Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Tid 13:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 3/14 Alkolås for trafikksikker offentlig transport 4/14 Akershusstatistikk 2/ Temahefte om folkehelse - påvirkningsfaktorer i folkehelsearbeidet 5/14 Akershus fylkeskommunes arbeid for å fremme god folkehelse

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Fylkesutvalg Alkolås for trafikksikker offentlig transport Innstilling Ruter skal vektlegge trafikksikkerhet i sine anbud. Sammendrag Saken gjelder en henstilling fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg om å vurdere krav til alkolås ved anbud. Ruter AS har vedtatt en strategi for bussmateriell hvor de kun etterspør lovens minimumskrav, og overlater til markedet å tilby eventuelt tilleggsutstyr. Bussmateriellstrategien bygger blant annet på en målsetting om å øke bruken av funksjonelle krav på bekostning av spesifikke tekniske krav. Dette vil kunne gi bedre måloppnåelse, stimulere til innovasjon, bygge på operatørenes erfaring, og det åpner for fullgode løsninger som ellers kan bli oversett. Alkolås er ikke lovpålagt, og etterspørres dermed ikke i Ruters anbud. Hovedutvalg for samferdsel og fylkesutvalget som eierorgan inviteres til å vurdere om: 1. Ruter skal stille et generelt krav om at trafikksikkerhet skal vektes som et konkurransefortrinn 2. hensynet til trafikksikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt gjennom dagens praksis 3. fylkeskommunen skal stille krav til at alkolås skal være standardutstyr ved nye anbud. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg behandlet sak 3 «Alkolås for trafikksikker transport». Utvalget vedtok som følger:

7 FTU henstiller til de som arbeider med anbudsgrunnlaget i Akershus fylkeskommune om å vurdere å få med krav om alkolås ved kjøp av transporter (som de har gjort med bilbelte). Ruter ble på bakgrunn av vedtaket i Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg bedt om innspill til bruk av alkolås i offentlig kollektivtransport. Ruter, i likhet med Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg, ser det som viktig at trafikksikkerheten ivaretas. Ruter har nylig har utarbeidet en strategi for bussmateriell, hvor bruk av alkolås ikke er spesielt omtalt. Ruter viser til at de i sine anbud vil etterspørre materiell som tilfredsstiller minimumskrav i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Alkolås vil derfor ikke bli eksplisitt etterspurt. Kvaliteter utover minimumskravet, som ansees som fordelaktig, også i et trafikksikkehetsperspektiv, vil imidlertid kunne gi ekstra poeng i vurderingen av tilbud. Det er derfor opp til den enkelte tilbyder å tilby materiell som kan gi et konkurransefortrinn. I tillegg til bussmateriell er pris, gjennomføringsevne, vognløpsplaner og anlegg faktorer som vurderes. Problemstillinger og alternativer Ulykker med buss kan gi stort skadeomfang, og alkolås er et tiltak som kan begrense risikoen for ulykker som skyldes promillekjøring. På den annen side er dette en teknologi som også vil kunne være kostnadsdrivende. Det er estimert en investeringskostnad på ca kr pr. buss. I tillegg kommer service, drift og vedlikehold. Ruter antyder videre en viss bekymring for at dagens teknologi fortsatt ikke er fullt utviklet, og at montering av alkolås kan gi mulige driftsforstyrrelser og innstilte avganger ved tekniske problemer. Krav til bruk av alkolås vil kunne hindre kjøring i alkoholpåvirket tilstand, men det vil fortsatt være en utfordring å hindre kjøring i rus som følge av andre rusmidler og medisiner. Et alternativ til å stille krav om alkolås, er at det stilles et generelt krav om at trafikksikkerhet skal vektes under alle kategorier som vurderes ved anbud. Ruter stiller i dag tilsvarende gjennomgående miljøkrav ved alle kravskategorier, unntatt pris. Fordelen ved et generelt krav er at bussoperatører kan velge alternative tekniske løsninger for å hindre at sjåfører kjører i beruset tilstand, og også andre former for intern oppfølging av sine ansatte. Ruter ivaretar i dag trafikksikkerhet på ulike måter ved dagens anbud, men uten at det er et like gjennomgående og direkte uttrykt krav slik som miljø. Forslaget om at det stilles et generelt krav om at trafikksikkerhet skal vektes, vil medføre at Ruter forpliktes til å vektlegge trafikksikkerhet ved sine anbud. I dag velger Ruter selv hvorvidt trafikksikkerhet utover lovens minimumskrav skal vektlegges. Fylkesrådmannens anbefalinger Gjennom Ruters anbudskonkurranser kan operatørene tilby bussmateriell utover et minimumskrav som et konkurransefortrinn. Fylkesrådmannens vurdering er at det ikke er

8 hensiktsmessig å stille et spesifikt krav om alkolås, fordi det finnes flere tilnærminger for å ivareta hensynet til trafikksikkerhet. Fylkesrådmannen anbefaler at trafikksikkerhet bør være et generelt krav ved anbud, som på samme måte som miljøkrav, vektlegges under alle relevante kriterier. Trafikksikkerhet er et funksjonelt krav som er sammenfallende med Ruters bussmateriellstrategi og øvrige anbudskrav. Oslo, 19. februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/14 Yrkesopplæringsnemnda Akershusstatistikk 1/2014 Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen Innstilling Akershusstatistikk 1/2014 oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen, tas til orientering. Sammendrag Dette temaheftet er et av flere bidrag fra fylkeskommunen for å støtte opp om kommunenes løpende arbeid med relevante oversikter over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Heftet er et supplement til de oversikter som allerede finnes i tabellbanken og i andre Akershusstatistikkhefter. Hensikten med heftet er å gi en kortfattet oversikt over noen faktorer som kan påvirke helsen innen noen av de oppgaver som er lagt til kommunene og fylkeskommunen. Heftet gir ikke en uttømmende oversikt over alle påvirkningsfaktorer, eller hvordan kommunene bruker disse påvirkningsmulighetene. Innholdet er begrenset til det vi har data på, bl. a. fra Statistisk sentralbyrå. Saksutredning Status, prosess og veien videre Ifølge folkehelseloven 21 «skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne». I forskriften er dette konkretisert til både å ha en «løpende oversikt» og utarbeide et oversiktsdokument hvert fjerde år som grunnlag for arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningsloven. For både kommune og fylkeskommune er det «innenfor de oppgaver og med de virkemidler som de er tillagt, herunder utvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting at folkehelsen skal fremmes».

10 Fylkeskommunen er videre pålagt å bistå og «understøtte kommunene i dette arbeidet, blant annet ved å gjøre opplysninger tilgjengelige». Fylkestinget pekte i sitt vedtak av , til sak om Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus, på forskjellene i levekår og folkehelse i Akershus. «Statistikken viser til dels store forskjeller i levekår og folkehelse i Akershus. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for å fremme god folkehelse og bidra til små forskjeller i hele fylket. Fylkesutvalget ber om en sak hvor en belyser grundigere disse forholdene. Både i et fylkeskommunalt perspektiv, og med hensyn til hvordan fylket kan støtte kommunene i deres folkehelsearbeid. Spesielt må det fokuseres på kommuner som har de mest utfordrende folkehelseprofilene i befolkningen sin. Akershusstatistikken tas for øvrig til orientering». Akershus fylkeskommune oppfyller sin plikt om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden gjennom blant annet statistikk- og tabellbanken på fylkeskommunens nettsider og ulike statistikkhefter som for eksempel Akershusstatistikk 1/2013, men vi har begrenset oversikt over påvirkningsfaktorer som kan virke inn på helsetilstanden. Dette heftet er et ledd i arbeidet med å utvikle slike oversikter, og et grunnlag for arbeidet med det 4.årige pålagte oversiktsdokumentet. Heftet kan sammen med øvrige publikasjoner på web gi et grunnlag for å videreutvikle et godt oversiktsdokument i samarbeid med kommunene. De temaene som omtales i heftet er barnehage, barnevern, skole, kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester, tannhelse, kultur og frivillighet, og temaer som er relevant innen arealplanlegging som rammevilkår for fysisk aktivitet, betydningen av reiseavstand, trafikkskader, trivsel og bostedstilknytning. Første kapittel gir en kort presentasjon av bakgrunnsvariabler i forhold til sosial ulikhet i helse. Som oppfølging av fylkestingets vedtak 17. juni 2013 legges det også fram en egen orienteringssak om fylkeskommunens arbeid for å fremme god folkehelse. Fylkesrådmannen ønsker at dette heftet skal bidra til en dialog med kommunene om folkehelseutfordringer som må løftes inn i neste regionale planstrategi , og særskilt for de kommuner som har de mest omfattende folkehelseutfordringene. Kort sammendrag av heftets innhold Sosioøkonomiske forskjeller som utdanningsnivået mellom regionene har i liten grad blitt utjevnet over en generasjon. Akershus har likevel landets høyeste medianinntekt for alle husholdninger etter skatt. Innbyggerne i Asker og Bærum har størst forskjeller i inntekter, mens det er minst forskjeller i kommunene på Øvre Romerike. Kommunene skal gjennom egne oppgaver bidra til å fremme folkehelsen. Barnehagen kan for eksempel gi positive effekter på barns utvikling. I dag er det 13 prosent minoritets-språklige barn i Akershus som ikke går eller har gått i barnehage før skolealder, mot 8 prosent i akershusbefolkningen totalt. Barnevernet er en annen kommunal oppgave som kan bidra til å sikre barn god helse og utvikling. Vi finner tydelige sammenhenger mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og hvordan elevene presterer i videregående opplæring, men et positivt læringsmiljø kan bidra til å utjevne forskjellene noe. Det er også tydelige sammenhenger i Akershus mellom karakterinntak til videregående og avgangskarakterer, men vi har eksempler på at en særlig satsing på tilrettelagt

11 undervisning og et positivt læringsmiljø kan bidra til å øke andelen fullført og bestått ved skoler med lav gjennomsnittlig inntakskarakter. Samhandlingsreformen innebærer økonomiske incentiver til mer forebyggende arbeid i kommunene. I tråd med dette bygger kommunene nå ut frisklivssentraler for voksne, med veiledning og tiltak innen områdene fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Å ha bolig, jobb og inntekt er forutsetninger for god helse. Akershus har relativt få boliger som disponeres av kommunene, og en større andel søkere som får avslag på kommunal bolig sammenlignet med Oslo og landet samlet. Tannhelsen i Akershus er generelt god, men de samme sosiale og regionale helseforskjellene vi ellers finner i Akershus, finner vi også på dette området. Tannhelsetjenesten jobber forebyggende med blant annet opplæring av ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenesten i kosthold og munnhygiene for eldre pleietrengende, og med informasjon om kosthold og tannhelse til innvandrere ved de kommunale opplæringssentrene, og til barn i barnehage og skole. Dette har vist seg å gi god effekt. Frivillige organisasjoner er viktige som arena for nettverksbygging i lokalmiljøet. Kommunale og fylkeskommunale tilskudd til ulike kultur- og fritidstilbud kan kompensere noe for skjev sosial rekruttering. Tilgang og nærhet til områder å være fysisk aktive i er viktig for alle aldersgrupper. Gjennom arealplanlegging kan kommunene legge til rette for flere gående og syklende. Korte avstander og sammenhengende gang- og sykkelveier mellom bolig, arbeid og ulike private og offentlige service- og tjenestetilbud, betyr mye for gange- og sykling i kommunen. For alle grupper har det betydning at det er trygg tilgjengelighet til aktivitetsområder. Flere undersøkelser viser at innbyggere i Akershus er godt fornøyd med offentlige tjenester. En undersøkelse fra 2013 viste at Akershus kom ut som beste fylke å bo og leve i - i Norge, med fire kommuner blant de fem beste Bærum, Asker, Ullensaker og Lørenskog. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget tar Akershusstatistikk 1/2014 til orientering som en del av fylkeskommunens løpende oversiktsarbeid innen folkehelse. Fylkesrådmannen vil legge til rette for at heftet presenteres for å tas i bruk i partnerskapsarbeid med kommunene. Statistikkheftet vil både understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og være et viktig bakgrunnsdokument for det lovpålagte oversiktsdokumentet om folkehelse, som skal være et grunnlag for drøfting av folkehelseutfordringer i vår neste planstrategi. Fylkesrådmannen vil også legge til rette for et godt samarbeid med kommunene om utviklingen av et godt oversiktsdokument. Saksbehandler: Stein-Owe Hansen Oslo, 17. februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Akershusstatistikk 1/2014 Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen

12

13 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2014 OVERSIKT OVER NOEN FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE FOLKEHELSEN

14 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d 2

15 Forord Folkehelseloven pålegger kommunene og fylkeskommunen å fremme folkehelsen innen egne oppgaver og virkemidler. Folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Kommunene skal i følge loven ha oversikt over påvirkningsfaktorer som kan bidra til å hemme eller fremme folkehelsen. Dette temaheftet er et av flere bidrag fra fylkeskommunen i å støtte opp om kommunens løpende oversiktsarbeid. Hensikten med heftet er å gi en oversikt over hvordan kommunene og fylkeskommunen på utvalgte tjenesteområder kan bidra til å fremme helse, og utjevne helseforskjeller. I tillegg presenteres flere bakgrunnsvariabler om sosial ulikhet i helse. Det er brukt statistikk fra Statistisk sentralbyrå, fylkeskommunens eget tallmateriale og faglitteratur om ulike emner. Tabellene viser til dels store forskjeller mellom kommuner, både når det gjelder kjennetegn ved befolkningen og statistiske indikatorer. Heftet gir ikke en fullstendig oversikt over påvirkningsfaktorer. Når det gjelder oversikt over helsetilstanden i Akershus vises det til «Akershusstatistikk 1/ Tall og fakta om Akershus», fylkeskommunens statistikk- og tabellbank, og fylkeskommunens nettsider om statistikk. Statistikk- og tabellbanken inneholder blant annet mange detaljer om sykdommer, lidelser og legemiddelbruk. Statistikkheftene og tabellbanken har også omfattende informasjon om befolkningssammensetning. Målgruppen for heftet er akershuskommunene og andre interessenter og samarbeidspartnere på folkehelseområdet. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med å understøtte kommunenes arbeid på folkehelseområdet, med vekt på kompetanseutvikling og utjevning av sosiale helseforskjeller i Akershus. Oslo, 18.februar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann

16 Innholdsfortegnelse Kort om innholdet... 5 Kapittel 1. Bakgrunnsvariabler. 8 Kapittel 2. Barnehage 17 Kapittel 3. Barnevern 19 Kapittel 4. Skole. 21 Kapittel 5. Kommunehelsetjenesten. 25 Kapittel 6. Sosiale tjenester og kommunale boliger Kapittel 7. Tannhelse. 34 Kapittel 8. Kultur og frivillighet Kapittel 9. Rammevilkår for fysisk aktivitet Kapittel 10. Trafikkskader, avstander og reisevaner Kapittel 11. Trivsel og bostedstilknytning 49 Tabell og figur oversikt.. 51 Referanser

17 Kort om innholdet Det er et krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha løpende oversikt over folkehelsen herunder helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Statistikken kan fortelle noe om hvordan kommunen bruker sine muligheter til å fremme folkehelsen innen egne oppgaver. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene i befolkningssammensetning, organisering av tjenestene, og prioriterte områder og innsatsfelt. Forskjeller i helsetilstand henger sammen med sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, inntekt og arbeids- og yrkestilknytning. I Akershus er det betydelige forskjeller mellom kommunene. Dette er belyst i første kapittel i dette temaheftet (bakgrunnsvariabler). Tjeneste- og temakapitlene redegjør for utvalgte påvirkningsfaktorer. Kapitlene innledes ofte med en kort oppsummering av forskningsfunn. Følgende tjenester, tema og nøkkeltall er tatt med: Barnehage Barnevern Skole Kommunehelsetjeneste Sosiale tjenester og kommunale boliger Tannhelse Kultur og frivillighet Rammevilkår for fysisk aktivitet Trafikkskader, avstander og reisevaner Trivsel og bostedstilknytning Barnehagedekning Minoritetsspråklige barn Førskolelærerutdanning Barnevernstiltak Undersøkelser Nasjonale prøver på grunnskolenivå Karakterutvikling og gjennomføring på videregående skoler Røykevaner Skolehelsetjenesten Fallskader Pleie og omsorg Sosialhjelpsmottakere Bemanning Kommunale boliger Behandling Tannhelsestatus Dekningsgrad Driftsutgifter Kommunale tilskudd Idrettsanlegg Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng Gang- og sykkelveier Trafikkulykker Reiseavstand til kommunesenter Reisevaner Tilfredshet ved å bo og leve Inn- og utflytting I tabellene er det ofte valgt å vise et gjennomsnitt over flere år fremfor et enkelt år, og gjerne flere årganger slik vi vanligvis presenterer statistikk. Ved å velge gjennomsnitt 5

18 over flere år unngår vi å velge år som for enkelte kommuner er preget av tilfeldigheter og ekstraordinære hendelser. For å gjøre tabellene mer leservennlig er det brukt farger som kun viser forskjeller i tallverdier. Det gjør det lettere å se hvordan verdiene for den enkelte kommune er sammenlignet med andre kommuner. Kommuner med verdier som skiller seg sterkt fra andre kommuner - enten høyt eller lavt, vil dermed enten ha en sterk mørk eller hvit farge. Dette gjør det lettere å kunne utforske data visuelt, samt å se mønstre og trender. 6

19 7

20 Kapittel 1. Bakgrunnsvariabler Årsaksforhold og påvirkningsfaktorer Det finnes mange måter å illustrere helserelaterte årsaksforhold og påvirkningsfaktorer. Figur 1 viser en ofte brukt illustrasjon av Dahlgren og Whitehead (1991). Modellen viser at summen av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser, sosiale nettverk og individuelle livsfaktorer påvirker helsen. I tillegg spiller alder, kjønn og biologi eller arv inn. Figur 1: Påvirkningsfaktorer Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 Bakgrunnsvariabler og sosial ulikhet i helse Det er et nasjonalt mål å redusere årsaker til tidlig død, og helseforskjeller som skyldes sosiale ulikheter. Helseforskjeller har blant annet sammenheng med ulikheter i oppvekstvilkår, helseatferd, helsetilbud, utdanning, arbeid, bosted og inntekt. Det er ikke et avgrenset sett av faktorer som bidrar til ulikhetene, men et bredt spekter av årsaker som hver for seg ikke er avgjørende, men som alle bidrar på forskjellig måte og med ulik styrke (Elstad 2005). Vi ser her nærmere på fordelingen av noen bakgrunnsvariabler mellom akershuskommunene. Demografi Folkehelsearbeid og kommunalt tjenestetilbud bør ta utgangspunkt i kjennetegn ved befolkningen og befolkningssammensetningen. Tabell 1 viser utvalgte aldersgrupper 8

21 og hvor stor andel av akershusbefolkningen disse utgjorde per Det er noe variasjon mellom kommunene, størst for de eldste aldersgruppene. Tabellen viser også innvandrernes andel av kommunenes befolkning, og forventet prosentvis vekst i befolkningen fra 2012 til Her er det relativt stor forskjell mellom kommunene. Tabell 1: Befolkningssammensetningen i 2013, samt forventet befolkningsvekst Andel av befolkning, år 6-15 år år 80 år og eldre Innvandrerandel 2013 Forventet befolkningsvekst Bærum 8,0 13,8 8,3 4,9 17,8 14,9 Asker 7,7 14,2 8,7 4,0 17,0 18,1 Vestby 8,3 14,0 8,9 2,6 13,6 34,7 Ski 8,0 14,0 8,9 3,5 14,7 22,6 Ås 8,2 12,8 8,2 3,6 18,4 56,9 Frogn 6,7 13,3 10,4 3,5 10,4 22,8 Nesodden 7,4 14,1 7,8 3,3 12,2 19,1 Oppegård 7,7 13,8 9,5 4,0 12,7 19,6 Enebakk 8,6 14,1 7,5 2,3 11,9 26,1 Aurskog-Høland 6,8 12,2 9,9 4,7 9,3 32,2 Sørum 8,8 14,2 7,6 3,2 14,2 51,5 Fet 7,8 12,9 9,1 3,1 12,5 27,9 Rælingen 8,3 12,5 8,2 2,5 19,3 24,7 Lørenskog 7,3 13,3 8,5 3,2 22,5 25,4 Skedsmo 7,5 13,0 8,8 3,6 21,8 36,1 Nittedal 8,1 14,5 8,5 2,5 13,2 24,3 Gjerdrum 7,7 14,8 7,9 2,8 17,9 38,4 Ullensaker 8,9 14,1 7,6 2,7 12,6 60,3 Nes 6,9 12,7 8,5 3,9 9,6 21,8 Eidsvoll 7,9 12,6 8,5 3,6 11,0 37,7 Nannestad 7,6 14,1 8,0 3,1 14,0 26,4 Hurdal 6,5 12,4 11,1 5,5 7,5 10,6 Akershus 7,8 13,6 8,6 3,7 16,1 27,3 Oslo 8,3 9,8 6,6 3,6 30,4 28,0 Norge 7,4 12,2 8,9 4,4 14,1 21,1 Kilde: SSB tabell 07459, og 09482, andeler og prosentvis vekst laget av AFK. Mørk grønt angir de høyeste verdiene. Tabell 2 presenterer befolkningsframskriving i Tabellen viser først de samme aldersgruppene som i tabell 1 og deres andel av befolkningen i 2030 (i følge SSBs framskrivingsalternativ «middels nasjonal vekst»). Deretter viser tabellen differansen mellom de ulike aldersgruppenes befolkningsandel i 2013 og Nedgang i andel er markert med blått og oppgang er markert med rødt i tabellen. Her kommer det tydelig frem at andelen av befolkningen som er under 16 år vil holde seg stabil eller gå ned i de aller fleste kommuner, mens andelen eldre (over 67) vil øke. Befolkningsveksten gjør at det blir flere personer i alle aldersgrupper, men befolkningssammensetningen vil for enkelte kommuner endre seg mye. Tabell 2 viser videre at det i Skedsmo forventes at befolkningssammensetningen kan holde seg noenlunde stabil selv med en sterk befolkningsvekst. På Nesodden forventes derimot andelen i befolkningen som er mellom 67 og 79 år å øke med 5,5 prosentpoeng fra 2013 til 2030 (fra relativt sett lave 7,8 til 13,3 prosent). Andelen barn i alderen 6 til 15 år er beregnet å gå ned med 3,0 prosentpoeng i Gjerdrum fram 9

22 mot år Aurskog-Høland forventes å få vekst i alle de fire utvalgte aldersgruppenes andel av befolkningen fram mot Tabell 2: Befolkningssammensetningen i 2030 og endring i befolkningssammensetningen (prosentpoeng), SSBs alternativ middels nasjonal vekst (MMM) Andel av befolkning, 2030 Differanse , prosentpoeng 0-5 år 6-15 år år 80 år og eldre 0-5 år 6-15 år år 80 år og eldre Bærum 7,5 13,2 11,5 5,6-0,5-0,6 3,2 0,7 Asker 7,7 13,6 11,4 5,6 0,0-0,6 2,7 1,6 Vestby 7,6 13,9 10,3 5,8-0,7-0,1 1,4 3,2 Ski 7,3 13,4 11,1 5,7-0,7-0,6 2,2 2,2 Ås 8,6 14,9 8,2 4,1 0,4 2,1 0,0 0,5 Frogn 7,3 13,3 12,3 6,7 0,6 0,0 1,9 3,2 Nesodden 6,9 13,2 13,3 5,8-0,5-0,9 5,5 2,5 Oppegård 7,2 13,3 12,5 6,3-0,5-0,5 3,0 2,3 Enebakk 7,4 12,6 10,2 5,5-1,2-1,5 2,7 3,2 Aurskog-Høland 7,4 13,1 10,3 6,0 0,6 0,9 0,4 1,3 Sørum 7,6 13,5 8,6 4,0-1,2-0,7 1,0 0,8 Fet 7,1 12,7 11,3 5,5-0,7-0,2 2,2 2,4 Rælingen 7,0 12,6 11,3 5,4-1,3 0,1 3,1 2,9 Lørenskog 7,4 13,0 11,3 5,8 0,1-0,3 2,8 2,6 Skedsmo 7,6 13,0 9,2 5,0 0,1 0,0 0,4 1,4 Nittedal 7,5 12,6 10,8 5,5-0,6-1,9 2,3 3,0 Gjerdrum 6,7 11,8 9,0 4,5-1,0-3,0 1,1 1,7 Ullensaker 8,2 13,7 8,2 4,0-0,7-0,4 0,6 1,3 Nes 6,8 12,2 12,2 5,8-0,1-0,5 3,7 1,9 Eidsvoll 7,3 13,1 11,4 5,4-0,6 0,5 2,9 1,8 Nannestad 7,1 12,4 11,5 5,3-0,5-1,7 3,5 2,2 Hurdal 7,0 12,4 16,0 7,8 0,5 0,0 4,9 2,3 Akershus 7,5 13,2 10,8 5,4-0,4-0,4 2,2 1,7 Oslo 8,1 10,3 8,4 4,2-0,1 0,5 1,8 0,6 Norge 7,4 12,2 11,4 5,8-0,1 0,0 2,5 1,4 Kilde: SSB tabell Differansen er laget av AFK. Blå farge viser færre i aldersgruppen i 2030 enn i Sosioøkonomiske forskjeller mellom kommunene Det er betydelige helseforskjeller mellom befolkningsgrupper i Norge, etter inntekt, utdanningslengde, yrkestilknytning eller en kombinasjon av dette. De sosialt betingede helseforskjellene er slik at helsen viser seg å være bedre jo høyere «opp» i det sosioøkonomiske hierarkiet man kommer (NOU 2009:10). Tilsvarende forskjeller i helse kan også finnes på kommunenivå i Akershus etter innbyggernes utdanningsog inntektsnivå. Tabell 3 viser andel av befolkningen over 16 år i kommunene etter høyeste fullførte utdanning. De siste 30-år har utdanningsnivået økt betraktelig. Det er flere i Akershus med høyere utdanning enn i Norge samlet. Denne forskjellen har ikke endret seg de siste 30 år. Det har vært en like sterk økning i utdanningsnivået både i fylket og i landet samlet. Endringen i andel med høyere utdanning har vært særlig sterk i Oslo. I 2012 hadde andelen med høyere utdanning i Akershus økt til en tredel av befolkningen, mens den i Oslo nærmet seg halve befolkningen. Selv om alle kommuner i tidsperioden har fått et høyere utdanningsnivå, har forskjellene mellom akershuskommunene i 30-årsperioden forsterket seg. De 10

23 kommunene som hadde høyest utdanningsnivå i 1982, har i perioden også hatt den sterkeste økningen. Forskjellene mellom akershuskommunene i siste generasjonsperiode er ikke utjevnet. Tabell 3: Høyeste fullførte utdanning per kommune i et generasjonsperspektiv Andel med grunnskole og videregående Andel med Universitetsog høyskoleutdanning Prosentpoeng endring År Bærum 70,6 51,1 29,4 48,9 19,5 Asker 72,5 53,8 27,5 46,3 18,8 Vestby 85,0 69,5 15,0 30,4 15,4 Ski 83,3 67,2 16,6 32,9 16,3 Ås 77,3 60,6 22,7 39,4 16,7 Frogn 84,5 66,6 15,5 33,3 17,8 Nesodden 80,7 58,9 19,3 41,1 21,8 Oppegård 78,9 60,4 21,1 39,6 18,5 Enebakk 89,5 79,5 10,4 20,4 10,0 Aurskog-Høland 93,6 83,7 6,3 16,3 10,0 Sørum 89,4 73,3 10,6 26,7 16,1 Fet 91,4 74,6 8,5 25,4 16,9 Rælingen 87,4 72,8 12,6 27,3 14,7 Lørenskog 84,5 69,8 15,4 30,2 14,8 Skedsmo 86,5 71,8 13,5 28,3 14,8 Nittedal 85,8 69,2 14,2 30,8 16,6 Gjerdrum 88,8 73,0 11,1 27,1 16,0 Ullensaker 89,3 76,0 10,7 24,0 13,3 Nes 93,3 81,8 6,8 18,2 11,4 Eidsvoll 92,1 79,5 7,8 20,6 12,8 Nannestad 93,2 80,6 6,8 19,3 12,5 Hurdal 91,9 82,3 8,2 17,6 9,4 Akershus 81,8 65,5 18,3 34,4 16,1 Oslo 80,5 53,5 19,5 46,5 27,0 Norge 88,0 70,2 12,0 29,8 17,8 Kilde: SSB tabell og Akershus fylkeskommune tabellbank. Tabell 4 viser medianinntekt for alle husholdninger og for enslige mødre og fedre med barn under 18 år. Medianinntekten for Akershus er høyest av alle fylker i landet. For alle husholdninger er det bare Hurdal som har medianinntekt under landsnivået, men likevel over Oslo. Medianinntekten for enslige med barn er under landsgjennomsnittet i tre kommuner (Hurdal, Aurskog-Høland og Nes). 11

24 Tabell 4: Medianinntekt for husholdningstyper, inntektsforskjeller 1 og fattigdom, inntektsår 2011 Medianinntekt for alle husholdninger, etter skatt Medianinntekt - enslig mor/far med barn 0-17 år Andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt jf EU-skalaen Inntektsfordelingen; Ginikoeffisient Bærum ,3 0,296 Asker ,9 0,282 Vestby ,7 0,224 Ski ,1 0,219 Ås ,2 0,229 Frogn ,9 0,247 Nesodden ,232 Oppegård ,9 0,243 Enebakk ,6 0,201 Aurskog-Høland ,1 0,202 Sørum ,207 Fet ,6 0,200 Rælingen ,8 0,210 Lørenskog ,1 0,233 Skedsmo ,6 0,225 Nittedal ,8 0,210 Gjerdrum ,1 0,219 Ullensaker ,4 0,209 Nes ,1 0,193 Eidsvoll ,3 0,196 Nannestad ,9 0,196 Hurdal ,1 0,203 Akershus ,1 0,249 Oslo ,7 0,304 Norge ,5 0,237 Kilde: SSB, tabell 06944, Mørk grønn angir høyere medianinntekt enn lysere grønnfarge. Mørk rød angir flere husholdninger under 60 % av medianinntekten i Norge, og skjevere inntektsfordeling enn andre. Innbyggerne i Bærum og Asker har størst forskjell i inntekter (målt i gini-koeffisient), mens det er minst forskjell i kommuner på Øvre Romerike. I Bærum og Asker er de relative forskjellene i inntekt tilsvarende den inntektsforskjellen vi finner i Oslo, men laveste inntektsnivå er høyere i disse to kommunene enn i Oslo. Vi finner derfor en lavere andel fattige barnefamiliehusholdninger i Bærum og Asker enn i Oslo. I Akershus har to kommuner en andel fattige barnefamiliehusholdninger omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet. I Oslo var det nesten dobbelt så mange fattige barnefamilier som landsgjennomsnittet. 1 GIni-koeffisienten varierer mellom null og en, der null betyr at alle har lik inntekt, og en betyr at ett individ har hele inntekten i samfunnet. 12

25 Tabell 5 viser at arbeidsledigheten i Akershus har ligget under landsgjennomsnittet i perioden Asker og Bærum har hatt lavest ungdomsledighet, mens Nes og Hurdal har hatt høyest ledighet blant ungdom. Når det gjelder voksne arbeidsledige er ledigheten lavest i Oppegård, Nittedal, Gjerdrum og Asker, og høyest i Skedsmo og Eidsvoll. Tabell 5: Registrerte arbeidsledige, legemeldt sykefravær og andel uføre Registrerte arbeidsledige, år, som prosent av befolkning. Gjennomsnitt Registrerte arbeidsledige, år, som prosent av befolkning. Gjennomsnitt Arbeidstakere med legemeldt sykefravær (prosent). Gjennomsnitt Andel uføre som prosent av befolkningen år, per Bærum 2,0 1,9 4,4 4,9 Asker 2,0 1,7 4,5 4,8 Vestby 3,4 2,2 5,9 7,3 Ski 3,3 2,2 5,3 6,4 Ås 2,7 1,8 5,3 5,7 Frogn 2,5 2,2 5,8 6,6 Nesodden 3,3 2,3 5,9 6,9 Oppegård 2,8 1,6 4,9 6,1 Enebakk 3,2 2,2 6,3 7,5 Aurskog-Høland 4,0 2,3 6,2 8,3 Sørum 3,2 2,1 5,7 6,9 Fet 3,4 2,2 5,2 7,7 Rælingen 3,3 2,1 5,3 6,9 Lørenskog 3,0 2,4 5,0 6,9 Skedsmo 3,9 2,7 5,2 7,2 Nittedal 2,8 1,7 5,3 7,0 Gjerdrum 2,9 1,7 5,6 6,6 Ullensaker 4,0 2,5 6,2 6,7 Nes 4,7 2,3 6,2 9,5 Eidsvoll 4,3 2,6 7,1 10,6 Nannestad 3,6 2,3 6,8 6,8 Hurdal 4,5 1,8 7,2 11,3 Akershus 3,1 2,1 5,3 6,5 Oslo 3,2 3,5 4,6 5,5 Norge 3,8 2,5 5,6 9,5 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommune tabellbank. Grønt angir positive verdier som lav arbeidsledighet, mens rødt angir negative verdier som høy arbeidsledighet, høyere sykefravær mm. 2 Disse tallene gjelder registrert ledighet, altså de som har registrert seg som arbeidsledige hos NAV. Man må være registrert arbeidsledig hos NAV for å kunne motta dagpenger. Personer som ikke mottar dagpenger registrerer seg ikke alltid som arbeidssøkende hos NAV. 13

26 Tabell 5 viser for øvrig at det er et visst samsvar mellom legemeldt sykefravær og andel uføre 3. Det var høyest andel uføre i Hurdal og Eidsvoll, og lavest andel uføre i Asker og Bærum. Levealder og dødelighetsforskjeller Tabell 6 viser forventet levealder og tidlig død for kvinner og menn i to tidsperioder. Levealderen for menn har økt med 3 år og med 2 år for kvinner. Tabell 6: Forventet levealder og tidlig død etter kommune, Akershus, Oslo og landet Forventet levealder, Forventet levealder, Dødelighet (0-74 år) per innb standardisert, Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Bærum ,9 177,2 Asker ,7 171,0 Vestby ,8 171,6 Ski ,0 209,8 Ås ,4 193,0 Frogn ,9 183,9 Nesodden ,5 228,1 Oppegård ,0 191,1 Enebakk ,7 228,9 Aurskog-Høland ,0 270,7 Sørum ,4 168,8 Fet ,0 255,8 Rælingen ,2 235,6 Lørenskog ,3 219,4 Skedsmo ,6 222,3 Nittedal ,0 210,2 Gjerdrum ,3 227,6 Ullensaker ,9 244,8 Nes ,4 232,3 Eidsvoll ,6 270,5 Nannestad ,8 258,1 Hurdal ,6 192,0 Akershus ,0 206,3 Oslo ,9 250,7 Norge ,9 225,9 Kilde: Kommunehelsa, Folkehelseinstituttet. Forventet levealder har økt i alle kommuner, men i enkelte kommuner mer enn andre. I Gjerdrum og Nesodden har menns levealder økt med 4 år, mens den i Nes 3 I Akershus har i underkant av 5 prosent av befolkningen (per første halvår 2013) rett til arbeidsavklaringspenger (AAP), dvs vedtak på å motta denne ytelsen. AAP gis til personer som har fått nedsatt arbeidsevnen sin med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade og som ikke har krav på sykepenger eller har fått innvilget uføretrygd. AAP er en tidsbegrenset ytelse (normalt inntil fire år). I tilfeller hvor arbeid ikke er et alternativ skal det gis en rask avklaring i forhold til rett til uførestønad. AAP erstatter de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad. 14

27 har økt med 2 år. Forventet levealder for kvinner har ikke økt like mye som for menn. Forventet levealder for kvinner varierer mellom ingen økning i Gjerdrum og 4 år i Hurdal, i snitt 2 år for fylket. Når det gjelder tidlig død, er det både forskjeller mellom kommunene for begge kjønn, og mellom kjønn i samme kommune. I Akershus er dødeligheten på regionnivå (målt per innbyggere i aldersgruppen 0 74 år) høyest på Øvre Romerike. På kommunenivå har Nes høyest dødelighet for menn, mens Aurskog- Høland og Eidsvoll har høyest dødelighet for kvinner. Tabellen viser også interessante forskjeller i forventet levealder og dødelighet mellom kjønn i Hurdal, hvor kvinner synes å ha en betydelig bedre helse enn menn. 15

28 16

29 Kapittel 2. Barnehager Barnehagen kan ha positive effekter for senere utvikling og læring Barnehager kan gi barn et fortrinn ved skolestart framfor barn som ikke har gått i barnehage. Størst positiv betydning har barnehagen for språkutvikling og læring, mens forskningen er mindre entydig når det gjelder betydning for adferd og sosial og emosjonell utvikling (NOU 2010:8). Statistikk fra den norske «Mor-Barn-undersøkelsen» viser at 3-åringer som ikke går i barnehage, dobbelt så ofte har forsinket språkutvikling sammenlignet med jevnaldrende som går i barnehage (Rege og Mogstad 2009). Forskjellene i språkutvikling mellom 3-åringer som går i barnehage, og de som ikke gjør det, er særlig store for minoritetsspråklige barn, og barn fra lavinntektsfamilier og av lavt utdannede mødre (Rege og Mogstad 2009). En god barnehagedekning, et godt pedagogisk tilbud, samt ekstra ressurser til styrket tilbud, vil være viktige påvirkningsfaktorer for tidlig språkutvikling og læring. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage varierer sterkt mellom kommunene Tabell 7 viser utvalgte nøkkeltall knyttet til barnehager. Andel barn med barnehageplass i Akershus lå omtrent på landsgjennomsnittet i 2012, men med relativt stor variasjon mellom kommunene i fylket. Gjerdrum hadde høyest andel barn med barnehageplass (98,1 prosent), mens Hurdal hadde lavest andel (84,5 prosent). Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (av alle innvandrerbarn i barnehagealder) varierte fra 56,4 til 91,9 prosent. Tabellen viser også differansen mellom barnehagedekningen i befolkningen som helhet og barnehagedekningen blant minoritetsspråklige barn. Det var lavere andel barn i barnehage blant minoritetsspråklige barn enn i befolkningen som helhet i alle kommuner. Forskjellen var minst i Lørenskog (2,7 prosentpoeng forskjell), og størst i Fet og Nesodden (29,0 prosentpoeng). Andelsberegninger vil kunne påvirkes av at noen barn går i barnehagen i en annen kommune enn der de bor i. Mindre forskjeller mellom kommunene må derfor tolkes med forsiktighet. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud er størst i Lørenskog og Skedsmo som også har en høy andel minoritetsspråklige barn befolkningen. Tabell 7 viser også variasjon i andelen ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogiske utdanning samt andel menn blant de ansatte i barnehagene i kommunen. Andelen barnehagebarn som gikk i kommunal barnehage varierer fra 17,1 prosent i Nittedal til 88,8 prosent i Oppegård. 17

30 Tabell 7: Barnehage, nøkkeltall om kommuner i Akershus Andel barn 1-5 år med barnehageplass (2012) Andel minoritetsspråklige* barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land** (2012) Differansen mellom andel barn med barnehageplass og andel minoritetsspråklige med barnehageplass (2012) Andel minoritetsspråklige* barn i barnehagen ( ) Andel barn som får ekstra Andel barn i ressurser til kommunale styrket tilbud barnehager ( ) ( ) Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning*** ( ) Andel ansatte menn ( ) Bærum 91,3 80,9-10,4 9,8 17,0 49,5 32,0 11,3 Asker 91,4 73,4-18,0 10,4 16,1 45,3 37,2 10,0 Vestby 92,1 77,2-14,9 8,0 12,0 54,3 32,6 8,0 Ski 89,7 82,9-6,8 8,7 12,7 73,1 39,4 7,8 Ås 94,0 83,6-10,4 12,3 16,4 47,2 34,9 8,2 Frogn 90,5 68,8-21,7 5,5 10,6 57,9 29,2 6,2 Nesodden 94,6 65,8-28,8 4,8 8,1 48,3 32,3 12,1 Oppegård 92,6 82,5-10,1 6,6 13,0 88,8 31,5 7,7 Enebakk 87,6 62,5-25,1 5,3 9,0 34,7 24,8 4,2 Aurskog-Høland 89,3 65,4-23,9 4,1 11,4 55,2 26,5 3,4 Sørum 89,5 70,1-19,4 7,3 12,9 29,5 30,8 4,7 Fet 85,4 56,4-29,0 5,1 11,2 63,1 27,0 4,7 Rælingen 91,0 74,6-16,4 11,9 15,7 56,6 31,7 8,1 Lørenskog 94,6 91,9-2,7 18,2 22,6 56,6 33,5 6,4 Skedsmo 88,8 73,2-15,6 17,3 23,9 59,2 29,5 5,9 Nittedal 92,4 79,2-13,2 8,3 12,3 17,1 30,7 7,3 Gjerdrum 98,1 87,2-10,9 7,7 13,6 33,8 22,0 3,8 Ullensaker 95,2 89,2-6,0 10,4 14,0 20,7 27,4 7,3 Nes 91,1 75,7-15,4 5,4 9,4 21,5 29,5 4,6 Eidsvoll 92,5 73,6-18,9 6,2 10,4 32,6 26,2 7,5 Nannestad 87,3 77,6-9,7 8,0 14,9 43,8 26,9 7,0 Hurdal 84,5 75,0-9,5 3,3 6,8 68,7 27,7 7,8 Akershus 91,4 78,5-12,9 10,2 15,3 48,3 31,6 8,2 Oslo 85,3 74,8-10,5 23,4 28,9 61,6 35,5 14,2 Norge 90,1 74,9-15,2 10,1 15,85 52,7 36,2 8,1 * Minoritetsspråklige barn er barn med morsmål annet enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk ** Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia *** Slått sammen to ssb-variabler Kilde: SSB, tabell

31 Kapittel 3. Barnevern Barnevernet som en forebyggende og familieorientert tjeneste Både andel og antall barn med barnevernstiltak i Norge har økt kraftig siden Dette kan blant annet ha sammenheng med en endring i barnevernets rolle. Barnevernet har utviklet seg fra primært å handle om å avdekke og sette inn tiltak mot omsorgssvikt, til å arbeide forebyggende for å sikre barn god helse og utvikling. Barnevernet kan forstås som en familieorientert tjeneste som svarer på behov hos både foreldre og barn (Fauske mfl. 2009). En del av veksten i barnevernet skyldes også økt satsning på ettervern 1 (Bergjordet, Dyrhaug og Haugen 2011). Omsorgssvikt er oppgitt som årsak i rundt 30 prosent av meldingene barnevernet mottar og mange saker meldes av foreldre/foresatte. I en undersøkelse gjennomført av prosjektet «Det nye barnevernet» oppga 40 prosent av foreldrene at de selv hadde vært delaktige i opprette kontakten med barnevernet (Fauske mfl. 2009). Kjennetegn ved barnevernet og barnevernsfamilier Barnevernet er ofte i kontakt med familier der foreldrenes helse og psykososiale belastning gir grunn til bekymring uten at det er noen akutt bekymring for barna. Hjelpen disse familiene får kan forebygge ugunstig utvikling for både foreldre og barn, og tiltak kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse. «Barnevernsfamilier» tilhører i stor grad marginaliserte grupper med lav sosioøkonomisk status (lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet), og høy forekomst av somatisk og psykisk sykdom. En høy andel barnevernsbarn er også barn av aleneforsørgere (Fauske mfl.2009). De fleste barnevernstiltak er hjelpetiltak som gis når barnet bor sammen med sine egne foreldre. Hjelpetiltak kan for eksempel være foreldreveiledning, økonomisk hjelp, avlastningstiltak, barnehage/sfo, fritidsaktiviteter og støttekontakt. Å ta barnet ut av hjemmet (omsorgstiltak) er kun aktuelt når barnet av ulike grunner vil ta skade av å bo sammen med foreldrene. Mange barn på hjelpetiltak i en kommune trenger ikke å bety at det er ekstra mange «utsatte» barn i kommunen, det kan også tolkes som at kommunen er opptatt av forebyggende arbeid gjennom de tjenestene barnevernet kan tilby. Det er også frivillig å motta hjelpetiltak slik at befolkningens tillit til barnevernet kan påvirke omfanget. Barnevernsstatistikk må tolkes med forsiktighet og i sammenheng med annen tilgjengelig informasjon. Tabell 8 viser omfanget av barn på barnevernstiltak og andel barn med undersøkelse i de ulike kommunene i Akershus. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene. Det er en tendens til at mindre kommuner i fylkets geografiske ytterkant, har høyere andel barn på tiltak og/eller undersøkelse enn større kommuner. 1 Barnevernets ettervern er et frivillig oppfølgingstilbud fra barnevernet og kan gis til tidligere barnevernsbarn fra de fyller 18 fremt til de fyller 23 år. 19

32 Tabell 8: Barnevern, andel barn med undersøkelser og tiltak, gjennomsnitt Andel barn 0-22 år med hjelpetiltak per Andel barn 0-22 år med omsorgstiltak per Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak, snitt ( ) Andel barn 0-17 år med undersøkelse, snitt ( ) Andel undersøkelser som fører til tiltak, snitt ( ) Asker 1,6 0,2 3,2 2,7 40,1 Bærum 1,5 0,3 2,8 2,1 42,0 Vestby 1,8 0,4 3,9 3,4 48,9 Ski 1,8 0,3 3,8 2,4 46,5 ÅS 1,4 0,2 2,8 3,0 43,8 Frogn 1,9 0,5 4,1 3,5 49,0 Nesodden 1,7 0,2 3,3 3,2 47,9 Oppegård 2,0 0,3 3,7 3,0 48,2 Enebakk 1,7 0,7 4,2 3,6 43,9 Aurskog-Høland 2,5 0,5 5,3 3,5 54,5 Sørum 2,2 0,3 4,5 3,4 54,0 Fet 1,5 0,2 3,5 4,0 40,2 Rælingen 2,3 0,3 4,3 3,9 47,0 Lørenskog 1,3 0,3 2,7 2,5 40,5 Skedsmo 1,3 0,3 3,0 3,0 38,7 Nittedal 1,8 0,2 3,8 3,8 49,7 Gjerdrum 1,2 0,4 3,2 3,1 44,6 Ullensaker 1,6 0,4 3,4 3,6 36,2 Nes 1,9 0,4 4,2 3,6 45,8 Eidsvoll 2,5 0,4 4,6 4,2 34,4 Nannestad 2,2 0,7 5,1 5,4 47,4 Hurdal - - 7,5 7,3 47,2 Akershus 1,7 0, Oslo 2,1 0,4 4,6 3,7 43,0 Norge 2,1 0,5 4,6 3,7 48,5 Kilde: SSB, tabell og

33 Kapittel 4. Skole Det er sammenheng mellom utdanning og helse Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og senere helse i livsløpet og helseulikheter i befolkningen (Elstad 2008). Utdanning kan gi en form for kompetanse som gjør oss bedre i stand til å mestre utfordringer, og gi et livsløp som fører til bedre levekår og helse. Forskning viser at det er en tydelig sosial helsegradient etter utdanningsnivå, hvor de med videregående skole har bedre helse enn de med kun grunnskoleutdanning, og de med høyere utdanning har bedre helse enn de med kun videregående (Elstad 2008). Om mestring og skoleprestasjoner Det er et uttalt mål å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Andelen som fullfører og består videregående opplæring i Norge har vært stabil siden Reform 94 (Chaudhary 2011). I tillegg til sosioøkonomisk status er det først og fremst skoleprestasjonene fra grunnskolen som synes å påvirke hvorvidt man fullfører og består videregående opplæring. Svake skoleresultater er også, ved siden av mobbing, en viktig risikofaktor for psykiske vansker blant ungdom (St. melding 34 ( )). Foreldrenes utdanningsbakgrunn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan barn presterer på skolen (Opheim mfl. 2010). Det er lite som tyder på at dagens skole virker sosialt utjevnende, men samtidig har foreldrenes utdanningsnivå mindre å si på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt. Samarbeid og kontinuitet mellom barnehage, grunnskole og videregående er viktig for å forebygge frafall i videregående opplæring (Hernes 2010). Nasjonale prøver skal gi informasjon om hvordan elevene mestrer lesing, regning og engelsk. Prøvene gir skoler og skoleeiere kunnskap for kvalitetsutvikling. Figur 2 og 3 viser sammenhengen mellom elevers målte mestringsnivå i lesing og regning og foreldrenes utdanningsnivå for 9.trinn i Akershus i Figur 2: Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i leseferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå i Akershus, trinn. Kilde: SSB Merknad: Nivå 5 er beste mestringsnivå. 21

34 Figur 3: Sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i regneferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå i Akershus, trinn. Kilde: SSB Merknad: Nivå 5 er beste mestringsnivå. 32,8 prosent av barna som hadde foreldre med utdanning fra universitets- eller høyskole fikk mestringsnivå 5 i lesing, mens 1,5 prosent fikk mestringsnivå 1. For barn av foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning ble kun 6,8 prosent målt til høyeste mestringsnivå. «Ny GIV» er en flerårig nasjonal satsing som har som mål å forbedre elevenes forutsetninger for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen» er det nå etablert et fast samarbeid med kommunene for å ivareta hele det 13. årige skoleløpet. ( I tilstandsrapporten for videregående opplæring var det en økning på 1,5 prosent fra foregående skoleår som fullførte og besto videregående opplæring i Akershus. Over tid har Akershus også vært det fylket som har høyest andel elever med fullført og bestått, i siste skoleår 84,2 prosent. Tabell 9 viser at det er en sammenheng mellom karakterer ved inntak til videregående skole og avgangskarakterer. Samtidig viser tabellen en sammenheng mellom høyt karaktersnitt og høy andel fullført og bestått videregående skole. Resultatene fra Kjelle, som er en internatskole med tilrettelagt undervisning, viser at det er mulig å ha høy andel fullført og bestått ved skoler med lav gjennomsnittlig inntakskarakter. 22

35 Tabell 9: Karakterutvikling, fullført og bestått vgs (gjennomsnitt av fire skoleår), Akershus Gje nnom s nitts - k a ra k te r ve d Gje nnom s nittlig s lutte n a v innta k s k a ra k te r s k ole å re t Fullført og be s tå tt As ke r vid e re g å e n d e s ko le 4,6 4,5 9 0,3 B je rtn e s vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 7 7,5 B jørke la n g e n vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 7 9,4 B le ike r vid e re g å e n d e s ko le 3,7 3,8 6 6,3 D røm to rp vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 9,2 D øn s ki vid e re g å e n d e s ko le 3,8 3,8 7 4,7 E id s vo ll vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 6,9 E ike li vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 8 2,4 Fro g n vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 8 2,7 H va m vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 8 0,2 Je s s h e im vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 8,8 K je lle vid e re g å e n d e s ko le 3,9 4,2 9 2,6 L ille s trøm vid e re g å e n d e s ko le 4,7 4,5 8 5,6 L øre n s ko g vid e re g å e n d e s ko le 4,1 3,9 7 9,1 Ma ila n d vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 1,7 N a d d e ru d vid e re g å e n d e s ko le 4,7 4,6 9 1,8 N a n n e s ta d vid e rg å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 4,2 N e s vid e re g å e n d e s ko le 3,9 3,9 7 5,0 N e s b ru vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,1 8 1,6 N e s o d d e n vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 7 6,6 R o a ld Am u n d s e n vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 3,0 R o s e n vild e vid e re g å e n d e s ko le 4,1 4,0 7 9,4 R u d vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 4,2 R æ lin g e n vid e re g å e n d e s ko le 4,0 3,9 7 5,0 S a n d vika vid e re g å e n d e s ko le 4,4 4,3 8 6,4 S ke d s m o vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,2 8 5,9 S ki vid e re g å e n d e s ko le 4,6 4,4 8 8,7 S ta b e kk vid e re g å e n d e s ko le 4,2 4,1 8 4,7 S trøm m e n vid e re g å e n d e s ko le 3,8 4,0 7 4,0 S øru m s a n d vid e re g å e n d e S ko le 3,8 3,9 7 3,1 Va lle r vid e re g å e n d e s ko le 4,8 4,6 9 2,3 Ve s tb y vid e re g å e n d e s ko le 3,7 3,7 7 1,7 Ås vid e re g å e n d e s ko le 4,0 4,0 7 6,3 Kilde: AFK Tabell 10 viser at de kommuner som har et høyt gjennomsnitt på elevenes inntakskarakterer, også har elever med et høyt karaktersnitt på slutten av skoleåret og en høy andel elever med fullført og bestått. Det er i stor grad er de samme kommunene som skårer høyt på nasjonale prøver som også har en høy andel elever med fullført og bestått etter fem år. Det er også en viss sammenheng mellom andelen i befolkningen med høyere utdanning og skoleresultater (se tabell 3, kapittel 1). Et av unntakene er Hurdal kommune, som har gode skoleresultater samtidig som befolkningen i kommunen generelt har lavt utdanningsnivå. 23

36 Tabell 10: Fullført og bestått vgs, grunnskolepoeng, resultat nasjonale prøver, kommuner i Akershus Andel ikke fullført og bestått vgs etter fem år, ( kullene) Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, Nasjonale prøver 5.trinn 2012 Nasjonale prøver 8.trinn 2012 Lesing Regning Lesing Regning Bærum 13,6 42,6 2,2 2,1 3,5 3,6 Asker 19,5 42,0 2,2 2,3 3,5 3,6 Vestby 29,9 40,4 1,9 1,9 3,1 3,2 Ski 21,5 40,2 2,1 2,1 3,2 3,3 Ås 24,2 40,7 2,1 2,0 3,1 3,0 Frogn 24,5 40,7 2,0 2,0 3,3 3,3 Nesodden 23,7 42,1 2,2 2,0 3,4 3,4 Oppegård 21,8 42,5 2,2 2,2 3,4 3,4 Enebakk 31,2 40,1 2,0 2,0 3,0 3,0 Aurskog-Høland 28,4 38,7 2,0 1,9 3,0 2,8 Sørum 24,1 39,1 1,9 2,1 3,2 3,1 Fet 24,3 41,2 2,0 1,8 - - Rælingen 28,0 40,2 2,0 2,0 3,1 3,0 Lørenskog 21,8 40,4 2,0 2,0 3,1 3,2 Skedsmo 25,5 40,2 2,0 2,1 3,1 3,2 Nittedal 28,7 40,4 2,0 2,2 3,3 3,1 Gjerdrum 26,0 40,3 2,0 2,1 - - Nes 30,2 38,9 1,9 1,9 2,9 2,9 Ullensaker 30,3 39,1 2,0 1,9 2,8 2,7 Eidsvoll 29,9 37,9 1,8 1,9 - - Nannestad 35,5 38,1 2,2 2,1 - - Hurdal 23,3 39,8 2,1 2,1 3,2 3,3 Akershus 22,8-2,2 2,2 3,3 3,4 Oslo - 40,5 2,0 2,0 3,1 3,1 Kilde: Kunnskapsdepartementet, gjennomføringsbarometeret 2013:1, SSB 06410, Skoleporten Hvordan elevene har det på skolen vil påvirke skoleprestasjonene og motivasjonen for videre utdanning. Elevundersøkelsen er en spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Generelt sett er det små forskjeller mellom kommunene og de videregående skolene i Akershus i denne undersøkelsen, og fylket totalt sett skårer nær landsgjennomsnittet på alle indikatorer. Hovedinntrykket fra elevundersøkelsen er at elevene i Akershus trives godt og opplever både mestring og faglige utfordringer i skolehverdagen. 24

37 Kapittel 5. Kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen et virkemiddel for økt forebygging Forslaget om en samhandlingsreform ble lagt fram for Stortinget i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Reformen begrunnes i behovet for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med formål «å forebygge mer for å behandle mindre». Meldingen viser til at statens utgifter til spesialisthelsetjenesten ikke er bærekraftig på sikt. Det har derfor blitt sett på som nødvendig å skape incentiver til tidlig innsats i kommunene, for mer helsefremmende arbeid og forebygging av de sykdommer og lidelser som kan forebygges. Et slikt incentiv er kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, noe som innebærer at kommunene må ta en del av regningen når kommunens innbyggere legges inn på sykehus. I første rekke er dette innført innen somatiske sykdommer og lidelser. Mors røykevaner endres ved svangerskap Når det gjelder forebyggende arbeid rettet mot gravide har vi data på røykevaner. Røyking under svangerskap medfører risiko for helseskader hos foster og det nyfødte barnet. Opplysning om dette har derfor høy prioritet hos helsestasjonene ved svangerskapskontroll. Tabell 11 viser at Akershus har den nest laveste andelen mødre som røykte både ved svangerskapets begynnelse og slutt. 31,7 prosent av mødrene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Tabell 11: Mors røykevaner ved svangerskapets begynnelse og slutt, 2011 Med røykeopplysning Mødre som røykte ved svangerskapets begynnelse Mødre som røykte ved svangerskapets slutt Prosentvis reduksjon i andel røykere Østfold 99,9 12,6 8,6 31,7 Akershus 99,8 6,3 4,3 31,7 Oslo 99,6 3,1 1,6 48,4 Hedmark 97,3 16,3 9,2 43,6 Oppland 99,4 15,6 7,8 50,0 Buskerud 99,9 9,0 5,6 37,8 Vestfold 99,9 10,1 7,0 30,7 Telemark 99,8 12,2 7,4 39,3 Aust-Agder 100,0 12,1 10,5 13,2 Vest-Agder 100,0 12,2 9,0 26,2 Rogaland 100,0 10,2 7,3 28,4 Hordaland 100,0 7,4 5,9 20,3 Sogn og Fjordane 99,9 8,8 6,2 29,5 Møre og Romsdal 100,0 11,9 7,6 36,1 Sør-Trøndelag 100,0 8,5 4,6 45,9 Nord-Trøndelag 100,0 10,8 7,2 33,3 Nordland 99,8 13,5 9,0 33,3 Troms 99,8 13,7 8,3 39,4 Finnmark 100,0 16,5 11,0 33,3 Norge 99,8 9,2 6,0 34,8 Kilde: Tabell 16a, Medisinsk fødselsregister. 25

38 Skolehelsetjenesten mottar flest henvendelser om psykisk helse Fylkestinget i Akershus vedtok i 2007 å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skolene i fylket. Bakgrunnen for dette vedtaket var den store betydningen denne tjenesten har for helsetilstanden blant elever, særlig knyttet til psykisk helse. Gjennom denne ekstraordinære innsatsen har Akershus fylkeskommune, som den eneste fylkeskommunen i landet, tatt et særskilt ansvar for skolehelsetjenestetilbudet på tross av at dette er definert som et kommunalt ansvar. De fleste henvendelser gjelder problemer med psykisk helse. Skolehelsetjenesten rapporterer også om at av de henvendelser de mottar, er det henvendelser om psykisk helse og problemer i hjemmet som øker mest (Akershus fylkeskommune 2013). Helsestasjon og skolehelsetjenesten tilbyr lavterskel helsetjenester til aldersgruppen 0 20 år. Tjenesten kan fange opp tidlige signaler på bl.a. mistrivsel, sosiale- og helsemessige avvik, atferdsproblemer, og kan enten alene eller i samarbeid med PPT bidra til gjennomføring av tidlige tiltak. Tilgjengelighet i form av åpningstid og ressurser er viktige kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. Tabell 12 viser at både åpningstiden og antall årsverk av helsesøstre varierer mye mellom kommunene. Tabell 12: Åpningstid for helsestasjon for ungdom og årsverk av helsesøstre. Gjennomsnitt av tre år Åpningstid (timer pr Årsverk av uke) helsestasjon for helsesøstre per ungdom per innbyggere innbyggere år 0-5 år Bærum 2,6 60,7 Asker 5,1 40,2 Vestby 1,9 42,1 Ski 0,9 58,0 Ås 2,8 70,1 Frogn 1,7 - Nesodden 1,4 48,9 Oppegård 3,5 59,7 Enebakk 2,6 57,7 Aurskog-Høland 1,3 64,2 Sørum 1,2 54,6 Fet 2,2 58,2 Rælingen 2,2 63,2 Lørenskog 3,3 63,3 Skedsmo 0,9 59,6 Nittedal 1,4 58,6 Gjerdrum 2,8 61,9 Ullensaker 2,7 26,7 Nes 0,7 50,2 Eidsvoll 2,2 37,3 Nannestad 2,0 64,7 Hurdal 5,7 96,7 Akershus - 53,6 Oslo - 40,5 Norge - 55,3 Kilde: SSB, tab OBS! Hurdal kommer her svært godt ut pga. få innbyggere. 26

39 Forebygging av skader og ulykker flest fallskader uansett alder Det er først og fremst unge i aldersgruppen år og eldre over 70 år som skader seg. For begge kjønn og uansett alder skyldes de aller fleste skadene slag eller støt på grunn av fall. Unge under 20 år har flest skader i veitrafikkulykker i hovedsak med sykkel, og i sport, idrett, trening og fritidsaktiviteter. Om lag en tredjedel av alle personer over 65 år har minst en fallepisode per år, og av dem som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall. Kvinner har dobbelt så høy risiko for hofte- og ryggbrudd som jevnaldrende menn (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Ca. fem prosent av fallepisodene ender i et brudd, vanligvis i håndleddet, hoften eller i ryggen (Norsk helseinformatikk 2007). Hoftebrudd er en alvorlig skade for eldre mennesker og restitusjonstiden er lang. Slike brudd gir ofte vedvarende nedsatt livskvalitet (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Siden mange av disse fallulykkene kan forebygges, er det viktig å følge med på forekomst og årsak til skadene. Tabell 16 viser at det er særlig mange hoftebrudd som blir behandlet på sykehus i Nannestad, Ullensaker og Lørenskog. Mange kommuner i fylket ligger over landsgjennomsnittet. Tallene er standardisert for kjønns- og alderssammensetning. Dette innebærer at man har tatt høyde for at kommunene har ulik befolkningssammensetning når det gjelder kjønn og alder. Tabell 13: Antall hoftebrudd behandlet ved sykehus per 1000 innbygger, standardisert. Gjennomsnitt Kjønn samlet Menn Kvinner Bærum 2,1 1,3 2,9 Asker 2,1 1,3 3,0 Vestby 1,6 1,1 2,0 Ski 2,3 1,6 3,0 Ås 1,7 1,3 2,1 Frogn 2,2 1,3 3,1 Nesodden 2,2 1,1 3,3 Oppegård 2,0 1,4 2,7 Enebakk 2,1 1,3 2,9 Aurskog-Høland 2,2 1,6 2,8 Sørum 2,3 1,3 3,4 Fet 2,4 1,3 3,6 Rælingen 2,4 1,6 3,2 Lørenskog 2,5 1,3 3,7 Skedsmo 2,4 1,4 3,4 Nittedal 2,2 1,6 2,8 Gjerdrum 1,9 1,1 2,8 Ullensaker 2,5 1,7 3,4 Nes 2,2 1,2 3,3 Eidsvoll 2,3 1,5 3,2 Nannestad 3,1 2,2 4,0 Hurdal 2,1 1,8 2,4 Akershus 2,2 1,4 3,1 Oslo 2,2 1,3 3,1 Norge 2,2 1,4 3,0 Kilde: FHI, Kommunehelsa 27

40 Hoftebrudd gir også store kostnader. I Norge har vi ca hoftebrudd per år og Helsedirektoratet beregner de totale kostnadene til å være ca. 3 milliarder per år. Flere gode leveår med god helse Stadig flere eldre lever nå lengre med bedre helse og funksjonsevne enn tidligere. Årsaken er først og fremst at levestandarden de siste 60 år har økt for alle samfunnslag, samtidig som bedre medisinsk behandling har redusert dødeligheten (f.eks. for hjerteinfarkt). Økt levestandard har på den annen side endret sykdomsbildet og medført flere livsstilssykdommer. Andelen med psykiske lidelser har økt samtidig. Helsevesenet legger nå mer vekt på veiledning og har utviklet ulike støttende tilbud enten i offentlig regi eller i samarbeid med frivillige. Eksempler på slike tilbud er frisklivssentral og seniorkontaktordning 1. I Akershus hadde 15 kommuner en frisklivssentral i 2013, og et mindretall seniorkontaktordning (flest i Follo) (Helsedirektoratet 2013). Alle helseforetak (sykehus) er pålagt å ha et lærings- og mestringssenter. Pleie og omsorg er ressurskrevende Pleie- og omsorgssektoren består av både institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg. Tjenester skal utvikles i tråd med samhandlingsreformen, og fremover vil en større del av vekst i helsebudsjettene komme i kommunene (KS m.fl. 2013). Dette for å ta høyde for at det kan bli flere pleietrengende, og at nye krav kan bli stilt. Tabell 17 viser at utgiftene til pleie og omsorg utgjorde gjennomsnittlig 28,2 prosent målt som andel av alle nettoutgifter i kommuner. Andelen var størst i Hurdal, Bærum og Nes. Å måle hvordan en kommune prioriterer mellom hjemmebasert omsorg og institusjonsbasert omsorg kan gjøres ved å se på fordelingen av netto driftsutgifter fordelt per formål. Gjennomsnittet for akershuskommuner er at 47 prosent av midler gikk til tjenester til hjemmeboende pleietrengende. Andelen var lavest i Ås (34,7 prosent) og høyest i Eidsvoll (55,8 prosent). En annen måte å vurdere en kommunal prioritering, er å se på netto utgifter fordelt per innbygger i målgruppen for denne tjenesten. Tabell 17 viser at kommunene løser pleie- og omsorgsoppgaver ulikt til varierende kostnader. De aller fleste kommuner i Akershus hadde lavere netto driftsutgifter per innbyggere over 66 år enn gjennomsnittet for Norge. Lavest kostnad pr innbygger var i Vestby. 1 Flere kommuner i Akershus har i dag en seniorkontaktordning etter dansk modell, med tilbud om hjemmebesøk til husstander med eldre over 75 år eller eldre. Intensjonen er i første rekke å forebygge skade og ulykker i hjemmet. 28

41 Tabell 14: Nøkkeltall om pleie og omsorg, gjennomsnitt to siste år Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, % Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg, % Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, kr Bærum 32,6 50, Asker 26,8 46, Vestby 23,4 49, Ski 27,2 44, Ås 26,8 34, Frogn 28,6 52, Nesodden 24,3 48, Oppegård 28,3 42, Enebakk 21,2 52, Aurskog-Høland 30,6 42, Sørum 30,1 52, Fet 25,9 50, Rælingen 29,0 47, Lørenskog 24,5 43, Skedsmo 27,0 49, Nittedal 24,5 46, Gjerdrum 25,0 51, Ullensaker 26,8 44, Nes 32,5 47, Eidsvoll 28,4 55, Nannestad 23,8 43, Hurdal 36,0 35, Akershus 28,2 47, Oslo 23,6 41, Norge 30,3 48, Kilde: SSB tabell Det er utarbeidet flere rapporter om nøkkeltall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor pleie- og omsorgsektoren. Det finnes flere nøkkeltall om blant annet hjemmebasert omsorg eller hjemmetjenester i KS rapporter (KS 2013). 29

42 Kapittel 6. Sosiale tjenester og kommunale boliger Ingen god helse uten sosial trygghet, arbeid og bolig Alle kommuner har et NAV-kontor hvor stat og kommune samarbeider om å yte tjenester til innbyggerne. I følge lov om sosiale tjenester skal NAV-kontorene blant annet fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. NAV-kontorene har både generelle oppgaver og individrettede oppgaver. Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntektssikring, som gis for en kortere periode. De fleste som mottar økonomisk sosialhjelp har en annen hovedinntektskilde, men inntekten er vurdert til å være for lav til å kunne gi et forsvarlig livsopphold. Tabell 15 viser stor variasjon mellom kommunene i Akershus når det gjelder sosialtjenesten i perioden Skedsmo hadde den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere (4,1 prosent), mens Ski hadde den høyeste andelen mottakere med stønad i seks måneder eller mer (47,2 prosent). Høyest andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde hadde Aurskog-Høland (52,7 prosent). Lavest andel sosialhjelpsmottakere i perioden hadde Sørum (2,0 prosent). Det er lavest andel langtids sosialhjelpsmottakere (over 6 måneder) og andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde blant kommunene på Øvre Romerike. Dette kan skyldes at de enten raskere kommer i arbeid eller innvilges uføretrygd (se kapittel 1). Bemanningen i sosialtjenesten varierer en del mellom kommunene i Akershus. Ullensaker har høyest bemanning i Akershus, med 1,2 årsverk pr innbygger, mens Sørum har 0,4 årsverk. Oslo har hele 2,4 årsverk i sosialtjenesten. Det er verd å merke seg at det ikke synes å være noen klar sammenheng mellom bemanningen i sosialtjenesten, målt som årsverk pr innbygger, og de andre indikatorene i tabell

43 Tabell 15: Sosialtjenesten, nøkkeltall for kommuner År Sosialhjelpsmottakere år som andel av befolkning Mottakere av kvalifiseringsstønad* år som andel av befolkning Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger Bærum 2,9 0,5 37,6 44,5 1,1 Asker 2,8 0,2 40,6 35,1 0,7 Vestby 3,0 0,2 40,4 42,0 0,7 Ski 3,5 0,3 47,2 46,8 1,0 Ås 2,4 0,3 36,2 36,6 0,9 Frogn 2,7 0,2 36,1 38,0 0,7 Nesodden 3,3 0,2 30,2 37,4 0,5 Oppegård 2,3 0,3 29,9 51,8 0,8 Enebakk 2,9 0,2 36,9 28,5 0,6 Aurskog-Høland 3,8 0,2 35,6 52,7 0,5 Sørum 2,0 0,3 26,1 34,4 0,4 Fet 2,6 0,2 25,4 48,3 0,7 Rælingen 2,9 0,2 35,2 48,5 0,9 Lørenskog 2,8 0,4 31,7 51,6 1,1 Skedsmo 4,1 0,5 36,8 51,4 0,7 Nittedal 2,6 0,3 40,4 31,4 0,7 Gjerdrum 2,5 0,2 29,0 29,1 0,6 Ullensaker 3,5 0,3 32,7 36,7 1,2 Nes 2,7 0,3 28,7 38,1 0,6 Eidsvoll 3,3 0,1 35,7 48,5 0,5 Nannestad 2,8 0,3 23,7 36,2 0,6 Hurdal 3,5 0,3 29,0 41,4 0,5 Akershus 2,9 0,3 33,9 41,3 0,7 Oslo 4,5-43,0 56,7 2,4 Norge 3,8-35,7 45,8 1,1 Kilde: SSB tabell * Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønad er et tilbud til dem som står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp. Et sted å bo, er så viktig at det er en grunnleggende rettighet Kommunene plikter å tilby midlertidig botilbud ved akutt bostedsløshet 1. Det kan være pensjonat, hospits eller annet egnet husvære og skal kun vare fram til det er mulig å finne en mer permanent bolig. Tilbud om midlertidig bolig administreres av NAV-kontoret i kommunene. I tillegg til dette skal kommunene, så fremt det er mulig, iverksette tiltak for å sikre permanent bolig til de som trenger det, men ikke klarer å finne seg bolig på egenhånd. I denne sammenheng er kommunale boliger et 1 Definert som at man ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. 31

44 viktig virkemiddel. Mange kommuner har et eget boligkontor, men dette kan også samordnes med andre sosiale tjenester på NAV-kontoret. Tabell 16 viser at det i perioden var relativt få kommunale boliger i Akershus sammenlignet med Oslo og Norge som helhet, samtidig som andelen som fikk avslag var større i Akershus. En høyere andel av de disponerte kommunale boligene var i kommunalt eie i Akershus enn i Norge samlet sett. Når det gjelder tilgjengelighet for rullestolbrukere så var en lavere andel av de kommunale boligene i Akershus tilgjengelige for rullestolbrukere. Tabell 16: Kommunale boliger, gjennomsnitt per år Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Oslo Norge Kilde: SSB tabell

45 33

46 Kapittel 7. Tannhelse De samme sosiale ulikhetene vi finner i helse finner vi også i tannhelse Tannhelsetjenesten i Akershus fylkeskommune har ansvar for det offentlige tannhelsetilbudet. Det gis gratis tannbehandling til prioriterte grupper hvor de fleste er barn og ungdom (0 18 år), men også til psykisk utviklingshemmede, personer i institusjoner og hjemmesykepleie etter nærmere regler. I tillegg til oversikt over selve tannhelsen hos disse gruppene, har tannhelsetjenesten kunnskap om kosthold og røykevaner. Tannhelsetjenesten skal spre opplysning og øke interessen for hva som kan gjøres for å fremme tannhelsen samt organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Tannhelsetjenesten har et forpliktende samarbeid med alle kommuner i Akershus, og ønsker et tett samarbeid med helsestasjoner, barnehager, skoler, foreninger og institusjoner for å fremme tannhelsen i befolkningen. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over god og er blitt betydelig bedre de siste årene, men en del av befolkningen har fortsatt tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse finner vi også i tannhelse, og bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning (Helse- og omsorgsdepartementet 2011). Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 rapporterer åtte prosent av befolkningen over 21 år at de har dårlig eller svært dårlig tannhelse. Barn under tre år har også behov for behandling i tannhelsetjenesten Tabell 17 viser antall personer i aldersgruppen under 3 år som er undersøkt eller behandlet i tannhelsetjenesten i løpet av Størstedelen av denne gruppen utgjøres av barn med økt risiko for hull. Det er av avgjørende betydning at barn med økt risiko for utvikling av hull henvises til tannlege så tidlig som mulig av hensyn til fremtidig tannhelse. Helsesøstertjenesten i kommunene er en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet. Det er i hovedsak helsesøster som ved rutinekontroller av barn på helsestasjon henviser til tannlege. Tall for Akershus viser at 1,7 % av barna under 3 år i fylket ble henvist til tannhelsetjenesten for undersøkelse eller behandling. Tabell 17: Antall barn under 3 år behandlet i tannhelsetjenesten, 2012 Kommune Antall Kommune Antall Aurskog-Høland 2 Ski 5 Fet 5 Asker 21 Nittedal 16 Ås 11 Ullensaker 20 Gjerdrum 2 Bærum 39 Lørenskog 20 Vestby 2 Rælingen 10 Nes 2 Enebakk 4 Frogn 3 Skedsmo 42 Oppegård 2 Nannestad 3 Nesodden 5 Eidsvoll 14 Sørum 13 Hurdal 0 Kilde: Akershus fylkeskommune 34

47 God tannhelsestatus for barn og unge i Akershus, men store forskjeller mellom kommunene Tabell 18 viser at tannhelsestatus for barn og unge i Akershus stort sett er bedre enn landsgjennomsnittet og tilsvarende årskull i Oslo. Tabell 18: Andel med og uten hull i tennene av undersøkte 5, 12 og 18 åringer, årlig gjennomsnitt Andel undersøkte som ikke har Gj.snittlig antall tenner med hull hatt hull i tennene 5- åringer 12- åringer 18- åringer 5- åringer 12- åringer 18- åringer Akershus 80,3 55,0 20,2 0,8 1,1 3,9 Oslo 70,0 54,6 21,2 1,3 1,2 3,8 Norge 80,2 51,2 17,0 0,6 1,3 4,5 Kilde: SSB, tabell Tabell 19 viser at det er store forskjeller mellom kommunene i Akershus når det gjelder barn med mange hull i melketannsettet. Tannhelsen hos 5-åringer er svært god eller god når andelen uten hull er 80 prosent eller over (%dmft=0). Andelen 5- åringer med flere enn fem hull (% dmft>5) er høyest blant kommunene på Romerike. Tabell 19: Tannhelsen hos 5 åringer i Akershus, rangert etter kommune med best tannhelse i 2012 Kommune % dmft =0 % dmft>5 Kommune % dmft =0 % dmft>5 Aurskog-Høland 89,8 2,1 Ski 78,7 6,5 Fet 86,1 3,0 Asker 80,4 6,7 Nittedal 85,0 3,2 Ås 77,6 7,0 Ullensaker 80,3 4,1 Gjerdrum 75,4 7,0 Bærum 84,8 4,2 Lørenskog 77,7 7,4 Vestby 84,6 4,2 Rælingen 78,2 7,9 Nes 78,9 4,8 Enebakk 80,3 8,2 Frogn 86,1 5,6 Skedsmo 76,5 8,3 Oppegård 82,4 5,7 Nannestad 78,4 9,9 Nesodden 84,6 5,7 Eidsvoll 62,3 15,8 Sørum 82,9 6,3 Hurdal* AFK 81,0 6,0 Kilde: Akershus fylkeskommune. Tall for Hurdal er ikke medregnet pga lave innbyggertall for årskullene. Tabell 20 viser SIC-indeksen for tre aldersgrupper. SIC (signifikant kariesindeks) brukes til å finne frem til dem som har flest hull i en aldersgruppe. Det finnes kun nasjonale tall for 12-åringer. Indeksen forteller om gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Av disse har 17 av 22 kommuner en tannhelse for 12-åringer som er lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Barn og unge i deler av Follo, Bærum og Asker har etter denne indeksen færrest hull, mens barn og ungdom på Øvre Romerike og i Aurskog-Høland i gjennomsnitt har flest hull. Tannhelsestatus følger således samme regionale mønster som status for helsetilstanden for øvrig i fylket (se kapittel 1). 35

48 Tabell 20: Gjennomsnittlig antall tenner med hull, SIC-indeks 2012 SIC 12-åringer SIC 15-åringer SIC 18-åringer Bærum 2,3 4,9 6,9 Asker 2,3 5,1 7,2 Vestby 2,7 4,9 8,3 Ski 2,7 6,2 7,9 Ås 2,8 5,7 8,1 Frogn 1,5 3,7 7,3 Nesodden 1,9 4,9 7,6 Oppegård 2,4 4,8 7 Enebakk 2,5 6,7 8,9 Aurskog-Høland 3,3 7 9,7 Sørum 2,6 5,7 8,2 Fet 2,1 4,7 8,4 Rælingen 3,3 6,4 8,6 Lørenskog 2,5 5,5 8,2 Skedsmo 2,4 5,5 7,8 Nittedal 2,5 5,8 7,1 Gjerdrum 2,2 5,6 8,3 Ullensaker 3,3 6,1 8,8 Nes 2,8 6,6 10,1 Eidsvoll 3,9 5,8 9,7 Nannestad 2,9 6,9 9,3 Hurdal 3,6 6,6 10,2 Akershus 2,6 - - Oslo 3,1 - - Norge 2,9 - - Kilde: SIC-indeks 12-åringer SSB tabell 07148, SIC-indeks for 15-, og 18-åringer Tannhelsetjenesten i Akershus (Akershus fylkeskommune) Høy andel undersøkt og behandlet i prioriterte grupper i Akershus Tabell 21 viser dekningsgrad (andel under tilsyn) for prioriterte grupper, og en kvalitetsindikator (definert av Helsedirektoratet) for hvor stor andel av gruppen psykisk utviklingshemmede over 18 år, samt 12- og 18-åringer som er undersøkt og behandlet i løpet av de tre siste år. Tabell 21: Dekningsgrad, andel under tilsyn 2012, og andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste år for prioriterte grupper Akershus Oslo Norge Barn og ungdom 1-18 år 94,8 93,2 96,5 Andel under tilsyn år 2012 Psykisk utviklingshemmede over 18 år 94,8 80,7 93,2 Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon 72,9 88,2 77,1 Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie 25,1 17,9 30,9 Ungdom år 65,2 62,1 74,0 Andel undersøkt og behandlet, siste tre år Kilde: SSB, tabell Psykisk utviklingshemmede over 18 år 90,1 73,4 89,4 12 åringer 95,6 87,5 93,6 18-åringer 92,3 81,2 90,0 36

49 Tabell 21 viser at andelen under tilsyn med unntak for gruppene psykisk utviklingshemmede over 18 år og eldre, langtidssyke og uføre i institusjon) er høyere i Akershus enn i Oslo, men lavere enn gjennomsnittet for landet. Når det gjelder kvalitetsindikatoren for andel undersøkt og behandlet i løpet av de tre siste år, er andelen høyere i Akershus enn i både Oslo og Norge for alle tre prioriterte grupper. Personer som mottar helsetjenester i hjemmet minst en gang per uke i tre måneder eller mer i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 pkt. 6 bokstav a) har rett til gratis tannbehandling på offentlig tannklinikk (i tabell 26 omtalt som eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie). Dekningsgraden i Akershus er lavere enn for landet. Dette kan henge sammen med at brukere ønsker å benytte seg av egne tannleger, men det kan også ha sammenheng med manglende kjennskap til egne rettigheter til gratis tannbehandling. I KOSTRA 1 -rapporteringen innhentes tall for samtlige personer i kommunene som har mottatt helsetjenester i hjemmet. Tannhelseloven har en begrensing i forhold til rettigheter til tannbehandling (prioriterte grupper). Personer må ha mottatt helsetjenester i hjemmet en gang per uke i minst tre måneder for å ha rett til gratis tannbehandling. Dette fører blant annet til at tall som fremkommer i SSBs statistikkbank har et annet totalgrunnlag enn de tall som hentes ut fra tannhelsetjenestens pasientsystemer. Disse tallene er basert på antall registrerte personer med rettigheter i tannhelsetjenesten som ønsker gratis tannbehandling. Datauttrekk fra tannhelsetjenestens pasientjournalsystem viser andel under tilsyn basert på det totale antall registrerte personer som har meddelt at de ønsker gratis tannbehandling. Tabell 22 viser en oversikt over dekningsgraden for gruppen som mottar helsetjenester i hjemmet med rettigheter etter Tannhelsetjenesteloven C2. Kommunene Gjerdrum, Frogn, Aurskog-Høland, Ski, Vestby og Oppegård har en lavere dekningsgrad enn gjennomsnittet for Akershus. Det kan forklares med et ønske om fortsatt å benytte egen tannlege og betale for kostnadene til tannbehandling selv, men det kan også være grunn til å sette søkelys på om brukere med mulige rettigheter til gratis tannbehandling er kjent med sine rettigheter. 1 KOSTRA = Kommune-Stat-Rapportering til SSB 37

50 Tabell 22: Andel under tilsyn som har mottatt helsetjenester i hjemmet etter tannhelsetjenesteloven, 2012 Kommune Andel under tilsyn Kommune Andel under tilsyn Nannestad 100 Rælingen 84 Sørum 90 Ullensaker 83 Nesodden 90 Fet 82 Ås 90 Eidsvoll 80 Skedsmo 90 Oppegård 78 Bærum 89 Vestby 75 Asker 87 Ski 75 Lørenskog 87 Aurskog-Høland 64 Nes 86 Frogn 63 Nittedal 86 Gjerdrum 56 Enebakk 84 Akershus 79 Kilde: Akershus fylkeskommune. Det er ikke beregnet andel under tilsyn for Hurdal pga et svært lavt antall i gruppen. Fylkeskommunen gir tilbud til rusmiddelmisbrukere som er under behandling i helseinstitusjon eller som mottar kommunale tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 5 og 6. For rusmiddelmisbrukere under behandling på helseinstitusjon er det et krav om at vedkommende har vært under behandling på institusjonen i minst tre måneder. Tabell 23 viser en økning i antall personer som har benyttet seg av tilbudet fra 2006 til Over tid forventes en fortsatt økning i antall personer som ønsker å benytte seg av dette tilbudet. De fleste rusmiddelmisbrukere med rettigheter til tannhelsetjenester er bosatt i kommunene Bærum og Asker. Tabell 23: Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere i Akershus Antall personer Under tilsyn Undersøkt / behandlet Kilde: Akershus fylkeskommune, Tannhelsetjenestens årsrapport

51 Kapittel 8. Kultur og frivillighet Deltagelse og livskvalitet Det er sammenheng mellom høy deltakelse i frivillige organisasjoner og høy utdanning. Selv om det er varierende rekruttering til frivillige organisasjoner avhengig av sosioøkonomisk status (Enjolras mfl 2012), er frivillige organisasjoner en viktig arena for nettverksbygging i lokalmiljøet, sosial støtte og sosialt samvær med andre. Et bredt og mangfoldig kultur- og fritidstilbud og tilskudd til ulike organisasjoner, kan til en viss grad kompensere for denne skjeve rekrutteringen. Tabell 24 viser kommunale variasjoner i kultur- og fritidstilbudet for barn og unge i akershuskommunene. Det ikke er noen entydig sammenheng mellom åpningstid og besøk i fritidsklubbene. Tabell 24. Kultur- og fritidstilbud til barn og unge i akershuskommunene, år 2012 Driftsutgifter og tilskudd til barne- og Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge per innb år (kr) ungdomsaktiviteter Tilskudd til friv. barneog ungdomsforeninger per lag (kr) Ant barneog ungd. org. som mottok tilskudd Fritidsklubber Åpningstimer (tot. årlig) i komm. fritidsklubber per 1000 innb år Besøk (tot. årlig) i komm. Andel fritidsklubber per 1000 innb år Kommunal musikk- og kulturskole brukere i grunnskolealder (%) Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste (%) Bærum ,4 4,3 Asker ,6 5,8 Vestby ,2 7,4 Ski ,8 9,7 Ås ,6 13,1 Frogn ,8 Nesodden ,9 Oppegård ,1 1,9 Enebakk ,5 3,3 Aurskog-Høland ,4 1,1 Sørum ,2 7,3 Fet ,3 4,6 Rælingen ,8 9 Lørenskog ,2 1,1 Skedsmo ,9 3,1 Nittedal ,1 1,8 Gjerdrum ,2 5,1 Ullensaker ,5 1,3 Nes ,9 5,8 Eidsvoll ,6 1,1 Nannestad : 15,5 7 Hurdal 576 : : : : 10,8 0 Akershus ,3 4,8 Oslo : ,5 2,3 Norge : 15 : Norge uten Oslo : 15,6 : Kilde: SSB, tab

52 Kulturell deltakelse har betydning for trivsel og livskvalitet. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har det vært forsket på kulturens betydning for helsen, og de konkluderer med at det er en positiv sammenheng mellom kulturell aktivitet, god helse og tilfredshet med livet (Cuypers m fl 2012). Tabell 25 viser nøkkeltall om kommunale driftsutgifter og støtte til frivillige organisasjoner. Det er lignende forskjeller mellom kommunene som vi fant i tabell 24. Disse forskjellene har sammensatt forklaring avhengig av den enkelte kommunes organisering og rapporteringsrutiner i KOSTRA-systemet. Tabellen gir allikevel et relevant overordnet bilde av situasjonen i akershuskommunene, selv om man må være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Tabell 25. Kommunale driftsutgifter til kultursektoren og kommunale tilskudd til frivillige organisasjoner (eksl. barne- og ungdomsorganisasjoner), år 2012 Netto driftsutg. for kultursektoren per innb. (kr) Kultursektorens andel av totale netto driftsutg (%) Ant friv org* som mottar komm driftstilskudd Gj snittlig komm tilskudd til friv org per lag som mottar tilskudd (kr) Kommunal støtte til frivillige org per innb. (kr) Bærum Asker , Vestby Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård Enebakk , Aurskog-Høland 905 2, Sørum , Fet 882 2, Rælingen , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes Eidsvoll Nannestad , Hurdal 886 1,9 : : 0 Akershus (snitt) , Norge uten Oslo , Kilde: SSB, tab * Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har egen statistikk og er ikke med her. 40

53 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Tabell 26 viser anleggsdekning målt i antall innbyggere per anlegg og antall anlegg per delregion. Ved tildeling av spillemidler tilstreber Akershus fylkeskommune en regional fordeling av idrettsanlegg etter befolknings- og aktivitetsutvikling. 10 % av spillemidler har de senere årene vært avsatt til friluftsanlegg (Akershus fylkeskommune 2010). Tabell 26. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet finansiert med spillemidler, per 2012 Fotballbaner Idrettshaller Svømmehaller* Ishaller Antall innbyggere per anlegg Antall anlegg Antall innbyggere per anlegg Antall anlegg Antall innbyggere per anlegg Antall anlegg Antall innbyggere per anlegg Antall anlegg Akershus Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Kilde: Akershus fylkeskommune. * Svømmehaller 16,6 m og større 41

54 42

55 Kapittel 9. Rammevilkår for fysisk aktivitet Nærhet og trygg tilgang til arenaer for fysisk aktivitet betyr mye for barns fysiske og motoriske utvikling Barn og unges oppvekstmiljø er et nasjonalt prioritert område. Kommunen skal legge til rette for at barn og unge har gode og trygge fysiske rammebetingelser for lek, fysisk aktivitet og opphold ute 1. Tilgang og nærhet til områder å være fysisk aktive i er viktig for alle aldersgrupper, og særlig for barns fysiske og motoriske utvikling. Barn med tilgang til naturområder som innbyr til variert aktivitet har bedre motorisk utvikling enn barn som bor i mer tilrettelagt og funksjonsbestemt miljø (Folkehelseinstituttet 2009). I snitt for alle aldre faller bruken av et grøntområde med 56 prosent når det ligger lengre unna egen bolig enn 500 meter, men for barn i 5-6 års alderen skjer lek og uorganisert aktivitet i fritiden i de fleste tilfeller mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca 10 min. I praksis betyr dette maks 400 meter for barn og eldre. Det kan også være barrierer for tilgang til grøntarealer som blant annet sterkt trafikkerte veier og dyrket mark. For funksjonshemmede barn og voksne vil også grad av fysisk tilrettelegging eller universell utforming av anlegget være avgjørende for bruken (Folkehelseinstituttet 2009). I SSBs definisjonen av «trygg tilgang» til rekreasjonsareal og nærturterreng er det satt krav om trygg ferdsel og avstand. Avstanden fra bolig skal være 200 meter for rekreasjonsareal 2 og 500 meter for nærturterreng 3. For arealer innenfor denne definisjonen skal det i tillegg være trygt å ferdes langs stier, gang- og sykkelveier og langs bilveier med lite trafikk og lav fartsgrense. Tabell 27 viser at Hurdal og Gjerdrum har størst andel innbyggere under 20 år med trygg tilgang til rekreasjonsareal. Når det gjelder trygg tilgang til nærturterreng har innbyggere under 20 år i Hurdal og Nannestad størst andel. 1 Temaveileder fra Miljøverndepartementet: Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (Hefte T-1513). 2 Rekreasjonsareal er naturområder større enn 5 dekar i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert for begge typer areal. 3 Et nærturterreng er definert som et større naturområde (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. 43

56 Tabell 27: Andel bosatt i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng, 2011 Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal Andel med trygg tilgang til nærturterreng Alle aldre Under 20 år Alle aldre Under 20 år Bærum Asker Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Oslo Norge Kilde: SSB, tabell Korte reiseavstander er viktig for gange og sykling til daglige gjøremål Hvis en ønsker levende, trygge, bærekraftige og sunne byer, bør byer og steder planlegges ut ifra den menneskelige dimensjon. Ved å planlegge slik at folk kan gå og sykle så mye som mulig i de daglige gjøremål vil en nå dette ønsket (Gehl 2010). Gjennom arealplanlegging kan kommunene legge til rette for flere gående og syklende. Korte avstander mellom bolig, arbeid og private- og offentlige tjenester og service, samt en god infrastruktur med gang- og sykkelveier er en forutsetning for å øke hverdagsaktiviteten. Jo lengre og mer sammenhengende gang- og sykkelveinettet er innenfor en kommune, desto større er muligheten for at innbyggerne bruker gangog sykkelveier aktivt i dagliglivet (Haagensen 2013). Sykkel brukes oftest når avstanden er mellom 500 meter og 4 km, og vi går oftest til fots når avstanden er under 2 km. I tillegg vil andre forhold som topografi, fysisk tilrettelegging, tilgjengelighet til bil og kollektive transportmidler, egen helse mv spille inn. De aller fleste reiser som foretas er korte - under 3 km (RVU 2009). Nasjonal sykkelstrategi for har et delmål om at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst åtte prosent av alle reiser. Det er også et nasjonalt mål at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Langs kommunale og 44

57 fylkeskommunale veier i Akershus prioriteres et sammenhengende og trygt gang- og sykkelveinett mellom boligstrøk og skole. Langs riksveier prioriteres tilrettelegging for sykling som transportmiddel for arbeidsreisen. Tabell 28 viser at Bærum har et godt utbygd gang- og sykkelveinett i km, og mange kommunale veier med lav fartsgrense. Det er stor forskjell mellom kommuner knyttet til disse utvalgte forhold. Lørenskog kommune har størst andel gang- og sykkelveier av kommunale veier totalt. Tabell 28: Veilengde og fartsgrense for kommunale veier og gang- og sykkelveier i Akershus Gang- og sykkelveier i km (2012) Veier og gater i km med fartsgrense 40 km/t eller lavere (2012) Veier og gater inkl. gang- og sykkelveier, i km (2012) Andel gang- og sykkelveier av kommunale veier, totalt (3-års snitt for ) Bærum ,7 Asker ,3 Vestby ,8 Ski ,0 Ås ,6 Frogn ,7 Nesodden ,2 Oppegård ,7 Enebakk ,4 Aurskog-Høland ,9 Sørum ,6 Fet ,2 Rælingen ,8 Lørenskog ,0 Skedsmo ,6 Nittedal ,1 Gjerdrum ,8 Ullensaker ,1 Nes ,5 Eidsvoll ,3 Nannestad ,1 Hurdal ,6 Akershus samlet ,4 Kilde: SSB, tabell

58 Kapittel 10. Trafikkskader, avstander og reisevaner Positiv utvikling siste 10 år med færre skader og ulykker Trafikksikkerhet er viktig i et folkehelseperspektiv. Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen veileder kommuner i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunen øremerker i tillegg midler til utbygging av gang- og sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak på fylkesveier - som blant annet midtrekkverk, midtoppmerking og forbedring av veikryss. Det har vært en positiv utvikling både i Norge generelt og i Akershus de siste 10 årene med en nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken. De aller fleste som skader seg er unge menn i alderen år. Ulykkene skyldes ofte at fører sovner, får et illebefinnende, er ruset, har høy hastighet eller en blanding av disse. Av medvirkende årsaker til dødelig utgang kan det nevnes manglende bruk av bilbelte (43 %), feil eller manglende bruk av hjelm for MC/moped (26 %) og for syklister (64 %), og høy fart (49 %) (Vegdirektoratet 2010). Akershus fylkeskommune har i samarbeidet med Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk, utarbeidet «Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus ». Tabell 29 viser færre drepte og hardt skadde barn og unge så langt ( ), enn i periodene og For alle aldre er det så langt færre drepte enn i forrige to-årsperioder både på fylkes- og landsnivå. I forhold til handlingsplanens intensjon om ingen drepte eller skadde syklister, synes imidlertid utviklingen å være negativ. Foreløpige tall for 2013 (per november 2013) viser at 8 personer døde og 58 personer ble hardt skadd i veitrafikkulykker i Akershus. Tabell 29: Drepte eller hardt skadde barn og ungdommer i veitrafikkulykker, samt skadde og drepte personer i alle aldre for Akershus og hele landet, i 2-års intervaller Drepte Hardt skadde Drepte Hardt skadde Drepte Hardt skadde 0-5 år år år år år Akershus, alle aldre Av dette syklister Hele landet, alle aldre Kilde: SSB, tabell Mange i Akershus har lang reisevei Tabell 30 viser at 88 prosent av alle innbyggere i Akershus bor i tettsteder 1, men at den kommunevise andelen varierer mye. Det bor færrest innbyggere i tettsteder i Hurdal, og flest i Bærum. Tabellen viser at tettstedene utgjør totalt 5,7 prosent av 1 SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling hvor det bor minst 200 personer, hvor avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter, med noen unntak. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter. 46

59 Akershus sitt areal, men andelen varierer også mye mellom kommunene. Størst sammenhengende tettstedsarealer finner vi i Asker, Oppegård, Skedsmo og Bærum. Akershus skiller seg ut fra resten av Norge ved at over 50 prosent av befolkningen i aldergruppen år pendler ut av bostedskommunen (se tabell 30). Til sammenligning er andelen i Oslo 13,4 prosent og landsgjennomsnittet er 28,9 prosent. Konsekvensen av dette er at mange i Akershus har lang reisevei til arbeid. Innbyggernes reisetid og reiseavstand til kommunesentrene fra sine boliger varierer, se tabell 30. Kortest reisetid og reiseavstand til kommunesenteret er det i Gjerdrum, Frogn, Lørenskog og Oppegård. Lengst er den i Aurskog Høland. I halvparten av kommunene i Akershus har befolkningen en gjennomsnittlig reiseavstand på 4 km eller mindre til kommunesenteret. I disse kommunene er potensialet for økt sykling størst. Tabell 30: Bosetning og reisetid/avstand i Akershus 2012 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel tettstedsareal av hele kommunens areal Andel av befolkningen år snittlig reisetid Gjennomsom pendler ut til kommuneav bosteds- senteret i min. kommunen med personbil* Gjennomsnittlig reiseavstand til kommunesenter i km* * Bærum 96,8 27,7 43,0 6,6 4,4 Asker 94,6 34,3 50,7 6,0 4,0 Vestby 83,7 7,6 51,4 6,5 4,3 Ski 87,6 7,5 52,3 5,1 3,4 Ås 84,3 9,7 50,7 6,2 4,1 Frogn 84,1 8,1 50,8 3,9 2,6 Nesodden 86,8 16,8 49,3 5,9 3,9 Oppegård 96,4 29,5 59,3 4,5 3,0 Enebakk 74,6 2,3 56,7 8,9 5,9 Aurskog-Høland 56,5 1,0 39,3 9,9 6,6 Sørum 78,6 4,0 60,2 8,3 5,5 Fet 75,2 3,8 62,6 4,9 3,3 Rælingen 94,9 8,9 67,7 4,8 3,2 Lørenskog 97,0 18,6 54,0 4,1 2,7 Skedsmo 95,9 28,6 51,8 5,4 3,6 Nittedal 90,3 5,7 57,4 6,5 4,3 Gjerdrum 69,6 3,4 64,4 3,4 2,3 Ullensaker 86,3 6,3 40,7 5,6 3,7 Nes 62,1 1,6 48,4 8,8 5,9 Eidsvoll 75,3 3,3 44,3 7,9 5,3 Nannestad 68,1 1,7 55,8 6,3 4,2 Hurdal 31,8 0,4 42,0 7,9 5,3 Akershus 88,0 5,7 52,4 6,1 4,1 Oslo 97,4 30,0 13,4 7,8 5,2 Norge 78,4 0,6 28,9 7,4 4,9 Kilde: SSB, 04861, 04861, 09280, og *Reisetid i minutter er beregnet av SSB, basert på gjennomsnittlig reisetid med personbil med lokale fartsgrenser for hver enkelt husstand. **Gjennomsnittlig reiseavstand i km er beregnet av AFK, med en forutsetning om en gjennomsnittshastighet på 40 km/t. 47

60 Høy andel bilreiser i Akershus Om lag 70 prosent av alle reiser i Akershus skjer med bil, 22 prosent gjøres til fots, og 3 prosent er sykkelreiser. Akershuskommunene har en lavere sykkelandel (3,0 %) mot resten av landet (4,0 %) (RVU 2009). En ny nasjonal reisevaneundersøkelse gjennomføres i løpet av Ruter AS gjennomfører en årlig undersøkelse om innbyggernes reisevaner i Oslo og Akershus. De har data om transportmiddelfordeling for alle reiser, og om fordelingen etter reisehensikt. Kategorien «alle reiser» i figur 4 inkluderer alt fra arbeidsreiser, innkjøpsreiser, fritidsreiser til besøksreiser. Arbeidsreiser representerer generelt en fjerdedel av alle type reiser. I Akershus representerer bilbruk en stor del (57 61 prosent) av alle reiser, også av arbeidsreiser. Kollektivandelen er på 16 prosent når alle reiser inkluderes, men er på 31 prosent når vi ser bare på arbeidsreiser. Syklingen representerer en beskjeden andel av ulike reisevaner (3 prosent). Akershus skiller seg fra Oslo med en høyere andel bilreiser og en lavere kollektivandel. Figur 4: Transportmiddelfordeling i andeler for 2012, Akershus og Oslo Kilde: PROSAM rapport 202, mars Reisevaner i Oslo og Akershus. 48

61 Kapittel 11. Trivsel og bostedstilknytning Tilfredshet med å bo og leve i Akershus Innbyggerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi 2013) for 2013, er en omfattende undersøkelse om innbyggertilfredshet 1. Den kartlegger blant annet hvor fornøyd man er med bruken av kommunale-, fylkeskommunale- og statlige tjenester. Totalt er folk svært fornøyd med å bo og leve i Norge (84 prosent). Innbyggere i Akershus, Rogaland og Nord-Trøndelag er mest fornøyd med sin kommune. Generelt sett er folk mer fornøyd med offentlige tjenester i 2013 enn i 2010, med unntak av offentlige myndigheters evne til å forebygge og håndtere store ulykker og katastrofer. Folk er mest fornøyd med folkebiblioteket, brannvesen og barnehage. Folk er minst fornøyd med barnevernet, plan- og bygningskontoret og sosialtjenesten. Innbyggere i Akershus er mer fornøyd med samferdsel og kollektivtilbud, barn og unges oppvekstmiljø, og trygghet i lokalmiljø enn gjennomsnittet for landet. De opplever bedre tilrettelegging for fotgjengere, syklister og funksjonshemmede enn ellers i landet. Sikkerheten på skoleveier og vedlikeholdet av veier, fortau og sykkelstier oppleves bedre både vinter og sommer. Akerhusinnbyggerne er mindre fornøyd med renovasjon, fastlege og legevakt (Difi 2013). I tillegg har markeds- og meningsmålingsinstituttet Sentio hatt en «Borgerundersøkelse» hvor det ble spurt om tilfredshet med å bo og leve i egen kommune (Sentio 2013). Akershus kom ut som beste fylke å bo og leve i, med fire kommuner blant de fem beste i Norge, se tabell 31. Generelt var kvinner mer fornøyd med kommunen enn menn. Tilfredsheten økte også med alderen. Tabell 31: Hvor fornøyd totalt sett er du med din kommune som en plass å bo og leve i? Rangert etter grad av positiv tilbakemelding, for perioden februar august 2012 Rang Kommune Kilde: Sentio Research * Signifikant høyere eller lavere Score maks 100 Fylke Snitt for kommunene (maks 100) 1. Bærum 87 Akershus 79 (* 2. Asker 86 Nord-Trøndelag Ullensaker 83 Rogaland 78 (* 4. Kristiansand 82 Vest-Agder Lørenskog 81 Sør-Trøndelag Drammen 80 Sogn og Fjordane Stavanger 79 Buskerud Sandnes 78 Oslo Gjøvik 77 Vestfold Lillehammer 76 Troms 75 1 Undersøkelsen hadde et utvalg på personer, hvor svarte. 49

62 Flyttestrømmer og bostedstilknytning lokalt Stabilitet i lokalmiljøet og god lokal forankring har sammen med en balansert aldersstruktur, vært sett på som kjennetegn på et godt bomiljø. Realiteten er at vi nå flytter langt oftere enn tidligere. I Akershus er det en gjennomsnittlig botid på 7,1 år, i Oslo bare 4,7 år. Mesteparten av flyttingen i både Oslo og Akershus skjer innad i kommunen, og innenfor et mindre geografisk område (f. eks. skolekrets og nabolag). Aldersgruppen over 56 år viser seg å ha svært liten flyttemobilitet. Prognosesenteret mener denne aldersgruppen i størst grad ønsker å bli boende i nærmiljøet (Prognosesenteret 2013). Et godt lokalsamfunn trenger en viss tilflytting for å kunne opprettholde en god aldersstruktur i befolkningen. De kommunene som i tabell 31 ble rangert som beste kommune å bo og leve i av sine innbyggere, ligger alle i midten av skalaen i figur 4, med en «god» balanse mellom inn- og utflytting. Figur 5 viser det vi kan kalle ulik grad av «gjennomstrømning» i befolkningen. Rælingen og Ås 2 har flest flyttere både inn og ut. Hurdal og Aurskog-Høland har færrest inn- og utflyttere. Vestby skiller seg ut med en høy andel innflytting. Forskjellene mellom kommunene er udramatiske, men ved planlegging og utvikling av tettsteder og bomiljøer er det like viktig å se på årsaker til utflytting, som betingelser for å skape gode bomiljøer for innflyttere. Figur 5: Andel inn- og utflytting av befolkningen per kommune, år 2012 Kilde: SSB, Panda 2 Det kan antas at noe av den høye inn- og utflytting i Ås er knyttet til studenter på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. 50