Dette er BKK. Utskrift av BKK årsrapport 2004

Transkript

1 Dette er BKK Page 1 of 1 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Dette er BKK BKK er det ledende kraftkonsernet på Vestlandet og et av Norges største selskaper innenfor produksjon, engrosomsetning og transport av elektrisk kraft. I tillegg leverer BKK fjernvarme i Bergen og bredbånd til kunder på Vestlandet. BKK tilbyr også alarmtjenester. BKK eies av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet. BKK er største eier av salgsselskapet Fjordkraft. Hovedkontoret ligger i Bergen. BKK har: nettkunder 30 egne kraftverk kilometer med luftledninger og kabler 45 transformatorstasjoner i sentral- og regionalnettet 4910 nettstasjoner i distribusjonsnettet

2 Hovedtall Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Hovedtall Resultat Omsetning mill.kr Driftsresultat (EBIT) mill.kr Netto finanskostnader mill.kr Resultat før skatt mill.kr Konsernresultat mill.kr Resultatgrad prosent Drifts (EBIT) -margin prosent Brutto fortjenestemargin prosent Avsatt til utbytte mill.kr Utbytte pr aksje kroner Kontantstrøm Kontantstr øm fra årets virksomhet mill.kr FFO interest coverage 2,7 3,1 2,5 1,9 2,5 EBITDA (Brutto driftsresultat) mill.kr EBITDA-margin prosent Kapitalforhold Egenkapital mill.kr Soliditet prosent 48,8 45,7 44,0 37,0 39,3 Totalkapital mill.kr Netto rentebærende gjeld mill.kr Lønnsomhet Avkastning på sysselsatt kapital prosent 12,0 9,7 8,7 8,6 8,8 ROACE etter skatt prosent 8,8 9,4 6,8 6,7 6,7 Totalrentabilitet prosent 8,3 7,4 6,6 6,4 6,6 Egenkapitalrentabilitet prosent 6,4 7,6 5,3 4,1 5,4 Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner

3 Hovedtall Page 2 of 2 Nøkkeltall fra driften Årsverk pr antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 19,7 17,7 17,2 18,2 21,4 Sykefravær prosent 5 4,9 4,6 5,5 5,3 Vannkraftproduksjon middel Vannkraftproduksjon faktisk Installert ytelse (BKKs andel) GWh GWh MW Annen elkraftproduksjon GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge % Varmeproduksjon GWh Levert energimengde: Regionalnett GWh Distribusjonsnett GWh Resultatgrad Driftsmargin Brutto fortjenestemargin Rentedekningsgrad FFO interest coverage EBITDA-margin Avkastning på sysselsatt kapital Sysselsatt kapital ROACE etter skatt Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Soliditet Resultat pr aksje (Earnings Per Share) (Ordinært resultat før skattekostnad + finanskostnader) *100/omsetning Driftsresultat*100/omsetning Resultat før skatt*100/driftsinntekter (Resultat etter skatt + finanskostnader)/finanskostnader (Driftsresultat +finansinnt.+avskrivninger+utbytte fra tilkn.selsk. -betalbar skatt)/finanskostnader (Driftsresultat før ordinære og ekstraordinære avskrivninger)*100/omsetning Driftsresultat*100/Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Bokført EK + renteb ærende gjeld - kontanter og kortsiktige inv.- øvrige fin. anl.midl. - investeringer i TS (Årsresultat + (netto finansposter *0,72) - resultatandel tilknyttede selskaper)*100 /Gjennomsnittlig (egenkap.- investeringer i tilkn.selsk. - likvide midler+ rentbærende gjeld) (Resultat før ekstraordinære poster + finanskostnader) *100/gjennomsnittlig totalkapital Majoritetens resultat etter skatt*100/gjennomsnittlig egenkapital majoritet Egenkapital*100/sum eiendeler Resultat dividert med gjennomsnittlig antall aksjer i perioden

4 Direktøren har ordet Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Direktøren har ordet Den viktigste jobben vår er å skaffe kundene våre lys i lampa - døgnet rundt, hele året. Det hviler et stort samfunnsansvar på våre kraftskuldre. Strømnettet vårt utgjør en vital del av infrastrukturen i samfunnet. Vi kan ikke gamble med leveringssikkerheten. Det mektige strømbruddet fredag den 13. februar 2004, som rammet store deler av Vestlandet, viste oss hvor s årbart samfunnet er når strømmen blir borte. Denne alvorlige feilen oppstod i sentralnettet utenfor vårt område. Neste gang kan det være vårt eget strømnett som blir rammet. Det er vårt ansvar å sikre strømforsyningen i eget område. Jeg føler meg trygg på at vi har en beredskapsorganisasjon som er beredt til å takle en alvorlig feil i nettet. Vi har en solid og tradisjonsrik korps ånd i BKK, en ansvarlig beredskapskultur som kommer klart til uttrykk når uvær og feil herjer i str ømnettet vårt. Vi har et mannskap som virkelig stiller opp når det gjelder. Er det mørkt hjemme hos kundene, starter vi jobben umiddelbart, og gir oss ikke før strømmen er tilbake raskest mulig. Vi må ikke komplisere hverdagen for kundene våre. Trass i store organisasjonsendringer og omstillinger har vi klart å sikre en videreføring av en effektiv, desentralisert beredskapsorganisasjon. Den lokale forankringen og kompetansen mener jeg er en styrke. Vi er avhengige av lokale ressurser for å bygge opp igjen kraftsystemet raskt og effektivt etter et strømbrudd. I stedet for nedbemanning, har vi valgt å flytte deler av montørkorpset fra monopolvirksomhet over i montasjearbeid knyttet til konkurranseutsatt virksomhet, som for eksempel boligalarm. På denne måten opprettholder vi beredskapskompetansen i konsernet. Vi står igjen med en fleksibel og effektiv organisasjon som raskt kan tilpasse seg en krisesituasjon i strømforsyningen. Jeg frykter ikke for at monopolvirksomheten skal lide under satsingen på nye konkurranseutsatte tjenester. Jeg er derimot mer bekymret for myndighetenes økte skattlegging over nettleien. Kundene våre sitter igjen med et inntrykk av at vi i nettselskapet øker nettleien dramatisk. Kundene reagerer negativt og blir misfornøyde. Forbruksavgiften til staten ble fra og med 2004 innkrevd over nettleien. Tidligere var dette en avgift som ble lagt på kraftprisen. Forbruksavgiften er en fiskalavgift som går rett i statskassen. Denne avgiften er ikke øremerket utbedring og vedlikehold av str ømforsyningen. Forutsetningen er vel at avgifter som belastes str ømkunder over nettleien skal gå med til å sikre en best mulig og kundevennlig strømforsyning? På toppen av det hele tar myndighetene inn eiendomsskatt på nettanlegg, avgift til energifondet (ENOVA) og moms over nettleien. Faktum er at nettleien, eksklusiv avgiftene til staten, har vært stabil de ti siste årene. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var nettleien i 1993 i Norge 25,3 øre målt i dagens kroneverdi, mot tilsvarende 25,9 øre/kwh i dag. Det er uheldig at myndighetene legger så mange utenforstående avgifter på nettleien. Økningen i skatter og avgifter kan f øre til økt politisk press på nettleien. Det kan resultere i at nettselskapene får mindre penger til vedlikehold og beredskap til å opprettholde en sikker strømforsyning. Dette er hverken kundene, samfunnet eller nettselskapene tjent med. Det er helt avgjørende for leveringssikkerheten at nettselskapene gis tilstrekkelige økonomiske betingelser til å drifte og vedlikeholde strømnettet på en god måte. For oss er det helt avgjørende at kundene har tillit til alt vi foretar oss. Omleggingen i 2005 til en enklere og mer forståelig nettleie er et ledd i vårt arbeid med å bygge tillit og omdømme. Den gamle nettleieordningen var kort og godt for komplisert og opplevdes urettferdig. I tillegg til ny nettleie tror jeg etableringen av datterselskapet Kundeservice AS er et riktig skritt på vegen mot et kundeorientert konsern. Om lag 180

5 Direktøren har ordet Page 2 of strøm-, nett-, bredbånd-, kabel-tv- og alarmkunder p å Vestlandet vil nå bare ha ett kontaktpunkt i BKK-konsernet. Det håper vi skal forenkle hverdagen til mange av disse kundene våre. Jeg forventer også økt kvaliteten på servicen vi yter. Spørsmål fra kundene må løses kjapt og enkelt, der og da. Vår kundefront skal oppfattes enhetlig. Vi ønsker å skape en merverdi og god opplevelse for kundene våre.

6 BKK på vestlandet Page 1 of 1

7 Organisasjonen Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Organisasjonen BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Øverste myndighet er generalforsamlingen, hvor hver aksje gir én stemme. Styremedlemmer i BKK-konsernet BKK Bredbånd AS Per Kragseth (styreleder) Thor André Berg (nestleder) Lise Reinertsen Hans Petter Andersen Jan Larsen John Henrik Glette (BKK Bredbånd AS) Viggo Jensen (BKK Bredbånd AS) BKK Kundeservice AS Thor André Berg (styreleder) Hans Terje Ylvisåker Steinar B. Christensen Ove Johan Kvamme Bård Olav Uthus BKK Nett AS Ståle Eeg Nielsen (styreleder) Atle Neteland (nestleder) Ole Schanke Eikum Oddbjørn Fredriksen Morten Bildøy (BKK Nett AS) Bjørn Årseth (BKK Nett AS) Tone Eikeland Solløs (BKK Nett AS)

8 Organisasjonen Page 2 of 2 BKK Produksjon AS Atle Neteland (styreleder) Birger C. Schønberg (nestleder) Lise Reinertsen Jan Alne Jan Kåre Johnsen Svein Holdhus (BKK Produksjon AS) Harald Matre (BKK Produksjon AS) Torgeir Langhelle (BKK Produksjon AS) BKK Rådgiving AS Karl A. Eliassen (styreleder) Eivind A. Fretheim (nestleder) Øystein Haaland Solveig Renslo Ingvald Midtun (BKK R ådgiving AS) BKK Varme AS Birger C. Schønberg (styreleder) Steinar Nævdal (nestleder) Jostein Matre Odd Helland Trygve Danielsen Vestnorsk En øk AS Øivind Torkildsen (styreleder) Ingolf Aagård (nestleder) Dagfinn Åsen Arnstein Flaskerud Geir Olsvold (Vestnorsk Enøk AS)

9 Styret Page 1 of 1

10 Konsernledelsen Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Konsernledelsen Administrerende direktør Atle Neteland (53) er utdannet sivilingeniør og har vært administrerende direktør i BKK siden Han var tidligere administrerende direktør i Akershus Energiverk. Økonomidirektør Birger C. Schønberg (53) har arbeidet i BKK siden Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har en mastergrad fra California. Schønberg har tidligere vært økonomisjef ved Haukeland sykehus. Informasjonsdirektør Kjell Harald Lunde (52) er cand. mag. fra Universitetet i Bergen og har vært informasjonsansvarlig i BKK fra Han har tidligere vært programsekretær i NRK og informasjonsleder i Hordaland fylkeskommune. Seniorrådgiver Johan Fr. Meyer (60) er utdannet sivilingeniør. Han har bl.a. arbeidet som forsker ved Sentralinstitutt for Industriell Forskning (SI). Han begynte i BKK i 1977 og har siden v ært ansatt i staben til administrerende direktør. Personaldirektør Jostein Søfteland (53) begynte i BKK i Han er utdannet jurist og har tidligere arbeidet som administrasjonssjef i Statens vegvesen og avdelingsdirektør og kommunaldirektør i Bergen kommune. Strategidirektør Lise Reinertsen (39) begynte i BKK i juni 2004 som første kvinne i konsernledelsen. Lise Reinertsen har hatt sine fleste arbeids år i Forsvaret. Hun er kommandørkaptein med utdanning fra Sjøkrigsskolen. I tillegg har hun tatt etterutdanning innen ledelse.

11 Konsernledelsen Page 2 of 2 Nettdirektør Øivind Torkildsen (59) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden Daglig leder i BKK Varme, Erling Wærenskjold (62) er utdannet sivilingeniør fra Karlstuhe i Tyskland. Ansatt hos r ådgivende ingeniør Grøner fra 1969 til Han begynte i BKK i Produksjonsdirektør Karl A. Eliassen (63) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden Direktør i BKK Bredbånd, Bjarne Skaar (49) har arbeidet i BKK siden 2001 og har utdannelse innen maritim- og forbrukerelektronikk, marked og økonomi. Skaar har blant annet hatt flere ledende stillinger i konsernene Kinnevik og Telenor. Direktør i BKK Kundeservice AS, Christine Haugland (39) har økonomiutdannelse med en Bachelor grad (BSc) fra University of Warwick (1989), England, og en MBA fra Henley Management College (2000). Har arbeidet i BKK siden Haugland har hatt ulike lederstillinger innenfor sluttbrukervirksomhet og nettvirksomhet de siste åtte årene.

12 Årsberetning 2004 Page 1 of 9 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Årsberetning 2004 Året 2004 kan oppsummeres med tilnærmet normal vannressurssituasjon, bygging av nye kraftverk, et større nettsammenbrudd og fokus på kunder. Året 2004 startet med magasinbeholdninger som var ca 4 prosent lavere enn medianverdien for perioden og sluttet med en beholdning på ca 3 prosent høyere enn medianen. Årets produksjon ble 97 prosent av beregnet middelproduksjon. Nygard pumpekraftverk ble nesten ferdigstilt, mens Kløvtveit kraftverk (42 GWh) og aggregat nr 2 i Dale II (økt produksjon 14 GWh) ble vedtatt bygget. Fredag 13. februar ble alle BKKs nettkunder rammet av sammenbrudd i kraftsystemet p å grunn av utfall av to av Statnetts kraftledninger inn til Sauda. Sentrale områder i Bergen samt større industrikunder ble koblet inn etter 6 minutter og alle kunder fikk strømmen tilbake etter ca en time. Episoden ble en sterk påminnelse om hvor viktig høy forsyningssikkerhet er. BKK lanserte alarm som nytt forretningsområde og hadde ved årets utgang alarmkunder. Konsernets kundefront ble i desember samlet i et nytt selskap BKK Kundeservice. Årets inntjening f ør skatt vurderes som tilfredsstillende og ga et årsresultat på 489 mill. kroner etter minoritetsinteresser. Resultatet var bedre enn året før, men selskapet ikke nådde sine resultatmål. Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde i 2004 en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 130 mill. kroner fra Økningen kommer i hovedsak av vesentlig høyere vannkraftproduksjon med 251 mill. kroner, mens overføringsinntektene ble redusert med 113 mill. kroner i hovedsak som følge av endrede rammevilkår samt reduserte kostnader til nettap og nettleie mot overliggende nett som begge inngå som en del av nettleien. Salg av bredbåndstjenester økte med 17 mill. kroner som tilsvarer en økning på 13,8 prosent. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 207 mill. kroner høyere enn året før. Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 95 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Resultatet fra tilknyttede selskaper var 57 mill. kroner lavere enn året før og skyldes bl. a tilbakeføringer fra året før og regnskapsmessig tap pga. endrede skatteregler. Andre netto finanskostnader økte med 74 mill. kroner fordi det i 2003 ble inntektsført betydelige gevinster på rentebytteavtaler. Resultatet før skatt ble 797 mill. kroner, en økning på 77 mill. kroner fra året før. Skattekostnaden økte med 153 mill. kroner, hvorav skatt på grunnrente økte med 106 mill. kroner. Betalbar skatt var 181 mill. kroner høyere enn året før. Den samlede skatte- og avgiftsbelastningen for 2004 beløp seg til 502 mill. kroner, inkludert konsesjonsbetingede avgifter og erstatninger. Konsernets årsresultat ble 477 mill. kroner. Minoritetsinteresser i deleide datterselskaper som gikk med underskudd, gjør at BKK AS andel av årsresultatet er 489 mill. kroner. I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Avkastningen på regnskapsført egenkapital var 6,4 prosent og på verdijustert egenkapital 4,1 prosent.

13 Årsberetning 2004 Page 2 of 9 I morselskapet bidro de operasjonelle aktivitetene med en netto kontantstrøm på 210 mill. kroner. Selskapets investeringer innebar en netto negativ kontantstrøm på 238 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto negativ kontantstrøm på 566 mill. kroner. Netto reduksjon i bankinnskudd, kontanter og lignende ble dermed 593 mill. kroner. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat til disposisjon på 489 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital f ør avsetning til utbytte er 912 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsatt til utbytte Avgitt konsernbidrag etter skatt Overført til annen egenkapital 341,9 mill. kroner 23,2 mill. kroner 123,4 mill. kroner Forslaget om utbytte er i samsvar med selskapets utbyttepolitikk på 70 prosent. Ved utgangen av 2004 har morselskapet en egenkapitalandel på 48,2 prosent. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner, som gir en egenkapitalandel på 48,8 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Det er ikke foretatt en verdivurdering av konsernet i Basert på prising ved gjennomført emisjon mot Statkraft i juni 2002, anslår styret verdijustert egenkapital til om lag 12 mrd. kroner. Dette gir en verdijustert egenkapitalandel på 58,7 prosent. Rentebærende gjeld var mill. kroner, ned 917 mill. kroner fra året før. Reduksjonen skyldes overgang fra depotkonto hos Nord Pool til bankgaranti, nettvirksomhetens overtakelse av ansvar for innkreving av forbruksavgift og nedbetaling av rentebærende gjeld som følge av høy netto kontantstrøm.

14 Årsberetning 2004 Page 3 of 9 I 2004 brukte BKK kun det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Et godt obligasjonsmarked med fallende kreditmarginer ble benyttet til å forlenge forfallstrukturen på lånegjelden. I et nytt 5 års lån ble det hentet inn i overkant av en halv milliard og i eksisterende obligasjonslån ble det også hentet inn en halv milliard kroner. Utestående lånevolum i sertifikatmarkedet har gjennom året blitt redusert fra 1,5 mrd. kroner til 900 mill. kroner. Figuren viser forfallstrukturen på BKK sin lånegjeld. Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Den består av et syndikatlån på 750 mill. kroner. I tillegg kommer en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Syndikatlånet var ubrukt ved årsskiftet.

15 Årsberetning 2004 Page 4 of 9 Konsernets investeringer i 2004 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 117 (inkl. anlegg under arbeid) Nettanlegg 82 Fjernvarmeanlegg 70 Tele-/bredbåndsanlegg 81 Andre investeringer 68 Sum investeringer 418 Av investeringsbel øpet omfatter 46 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasistet og/eller økt lønnsomhet. Det største prosjektet i 2004 var Nygard pumpekraftverk med 115 mill. kroner. Kraftverket ble satt i drift i februar Til sammenligning ble det investert 649 mill. kroner året før. De enkelte virksomhetsområdene Kraftproduksjonen er den delen av kjernevirksomheten som har størst påvirkning på konsernets resultat. De faktorene som påvirker resultat i størst grad, er prisene på kraftbørsen Nord Pool og ressurstilgangen i form av nedbør. Gjennomsnittlig systempris i elspotmarkedet i 2004 var 24,2 øre/kwh. Dette er 4,9 øre lavere enn året før. I januar var middelprisen 25 øre/kwh. Prisen holdt seg utover vinteren, men sank til et middel på ca 23 øre/kwh under snøsmeltingen i mai. Magasinsituasjonen i Norge og Sverige var imidlertid godt under det normale, og prisen steg igjen og middelprisen både i juni og august var ca 27 øre/kwh. Utover høsten forbedret magasinsituasjonen seg, prisen falt og endte på ca 21 øre/kwh som middel for desember. Prisene i terminmarkedet steg i løpet av første halvår og hadde på samme måte som elspot-prisen, toppnoteringer i juni og begynnelsen av august. Deretter falt prisene og endte på litt lavere nivå enn ved inngangen til året. Årskontrakten for 2005 lå på vel 22 øre/kwh i begynnelsen av året og steg til ca 27 øre/kwh i begynnelsen av august. Ved utgangen av året var 2005-prisen falt til ca 21 øre/kwh. Årskontrakten for 2006 hadde en maksimal pris p å ca 25 øre/kwh i juli, mens den ved utgangen av året var falt til ca 22 øre/kwh. Tilsiget i både Norge og Sverige har vært over normalt i Magasinsituasjonen i Norge og Sverige er bedret i løpet av året, og ved årsskiftet var den tilnærmet normal. Det totale elkraftforbruket i Norge i 2004 var p å TWh. Dette er 5,5 prosent høyere enn året før. Netto kraftimport til Norge var på 11,5 TWh som er den høyeste noensinne. Til sammen de siste to årene har netto import vært hele 19 TWh, og Norge har vært netto importør av kraft i seks av de siste ti årene. BKK produserte GWh i 2004 som er litt under beregnet midlere årsproduksjon på GWh. Tilsiget gjennom året var i snitt litt under det normale. Tilsigsprofilen ble preget av tidlig snøsmelting som gav høyere tilsig i mai med tilhørende høyere produksjon enn en normal produksjonsprofil tilsier. Tilsvarende ble tilsig og produksjon i juli svært lav. Innholdet i BKKs kraftmagasiner var ved utgangen av året økt til GWh eller 72 prosent av fulle magasin grunnet noe mindre produksjon enn tilsig. Magasinbeholdningen er ca 3 prosent høyere enn medianverdien for perioden Nygard pumpekraftverk skulle etter planen vært satt i drift i desember, men igangkjøring ble utsatt pga. at generatorens statorvikling måtte repareres etter overslag ved spenningsprøving. Nettvirksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomhet og utviklingen i selskapets kostnader. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt inngangsverdier for beregning av årlige inntektsrammer for perioden , men inntektene vil likevel variere i takt med endringer i rentenivå og prisnivå. Leveringssikkerheten i BKKs forsyningsnett ble 99,992 prosent i Gjennomsnittlig utetid pr kunde utgjorde 82 minutter. Antall kunder som opplevde en utetid på mer enn 6 timer i løpet av året var eller ca 6 prosent. Det legges stor vekt på å opprettholde en høy leveringssikkerhet.

16 Årsberetning 2004 Page 5 of 9 I forbindelse med kvalitetsjustering av inntektsrammen for ikke levert energi (KILE) er det inntektsført 28 mill. kroner som er NVEs forventningsverdi for året fratrukket leveringsavbrudd i henhold til NVEs satser. Tidligere ikke regnskapsf ørte beløp er ført direkte mot egenkapitalen (økning). Nettariffene ble omlagt pr. 1. januar ut fra ønsket om å differensiere mellom kundenes faktiske mulighet for effektuttak og derved oppnå mer kostnadsriktige tariffer. En del av kundene opplevde omleggingen som uforståelig og komplisert, og BKK fikk mange kundehenvendelser. Det ble derfor lagt ned et betydelig arbeid for å komme frem til nettariffer som flertallet av kundene opplever som enklere og mer rettferdig. Nettariffene ble endret på nytt 1. januar 2005, uten at dette førte til negative reaksjoner denne gang. Ved utgangen av 2004 hadde BKK 306 mill. kroner til gode hos sine nettkunder i form av mindreinntekt. Dette skyldes at inntektene fra nettleien de siste årene har vært lavere enn det BKK har anledning til å hente inn ifølge de årlige inntektsrammene fra NVE. Mindreinntekten vil bli hentet inn innen utgangen av Som ledd i det l øpende effektiviseringsarbeidet, ble nettvirksomheten omorganisert i Med virkning fra ble driften i BKK Stord lagt inn i Sunnhordland Kraftlag AS. BKK Stord ble deretter fusjonert med BKK Nett. Omsetningen utenom monopolvirksomheten øker og utgjorde i prosent av nettvirksomhetens samlede driftsinntekter. Forretningsområder er veglys, bygging av bredbåndsanlegg og annet tjenestesalg. Forretningsområdet boligalarm ble opprettet i begynnelsen av året. I løpet av året ble det solgt vel boligalarmer. Forretningsområdet kjøper konserntjenester som montasje, eksisterende infrastruktur, biler og driftssentral. Bredbåndsvirksomheten har oppnådd en omsetningsvekst på 23 prosent fra 2003 innenfor televirksomheten. I 2003 ble fellesmålingsaktiviteten skilt ut, noe som medførte høyere totalomsetningstall i 2003 enn i Bredbåndsvirksomheten har hatt en kundevekst p å 9 prosent i 2004 til kunder. Datterselskapet INO AS ble integrert med virkning fra 1. mai og bidrar til veksten. Konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet har tilspisset seg i løpet av Telenor, som premissgiver, og andre aktører er svært aktive i selskapets markedsområder. I tillegg har det vært et kraftig prispress i markedet. Pris- og konkurransesituasjonen har, til tross for vekst, medf ørt at selskapet oppnådde noe lavere salgsinntekter og reduserte marginer i forhold til forventningene for året. BKK har forbedret kvalitet og sikkerhet i nettet samt redusert kostnader til leide samband og internett, blant annet via samarbeid med allliansepartnere. BKK kan vise til god kvalitet med hensyn til hastighet og oppetid. Innen kabel-tv virksomheten er konkurransesituasjonen forsterket. Store deler av kundemassen er konvertert til egen hovedsentral. Fjernvarmevirksomheten hadde i 2004 en samlet varmeleveranse p å 105 GWh. Produksjonen ved Fana kraftvarmeverk var 41 GWh elektrisk kraft var f ørste hele driftsår for fjernvarmeanlegget, og varmeleveransen er planlagt å øke til 133 GWh i Fra juni er naturgass benyttet som tilleggsenergi. Det er planlagt videre utvidelser av anlegget, og ENOVA har gitt tilsagn om støtte på 14 mill. kroner som sikrer akseptabel lønnsomhet i prosjektene. Rådgivingsvirksomheten innen planlegging, bygging og drift av vannkraftanlegg omsatte for 13,3 mill. kroner i Dette er en økning på vel 16 prosent fra året før. Enøkvirksomheten selger fellesmåling til borettslag og enøktjenester til kommuner og næringslivskunder. Omsetningen i selskapet ble 49 mill. kroner. BKK har valgt å satse videre på enøk fordi vi tror energipolitikken vil føre til økt oppmerksomhet på effektiv energibruk og at det vil bli et økende marked for enøk-rådgiving. Fiansiell risiko Markedsrisiko Konsernet er eksponert for prisene på Nord Pool for kraftproduksjon og fjernvarme. Vannkraftproduksjonen har en delvis naturlig sikring i samvariasjonen mellom kraftpris og tilsig ved f. eks at lav produksjon normalt vil foregå til høyere priser. Det er inngått terminkontrakter for å sikre kontantstrømmene fra kraftproduksjonen. Terminkontrakter i euro blir fortløpende valutasikret. Konsernet er også eksponert mot endringer i rentenivået. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker renteendringene bl. a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten og pensjonskostnadene.

17 Årsberetning 2004 Page 6 of 9 Den samlede effekten av renteendringer for konsernet er lav, og styres gjennom inngåelse av rentebindingsavtaler. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av rentersisiko. Lån som ikke er i NOK, er valutasikret. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav. Det meste av energisalget skjer over Nord Pool som har delkrederansvar. Samlet tap på fordringer er stabil og utgjorde i 2004 ca 2,6 promille av omsetningen. Finansielle transaksjoner gjøres med motparter med h øy kredittrating. Likviditetsrisiko Likviditeten i konsernet vurderes å være meget god. Likviditetsreserven er omtalt under avsnittet balanse og kapitalstruktur. Styret behandler konsernets risikobilde jevnlig. For øvrig vises det til note 1 og 28 i årsregnskapet. Personal og organisasjon Ved utgangen av 2004 hadde BKK medarbeidere, inkludert 34 l ærlinger. I 2003 var antallet henholdsvis og 39. Antall årsverk inkludert lærlinger var 995, 13 årsverk flere enn i Økningen i antall årsverk skyldes at medarbeidere og arbeidsoppgaver er overført fra Fjordkraft AS. Gjennomsnittsalderen i konsernet (eksklusive lærlinger) er 46 år, opp ett år fra For kvinner er gjennomsnittsalderen 43 år og for menn 47 år. Turnover var 1,7 prosent i BKK-konsernet gjennomf ørte høsten 2004 en omfattende organisasjons- og lederevaluering (BKK-OLE). Tema var organisasjon og ledelse. Medarbeiderne opplever BKK som en god arbeidsgiver, og de trives med jobben sin. 72 prosent har både høy trivsel og stort engasjement jobben. Medarbeiderne mener at deres sikkerhet blir godt ivaretatt. Konsernet som helhet har en totalskåre (3.86) som ligger like under måltallet (4.00) for akseptabel skåre (skala: 5 høyest 1 lavest). Måltallet representerer en tilfredshetsgrad på 75 prosent. Alle ledere har ansvar for å diskutere resultatene med sine medarbeidere og komme frem til hvilke utviklingstiltak som skal etableres. Dette arbeidet vil pågå fremover våren I løpet av 2004 deltok om lag 30 ledere og lederkandidater (herav 10 kvinner) i BKK og Fjordkraft på et av lederutviklingstiltakene felles for konsernet. I tillegg har det vært gjennomført systematisk team- og lederutvikling i deler av konsernet. Her har b åde lederteamet og lederen som enkeltperson vært i fokus. Det er i denne forbindelse utviklet og tatt i bruk et internt verktøy for individuell coaching. BKK har gjennom flere år arbeidet systematisk med å bedre omdømmet. Styrket mediekontakt, aktiv bruk av annonsering og målrettet satsing på sponsing er noen av tiltakene som er iverksatt. Utviklingen blir målt regelmessig gjennom BKKs profilbarometer. Totalinntrykket har vist stigende tendens gjennom hele året, men målsettingen for 2004 ble ikke helt innfridd. Styret takker alle ansatte for god innsats og for verdifulle bidrag til utvikling av BKK i året som er g ått. Likestilling Det er pr. 31. desember 2004 ansatt 784 (817) menn og 200 kvinner (201) i BKK (eksklusive lærlinger), tall for 2003 i parentes. Kvinneandelen er 20,3 prosent og varierer fra 89 prosent i BKK Kundeservice til 11 prosent i BKK Nett. I operative stillinger er forholdet 394 menn og 9 kvinner. Av 113 ledere er 21 kvinner eller 18,6 prosent mot 10,6 prosent året før. Det er to kvinner i konsernledelsen (20 prosent) og fem i konsernstyret (42 prosent). Gjennomsnittlig årslønn unntatt konsernledelse var kr For menn var snittet kr og for kvinner kr prosent av BKKs kvinnelige medarbeidere hadde deltidsstilling, mens 1,7 prosent av mennene hadde det samme. Redusert stillingsprosent er i all hovedsak basert på arbeidstakers ønske. Rekrutteringsarbeidet i BKK er i utgangspunktet basert p å intern rekruttering. Av totalt 23 nyansatte i konsernet i 2004 var 12 kvinner og utgjør 52 prosent mot 25 prosent av antall nyansatte året før. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige ledernivå. Flere tiltak som er satt i gang for å bedre rekrutteringen av kvinnelige søkere vil bli videreført. BKK-konsernets strategiplan inneholder forpliktende strategier om mangfold og likestilling. Arbeidsmiljø Sykefraværet i konsernet var 5,0 prosent mot 4,8 prosent året før. Fraværet fordeler seg på 1,7 prosent

18 Årsberetning 2004 Page 7 of 9 korttidsfravær (1-16 dager) og 3,3 prosent langtidsfrav ær (over 16 dager). Korttidsfraværet var likt med året før, mens langtidsfraværet økte med 0,2 prosent. Som IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) har BKK arbeidet aktivt for å redusere sykefraværet. Tett oppfølging av sykemeldte gir resultater. Fraværet i 2004 utgjorde arbeidsdager og kostet anslagsvis 20,6 mill. kroner brutto og 11,9 mill. kroner etter trygderefusjoner. Det ble registrert 294 (204) uønskede hendelser hvorav 70 (66) medførte personskade, tall for 2003 i parentes. 22 (28) av personskadene førte til fravær. Seks (9) av hendelsene var alvorlige personskader med fravær over 16 dager. Disse oppstod i forbindelse med fall, klemskade ved bruk av beltevogn og ved bruk av fjellboremaskin. Styret er fornøyd med utviklingen i rapporteringen av uønskede hendelser. BKKs medarbeidere hadde til sammen 499 fraværsdager på grunn av skade, mot 337 året før. H1-verdien (antall skader som medfører fravær pr. 1 million arbeidstimer) var 12, mot 15 året før. Nettvirksomheten har hatt en nedgang i årets tre siste kvartaler, mens produksjonsvirksomheten har en H1-verdi på null. Målet for H1-verdien er 8 for konsernet. F -verdien (antall fraværsdager på grunn av arbeidsskade pr. 1 million arbeidstimer) var 262 mot 175 året før. Økningen skyldes flere fraværsdager. Ytre miljø Konsernets hovedvirksomhet er basert på vannkraft som er en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde. Produktet elektrisk kraft medfører ingen negativ miljøbelastning når det forbrukes. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i natur og miljø. I forbindelse med nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. BKK legger stor vekt på å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. Konsernets ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Alternative løsninger som å legge jordkabler istedenfor luftlinjer medfører betydelige merkostnader på høye spenningsnivåer. Det er rapportert åtte miljøuhell i Til sammen fem tilfeller gjelder oljes øl hvorav tre fra trafoer. Oljesøl er sugd opp og forurenset masse er fjernet. To miljøuhell gjelder brudd på laveste regulerte vannstand, og i ett tilfelle ble vannføringen redusert under avtalt nivå. Ingen av disse har ført til miljøskader. Konsernets fjernvarmevirksomhet benytter naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergien fra forbrenningsanlegget i Rådalen og fyringsolje som reserveløsning. I 2004 ble det benyttet 0,64 mill. Sm3 naturgass og tonn fyringsolje. Forbruket av fyringsolje var større i 2004 enn planlagt da gassløsningen ble senere igangsatt enn forutsatt. De samlede utslipp utgjorde tonn CO2, 0,74 tonn Nox, 4,2 tonn SO2 og 445 kg støv. På tross av utslippene representerer fjernvarmevirksomheten i Bergen en betydelig forbedring av de samlede utslipp i Bergen i forhold til situasjonen før fjernvarmenettet var satt i drift. Kollsnes kogenereringsverk utnytter spillgass fra LNG-fabrikken på Kollsnes som ellers måtte fakles. BKKs hovedkontor benytter fjernvarme, mens konsernets øvrige bygg benytter elektrisk kraft til oppvarming. Konsernet har 348 kjøretøyer som i 2004 kjørte til sammen 6,3 mill. kilometer. I tillegg har BKKs medarbeidere kjørt 0,9 mill. kilometer med egne biler i arbeidsgivers tjeneste. Utslippene i forbindelse med tjenestekjøring er beregnet til tonn CO 2 og 4,8 tonn NOx. I by og bynære områder benytter 86 prosent av bilparken piggfrie vinterdekk. Samtlige biler med bensinmotor har katalysator. BKK genererte 675 tonn avfall i 2004, hvorav 8 tonn var farlig avfall. Det ble oppnådd en sorteringsgrad på 69,5 prosent (83,7 prosent ved anlegget på Kokstad), mens konsernets mål er 80 prosent. I 2003 var sorteringsgraden 74 prosent. Alle kjemiske stoffer i bruk er registrert, og det er et mål å holde antall ulike stoffer på et minimum av hensyn til rett miljøhåndtering. Konsernet har god kontroll over avfallshåndteringen. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved konsernets aktiviteter vurderes som lav. Utsikter fremover Ressurssituasjonen i form av lagret vann og snø i Norge/Sverige ble betydelig bedret i løpet av Magasinfyllingen var ved årsskiftet 2004/2005 normal for årstiden. BKK sine vannmagasin var over normalnivå ved årsskiftet. Det samme gjelder sn ømagasinene, og derfor forventes produksjonen i BKKs

19 Årsberetning 2004 Page 8 of 9 kraftverk i 2005 å bli godt over normalen. Kraftforbruket i Norge økte i 2004 sammenlignet med året før, men var fremdeles noe lavere enn i Det synes som om noe omlegging av forbruk til andre energibærere har funnet sted, men det er fremdeles vanskelig å si om det er varig. Vi regner med en fortsatt vekst i kraftforbruket. Årskontrakter for 2005 ble i Nord Pools terminmarked priset til ca 21 øre/kwh ved utgangen av 2004, etter å ha vært oppe i hele 25 øre/kwh i juli/august. Økt forbruk og høyere brenselpriser kan heve prisene, mens økt produksjonskapasitet virker dempende på prisene. Det er satt fokus på om kraftprisene gir tilstrekkelige investeringssignaler for investor i kraftmarkedet. Basert på prissignalene i terminmarkedet er det fremdeles ikke sterke insentiver til for eksempel å bygge gasskraftverk i Norge. Høye gasspriser svekker insentivene ytterligere. Det regnes likevel med at det vil bli realisert gasskraftverk innen slutten av tiåret. For de ulike potensielle gasskraftprosjektene kan det være spesielle lokale forhold som gjør investeringen lønnsom for eksempel varmebehov. Dessuten vil fremtidige politiske endringer/beslutninger spille en stor rolle i dette investeringsbildet. Sannsynligheten for at det blir iverksatt et felles markedssystem for grønne sertifikater i Norge og Sverige anses som stor. Svenske og norske myndigheter tar sikte på at markedet er operativt fra 1. januar Systemet er forutsatt teknologinøytralt for fornybar kraftproduksjon, og vil stimulere en allerede sterk interesse for bygging av mindre vannkraftverk i Norge. En slik utbygging vil medføre en bedret energibalanse i normale år, men vil ha mindre betydning i t ørrårsituasjoner. Konsekvensene av dette vil være fortsatt lave eller moderate kraftpriser ved normale tilsig, uten at tørrårssikringen bedres. Sammen med den uregulerbare produksjonen som vil komme fra en eventuell storstilt vindkraftutbygging forsterker dette viktigheten av å lete etter l øsninger for økt utvekslingskapasitet med kraftmarkedet på kontinentet. Den planlagte kabelen mellom Norge og Nederland kan representere ett viktig bidrag. Konsernet har satt i gang en prosess for å øke sin kompetanse innen området nye regnskapsstandarder (IFRS). Samtidig avventer en Oslo Børs sine planer om en alternativ markedsplass som eventuelt ikke vil kreve IFRS. Beslutning om rapportering etter IFRS fra og med 2007, vil bli tatt i løpet av Arbeidet med å øke lønnsomheten og forbedre omdømmet vil fortsatt stå sentralt i Dette vil sammen med en tilfredsstillende kapitalsituasjon og en kompetent organisasjon gi konsernet en god utgangsposisjon for å møte kundenes og eiernes forventninger. BKK starter 2005 med noe høyere vannmagasiner enn normalt. Dersom tilsigs- og markedsforholdene blir omtrent som i et normalår, venter styret at konsernets resultat blir om lag på linje med Det hefter imidlertid usikkerhet ved anslaget. Bergen, 31. desember mars 2005

20 Årsberetning 2004 Page 9 of 9

21 Balanse Page 1 of 3 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Balanse pr BKK-konsern BKK AS (Beløp i mill. kr) noter Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Goodwill Utsatt skatt fordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Pensjonsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning av driftsmateriell Sum varer Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer

22 Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS (Beløp i mill. kr) noter Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler/immat. eiendeler 6, Nedskriving på varige driftsmidler/immat. eiendeler 6, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Fortsetter neste side

23 Resultatregnskap Page 2 of Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad p å grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Overført fond for vurderingsforskjeller -2 Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital

24 Balanse Page 2 of 3 Investeringer Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte finans.instrum Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Konsernfond Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser

25 Balanse Page 3 of 3 Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldig off. avgifter Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

26 Kontantstrømanalyse Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Kontantstrømanalyse BKK-Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler Gevinst ved salg av eiendeler Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Effekt av kursendring markedsbaserte fin. Instr Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Innbetalt forskuddleie fiberkabler Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Innbetaling ved avgang datterselskaper og tilknyttede selskaper Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Reklassifisering anleggsmidler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede

27 Kontantstrømanalyse Page 2 of selskaper Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring i kassekreditt Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utvidelse av aksjekapital og overkursfond Utvidelse av aksjekapital datterselskap Endring ved fusjon Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende

28 NOTER BKK AS Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Metoder for konsolidering Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Datterselskaper som er konsolidert i konsernet, vises i note 8. Alle interne resultat- og balanseposter er utlignet. Ved konsolideringen er aksjenes pålydende eliminert mot datterselskapenes aksjekapital for selskaper stiftet av morselskapet. For øvrige selskaper er anskaffelseskost eliminert mot egenkapital på kjøpstidspunktet. Ved omregning til NOK for utenlandske tilknyttede selskaper benyttes gjennomsnittskurs for resultatposter og dagskurs (31.12.) for balanseposter. Omregningsdifferanse er i konsernbalanse ført mot egenkapitalen. I tillegg til datterselskapene er også resultatandeler for tilknyttede selskaper innarbeidet. Tilknyttede selskap defineres som selskap hvor konsernet har en eierandel på %, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter og hvor konsernet har en betydelig innflytelse. Oversikt over hvilke selskap som er definert som tilknyttet selskap, fremgår av note 8. Investeringer i tilknyttede selskaper er innarbeidet etter egenkapitalmetoden både i morselskapets regnskap og i konsernregnskapet.i regnskapet er eierandel i tilknyttede selskaper medtatt som anleggsmiddel i balansen til kostpris regulert for andel av akkumulert resultat etter skatt, mottatt utbytte og avskrivninger på merverdier. Andel av tilknyttede selskapers resultat etter skatt korrigert for avskrivninger på merverdier, vises separat i resultatregnskapet. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Immaterielle eiendeler Ved overtagelse av virksomhet hvor vederlaget overstiger virksomhetens bokførte verdier av identifiserbare eiendeler og gjeld blir differansen oppført som ervervet goodwill. BKK AS har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 216 mill. kroner. Disse fallrettighetene betraktes som evigvarende og avskrives derfor ikke. Spesifikasjon over immaterielle eiendeler fremgår av note 6. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper og datterselskap. Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris.