Nysgjerrigper 4/ årgang. Tett på insekter. De ukjente utvandrerne

Transkript

1 Nysgjerrigper 4/ årgang Tett på insekter De ukjente utvandrerne

2 Flygende robot I tolv år har forskere arbeidet med å lage en flygende robot. Nå er den knøttlille RoboBee på vingene. Så liten er RoboBee i forhold til en krone. FOTO: HARVARD UNIVERSITY TEKST: MAGNUS HOLM Vi mennesker finner opp de mest utrolige ting. Men ofte er naturen enda mer imponerende. Har du for eksempel tenkt over hvor utrolig det er at en flue faktisk kan fly? Det har forskere ved Harvard-universitetet i USA. I 12 år har de jobbet med å lage en flygende robot som er like liten som et ordentlig insekt. Den knøttlille roboten har fått navnet RoboBee (robotbien). RoboBee er ikke større enn en halv binders! En så liten robot har ikke plass til vanlige elektriske motorer. I stedet brukte forskerne et stoff som trekker seg sammen når man sender strøm gjennom det. Sånn lagde de kunstige vingemuskler til den flygende roboten. Datamaskin var det heller ikke plass til. Derfor kan ikke RoboBee fly uten å være koblet til en datamaskin med en tynn ledning. Ordentlige fluer har bitte små hjerner. Likevel flyr de som bare det. Nå vil forskerne finne ut hvordan fluene får det til. Fortsatt er nemlig naturen bedre enn teknologien. I hvert fall når det gjelder fluer. Folk i fattige land ønsker gjerne å prøve lykken i et annet land. For over hundre år siden var Norge et av de fattigste landene i Europa, og nesten en million nordmenn utvandret til andre land. Det må ha vært både skummelt og spennende å forlate alt det kjente og kjære i Norge. Vi har snakket med historikere som har funnet fram til ukjente historier om de norske utvandrerne. FOTO: BÅRD GUDIM På sommerstid tenker jeg oftest på insekter som en pest og en plage, men heldigvis gjelder dette bare enkelte arter. Insekter er nemlig livsviktige i naturens kretsløp, og når man forstørrer insekter er de både vakre og fascinerende. Forskere kan også lære masse av å studere dem for eksempel skape ny teknologi, som robotbien det står om over. Ellers i bladet kan du lese om et mystisk tempel, om hvordan det er å ha funksjonshemmede søsken og mye annet nytt og spennede fra forskningens verden. God lesning! Kate A. Furøy, prosjektleder 2 hei nysgjerrigper , 20. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Innhold Flygende robot... 2 De ukjente utvandrerne...4 Om lag nordmenn utvandret til Latin-Amerika på og 1900-tallet. Nå har forskere sett nærmere på hvem disse var og hva som skjedde med de som søkte lykken. Forskerfabrikken: Hvordan tenker en hund?...8 Med lupe inn i insektenes verden Eksperimentplakat: Flygende cd...15 Plakat: Humle...16 Flygende CD Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Bruker alkohol som medisin...19 Som alle andre Korleis er det å vekse opp med ei syster eller ein bror som er funksjonshemma? Ida og Anja er to av dei både forskarar og vi i Nysgjerrigper har snakka med. Engelsk et skandinavisk språk? Blås opp ballongen og træ ballongen over korken. Du trenger: En cd som ikke er i bruk En ballong En vannflaskekork med åpne- og lukketapp Lim Gi cd-plata et lite puff når lufta begynner å sive ut av ballongen. Hva skjer? Når lufta siver ut av ballongen, blir cd-plata løftet opp av et tynt luftlag og beveger seg nesten uten friksjon. Friksjon er den kraften som for eksempel gjør det tungt å dra noe på et gulv. Det fins løfteanordninger som fungerer nesten helt som den flygende cd-en din. Ved hjelp av en slik Lim fast korken midt på cd-plata Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: Forsidebilde: Sandløper. FOTO: KARSTEN SUND/NATURHISTORISK MUSEUM UIO Midtsideplakat: Humle. FOTO: KARSTEN SUND/NATURHISTORISK MUSEUM UIO Lesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/ lesekroken MILJØMERKET kan man flytte tung last over et jevnt gulv. Historikar fann 5000 jenter Quiz / Sudoku Matematiske utfordringar Kryssord / Visste du at? Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Løyndommen i slangetempelet Trykksak Medlemskap For privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster per år: 1 30 blader: 150 kr blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 20. årgang innhold 3

4 Vi vet ganske mye om de hundre tusener av nordmenn som emigrerte til Nord-Amerika. Men hvordan var livene til de om lag menneskene som heller reiste til Latin-Amerika? TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Forskeren Steinar Andreas Sæther ved Universitetet i Oslo har samlet inn informasjon om våre landsmenn som søkte lykken i Latin-Amerika. Her er noen av historiene han har funnet ut av. Familien Andersen Mathilde Jørgine Jørgensdatter kommer fra enkle kår i Stokke i Vestfold. Hun jobber som tjenestejente på en gård når hun får reise til Argentina, bare 20 år gammel. Hun skal bare være bort i tre måneder. Det er på slutten av 1860-tallet at Mathilde besøker broren Henrik, som jobber i hovedstaden Buenos Aires. Her blir hun kjent med den 20 år eldre nordmannen Peter Andersen, som driver sin egen sauefarm. De gifter seg, får flere barn og blir boende på sauefarmen nær hovedstaden. Når barna blir litt større, flytter familien tilbake til Norge. Året er 1885, og Peter kjøper en gård i Tønsberg. Men kort tid etter brenner gården ned. Peter flytter tilbake til Argentina i Tre år senere reiser resten av familien tilbake til Argentina, med unntak av Mathildes datter Betty, som nå er 18 år. Den norske utvandringen Fra 1820 til 1950 emigrerte mellom og én million nordmenn. De fleste reiste til USA, men noen dro også til Canada, Australia, Sør-Afrika og Latin-Amerika. Det var som regel unge mennesker mellom 15 og 30 år som drømte om et bedre liv. På den tiden var Norge et fattig land og det fantes lite arbeid. Utvandrerne ønsket ikke nødvendigvis å reise fra Norge for alltid. Noen drømte om å bygge seg opp en formue, for så å reise tilbake til hjemlandet. 4 De ukjente utvandrerne nysgjerrigper , 20. årgang

5 Mange nordmenn utvandret til Latin-Amerika. Latin-Amerika dekker mesteparten av Sør- Amerika, Mellom-Amerika, Karibia og hele Mexico. Hun velger å jobbe for Frelsesarmeen i Norge. Først mange år senere, i 1907, reiser hun tilbake til Sør-Amerika. Begge brødrene og foreldrene er døde. Lillesøsteren Hanna Mikaela lever. Hun er gift og får etter hvert åtte barn med en norsk mann. Betty fortsetter å jobbe for Frelsesarmeen i Argentina i 20 år. Men når søsteren og svogeren dør, passer Betty barna til hun etter hvert får plassert dem hos forskjellige familier i Buenos Aires. Betty blir boende i Buenos Aires til hun går av med pensjon. Hva som siden skjedde med henne og barna til søsteren, vet vi ikke noe om. Betty var en av utvandrerne til Latin-Amerika. Hun arbeidet for Frelsesarmeen i Argentina. nysgjerrigper , 20. årgang De ukjente utvandrerne 5

6 Utsikt over La Paz i Bolivia. Ingeniørene fra Norge På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det utdannet mange flere ingeniører enn det var arbeid for i Norge. Derfor reiste flere hundre av dem til Latin-Amerika for å få jobb. En av dem var Leonard Ervik Holmboe fra Tromsø. Sammen med flere studiekamerater reiser Leonard til Chile i Han er 25 år gammel. Først jobber han for et amerikansk kobbergruveselskap nord i Chile. Her trives han ikke, og etter få måneder får han seg ny jobb i en tinngruve i Oruro i Bolivia. Det er gode tider, og Leonard gifter seg med en norsk kvinne. Kort tid etter blir han alvorlig syk. Han og kona klarer å komme seg til USA, der han blir frisk. Etter hvert flytter de til Brasil der Leonard arbeider som agent, kommuneingeniør og til slutt som bestyrer for en stor landeiendom. I 1922 omkommer han i en ulykke, bare 35 år gammel. Glade ryttere i Chile. Boken «Glade Argentinadager» handlet om nordmenn som utvandret til Latin-Amerika. 6 De ukjente utvandrerne nysgjerrigper , 20. årgang

7 Gårdbruker Per Rostad Per Rostad vokser opp på en gård i Trøndelag sammen med foreldrene, en tjenestepike og fem søsken. Når Per er ti år, dør faren, og moren selger familiegården. I 20-årene jobber han som gårdsarbeider og lærling på flere gårder i Trøndelag. Per har flere slektninger som fra før av har lagt seg opp penger i Amerika for å kjøpe egne gårder. Hans store drøm er å kjøpe sitt eget gårdsbruk. Sjømennene Flere tusen norske sjømenn besøkte hvert år latinamerikanske havner. Noen av dem stakk av fra skipet underveis, og mange døde om bord eller mens de la til kai. Vi vet ikke så mye om sjømennenes historier og hva de opplevde i Latin-Amerika. De dukker som oftest opp i historien når de dør eller har gjort noe galt. Det gjelder for eksempel kapteinen Emilio Fuglberg. Emilio var fra Sarpsborg. Han bosetter seg i Punta Arenas i Chile. Den 6. november i 1916 blir han skutt og dør på en pram i Punta Arenas, 43 år gammel. Det er usikkert hvorvidt det var en ulykke, eller om han ble drept. Det er alt vi vet om Emilio fra Sarpsborg. Per kommer til Nord-Amerika i På denne tiden er den amerikanske økonomien dårlig, og det er vanskelig å få jobb. Han reiser derfor videre til Sør-Amerika og Argentina. Her får Per jobb. Etter fem år reiser han tilbake til Norge som matros på et norsk lasteskip. Dessverre klarer ikke Per å tjene nok penger til å kjøpe seg en gård i Norge med det første. Men ti år senere får han oppfylt drømmen sin, kjøper seg en gård og slår seg til ro i Norge. Bilde av norsk sjømann i politiets fotoregister. Dette kortet er datert 11. januar Det forteller at en Carlos Hansen var 63 år da han kom til Mexico fra Norge. nysgjerrigper , 20. årgang De ukjente utvandrerne 7

8 Hvordan tenker en hun TEKST: HANNE S. FINSTAD/FORSKERFABRIKKEN Hunder har levd sammen med mennesker i flere tusen år og er veldig flinke til å forstå oss. Her er noen eksperimenter som kan lære deg litt om hvordan hunder tenker. Pekeleken 5. Hvis hunden tar den høyre godbiten før den venstre, følger den pekesignalet. Hvis den tar den venstre først, er sjansen stor for at den ikke bryr seg om peking. Du trenger: Rikelig m ed godbite r som hunden lik er To koppe r Tre postit lapper En venn En hund En hund eeier Et lukket rom 2. Få en venn til å holde hunden med 1. Plasser de tre post-it-lappene på 3. Still deg bak lappene med to gulvet i enden av rommet på en rekke med cirka 50 cm mellomrom. 6. Gjenta forsøket seks ganger. ansiktet vendt mot lappene cirka tre meter unna. Hver gang peker du på motsatt side av forrige gang. Notér ned resultatene. Hvor ofte følger hunden pekesignalet? godbiter, slik som vist på tegningen over. Legg dem ned ved siden av deg slik at de ligger mellom lappen i midten og lappene ytterst som vist på figuren her. 4. Pek og se ned på den høyre godbiten og si ordet som denne hunden er vant til å høre når den skal få en belønning. Samtidig slipper vennen hunden. 8 FORSKERFABRIKKEN: HVORDAN TENKER EN HUND? Babyer kan forstå pekesignaler fra de er cirka ni måneder gamle. Hundehvalper klarer det allerede når de er seks uker gamle. nysgjerrigper , 20. årgang

9 Besøk Forskerfabrikken på nett: d? Hvor lenge kan hunden huske? 1. Bruk de samme post-it lappene som i de andre forsøkene. La hunden sitte på tre meters avstand med vennen din som holder den. Plasser koppene på hver side av deg slik at de er mellom lappene. Vis hunden at du legger en godbit under høyre kopp Gjenta forsøket seks ganger. For hver gang øker dere tiden hunden må vente med 30 sekunder. Dere bytter også på hvor godbiten er gjemt. Smittsomt gjesp? 1. Sett deg rolig ned på gulvet. Hvert femte sekund i 30 sekunder skal du si ordet «yellow». Vennen din kan ta tiden og nikke hver gang det er gått fem sekunder. 2. La vennen din holde hunden i 30 sekunder før den blir sluppet når du sier kommandoen for «værsågod» og «spis». Husker den hvor maten er? Mange hunder har et bra arbeidsminne. Det er viktig for å kunne løse oppgaver. I naturen må for eksempel ulver huske at de jager et bytte selv om byttedyret forsvinner ut av syne en liten stund. 2. Deretter skal du følge nøye med i to minutter for å se om hunden gjesper. Notér i så fall ned antall gjesp. 3. Gjenta forsøket, men nå skal du gjespe høyt hvert femte sekund i 30 sekunder før du igjen følger med i to minutter om hunden gjesper. Noter i så fall ned antall gjesp. Hukommelse eller pekesignal? 1. Legg ut post-it lapper slik som i det første forsøket. La hunden sitte på tre meters avstand med vennen din som holder den. Plasser koppene på hver side av deg slik at de er mellom lappene. Vis hunden at du legger en godbit under høyre kopp. 2. Pek på den venstre koppen og si «værsågod» eller hva du pleier å si når hunden skal få mat. 3. Gjenta forsøket seks ganger og bytt side for hver gang. 4. Følger hunden pekesignalet ditt, eller velger den å bruke hukommelsen sin? Hvis hunden din kan følge pekesignalene dine, men valgte å stole på hukommelsen sin i dette eksperimentet, er den en selvstendig tenker. Det betyr at den kan ha helt egne meninger om hva som skal gjøres i stedet for å høre på deg. 4. Hvis du klarte å smitte hunden med gjesp, har du en hund som er ekstremt knyttet til det du gjør. Bare én av fem hunder har denne egenskapen. Vil du lære mer om hvordan man forsker på hundehjernen, kan du besøke nysgjerrigper , 20. årgang FORSKERFABRIKKEN: HVORDAN TENKER EN HUND? 9

10 Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg. På hodet har den flere stive hår, og plasseringen av disse er viktig når vi skal identifisere artene. 10 Med lupe inn i insektenes verden nysgjerrigper , 20. årgang

11 nes verden Det er ikke så lenge siden forskere tegnet insekter for hånd mens de studerte dem gjennom mikroskop. I dag har vi foto- og datateknologier som gjør det mulig å fotografere veldig små vesener på nært hold. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: KARSTEN SUND/NATURHISTORISK MUSEUM VED UiO Fotografen Karsten Sund jobber ved Naturhistorisk museum i Oslo og tar bilder av insekter som ofte er så små at vi knapt kan se dem. Bildene til Karsten hjelper forskere å studere de vakre insektene i detalj. Han bruker en teknikk som heter «stacking». Oversatt til norsk betyr det å stable bilder oppå hverandre. Og det er nettopp det Karsten gjør. Han tar ikke bare ett bilde av hvert insekt. Vanligvis tar han et sted mellom 10 og 200 bilder, og når han er ferdig, setter han dem sammen til ett bilde. han til slutt setter sammen til ett bilde hvor hele insektet er skarpt. På disse og de neste sidene kan du se noen av Karstens bilder. Insektforsker Geir Søli forteller oss om insektene. Sandløperen er et glupsk rovdyr som løper lynraskt omkring på jakt etter andre biller og insekter. De kraftige kjevene er til god hjelp når byttedyret skal holdes fast. Ikke uten grunn kalles sandløperen for «tigerbille» på engelsk. Fotoheis Han forklarer at fotoapparatet sitter fast på en heis med motor mens han fotograferer. Karsten fokuserer først på det høyeste punktet på insektet, slik at han får et klart bilde av denne delen av kroppen. Så senker han kameraet ned til neste punkt på insektet, og tar et nytt bilde. Slik fortsetter han, til han får skarpe bilder av hele insektet som Fotoapparatet sitter fast på en heis. Fotografen tar mellom 10 og 200 bilder av insektet som han setter sammen til ett bilde. nysgjerrigper , 20. årgang Med lupe inn i insektenes verden 11

12 De fleste mygg stikker ikke, heller ikke soppmyggen. I Norge fins det mange hundre ulike arter av soppmygg. Et godt kjennetegn er de lange lårene som står ned som i en bunt rett under brystet. Kleggen har store fasettøyne som nesten møtes på midten. Hvert øye består av flere tusen små linser, eller enkeltøyne, som sammen gir kleggen godt syn. Det flotte fargespillet i grønt og rødt oppstår når lyset brytes og reflekteres i de mange enkeltlinsene. Et portrett av en maur viser en robust arbeidskar, med stort hode og kraftige kjever. Antennene stikker ut midt i pannen, og de hårete kjevene gir et godt grep når barnåler skal flyttes eller et byttedyr holdes fast. Denne sørøst-asiatiske bladbillen ser nesten ut som et emaljesmykke. De ytterste kantene av brystet og dekkvingene er tynne og gjennomsiktige, mens de midtre delene er kraftigere og mørke med flotte, gullskimrende tegninger. 12 Med lupe inn i insektenes verden nysgjerrigper , 20. årgang

13 De fleste vepsene rundt oss er små, og de færreste av oss legger merke til dem. Mange er ikke mer enn noen millimeter lange, men de kan ha vakre, metalliske farger som denne lille snyltevepsen. 1 mm Denne spesielle snutebillen fra Thailand har svært spesialiserte bakbein. Den ytterste delen danner en kraftig klo som gjør at billen blant annet kan gripe og holde seg fast i greiner og annen vegetasjon. nysgjerrigper , 20. årgang Med lupe inn i insektenes verden 13

14 Almesevjefluen ble funnet for første gang i Norge for et par år siden. De flotte, røde øynene med de hvite linjene er typisk for arten. Den lille, gule kulen som sitter på en stilk bak vingefestet, kalles svingkøllen, og er et slags balanseorgan som alle mygg og fluer har. Humlen og bien er begge dekt av hår, men humlen har den tetteste og lengste «pelsen». Både humlen og bien har lange munndeler med en lang tunge som er veldig effektiv når den skal slikke i seg blomsternektar. 14 Med lupe inn i insektenes verden nysgjerrigper , 20. årgang

15 En cd som ikke er i bruk En ballong En vannflaskekork med åpne- og lukketapp Lim Du trenger: Lim fast korken midt på cd-plata. Flygende CD

16

17

18 Blås opp ballongen og træ ballongen over korken. Gi cd-plata et lite puff når lufta begynner å sive ut av ballongen. Når lufta siver ut av ballongen, blir cd-plata løftet opp av et tynt luftlag og beveger seg nesten uten friksjon. Friksjon er den kraften som for eksempel gjør det tungt å dra noe på et gulv. Det fins løfteanordninger som fungerer nesten helt som den flygende cd-en din. Ved hjelp av en slik kan man flytte tung last over et jevnt gulv. Hva skjer? TEKST: FRA BOKA «KULE EKSPERIMENTER» DISTRIBUERT GJENNOM REGIONALE VITENSENTRE

19 Bruker alkohol som medisin Voksne advarer unge mot å drikke alkohol. Hos bananfluene er det motsatt. Noen ganger legger fluemødrene eggene sine i mat med alkohol, slik at larvene begynner å drikke med en gang de snubler ut av skallet. Hva er det de tenker på? TEKST: INGRID SPILDE I virkeligheten er fluemødrene både smarte og omsorgsfulle. Bananfluer kan nemlig tåle ganske mye alkohol uten å bli alvorlig skadet. Og alkoholen gir viktig beskyttelse. Hinder mot veps En av bananfluenes verste fiender er en type veps som liker å legge eggene sine i fluelarver. Når egget klekkes, begynner den lille vepsen å spise opp den stakkars fluelarven innenfra. Men vepsene tåler ikke alkohol. Dersom fluelarvene drikker, dør egget på innsiden før vepsen kan gjøre skade. Bare hvis de må Men alkohol er ikke spesielt sunt, heller ikke for bananfluer. Derfor vil fluemødrene bare at ungene skal drikke hvis de må. Dersom det ikke er veps i nærheten, velger fluene helst alkoholfri mat. Les på side 30 om andre dyr som bruker medisiner. FOTO: SHUTTERSTOCK nysgjerrigper , 20. årgang Bruker alkohol som medisin 19

20 Som alle andre Korleis er det å vekse opp med ei syster eller ein bror som er funksjonshemma? Ei gruppe forskarar i Trondheim har snakka med fleire sysken for å finne ut dette. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Er ein funksjonshemma, treng ein meir merksemd og pleie enn andre barn. Og som sysken til ein funksjonshemma føler ein kanskje at mor og far har mindre tid, og at ein er nøydd til å hjelpe til meir heime enn andre barn. Forskarar ved NTNU Samfunnsforsking i Trondheim har intervjua og snakka med mange sysken til funksjonshemma om korleis dei har det. Forskarane vart glade då dei fann ut at desse barna ikkje opplever at dei har ein annleis eller vanskeleg oppvekst. Vil hjelpe andre Å vekse opp med ei syster eller ein bror som er funksjonshemma, kan verke rart og annleis for den som ikkje er van med det. Men om dette er noko ein er van med, er det jo det som blir opplevd som heilt normalt. Derfor fortel syskena i undersøkinga at dei opplever seg sjølv som heilt vanlege barn og ungdommar. Dei føler seg ikkje annleis i det heile. Forskinga fortel vidare at det som skil desse syskena frå andre, er at dei er meir forståingsfulle overfor familien sin enn andre. Dei er meir vane med å ta omsyn til andre. Dei har òg oftare andre draumar om kva dei ønskjer å jobbe med når dei blir vaksne. Å jobbe med menneske er mykje viktigare for sysken til barn med funksjonsnedsetjingar enn for andre ungdommar. Gir ros Eg er van med å gi ros og positive tilbakemeldingar til syster mi. Derfor er eg nok flinkare enn andre til å gi ros til andre menneske rundt meg også, fortel Ida. Ida Haugen Bredesen (15) har vore med på forskingsprosjektet der ein har studert sysken til barn med nedsett funksjonsevne. Ho har vakse opp med storesystera Anja (18). Anja har Downs syndrom. Downs kjem av ein genfeil i cellene i kroppen. 20 Som alle andre nysgjerrigper , 20. årgang

21 Ida og Anja er systre og har eit nært forhold. Anja har Downs syndrom. FOTO: PRIVAT Nært forhold Ida opplever at ho har vakse opp i ein heilt vanleg familie. Storesystera har fått mykje pleie og merksemd, men Ida føler at ho har fått nok kjærleik og merksemd frå foreldra sine. Det som har vore annleis, er at ho ikkje har kunna snakke med syster si på same måte som andre pratar med syskena sine. Men ho har aldri vore flau over at Anja er annleis. Og ho har heller aldri ønskt seg ei anna syster enn henne. Systrene har eit nært forhold, og dei gjer morosame ting saman. Men det har ikkje alltid vore morosamt. Ida har også triste minne frå oppveksten. Anja har ikkje hatt særleg mange venner som har kome og besøkt henne. Det synest eg har vore veldig leitt, sidan eg har hatt mykje besøk av venner. Dette er noko eg har hatt dårleg samvit for, fortel Ida. Men Ida fortel at det har vore kjekt for henne å vekse opp med ei syster som Anja. Forskjellen mellom meg og andre på min alder er at eg er blitt raskare vaksen. Eg er nok meir ansvarsfull enn andre på min alder, og hjelper gjerne menneske som har eit handicap, seier ho. nysgjerrigper , 20. årgang Som alle andre 21

22 Engelsk et skandinav Det er ikke bare mennesker som flytter på seg. Det gjør også språk. Mange engelske ord kommer fra det norske språket, fordi vikingene tok det med seg på plyndringstoktene sine. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Mange dagligdagse engelske ord stammer fra det nordiske språket. Ord som for eksempel «bag», «take», «husband», «cast», «die», «window» og «law» har sin opprinnelse i det norrøne språket. Norrønt er betegnelsen for språket man skrev og snakket i Norden i middelalderen. Og det var på denne tiden mot slutten av 700-tallet at vikingene reiste til England, Skottland, Irland og øyene nord for Skottland. this is the lov Nordiske stedsnavn Mot slutten av 800-tallet etablerte vikingene et norsk kongedømme i Dublin i Irland, og det var norske bosetninger vest i England og Skottland. Dette er grunnen til at engelsk har lånt så mange ord fra det gamle nordiske språket. Hundrevis at stedsnavn i Irland og de østlige og nordlige delene av Storbritannia er norrøne. Alle stedsnavn som slutter på -by og -thorp, er for eksempel norrøne. Derfor vet vi også ganske mye om hvor vikingene bosatte seg. hello husbond! Låner ord Men hvorfor låne ord fra andre land, om man allerede har sitt eget språk? Språkforsker Gjertrud F. Stenbrenden ved Universitetet i Oslo svarer at det var vanlig å låne ord fra andre språk om man ikke hadde egne til å beskrive nye ting. Hva som er grunnen til at engelsk også lånte ord som «take» og «window», når de allerede hadde ord som beskrev dette, er derimot vanskelig å forklare. Også i dag låner vi ord fra hverandre om det dukker opp nye ting vi ikke har ord for. I stedet for å lage nye norske ord kan det være lettere å bare overta de engelske ordene slik de er. Slik vi har gjort med ord som «pc» og «software», forklarer språkforskeren. open vindauge, please 22 Engelsk et skandinavisk språk? nysgjerrigper , 20. årgang

23 Middelalderen er perioden fra cirka 500 til 1500 e.kr. isk språk? nysgjerrigper , 20. årgang Engelsk et skandinavisk språk? 23

24 Historikar fann 5000 j Å vere historikar er å gå på jakt i den spennande fortida vår. Kariin Sundsback vart ganske overraska då ho fann 5000 ukjende norske jenter som levde i Nederland for 400 år sidan. Endå meir spennande vart det då ho fann ut korleis dei levde liva sine. TEKST: BÅRD AMUNDSEN At nokre norske jenter reiste til byen Amsterdam i Nederland for fleire hundre år sidan, er ikkje så overraskande. Men at det var 5000 som gjorde det, kanskje så mange som , det visste ingen før Kariin fann det ut. Kven var dei? I ei nederlandsk bok Kariin las, stod det éi einaste setning om desse jentene. Den fortalde at fleire tusen norske jenter jobba som tenestejenter i Amsterdam på 1600-talet. Meir stod det ikkje. Historikaren Kariin hadde aldri høyrt om desse jentene. Kven var dei? Kvifor drog dei til Amsterdam? Korleis gjekk det med dei? Då Kariin begynte å leite, hadde ho kjempeflaks. I Nederland for 400 år sidan skreiv ein nemleg nøyaktig ned kva folk fortalde når dei vart avhøyrde av politiet. Bøkene der dette vart skrive ned, finst framleis i store arkiv i Amsterdam. Etter kvart forstod Kariin at mange av dei norske jentene hadde vore hos politiet for å bli avhøyrde. Fattigdom På 1600-talet var Noreg eit av dei fattigaste landa i Europa. Jentene som reiste frå Noreg, hadde heilt sikkert ein draum om at liva deira skulle bli betre når dei reiste ut. For dei aller fleste av dei gjekk det ikkje slik. Og i byen Amsterdam, som dei fleste av jentene kom til, heldt dei fram med å vere fattige. Dette kartet viser Amsterdam slik byen såg ut for fleire hundre år sidan. Dei fleste jobba truleg som tenestejenter og hushjelper. Og mange vart altså arresterte av politiet for forskjellige brotsverk. Kariin fann 181 slike politiforhøyr av norske jenter og kvinner. Historikaren forstod at mange av dei norske jentene hadde vore valdelege. Meir valdelege enn det 24 Historikar fann 5000 jenter nysgjerrigper , 20. årgang

25 enter Les historien om danske Elsje frå 1600-talet. Søkjeord: Amsterdam. Kariin Sundsback forskar på historie. andre jenter og vaksne kvinner som levde som dei, hadde vore. Historikarar som har studert Noreg på 1600-talet, veit at mange i Noreg skadde kvarandre den gongen. I Noreg vart fleire drepne i slåstkampar enn i andre land. Derfor er det kanskje ikkje så rart at også mange norske jenter som drog til andre land, var valdelege. Drog frå Bergen Kariin fann ut at nesten alle dei norske jentene i Amsterdam kom frå Vestlandet og Sørlandet. Mange drog frå Bergen. Men Kariin reknar med at dei fleste jentene kom frå fattige kår utanfor byen. Ho fann ut at jentene som drog frå Bergen, oftast drog heilt åleine. Andre jenter og kvinner som drog frå Kristiansand, drog ofte saman med ein ektemann, foreldra sine, søsken, søskenbarn eller nokon andre frå same område. Det kom mange nederlandske båtar til Bergen og Kristiansand på denne tida, og det var nok lett for bygdejenter som ikkje fann arbeid i byen, å hive seg med ein båt til Amsterdam. Slik kan det ha sett ut då dei norske kvinnene kom til Nederland på 1600-talet. Dette biletet er av målaren Johannes Vermeer. FOTO: CORBIS/NTB SCANPIX Kariin trur at folk som budde i Bergen og på Vestlandet for 400 år sidan, kan ha hatt ganske lett for å forstå nederlandsk. Derfor var det kanskje lettare for jentene herifrå å dra åleine. Men dette veit ikkje historikaren sikkert. nysgjerrigper , 20. årgang Historikar fann 5000 jenter 25

26 Litt av hvert 1. Buenos Aires 2. Mellom og 1 million 3. Tre gravkammer 4. Fordi de har navn som slutter på -by eller -thorp 5. Et balanseorgan hos mygg og fluer 6. Gårdbruker (bonde) og ingeniør 6. De reiste med båt (seilskip) fra de store havnebyene, som for eksempel Bergen eller Kristiansand. Quiz VED ESTER MÆLAND Vet du svaret? Historikar fann 5000 jenter 1 poeng 1. I hvilket land ligger Amsterdam? 2. Hva gjør en historiker? 2 poeng 3. Var Norge et rikt land på 1600-tallet? 4. Hvilke yrker hadde de fleste jentene som utvandret til Amsterdam? 3 poeng 5. Hvor fant historikeren i artikkelen informasjon om de norske jentene? 6. Hvordan reiste de norske jentene til Amsterdam på 1600-tallet? Litt av hvert 1 poeng 1. Hva heter hovedstaden i Argentina? 2. Hvor mange nordmenn flyttet fra landet mellom 1820 og 1950? 2 poeng 3. Hva har man funnet under pyramiden Quetzalcoatl? 4. Hvordan kan man forstå at noen byer i Irland og Storbritannia først ble etablert av nordiske vikinger? 3 poeng 5. Hva er en svingkølle? 6. Hva var de vanligste to yrkene for nordmenn som etablerte seg i Sør-Amerika på 18- og 1900-tallet? Svar: Historikar fann 5000 jenter 1. Nederland 2. En historiker forsker på historie, og leter etter spor som kan fortelle noe om fortiden 3. Nei, det var et av de fattigste landene i Europa. 4. Tjenestepiker og hushjelper. 5. I 181 referater fra politiavhør Vanskelighetsgrad: Junior Vanskelighetsgrad: Senior Sudoku VED Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no quiz / sudoku nysgjerrigper , 20. årgang

27 n først og gjorde an med X teikn han først og gjorde han med X teikn Matematiske utfordringar OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO slik: skrivne blir som blir skrivne slik: Hei, så hyggeleg å treffe dykk igjen, seier Mia og Marius idet dei kjem inn døra på Teknisk museum i Oslo. Saman med kusinene Ella og Alva skal dei på utstillinga «Sultans of Science» for å lære om naturvitskap innanfor islamsk kultur i mellomalderen. Vi går til matematikkdelen først, seier Alva. Sjå her, seier Marius, det står at tala vi bruker, blir kalla indiskarabiske fordi dei først vart funne opp i India. Det var for 2000 år sidan. Dei kom til Bagdad for 1200 år sidan, og først for cirka 800 år sidan lærte europearane om desse tala frå handelsmenn og arabiske skrifter. Ja, seier Ella, og i eit 700 år gammalt manuskript frå Noreg blir dei same tala beskrivne. Denne kunsten heiter algorismus. Indiske menn fann han først og gjorde han med X teikn som blir skrivne slik: Det tilhøyrde Hauk Erlendsson og begynner slik: Den nye reknekunsten til indarane kalla Hauk for «algorismus». Hauk forklarer at i den indiske rekninga bruker ein ti talteikn (10= X med romartal), og han fortel korleis teikna ser ut. Oppgåve 1 a) Finn ut korleis tala åtte og tjueseks blir skrivne med romartal. b) Kvifor trur du at Hauk Erlendsson brukte romartal (X = 10) for å fortelje om dei nye tala indarane hadde funne opp? Litt lenger inne i utstillinga har Marius kome over ein spennande plakat. Sjå her, seier han, det står at arabarane også var flinke til å løyse likningar. Den best kjende av dei var kanskje Muhammad ibn Mūsā al-khwārizmī. Han var tilknytt noko som heitte Visdommens hus, oppretta av kalifen i Bagdad rundt år 800. Ja, seier Mia, han har vi hatt om på skulen. Han skreiv ei lærebok om korleis ein løyste likningar. Ein metode heitte al-jabr, som betyr «å gjenoppbygge på den andre sida av likheitsteiknet». Det ordet blir brukt i matematikken over heile verda i dag i ordet algebra. Oppgåve 2 Å løyse ei likning betyr å finne eit skjult eller hemmeleg tal. Frå eit reknestykke skal du finne eit hemmeleg tal som gjer at reknestykket blir riktig. a) Finn det hemmelege talet (talet i boksen) når: 1 2 o 10 = 38 b) Finn det ukjende talet når o o 8 = For eit flott palass, seier alle i kor. Framfor dei er eit bilete av Alhambra i Granada i Spania. Dekorasjonane i palasset hadde form som rektangel. Alle rektangla hadde breidd 1, men dei kunne ha forskjellig høgd. Dette var litt vanskeleg, seier Marius. Her står det korleis ein bestemte kva for høgder ein fekk lov til å bruke. Diagonalen i eit rektangel bestemte høgda i neste rektangel. Oppgåve 3 a) Nedanfor ser du korleis ein frå diagonalen i eit rektangel finn høgda i neste rektangel. Studer teikninga og bruk passar og linjal til å teikne dei fire første rektangla b) Nedanfor ser du ein figur med kvadrat i tre størrelsar. Sidekantane i dei minste kvadrata har lengd 1. Finn arealet til dei tre ulike kvadrata i figuren. Løysingar på side 29. Lær om romartal på nysgjerrigper.no. Søkjeord: Romertall. nysgjerrigper , 20. årgang matematiske utfordringar 27

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: 1 Gammel tid i historien 9 Merke etter sår 10 Varselsignal 12 Karakter på ungdomsskolen (forkortelse) 14 Bruke øynene 15 Stjele 16 Pisket fløte 17 Fyrste 19 Ordene som danner rim 21 Tomt rom inni noe annet 23 Bruttonasjonalprodukt (forkortelse) 24 Guttenavn (asiatisk) 25 Nina Pettersen dager (bestemt form) 27 Ikke positiv 29 Papegøye 30 Stein Mathisen 31 Flyselskap 33 Utkast, forslag 35 Dyr 38 Dyrene Nedover: 1 Feiring i juni 2 Mener 3 Irritert 4 Indisk brød 5 Oppdrett 6 Apparat som sender ut sterke lysstråler 7 Satt i bevegelse rundt en akse 8 Europamesterskap 11 Krukken som aldri ble tom, kom herfra 13 Arabisk fyrste 15 Til å spise med 17 Kamerat 18 Dyr med lang hals 20 Stat i USA 22 Hindring 28 Vanlig forkortelse på engelsk for «så raskt som mulig» 32 Skynde seg 34 Setter seg i navlen 35 Identifikasjon (forkortelse) 36 Dagens Næringsliv 37 To like vokaler VED ESTER MÆLAND Tungemuskelen er den eneste muskelen som ikke sitter fast til kroppen i begge ender? Diameteren til en basketball skal være nøyaktig halvparten av diameteren til ringen på basketballkurven. Flammen til et stearinlys har en temperatur på over 1000 grader Celsius? Dette gir dem tilnærmet perfekt kamuflasje. Sommerfugler av slekten Greta har glassklare vinger? 28 kryssord / visste du at? nysgjerrigper , 20. årgang

29 1 Nysgjerrignøtta I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning om hav og vann. Cecilia fra Strusshamn skole Nysgjerrignøtta 4/13 For å være med i konkurransen kan du enten svare på spørsmålet eller lage en tegning. Er du med i begge konkurransene, har du dobbelt så stor sjanse for å vinne! 1. Tegn hverdagen for de som utvandret fra Norge til Amerika på 18- og 1900-tallet. 2. Hvor mange og hva slags øyne har en stikkveps? Send inn løsningen på e-post til nys@forskningsradet.no. Tegningen kan skannes og sendes inn til samme e-postadresse eller du kan sende med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Merk konvolutten/e-posten «Nysgjerrignøtta». Frist: 10. desember. Vi trekker ut seks vinnere tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper og får navnet sitt eller tegningen på trykk. Even fra Florø barneskole Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Vanja fra Tau skole Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave: Thelma fra Bjoa skole Malin fra Hundeidvik skole Marius fra Sarpsborg Svar på oppgaven: Det koreanske ordet for hallo uttales annyong. Mange har også svart riktig med det koreanske ordet skrevet med tegn. P T E R O D E R A E I N A L D E R R L A O G E N S E T A R E M 17 K E I 18 S 19 R I 20 M R N E U L R O M 23 B N L I 25 N P 26 Å R E T E G 28 A T I V 29 A A S I P L A N 35 I L 36 D 37 R E O P A R D E N E E 32 S M 31 S R A R M S L S A N K T H A N Oppgåve 3 a) Viss du har teikna veldig nøyaktig, blir høgda på det fjerde rektangelet lik 2. b) Areal av minste kvadrat 1, mellomste kvadrat 2 og største kvadrat 4. Oppgåve 2 a) Talet er 24 fordi = 38 b) Talet er 3 fordi = 1 Oppgåve 1 a) VIII 8 XXVI 26 b) Sidan dei indisk-arabiske tala var nye, kjende ingen til dei. Derfor måtte han bruke dei gamle tala som folk kjende, nemleg romartal. Løysingar på Matematiske utfordringar frå side 27: nysgjerrigper , 20. årgang nysgjerrignøtta / løsninger 29

30 Godt samarbeid TEKST: MAGNUS HOLM Mesteparten av biodrivstoff er lagd av mais, sukkerrør eller andre spiselige ting. Men det er kanskje ikke så lurt å bruke for mye av maten vår til å drive busser og biler. Derfor har mange forskere prøvd å få bakterier til å lage drivstoff av de delene av plantene som vi ikke kan spise. Dessverre er kvister og blader tøff kost også for bakterier. Derfor har amerikanske forskere gitt bakteriene en ny samarbeidspartner: en sopp. Det høres kanskje rart ut at sopp og bakterier samarbeider, men det er akkurat det som skjer ute i naturen. Når et tre faller i skogen, går både sopp og bakterier løs på treverket. I laboratoriet har forskerne sluppet dem løs på tørkede maisblader og stilker. Sammen klarte de to organismene å bryte ned bladene. Resultatet ble isobutanol, et stoff som kan brukes som drivstoff. Nå prøver forskerne å få de to små partnerne til å lage enda mer av det miljøvennlige drivstoffet. Kanskje kan de fylle tankene til busser og biler en gang i fremtiden? Supermarihøne med dødelig blod TEKST: INGRID SPILDE FOTO: SHUTTERSTOCK Menneskene som tok med seg den asiatiske harlekinmarihøna til Europa, trodde nok de var skikkelig lure. Når de slapp den glupske marihøna løs i veksthusene sine, spiste den nemlig opp bladlus som skadet plantene. Men så rømte noen av disse marihønene og slo seg ned ute i naturen. Og det betydde trøbbel for de sjuprikkete og toprikkete marihønene som bodde der fra før. Dem ble det stadig færre av. Hva var det som skjedde? Forskerne tror den tøffe harlekinmarihøna tar maten og bostedene fra de andre marihønene. Dessuten har den et hemmelige våpen: Harlekinmarihøna bærer en dødelig insektsykdom i kroppen. Forskerne tror at harlekinmarihønene smitter de andre marihønene med den farlige sykdommen. Men hvorfor blir ikke harlekinmarihønene selv syke? Ingen er helt sikre. Men forskerne vet at harlekinmarihøner har et immunforsvar som er dundersterkt. Kroppene deres er fulle av forskjellige stoffer som dreper bakterier og bekjemper sykdommer. Kanskje er det disse stoffene som holder sykdommen i sjakk? 30 rundt omkring nysgjerrigper , 20. årgang

31 Ville dyr bruker medisin FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: INGRID SPILDE Trodde du det bare er mennesker som bruker medisiner mot sykdommer? Niks! Mange ville dyr gjør det også. De snuser opp planter og stoffer i naturen som virker som legemidler. Forskerne har for eksempel oppdaget at noen villsvin knasker i seg røtter som fjerner mark i magen. Og det finnes sjimpanser som eter bitre blader fra spesielle planter når de er syke. Etterpå blir de friskere. Andre dyr gir medisiner til barna sine, eller bruker dem i hjemmene sine. Bananfluer legger gjerne eggene sine i mat som inneholder alkohol. Det beskytter barna mot farlige veps. Og noen maur kliner til reiret sitt med kvae som dreper bakterier. Men hvordan vet dyrene hva de skal gjøre? Forskerne tror det er instinkter som får dem til å bruke plantene og stoffene. Maur og villsvin skjønner altså ikke at medisinene beskytter mot sykdom, slik vi mennesker gjør. Likevel kan dyrene lære oss noe. Stoffer som gjør fluer eller aper friske, kan kanskje også hjelpe oss. Derfor er det smart å legge merke til hva dyrerikets doktorer driver med. Stol på magefølelsen TEKST: INGRID SPILDE Ost eller syltetøy? Støvler eller joggesko? Xbox, Wii eller PlayStation? Livet er stappfullt av små og store valg, og vi kan gjøre dem på forskjellige måter: Vi kan hente masse informasjon og veie for eller imot, eller sove på saken og bestemme oss i morgen. Eller vi kan ta en skikkelig cowboy-beslutning bare på magefølelsen. Noen forskere mener at det nettopp kan være smart å stole på magefølelsen. Særlig når vi må velge mellom ting det er vanskelig å vite alt om på forhånd. Nylig gjorde noen forskere et spesielt forsøk: En gjeng med deltakere fikk se på en dataskjerm hvor bildet var delt opp i to. På hver side dukket det opp mange tall i rask rekkefølge. Tallene var pengesummer, og deltakerne skulle til slutt velge den siden som hadde vist flest penger til sammen. Men tallene flimret forbi altfor fort til at det gikk an å regne dem sammen. Likevel valgte ni av ti deltakere riktig når de stolte på magefølelsen. nysgjerrigper , 20. årgang rundt omkring 31

32 Returadresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Løyndommen i slangetempelet Arkeologar fann tre gravkammer då dei undersøkte det berømte tempelet Quetzalcoatl i oldtidsbyen Teotihuacan i Mexico. No håper dei på å finne byens gamle herskarar inne i tempelet. TEKST: MAGNUS HOLM For 2000 år sidan bygde indianarar i oldtidsbyen Teotihuacan eit kjempestort tempel. Den digre steinpyramiden vart bygd til ære for guden Quetzalcoatl den fjørkledde slangen. I dag er Quetzalcoatl-tempelet eit av dei mest berømte byggverka i Mexico. Kanskje er det også eit av dei mest mystiske. Framleis veit forskarane lite om kven som bygde både byen og tempelet. Kanskje ligg svaret nedgrave djupt under pyramiden? Tre tempel For eit par år sidan undersøkte arkeologar tempelet med ein slags radar. Slik fann dei ein tunnel under tempelet. Dessverre var tunnelen så full av jord, stein og gjørme at det var uråd for arkeologane å undersøke han. Derfor sende dei inn ein fjernstyrt robot i staden. Forskarane håpa at roboten skulle finne eit gravkammer i enden av tunnelen. Han fann tre! Søkjer svar No vil arkeologane undersøkje dei tre gravkammera nærmare. Dei trur nemleg Teotihuacans herskarar kan vere gravlagde der nede. Om forskarane kan finne dei, kan dei kanskje lære meir om kven som bygde den imponerande oldtidsbyen. FOTO: SHUTTERSTOCK Nysgjerrigper byr på reportasjer om hundens utrolige luktesans, førerløse biler og forskning på tegnspråk. Vi har også møtt en som forsker på dramatikeren Henrik Ibsen, og en annen som får regntøy til å reparere seg selv. Du mottar bladet i slutten av januar.