REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS PROSJEKT DELUTREDNING LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

Transkript

1 PROSJEKT ) Forskning og utdanning Campus Ås representert ved UMB 3) Kunnskapsbasert næringsliv Campus Ås og/eller Ås sentrum representert ved kunnskapsbaserte bedrifter 1) Offentlig på lokalt/regionalt nivå Ås sentrum representert ved Ås kommune REGULERINGSPLAN CAMPUS ÅS DELUTREDNING LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING 24. OKTOBER 2011 PG CAMPUS ÅS

2 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 2 av 55

3 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 3 av 55 Tittel: PG CAMPUS ÅS Reguleringsplan for Campus Ås Delutredning Risiko og sårbarhetsanalyse Dokumentnummer: PGCAas-PLAN-RAP-0001-rev02 Til: Kopi: Ås kommune Statsbygg Sammendrag: Tilsvarende flytteprosesser viser at det er svært få arbeidstakere som flytter. Siden Ås er såpass nærme Oslo, øker sannsynligheten for at de ansatte vil pendle. Også studenter vil kunne velge å pendle på grunn av lite tilbud av studentboliger i Ås. Selv om flere av de ansatte ved instituttene og flere av studentene bosetter seg i kommunen, utgjør de en såpass liten andel av den generelle veksten, at det i praksis ikke har noen betydning for kommunen. Samtaler med næringsaktører viser at disse er mer opptatt av utviklingen på Campus Ås, enn sentrumsutvikling. Blant annet ønskes det å samle flere funksjoner i et Innovasjonssenter på Campus. Dette vil kunne utarme sentrum ytterligere enn det er i dag. Samtidig som Ås sentrum er utsatt for stor handelslekkasje, vil dette skape utfordringer for sentrumsutviklingen. Kommunen kan tilrettelegge for økt bosetting ved å tilby attraktive boliger, tilrettelegge for studentboliger og ved å ha et godt kommunalt tjenestetilbud. Kommunen kan også være mer aktiv som næringsutviklingsaktør. Dette kan for eksempel være gjennom fortetting rundt Ås stasjon og transformasjon av området mellom stasjonen og Campus. Kommunen har i stor grad tatt høyde for veksten i planleggingen av sitt tjenestetilbud. 02 Endelig rapport HJ KME LH 01 Intern høringsutgave HJ/KME ØS LH Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent

4 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 4 av 55 1 Innhold 2 Sammendrag Forord Innledning Beskrivelse av metode Planprogrammet Teoretiske perspektiver på forholdet mellom vertskommuner og kunnskapsinstitusjoner Ås kommune i dag Befolkningsstruktur Sysselsetting, næringsliv og pendling Boliger Kommunalt tjenestetilbud Transportinfrastruktur Om instituttene som berøres av flyttingen Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet Campus Ås Effekter som følge vekst og som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Befolkningsutvikling og studentvekst Næringsutvikling Boligetterspørsel og boligtilbud Etterspørsel etter kommunale tjenester Hvilke forutsetninger må være på plass for at etableringen skal være vellykket? Oppsummering effektene ved etableringen av NVH og Veterinærinstituttet Case Eksempler på stedsutvikling innen utvalgte regioner Trippel helix Campus Ås og Ås sentrum som arenaer for stedsutvikling...50

5 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 5 av 55 2 Sammendrag Formålet med denne rapporten har vært å se på konsekvenser for Ås kommune som følge av flyttingen av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i Temaene som har blitt drøftet er befolkningsutvikling, studentvekst, næringsutvikling, boligetterspørsel og etterspørsel etter kommunalt tjenestetilbud. Som denne rapporten viser til, er det utfordrende å skille på vekst som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet og den veksten som er ventet til Ås uavhengig av flyttingen. Så langt er det vanskelig å si hvorvidt de ansatte ved instituttene vil flytte til Ås, eller om de vil velge å pendle. Med utgangspunkt i tilsvarende flytteprosesser viser det seg at det er svært få som flytter. Videre, siden Ås er såpass nærme Oslo, er det en viss sannsynlighet for at de ansatte vil pendle. Det er også vanskelig å si hvorvidt studentene som flytter med Veterinærhøgskolen vil bosette seg i kommunen, særlig med utgangspunkt i at dekningsgraden for studentboliger kun er på 28 pst, og det private markedet er svært presset. Uansett vil det være slik at selv om flere av de ansatte ved instituttene og flere av studentene bosetter seg i kommunen, utgjør de en såpass liten andel av den generelle veksten, at det i praksis ikke har noen betydning for kommunen. Forslaget til kommuneplanen for viser at kommunen har forventninger til næringsutvikling som følge av flyttingen av disse instituttene. Med utgangspunkt i samtaler med næringsaktører på Ås, er det for tidlig å si så mye om hva slags næringsutvikling som kan ventes. Det er naturlig å anta at flyttingen vil bidra til et tettere samarbeid mellom UMB og forskningsinstitusjonene på Campus og veterinærinstitusjonene, noe som på sikt kan generere næringsutvikling. Planene om en nytt innovasjonsbygg som samlokaliserer flere aktører vil også kunne gi muligheter for nytt næringsliv. Kommunen har ønske om å få flere kunnskapsintensive næringer til sentrum. Det framgår av samtaler med næringsaktører at institusjonene er mer opptatt av utviklingen på Campus Ås, enn av sentrumsutvikling. Innovasjonssenteret ønskes oppført på Campus. Planlagt vekst på Campus Ås vil gi økt antall besøkende og flere konferanser. Dette kan gi grunnlag for et hotell i området. Ås sentrum er utsatt for stor handelslekkasje i konkurranse med Vinterbro og Ski, og dette skaper utfordringer for sentrumsutviklingen. En sterk befolkningsøkning de nærmeste ti år, samt Ås kommunes mål om at 60 % av nye boliger skal bygges i Ås tettsted, vil bidra til at befolkningskonsentrasjonen blir større nær sentrum. Dette er i seg selv en drivkraft i forhold til sentrumsutviklingen. Grunnlaget for handel vil øke. Videre vil også Ås befolkning bli eldre, og med en aldrende befolkning vil etterspørselen etter sentrumsnære leiligheter øke. Ås kommune bør tilrettelegge for boligutvikling i sentrum. Ås kommune bør også, ev. i samarbeid med SiÅs eller private aktører, planlegge utbygging av et stort antall nye studentboliger, gjerne i sentrum. Dette vil vitalisere sentrum og skape liv der større deler av døgnet, og samtidig gi grunnlag for mer handel. Med et økt befolkningsgrunnlag, og med høyere boligtetthet nær sentrum som følge av kommunens boligpolitikk, er det likevel sannsynlig at handelen vil øke i Ås sentrum. UMB, eller Det nye universitetet, vil også utgjøre en faktor i dette. En institusjon med nærmere studenter og ansatte, hvorav en relativt stor andel vil passere Ås sentrum daglig, vil bidra til økt etterspørsel.

6 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 6 av 55 Kommunen har en viktig funksjon som tilrettelegger for vekst; både befolkningsvekst og næringsutvikling. Kommunen kan tilrettelegge ved å tilby attraktive boliger, tilrettelegge for bygging studentboliger og ved å ha et godt kommunalt tjenestetilbud. Når det gjelder kommunale tjenester, så ser det ut til at kommunen i stor grad tar høyde for veksten som kommunen selv legger opp til gjennom boligprogrammet sitt.

7 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 7 av 55 3 Forord Statsbygg har fått i oppdrag av kunnskapsdepartementet å utarbeide skisse- og forprosjekt for flytting av Veterinærinstituttet og samlokalisering og sammenslåing av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Samlokaliseringen på Ås krever ny reguleringsplan. Planen er så omfattende at den utløser plikt til konsekvensutredning. Når et så omfattende planarbeid startes, ønsket Universitetet for miljø og biovitenskap å utvide planområdet til å gjelde hele Campus og ikke bare de arealene som flyttingen krever. Statsbyggs arbeid ledes av prosjektsjef Per Roar Nordby. Anders Skauge er ansvarlig for reguleringsarbeidene. Oppdraget med å utarbeide planmaterialet er tildelt Prosjekteringsgruppen Campus Ås. Denne består a de samarbeidende firmaene Multiconsult AS, Henning Larsen Architects A/S, ØKAW AS Arkitekter, Hjellnes consult AS, NNE Pharmaplan A/S og LINK Landskap. Prosjektleder har vært Harald Strand. Foreliggende utredning er utarbeidet Multiconsult og deres heleide datterselskap Analyse & Strategi AS. Arbeidet er utført av samfunnsøkonom Hanne Jordell og statsviter Karl Magnus Løvlien Eger. Arbeidet er kvalitetssikret av statsviter Øyvind Såtvedt og sivilingeniør Lars Hjermstad, som er prosjekteringsgruppens ansvarlige innen regulering. Oslo, 24. oktober 2011

8 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 8 av 55 4 Innledning Regjeringen har vedtatt at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal samlokaliseres med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB). Sammen skal institusjonene etablere et nytt universitet; University of Life Science. 1 Det er foreslått av fellesstyret at universitetet skal drives som ett universitet, men med to campus fra Fra 2018 blir organisasjonene samlokalisert på Campus Ås. Formålet med denne rapporten er å se på konsekvenser for Ås kommune som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i Temaene som drøftes er konsekvenser for befolkningsutvikling, herunder studentvekst, næringsutvikling, boligetterspørsel, herunder etterspørsel etter studentboliger samt etterspørsel etter kommunale tjenester. Utfordringen er å skille mellom effekter som ville kommet uansett, på grunn av befolkningsveksten som befolkningsprognosene tilsier vil komme til Ås, og effekter som følge av flyttingen. Avslutningsvis drøfter rapporten forutsetninger som må være på plass for at etableringen av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal være vellykket. Vellykkethet vurderes i denne forbindelse som vellykket for alle hovedaktørene som blir påvirket av flyttingen; det vil si kommunen, forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse tre aktørene har ulike perspektiver på hva det vil si at etableringen er vellykket, og konsekvensen av flyttingen påvirker disse aktørene i ulik grad. 1 Det pågår fortsatt debatt om hva som skal være det norske navnet på universitetet. 2 Fellesstyret håndterer problemstillinger knyttet til samorganisering og samlokalisering og består av representanter fra virksomhetene som påvirkes som følge av flyttingen.

9 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 9 av 55 5 Beskrivelse av metode Hovedvekten av datagrunnlaget for rapporten er med basis i eksisterende litteratur og dokumenter. Det er også gjennomført intervjuer med nøkkelinformanter der eksisterende litteratur ikke har vært dekkende. Informantene har vært representanter fra UMB, Studentsamskipnaden i Ås, Ås kommune og Nofima. Anvendt litteratur framgår av fotnoter i teksten. Siden mesteparten av rapporten ble skrevet før kommuneplanen til Ås var vedtatt, har høringsutkastet være benyttet som kilde. Det er gjort enkelte justeringer i tråd med vedtatt kommuneplan. 5.1 Planprogrammet Fastsatt planprogram 3 omtaler forhold som angår lokal og regional utvikling på to ulike plasser: 7.4 Stedsutvikling I konsekvensutredningen skal det redegjøres for: Konsekvenser for stedsutvikling på Campus/ i randsonen/ utvikling av Ås sentrum. Forhold som vil kunne påvirkes av tiltaket skal vektlegges, og relevant influensområde skal vurderes i forhold til aktuelle tema. På hvilken måte kan etableringen av NVH/VI bidra til en positiv utvikling av Ås sentrum og hvilke forutsetninger må ligge til grunn ved etableringen for å få til en slik utvikling? Hvilke forutsetninger må være til stedet i Ås sentrum for at etableringen skal bli vellykket? 7.9 Sosiale og økonomiske virkninger Næringsliv, sysselsetting og offentlig tjenestetilbud Etableringen av NVH og VI gir Ås kommune nærmere 900 nye arbeidsplasser. I konsekvensutredningen skal det redegjøres for: Hvilke endringer som forventes i antall ansatte og studenter ved gjennomføring av tiltaket, herunder en vurdering av hva dette innebærer mhp. behov for boliger, studentboliger og kommunale tjenester som barnehage- og skoletilbud, helsetjenester og teknisk infrastruktur. Hvilke muligheter denne etableringen gir for ytterligere næringsutvikling i tilknytning til UMBs virksomhet og hvilke preferanser disse virksomhetene har til lokalisering. Disse forhold er besvart i foreliggende rapport. 3 Statsbygg: Forslag til planprogram for Campus Ås , rev og

10 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 10 av 55 6 Teoretiske perspektiver på forholdet mellom vertskommuner og kunnskapsinstitusjoner Forholdet mellom vertskommuner og kunnskapsinstitusjoner har gradvis fått økende oppmerksomhet de siste tiårene. Det er flere årsaker til dette, bl.a.: Veksten i antallet studenter, som igjen betyr større og flere institusjoner, økt etterspørsel etter kommunale tjenester fra studenter, og at studentene og kunnskapsinstitusjonene i økende grad setter sitt preg på vertskommunene generelt. At næringsutviklingen i økende grad er kunnskapsdrevet, som betyr at kunnskapsinstitusjonene er en viktig ressurs for næringsutvikling. Nye former for samhandling og governance, både i kommunene og ved kunnskapsinstitusjonene. Kunnskapsinstitusjonene har behov for mer plass og areal til sin virksomhet. Samtidig har mange vertskommuner blitt mer oppmerksomme på betydningen av lokalisering, herunder; kunnskapsinstitusjonene, studentboliger, velferdsbygg og andre relaterte funksjoner for kommunens dynamikk og identitet. Dette har ført til at lokalisering av slike funksjoner har kommet høyere på vertskommunenes dagsorden. Mange vertskommuner, både i Norge og i verden for øvrig, legger også generelt mer vekt på kunnskapssamfunnets fysiske behov for utvikling. Et eksempel på dette er transformasjonene av tidligere industri-, havne- og lagerområder til attraktive boområder for kunnskapsarbeidere og lokaliseringssted for kunnskapsbedrifter. I følge teorien om trippel helix 4, er det dessuten av stor betydning å få til et fruktbart samarbeid mellom forskning/utdanning, kunnskapsbasert næringsliv og det offentlige på lokalt/regionalt nivå. Samspillet mellom de ulike aktørene kan illustreres på følgende måte: Forskning og utdanning Kunnskapsbasert næringsliv Offentlig på lokalt/regionalt nivå Figur 6-1: Samspillet mellom aktørene i trippel helix Her handler det bl.a. om å etablere arenaer, både fysiske arenaer som forskningsparker og inkubatorer, og immaterielle arenaer som nettverk og klynger, der forskningsbaserte ideer 4 Etzkowitz, Henry og Leydendorff, Loet (1997): Universities and the Global Knowledge Economy A Triple Helix of University Industry Government relations. London, New York, Continuum.

11 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 11 av 55 kan utvikles og kommersialiseres til nye produkter og skape grunnlag for bedrifter og arbeidsplasser. Teorien forutsetter gjensidig samspill, begge veier, mellom samtlige aktører for at samarbeidet mellom aktørene skal lykkes. Denne trenden faller også sammen med en generell erkjennelse av betydningen av kunnskap som drivkraft i samfunnets utvikling. Innenfor økonomisk teori har ulike representanter for economic base teori blitt stadig mer dominerende de senere år. Den amerikanske økonomen Richard Florida 5, som har gjestet Norge ved flere anledninger, har vært særlig toneangivende. Han hevder at det er de byene som klarer å trekke til seg det han kaller den kreative klasse som gjør det best i den globale konkurransen. De byene som klarer dette best, er i følge Florida, de som kjennetegnes av høy teknologikompetanse, stor grad av åpenhet og toleranse overfor annerledestenkende, kultur for å dyrke frem talentene og særegne lokale stedskvaliteter. Det er derfor ikke overraskende at campusutvikling og spørsmålet om de fysiske koplingene mellom kunnskapsinstitusjonene og lokalsamfunnet for øvrig er blitt et viktig tema i mange kommuners arealpolitikk. Det gjelder særlig i kommuner hvor det av andre grunner skjer endringer som følge av sammenslåing av institusjoner, eller der institusjonene må relokaliseres eller trenger plass til å vokse. Et eksempel er den nordiske tenketanken Nordic City Network 6 som arbeider med endringene i perspektivene for arealplanleggingen i kjølvannet av overgangen fra industritil kunnskapssamfunnet. I nettverket til tenketanken deltar bl.a. Skedsmo kommune (Lillestrøm), Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Tromsø. Byene har mulighet til å invitere nettverket til samarbeid om case. Blant annet har Trondheim tatt initiativ til pilotprosjektet Urban Campus, mens Norrköping i Sverige har initiert prosjektet Knowledge City Norrköping. Begge prosjektene fokuserer bl.a. på hvordan man kan bruke kunnskapsinstitusjonene og tilliggende funksjoner som drivkraft i en urban arealutvikling der tettstedet og kunnskapsinstitusjonene integreres fysisk. 5 Florida, Richard (2002): The rise of the creative class. New York, New York, Basic Books. 6

12 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 12 av 55 7 Ås kommune i dag Dette kapittelet ser på dagens befolkningsstruktur, næringsliv, bosetting, offentlige tjenester og infrastruktur i Ås kommune. 7.1 Befolkningsstruktur Ved inngangen til 2011 var innbyggertallet i Ås kommune personer. Som det fremkommer av figuren nedenfor har Ås kommune hatt en jevnt sterk befolkningsvekst siden 1950 og frem til i dag. I denne perioden er innbyggertallet mer enn fordoblet. Figur 7-1: Befolkningsstatistikk Ås kommune Som følge av stor relativ vekst og tilflytting over tid, er befolkningen i Ås relativt ung. Andelen barn og unge er noe høyere enn snittet i Akershus og landet for øvrig, mens andelen eldre er noe lavere. Befolkningsstatistikken til SSB inkluderer ikke studenter, siden studenter gjerne har folkeregistrert adresse et annet sted enn der de studerer. På Universitetet for miljø- og biovitenskap er det 3793 studenter på bachelor og mastergrad (2010-tall). 8 Andelen studenter som er bosatt i Ås er vanskelig å estimere og Samskipnaden i Ås har ikke tall på dette. Imidlertid påpeker Samskipnaden at det er stort press på studentboligmarkedet, og alle samskipnadens boliger er kontinuerlig leid ut. 9 Dette tilsier at det er minimum 1100 studenter som bor i Ås, i samskipnadens hybler, og antakelig noen hundre til på privatmarkedet. Samtidig vil det være personer med folkeregistrert adresse i Ås som bor og studerer andre steder. 7 SSB 8 Samtale med informant fra UMB ( ) 9 Samtale med informant fra Samskipnaden ( )

13 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 13 av Sysselsetting, næringsliv og pendling Næringsstruktur og lokalisering av næringer i Ås Figuren under viser næringsstrukturen i Ås kommune, med utgangspunkt i sysselsatte i kommunen i Figur 7-2 Sysselsatte i Ås kommune fordelt på næringer i ,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Som det framgår av figuren er den største næringen i kommunen handel, etterfulgt av undervisning. FoU er også en stor næringsgruppe. Mesteparten av handelsvirksomheten i kommunen er tilknyttet handelssenteret på Vinterbro (Nordby). Det er lite handel i Ås sentrum sammenliknet med Ski, Vinterbro (Nordby) og Kolbotn. 12 Når det gjelder undervisning og FoU er disse arbeidsplassene hovedsakelig tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 13 og Campus Ås 14. Campus Ås er en viktig klynge innenfor Life Science, eller bioforskning, i Norge. Tabellen på neste side viser størrelsen på bedriftene i Ås kommune og en oversikt over hvordan de sysselsatte er fordelt i Ås tettsted. Den aller største næringen i kommunen er innenfor undervisning, og dette er altså Universitetet for miljø og biovitenskap. Ellers er mesteparten av FoU-virksomhetene av en viss størrelse, mens handel hovedsakelig er småbedrifter, selv om det også der finnes noen litt større. 10 SSB Statistikkbanken. Tabell I figuren har vi skilt ut FoU og Undervisning som egne kategorier, siden disse er ganske store næringsgrupper i kommunen. 12 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast 13 SSB Statistikkbanken. Tabell Bioforsk, Bioparken AS, Kimen Såvarelaboratoriet AS, Nofima, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk landbruksrådgivning, Norsk senter for bioenergiforskning, Instrumenttjenesten AS, Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler (Mattilsynet) og studentsamskipnaden i Ås.

14 Ingen PG CAMPUS ÅS Revisjon: 02 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 14 av 55 Tabell 7-1: Bedrifter etter næring og antall ansatte i Ås kommune i Antall ansatte Næringstype Handel Undervisning Offentlig adm. og tjenesteyting Privat tjenesteyting FoU Bygg- og anleggsvirksomhet Industri Primærnæringer Totalt Figur 7-3: Oversikt over sysselsatte i Ås tettsted SSB Statistikkbanken. Tabell Første kvartal Ruter (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting av stasjonsnære jorder, s.40

15 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 15 av 55 Som det går fram av figuren, er den største konsentrasjonen av de sysselsatte lokalisert på Campus Ås (innenfor grønn sirkel) og i sentrum (innenfor røde sirkel ). Grovt sett kan vi si at offentlig virksomhet i hovedsak befinner seg i sentrum, med kommuneadministrasjonen i spissen. Forskning og utvikling samt undervisning befinner seg i hovedsak på Campus Ås, mens handelsvirksomhet i hovedsak befinner seg på Vinterbro (Nordby). På Nordby er også Tusenfryd fornøyelsespark lokalisert Pendling Ca. 40 pst. av de sysselsatte i Ås kommune har også kommunen som bosted. 17 Dette innebærer at 60 pst. av de sysselsatte i Ås bor andre steder. Samtidig er det også en god del utpendling. Tabellen under viser de største pendlingsstrømmene inn og ut fra Ås. Tabell 7-2 Pendlingsstrømmer inn og ut fra Ås 18 Som figuren viser er det mest pendling fra Ås til Oslo, Ski, Frogn og Vestby. Av de som pendler inn til Ås, kommer de fleste fra fleste pendlerne fra henholdsvis Ski, Oslo, Vestby og Frogn. 7.3 Boliger Gjennom regionalt samarbeid i Osloregionen og Follo har kommunene samlet seg om føringer for arealutviklingen, herunder boligutbygging. 19 I Osloregionen skal veksten styres til utvalgte tettsteder ved de viktigste transportaksene og disse skal på sikt utvikle seg til 17 SSB. Tall fra Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder. S Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s.12

16 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 16 av 55 knutepunkter med variert boligtilbud, arbeidsplasser og tilbud innenfor handel, service og kultur. Kolbotn, Ski og Ås er pekt ut som viktige knutepunkter i Follo Boligstruktur og lokalisering av boliger i Ås I dag bor majoriteten av innbyggerne i Ås kommune innenfor områdene; Ås tettsted (inkluderer Ås sentrum), Nordby, inkludert Sjøskogen (Vinterbro) Solberg Disse områdene er synliggjort i kartet under. 21 Figur 7-4: Boligområder i Ås kommune 20 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder, s. 36 (stedsnavnene illustrert i kartet lagt til av Analyse & Strategi)

17 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 17 av 55 Ca personer, det vil si 60 pst. av befolkningen i Ås kommune bor i Ås tettsted (da ikke inkludert studenter). Ca Personer bor i Nordby (18 pst.). 22 Det er også i disse områdene at næringene i kommunen er hovedsakelig er lokalisert. 23 Boligmassen i Ås kommune domineres primært av eneboliger og småhus (rekkehus/tomannsboliger) og en noe lavere andel av leiligheter. Figuren under viser hvordan boligtypene i kommunen fordeler seg. Figur 7-5: Dagens sammensetning av boligtyper i Ås Kommune Dette mønsteret for boligtype gjenspeiles innenfor de tre største boligområdene i Ås, som tabellen under viser. 24 Tabell 7-3: Boligmasse fordelt på boligområder i Ås kommune (2010) Boligområde Enebolig Småhus Leiligheter Ås tettsted % 34 % 18 % Solberg 60 % 15 % 25 % Nordby og Sjøskogen 80 % 19 % 1 % Ut fra tabellen ser man at boligområdene i Ås kommune domineres av eneboliger og småhus. Leiligheter gjør seg i større grad gjeldende for områdene Ås tettsted og Solberg, men er ubetydelig i boligområdet rundt Vinterbro (Nordby). 22 Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder, s Som vi ser i kap er Kunnskapsbasert næringsutvikling og undervisning lokalisert i Ås tettsted, herunder Campus Ås, mens mesteparten av handelsvirksomheten er lokalisert til Vinterbro på Nordby. 24 Statistikk for boligmasse er hentet fra Kommuneplan Ås ( ): Høringsutkast, s Inkludert kretsene Rustad, Åsgård, Brønnerud og Ås sentrum

18 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 18 av Ås tettsted og Ås sentrum Figuren under viser et kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel over Ås tettsted. Av dette framgår det hvordan dagens boliger er fordelt innenfor området. 26 De lysegule feltene viser dagens boligbebyggelse, mens de mørkegule feltene viser arealer for fremtidig boligutvikling. 27 Den røde sirkelen i figuren illustrer grovt hvilket område som defineres som Ås sentrum. 28 Ås sentrum preges i dag av lite bebyggelse og store eneboligtomter, og med jernbanen i midten. Figur 7-6: Kartutsnitt over Ås tettsted 26 Ås Kommuneplan Arealdel vedtatt Framtidig boligutvikling kommer vi tilbake til i kap Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder, s 31. Samsvarer med SSBs definisjon; et område som inneholder minst 3 handels/servicetilbud og offentlig tilbud, med maks 50 meter mellom bedriftene.

19 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 19 av Nordby krets og Solberg Nordby er den nordligste kretsen i Ås kommune. Figuren under viser et kartutsnitt av kommuneplanen fra kretsen og hvordan dagens boliger er fordelt innenfor området Nordby og Solberg. 29 De lysegule feltene viser dagens boligbebyggelse, mens de mørkegule feltene viser arealer for fremtidig boligutvikling. Figur 7-7: Kartutsnitt over Nordby krets og Solberg Studentboliger Det er kommunen som reguleringsmyndighet, som har ansvar for at det finnes tilgjengelige tomter til studentboliger, mens det er Studentsamskipnaden som har ansvar for bygging og drift. Dekningsgraden på studentboliger i Ås kommune er i dag 28 pst. Dekningsgrad på 28 pst. er vesentlig høyere enn dekningsgraden for andre studentsamskipnader i Norge. 30 På grunn av UMBs geografiske beliggenhet, betydelige andel internasjonale studenter og sterke vekst i 29 Ås Kommuneplan Arealdel vedtatt Samtale med informant fra UMB og Samskipnaden (hhv og )

20 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 20 av 55 studentantallet de siste årene, har det vært hensiktsmessig å tilby et relativt høyt antall studentboliger i forhold til antallet studenter. 31 Imidlertid har 30 pst. dekningsgrad de siste årene ikke strukket til for å dekke den såkalte førsteårsgarantien overfor studenter. 32 Samskipnaden disponerer for tiden over om lag 1110 boenheter, fordelt på Pentagon, Pomona, Kaja og Campus i Ås tettsted. SiÅs eier hoveddelen av boligene selv, men leier også noen hus av UMB til videre utleie. Figur 7-8: Oversiktskart for studentboliger ved ÅS 33 Det er i hovedsak tettbebyggelsen rundt Ås stasjonsområde som utgjør studentenes boligmarked, utenom de studentboligene som tilbys av Studentsamskipnaden i Ås. Det private utleiemarkedet har hatt mindre kapasitet til å imøtekomme studentveksten de siste 15 årene. 34 En stor andel av de studentene som ikke leier av SiÅs bor derfor utenfor Ås kommune, både i nærliggende kommuner og i Oslo. SiÅs observerer en trend der et betydelig antall studenter pendler mellom Oslo og Ås. 31 Samtale med informant fra UMB og Samskipnaden (hhv og ) 32 Førsteårsgarantien har historisk betydd at førsteårsstudenter må flytte ut av sine studentboliger etter endt ett år slik at nye kan ta over. Per i dag er denne garantien illusorisk, siden antall nye studenter pr år overstiger det totale boligtilbudet Samtale med informant fra samskipnaden. ( )

21 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 21 av Kommunalt tjenestetilbud Dette kapittelet ser på det kommunale tjenestetilbudet i kommunen, mer konkret barnehagetilbudet, skoletilbud samt tilbudet for helsetjenester og eldreomsorg Barnehager Skole Ås har relativt god barnehagedekning. For aldersgruppen 1-2 år er dekningen på 84,5 pst. mot 77 pst. som er landsgjennomsnittet. For aldersgruppen 3-5 år er dekningen på 94,6 pst. bare noen få prosentpoeng under landsgjennomsnittet på 96,2 pst. 35 Kommunen har til sammen 1107 barnehageplasser, der 673 er i Ås sentralt, og 434 er i Nordby 36. Barnehagedekningen i kommunen dekker etterspørselen. 37. Ås kommune garanterer plass til alle barn som søker ved opptakstidspunktet, dersom barnet fyller 1 år innen 1. september. Førsteårsstudenter ved UMB får garantert barnehageplass. 38 I 2011 forventer kommunen å ha elever i skolealder, og har kapasitet til elever. Tabellen under viser fordelingen av elever og kapasitet på skolekrets 39. Tabell 7-4 Antall elever, kapasitet og skolekrets 40. Skolekrets Elever i 2011 Kapasitet Nordby Sjøskogen Solberg Brønnerud Åsgård Rustad Kroer Nordbytun ungdomsskole Ås ungdomsskole Som tabellen viser er kapasiteten for det meste god. Unntaket er Solberg Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Det er ikke alle som ønsker å ha barn i barnehage, så selv om dekningen ikke er på 100 pst. betyr det ikke at etterspørselen dekkes. 38 Samtale med Ås kommune Denne tabellen avhenger av boligutbyggingen. Prognosene som det er tatt utgangspunkt i her, er ikke oppdatert i tråd med endelig vedtatt kommuneplan, så det kan komme justeringer. 40 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s.16

22 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 22 av Eldreomsorg og helse. Nasjonale føringer anbefaler 25 pst. dekning på institusjonsplasser i pleie- og omsorgssektoren for den delen av befolkningen som er over 80 år. Ås kommune har vedtatt en 20 pst. dekningsgrad, siden de forventer at kun omtrent 20 pst. av de eldre over 80 år vil ha behov for institusjonsplass. Dette innebærer 121 institusjonsplasser i pst. dekningsgrad innebærer at kapasiteten må utvides i planperioden. I 2011 mangler 14 plasser. 41 For å benytte seg av fastlegeordningen, må man være folkeregistrert i kommunen. Siden studenter i liten grad melder flytting, er det få studenter som benytter seg av ordningen. Studentene i Ås ivaretas av helsestasjon for unge, der Ås kommune har en øvre grense på 25 år, i motsetning til andre kommuner som har 20 år. I dag er ca 70 % av brukerne av helsetjenesten UMB-studenter Transportinfrastruktur Ås ligger omtrent 3 mil utenfor Oslo sentrum. Hovedtransportårene mellom Oslo og Ås er E18 og E6, samt togforbindelsen mellom Spikkestad Oslo Moss. Jernbanestasjonen i Ås, ligger i Ås tettsted. Stasjonen betjenes av NSBs regiontog mellom Spikkestad, Oslo og Moss. Toget har halvtimesruter ved morgenrush, ellers timesruter. 43 Det er flere tog som trafikkerer strekningen mellom Oslo og Ski (Østfoldbanen), og fra Ski er det mulig å ta buss 906 videre til Ås. Busstasjonen er lokalisert ved siden av togstasjonen. Bussen kjører videre til Dyrløkke (Drøbak), og passerer dermed Campus Ås på veien. Bussen har halvtimesruter fram til klokken fra Ski, og fram til klokken fra Ås, ellers timesruter. 44 Det planlegges arbeider for å bygge dobbeltspor mellom Oslo og Ski, hvilket vil innebære hyppigere avganger mellom disse to stedene (Follobanen). Dette vil igjen medføre at det også blir mulig å reise oftere mellom Ås og Oslo, og dermed også mellom Ås og Ski. Framtidig togtilbud er uavklart siden grunnrutemodellen er utsatt. Togtilbudet er også avhengig av tiltak på Oslo S og i Oslotunellen. I henhold til trafikkplan Follo legges det opp til 10 minutters intervall på Follobanen. Det legges også opp til bybuss Ski (hyppighet på minutter) mellom Ski og Ås (og videre til Dyrløkke). 45 Både linje 3 (Oslo-Moss Strømstad) og linje 6 (Oslo-Fredrikstad-Hvaler) i Timesekspressen stopper på Korsegården. 46 Fra Korsegården mot Oslo er det tilnærmet halvtimesruter siden begge linjer trafikkerer ruta. Avgangen fra Oslo til Korsegården er imidlertid med kun fem minutters mellomrom. 41 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Samtale med Ås kommune Rutetabeller/2011/Ruter% %20Frogn-%c3%85s.pdf Stoppestedet ved E6.

23 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 23 av 55 Når det gjelder vei, så er E6 og E18 hovedtrafikkårene mellom Oslo og Ås. Mellom Ski og Ås går fv Fv 152 går også videre fra Ås sentrum forbi Campus Ås og til Drøbak. E6 går også mellom Vestby og Ås. Kartet under viser hovedveiene mellom de største pendlerkommunene og Ås. Figur 7-9 Kart over hovedveier til Ås, fra de største pendlerkommunene Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder. S. 34

24 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 24 av 55 8 Om instituttene som berøres av flyttingen Som nevnt innledningsvis skal Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet flytte til Campus Ås i Dette kapittelet oppsummerer kort virksomhetene på Campus Ås, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet for å gi et innblikk i omfanget av flyttingen. 8.1 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 48 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 49 er lokalisert i Ås kommune. Universitet har ca studenter 50 og 1120 ansatte, hvorav 660 er vitenskapelig ansatte. Undervisning og forskning i tilknytning universitetet omfatter i dag arealplanlegging og eiendomsfag, plantevitenskap, husdyrfag, karttekniske fag, landskapsarkitektur, naturforvaltning, naturvitenskapelige fag, matvitenskap, skogfag, teknologiske fag, økonomi- og ressursforvaltning og akvakultur. Universitetet har gjort seg bemerket internasjonalt innenfor miljø og biovitenskap, blant annet når det gjelder genomforskning og praktisk anvendelse av genkunnskap i produksjon av mat fra fisk, planter og husdyr. Tre satsingsområder utgjør UMBs kjerneforskning: miljø, mat og bioteknologi. Dette er områder som er i vekst både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg satses det på to tverrgående aktiviteter: akvakultur og næringsutvikling. 51 UMB har også stor aktivitet innen utviklingsforskning, primært rettet mot Afrika og sentral-asia. 8.2 Norges veterinærhøgskole Norges veterinærhøgskole er per i dag lokalisert i Oslo. Høgskolen er den eneste veterinærmedisinske utdanningsinstitusjonen i Norge. 52 Høgskolen hadde i 2009 totalt 577 studenter 53. Samme året var det ansatt omtrent 490 personer på høgskolen. 54 Norges veterinærhøgskoles undervisning og forskning er knyttet til dyrehelse og dyrevelferd hos matproduserende dyr og sports- og familiedyr, samt zoonoser (sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker), mattrygghet og relaterte miljøaspekt. Ettersom Norge er en internasjonal ledende fiskeoppdrettsnasjon, setter Norges veterinærhøgskole seg som mål å være internasjonalt ledende innen akvamedisinsk forskning og utdanning Tall fra 2010/ Norges Landbrukshøgskole fikk universitetsstatus i Bachelor og mastergrad. 51 Universitetet har et næringslivskontor som bl.a. jobber med entreprenørskap og kommersialisering av forskningsresultater i samarbeid med Campus Kjeller. 52 NVH (2011): Strategisk plan NVH (2010): Norges veterinærhøgskole. Årsmelding for s personer på veterinærstudiet, 58 på dyrepleierstudiet, 2 på tilleggsutdanning for utenlandske veterinærer, 10 på mastergrad og 117 på doktorgrad. 54 Innen ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet, både vitenskapelige stillinger og administrative stillinger. Inkluderer også deltidsstillinger. 55 NVH (2011): Strategisk plan

25 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 25 av Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet er biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt med fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrtrygghet som kjerneområder 56. Instituttet har kontorer i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Oslokontoret er samlokalisert med Norges veterinærhøgskole. Det er Oslokontoret/hovedlaboratoriet som skal flytte til Ås i Ved Veterinærinstituttet i Oslo arbeider i dag ca. 280 personer. Av disse er ca. 40 administrative personer. De øvrige er faglig/vitenskapelige stillinger. 8.4 Campus Ås En rekke fagmiljøer og forskningsinstitutter er lokalisert i tilknytning til UMB, og beskrives som Campus Ås: Bioforsk Kimen Såvarelaboratoriet AS Nofima Norsk institutt for skog og landskap Norsk Landbruksrådgiving Norsk senter for bioenergiforskning Instrumenttjenesten AS (ITAS) Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler (Mattilsynet) Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har over lengre tid hatt et samarbeid med norsk næringsliv og forvaltning. Næringslivskontoret på UMB (Technology Transfer Office UMB) er UMBS sentrale stab for næringslivssamarbeid, næringsutvikling, entreprenørskap og kommersialisering, og er tilknyttet Forskningsavdelingen på universitetet. Kontoret har også ansvar for prosjekter tilknyttet lokal og regional næringsutvikling. Det finnes også en rekke bedrifter som er etablert på Campus Ås. Dette er både større bedrifter som har plassert personer i fagmiljøene, men også bedrifter som har sitt utspring fra forskning og forskere ved institusjonene. Herunder er bedrifter som har valgt å flytte til Ås for å være tett på fagmiljøet som er der. 57 Bioforsk, Nofima, Norsk institutt for Skog og landskap, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap har for en felles avtale med Campus Kjeller som kommersialiseringsaktør Veterinærinstituttet (2009): Strategiplan Veterinærinstituttet Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap (2011): Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for Landbruks- og matdepartementet. s Arbeid for å kommersialisere forskningsresultater som springer ut av universitetsmiljøet.

26 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 26 av 55 9 Effekter som følge vekst og som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet I de påfølgende avsnittene går vi igjennom effektene på befolkningsutvikling, studentantall, næringsutvikling, boligutvikling og utvikling av kommunale tjenester, både som følge av generell vekst i Ås kommune og som følge av at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal flytte til Ås. Der det er mulig har vi forsøkt å skille mellom effekter som følge av den generelle veksten, og effekter som følge av flyttingen av høgskolen og instituttet. 9.1 Befolkningsutvikling og studentvekst Dette kapittelet ser på befolkningsutviklingen og studentveksten i Ås kommune fram mot Forventet befolkningsutvikling SSB utarbeider befolkingsprognoser, som er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Disse prognosene er basert på historiske tall, men det utarbeides forskjellige framtidsscenarioer ut fra ulike variable. Den vanligste framskrivningen er det såkalte middelsvekstalternativet. 59 Figuren under viser SSBs prognoser for befolkningsutvikling i Follo ved dette alternativet, fram til Ski Oppegård Nesodden Ås Frogn Vestby Enebakk Figur 9-1: Historisk oversikt og prognoser for befolkningsutvikling pr kommune i Follo 60 Som det fremgår av figuren forventer SSB befolkningsvekst i samtlige kommuner. Av samtlige Follo-kommuner skiller Ås seg ut som den kommunen med høyest forventet befolkningsvekst fra 2000 til 2023 og Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting, middels innvandring. 60 SSB/Analyse & Strategi

27 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 27 av 55 Figuren under viser SSBs framskrevede befolkningsvekst for Ås kommune fram til 2030 i alternativet for middels vekst. Figur 9-2: Folkemengde og framskrevet Som SSBs prognoser viser, er det ventet sterk vekst i Ås kommune fram mot Befolkningsprognosene til SSB inkluderer ikke studenter, siden studenter gjerne har folkeregistrert adresse et annet sted enn der de studerer. Når det gjelder studentvekst, har UMB prognoser som tilsier at det vil være i overkant av 5000 studenter på UMB i , utenom studentene som vil komme som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole. Begrunnelsen for veksten skyldes flere ting: For det første har UMB allerede etablert nye utdanningstilbud og planlegger å utvide utdanningstilbudet ytterligere innen I tildelingsbrevet til UMB for 2011 informeres det om at det kan komme nye studieplasser innen utvalgte nasjonale satsingsområder, herunder: teknologi, realfag, lærerutdanning, juss og helsefag. UMB har per i dag utdanningstilbud innen alle disse fagområdene, og er i tildelingsbrevet bedt om å redegjøre for hvordan UMB kan bidra til økt utdanningskapasitet. For det andre har UMB hatt en vekst som følge av økt andel internasjonale studenter og det forventes at denne trenden vil fortsette. For det tredje har UMB hatt en generelt styrket søkermasse etter at UMB fikk universitetstatus som følge av yngrebølgen (innebærer at barnekullene er høyere enn de var tidligere), og det forventes at denne trenden vil fortsette frem mot Sett bort fra veksten som følge av flyttingen av Norges Veterinærhøgskole. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det i andre prognoser er forventet en mye lavere vekst. 62 Basert på samtale med informanter fra Samskipnaden og UMB (hhv og )

28 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 28 av 55 Dersom UMB legger det første argumentet overfor til grunn, vil det kunne medføre ytterligere nye fullfinansierte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet i I tillegg vil argument to og tre også kunne bidra til at antall studenter øker ytterligere i Forventet befolkningsutvikling som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Tabellen under viser forventet vekst i ansatte og studenter på Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. 63 Tabell 9-1 Vekst i antall studenter og ansatte på Ås mellom 2009 og Norges veterinærhøgskole 2009 Ansatte 2009 Studenter Anslag 2018 Ansatte Anslag 2018 Studenter Veterinærinstituttet Som det framgår av tabellen vil det ved Norges veterinærhøgskole være omtrent 650 ansatte i 2018, mens det vil være omtrent 320 ansatte ved Veterinærinstituttet. Imidlertid er det usikkert hvorvidt de ansatte tilknyttet de to instituttene ønsker å bosette seg i kommunen, eller om de vil pendle. Som beskrevet i kap , vet man i dag at det er det er en stor andel av sysselsatte i Ås kommune som bor andre steder, noe som også reflekteres av de ansatte ved UMB. Det er som regel den totale familiesituasjonen som avgjør hvorvidt de ansatte flytter med på lasset eller ikke, og dette avhenger også av hvor enkelt det er å pendle fra hjemstedet til Ås. 64 Videre er det usikkert hvorvidt de ansatte som eventuelt flytter vil bosette seg i Ås kommune, eller om det vil være mer sannsynlig at de bosetter seg i Ski, som har bedre transportmuligheter mot Oslo. UMB påpeker i sitt høringssvar til kommende Ås kommuneplan ( ), at en større andel ansatte og studenter bor utenfor kommunen enn tidligere. Siden det er så mange usikkerhetsmomenter er det vanskelig å beregne sannsynlig prosentanslag på antall ansatte ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet som vil bosette seg i kommunen. Da Post- og teletilsynet flyttet til Lillesand, var det bare 4-5 stykker som flyttet med hvilket utgjorde 2,5 pst av de ansatte. 65 En noe mer sammenliknbar flytteprosess er kanskje etableringen av Husbanken i Drammen i I en nyhetsartikkel fra 2007 framkommer det at kun én person av ca. 135 ansatte har flyttet til distriktet etter etableringen i Drammen. 66 Samtidig har tre personer fra Drammen blitt ansatt i Husbanken. Det vi imidlertid kan slå fast er at selv om det er en viss prosentandel av de ansatte som bosetter seg i kommunen, vil det ikke utgjøre noen særlig andel av den ordinære befolkningsveksten som er ventet i kommunen, med utgangspunkt i SSBs befolkningsprognoser. Selv om 50 pst. av de ansatte ved de to instituttene flytter (totalt 63 Statsbygg (2010): Byggeprogram. Samlokalisering av NVH og VI med UMB på Campus Ås. 64 Samtale Veterinærinstituttet Dette eksempelet kan ikke sammenliknes direkte med Ås av flere grunner, men gir allikevel en indikasjon på tendensene. 66

29 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 29 av personer, noe som sannsynligvis er et høyt anslag), utgjør dette kun rundt 8 pst. av den totale befolkningsveksten i kommunen. Man kunne tenkt seg at det ville skje en gradvis vekst; at de ansatte i en begynnelse ville pendlet, men muligens flyttet til kommunen over tid. Dette er også svært vanskelig å anslå, særlig fordi det arbeides med å forbedre pendlingsmulighetene mellom Oslo og Ås (dobbeltspor Oslo-Ski). Videre er det i dag vanlig å skifte arbeidsplass etter rundt 5 år, og det er ikke usannsynlig at de ansatte kanskje heller finner seg et annet arbeidssted etter en periode. Selv om det ikke er grunnlag for å si hva slags effekt flyttingen vil ha på befolkningsutviklingen, vil man kunne anta at flyttingen får en effekt på befolkningssammensetningen. Særlig fordi flyttingen vil medføre et økt antall studenter som også kanskje vil ønske å bo i kommunen. Som nevnt i kapittelet over, forventes det, som følge av etableringen av Norges veterinærhøgskole på Ås, at studentantallet på universitetet øker med 665 studenter, utover den veksten UMB stipulerer uansett. Veterinærstudenter vil således utgjøre rundt 13 pst. av den totale forventede studentmassen i Slik som de ansatte ved disse instituttene, er det imidlertid usikkert hvor stor andel av veterinærstudentene som vil bosette seg i kommunen. Særlig siden studentsamskipnaden kun tilrettelegger for 30 pst. dekningsgrad, og siden det allerede er tendenser til at studenter pendler fra omkringliggende kommuner til universitetet. Man vet ikke om studentene pendler fordi de må, eller fordi de ønsker å bo andre steder. På samme måte som med øvrig befolkning, kan vi imidlertid også her slå fast at selv om alle studentene ved Norges veterinærhøgskole ville bosatt seg i kommunen, utgjør de en såpass liten andel av den forventede studentmassen, at de ikke vil være utslagsgivende for kommunen. Dersom det tilrettelegges for flere studentboliger i kommunen, kan det tenkes at studentene vil bosette seg i kommunen. På samme måte kan kommunen tilrettelegge for tilflytting ved å tilby attraktive boliger (mer om dette i kap. 9.3). 9.2 Næringsutvikling For å undersøke effekter av vekst og effekter som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, er det tatt utgangspunkt i virksomhetene Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og UMB, som står bak prosjektet om å etablere et innovasjonssenter, i tillegg til Nofima, som er en av de største kunnskapsbaserte virksomhetene på Campus Ås. I tillegg til det kunnskapsintensive næringslivet som kommer i kjølvannet av forskningsmiljøene i kommunen, finnes det også annen type næringsliv i kommunen, særlig handel. Denne rapporten konsentrerer seg om det kunnskapsintensive næringslivet, men inkluderer et avsnitt om mulighetene for næringslivsutvikling innen andre sektorer. Det er forsøkt å skille mellom effekter som følge av generell vekst og effekter som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet.

30 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 30 av Forventede effekter på forskningsbasert næringsutvikling som følge av vekst I tilknytning til UMB, er det allerede i dag etablert en inkubator som inngår i SIVAs inkubatorprogram 67. Bedriftene som inngår i inkubatoren på Ås er svært spesialiserte. I følge Campus kjeller er det liten sannsynlighet for at Follo vil være egnet som lokaliseringssted for disse bedriftene på sikt, siden de har interesse i å være tilknyttet andre spesialiserte forskningsmiljøer særlig i Oslo. 68 Erfaringsvis flytter bedriftene til Oslo etter noen år i inkubatoren. Det er for tidlig å si hvorvidt forskningsmiljøet på Ås på sikt vil ha en stor nok tyngde til at bedrifter ønsker å bli værende. Som det framgår av UMBs høringssvar til kommuneplanen, er det forventninger fra kommunen til at det skal skapes bedrifter med utspring i forskningsmiljøene på Campus Ås. Høringssvaret påpeker at slik kommersialisering har vist seg vanskelig å få til. 69 Dette underbygges av næringslivskontoret på UMB, som påpeker at det er lite bedrifter som skapes i kjølvannet av forskningsmiljøene (I dag er det 5-6 stykker i FOU-inkubatoren). Nofima understreker at det ofte er tilfeldigheter og uforutsette hendelser som kan medføre at bedrifter oppstår i forskningsmiljøer. Næringslivskontoret på UMB påpeker at næringsutviklingen sannsynligvis vil skje som følge av at bedrifter flytter til Ås, fordi det oppfattes som et attraktivt miljø å være tilknyttet. Det merkes allerede nå interesse for kontorplasser til bedrifter som ønsker å etablere seg i nærheten av Campus Ås. 70 Det pågår en del arbeid som skal bidra til at UMB og Campus Ås får en større rolle som tilrettelegger for næringsutvikling og innovasjon. Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har i samarbeid med UMB utredet arbeidsformer for å øke resultater fra arbeid med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås. Herunder er det utredet et konsept for bygging av et innovasjonsbygg. Innovasjonsbygget er tenkt å inneha bedrifts- og samfunnskontakt og andre utadvendte aktiviteter, kunnskapshuber og kontorlokaler. 71 Dette prosjektet pågår uavhengig av at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal flytte til Ås. 72 Et Innovasjonsbygg som huser flere sentrale funksjoner når det gjelder næringsutvikling, vil kunne spille en viktig rolle for næringsutvikling både i Ås kommune, og regionen som sådan. 67 En inkubator er et noe avansert kontorfelleskap, der det også stilles til rådighet kompetansetjenester og nettverk og der bedriftene betaler minimalt i kontorutgifter. En inkubator eksisterer allerede på Campus Ås, men kompetansetjenestene er det Campus Kjeller som yter, og inkubatoren er en del av SIVAs FoU-inkubatorprogram. Bedriftene som sitter i inkubatorene springer ut av forskningsmiljøet på UMB. 68 Analyse & Strategi (2011): Stedsanalyse for Drøbak 69 UMB (2010): Høringssvar til kommuneplan for Ås kommune høring og offentlig ettersyn 70 Imidlertid er det fortsatt ikke klart hvorvidt prosjektet vil kunne være økonomisk lønnsomt, men forretningsplanen utredes p.t. av SIVA. 71 Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap (2011): Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for Landbruks- og matdepartementet. 72 Andre forskningsinstitusjoner er invitert inn i prosjektet, herunder Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole, men disse har ikke uttrykt interesse for å være partner i prosjektet.

31 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 31 av 55 Innovasjonssenteret er tiltenkt å ha en rekke funksjoner som skal bidra til næringsutvikling, herunder kommersialisering og entreprenørskap. 73 Når det gjelder kommersialisering, innebærer det blant annet at bygget skal huse næringslivskontoret (TTO), og en inkubator for nystartede bedrifter. Når det gjelder entreprenørskap innebærer dette bedriftsrådgivning 74, bedriftshotell og regionalt næringslivskontor. Bedriftshotellet er tiltenkt bedrifter som ønsker å lokalisere seg i nærheten av fagmiljøene på Ås Utvikling av forskningsbasert næringsutvikling som følge av flytting av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Som nevnt over påpeker Næringslivskontoret på UMB at det er svært lite bedrifter som etableres ut fra forskningen som skjer på UMB. Det vil kanskje komme en økning av denne typen bedrifter som følge av at Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet flytter, mulig vil også et Innovasjonssenter virke attraktivt på nye virksomheter. Imidlertid mener næringslivskontoret på UMB at det er større sannsynlighet for at næringslivet vil utvikles fordi allerede eksisterende bedrifter andre steder flytter til miljøet på Ås. Disse tendensene ser man allerede, med utgangspunkt i interessen for kontorlokaler på Campus, men det er i dag vanskelig å si noe om tendensene vil forsterkes som følge av flyttingen. Det er viktig at en kritisk masse av bedrifter ønsker å være lokalisert i Ås for at andre aktører skal oppfatte det som attraktivt. I den sammenhengen påpeker Næringslivskontoret at det er vel så viktig at det eksisterende næringslivet gjør noen grep for å tiltrekke seg flere likesinnede. Når det gjelder lokalisering av tilflyttede bedrifter, legger UMB opp til å tilby kontorplasser som del av Innovasjonsbygget. I følge Næringslivskontoret på UMB vil det være naturlig at tilflyttede bedrifter flytter inn i disse lokalene. På lengre sikt, dersom Innovasjonsbygget viser seg å ikke være stort nok til å huse alle interesserte bedrifter, vil kontorplasser i sentrum av Ås være et alternativ. Dette er imidlertid langt fram i tid. Selv om det er vanskelig å si noe direkte om næringslivsutvikling, vil flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet kunne gi andre effekter. Et eksempel er økt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene, et samarbeid som på lengre sikt kan bidra til å utvikle nytt næringsliv. Riktignok har det allerede pågått samarbeid mellom virksomhetene som er lokalisert på Campus Ås i dag, og mellom virksomhetene ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, i lang tid før Stortinget vedtok å flytte Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås. Sannsynligvis vil dette samarbeidet forsterkes etter den fysiske integreringen. En annen konkret effekt av flyttingen er at Nofima, i samarbeid med UMB, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet nylig har fått tilslag på en infrastruktursøknad til Forskningsrådet, hvilket innebærer midler til å investere i felles utstyr. Nofima mener at 73 Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap (2011): Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for Landbruks- og matdepartementet. s I dag er det etableringstjenesten i Follo som yter bedriftsrådgivningstjenesten i regionen Til forskjell fra inkubatorbedriftene dreier dette seg om bedrifter som ikke er en del av SIVAs inkubatorprogram

32 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 32 av 55 noe av årsaken til at de fikk tilslag er at de nå representerer et enda tyngre fagmiljø enn de ville gjort uten Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Forventede effekter på handels- og servicenæringer som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Som nevnt innledningsvis er mesteparten av handelsvirksomheten i Ås kommune lokalisert på Vinterbro og tilknyttede næringsarealer. Det er stor handelslekkasje til Vinterbro og Ski. Dette skaper utfordringer for sentrumsutviklingen i kommunen, som det også fremgår av utkast til kommuneplan 76. Likevel er det sannsynlig at en sterk befolkningsøkning de nærmeste ti år, samt Ås kommunes mål om at 60 % av nye boliger skal bygges i Ås tettsted, vil bidra til at befolkningskonsentrasjonen blir større nær sentrum. Dette er i seg selv en drivkraft i forhold til sentrumsutviklingen. Grunnlaget for handel vil øke. Videre vil også Ås befolkning bli eldre, og med en aldrende befolkning vil etterspørselen etter sentrumsnære leiligheter øke. Ås kommune bør tilrettelegge for boligutvikling i sentrum. Ås kommune bør også, ev. i samarbeid med SiÅs eller private aktører, planlegge utbygging av et stort antall nye studentboliger, gjerne i sentrum. Dette vil vitalisere sentrum og skape liv der større deler av døgnet, og samtidig gi grunnlag for mer handel. Vil kommunen ha fokus på sentrumsutvikling, er et viktig tiltak å sørge for å arbeide frem kommunedelplan eller områdereguleringsplan som gir rammer og føringer for sentrumsutviklingen, slik at muligheten for utvikling er der når aktørene finner at tiden er inne. Med et økt befolkningsgrunnlag, og med høyere boligtetthet nær sentrum som følge av kommunens boligpolitikk, er det likevel sannsynlig at handelen vil øke i Ås sentrum. UMB, eller Det nye universitetet, vil også utgjøre en faktor i dette. En institusjon med nærmere studenter og ansatte, hvorav en relativt stor andel vil passere Ås sentrum daglig, vil bidra til økt etterspørsel. For å styrke interaksjonen mellom sentrum og Campus, vil det på sikt være hensiktsmessig med en transformasjon av området mellom sentrum og Campus til boliger og/eller næring. Dette området vil på lengre sikt kunne fungere som en bro mellom Campus Ås og Ås sentrum. En vellykket stedsutvikling i Ås vil kreve et tett samarbeid mellom Ås kommune, UMB og de kunnskapsbaserte bedriftene som planlegger å etablere seg i Ås. Planlagt vekst på Campus Ås vil gi økt antall besøkende og flere konferanser. Dette kan gi grunnlag for et hotell i området. Fornøyelsesparken Tusenfryd har også et behov som kan være med på at dette blir vurdert økonmisk interssant av en privat aktør. Bl.a. har Nofima sagt at selskapet ville hatt glede av et overnattingssted i Ås sentrum for å huse tilreisende. I dag benyttes Ski i større grad. I forbindelse med denne rapporten har det ikke vært gjort noen undersøkelser for å sjekke hvorvidt kundegrunnlaget vil være stort nok for et hotell i Ås. Lokalisering av overnattingssteder, bør ses i sammenheng med planer i nabokommunene. Drøbak tilbyr også overnattingsmuligheter og konferansefasiliteter, og ønsker også å være vertskap for Campus Ås 77, men Nofima foretrekker Ski framfor Drøbak. 76 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast. S Analyse & Strategi (2011): Stedsanalyse Drøbak

33 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 33 av Kommunens planer for næringsutvikling Kommunestyrene i Ski, Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Vestby og Ås vedtok en felles strategisk næringsplan for Follo, for perioden Denne gir noen overordnede regionale føringer for næringspolitikken i regionen, som så danner grunnlag for næringspolitikken i de enkelte kommunene. Det konkrete arbeidet som gjøres innenfor næringspolitikken i kommunene, konkretiseres gjennom kommuneplanen. Ås kommune har selv skissert eksempler på oppgaver de kan påta seg og som vil gagne næringslivet, herunder tilrettelegging for sentrumsutvikling, etablere møteplasser mellom kommunen, næringslivet og universitetsmiljøet, og initiere felles profilering og markedsføring av kommunens kvaliteter som næringskommune. 78 Kommunen påpeker at det er nødvendig å avklare samarbeid og oppgavefordeling mellom kommunen, næringslivet og universitetsmiljøet, og ønsker å formalisere samarbeid med universitetet. Gjennom arbeidet med kommuneplanen er det særlig to områder som kommunen mener peker seg ut som viktige satsingsområder i næringslivsarbeidet i Ås: Tilrettelegge for virksomheter som kan bidra til å utvikle Ås sentrum til et attraktivt sentrum med handel, service og kulturtilbud Tilrettelegge for kunnskapsbedrifter knyttet til universitetsmiljøet Ås ønsker å være en kommune som bidrar med tilgjengelige næringsarealer for kunnskapsbaserte virksomheter nær eller mellom Ås sentrum og universitetet. Når det gjelder lokalisering av næringsbasert virksomhet, framgår det av kommuneplanen at følgende kriterier skal være styrende: Virksomhet innen forretningsmessig tjenesteyting skal i hovedsak søkes lokalisert til Ås sentrum Kompetansebedrifter søkes lokalisert nær eller mellom Ås sentrum og Campus, eller på Campus i tilknytning til FoU-virksomheten Annen virksomhet skal i hovedsak lokaliseres i tilknytning til eksisterende næringsareal på Vinterbro Plasskrevende varehandel lokaliseres til eksisterende sentre med god biltilgjengelighet, god trafikksikkerhet og tilstrekkelig kapasitet på vegnettet. I arealdelen av kommuneplanen framgår det at kommunen skal avsette deler av Søråsjordet for å dekke UMBs behov for konferansefasiliteter, inkludert overnatting/hotell. Åsmåsan omsettes til kombinert bolig- og næringsformål. Figuren under viser disse områdene. 78 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s 34.

34 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 34 av 55 Boligog nærin gsfor mål Konf eran se og hote ll Figur 9-3 Områder i Ås tettsted som avsettes til næringsformål i forslag til kommuneplan Er det ytterligere behov for næringslivsutviklingstiltak? Det er vanskelig å vurdere hvorvidt kommunen legger godt nok opp til å støtte opp om næringslivets behov, siden det så langt er lite konkretisert hvordan næringslivsutviklingsarbeidet er tenkt framover. Det er gode intensjoner, men det gjenstår å se hvordan det vil følges opp i praksis. Imidlertid framgår det at kommunen et godt stykke på vei støtter opp om å tilrettelegge for konferansefasiliteter og overnattingsmuligheter noe som etterspørres fra bl.a. Nofima. En stor utfordring for Ås kommune vil være å få næringsvirksomhet til å etablere seg i sentrum. Det pågår mye aktivitet på Campus, og det eksisterende forskningsbaserte næringslivet er konsentrert på dette området. Mulig det på lengre sikt vil være behov for næringsarealer nærmere sentrum for kunnskapsbasert næringsvirksomhet, men dersom eksempelvis Innovasjonsbygget vil bli en realitet, vil Campus ha tilgjengelig nok areal for den typen virksomhet en god stund framover. Som vi også har vært inne på tidligere, er sentrum utsatt for handelslekkasje mot Vinterbro og Ski, og ert spørsmål er hvorvidt det er godt nok kundegrunnlag i Ås sentrum for å få opp handelsnæringen der. Det legges ikke opp til konkrete tilretteleggende tiltak for økt handel i sentrum i den foreliggende kommuneplanen, selv om det er uttrykt som en vei å gå. Det

35 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 35 av 55 legges imidlertid også opp til videreutvikling av handelssenteret på Vinterbro 79, og forbedret kollektivtilbud ut dit, noe som kan bidra til forsterket handelslekkasje. 9.3 Boligetterspørsel og boligtilbud Ås kommunes målsetting, slik det fremkommer av forslag til ny kommuneplan 80, er å utvikle et attraktivt sentrum med boliger, som igjen er en av flere forutsetninger for å utvikle handels- og servicetilbud, kulturaktiviteter, møteplasser og kontorarbeidsplasser. Dette kapittelet ser nærmere på boligbehovet/etterspørselen etter boliger i Ås kommune som følge av flyttingen av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet og økt antall ansatte og studenter på Campus totalt sett. Herunder hva slags boliger det vil være behov for, og lokaliseringen av disse. Når det gjelder type bolig skilles det kun mellom boliger generelt (herunder både leiligheter, eneboliger og rekkehus) og studentboliger. Når det gjelder forventet etterspørsel etter boliger som følge av generell vekst, må det også her tas utgangspunkt i befolkningsprognosene til SSB. Som nevnt i kap. 0 er det for tidlig å si noe om hvor stor andel av de ansatte på Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet som vil kunne tenkes å bosette seg i Ås kommune. Dermed kan det ikke skilles mellom boligetterspørsel som følge av flyttingen av Norges veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole og boligetterspørsel som følge av generell vekst. Likeså skilles det ikke mellom generell vekst og vekst som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole når det gjelder forventet etterspørsel etter studentboliger, siden den underliggende veksten på Universitetet uansett er såpass markant og veterinærstudenter kun utgjør 13 pst. av den totale studentveksten Forventet etterspørsel etter boliger som følge av vekst i Ås kommune Som vi så i prognosen for befolkningsutvikling i kap , anslås det at det i 2023 vil være nærmere personer bosatt i Ås kommune. Dette er en vekst på ca personer sammenliknet med dagens befolkning (2010 tall). Veksten fører til behov for boligutvikling. I dag er botettheten i Ås kommune på omtrent 2,5 personer per bolig. 81 Hvis vi legger denne botettheten til grunn også i framtiden, vil befolkningsveksten medføre et boligbehov på ca boliger fram til Forventet etterspørsel etter studentboliger som følge av vekst og flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Som nevnt i kap. 0, er det forventet stor økning i studenter på Campus Ås fram mot 2018, og flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet gir seg utslag i et enda større antall studenter. Mellom 2010 og 2018 forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 200 studenter som følge av underliggende vekst på UMB, og i tillegg vil det komme rundt studenter med flyttingen av Norges Veterinærhøgskole, slik at det i 2018 vil 79 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast. 81 Rambøll (2010): Folloprognosen. Denne er i praksis beregnet til å synke noe med tiden (0,06 prosentpoeng), men for enkelthetsskyld benyttes 2, personer / 2,5 personer per bolig = 2192 boliger.

36 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 36 av 55 være totalt 6000 studenter ved universitetet som trenger bolig. Tabellen under gir en oversikt over estimert behov for studentboliger, med utgangspunkt i antatt studentvekst 83. Antall studenter UMB Tabell 9-2: Boligbehov og studentvekst og prognose SiÅs dekker SiÅs andel Behov i det private marked 43 % 39 % 30 % 29 % 28 % 29 % 30 % 30 % 31 % 32 % 33 % 30 % Oversikten viser at det er behov for ca. 700 nye studentboliger fra 2011 til 2018, dersom SiÅs skal opprettholde en dekningsgrad på ca. 30 pst. Tabellen viser også at selv om SiÅs klarer å etablere 100 ekstra boenheter per år i perioden 2012 til 2018, vil deres markedsandel ikke bli høyere enn ca. 30 pst. Det er de siste årene gitt støtte til bygging av nye boenheter på nasjonal basis. SiÅs har til nå kun bygd nye studentboliger når de har fått offentlig støtte over statsbudsjettet. På grunn av at den statlige støtten til nye studentboliger er fordelt relativt beskjedent utover hele landet, tildeles få enheter per år. SiÅs er tildelt 50 enheter i 2010 og 2011, men for å kunne bygge på en rasjonell måte er SiÅs avhengig av å spare opp tildelingene inntil man er gitt et samlet tilsagn om minimum enheter. Det vil med andre ord si at dersom man legger rådende politikk til grunn, så vil ikke SiÅs ha mulighet til å dekke sin andel av boligmarkedet dersom man kun skal fortsette å bygge boliger med statsstøtte Kommunens planer for boligbygging Befolkningsfremskrivninger er usikre størrelser, og i stor grad basert på at boligtilbudet i fremtiden vil ligne på det som er i dag. Imidlertid kan kommunene påvirke befolkningstilfanget gjennom boligbygging, og i Follo er det samarbeidet om å utarbeide føringer for hvor veksten bør komme. Dette kommer til uttrykk gjennom anbefalt boligbygging for de enkelte kommuner i dokumentet Follorådets regionale føringer. 86 For perioden fra 2010 til 2025 er det utarbeidet to alternativer for boligbygging for Follokommunene. 87 Alternativ 1 er utarbeidet med kommunenes eget boligprogram som 83 Tabellen er utarbeidet av UMB. Gjør oppmerksom på at det i tabellen er kalkulert med en studentvekst på totalt 5400 studenter på UMB fram til 2018, og 600 studenter som følge av Norges veterinærhøgskole. Dette utgjør totalt 6000 studenter i Med utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig vekst. 85 Estimat beregnet ut fra at SiÅs klarer å etablere 100 ekstra boenheter per år fra og med Follorådet ( ), Follorådets regionale føringer Samordnede kommuneplaner for Follo fase 1 87 Rambøll (2010): Folloprognosen.

37 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 37 av 55 forutsetning. 88 Alternativ 2 innebærer økt boligbygging og en konsentrasjon av boligbyggingen til viktige steder for kollektivtransport, særlig jernbanestasjoner. Alternativet baserer seg altså på forutsetninger om "ideell fordeling" gitt Follos arealstrategier og regionale føringer. I Ås kommunes boligprogram, legges det opp til at det må bygges 2108 boliger år fram mot Det framgår av kommuneplanen at potensialet i gjeldende kommuneplan er totalt på ca boliger. I perioden vil det være behov for nytt areal som kan romme ca. 650 boliger (totalt 2150, altså noe høyere enn det boligprogrammet tilsier). Disse skal fordeles på ca. 490 boliger til Ås sentralområde og ca. 160 boliger i kommunen forøvrig. I Ås sentralområde skal det vurderes potensial for fortetting og transformasjon før jordbruksarealer eventuelt omdisponeres til utbygging. 90 Når det gjelder videreføringen av arealer til boligformål i Ås tettsted, viser figuren under hvilke områder som er lagt ut i forslaget til kommuneplan for Figur 9-4: Områder som legges ut for boligformål i kommende planperiode i Ås tettsted I Åsgård krets er det lagt ut et boligareal ved Landåskollen/Søråsveien tilsvarende ca. 25 boliger (B9) og på Åsmåsan tilsvarende ca. 200 boliger (BN2). I tillegg gjøres omdisponering 88 Antakelig er forrige kommuneplan grunnlagsmaterialet for denne prognosen. 89 Ås kommune (2011): Kommuneplan s. 32. Boligprogrammet er ikke oppdatert etter kommunestyrets vedtak 6,04,11 om å disponere Askehaugåsen nord til kombinert bolig- og fritidsbebyggelse og deler av Askehaug gård til boligområde, samt å ta ut Israndveien og Skovlyveien/Solbergveien. 90 Ås kommune (2011): Kommuneplan s. 30

38 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 38 av 55 til boligformål og fortetting av studentboliger i Kajaveien/Skogveien (B6). I denne kretsen er det et potensial for fortetting og transformasjon som kommunen vil forsøke å utnytte. I Rustad krets er det lagt ut et boligareal ved Rustadporten (B10) tilsvarende ca. 220 boliger. I denne kretsen er det et potensial for fortetting og transformasjon som kommunen vil forsøke å utnytte. 91 I Brønnerud krets er det lagt ut boligareal ved Kilehagen (B7), og en bestemmelse om at det skal settes av areal til studentboliger. Dett er videre foretatt omdisponering til boligformål og fortetting av studentboliger ved Pentagon (B8). I forslag til kommuneplan legges det opp til 400 studenthybler ved Pentagon (B8), og der skal utbygning påbegynnes snart. Det er enda ikke beregnet antallet hybler som vil bygges ved Kilehagen (B7) og Kajaveien/Skogveien (B6). 92 Når det gjelder videreføringen av arealer til boligformål innen Nordby krets og Solberg, viser figuren under hvilke området rom er lagt ut i forslaget til kommuneplan for Figur 9-5 Områder som legges ut til boligformål i kommende planperiode i Nordby krets og Solberg. I Solberg krets er det lagt ut et boligareal i området mellom Tamburbakken og 91 Her er det imidlertid kommet innsigelser i forbindelse med høringen av kommuneplanen. Saken er til behandling i Miljøverdepartementet. 92 Samtale med Ås kommune

39 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 39 av 55 Solbergkrysset tilsvarende ca 160 boliger (B4 og B5). Antallet vil imidlertid måtte justeres da det er avsatt areal til støysone mot vei, til næring (Solbergkrysset) og til offentlig formål (Tamburbakken) som det er knyttet usikkerhet til. Det kan ikke bygges ut her før skolekapasiteten ved Solberg skole er tilstrekkelig. I Nordby krets er det lagt ut et boligareal i Askehaugåsen nord (B1) og ved Askehaug gård (B2) 93 ). Som det framgår av disse kartutsnittene, legger kommende kommuneplan opp til tettere utbygginger i og nær sentrumsområdet og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Dette gjøres for å skape en attraktiv løsning for sentrum med helhetlige løsninger for boliger i samspill med handelstilbud, kulturaktiviteter og arbeidsplasser. Det framgår av forslaget til kommuneplanen at kommunen vil sørge for variasjon i boligtype, boligstørrelse og pris slik at alle kan finne egnet bolig. Mange ønsker å finne ny bolig etter hvert som de blir eldre og kan klare seg godt uten spesielle omsorgstjenester, bare boligen og adkomsten til den er praktisk. Slike boliger vil kommunen bidra til utbygging av. Dette vil bidra til at eneboliger i kommunen blir frigjort til de som har behov for det. Kommunen vil også stimulere til at behovet for ungdomsboliger ivaretas gjennom framtidige boligprosjekter. Fordelingen av boligtyper i boligprogrammet er foretatt ut fra den strategien at jo nærmere sentrum bebyggelsen er lokalisert, desto høyere skal utnyttelsen være. Dette gjelder for områdene; Ås tettsted/sentrum Solberg på de nye boligområdene på Åsmåsan er det lagt opp til blokkbebyggelse på Landåskollen/Søråsveien er det lagt opp til 80 % eneboliger og resten rekkehus. ved Rustadporten er det lagt opp til ca 50 % eneboliger og 50 % rekkehus. På de nye boligområdene på Solberg er det lagt opp til rekkehus og leiligheter Er det ytterligere behov for boligbygging? Når det gjelder behov for boligbygging, så tar boligprogrammet i Ås kommune utgangspunkt i SSBs befolkningsvekst, slik som det også er gjort i denne rapporten. Som nevnt i kap. 6.1 vil flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet kunne påvirke befolkningssammensetningen, men det utgjør en såpass liten del av den ordinære veksten, at det vil ha minimal betydning. Dermed er befolkningsprognosene til SSB deg gjeldende grunnlaget for vurdering av boligbehovet. Det framgår av kommuneplanen at det skal bygges 2129 boliger fram mot 2025, mens det med utgangspunkt i befolkningsprognosene til SSB kan se ut som om det vil være et behov 93 Her er det også kommet innsigelser i forbindelse med høringen av kommuneplanen. Saken er til behandling i Miljøverndepartementet.

40 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 40 av 55 for ca boliger i Dersom man skal følge opp Follorådets regionale føringer om at 75 pst. av veksten i Follo skal legges til kollektivknutepunkt, burde det i Ås kommune legges opp til i overkant av 2800 boliger fram mot Som følge av veksten av studenter på Campus Ås, vil det også være et økende behov for studentboliger. Det er riktignok også knyttet usikkerhet til hvor mange av studentene som vil ønske å bosette seg i Ås; både de som følger med Norges Veterinærhøgskole, og de som er knyttet til den øvrige virksomheten ved universitetet, men Ås opplever i dag et stigende press på det private utleiemarkedet som følge av studentmassen. 96 Ut fra dagens situasjon er det ikke rom for vesentlig vekst i antall utleieenheter i Ås frem til Som vi så i kap er det i dag flere studenter enn tidligere som pendler fra andre kommuner til Ås, og dersom det ikke tilrettelegges for studentboliger vil denne trenden antakelig vedvare. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å bygge i overkant av 400 boliger fram mot 2023, 98 hvilket er et lavere antall enn det UMB stipulerer som behovet (700 boliger fram mot 2018) for å opprettholde 30 pst. dekningsgrad. 9.4 Etterspørsel etter kommunale tjenester Dette kapittelet ser nærmere på forventet etterspørsel etter kommunale tjenester som følge av generell vekst, og som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. De kommunale tjenestene som drøftes er barnehagetilbud, skoletilbud, eldreomsorg og helsetjenester. Etterspørselen etter disse kommunale tjenestene avhenger av befolkningsstrukturen i Ås. Det er i hovedsak familier som etterspør barnehager og skoletilbud og det er åpenbart den eldre delen av befolkningen som etterspør eldreomsorg. Når det gjelder helsetjenester, er dette etterspurt av alle deler av befolkningen, men det er overvekt av de eldre som etterspør disse tjenestene Forventet etterspørsel etter kommunale tjenester som følge av generell befolkningsvekst Som kap understreker, er det forventet stor befolkningsvekst i Ås kommune fram mot Denne generelle befolkningsveksten vil også gjøre seg utslag i økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Denne rapporten går ikke inn på beregninger av hva som vil være etterspørselen etter de ulike tjenestene, men påpeker at den vil øke i takt med befolkningsveksten. 94 Behov for ca boliger fram til Dette innebærer et behov for ca. 180 boliger i året, hvilket igjen innebærer 2520 boliger i Rambøll (2010): Follo-prognosen Med utgangspunkt i botetthet på 2,5 personer. Befolkningen i Ås er da beregnet til å være ca personer i 2025, dersom man ønsker å legge befolkningen rundt knutepunktene i Follo. Dette innebærer en befolkningsvekst på ca personer i Ås fram mot personer / 2,5 personer per bolig = ca boliger fram mot Per år utgjør dette ca. 240 boliger, hvilket innebærer ca boliger i Basert på samtale med informant fra samskipnaden ( ) 97 Ruter og Asplan Viak (2010): Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder. 98 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s. 29

41 PG CAMPUS ÅS Revisjon: 02 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 41 av 55 Ås kommune er, som alle andre kommuner i landet, utsatt for eldrebølgen, hvilket betyr at det sannsynligvis vil komme en større etterspørsel etter eldreomsorg og helsetjenester relativt til i dag. Figuren under illustrer andelen av befolkningen som vil være over 67 år i Ås i perioden fram til ,50 % 13,00 % 12,50 % 12,00 % 11,50 % 11,00 % 10,50 % 10,00 % Andel av befolkning i Ås over 67 år Figur 9-6 Andel av befolkning over 67 år i Ås Figuren viser at den eldre delen av befolkningen i Ås i dag utgjør i overkant av 11 pst, mens den i 2030 vil utgjøre i overkant av 13 pst Forventet etterspørsel etter kommunale tjenester som følge av flytting av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Som understreket tidligere, vil evt. tilflytting av ansatte på Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet utgjøre en svært liten del av ordinær befolkningsvekst i kommunen. Det er dermed ikke grunnlag for å si at flyttingen av disse instituttene vil påvirke etterspørselen etter kommunale tjenester utover det som tas høyde for gjennom SSBs befolkningsprognoser. Som det også har vært understreket tidligere, tar ikke befolkningsprognosene til SSB høyde for studenter, og studentveksten. Flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, samt den generelle veksten på Universitetet vil bidra til økt studentmasse som vil etterspørre kommunale tjenester, dersom de bosetter seg i kommunen. Imidlertid vet vi ikke per nå hvor mange av studentene som faktisk vil bosette seg i kommunen. Dette fordrer blant annet at det er tilgjengelige studentboliger, men også at studentene skal foretrekke å være bosatt i kommunen. Imidlertid kan man argumentere for at studentveksten vil merkes hos kommunen, og dette er noe kommunen må ta høyde for når det gjelder utvikling av det kommunale tjenestetilbudet.

42 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 42 av Kommunens planer for utbygging av kommunale tjenester Kommunen har målsetning om at kommunen skal tilby et tilstrekkelig antall barnehageplasser der folk bor, og at kvaliteten på barnehagene skal være høy med utdannede førskolelærere i alle pedagogstillinger. Kommunen vurderer at tilstrekkelig dekningsgrad er 100 pst. for barn over 3 år og 90 pst. for barn under 3 år. 99 Kommunen har gjennomført prognoser som tilsier et økende antall barn i sentralområdet. Av den grunn legger kommunen opp til å bygge en ny barnehage i Ås sentralområdet allerede høsten Kapasiteten for Nordbyområdet er utnyttet maksimalt, men progrnosene viser at barnetallet vil svinge noe in denne perioden. Ny barnehage i dette området skal vurderes mot slutten av planperioden. 100 Kommunen uttrykker selv i sitt forslag til kommuneplan at skolekapasiteten vil bli utfordret som følge av befolkningsveksten, og det er skolekretsene Solberg, Sjøskogen, Åsgård skoler som i hovedsak får utfordret kapasiteten siden boligbyggingen i kommunen først og fremst vil skje i disse områdene. 101 Rustad skole og Nordbytun ungdomsskole vil også få utfordret kapasiteten. Kommunen foreslår i kommuneplanen å utrede nærmere hvordan disse kapasitetsutfordringene skal løses. Hvor og når det faktisk vil bli kapasitetsutfordringer avhenger også av tidsperspektivet på boligbyggingen i områdene. Når det gjelder pleie- og omsorgstjenester opererer kommunen med følgende prognoser for aldersgruppen over 80 år, og behov for opptrapping av antall plasser i boliger med heldøgns pleie og omsorg (20 pst. dekningsgrad) Dette innebærer at kommunen tar høyde for at alle i Ås som har barn over 3 år ønsker å ha dem i barnehage, mens kun 90 pst. av de som har barn i aldersgruppen 0-3 år ønsker å benytte seg av barnehagetilbud. 100 Ås kommune (2010): Kommuneplan s Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s. 53. Alternativer er Moer, Granheimtunet på Nordby eller Dyster-Eldor.

43 Tittel: Temautredning reguleringsplan. Lokal og regional utvikling Side: 43 av 55 Tabell 9-3 Prognoser for aldersgruppen over 80 år og behov for opptrapping av antall plasser i boliger med heldøgns pleie- og omsorgstjenester, med dekningsgrad på 20 pst. Som det framgår av tabellen er det behov for å bygge ut kapasiteten for eldreomsorg i planperioden og videre framover. Kommunen har målsetning om å opprettholde 20 pst. dekningsgrad. Det er flere alternativer for kapasitetsutvidelse som skal utredes nærmere. 103 Når det gjelder øvrig behov for helsetjenester, uttrykker kommunen i sitt forslag til kommuneplan at den stadige økningen av innbyggerantallet fører til belastning på store deler av helsetjenestetilbudet. 104 Det er i liten grad konkretisert hvordan helsetjenestene skal håndtere veksten i forslaget til kommuneplan, men kommunen er svært oppmerksom på utfordringene økt innbyggerantall vil medføre. Når det gjelder studenter legges det opp til at det kan bygges helsesenter på Campusområdet som kan sørve studentbehovet. 105 Videre er grensen på 25 år for bruk av helsetjenesten foreslått opphevet, fordi det også er studenter som er eldre. Det vil bety at alle studenter, uavhengig av alder, kan benytte helsestasjon for unge Er det behov for ytterligere tilrettelegging som følge av flyttingen av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet? Det er ikke grunnlag per nå å si noe konkret om hvorvidt kommunen legger opp til en hensiktmessig utvikling av de kommunale tjenestene i tråd med veksten som vil komme. Dette skyldes blant annet at det ikke er konkretisert tydelig hvordan kommunen planlegger å håndtere befolkningsveksten, og flere saker skal utredes nærmere. Imidlertid gir forslaget 103 Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast, s Ås kommune (2010): Forslag til kommuneplan Høringsutkast 105 Samtale med Ås kommune Samtale med Ås kommune