Fikk etterbetalt over SIDE 4

Transkript

1 Forsidefoto: Kjell Inge Søreide < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Fikk etterbetalt over SIDE 4 Masseflukt fra privatiserte barnehager SIDE 16 TEMA: PÅ VEI MOT EN GRØNNERE KOMMUNE SIDE 10

2 INNHOLD Bedre mat 30 Brukerne i Dagsenter og avlastning i Stavanger kommune får nå servert sunn og variert middag hver dag. Ansatte har gått på kurs for å lære å lage mat fra grunnen. Store kutt i Bufetat Utfordrende oppgaver 34 Tannhelsesekretærene på kompetansesenteret i Nord-Norge har varierte arbeidsdager og utfører spesialiserte oppgaver under veiledning. Pasientens rett til å bestemme I ambulansearbeidet er det viktig å huske den grunnleggende ideen om at samtykkekompetente pasienter selv skal få bestemme over eget liv og helse, skriver fokusforfatter Halvor Nordby barnefaglige årsverk er borte vekk i Bufetat region nord. Ansatte frykter at både de og ungdommene går en tøff høst i møte. Foto: Ola Tømmerås 40 ISSN Fikk etterbetalt over TEMA: Klimaarbeid i kommunen 16 Massefl ukt fra privatiserte barnehager 18 AFP på anbudskarusellen 20 PORTRETTET: Rita Nilsen HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Hvem blir igjen? 50 Helvete på jord 52 Oslo havn blir tyrkisk 54 Med livet som innsats FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Etikk i ambulansearbeidet 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Med grep om børsa Tilbake til livet Rita Nilsen er daglig leder for Retretten, som gir rusavhengige hjelp tilbake til det vanlige livet. Hun vet bedre enn de fleste at tilbaketoget sjelden går på skinner. EN GRØNNERE KOMMUNE Skal Norge klare å nå klimamålet om 30 prosent utslippskutt innen 2020, spiller kommunene en viktig rolle. Arendal, den første kommunen som vedtok å bli klimanøytral, tar sitt ansvar på alvor. Foto: Ola Tømmerås Tyrkisk drift i Oslo havn I minst 20 år framover vil det tyrkiske selskapet Yilport drifte Norges største containerhavn. Privatiseringen er gjennomført, og kranførerne kastes ut av det kommunale foretaket Foto: Kjell Inge Søreide Foto: Werner Juvik 2 < Fagbladet 9/2014

3 Grønn grønnere grønnest Når nordavinden uler og gradestokken viser tjue minusgrader, er det ikke så lett å forestille seg at vi står overfor en global oppvarming som kan bli ødeleggende for kloden vår. Men da tulipanene i blomsterbedet mitt stakk hodet opp av jorda i begynnelsen av februar i år, ble jeg litt betenkt. Jeg er ikke blant dem som klaget på varmen i sommer, selv om jeg svettet meg gjennom tropenettene og det ikke var en vifte å oppdrive bokstavelig talt i mils avstand. Nemlig i Haparanda. Men det ble litt lettere å forstå bekymringen for hvilke endringer vi kan oppleve dersom vi ikke klarer å snu utviklingen. Vi vet i alle fall to ting om framtida vi må redusere utslippene av klimagasser, og vi må tilpasse oss de klimaendringene vi ikke klarer å forhindre. Det er mye hver og en av oss kan gjøre i det små, vi kan sortere avfall, vi kan slå av lyset i rom vi ikke oppholder oss i, vi kan tenke oss om en ekstra gang før vi kjøper ting som ikke er absolutt nødvendig, og vi kan kjøre buss og tog i stedet for å bruke bilen. Men det må mer til. Derfor ble alle landets kommuner og fylkeskommuner for fire år siden pålagt å utarbeide planer for «Det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.» å kutte utslippene og spare energi. For det er bred enighet om at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Og det skjer mye i norske kommuner. Oslo nådde målet om en oljefri hovedstad i 2012; da var oljefyrene i alle kommunale bygg erstattet med fornybar oppvarming. I Østfold er det storsatsing på biogassbusser, og Bergen kommune bruker elbiler i både hjemmetjenesten og til varetransport. De mest ambisiøse klimamålene er det Arendal som står for. Et enstemmig kommunestyre gikk i 2008 inn for at sørlandsbyen skulle bli landets første klimanøytrale kommune, og at 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere gjenstår bare 12 prosent. Fagforbundets medlemmer er og kan være viktige pådrivere i kommunens klimaarbeid, med sine kunnskaper og erfaringer. Ikke minst når det gjelder det ofte vanskelige arbeidet med å sette planene ut i livet. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. sept Fagbladet 9/2014 < 3

4 Anne Marie Strand jobbet over 20 år i kommunen, men endte som minstepensjonist. Hun klandret seg selv for ikke å ha tenkt på pensjon i tide. Så viste det seg at feilen lå hos arbeidsgiveren. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANTIA ARNTZEN Vant over kommunen: Fikk etterbetalt over Bøker og bibliotek var mer interessant enn pensjon for Anne Marie Strand. Hun fikk sjokk da hun skjønte at hun i praksis ville bli minstepensjonist etter over 20 år som bibliotekar og biblioteksjef i Sørreisa kommune. Først da gikk det opp for meg at jeg burde ha tenkt på dette tidligere. Pensjon en fjern framtid Vi ruller tiden 37 år tilbake. Bokelskeren Anne Marie var storfornøyd da hun fikk halv stilling som bibliotekar på Sørreisa folkebibliotek. Bortsett fra med lønna, da den var ikke til å leve av. Men optimistisk regnet hun med at stillingsprosenten ville øke etter hvert. Tjenestepensjonsordningen hun fikk tilbud om bli del av, takket hun imidlertid nei til. To prosent trekk i den lille lønna så hun seg ikke råd til. Pensjonistlivet var jo så langt unna. Anne Marie tenkte at hun kunne melde seg inn når hun fikk større stilling. Men åra gikk. Da jeg fikk full stilling etter tre år, var jeg så opptatt av å bygge opp et nytt bibliotek at jeg ikke tenkte pensjon. «Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skremmende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, må jeg kjempe for dem.» Kunne ikke reservere seg I ettertid viste det seg at det ikke var Anne Marie, men kommunen som skulle meldt henne inn i tjenestepensjonsordningen. Endringer i tariffavtalen gjorde at kommunen ble direkte ansvarlig for pensjon i de tilfellene ansatte tidligere hadde reservert seg. Dette slo arbeidsretten fast i en dom i 2011 etter at tre ansatte i Vestvågøy kommune hadde gått til sak. På det tidspunktet hadde Anne Marie allerede vært pensjonist i ni år. Når skatten var trukket, hadde hun like mye igjen som en minstepensjonist. Men Anne Marie klandret bare seg selv for at hun ikke hadde tenkt på tjenestepensjon mens det ennå var tid, og tenkte at hun måtte leve med sin lave pensjon livet ut. En artikkel om Vestvågøy-saken i Fagbladet i 2011 ble et vendepunkt. Fra glede til skuffelse Tusener kan få høyere pensjon, stod det, og jeg ble virkelig overrasket. Dette var jo helt likt min sak. Jeg skrev til kommunen med en gang og forlangte at de måtte forandre pensjonen min, og henviste til artikkelen i Fagbladet. Sørreisa kommune var positiv, og sendte saken over til forsikringsselskapet. Men da KS anket Vestvågøy-saken fra Arbeidsretten, slo Sørreisa kommune retrett. Selv da KS tapte ankesaken, var Anne Marie tilbake der hun startet: Rettskjennelsen skapte ikke presedens i tilsvarende saker. STORFORNØYD: En artikkel i Fagbladet gjorde at den tidligere biblioteksjefen nå har 2000 kroner mer i måneden å rutte med, i tillegg til etterbetalingen. Anne Marie Strand feiret seieren med bokinnkjøp. 4 < Fagbladet 9/2014 Fra Fagbladet nr. 4/2011.

5 Anne Maries pensjonsråd: Parallelt med dette var Fagforbundets advokater på saken, og Kjetil Edvardsen tilbød seg å ta Anne Maries sak til retten. Kommunen trakk saken Det skar meg i hjertet å anlegge sak mot kommunen. Tanken på å møte tidligere kolleger i retten var skremmende, men jeg sa til meg selv at har jeg rettigheter, så må jeg kjempe for dem. Saken løste seg imidlertid før den kom så langt. Like før rettsforhandlingene i Senja tingrett skulle begynne, kom meldingen om at kommunen hadde trukket saken, og at Anne Maries pensjon nå var klar for omberegning og utbetaling. Tenk på pensjon hele yrkeslivet. Syns du det er vanskelig, må du ta kontakt med noen som kan regne ut for deg. Store endringer Enden på visa kom i vedtaket om korrigert pensjon fra KLP i mai i år. Nå fikk Anne Marie ni års ekstra opptjeningstid på pensjonen, og dermed over kroner etterbetalt. På toppen av dette får hun over 2000 kroner i måneden mer utbetalt i pensjon. Det er mye penger for en pensjonist som har lite fra før, slår hun fast. Feiret du seieren? Jeg gikk amok i bokhandelen, og så sponset jeg mannen min på en ukes tur til Sicilia som takk for at han hadde backet og oppmuntret meg hele veien, smiler den fornøyde pensjonisten. Fagbladet 9/2014 < 5

6 AKTUELT LO er aksjonsklar LO varsler aksjoner dersom arbeidsminister Robert Eriksson ikke tar hensyn til LOs synspunkter når han skal utforme sine endelige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. En rekke endringsforslag er ute på høring nå. Det mest kontroversielle er å innføre en generell tillatelse til å ansette personer i midlertidige stillinger i opp til ett år. Dom i drapet på Nav-ansatt Den 27 år gamle mannen som drepte en saksbehandler ved Nav Grorud i fjor, er dømt til tvungent psykisk helsevern. Den drapsdømte mannen har tilbrakt varetektsperioden på Dikemark sykehus, der han har vært under judisiell observasjon. Tillitsvalgt Anni Rachmawati Godager (34) døde tre dager etter at hun ble knivstukket i ryggen og hodet på sitt kontor hos Nav Grorud i Oslo om morgenen 5. august i fjor. Hun var medlem av Fagforbundet TRAGISK: En ansatt ved Nav Grorud ble drept på jobb for ett år siden. og hadde nylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo da hun ble drept. Sikkerhetstiltak Drapsmannen dømmes også til å betale kroner i oppreisning til kvinnens etterlatte ektemann. Etter hendelsen på Nav Grorud, satte Nav ned en arbeidsgruppe for å se på sikkerheten for de Navansatte. Sluttrapporten, som ble publisert i januar i år, bekreftet at de ansatte er utsatt for trusler om vold. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Skatten er en gave til oss alle Nylig deltok jeg på en sommerskole for tillitsvalgte i et av våre kanadiske søsterforbund. Det er mange fellestrekk mellom våre to land. De er begge rike land som har bygd opp trygge velferdsstater. Canada har hatt konservativt styre siden 2006, og merker nå de negative konsekvensene av deres politikk. Den er, ikke overraskende, bygd over samme lest som de konservatives politikk i Sverige og den vi nå ser tar form i vårt eget land. Det handler om skattelette for de rikeste, om angrep på arbeidstakernes rettigheter og nedbygging av offentlig sektor. De fattige blir fattigere og velferdsgodene tas vekk fra dem som trenger mest hjelp. Politikken selges inn under begreper som vi kjenner igjen fra egne konservative politikere. Som for eksempel at skatt er en byrde og at skattepengene ikke blir brukt riktig. De blå mener at skatten for de rikeste og bedriftene må reduseres fordi det vil gi vekst og flere arbeidsplasser. Deretter går de til angrep på arbeidslivet og arbeidstakernes rettigheter. Under dekke av å ville ha et fleksibelt arbeidsliv innføres tiltak som gir færre faste jobber, flere på deltid og i midler tidige stillinger, lavere lønninger og ingen jobbtrygghet. Det tredje området som står for fall med konservativ politikk, er velferdstjenestene og offentlig sektor. Her hjemme Mette Nord, forbundsleder argumen terer den konservative tenketanken Civita med at velferdsstaten ikke er bærekraftig. Dette er skremselspropaganda. Dersom vi alle fortsetter å bidra gjennom skatteseddelen og i tillegg er villig til å se på vårt eget forbruk, vil de neste generasjonene også kunne ha et anstendig liv og arbeidsliv. Mange har holdningen om at skatt er en byrde. Etter å ha sett de negative konsekvensene av skattekutt, har kanadisk fagbevegelse gått til angrep på denne beskrivelsen og framhever de positive effektene av rettferdig skatt. En av innlederne på sommerskolen brukte disse ordene: «Skatt er en gave vi gir til hverandre. Takket være skattesystemet har jeg i min levetid opplevd innføring av folkepensjon, et offentlig helsevesen og utdanningsmuligheter for alle.» Skulle tro det var Norge vi snakket om. 6 < Fagbladet 9/2014

7 Foto: Scanpix Feil frisørtall På baksida av forrige nummer av Fagbladet, oppga vi dessverre feil tall for hvor mange frisører som er organisert i Fagforbundet. Per 28. august er det riktige tallet 1294 yrkesaktive frisører av totalt 2415 medlemmer. FIKK BLI: Kampen for asylbarna er ikke slutt selv om det endelig er avgjort at Yalda Bahadori (12) og foreldrene får bli i Norge, sier Ronja Trolie i støttegruppa. Kampen for asylbarna fortsetter I begynnelsen av september fikk Yalda Bahadori (12) opphold i Norge på regjeringens engangsløsning. Men de fleste asylbarn vil bli skuffet. Få barn oppfyller kriteriene i engangsløsningen. KrFs leder Knut Arild Hareide beskrev det som en seier og et amnesti for asylbarn med mer enn tre års opphold i Norge etter regjeringsforhandlingene i fjor. Det har han siden måtte beklage. Det var ikke noe amnesti. Regjeringens engangsløsning har så rigide kriterier at et fåtall av de lengeværende asylbarna kommer til å bli omfattet av løsningen. I april var det registrert 798 asylbarn i Norge med mer enn tre års opphold i landet og utreisepåbud etter avslag på asylsøknad. Kun 134 av dem tilfredsstiller regjeringens kriterier for å få bli her i landet. Blodig urettferdig I Tromsø var det tårer og jubel da Yalda Bahadori (12), faren Abdul Bahadori og moren Maria Gazul fikk beskjed om at de får opphold i henhold til engangsløsningen. Yalda har bodd det meste av sitt liv i Norge, familien har vært gjennom to rettsrunder mot UNE, vunnet begge gangene, men opplevd at UNE har anket og gjort nytt vedtak om utkastelse. De rigide kriteriene for å få opphold er blodig urettferdige, og kampen for de andre asylbarna fortsetter, sier talsperson for familien til Yalda, Ronja Trolie. Omfatter få Blant forutsetningene for å bli omfattet av engangsløsningen er at hjemlandet har inngått returavtale med Norge etter at barna kom til landet, og at foreldrene har samarbeidet om identitet. Det gjør at for eksempel afghanske barn som har vært inntil åtte år i Norge, ikke omfattes av ordningen fordi Norge inngikk returavtale for ni år siden. Heller ikke palestinske barn, som er statsløse, vil bli omfattet. I høringsrunden tidligere i år framholdt asylorganisasjoner at nåløyet for å bli omfattet av ordningen er altfor trangt. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Nytt temahefte om konkurranseutsetting Fagbladets siste temahefte kan by på en rekke historier om kommuneansatte som har kjempet mot konkurranseutsetting og vunnet. I høyrestyrte Bergen, Larvik og Tønsberg gikk de omsider vekk fra businesstekningen for vaktmestere og eiendom. I Flekkefjord og Steigen stoppet renholderne konkurranseutsettingen. Temaheftet inneholder dessuten analyser som viser hvordan ikke både ansatte og kommunene selv rammes av konkurranseutsetting. Råd til dem som risikerer å bli konkurranseutsatt, er også viet plass. Heftet er gratis og kan bestilles på nettbutikken på fagforbundet.no. KONKURRANSEUTSETTING Temahefte nr var medlemmer i Fagforbundet 4. september. Det er 5843 flere enn på samme tid i fjor. For medlemmer av Fagforbundet Fagbladet 9/2014 < 7

8 AKTUELT Godt halvår for KLP 42 kommuner og rundt 50 bedrifter med til sammen over nye medlemmer ble kunder av KLP (Kommunal landspensjonskasse) i løpet av årets seks første måneder. STØTTESPILLER: Rapperen Don Martin støtter boikotten av det israelske merket SodaStream. Foto: Simen Aker Grimsrud Postkortaksjon Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen hele livet, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. De har satt i gang en postkortkampanje for å få regjeringen i tale. Disse postkortene skal overleveres helseminister Bent Høie 1. oktober. Les mer på ungdom.fagforbundet.no Allsang med musikk Nå er akkompagnementet til 38 av sangene i Fagforbundets nye sangbok «Gå inn i din tid» spilt inn av profesjonelle musikere. Dette finner du på nettsteder der du streamer musikk, for eksempel Spotify. Søk på «Gå inn i din tid», og du får et fint hjelpemiddel til å få i gang allsangen. Sangboka selges i nettbutikken på fagforbundet.no for 150 kroner. Israelske varer ut av butikkene Hele 22 organisasjoner står bak en kampanje mot det israelske merket SodaStream, solgt blant annet av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert. Organisasjonene ønsker å få oppmerksomhet rundt Israels ulovlige okkupasjon av Palestina, og at norske butikker fjerner SodaStream-produktene fra butikkhyllene, slik at selskapet får svi økonomisk for sin utnyttelse av palestinerne. Bidrar til okkupasjon Bakgrunnen for kampanjen er at SodaStream lager brusmaskiner i en israelsk bosetting på palestinsk land. Hovedfabrikken ligger i en israelsk bosetting på Vestbredden. SITATER FRA NETT Nær sagt hvilken som helst av tjenestene til Oslos innbyggere kan bli privatisert. Ordfører Fabian Stang til Dagsavisen Selskapet bidrar dermed til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet. La boblene briste boikott SodaStream Det var Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom som tok initiativet til kampanjen «La boblene briste boikott SodaStream». De kristne organisasjonene Changemaker, KFUM og Stiftelsen Karibu er med, og også Fagforbundet og flere andre LO-forbund står bak. En rekke steder i landet arrangeres filmvisninger, åpne møter og løpeseddelutdeling som en del av kampanjen. Også butikker som selger brusmaskiner, vil få besøk. Les mer om de landsomfattende aksjonene på fagbladet.no. Tekst: VEGARD VELLE Når handlingsregelen ikke bremser pengebruken, blir det desto viktigere at embetsverket makter å holde igjen. Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv De færreste fremmedkrigere går videre til terror når de kommer hjem. Forsker Thomas Hegghammer til Dagsavisen 8 < Fagbladet 9/2014

9 Stjerneartister spilte for Gaza Et stjernelag av norske artister stilte opp gratis i musikalsk solidaritet med Gaza i starten av september. Støttekonserten på Rådhusplassen samlet tusenvis av mennesker. Karpe Diem, Stein Torleif Bjella, Samsaya, palestinske Rim Banna og Kaja Gunnufsen var blant artistene som bidro under «Musikk for Gaza» i hovedstaden. Tv-bildene fra Gaza har gjort sterkt inntrykk. Jeg har lenge vært opptatt av palestinernes sak, så det er fint å få spille her, sa Kaja Gunnufsen. Konserten ble arrangert av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Initiativtaker Stine Westrum, som til daglig er nestleder i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo, var strålende fornøyd med gjennomføringen. Våre folk anslår at nesten 5000 møtte opp. Målet for konserten var å holde fokus på Gaza også etter våpenhvilen. Blokaden må oppheves, og det må bli slutt på okkupasjonen, mener Westrum. Bøssebærere gikk rundt på plassen og samlet inn penger til Norsk Folkehjelps prosjekter på Gazastripen. De fikk inn kroner. Det er veldig bra, pengene kommer godt med, lover initiativtakeren. Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD SVINGTE: Nico D. fikk med seg publikum på Rådhusplassen. STILTE MANNSTERKE: Mannskoret, med en rekke kjente fjes, stilte nesten fulltallig på støttekonserten for Gaza. STØTTESPILLER: Stein Torleif Bjella valgte å stille opp for Gaza. Foto: Sissel M. Rasmussen INNLEDER: Lotta Elstad, forfatter av boka En såkalt drittjobb, snakker om løsarbeidersamfunnet på Velferdskonferansen. Konferanse advarer mot løsarbeidersamfunn Velferd til salgs og løsarbeidersamfunnet er tema for årets Velferdskonferanse 7. oktober. Det er organisasjonen For Velferdsstaten som inviterer til debatt om et samfunn der økt styringsrett for arbeidsgiver stadig oftere er konflikttema mellom arbeidsgivernes og ansattes organisasjoner. Både lærere og havnearbeidere har vært og er under angrep, og de vil fortelle om sine konflikter. Fagbevegelsen har kjempet fram demokratiseringer i arbeidslivet og innflytelse for de ansatte. Men alle reformene fra regjeringen går nå i motsatt retning, uttaler For velferdsstaten. De trekker fram en rekke eksempler: økt sosial dumping, voksende arbeidslivskriminalitet, flere midlertidige stillinger, økt utleie av arbeidskraft, svekking av fagforeninger gjennom outsourcing og omorganiseringer uten medbestemmelse. Fagbladet 9/2014 < 9

10 TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN Det nytter ikke å slanke seg uten badevekt, sier klimarådgiver Ragnhild Hammer i Arendal, kommunen som bokfører utslipp for å bli best på miljø. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: KJELL INGE SØREIDE KLIMA veier tungt Forurensende tjenestebiler erstattes av el-biler og el-sykkler. Det er flott at kommunen tenker på klima, men jeg er ikke helt fornøyd med bilen på vinterføre. Vi har mange bratte bakker her i byen, sier sykepleier Mette Barth idet hun svinger el-bilen inn på parkeringsplassen utenfor Plankemyra sykehjem i Arendal. Den største miljøsynden til Arendal kommune er ikke lenger oppvarming av kommunale bygg. Nå står bilkjøring for nesten 70 prosent av utslippene til kommunens virksomhet. Mette Barth valgte å gå over til et mer miljøvennlig alternativ da Arendal kjøpte inn ti el-biler i fjor. Neste steg for oss er å skaffe enda flere lavutslippskjøretøy og redusere bilkjøringen, sier kommunens klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer. Ambisiøse klimamål Sørlandsbyen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for sitt klimaarbeid også internasjonalt. I 2008 gikk et enstemmig kommunestyre inn for at Arendal skulle bli den første klimanøytrale kommunen i Norge. Det ble ansatt en miljø- og klimarådgiver i full stilling, og tidligere FN-direktør Svein Tveitdal ble engasjert som klimaambassadør. Kommunen satte seg ambisiøse mål. 90 prosent av utslippene skulle kuttes i løpet av ti år. Seks år senere er de nesten i mål 78 prosent er kutta. Det vi gjør i Arendal, er ikke spesielt vanskelig, sier Ragnhild Hammer. Avføring blir strøm Den største miljøgevinsten har Arendal fått etter å ha byttet ut de lite miljøvennlige oljekjelene i kommunale bygg med bioenergi, og ved å redusere energibruken. Nå styres temperaturen i klasserom og på sykehjem fra en driftssentral. Innen seks år skal målet om å kutte 90 prosent være nådd. Det blir vanskeligere, innrømmer Hammer. Kommunen er allerede i gang med flere tiltak. Renseanlegget er blitt et minikraftverk som lager strøm av arendalittenes avføring, og nå er det i ferd med å bygges om til et bioanlegg med reinere utslipp. Det neste store prosjektet blir å gjøre kommunens < 10 < Fagbladet 9/2014

11 Arendal innbyggere. Kommunen har ca ansatte fordelt på 2275 årsverk. Første kommune i Norge som vedtok å bli klimanøytral. Vertsby for GRID-senteret, Norges største FN-virksomhet, som er tilknyttet FNs miljøprogram. Fagbladet 9/2014 < 11

12 REDUSERT ENERGIBRUK: Oljekjelene er erstattet av bioenergi i Arendal kommune. Frode Pedersen (t.v.) og Bernt Arvid Danielsen fra driftssentralen sjekker at ting er som det skal på kommunens største sykehjem. JUSTERER SELV: Kari Poppe ved Plankemyra bo- og omsorgssenter kan selv justere temperaturen på rommet opp eller ned to grader. Her med spesialfag arbeider Bernt Arvid Danielsen og helsefagarbeider Jon Inge Steen. bilflåte mer miljøvennlig, der har vi mye å hente. Både ved å investere i flere el-biler og sørge for mindre bilkjøring. Det blir tema når vi skal rullere klima- og energiplanen senere i høst, sier Hammer. Politisk satsing Å være gode på klima handler om politisk vilje, tydelige mål og systematisk oppfølging. Vi har et klimaregnskap som viser hvor mye klimagasser vi slipper ut og fra hvilke utslippskilder. Det gjør jobben mye enklere. Regnskapet viser at utslippene blir lavere fra år til år, «Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende» Jenny Skagestad, rådgiver i miljøorganisasjonen Zero forteller Hammer. Det er ikke noe hokuspokus, men vi tenker langsiktig og i riktig bane, sier Høyre-ordfører Einar Halvorsen. Miljøsatsingen startet da forgjengeren satt ved roret. Det har vært godt forankret i det politiske Arendal siden starten. Én gang i måneden møtes ordføreren, varaord føreren, rådmannen og miljørådgiver Ragnhild Hammer for å diskutere klimaarbeidet. Klimaregnskapet er det ikke enkelt å snike seg unna. Vil ha mer forpliktende klimaarbeid Miljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet mener at kommunene må få klima høyere på dagsorden. Klima- og energiplanen blir liggende nederst i en skuff i en del kommuner. Du er avhengig av at noen i kommunen er ansvarlig for klimaarbeidet og et engasjement fra politisk ledelse, mener Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet. Han får støtte av rådgiver Jenny Skagestad i miljøorganisasjonen Zero. Klimaarbeidet i kommunene bør bli mer forpliktende. De må se på klimaarbeidet som en av sine viktige oppgaver, mener hun. Kommunenes klimaarbeid handler ikke bare om å kutte utslipp. Som areal- og planmyndighet kan de legge til rette for at folk bor der det går kollektiv transport. Selv om mange kommuner er flinke til å kutte utslipp, holder ikke det hvis de samtidig planlegger ny motorvei. Vi er nødt til å velge mellom bil og kollektivtrafikk, mener Haltbrekken. Kommunene må få mer penger Kommunene er nøkkelen til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, mener Kommunesektorens organisasjon KS. Norske myndigheter har forpliktet seg til å kutte 30 prosent av utslippene innen 2020, to tredeler skal tas her hjemme. KS mener kommunene kan ta seg av 40 prosent av kuttene innenlands, langt mer enn myndighetene har anslått, dersom staten gir kommunene økonomiske virkemidler. Vi fikk ikke med oss Stortinget på en slik finansieringsordning gjennom klimaforliket, men vi mener potensialet for å få ned klimagassutslippene gjennom lokale tiltak fortsatt er like stort, sier Kjetil Bjørklund, leder av klimaavdelingen i KS. De aller fleste kommuner har i dag en klima- og energiplan som tar for seg hvilke grep den enkelte kommune vil ta for å bli mer klimavennlig. KS gjennomgang av 12 < Fagbladet 9/2014

13 t.co t.co ,7 t.co ,1 t.co ,8 t.co 2 UTSLIPPSKUTT: Klimagassutslippene knyttet til Arendal kommunes virksomhet har gått kraftig ned siden I grafen ser vi reduksjon i tonn CO ,8 t.co 2 Noen av Arendals tiltak Byttet ut oljekjeler i kommunale bygg med bioenergi. Nye og rehabiliterte bygg er lavenergibygg. Energieffektiviseringsprogram. Kjøper strøm med opprinnelsesgaranti. El-biler til hjemmetjenesten. Har satt opp fl ere ladepunkter i byen. Metangass fra byens avfallsdeponi går til fjernvarmesentralen for oppvarming tilsvarende 200 husholdninger. Bygger nå renseanlegget om til å bli et biologisk anlegg. Arendals fem tips til andre kommuner Lag klimaregnskap. Det gir god oversikt over energibruk og utslippskilder. Lag klima- og energiplaner med tydelige mål for utslippsreduksjon. Hvilke tiltak kan settes inn hvor?. Innfør klimaledelse. Forankring i politisk og administrativ ledelse. Sørg for miljøfyrtårnsertifi sering. De ansatte blir kjent med miljøarbeidet i kommunen. Delta i nettverk, for eksempel Klimapartnere. Engasjer ansatte og innbyggere. disse planene viser at ambisjonene ligger på nasjonalt nivå det vil si 30 prosent utslippskutt innen Mange av tiltakene er knyttet til energieffektivisering, energiomlegging og innkjøp av el-biler. Det er viktige tiltak, men det er få kommuner som gjør noe med areal- og transportpolitikken hvor vi vil se de langsiktige effektene. Der ligger det store potensialet i dag, mener Bjørklund. Staten må på banen med både bedre økonomiske virkemidler og god veiledning, fastslår han. Jeg vil bort fra at alt handler om penger. Ansvaret må ligge hos kommunene selv. Det er økonomiske gevinster i å gjennomføre klimatiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Økonomiske insentiver kan vel få flere kommuner til å gjøre mer? Penger er ikke svaret på alle utfordringer. Det dreier seg også om politisk lederskap. Lysten til å gjøre endringer må komme nedenfra, mener statsråden. Fagforbundet vil ha mer partssamarbeid Fagforbundet er enig i at kommunene spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De mener det bør være en del av trepartssamarbeidet melom politikere, administrasjon og < Fagbladet 9/2014 < 13

14 TEMA: KLIMAARBEID I KOMMUNEN EL-BIL: Mette Barth i hjemmesykepleien kjører el-bil i jobben. Kommunen har i dag ti el-biler, men vil satse på flere i årene som kommer. tillitsvalgte, og at det er en glimrende sak å samarbeide om. Det virker som om klimaarbeid som en del av partssamarbeidet, stoppet etter den økonomiske krisa i 2008, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg. Han trekker fram Nedre Eiker som et vellykket eksempel på samarbeid. Der fikk arbeidsmiljøutvalgene ansvar for det ytre miljøet. Fagforeningene har et ansvar for å engasjere seg i klimaarbeidet i kommunene, men det kan være vanskelig å få tid nok i en hektisk hverdag hvor de må prioritere, mener Guldbrandsen. Et grønt skifte i kommunene Langs brygga ved Pollen i Arendal kommer kommunens klimarådgiver Ragnhild Hammer på el-sykkel mens regnet pisker ned. Kommunen er ikke bare opptatt av de store miljøtiltakene. Hammer mener det er viktig å legge til rette for at flere tar beina fatt og går eller sykler. Derfor er det merket opp egne gangveier i byen. El-syklene kan de ansatte på rådhuset bruke til og fra møter i byen i stedet for bil. Kommunen vil være et forbilde for innbyggerne. Vår opplevelse er at befolkningen er miljøbevisst når det legges godt til rette. Alle må gjøre noe, men alle må ikke gjøre alt, sier Hammer. Flere norske kommuner har klima høyt på agendaen, men Hammer håper resten vil følge etter. I høst arrangerer Arendal en konferanse om hvordan et grønt skifte i kommunene er mulig. Det er god økonomi i å drive klima- og miljøarbeid. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Hammer, som forteller at flere klimatiltak står på dagsorden når klimaplanen i kommunen skal rulleres i høst. Drømmen er å ta i bruk solenergi. Vi må stadig utvikle nye klimatiltak, vi kan ikke hvile på laurbærene, konstaterer klima- og miljørådgiver Ragnhild Hammer. 14 < Fagbladet 9/2014

15 Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange bare kan drømme om BATES UNITED FOTO: HANRUNE.NO KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing. Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no Fagbladet 9/2014 < 15

16 MASSEFLUKT fra privatiserte barnehager Ansatte rømmer fra de ti barnehagene høyrebyrådet i Oslo skal privatisere. Rundt en av tre ansatte har levert oppsigelse eller valgt å pensjonere seg før tida. Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK Mange flere er usikre, og er på jakt etter jobb et annet sted. At de barnehageansatte går ned i lønn og pensjon ved en privatisering, regnes som allmennkunnskap. Mange er også misfornøyd med måten de er blitt overkjørt på av oslopolitikerne. Fagbladet har tatt en ringerunde til samtlige ti barnehager som skal privatiseres i Oslo. Vi har spurt de plasstillitsvalgte om hvor mange som slutter på grunn av privatiseringen. I fire av barnehagene slutter halvparten eller over halvparten av de ansatte. Førskolelærerne slutter Spesielt er det førskolelærerne, altså de pedagogiske lederne, som slutter. De er attraktive ansatte og får seg lett jobb et annet sted. I flere barnehager Fagbladet har kontaktet, har samtlige eller de fleste pedagogiske lederne sluttet. Det gjelder for eksempel i Sørhellinga barnehage. Der slutter tre av fem pedagogiske ledere. Vi føler at miljøet vårt er gått i stykker. Vi var en veldig god barnehage. Foreldre satte oss på førstevalg eller søkte seg over til oss fra andre steder. Nå er vi i en sorgprosess. Vi går hjem og gråter, men er til stede for barna, forteller Lise Dagny, som har jobbet i barnehagen i 35 år. I Fagerholt barnehage har alle de seks pedagogiske lederne enten sluttet eller levert oppsigelse. Vi blir straffet for at vi er faglig sterke. Godt kvalifiserte ansatte koster mer og barnehagen blir dyrere, fastslår Dijana Kristiansen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Fagerholt barnehage. Vil ha billigere barnehager Nettopp størrelsen på utgiftene har vært sentralt når politikerne har valgt hvilke barnehager de vil selge. Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten, forklarer logikken bak denne beslutningen. Finansieringssystemet for barnehager tilsier at de private skal ha akkurat like mye penger fra det offentlige som de kommunale barnehagene får i snitt, krone for krone. Ved å fjerne de dyreste kommunale barnehagene, håper Oslo kommune å kunne redusere tilskuddene også til de private. Ikke særlig smart økonomisk Måten finansieringssystemet er konstruert, driver fram privatisering, mener Herning. Det som gir mest kostnadskutt for en kommune, er når de selv klarer å drive én kostnadseffektiv og stor barnehage, gjerne med unge ansatte. Men spørsmålet er jo om det skal være et mål å drive barnehagene billigst mulig. På lengre sikt er ikke privatiseringen i Oslo særlig smart, «Vi blir straffet for at vi er faglig sterke.» Dijana Kristiansen ikke sett med økonomiske øyne heller, tror Herning. Mange av dem med mest erfaring og utdanning får lett jobb i en annen offentlig barnehage, de forsvinner ikke ut av kommunen. Og pensjonsforpliktelsene til de ansatte blir heller ikke borte. Dem sitter kommunen uansett igjen med. I bunn og grunn er beslutningen om privatisering ren ideologi, mener Herning. Med det mener hun at Høyre og Fremskrittspartiet påstår at de private klarer å drive barnehagene billigere og bedre. Noe hun mener ikke har rot i virkeligheten. At privatiseringen går utover barna og de ansatte, bryr ikke høyrebyrådet seg noe særlig om, sier Linn Herning. TRE AV FIRE SLUTTER: Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvin slutter fordi Asperud barnehage privatiseres. Bare Zeliha Dogan (rød boblejakke) blir igjen. 16 < Fagbladet 9/2014

17 KONTROVERSIELT BARNEHAGESALG I Asperud barnehage slutter 10 av 14 ansatte. Carl I. Hagen mener de ansatte har fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap. Anne Karin Wahl Bjelkevik har jobbet i Asperud barnehage i åtte år, og vært lokal tillitsvalgt for Fagforbundet nesten like lenge. Hun har lagt ned enormt med engasjement overfor barna, foreldrene og kollegene. Nå har hun fått nok! Da jeg leverte oppsigelsen til sjefen min, trillet tårene. Denne barnehagen var et innmari godt sted å være. Jeg så for meg at jeg ville jobbe her til den dagen jeg pensjonerte meg. Det er tøft nok som det er i dette yrket, om vi ikke skal ha færre ansatte og gå ned i lønn og pensjon attpåtil. Kontroversielt salg Vi vet salget er kontroversielt, og det er ingen tvil om at Oslo kommune har gunstigere pensjonsordninger enn de fleste private selskaper, sier Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo. Hun forsikrer også at bydelene vil foreta tilsyn med barnehagedriften og at bemanningen skal være på et forsvarlig nivå. Samtidig innrømmer Hauglie at bydelene ikke har noen bemanningsnorm å gå etter. Hun hevder det var Frp som presset gjennom privatiseringen. Private best på barnehager Carl I. Hagen mener private interesser driver barnehagene best og påstår det er lavere sykefravær i de private barnehagene, og at både de ansatte og foreldrene er mer fornøyde der. Der de private gjør jobben best, bør kommunen redusere engasjementet sitt. Det er trist at ansatte slutter, men de har som vanlig fått tutet ørene fulle av Fagforbundet, SV og Ap om hvor ille det er i private barnehager. Da er det ikke rart de blir usikre, sier Hagen. Drastisk nedgang i pensjon Hagens påstander får motbør fra tillitsvalgte. Konkurranseutsetting går voldsomt ut over pensjonen til de ansatte, siden pensjonsutgiftene er mye lavere i de fleste private barnehageselskaper, forteller Mette Nordahl, leder av Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. En del av de ansatte i barnehagene risikerer også å miste rettigheten til å kunne gå av tidligere med avtalefestet pensjon (AFP). Et annet usikkerhetsmoment er antallet ansatte i barnehagen. Her er det mye å spare inn for private eiere, ettersom barnehageloven sier lite om antallet ansatte, annet enn at det skal være forsvarlig bemanning og at det skal være minst en utdannet pedagog på alle avdelinger. Fagbladet 9/2014 < 17

18 «Jeg har jobbet her i 28 år. Dette er opprørende og urettferdig.» Inger Hunsdal Johansen Mister AFP på anbudsrunde 18 < Fagbladet 9/2014

19 AFP og anbud Ifølge tariffavtalen må ansatte jobbe i Hero i sju av de siste ni år for å ha rett til AFP når de fyller 62 år. Det innebærer at ansatte over 55 år ikke rekker å opptjene rett til AFP innen de fyller 62 år Flere av de ansatte på Refstad transittmottak har jobbet over 20 år på samme sted, men fordi de formelt får ny arbeidsgiver når mottaket bytter drifter etter anbudskonkurranse, nullstilles AFP-ansienniteten. Da Norges første asylmottak åpnet for 28 år siden, sto Inger Hunsdal Johansen i resepsjonen. Fire anbudsrunder senere møter du henne fortsatt i første linje. Men noe er forandret: I begynnelsen av september forsvant retten til AFP for 63-åringen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN På Refstad transittmottak kimer telefonen konstant. På venterommet er det fullt. Ikke et ledig stolsete er å oppdrive der mennesker fra alle verdenshjørner tålmodig har benket seg. De fleste av dem skal vente i minst seks måneder før saken deres er avklart, men her og nå venter de på å bli registrert, bli tatt fingeravtrykk av og på standardpakken med klær, utstyr og kontanter. Midt i dette er Inger Hunsdal Johansen. Blant alle Norges mottaksarbeidere er hun veteran. Hun har hatt samme jobb i 28 år, men har byttet arbeidsgiver fire ganger. Sist da Hero overtok driften av mottaket etter å ha vunnet anbudsrunden. Ingen AFP Inger fyller 64 år om en måned, og kunne gått av med AFP for to år siden. Men hun er glad i jobben sin, frisk og rask, så planen var å utsette pensjonisttilværelsen til hun ble 65. Det kan hun angre på i dag. Ifølge tariffavtalen de ansatte på Refstad transittmottak har med Hero, kan ansatte gå av med AFP hvis de har jobbet i bedriften sju av de siste ni år. Det betyr at ansatte over 55 år ikke rekker å opptjene AFP-rettigheter. For Inger oppleves dette ekstra urimelig, siden Hero driftet transittmottaket og var arbeidsgiveren hennes også i perioden Altså har hun jobbet for Hero mer enn sju år problemet er at det ikke er sammenhengende. Dette er opprørende og urettferdig, sier Inger Hunsdal Johansen. Slitsomt De fleste som ser Inger og kollegene i aksjon i resepsjonen på transittmottaket, vil tenke at hun har en utrolig slitsom jobb. For den erfarne mottaksarbeideren er det ikke jobben, men systemet som er slitsomt: Vi som jobber her, har ingen innflytelse på anbudsrundene. At AFP-rettighetene skulle forsvinne underveis, hadde jeg ikke en gang tenkt på, sier hun. Inger Hunsdal Johansen understreker at hennes kritikk ikke er rettet mot Hero som arbeidsgiver. Erfaringen med dem fra forrige runde var positivt og ryddig. Problemet er politikerne som er ansvarlig for anbudssystemene. Komplisert Hvor mye hun vil få i pensjon når den tid kommer, vet hun ikke. Det er veldig komplisert å finne ut av. Spør du Nav om hjelp, så sier de bare at det kan du regne ut på nett. I første omgang håper Inger Hunsdal Johansen at hun i hvert fall ikke går ned i lønn. Ansienniteten hun har opparbeidet seg gjennom alle år, kommer nemlig ikke med når hun må bytte arbeidsgiver. Jeg har nå åtte års ansiennitet, det vil si det jeg hadde da jeg jobbet for Hero forrige gang, i Siden de overtok bare for noen dager siden, vet jeg ikke hvor mye jeg får utbetalt nå, men jeg håper at jeg i alle fall ikke går ned i lønn. Jobber for en løsning Da innholdet i Fagbladets artikkel ble kjent for ledelsen i Hero, satte de i gang en prosess for å se om det fins en løsning for ansatte som mister AFP-rettighetene. Personal- og organisasjondirektør Eli Størset bekrefter at de fortsatt jobber med saken idet Fagbladet går i trykken. Fagbladet 9/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK Rita Nilsen hilser med et fast håndtrykk og et sikkert blikk. Arven fra tida som barneprostituert og gatebarn merkes ikke. Men frykten sitter i. Ritas retrett Rita Nilsen Alder: 52 Bor: Sammen med mannen i sitt liv og hunden Lucky. Yrke: Daglig leder for det rusfrie dagsenteret Retretten. Reisen fra livredd gatebarn til daglig leder for en anerkjent institusjon har vært lang. I dag framstår Rita som bunnsolid. Men det vanlige livet hun har kjempet så hardt for å oppnå, viser ingen nåde. Det hadde jo vært greit å bli spart for noe, sier Rita med et forsiktig smil. Før sommeren måtte hun fjerne et bryst i en kreftoperasjon. Jeg er mest redd for å bli deprimert, sier Rita. Hun frykter at nedsatt immunforsvar skal sende henne ned i «et helvetes dypt mørke». Der har Rita vært før. Men nå er hun på bakeriet på Lillestrøm stasjon. Det er så fint her, sier hun og slår ut med armene. Rita har gode barndomsminner herfra. Da hun var liten, var lokalene hovedinngangen til Lillestrøm stasjon, og hun var der på vei til hytta i Rælingen med besteforeldrene sine. Billettluka var her, sier Rita og lener seg over det som i dag er kafédisk. Saldoen på Ritas konto for gode barndomsminner er lav. De få hun har, pleies ømt. Frokostmøtene på jobben legges ofte til bakeriet. På fritida søker hun skogens ro. Jeg alene med trærne. Det er gode minner, sier hun og avslører to sjarmerende smilehull. Rita havnet på gata da hun var knappe 14 år. Allerede som tiåring hadde hun hengt med alkoholikere og prostituerte og lært litt om hvordan hun skulle skaffe penger til rus for å fjerne smerter og angst for en stakket stund. Jentungen tryglet barnevernet om å få komme på barnehjem, men ønsket ble aldri oppfylt. I stedet sov hun i underetasjen på Rikshospitalet eller i telt på Ekeberg. De få gangene hun var så heldig å få overnatte hos noen, lå frykten for å bli kastet ut som en klump i magen. Hadde barnevernet gjort jobben sin, hadde jeg sluppet å bli prostituert som barn, sier Rita. Hun beskrives som tålmodig, snill og fordomsfri, men kan bli «så sint at hun revner» av visse personer i den offentlige helse- og omsorgssektoren. Etter ett år på gata, møtte tenåringen Rita en gutt som var pinsevenn. De ble kjærester, og hun ble med i Pinsemenigheten. Det reddet livet hennes. Ikke frelsen, men at hun fikk fire rusfrie år. Hodet mitt hadde ikke tålt at jeg fortsatte å sniffe bensin, sier hun. Men også i menigheten var hun redd. Fanatismen skremte henne like mye som livet på gata, og hun måtte bort. Hvis du spør meg hva som er verst av rus eller religion, så er i hvert fall ikke svaret mitt rus, sier Rita. Rita forlot Pinsemenigheten, fikk seg jobb og leilighet. Men fire år som nykter hadde ikke fjernet tørsten. I flere år kombinerte hun rus med full jobb. 20 < Fagbladet 9/2014