Organiseringen av vannforsyningen med vekt på sikkerhet. Kursdagene NTNU 7.januar 2010

Transkript

1 Organiseringen av vannforsyningen med vekt på sikkerhet. Kursdagene NTNU 7.januar 2010 Sivilingeniør Christen Ræstad online.no tel

2 Utfordringene i prioritert rekkefølge 1. Sikkerhet - I alle sammenhenger - Før: Hovedanleggene - Nå: Mindre vannverk, spredt bosetting, ledningsnettet 2. Godt vann - Mange små og noen få mellomstore vannverk må skjerpe seg! 3. Effektivitet - Benchmarking, fra utvikling til aktiv bruk! - Kompetanse, mer robuste VA-organisasjoner 4. Nok vann - Det lekker, men det er ofte vann nok!

3 Hvilken sikkerhet? 1. Trygg kranvannskvalitet 2. Forsyningssikkerhet 3. Sabotasje og terrorisme 4. Arbeidsmiljø. Sikkerhet for ansatte 5. Sikkerhet for infrastrukturen generelt (Ringvirkninger av store vannledningsbrudd)

4 Hvilken sikkerhet? 1. Langsiktighet (miljøgifter, resistente bakterier, osv) Kortsiktighet (ledningsbrudd, innlekking, giardia, osv) 2. Storbyen (koking Oslo 2007, byen slått ut!) Små kommuner (magasjau og lite slokkevann) 3. Globalt (folkevandringer pga vannmangel, vannproblemer) Nasjonalt (luksusproblemer) 4. Vannforsyningen (sektoren er seg selv nok) Samfunnskritisk infrastruktur (tele, strøm, vei osv) Samfunnet som helhet (helse og skole mye viktigere)

5 Litt Jantelov! 1. Vannforsyning er en enkel, konvensjonell industriproduksjons-prosess 2. Teknologi og teknisk utvikling er ikke mangelvare. Løsningene finnes! 3. Hvis det er noen problemer, så skyldes disse dårlig organisering og elendig omdømme! 4. De gode eksemplene finnes, i og utenfor konvensjonelle kommunale etatsløsninger! 5. Det er nok penger! VA = egen seddelpresse!

6 Hva slags VA-samarbeid skal vi ha i Hedmark-Oppland? innbyggere 48 kommuner 4 kommuner > innb. 6 kommuner innb. 16 kommuner innb. 22 kommuner < 5000 innbyggere hvorav 14 < 3000 innbyggere Kan disse 48 organisasjonene ha kompetanse og ta ansvar for samfunnssikkerheten?

7 Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI! Unnskyldning: Ja, men vi kunne jo ikke vite!! 7

8 De ansvarlige må ANSVARLIGGJØRES 1. Krav til sikkerhetsnivå.. og et Mattilsyn som følger opp! - Tvangsbot ved gjentatte avvik - Krav følges opp med tilsyn - Foretaksbot ved alvorlig svikt - Hele befolkningen, også hyttenes vannforsyning 2. Krav til systemer og kompetanse.. kan dette vannverket møte en krisesituasjon? 3. Bruk benchmarkingen i tilsyn og krav!

9 De gode eksemplene finnes 1. IKS er i Norge men dessverre kun engros! 2. Vandselskab i Danmark 3. Regionale vannbolag i Sverige 4. Konkurranseutsetting av drift

10 Hva karakteriserer de gode eksemplene? 1. Fra etat til virksomhet! 2. Fra kommune til region stordriftsfordelene 3. Profesjonell styring og kontroll 4. Kompetanse - spesialisering

11 Myte eller virkelighet?: Et VA-selskap er mye bedre enn en kommunal etat. 1. Bedre lønn / større forhandlingsfrihet mht.lønn - Sannsynligvis riktig, men kanskje ikke dramatiske forskjeller - Mange kommuner fristiller seg fra lønnsregulativet 2. Veldefinert og forutsigbart ansvarsområde / resultatkrav - Eierstyringsdokumenter - Selskapsavtale og øvrige prosedyrer for oppgaver - Rett på sak. Kostnadseffektivt. 3. Klare rammevilkår for øvrig - IKS-lov / Aksjelov osv 4. Godt omdømme - Positive eksponeringer i media - Kommunene har et betydelig imageproblem 5. Mye lettere rekruttering - Kommunene har store problemer. - Selskapene opplever ikke rekruttering som noe stort problem Bør all VA-virksomhet organiseres i selskaper, som i Danmark 2010? Hva har VA i kommunestyret å gjøre? 11

12 Norge er et lite land! Norge: 430 kommuner med 4,7 mill innbyggere 240 kommuner mindre enn 5000 innbyggere Interkommunalt: Kun engros-leddet Danmark: Fra 271 til 98 kommuner (1.jan 2007) for 5,5 mill innbyggere Ny lov: VA-virksomheten skal drives som selskap fra 2010 Sverige: 290 kommuner med 9,7 mill innbyggere Flere interkommunale VA-selskap med totalansvar Norge: Færrest innbyggere, flest kommune! 12

13 Danmark: VA-virksomheten skal drives som selskap fra 2010/11 Skille forvaltning/myndighet fra eierskap/drift All drift skal over i kommunale/interkommunale AS Inntektsrammestyring 2011: - Krav til VA-tjenestene inkl. sikkerhet - Det innføres en inntektsramme ( prisloft ) - Virksomheten og inntektsrammen fastsettes ut fra benchmarking Konsekvenser: Nå blir det alvor! Økonomien blir styringsparameter Konkrete og målbare resultatkrav 13

14

15 Vannforsyning standard 2008

16 Bli Bedre Bruk BedreVA! Norsk Vann er klare til å ta imot din påmelding Kontakt Ole Lien på tlf eller på

17 Hvordan kan kommunene samarbeide? 1. Eierskap til anlegg - De interkommunale VA-selskapene engrosleverandører 2. Finansiering - Spleiselag på hovedledninger, basseng osv 3. Drift - Beredskap, spesialkompetanse, effektivisering osv 4. Administrasjon - Vertskommuneordning. Myndighet engros 5. Regionalpolitisk - Rammedirektivet og vassdragsorientert fellesinnsats 6. Faglige nettverk - Driftsassistanse, spleiselag i prosjekter osv

18 Stordrift viktig for VA-effektivisering Å levere 50% mer av tjenesten medfører bare 20% høyere kostnad: Felles vakt og beredskap Felles lagerhold, logistikk, serviceavtaler Spesialkompetanse 3 eksperter som dekker 3 kommuner er bedre enn 3 generalister for hver sin kommune IT-systemer / kartverk osv Regional optimalisering 18

19 Antall personer Rekruttering er en hovedutfordring Vi kan ikke lenger velge: Stordriftsløsninger med langt færre organisasjoner tvinger seg fram Gjenværende siv.ing. i VA-bransjen Rest med 22 nye/år-bare pensjoner Rest med 22 nye/år- Pensjoner+ frafall 1% pr. år Rest med 15 nye/år- Pensjoner+ frafall 1% pr. år Rest med 15 nye/år. Bare pensjoner År 19

20 Stordriftmuligheter Interkommunale selskaper - Totalansvar fram til kundene Interkommunale driftssamarbeid - Spleiselag på spesialoppgaver Multi Utility: stordrift særlig på kundeservice og adm. + forvaltning av infrastruktur - VA + Energi + Vei + Bredbånd osv Konkurranseutsetting - Deloppgaver (som i dag) - All drift og vedlikehold ( Ingen privatisering ) 20

21 Varför Roslagsvatten? Rebellmodellen som tog VA-världen med storm.

22 Sju kloka kommuner

23 Roslagsvatten AB Totalansvar helt ut til abonnentene Dannet Eies av 6 kommuner nord for Stockholm Totalansvar VA til personer i 4 kommuner Kundeservice for 3 kommuner i tillegg Omsetning 125 mill SEK pr år (2008) Kjøper vann fra interkommunale Norrvatten Renser avløp i 19 egne renseanlegg 65 ansatte Datterselskap for eierskap til hver kommunes ledningsnett och anläggningar (ingen ansatte) 23

24 Roslagsvatten 2009: 70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003 Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?

25 Kort historik 1989 Österåker bildar Roslagsvatten AB 1994 Vaxholmsvatten AB 2001 Va-kundtjänst åt Täby 2002 Va-kundtjänst åt Danderyd 2003 Knivstavatten AB 2004 Vallentunavatten AB 2005 Teknisk drift i Vallentuna 2008 Va-kundtjänst åt Upplands Väsby 2009 Slam från enskilda anläggningar 2009 Partnering med NCC

26 Utveckling från 1 januari 2003 Fördubblat antal kommuner Fördubblad geografisk area Fördubblad ekonomisk omsättning Fördubblat antal kunder Femdubblad investeringsvolym Anställda ökar från 38 till 65 70% ny personal

27 personer anslutna Betjänar kunder 130 mil ledningar, 19 reningsverk, 3 vattenverk, 130 pumpstationer, 4 vattentorn, 1000 LTA Omsätter 130 Mkr Investerar Mkr/år Styrelse med förtroendevalda och adjungerade med särskild kompetens

28 Norra Stor-Stockholms vattenlabyrint Stockholm Vatten Sundbyberg Käppala Sigtuna Solna Upplands Bro Stockholm Vatten Järfälla Sollentuna Upplands Väsby Täby Lidingö Nacka Norrvatten Roslagsvatt Vallentuna en Österåker Käppala Knivsta Vaxholm Danderyd Norrtälje Dricksvatten Avloppsvatten

29 Från teori till extrem praktik. Drift

30 Läckage i Dricksvattennätet - Snitt Norrvatten 19% - Knivsta 14,1% - Vallentuna 17,5% - Österåker 10,7% - Vaxholm 9,9% Tack vare långsiktigt underhåll som innebär: - Hög tillgänglighet - liten risk för otjänligt vatten - Nöjda kunder nöjda ägare = förtroende

31 Samtalsterapi och fakturering i skön harmoni. Kundservice

32 Ibland går det lite snett. Krisberedskap Kommunikation

33 Fem större (mediala) krishändelser under 2000-talet - Avbrott (2 ggr) enkelmatad huvudledning till Vaxholm - Översvämning i Österskär - Avbrott under 60 cm is på huvudledning till Brottby - Vallentuna utan vatten Krisorganisation där alla vet sin roll, snabbt bemannar information, mediekontakter, teknisk problemlösning och fältarbete

34 Mål för Roslagsvattens utveckling Roslagsvatten Va-huvudman i 6 kommuner - Kundservice i 10 kommuner - 10 externa uppdrag internationella uppdrag (vi har redan fått 4 av ovanstående externa uppdrag, externslam i Österåker, Vaxholm, teknisk service i Danderyd samt bygga kommunens vägar i Svinninge)

35

36 Svenske interkommunale VA-virksomheter Roslagsvatten AB: Østeråker, Vaxholm m.fl 4 kommuner ( innb)+ 3 kommuner (kundeservice). Gästrike Vatten AB: Gävle, Älv Karleby m.fl 4 kommuner ( innb) Varberg Falkenberg VA-Syd (kommunforbund): Malmø + Lund. Flere nye selskap i støpeskjeen Hovedpoeng: Felles administrasjon og bemanning Hver kommune bestemmer virksomhetsområdet, investeringer, fornyelser og VA-gebyrsatsene 36

37 Konkurranseutsetting i Norrtälje Første totale VA-driftskontrakt i Norden 10+2 år, / innbyggere 13 vannverk 19 renseanlegg 700 km VA-ledninger medarbeidere overtatt fra kommunen

38 Et privat selskap utnytter stordriftsfordelene (Veolia) Delte ressurser på management Support på kompetanse fra Frankrike, England mm. 38 -

39 Norrtälje De samme medarbeiderne Profesjonell organisering og kompetanseoppbygging Nå blir vi tatt på alvor! - Hans Erksson, tidligere arbeidsleder i kommunen, nå Veolia Systematisk arbeid dokumentasjon av status og tiltaksbehov Sikkerhet og beredskap ivaretas internt og ved eksterne spesialister

40 Norrtälje - Rollefordeling Kommunen VA-politikken Eierskap til anlegg Bestiller og kontrollør Investeringer inkl fornyelser Veolia Drift og vedlikehold Systematikk og dokumentasjon Prosjektledelse hvis ønsket av kommunen Kundetjenester og fakturering Rapportering Personalutvikling 40 - Fornyelsesplanlegging

41 Sikkerheten for vannforsyning ble bedre i Norrtälje Driftsrutiner / systematikk / dokumentasjon Ekspertstøtte ved problemer og kriser: Eks: Lukt och smak utredning med Twistermetod Eks: Haveri på Nånö Eks: Kokehendelse 2002

42 Et viktig omdømmeproblem! 42

43 Norsk Vann - Årskonf msekse 43 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

44 REKLAME! Infrastrukturdagene februar 2010 i Bergen Arrangør: TEKNA i samarbeid med Statens Vegvesen, BNL, MEF.???? 44

45 Scenario 2015 Vi trenger nytenking! IKS med totalansvar fram til kundene - Modell Roslagsvatten og GIVAS Store infrastrukturselskap Multi Utility - 1 stor by og 3 mellomstore kommuner samt 1 region med 6 kommuner - Kundeservice, drift, vedlikehold og beredskap for VA + elektrisistet + fiberbredbånd + vei Konkurranseutsatte drifts- og vedlikeholdskontrakter - 1 stor kommune og 5 mellomstore kommunekontrakter Regionale spleiselag mellom kommuner - Modell GVD i Drammen 45

46 Konklusjoner: Stordriftsfordelene må utnyttes bedre - Mange ulike organisasjonsalternativer - Offentlige og private aktører er begge aktuelle Lovverket og myndighetene har meldt seg ut - Ingen entydig departemental ansvarslinje - Selvkostregelverket gir ingen insitamenter Dyktige og profesjonelle aktører vil lykkes! 46

47 Til debatten 1. Kommunenes ansvar - Bør VA-innsatsen fordobles? Personell, fornyelser, standardheving? - Skal kommunene engasjere seg i vannforsynings-sikkerheten i områder med privat vannforsyning? Hytter, reiseliv osv? 2. Savner vi et sterkere statlig vannforsyningsengasjement / VA-engasjement? - Mattilsynet, DSB gjennom fylkesmennene osv? - Samordning av forvaltningen, forskning, undervisning osv - Lover og myndighetsutøvelse som helhet 3. Skal staten eller kommunene bestemme sikkerhetsnivået? - Kommunene bestemmer jo trafikksikkerheten gjennom reguleringsplaner osv. 47