni 2016 levendelagret fisk (Figur 9). Figur 8. Effekt av levendelagring på landingsmønster gjennom året. (Kilde: Norges Råfisklag.) Videre viser tall fra Råfisklaget (Figur 10) at mesteparten av fisken gikk inn i merd fra midten av februar til begynnelsen av mai, mens mesteparten av fisken ble tatt ut fra midten av mai til slutten av juli. Gitt at de høyeste prisene oppnås i perioden september november 5 [38:21], må mer levendelagret fisk tas ut i denne perioden, det vil si at fisken må stå lenger i merd. Tallene fra Råfisklaget kan tolkes dit hen at dagens prisdifferanse ikke er stor nok til at det lønner seg å ha fisken stående lenge i merd, eller at regelverket (f.eks. konsesjonsplikt) gjør at man velger å ta fisken ut tidligere. 5 Gjennomsnittlig pris i første hånd i av 16

15 Figur 9. Effekt av levendelagring mai september. (Kilde: Norges Råfisklag.) Figur 10. Massebalanse av levendelagring (Kilde: Norges Råfisklag.) 5.2 Tilpasninger i forhold til tradisjonelt fiskeri I forhold til tradisjonelt fiskeri viser svarene i spørreundersøkelsen at levendelagring bærer preg av en rekke alternative betraktninger og beslutning under usikkerhet. Usikkerhet gjelder økonomien i investeringer om bord for levendelagring, økt tidsforbruk under fangsting, ansvarsdeling og kostnad ved dødelighet i merd, tidspunkt for utslakting og om markedet gir en økonomisk gevinst sett i forhold til tradisjonelt fiskeri. 14 av 16

16 De siste årene har det også skjedd betydelige endringer i kystflåten (lukket gruppe). Dette er blant annet drevet fram gjennom liberalisering av regelverk for lengdebegrensinger og at strukturpolitiske tiltak har styrket kvotegrunnlaget for gjenværende fartøyer. I forhold til fremtidig omfang av levendelagring kan det derfor være relevant å undersøke om liberalisering og markedsorientering påvirker vilkårene for levendelagring. Kan en styrking eller redusering av interessen for levendefangst knyttes til institusjonelle endringer? Eller kan stordriftsfordeler forsvare investeringer, tidsaspektet og alternativ anvendelse av kvotegrunnlaget? Vurderinger rundt driftstilpasning kan også knyttes til regelverk for redskapsreguleringer, og herunder om man tillater å fiske torsk med not. Videre ser man også at tradisjonelle verdikjeder mellom sjø og land endres, der et økende antall fiskere integrerer fremover og etablerer landbasert foredlingsvirksomhet. Ifølge avisa Kyst og Fjord [39] er slike etableringer drevet fram av strukturpolitiske endringer og økt kvotegrunnlag for aktørene. Et viktig spørsmål blir dermed om integrasjon også kan være relevant for produksjonssystemer for levende fangst/lagring, og om det institusjonelle rammeverket må endres i forhold til prissetting og ansvarsdeling mellom uavhengige transaksjonsparter i en gitt verdikjede. 6 Konklusjon Våre resultater viser at fiskere opplever et stivbeint regelverk og store investeringer om bord som de største barrierene for levendelagringssatsingen. Dersom man ønsker å øke satsingen på levendelagring mener våre informanter at kvotebonusen må opprettholdes, at et marked for levendelagret fisk må etableres, og at man må få på plass kvalitetsstandarder noe som potensielt vil gi høyere pris. Svarene viser også at respondentene ikke refererer til noen få og entydige faktorer som fungeres som barrierer for levendelagringssatsingen, men viser til ulike problemområder som omfatter komplekse saksfelt knyttet til biologiske, tekniske, økonomiske og organisatoriske utfordringer, samt hvordan disse kobles sammen i produksjonssystemet. Total sett tegner respondentene et bilde av en næringsvirksomhet, der fisk og levendelagring konstituerer et komplisert produksjonssystem. 15 av 16

17 Referanser [1] NFR. Årsmelding. Oslo: NFR; [2] Nærings- og fiskeridepartementet. Strategi for levendelagring av fisk. In: Nærings- og fiskeridepartementet, editor. Oslo2014. [3] Hermansen Ø. Økonomi og driftstrutiner i fangstbasert akvakultur. Tromsø: Nofima; [4] Råfiskelaget. Levendelagring av torsk. Tromsø: Råfisklaget; [5] Fiskeridirektoratet. Bedre tilgang på råstoff med fangstbasert akvakultur. Bergen: FiDir; [6] Fiskerdirektoratet. Regulering av fisket etter torsk nord for 62 N i In: FIskeridirektoratet, editor. Sak 7/2016 Bergen2016. [7] Råfisklaget. Status levendelagring av torsk i Tromsø: Råfisklaget; p. 9. [8] Respondent 73. Levende lagring. Trondheim2016. [9] Respondent 52. Levende lagring. Trondheim2016. [10] Respondent 54. Levende lagring. Trondheim2016. [11] Respondent 41. Levende lagring. Trondheim2016. [12] Respondent 68. Levende lagring. Trondheim2016. [13] Respondent 59. Levende lagring. Trondheim2016. [14] Respondent 35. Levende lagring. Trondheim2016. [15] Respondent 20. Levende lagring. Trondheim2016. [16] Respondent 72. Levende lagring. Trondheim2016. [17] Martinussen TM må bli siste år med kvotebonus. FiskeribladetFiskaren. Bergen2017. [18] FiskeribladetFiskaren. Mener bonus for levendelagring er feilslått. FiskeribladetFiskaren. Bergen2016. [19] Martinussen TM. Blitt en særordning for et lite antall fartøy. FiskeribladetFiskaren. Bergen2016. [20] Respondent 37. Levende lagring. Trondheim2016. [21] Respondent 24. Levende lagring. Trondheim2016. [22] Respondent 30. Levende lagring. Trondheim2016. [23] Respondent 9. Levende lagring. Trondheim2016. [24] Respondent 17. Levende lagring. Trondheim2016. [25] Respondent 63. Levende lagring. Trondheim2016. [26] Respondent 61. Levende lagring. Trondheim2016. [27] Fenstad A. Flere fartøy etterforskes for omfattende dumping. FiskeribladetFiskaren. Bergen2017. [28] Respondent 43. Levende lagring. Trondheim2016. [29] Respondent 42. Levende lagring. Trondheim2016. [30] Respondent 57. Levende lagring. Trondheim2016. [31] Respondent 74. Levende lagring. Trondheim2016. [32] Respondent 114. Levende lagring. Trondheim2016. [33] Respondent 11. Levende lagring. Trondheim2016. [34] Respondent 112. Levende lagring. Trondheim2016. [35] Respondent 80. Levende lagring. Trondheim2016. [36] Respondent 65. Levende lagring. Trondheim2016. [37] FiskeribladetFiskaren. Levendelagring av torsk når nye rekorder. FiskeribladetFiskaren. Bergen2016. [38] Stortingsmelding. 10 ( ). En konkurransekraftig sjømatindustri In: Ministry of Industry Trade and Fisheries, editor. Oslo: regjeringen.no. [39] Kyst og fjord. En naturlig utvikling. Kyst og fjord,. Kjøllefjord av 16

18 Teknologi for et bedre samfunn