DISputten. Kristiania Folketelling 1923! Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus. 15. årgang ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DISputten. Kristiania Folketelling 1923! Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus. 15. årgang ISSN 0808-9647"

Transkript

1 DISputten Medlemsblad for DIS-Oslo/Akershus Kristiania Folketelling 1923! 15. årgang ISSN

2 Lederens spalte Ny leder og nytt nummer av DISputten vel den nye lederen er ikke helt ny da, dette er gjenbruk på høyeste plan, om det er miljøvennlig, ja det gjenstår å se! Valgkomiteen hadde som vanlig dårlig med aktuelle kandidater til det morsomste vervet i DIS-Oslo/Akershus styre, og kontaktet meg, og jeg sa til slutt ja så her er jeg igjen! Siden vi ble kastet ut fra Ullevålsveien 1 pga totalrenovering av bygningen, måtte vi (de tre foreningene DIS-O/A, NSF og DIS- Norge) ut på markedet og finne nye, og kanskje enda mer egnede lokaler. Dette er ikke lett når det er veldig mange hensyn og ta, og dessuten er frivillige organisasjoner og mye penger nærmest for antonymer å regne. Men jeg tror de lokalene som er funnet (og tatt vel i bruk) vil bli utmerket for vårt behov, og en viktig ting, her har vi heis og grei tilgjengelighet også for funksjonshemmede! Lokalene våre i Lakkegata 21 består av fire rom. Et stort lyst kontor, hvor Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge har arbeidsplasser for sine ansatte, og hvor også vi i DIS-Oslo/Akershus har skap og hyller til utstyr vi ønsker å ha litt kontroll på. Vi har også en liten bit av den ansatte på DIS-Norges kontor, nemlig en 10% stilling som skal brukes til kurs-administrasjonen blant annet. Det andre rommet er NSF sitt flotte bibliotek, som også er tilgjengelig for oss i O/A, med bygdebøker og slektsbøker og mye annen relevant litteratur. Her er det også et godt bord hvor det er mulig å ha et møte dersom det røyner på! Det tredje store rommet er vårt - nemlig kursrommet. Her har vi plass til opptil 30 personer, noe avhengig av hvordan vi plasserer møbler osv. Og her skal vi altså avholde våre kurs og seminarer. Det siste rommet er kjøkkenet, som er fullt utstyrt med det vi trenger for kaffe og litt biteti servering og oppvaskmaskin. Her er det også plass til å ha styremøter med grei sitteplass til stykker. Akkurat passe! Som den oppmerksomme leser kanskje skjønner, er jeg blitt en stor tilhenger av våre lokaler i Lakkegata, og håper inderlig at vi greier å ha så mye aktiviteter her at vi kan forsvare det økonomisk! Vi skal ha et annet og like viktig fokus denne perioden, nemlig medlemmene våre. Vi skal prøve å holde på nyinnmeldte medlemmer slik at de blir hos oss. Veldig mange medlemmer er inne og snuser på DIS, for så å bli borte igjen. Vi må få dem til å like det de snuser på, og gjøre det enda mer attraktivt å være hos oss! Kanskje det nå er på tide å få til regionale grupper, Øvre Romerike er en slik region hvor vi har fått til en ganske levende lokal gruppe. Vi må bare få tak i noen ildne sjeler ute for å komme i gang med møter og aktiviteter! Gjerne i samarbeide f.eks med bibliotekene! Har du ideer? Kontakt meg på leder@oa.disnorge.no - alle gode ideer og innspill er hjertelig velkommen! Bli med på å gjøre DIS-Oslo/Akershus et hakk bedre! Laila Normann Christiansen Leder 2

3 Redaktørens spalte Innhold 2 Leder 3 Innhold 3 Redaktørens spalte 4-5 Tilfeldigheter-flaks? 6-8 Bønder til byen 9 Husforhörslängder God hjelp å få! Årmøtereferat KraFT DISchat Lakkegata Presentasjon av styret 21 Øvre Romerike 22 Faktasider 23 Møtekalender Denne utgaven av DISputten kommer etter Årsmøtet og har derfor ikke med sakspapirer. I stedenfor har jeg tatt med møtereferat med valgresultat. På årsmøtet ble det vedtatt at jeg nå gjør litt arbeidsoppgaver for DIS-Oslo/Akershus. De 2 viktigste oppgavene er at jeg har redaktøransvar for DISputten samt at jeg er kursansvarlig. Det vil si at jeg tar meg av administrering av kurs som DIS-OA holder. Ellers inneholder denne utgaven av medlemsbladet litt fra medlemmene. En skriver om hjelp han fikk på slektskafe som ble holdt i november og som løste en nøtt han hadde strevd med i årevis. En annen skriver om god hjelp hun fikk på DISchat - pratekanalen DIS-Norge har. Mye kan sies om chatten vår - men at mange har fått løst nøtter og til og med funnet felles slekt er et faktum! DISchat i tillegg til Slektsforum er 2 viktige former for kommunikasjon vi har i foreningen vår. Det er mye god hjelp å få begge steder. Liv Ofsdal Redaktør Forsidebilde: Dugnadsgjengen fra KraFT1923-prosjektet. Foto: Helle Hynne/VidarHolum DISputten 2008, nr. 1 Red.: Liv Ofsdal Redaksjonen avsluttet mars 2008 Opplag: 2000 Trykt: mars

4 Tilfeldigheter flaks? Skrevet av Agnes Radich 2007 I forrige nummer av DISputten presenterte jeg Slektsforum ved å vise en etterlysning og svar på denne. Kort tid etter at bladet var i postkassene så kom det en henvendelse fra en dame Agnes Radich som kunne fortelle att dette ga henne svar på noe hun hadde lett etter gjennom flere år! Og dette via et helt tilfeldig valgt eksempel fra min side. Les hva hun selv skriver: I mitt barndomshjem hang de der på veggen i glass og ramme, nå henger de på min anevegg, besteforeldre og oldeforeldre; de har, etter at jeg startet slektsforskning fått noen flere i tillegg. Men hvem var de? Da jeg for alvor begynte å forske på slekten hadde jeg i utgangspunktet tre besteforeldreslekter, to av dem skrevet på skrivemaskin på A-4ark, den tredje, min farmors slekt var min fars håndskrevne avskrift av Mørchslektens slektsbok. Etter anskaffelse av min første datamaskin var det naturlig å kopiere disse til maskinen. Jeg fant mye som manglet og min nysgjerrighet ble vekket. Forfatterne av Mørch-boken, Gustav Mørch og senere George Mørch var også opptatt av Beslektede familier og hadde laget et supplement til boken. Trolig var de som jeg også ble, blitt fasinert over giftemønsteret til en del av slekten. Et mønster som skapte en hel del av anesammenfall og dobbeltkusiner og -fettere. Noen slekter var forholdsvis enkle å tilbakeføre til første innførelse i kirkebøkene, men én var vrien, nemlig min oldemor Jakobine Jensine født i Langes slekt. Hennes far, Just Anker Lange var i 1796 blitt handelsborger i Drøbak. Men hvor kom han fra? Hans søknadspapirer om handelsborgerskapet var gått tapt. I Drøbak giftet han seg først med Johanne Marie Samuelsen og etter hennes død, med Johanne Margrethe Gjerdrum. Den siste var datter av klokkeren i Ås, Jacob Gjerdrum. Hans oldefar, sønn av en kjøpmann i Kristiania var sogneprest i Gjerdrum i Akershus og hadde tatt Gjerdrum som slektsnavn etter bygda. Jacob var født i Kristiania, hans far hadde slått seg ned der. Jacob hadde vel egentlig tenkt å gå i oldefarens fotspor, men endte opp som klokker i Ås. Han giftet seg med datter av den avgåtte klokkeren, Johanne Margrethe Jaspersen. De fikk 9 barn, 6 døtre og tre sønner. Og nå begynner moroa. Etterkommere etter disse er nemlig på finurlig vis inngiftet med hverandre. Jacobine Jensine giftet seg med sin fetter Jacob Gjerdrum Mørch (se bildet). Han var sønn av Anders Knudsen Mørch gift med Cathrine Elisabeth Gjerdrum. Alt dette og mye mer var lett å finne frem til men altså, hvem var Just Anker Lange? Han ble far til syv døtre og en sønn, den yngste kalt Nils Martinius Lange. Da jeg begynte å søke oppdaget jeg snart at jeg ikke var den første som prøvde å finne hans opphav. Gustav og George Mørch hadde prøvd før meg. Etter å ha fått mange tips, gått igjennom et utall av kirkebøker, begynte det hele å løsne. Internet er en vidunderlig oppfinnelse. Først en liten melding om at han hadde arvet en tante i Danmark. At han kom fra Danmark hadde jeg alt mistanke om. En kusine av meg, Turid ga meg et tips om at en dame i Feldballe utenfor Århus hadde lagt inn en slags folketelling på Internet og der fant jeg ham + to søstre, Charlotte Amalie og Johanne Margrethe og foreldrene, Jens Lange og Anna Justdatter. 4

5 Tilfeldigheter flaks? DISputten Så ble det søk på Ane-æfterlysninger og Family-Search. En etterkommer etter sønnen Nils, Roar Lindgren meldte seg også på. Jeg var på Rigsarkivet i København og fikk bekreftelse i kirkebøkene. Det er en norsk Langeslekt som ikke hører til vår. Rasmus Lange fra denne andre slekten hadde snublet over en del opplysninger om vår som jeg fikk. Jens Lange hadde vært toldskriver i Århus. Vielsen hadde funnet sted i Marselisborg Jægergaard og det var også flere barn, tre var født i Æbeltoft. Jeg og min fjerne slektning Roar var lykkelige og vi utvekslet våre funn og nærmere slektsopplysninger og bilder. En dag var jeg i biblioteket til Romerike Historielag. De hadde nettopp hentet fra lageret en bokserie, Dansk Biografileksikon. Med mange danske aner slo jeg selvfølgelig opp på mine navn. På Lange fant jeg at John Arthur Lange hadde utarbeidet en samling av alle 136 Langeslektene i Danmark! De befinner seg i Rigsarkivet i København. Jeg hadde vært borte i noen av hans publikasjoner tidligere, men da uten å finne mine Lange. Jeg dro til København, fikk utlevert listen med de 136. Da jeg kom til nr. 114 begynte navnene å ligne noe og jeg ba om den. De kom med to bokser og fortalte at den ene var den norske slekten.. Men jeg gikk løs på nr 114 og BINGO! Det var min slekt, helt tilbake til Ancher Pedersen f. ca. 1630, Raadmand i Randers og gift med Giedske Madsdatter/Mathiasdatter Mohr. Deres sønn Jens Anchersen var sogneprest til Langaa-Taarup-Vinge Menigheder i Viborg Amt og han tok altså navnet Lange etter Langaa! Alt var skrevet med den nydeligste skjønnskrift på folioark og gikk like ned til min egen oldemor og oldefar! Det hele var bare fantastisk! Roar og jeg var i hundre! I papirene var også tatt med litt fra et brev som Jens Lange hadde skrevet til Kongen! Jeg fant originalbrevet som jeg fikk kopiert. Her søker han Kongen, Christian VII. om en bedre stilling og forteller hvor dårlig de har det: Jeg har siden med koene og fem til deels smaa og u-opfødede Børn, udi kummerlig Tilstand, under Suk og Sorrig for nødtørftig Brød til min og mines Underholdning, hensiddet her i Aarhus, i Haab at den Barmhiertige Gud som bespiiserravneunge, dog engang ville ynkes over mig og viise Veien til at faa Brød i Ørken.. Jeg fant også protokollen hvor søknaden var registrert og at hans søknad var bifalt Men noe gjenstod. Just Anker Langes eneste sønn Nils Lange hadde 6 barn. En sønn, oppkalt etter farfar Just Anker hadde ifølge FamilySearch giftet seg i Scotland. To av deres barn fant vi også i FamilySearch. Vi har jo lenge lurt på hvordan vi skulle finne mer om disse. Men tilfeldigheter skulle altså nok en gang inntreffe. I Disputten nr 2, 2007 forsøker Liv Ofsdal å få medlemmene til å bruke Slektsforum og bruker som eksempel en etterlysning med tittel Niels Martinius Lange f. ca i Drøbak? Det viste seg å være Margaret Strand som søkte for sin scotske vennine Petrea som er etterkommer etter Nils Langes sønn Just Anker Lange! Jeg ble så opphisset at jeg i første omgang ikke klarte å sende svar! Jeg måtte ha hjelp av Torunn og min kusine Turid. Men fikk telefonnummer og mail-addressen til Margaret. Nå sitter jeg her med en fyldig gedcom-fil fra Scotland og jeg har vært i kontakt med min scotske slektning. Hun er datter av min firmenning og hun er selvfølgelig like henrykket som meg. Hennes tante har tidligere vært i Norge, men språkproblemer gjorde at hun ikke fant ut noe. Margaret har lovet Petrea hennes slektshistorie i fødselsdagsgave og jeg er veldig glad for at jeg også kunne bidra. Veldig hyggelig å få kontakt med fjerne slektninger. 5

6 Bønder til byen På høstens siste møte i DIS-Oslo/Akershus- Øvre Romerike var det Bønder til byen som var tema et foredrag med Leif Thingsrud som tidligere jobbet i Oslo Byarkiv, men som nå er ansatt i Riksarkivet. Han kom blant annet inn på byggmester Ole Olsen som flyttet fra Ullensaker til Oslo (via Drammen) og slo seg opp som byggherre der. Han fikk tilnavnet Gråbein og gårdene han bygde ble derfor hetende Gråbeingårdene. Leif Thingsrud har skrevet om disse gårdene noe som sto på trykk i Oslo Byarkivs tidsskrift Tobias nr 3/1997. Jeg tar med utdrag av artikkelen hans som het: Byggmester Ole "Gråbein" Olsen - Rovdyr eller boligreformator? Leif Thingsrud skriver: Forrige århundres Kristiania var et mulighetenes marked for folk med sosiale aspirasjoner. Flere fattiggutter som kom traskende inn til byen, endte som rikmenn. Men langt de fleste havnet i den store hop av industriog håndverksarbeidere som ikke kom lengre enn til fast jobb og ett rom og kjøkken i en leiegård. Husvære var det trangt om, selv om det ble bygd et stort antall gårder de siste tre tiåra av århundret. For byggherrene var det gyldne år, og mange av dem slo seg kraftig opp. Blant dem var en husmannsgutt fra Ullensaker, Ole Olsen med tilnavnet Gråbein. Ole Olsen var født på plassen Hovinsetra ved Gardermoen i 1832, og kom til Kristiania omkring Han arbeidet da antakelig som tømrer- og murarbeider. Han giftet seg i 1854 med ei jente fra en naboplass oppe i Ullensaker, og etterkommerne mener å ha hørt at hun livnærte seg som torgkone den første tida i byen. Den enes brann, den andres brød Ole Olsen startet neppe som selvstendig byggmester i Kristiania, men i Drammen. I 1866 og 1870 ble Drammen rammet av tre store branner. I 1867 ble Olsens sønn, Ole Anton, født i Drammen. Det er det eneste vi sikkert vet om familiens opphold der. I 1874 var gjenoppbyggingen over, og Drammen opplevde et økonomisk krakk. Kort tid etter etablerte byggmester Ole Olsen seg i Rådhusgata 5 i Kristiania Under ser du familien i Folketelling 1865 i Aker: 6

7 Bønder til byen DISputten Her ser du familien i Folketelling 1875: Å bygge for andre - og for seg selv I løpet av en ti års periode, fra 1885 til 1894 gikk Olsen og sønnen sammen om å bygge en rekke store leiegårder for arbeidsfolk på tomter de hadde kjøpt. Det begynte med en gård i Urtegata 36 og fortsatte med sju i kvartalet ovenfor, mellom Tøyengata, Jens Bjelkes gate og Herslebs gate. Til høyre ser du en av Gråbeingårdene. Denne gården ligger i Jens Bjelkesgate Foto: Liv Ofsdal 7

8 Bønder til byen Til sist kom to kvartaler - tretten gårder mellom Lakkegata og Tøyenparken. Til sammen hadde Olsens gårder drøyt syv hundre leiligheter. De aller fleste på ett eller to rom og kjøkken. Ved folketellingen 1900 bodde det i alt 3568 mennesker der. I 1885 kjøpte han villaen Sørlien på Bygdøy og flyttet dit ut med stort tjenerskap. Stedet har senere vært i familiens eie. I 1892 døde Olsens kone, men allerede året etter giftet han seg på nytt - med en pur ung svensk dame. Han overlot Sørlien til sønnen og flyttet inn til byen. Han bodde noen år på forskjellige adresser på vestkanten før han i 1898 vendte nesa mot Ullensaker igjen. Han hadde som gutt drømt om å være en velhavende bonde, og nå ble han det. Han kjøpte den gamle fogedgården Haug ved Jessheim. Der ble han boende til sin død i Her ser du fra folketelling 1900 på Haug i Ullensaker Ole Olsen hadde fire barn i sitt første ekteskap og hele sju i det andre. Ingen av disse var konfirmerte da han døde og hans unge kone var gått bort fire år før ham, slik at det ble vergen som tok hånd om midlene. Dette medførte sjølsagt at de levde på rentene og nok også i stor utstrekning på kapitalen. Og da sønnen Ole Anton døde i 1932 var det ti barn som skulle dele boet hans. I Ullensaker Bygdebok b2 s165 finner jeg følgende: Haug ble i 1899 solgt til Ole Olsen fra Kristiania, men som opprinnelig var her fra bygda. Efter hans død i 1908 (hans hustru var død før ham) blev gården under barnas mindreårighet bortforpaktet en tid inntil sønnen Georg Haug i 1914 overtok den og hadde den til da han solgte til nuværende eier, (i 1949) rittmester, senere oberst, Andreas Wettre, som har foretatt en omfattende og smakfull restaurering av den store og prektige hovedbygingen. 8

9 Svenske husforhörslengder DISputten Skrevet av Kent Andersson Sveriges Släktforskarförbund De svenska husförhörslängderna har sin föregångare i katechismilängderna. Dessa var enkla förhörslängder med uppgifter om familjemedlemmarna, utan mer ingående uppgifter som födelseort m.m. Få av dessa är bevarade. År 1686 införs kyrkolagen och därmed lagen om att föra husförhörsländger. I vissa delar av Sverige fördes dock husförhörslängder redan på talet. Längdernas syfte var, att ge prästen kontroll över församlingens katekeskunskaper, läskunnighet, nattvardsbesök och upprätthålla kyrkodisciplinen. Dessa kontroller genomfördes av prästen vid de årliga husförhören. Socknarna var indelade i husförhörsrotar och till dessa for prästen för att utöva sina kontroller. I var rote upplät en bonde sitt hus och bjöd på förtäring under förhörets gång. Under perioden var det straffbart att utebli från husförhören. I husförhörslängderna finns uppgifter om socknens samtliga byar, ofta även torp och backstugor. En by bestod ofta av ett antal gårdar och för var gård noteras namn och födelseuppgifter för medlemmarna i vart hushåll. Överst står alltid fadern, sedan modern och barnen. Man finner ofta uppgifter om in- och utflyttningar och under 1800-talet även vigseluppgifter. När lagen om obligatorisk skyddsympning infördes 1804 dyker uppgifter om ympningarna upp i husförhörstängerna. I kolumnen Anmärkningar finner man ex. uppgifter om straff och andra godbitar. Tidiga uppgifter om läskunskaper anges med olika tecken, för nutiden ofta svårtydda, men det finns en nyckel till dessa (Wilskman: Swea Rikes Ecclesiastice Werk). Komplement till husförhörslängderna är in- och utflyttningslängder, vigsel- och dödböcker. År 1895 ersätts husförhörslängderna med församlingsböcker, som i stora stycken har samma innehåll. Over her ser du et utsnitt av en husforhörslängd som Susann Sannefjäll sendte meg - en av de gode svenskehjelperne på DISchat. 9

10 God hjelp å få! Skrevet av Jan Yngvar Øhrn 2007 Jeg hadde vært medlem av DIS-Norge i en årrekke, da jeg første gang besøkte kontoret i Ullevålsveien. Da hadde jeg skiftet ut et gammelt og ufullstendig dataprogram med Brothers Keeper 5, og følte meg egentlig ganske overlegen. Besøket ble en skikkelig nedtur. På kontoret satt medlemmer med 10 ganger flere mennesker i sine data-programmer, og de snakket et datasprog som stor sett gikk meg hus forbi. Men i mange år gledet jeg meg over hver eneste utgave av medlemsbladet, som alltid inneholdt noe interessant. Ennu mer interessante ble mine egne undersøkelser efterhvert som kildene ble søkbare på internett det ble rett og slett ganske morsomt. Høsten 2007 besøkte jeg slektsforskerdagene, og der traff jeg noen som antagelig ikke hadde mer kunnskap om databehandling enn meg selv, og som fikk det til å høres ut som en god idé å besøke DIS-OA i deres nye lokaler der skulle det visstnok være mulig å finne noe i USA. Tre av brødrene til min bestemor hadde utvandret en gang. Jeg hadde opplysninger om deres fødsel og deres tidspunkt for utvandring. En 60 år gammel notisbok fra min avdøde fars avdøde tante, inneholdt noen adresser, som viste seg å være til liten nytte. Jeg hadde alltid spekulert; hvorfor reiste de? Hvorfor var det så liten kontakt mellom dem og slekten i Norge? Hvorledes gikk det med dem, og hadde de etterlatt seg slekt? Jeg besøkte DIS-OA igjen. Der var det mange mennesker, men ved en skjerm satt Laila Christiansen med en gammel folketelling i USA. I en pause spurte jeg om hun kunne kikke litt på én av mine etterlyste slektninger 10 sekunder senere satt jeg og leste en folketelling der han, hans hustru og barn var oppført i 1920! Og med noe som liknet oldemors pikenavn som slektsnavn. Jeg ble anbefalt å sende ut en efterlysning på Slektsforum, og fikk også høre at hvis jeg var heldig ville etterlysningen bli plukket opp av en dame i Minnesota, som var racer på dette. 10 november kl. 17:05 sendte jeg ut en kort etterlysning, og gikk for å spise middag. 10 november kl. 18:07 kom 1 ½ side fra damen i Minnesota. Kl. 18:23 kom én side til. Efter minst 10 års reultatløs leting ikke alltid med den største energi hadde DIS-OA og Slektsforum på 1 time og to minutter gitt meg de ledetrådene, som i tiden deretter har gjort det mulig å nøste opp alle brødrenes familier frem til i dag, foreløpig snakker vi om 94 etterkommere og nu er flere av oss på jakt etter andre røtter i Norge, for mange inngiftede viste seg også å komme herfra. Til venstre ser du min grandonkels hustru Ellen Tybering 10

11 God hjelp å få! DISputten Her ser du et utklipp av innlegget med litt av Margits svar. Tittelen på innlegget er Truls Eriksen Tybring (Syverstad) og ligger i forumet: Emigrasjon og andre land/usa/canada opp i flere varianter, at fødselsdata kunne være litt omtrentlige, og at utvandrerne flyttet på seg. DIS-Norge visste alt jeg trengte for å få et godt resultat. Og som ikke dette var nok; slektningene i USA har tatt kontakt med hverandre, noen besøkte hverandre i julen, og noen planlegger besøk i Norge neste sommer. Ofte er et vel slik at hvis noe er for godt til å være sant, så er det rett og slett ikke sant, men det heter også at jo oftere man trener, jo oftere har man flaks. Har jeg hatt flaks? Det er temmelig opplagt at uten hjelp fra DIS- OA og Slektsforum, hadde dette ikke vært mulig, de hadde erfaring fra dette feltet, de var vant til å arbeide med amerikanske kilder, de visste at de norske slektsnavnene kunne dukke 11

12 Årsmøtet 2008 Protokoll fra årsmøte i DIS-Oslo/Akershus 6. februar 2008 på Riksarkivet Følgende saksliste var sendt ut med innkallingen: 1. Registrering av fullmakter 2. Valg av møteleder, referent og to til å undertegne protokollen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden 4. Styrets beretning med regnskap og revisors beretning for Styrets budsjettforslag for Forslag fra medlemmene innkommet innen Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer 8. Valg av revisor 9. Valg av valgkomité 1. Alle tilstedeværende var medlemmer i Dis- Oslo/Akershus. Ingen fullmakter registrert. 2. Tone Moseid ble valgt til møteleder. Grete Emblemsvåg ble valgt til referent. Til å undertegne protokollen ble valgt Otto Jørgensen og Hege Tvete Karlsen 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Det kom ingen merknader til innkallingen av møtet 4. Styrets beretning med regnskap og revisors beretning for 2007 Styrets beretning var lagt sendt medlemmene sammen med innkallingen til møtet. Kjell Baltzersen gikk presenterte kort beretningens innhold. Det ble bemerket at det ikke var tatt med noe om gruppa på Øvre Romerike. Laila Normann Christiansen presenterte beretningen for KROA. Regnskapet: Regnskapet var sent ut sammen med innkallingen. Kjell Baltzersen redegjorde for regnskapet. Det kom ingen spørsmål til resultatregnskap eller balansen. 75 medlemmer har ikke betalt kontingent. Det ble diskutert hva vi gjør med innkrevningsrutinene. Det er DIS-Norge som står for innkrevning av kontingenten og de ser på rutinene. Vedtak: Styrets beretning ble godkjent, men med bemerkning om at det manglet noe om gruppa på Øvre Romerike. Vedtak: Regnskap og balanse ble godkjent. 5. Styrets budsjettforslag for Kjell Baltzersen gjorde rede for budsjettforslaget. Det kom spørsmål om fordelingen av husleie mellom DIS O/A, DIS-Norge og Norsk slektshistorisk forening. Svar: Husleie deles likt mellom de tre. Det var ønske om å bruke midler for å skape aktiviteter for medlemmene. Vedtak: Budsjettet godkjennes. 6. Forslag fra medlemmene innkommet innen 31.1 Det var ikke innkommet noen forslag fra medlemmene 12

13 Årsmøtet 2008 DISputten Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer Valgkomiteens forslag: Leder: Laila Normann Christiansen (ny 1 år) Nestleder Nestleder: Paal Brannsten (ikke på valg) Kasserer: Kjell Baltzersen (gjenvalg 2 år) Sekretær: Grete Emblemsvåg (ikke på valg) Medlem: Torill Johnsen (ikke på valg) Medlem: Renate Gulbrandsen (ny 2 år) Medlem: Knut Hongrø (ny 2 år) Medlem: Truls Nylen (ny 2 år) Medlem: Heidi Sitara Fjeldvig (ny 2 år) Vara: Helge Haugland (gjenvalg 1 år) Vara: Trygve Stokkan (gjenvalg 1 år) Det kom fram forslag om å gi styret mandat til å supplere valgkomiteen ved behov. Vedtak: Gudveig Johansen og Anne Mette Bjørgan ble valgt. Bodil Fagertun blir forspurt om å bli med i valgkomiteen og har takket ja. Grete Emblemsvåg Referent Det kom fram forslag om at styret velger 1. nestleder blant styremedlemmene på det første styremøtet. Otto Jørgensen protokollunderskriver Hege Tvete Karlsen protokollunderskriver Vedtak: Valgkomiteens forslag ble på alle punkter vedtatt med akklamasjon. 8. Valg av revisor Valgkomiteen foreslo gjenvalg av Per Steinar Håklev. Vedtak: Per Steinar Håklev ble valg som revisor. 9. Valg av valgkomité Til valgkomité ble foreslått Gudveig Johansen (gjenvalg) Anne Mette Bjørgan (ny) Bodil Fagertun (ny) 13

14 KraFTer du? Skrevet av Laila Normann Christiansen filene vi fikk inn fra de ivrige registratorene, mange?? altfor mange! I enkelte filer kunne det være opptil 250 slike doble spørsmålstegn altså uleselige opplysninger. Noe måtte gjøres. Folketellinger er av de viktigste kildene til kunnskap om personhistorie og sosialhistorie, og er en yndet kilde for alle slektshistorikere. Pr i dag er de statlige og landsdekkende folketellingene for årene 1801, 1865 og 1900 digitalisert og tilgjengelig på Digitalarkivet ( i søkbar form. Mens de statlige folketellingene er underlagt statistikkloven og har en klausul på 100 år, er de kommunale folketellingene åpne for innsyn etter 60 år. Dette gir oss mulighet til å legge ut personopplysninger som strekker seg lenger opp i tid enn hva de statlige arkivinstitusjonene kan gjøre. Sammen med de landsdekkende folketellingene som er lagt ut på Digitalarkivet og de digitaliserte kirke-bøkene på digitalarkivet, vil 1923-tellingen være en unik ressurs for folk som arbeider med slektshistorie eller sosialhistorie. I 2005 startet vi med friskt mot og 30 ivrige registratorer i Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3. Vi skulle få dataregistrere den kommunale folketellingen for Krisitania for året Datatilsynet hadde gitt klarsignal, Byarkivet hadde startet sin del av jobben allerede halvannet år tidligere. Først mikrofilmet (også for Aker), og siden hadde et eksternt firma skannet alt materialet. Byarkivet i sin tur igjen skrev ut bunke på bunke med papir. Det ble skrevet ut 60 bunker på hver ca 300 ark det ble nok en del papir! Mange av registratorene klaget på kvaliteten på registreringsmaterialet. Det var mye som var nesten uleselig. Dette merket vi også i de Jeg selv tok en bunke, for å se hvordan denne var å registrere, og jeg måtte etter en tid bare kaste inn håndkleet, det var altfor mye som ikke var leselig. Vi måtte stoppe prosjektet. Skulle drømmen gå i vasken? Vi jobbet videre med alternativer. Til slutt greide Oslo Byarkiv å få til en avtale med Riksarkivet om ny skanning av materialet. Denne gangen ble skanningen foretatt på skikkelig vis, med gråtoneskanning. Samme skanner og skanner-mann som de bruker på de skannede kirkebøkene! Det som var skannet tidligere var sort/hvitt-skanning, denne fanget ikke opp for eksempel fargeblyant og vanlig gråblyant osv. Men den nye skanningen ble alt så meget bedre! Vi kan selvsagt berolige registratorer som har jobbet med de tidligste bunkene, disse blir korrekturlest mot originalmaterialet og komplettert, så arbeidet er ikke bortkastet. Vi har en egen arbeidsplass på Byarkivet for slik korrekturlesing, og her sitter en person et par ganger i måneden. Vi kommer til å utvide staben av korrekturlesere her med minst 2 til, slik at dette arbeidet går fort og greit. 2. februar 2008 hadde vi igjen oppstartsmøte på Oslo Byarkiv. Noen nye fjes, og mange kjente fjes var møtt fram for å bli med. Lars Nygaard, Vidar Holum, Liv Ofsdal og meg selv står for vår del av prosjektet hvor Lars er den som skal hjelpe til med selve kilden, Vidar tar det tekniske, Liv er med litt på supportsiden på kurs osv, og er en av de ivrigste registratorene, og jeg selv står for kontakten med registratorene. Oslo Byarkiv gjør også en stor innsats de dekker det økonomiske, og sørger for at vi får materiale å registrere. Vi har allerede fått inn 5 ferdigregistrerte bunker, noe jeg synes er utrolig bra! 14

15 KraFTer du? DISputten Prosjektet har fått oppmerksomhet i Aftenpostens Aften, og på riksdekkende NRK P1. Dette har gjort at vi nå har fått inn 4-5 interesserte registratorer til, som vil bli kurset i begynnelsen av mars. Vi trenger flere registratorer, så leser du dette og tenker dette kunne vært moro å være med på, må du ikke bare tenke det, men sende en epost til kraft1923@oa.disnorge.no med en gang! Les om prosjektet på Kilde: Oslo Byarkivs websider DISchat - et nyttig fellesskap! Skrevet av Heidi Sitara Fjellvig Egentlig startet det hele med at jeg satt og leste gjennom det siste nummereret av "slekt og Data" (nr ), som hadde temaet "Skal vi være DIS?". Denne artikkelen gikk gjennom mange av de genealogisk ressursene som finnes på Blandt artiklene var det en som het "Her kan du få hjelp på få minutter! DIS-chat", og som påkalte min oppmerksomhet. Selv er jeg en ivrig chatter på mange andre fora, og har vel brukt chat fra før det eksisterte som allmen tilgjengelige verktøy på nett. Husker tilbake til 1984 da jeg og et par studiekamerater satte opp våre første modemer og "chattet" via noe som dengang het "Kermit". Siden ble det BBB, MSN, AOL, ichat m.fl Så dette var jeg interessert i! Sånn rent generelt er jeg stor tilhenger av chatting som et supplement til telefon og mail, og bruker det daglig i min jobb som prosjektleder. En veldig grei måte å raskt få stilt et spørsmål, gi en beskjed eller komme med en kommentar, uten å måtte sitte i telefonen eller vente i dagevis på svar på en mail. Spesielt hvis man er opptatt med noe arbeid og ikke har tid til å være så sosial som en telefon ofte inviteter til. Så, mens jeg leste artikkelen, testet jeg ut de ulike tilbudene på disnorge.no. Akkurat da satt jeg egentlig med en utfordring på min mors fars side. Mye av slektsdataene fra denne siden hadde jeg mottatt av en slektning for mange år siden, men det var noen manglende linjer som jeg hadde skikkelig problem med å finne ut av. Det var vel kanskje derfor min slektning heller ikke hadde fullført dem. Han var en eldre mann allerede den gangen, og databruk og digitalarkivet var ikke så vanlig og godt utbygd med internett og søkemotorer. 15

16 DISchat - et nyttig fellesskap! Jeg må også tilføye at jeg hadde vært på Nasjonalbiblioteket for å finne opplysninger, lett gjennom bygdebøker osv, men de hadde ikke alle bøkene, og av de de hadde, så var ikke alle bøkene inne. Så der kom jeg ikke videre. Det som var litt tricky var at denne personen (min tippoldefar) var født i 1812, det var det eneste jeg visste om ham, ikke noe om hans foreldre, søsken eller hvem han var gift med. Siden han var født i 1812 var han ikke med i folketellingen i 1801, og i 1865 var han allerede så gammel at jeg ikke kunne finne foreldrene hans. Så jeg hadde gått i kirkebøkene for å finne dåpen og foreldrene hans, og trodde jeg hadde en kandidat, men måtte på en eller annen måte få bekreftet opplysningene. Noe jeg ikke greide. Da var det at jeg kom over DIS-chat, og tenkte at, ok - jeg får vel se om det er noen her som kanskje kan hjelpe meg. Jeg fikk klaff med én gang, kom i prat med TorillJ. Og hun svingte opp, bladde i bøker, stilte spørsmål og kom opp med det aller meste. Som om ikke det var nok, så sendte hun meg en Gedcom-fil med de tilhørende data. Det fine med DIS-chat er at man kommer i kontakt med mange mennesker på én gang, uavhengig av hvor du bor. Det er overraskende stor aktivitet der, til og med tidlig en søndag morgen, som er en av mine favorittstunder for slektsarbeid. Stille og rolig i huset. Har man spørsmål om noe, er det bare å kaste det ut. Sannsynligheten for at en av de som er på chat kan hjelpe deg, eller kjenner noen som kan, er stor. Ønsker man litt mer privat snakk, kan man lage private rom, så slipper man å forstyrre de andre om detaljer som kanskje ikke er så interessante for andre. Jeg kan virkelig anbefale DIS-chat til alle, og kanskje spesielt til deg som enten ikke har mulighet for å komme på de "fysiske" møtene, eller som er ny i miljøet. En fin måte å få bygd opp et slekts-kontaktnett på. Lakkegata - hva brukes lokalet til? Hva slags nytte har nå dette lokalet for meg som er tilknyttet DIS-Oslo/Akershus? Er ikke dette kun til administrativ virksomhet? Her vil jeg si litt om hva slags bruk lokalet er tiltenkt. Selve lokalet i Lakkegt har en 3-delt leie-kontrakt som deles av: DIS-Norges hovedkontor NSF (Norsk Slektshistprisk Forening) hovedkontor + bibliotek DIS-O/A (Oslo/Akershus) møte- og kursrom Når det gjelder DIS-O/A sitt bruksområde er det i første rekke tenkt til møter, kurs, og brukergrupper. Det har vært avholdt en kurskveld for nybegynnere. Det har og blitt arrangert et nybegynnerkurs over 6 kvelder. Begge disse kursene ble for fylt opp med ventelister så det er klart at dette er et behov blant medlemmene. Begge kursene ble holdt av Torill Johnsen, Laila N. Christiansen og Liv Ofsdal som hadde hver sin avdeling med informasjon. I tillegg har det vært holdt BK-kurs som ble arrangert av Otto Jørgensen, Lars Lund og Eivind Urkedal. Det ble også arrangert en slektskafè i november - med stor oppslutning! Det var vel ca 30 personer innom totalt i løpet av de 2 timene kafèen var oppe. 16

17 Lakkegata - hva brukes lokalet til? DISputten Det er planer om flere kurs framover så følg med på epost kursene blir fort fylt opp! I tillegg får vi tilgang til å bruke NSF sitt velutstyrte lokalhistoriske bibliotek. Lokalet har 2 rom hvor man kan ha møter/kurs: Kjøkkenet - beregnet for liten gruppe På kjøkkenet er det ofte møter i styre og stell, styremøter i DIS-OA blant annet. Nå som styret er på 10 personer blir nok dette noe trangt, men det går akkurat. Kursrommet - beregnet for større grupper Biblioteket inneholdet mange bygdebøker fra det ganske land, slektsbøker pluss en del annen lokalhistorisk litteratur. Det er ikke basert på utlån, men du kan se i bøker der pluss ta kopier hvis du finner noe interessant. Biblioteket har åpent hver tirsdag og torsdag fra Det er da bemannet med bibliotekvakter som kan veilede deg. Ellers kan vi også på egenhånd ta en tur i hyllene. Du kan lese mer om biblioteket her: Informasjon om aktiviteter i lokalene våre kommer på hjemmesida til DIS-O/A Det er her kurs og brukergrupper holdes. Det er etter hvert planer om litt andre møbler og teknisk utstyr så rommet blir enda mer funksjonabelt. Det oppfordres til å ta med bærbar PC - da det er trådløst nettverk i lokalet. 17

18 Presentasjon av styret Laila Normann Christiansen, leder: Jeg har vært i styret i DIS-O/A i 6-7 år, med ett års pause i fjor. Slektsforsker og DISmedlem siden Med slekt og oppvekst på Øvre Romerike, var det naturlig for meg å ta initiativ til en lokal gruppe av DIS- Oslo/Akershus med base på Jessheim. Denne gruppen er nå oppe og går aktivt med flere møter i året. De siste årene har jeg også vært koordinator for KROA KildeRegistreringen i Oslo/Akershus, hvor Kristiania 1923-tellingen akkurat nå er det store prosjektet. Når jeg har tid, er jeg regnskaps- og kontoransvarlig i vårt lille familiefirma. Min slekt finner jeg mest av i Akershus (Øvre Romerike), Oslo, Buskerud (Hole og Norderhov) og Bohuslän i Sverige. Kjell Baltzersen, kasserer: Jeg har vært kassserer i DIS-OA i 3 år og vært medlem av DIS i 6 år tror jeg. Slekta mi kommer fra Kråkstad på farssiden og Drammen / Trøgstad på morsiden. i det daglige driver jeg et lite firma innen økonomi med hovedvekt på insolvens. Jeg er rimelig interessert i historie og er derfor medlem av Groruddalens Historielag og ikke minst Sagene- Torshov historielag. I dettte historielaget er jeg et aktivt medlem noe som skyldes min oppvekst på Sagene.Min kone er fra Finnmark og hennes familie kommer fra Sørøysundet ( Hammerfest) og fra Lyngen. Grete Emblemsvåg, sekretær: Jeg har vært med i styret i DIS-O/A i to år. Det første året som styremedlem, det siste som sekretær. Jeg har drevet med slektsforskning siden i 1998 og ble DISmedlem samme år. Min fars familie kommer fra Oslo, Sørum, Nes, Aurskog og Bærum. Mors familie kommer fra Ryfylke, Hordaland og Gaular i Sogn og Fjordane. Dessuten jobber jeg med min manns familie som er fra Sunnmøre og Hordaland. Ellers jobber jeg i barnehage, med barn fra 0-3 år. Utenom slektsforskningen er jeg på en del sykkelturer. Har blant annet syklet norskekysten fra Oslo til Nordkapp. Heidi Sitara Fjeldvig, styremedlem: Jeg er helt ny i styret i DIS-O/A og har vært medlem i DIS- Norge i ca 1,5 år. Slektsforskning har jeg holdt på med i ca år, mer eller mindre. Interessen min ble vekket da vi i forbindelse med et slektsstevne, motttok et lite hefte som en eldre slektning av meg hadde laget. Frem til da trodde jeg at jeg ikke hadde noen slekt! OG ante ingenting om hvor vi kom fra, eller hvem vi var i slekt med. Siden da har jeg jaktet ivrig på mine røtter. Slektsgrenene mine kommer fra Romsdal og nord- og sør-trøndelag. 18

19 Presentasjon av styret Ellers jobber jeg som prosjektleder for ITprosjekter, og i fritiden, når jeg ikke slektsforsker er jeg ivrig hobbyfotograf, gadget-frik og leker med min Mac: lager websider, foto mm. Torill Johnsen, styremedlem: Jeg har sittet i styret i OA de siste 6 årene, først som sekretær og etter hvert som styremedlem. DISmedlem har jeg vært siden 1995, men hvor lenge jeg jeg har drevet med slektsforsking er litt vanskelig å si. Da jeg var år intervjuet jeg min morfar og spurte ham ut om slekta, så lå det nede noen år, men interessen har nok vært der hele tiden. De to siste årene har jeg vært leder av DIS- Norge og det tar naturlig nok mye av tiden min. I tillegg er jeg styreleder i Coop Øst, et stort selskap som krever sitt, ikke minst i form av møter og forberedelser til dem. Min "sivile" jobb er i Statsbygg, der skal jeg nå jobbe med kunde- og markedsundersøkelser og med system for overordnet evaluering. Slekta mi kommer fra Trøndelag (Støren/Horg), Vestfold/Buskerud og Østfold/Akershus og litt Oslo faktisk. I tillegg har jeg flere svenske røtter. Men jeg jobber mye med å finne fram til etterslekt og dermed levende slektninger. I dag har jeg registrert slekt i alle landets fylker, i Sverige og USA. Renate Gulbrandsen, styremedlem: Jeg begynte så smått å kikke på egne aner for tre-fire år siden, men det var først for ett års tid siden at jeg satte igang for alvor. Til gjengjeld har jeg brukt hvert ledige minutt på slekts-gransking siden den gang! Jeg er 19 år, født og oppvokst i Oslo, og for tiden en relativt fersk historiestudent på UiO. Utover historie og slektsforskning, interesserer jeg meg for lingvistikk, heraldikk og stein, og når jeg ikke er å finne på Blindern eller foran dataskjermen med hjemmesider og slekt, selger jeg dingser hos Claes Ohlsson på Alnabru. Knut Hongrø, styremedlem: Jeg er nytt styremedlem i DIS Oslo/Akershus, nypensjonert tidligere redaktør. Det første pensjonist(halv-)året har jeg brukt på å skrive et bokmanus om arbeidsplassmuseer. For tiden leter jeg etter et forlag som ønsker å gi ut boka. Jeg har også et par andre bokprosjekter på gang. Jeg bor på Siggerud i Ski, men jeg har alle røttene mine i Trøndelag. Derfor har jeg i tiden etter at jeg meldte meg inn i DIS- Norge, for ca 5 år siden, hatt mest kontakt med lokalforeningen i Sør-Trøndelag. I det siste har jeg ikke drevet så mye med forsking på egen slekt. Med reformasjonen og 1500-tallet har jeg ikke kommet meg videre. I stedet har jeg hengt meg på det "dypgeneologiske" prosjektet til National Geographic og IBM. Sålangt har jeg i 19

20 Presentasjon av styret alle fall funnet ut at mine nærmeste slektninger er de amerikanske urinnvånerne. Men noen vandret også vestover, uten at det ser ut til å interessere de amerikanske forskerne så veldig mye Truls Nylén, styremedlem: Jeg er ny som styremedlem i DIS- O/A. Jeg er oppvokst i Østfold, og som østfoldinger flest har jeg forholdsvis tunge aner i Sverige, dvs. Bohuslän, Värmland og Älvsborg. Kilder fra Sverige er med andre ord sentrale for meg. Jeg bor i Oppegård og håper å få til større DIS-aktivitet i Folloregionen. Jeg har vært medlem av DIS-Norge siden 1994 og har benyttet PC siden 1990 i forbindelse med slekts-forskningen. PC-program for å systematisere slektsinformasjon har betydd mye for framdriften i min slektsforskning. Min økonomibakgrunn får jeg benyttet på min arbeidsplass i Ski. Er også aktivt med i styresammenheng i Follo Psoriasisforening. Trygve Stokkan, varamedlem: Hei dette er Trygve Stokkan, 1946 modell. Født og oppvokst vest for Rjukan, dvs Vemork. Har slekt fra Telemark og Buskerud, + en avd i USA. Medlem av DIS-Norge siden 1993 og varamedlem i OA for andre året. Bruker Legacy, men står som Winfam bruker. Har registrert Våre Falne som ble lagt ut for medlemmer sist jul. Ønsker meg en SOLID bruker gruppe av Legacy i Oslo-området! DIS-Oslo/Akershus Øvre Romerike har kommet for å bli! Paal Brannsten, nestleder DnB NOR. Helge Haugland, varamedlem: Jeg (f. 1971) har vært med i styret i DIS- Oslo/Akershus siden 2000, og er foreningens webmaster. Jeg har vært slektsforsker siden 1993, hovedsaklig i egen slekt som kommer fra Sørlandet og Jæren. Til daglig jobber jeg i 20

21 Øvre Romerike DISputten Jessheim Bibliotek har et rom i 2. etasje, Lokalhistorierommet. Her bugner hyllene av bygdebøker og avisutklipp, tidsskrifter, slektsbøker, personarkiv, mikrofilm-ruller og dertil hørende monsterleseapparater, trådløst internett, hva mer kan en lokal gruppe av DIS- Oslo/Akershus forlange? Serviceinnstillingen til de som jobber på biblioteket er i kjent stil glitrende, jeg tror ikke jeg har vært på et bibliotek hvor det ikke har vært kjempebra service og hjelpeglede! Jessheim er i så måte ikke noe unntak. Det er aldri noe problem. Ingenting. Alt lar seg løse. Til møtet 20. november ble også medlemmene på Nedre Romerike invitert. Fra nyttår 2008 har vi bestemt at møtene våre skal være med i den offentlige møtekalenderen til DIS-Oslo/Akershus, så nå er vi altså gått ut og sagt at vi er der! Øvre-gruppa har også kommet i gang med gravstedsregistrering. Vi har fått hele databasen til kirkevergen i Ullensaker (alle kirkegårdene, Mogreina, Ullensaker, Hovin og Furuset), og det er satt i gang fotografering og registrering på kirkegårdene i Gjerdrum. Har du lyst til å være med på dette, kontakter du Kari på e-post gravreg@oa.disnorge.no Vi har til nå hatt følgende møter i lokalhistorierommet: 21. Juni: møtte vi Priscilla Sorknes og hennes mann fra USA til uformell samtale 1. august : Randi Lersveen viste oss grunnleggende metode for skanning og reparasjon av bilder 18 september fortsatte Randi Lersveen med mer teknikk og bruk av Photoshop Elements. 20. November Leif Thinsrud fortalte om Bønder til Byen og hvordan vi kunne finne disse igjen i kildene. 19. Februar: Slektsprat rundt bordene uformelt møte uten tema Det er viktig at vi har lokale grupper. Det er flere grunner til det. Jeg synes den aller viktigste grunnen er at vi på den måten blir kjent med flere medlemmer, møter flere medlemmer ansikt til ansikt, og får flere medlemmer aktivt med i foreningen. Medlemmene blir også kjent med hverandre, og får dermed også noe sosialt ut av medlemskapet i foreningen vår! Møtene våre har blitt markedsført med e-post til medlemmene som tilhører kommunene på Øvre Romerike. Bildet er fra Slektspratmøtet 19. Februar, Laila hjelper Tor Sletholt Hansen med å finne en emigrert bestefar. 21

22 Faktasider om DIS-Oslo/Akershus STYRET Leder: Laila Normann Christiansen E-post: Nestleder: Paal Brannsten E-post: Kasserer: Kjell Baltzersen E-post: Sekretær: Emblemsvåg, Grete E-post: Styremedlem: Heidi Sitara Fjeldvig E-post: Styremedlem: Torill Johnsen Epost: Styremedlem: Renate Gulbrandsen E-post: Styremedlem: Knut Hongrø Epost: Styremedlem Truls Nylén Epost: Varamedlem: Helge Haugland E-post: Varamedlem: Trygve Stokkan E-post: Hjemmeside Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp rett over disk. Interressert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus nettsider, og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte kjapt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Fadderordning Husk fadderordningen! En fadder er en person som er behjelpelig for nybegynnere og andre innen et eller flere felt. Trenger du hjelp, kontakt en av fadderne og be om råd. oa.disnorge.no/ tjenester/faddere.html DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben: DISreg: Hjelp til oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen et nyttig hjelpemiddel. Slektsforum (etterlysningsforumet) er også veldig nyttig, der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. Du finner dit fra forsiden til DIS-Norges nettside. Abonnere på DISputten? DIS-Norges medlemmer tilknyttet andre lokallag, og andre interesserte, kan abonnere på DISputten for kr 75,- For utenlandsboende er prisen 100,-. Send en epost til red@oa.disnorge.no Adresse-endring? Hvis du flytter eller skifter navn, går du selv inn i medlems-registeret og endrer opplysningene. Da er du sikker på å få både DISputten og Slekt & Data! Logg deg inn på DISadmin: Brukernavn og passord finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Formatet er brukernavn dn01234 og passord form som abc123. Epostmelding Vil du ha en epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene? Da må vi ha epostadressen din. Slik gjør du: Gå inn på DISadmin: Logg deg inn - id og passord finner du på baksiden av Slekt & Data. Velg Vis og rediger adresseopplysninger om deg selv. Skriv inn epostadressen din. 22

23 Møtekalender DISputten Brukergruppe Brother s Keeper holdes andre onsdagen hver måned, med Lakkegt 21, 4. etg som fast møtested. Har du problemer med noe i BK, eller kanskje funnet en fin måte å gjøre noe på? Ta gjerne med deg bærbar PC, men dette er ikke noe krav! Kl Brukergruppe TMG holdes den siste onsdagen hver måned, med Lakkegt 21, 4. etg som fast møtested. Kl Nå er vi kommet i orden i Lakkegata og har startet opp igjen TMG-gruppa.Over en kopp kaffe prøver vi å lære av hverandre hvordan mulighetene i programmet kan utnyttes. Ta gjerne med egen bærbar PC. Følg med på epost / nettsider for informasjon. Medlemsmøter holdes fast den første onsdagen hver måned, og med Riksarkivet som fast møtested. Møtedatoer våren 2008 Onsdag 5. mars kl 18:00 Medlemsmøte på Riksarkivet Tema: Retten er satt Onsdag 2. april kl 18:00 Medlemsmøte på Riksarkivet Tema: Omvisning i Riksarkivet Onsdag 7. mai kl 18:00 Medlemsmøte på Riksarkivet Tema: Slektsprogram Onsdag 4. juni Sommeravslutning med utflukt til Folkemuseet Møtedatoer høsten 2008 Onsdag 3. september Medlemsmøte på Riksarkivet Tema: National Geographics Genographic Project Onsdag 1. oktober Medlemsmøte på Riksarkivet Lørdag 25. oktober Slektsforskerdagen Onsdag 5. november Medlemsmøte på Riksarkivet Onsdag 3. desember Medlemsmøte på Riksarkivet Følg også med på DIS-Oslo/Akershus sine nettsider for oppdaterte nyheter! Husk det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og stedene! 23

24 B Returadresse: DIS-Oslo/Akershus Lakkegt Oslo Forslag til innhold i DIS-Putten? Lider du av skrivekløe? Har du noe du kunne tenke deg å dele med medlemmene i DIS-OA? Jeg tar gjerne i mot forslag til artikler jeg kan ta med i framtidige utgaver av DISputten. Det kan være hva som helst egentlig - bare det har med foreningen eller slektsforsking å gjøre. Erfaringer fra Gravminneprosjektet enten som fotograf eller registrator? Hvorfor begynte du med slektsforsking? Artige historier du vil dele med flere Nytten av å bruke DIS-Norges tjenester? Lokalhistoriske artikler som bør fram i lyset? For kontakt se Faktasider på side

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 DIS- OSLO/ AKERSHUS Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 Styrets sammensetning har etter årsmøte 04.03.2009 vært: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Redaktør DISputten: Revisor: Valgkomité:

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen.

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen. DIS Vest-Agder Databehandling i slektsforskning Kontaktperson Telefon Dato Astrid Tvedten 38 09 32 60 / 905 22 411 05.02.2008 Styrets beretning 2007 1. Innledning Styrets beretning gjelder fra 1/1-2007

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

ÅRSBERETNING. for Ivar Næss, Levanger

ÅRSBERETNING. for Ivar Næss, Levanger ÅRSBERETNING for 2016. STYRET. Styret har i 2016 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Olav Karlsen, Snåsa Sekretær: Rolf-Einar Pedersen, Stjørdal

Detaljer

Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok

Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok Hvordan lage en visuell og rimelig fotobok FRANK MARTON PEDERSEN 37 ÅR, GIFT, 3 BARN (ALLE JENTER) MEDLEM I SLEKT & DATA HAUGALAND I 1 ÅR SIVILINGENIØR I KJEMI, BOSATT I HAUGESUND SIDEN 2004 FØDT OG OPPVOKST

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 2 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Formann Nestformann Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem Jarle Hannisdal

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 DIS-Vestfold Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 1 Diz nr. 2 2004 Hei igjen alle sammen, Som mange har fått med seg har vi nå en periode hatt et ekstra møte i måneden på Stokke bygdetun. Disse møtene har

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Styret Slekt og Data Hedmark

Styret Slekt og Data Hedmark ÅRSMELDING 2018 Slekt og Data Hedmark Styrets sammensetning Leder: Kassere: Sekretær: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Heidi Ringsrød Knut Martinsen Kari Bruvold Dag Østvold Tangen Svein Erik Langseth

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2004.10. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Torsdag 19. februar 2003, kl. 18.30 Stokke Bygdetun Hei igjen alle sammen, Så er vi endelig kommet i gang med et nytt år

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2002. 8. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 12. februar 2002, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL

DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL ( DIS-AUST-AGDER- ÅRSMØTE 21.02.2005 KIØCKERS HUS ARENDAL Det var 17 personer til stede. Dagsorden var følgende:.. l) Godkjennelse av innkalling og dagsorden 2) Fullmakter godkjennes for dem som hadde

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus. smånytt Fra ADHD-foreningen Oslo og Akershus fylkeslag Februar 2007 OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.no

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013

ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN DAG SOLSTAD USKREVNE MEMOARER FORLAGET OKTOBER 2013 ALF VAN DER HAGEN Dag Solstad. Uskrevne memoarer Forlaget Oktober AS 2013 Forsidefoto TOM SANDBERG Bokdesign Egil Haraldsen og Ellen

Detaljer

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer:

ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Til stede: Møteleder: Referent: SAKSLISTE Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 2 Valg av funkjsonærer: ÅRSMØTE 2011 Sted/dato: Eidene Røde Kors senter, 29. januar 2011 Til stede: 27 personer tilstede, hvorav 19 stemmeberettigede (kun en stemme per familiemedlemsskap). Møteleder: Liv Torill H. Rensvold Referent:

Detaljer

Sydbane-racer'n. Nr. 95 April 2013 ISSN: Organ for Norsk Jernbaneklubb Lokalavdeling Østfoldbanen

Sydbane-racer'n. Nr. 95 April 2013 ISSN: Organ for Norsk Jernbaneklubb Lokalavdeling Østfoldbanen Sydbane-racer'n Nr. 95 April 2013 ISSN: 0805-7753 Organ for Norsk Jernbaneklubb Lokalavdeling Østfoldbanen Våren er omsider kommet til området vårt! For lokalavdelingens medlemmer innebærer det MJ-messe

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer