Hva er psykomotorisk fysioterapi? Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er psykomotorisk fysioterapi? Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper"

Transkript

1 Norsk Fysioterapeutforbund 16. jan Hva er psykomotorisk fysioterapi? Anvendelsesområder i 1. og 2. linjetjenester Avgrensning i forhold til andre yrkesgrupper Førstelektor Anne Gretland fagansvarlig studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Mastergradsprogram i helsefag, Universitetet i Tromsø.

2 Psykomotorisk fysioterapi (PMF) PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter en forståelsesform en metodisk tilnærming. Resultatet av et nært samarbeid mellom en psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen i perioden videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter og leger. Private institutter arena for fagutvikling og læring Utdanning i PMF formalisert av NFF i årene i form av kursrekker og veiledningsordninger (kvalifiserte til ny takst A9) Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (HiO). Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid

3 PMF- bakgrunn Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus) Videreført innenfor private fysioterapi-institutter Psykomotorikere arbeider etter hvert i alle deler av helsetjenesten Kommunehelsetjenesten ansatt og privat; hovedgrupper: Barn og unge Eldre Tilbud innen psykisk helsearbeid Andrelinjetjenesten Smerteklinikker reumatologiske avdelinger Kreftavdelinger nevrologiske avdelinger psykisk helsevern Helsetilbud for rusavhengige Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og funksjonsproblemer

4 Noen opplysninger om pasienter som får psykomotorisk fysioterapi i kommunehelsetjenesten Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes vanligvis på individuell behandling. Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær og anspenthet, kroppslig stivhet, smerter, søvnvansker, tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art. (UiT 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosmatisk fysioterapi) 4

5 Hva slags problemer har pasientene? A: Alment og uspesifisert L: Muskel-skjellett N: Nervesystemet P: Psykisk R: Luftveier Sum disse 89,7% Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.

6 I diagnostiske termer.. Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med spesialkompetanse i PMF arbeider med i kommunehelsetjenesten 1. 42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som førstediagnose. Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og omfattende smerteproblemer. Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å være diagnostisert med psykisk lidelse % av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose. Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av pasientene behandles for angst og depresjoner % av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser. En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme; flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet tilstander som også gjerne relateres til angst- og spenningstilstander; i de senere år også til dissosiative lidelser. Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter som blir henvist til PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært igjennom mange behandlingsformer før de kommer. 6

7 Alderssammensetning pasienter i PMF Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A9, de tre første månedene i Fysioterapeutenes kontaktårsak, kodet etter ICPC-2. Analysert i SPSS av Gyrd Thrane, UiT.

8 8 En tradisjonell beskrivelse av PMF (i) PMF bygger på en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptom og plager. Lokale problem sees i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i kroppen forventes å sette i gang ringvirkninger i andre kroppsdeler. Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En spiller bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner og følelser. Utgangspunktet for behandling er en grundig undersøkelse, som samtidig er en prøvebehandling. Hovedelementene i prøvebehandlingen er en innledende samtale, klinisk undersøkelse og avsluttende samtale

9 En tradisjonell beskrivelse av PMF (ii) De sentrale element i kroppsundersøkelse er observasjon av kroppsholdning i stående, sittende og liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og bevegelighet, palpasjon av muskulatur og hud, observasjon av respirasjon og observasjon av eventuelle reaksjoner underveis og umiddelbart etter undersøkelsen. Målet er å få et inntrykk av kroppslige belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne. Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer og diagnoser. Indikasjon for behandling vurderes på bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses i lys av pasientens egen innsikt og aktuelle livssituasjon. PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av at omstilling og integrering av nye bevegelsesmønstre og væremåter er prosesser som tar tid

10 PMF for pasienter med kroppslige problemer i kommunehelsetjenesten? Ja. Og for pasienter i kommunehelsetjenesten med psykiske lidelser Og for pasienter med flere problemer - Gjelder de fleste pasienter som går til PMF registrering av førstediagnoser forteller lite om pasientenes sykelighet Nye betingelser fra Braatøy og Bülows tid: Organisering av helsetjenester endret Fysioterapeuter må i større grad stå alene om mange pasienter med tyngre psykisk problematikk? Endringer i sykelighet? Flere med tyngre psykiske lidelser, færre nevrotiske pasienter?

11 Psykiatri og fysioterapi: RiTø 1999: Forbereder sammenslåing av RiTø og psykiatrisk sykehus (Aasgård) Oppdager misforhold i fysioterapitjenester: 44 fysioterapeuter i somatisk sykehus 0 fysioterapeuter i psykiatrisk sykehus

12 Fysioterapi i psykiatrien? Kroppen er sterkt tilstede i dagliglivet for psykiatriske pasienter og deres behandlere. Pasientene har mange kroppslige plager og væremåter som påkaller oppmerksomhet men dette avspeiler seg ikke i stillingsstruktur og er lite tilstede i behandlingspraksis. Styringsgruppe for fusjonsprosessen ved RiTø 1999 i prosjektbeskrivelse Fysioterapi i psykiatrien

13 Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Gradvis økende interesse for kroppen i psykiatrien de senere årene Bakgrunn: Generell tendens i mange fagområder Eks. samfunnsfag, litteraturvitenskap, filosofi, utviklingspsykologi Generelt økende kroppsopptatthet i kulturen Eks. prestasjon og presentasjon, framfor produksjon Pasienters lidelser kommer med større tydelighet til uttrykk kroppslig? Eks. adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, tvangshandlinger

14 PMF representerte et brudd fra medisinsk tenkning i psykiatri og somatikk - Biomedisinsk tenkning preges av: Kropp-sjel-dualisme reduksjonisme Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom Praksis basert på biomedisinsk rasjonale: Undersøkelse og behandling orientert mot avgrensede strukturer og prosesser Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at pas har flere sykdommer samtidig uten at disse ses i sammenheng. PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet en utviklet teori?

15 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien: Teoretiske ansatser Fenomenologisk grunnlagstenkning Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi. Empirisk, forskningsbasert teori: Kommunikasjonsteori Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998, Bråten Nyere utviklingspsykologi Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200 Nevrobiologi Eks. Bremner, Teicher

16 Anne Gretland, prosjekt RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Nyere kunnskap om omsorgssvikt, voldsog overgrepsproblematikk Aktualiserer kroppslige erfaringer som etiologisk faktor i somatisk og psykisk sykdomsutvikling Spørsmål knyttet til kroppens funksjoner i god selvutvikling, selvregulering og selvutfoldelse Problemstilling: Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter?

17 Prosjektplan Fysioterapi i psykiatri, RiTø 1999 RiTø: Trengte dokumentasjon om fysioterapi i psykiatrien (FiP) Få skriftlige kilder AG: ønske om å dokumentere erfaringskunnskap om FiP Fysioterapeuter Psykiatere, psykologer, sykepleiere som har erfaring med FiP Strategisk utvalg av skandinaviske institusjoner Mange fysioterapeuter ansatt over lang tid Anerkjent i fagmiljøet Publisert faglige bidrag Feltarbeid intervjuer, uformelle samtaler, filmer, observasjon, skriftlige kilder Prosjektrapport : Kroppens spor en utfordring i psykiatrien

18 Gretland (1999): Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper om fysioterapi og pasienter med psykiske lidelser?

19 Gretland (1999): Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?

20 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?

21 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper?

22 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper? Psykiater R:

23 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hva sier andre yrkesgrupper? Psykiater V:

24 Gretland, RiTø 1999 Hva sier fysioterapeutenes samarbeidspartnere? Psykiater R: Intervjuer: Psykiater R: Alle vet at pasienter trenger fysioterapi når de har brukket beinet eller noe sånt. Men ingen vet hvor mye glede de kan ha av dem i andre sammenhenger. Fordi de mangler erfaring? Ja, akkurat!

25 Er PMF til hjelp i psykisk helsearbeid? (Thornquist 1992, Gretland 1999) Ja. Undersøkelse og diagnostikk: Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler enn verbalt språk Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers Behandling: PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp med Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende (?) Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet?

26 PMF i kommunenes tilbud til pasienter med psykiske lidelser PMF ere jobber fortrinnsvis i privat praksis: Passer godt og faglig godt tilpasset pasienter med lettere psykiske lidelser Pasienter som ikke møter opp til timer skaper problemer for fysioterapeutens økonomi Underdimensjonert faglig tilbud: Lang ventetid 3mnd til 1 år

27 PMF fra håndverk til akademisk perspektivering og faglig dokumentasjon Som for alle praktiske fag: Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet Oversettelsesproblemer fra praktisk arbeid til skriftlige framstillinger Medio 1970-tallet: Gryende interesse for forskning og akademisk kompetanse i fagfeltet Standardisering og kvantifisering av undersøkelse GFM -72 (Sundsvold) ROK (Bunkan) PMF ere søkte seg til akademisk psykologi, antropologi og allmenmedisin Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske perspektiver for praksis forskning og dokumentasjon Økende dokumentasjonskompetanse

28 Forskningsbasert kunnskap om undersøkelser med utspring i PMF Kvantitative undersøkelses- og funksjonsvurderinger: Mølstad, Haavik, Nielsen: Bergensundersøkelsen.. Publisert (Sammenlikner funn fra ROK og MMPI; bruker ROK til evaluering av samtaleterapi) Bunkan m.fl: A psychometric evaluation of The Comprehensive Body Examination (undersøker kroppsfunn knyttet til diagnosegrupper) Kvåle m.fl : Sensitivitets- og reliabilitetstesting av GFM-52, GFM MMPI-ii, undersøker kroppsfunn hos pasienter uten kliniske funn Meurle-Hallberg og Armelius (2006) (kroppsundersøkelse ROBE-ii psykometriske tester SCI-90 etc. ) Kvalitative studier som inkluderer PMF-undersøkelser: Thornquist (flere) (artikler: beskriver og drøfter funn fra PMF-us., sml PMF-undersøkelser med vanlig fysio, rapport 1992: belyser fysioterapeuters undersøkelser innen psykiatrien) Ekerholt og Bergland (2004) (pas. erfaringer fra PMF-undersøkelser) Hansen (2011) (bl.a. pas. erfaringer av PMF-undersøkelse av smertepasienter)

29 Nytte av PMF? Empirisk belegg: Undersøkelse og vurdering av pasienter: I psykiatrien: Kroppsundersøkelse viktig for å få kontakt med pasienter og for å utfylle undersøkelser basert på verbalt språk og stille riktig diagnose (Thornquist 1992, Gretland 1999) Smerteklinikk (Hansen 2011): Å få bekreftet og få en forklaring på smertene, å få fortelle, at noen lytter har betydning for at P føler seg forstått og tatt på alvor. Kunnskap og innsikt skapes gjennom kroppslig erfaring, oppmerksomhet mot kroppen og gjennom å få fortelle til noen som lytter. Å møte pasientens levde kropp istedenfor den objektive kroppen fremstår som essensielt

30 Nytte av PMF? Undersøkelse forts. Ekerholt K, Bergland A (2004) AIMS The intention of this study was to elucidate patients' experiences of the examination of the body given in Norwegian Psychomotor Physiotherapy. METHODS A qualitative approach was used, based on interviews with nine women and one man aged between 41 and 65 years. The data were analysed with the aid of grounded theory, using the first two steps: open and axial coding. RESULTS: Three categories identified from patients' experiences: 1. "The Situation before Treatment", emerged from the subcategories "Prejudice concerning the prefix 'psycho"', "Difficulties in recognizing the body's information", and "The body is ambiguous". 2. "Establishing the Relationship" emerged from the subcategories "Getting to know the therapist as an empathic person" and "Discovering professional skills". 3. "Examination is Interaction", emerged from the subcategories "Dialogues--room for reflection", "Undress, the feeling of disclosure", and "Personal boundaries--good to be seen". These three categories emphasize the importance of cooperation between the physiotherapist and the patient in exploring the social and emotional context in order to understand the meaning of the body's symptoms. There must be no doubt about the skill and competence of the therapists, including their insight, personal responsibility, engagement, attentiveness, and awareness. CONCLUSIONS: Our material reflects the great impact the body examination had on the informants. Examination requires mutual interpretation. The patients' knowledge represents a significant potential for understanding of their own situation. 30

31 npmf hjelper det? Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010): The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. RESULTATER Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk signifikante helseproblemer i snitt i 9 år da de begynte i PMF Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh.gruppen signifikant redusert. Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til kontrollgruppen Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen fortsatt forbedringen på alle variablene som ble målt. Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten var forbedret fra klinisk til ikke-klinisk nivå

32 Breitve, Hynninen og Kvåle (2010): Konklusjonen er at norsk psykomotorisk fysioterapi ser ut til å ha potensial når det gjelder å redusere Subjektive helseplager Depresjon Angst Søvnløshet Langvarig trøtthet og utmattelse. Terapiformen har også potensiale til å bedre livskvalitet. Prosessen kan ta lang tid. OBS: Komorbide tilstander i medisinsk terminologi symptomer med bakgrunn i samme underliggende belastninger? (Flerfoldig uttrykk for eksistensielle vansker (Kirkengen 2009)) 32

33 Hjelper det? Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk fysioterapi rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad, utforsket vi kvantitative endringer i smerteintensitet, fleksibilitet og avspenning samt transversus abdominis (TrA) funksjon. Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie. Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2 menn) med langvarig uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire måneder. Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og avspenning (GFM-52) og TrA (UL-avbildning) ble målt. Tohalede avhengige t-tester ble benyttet for å teste generaliserbarhet av de avhengige data. Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter behandling. Alle hadde redusert GFM-52-skår og UL- avbildning indikerte økt evne til isolert kontraksjon av TrA hos ti av pasientene. Bedringen i smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket ikke var tilfelle for bedringen av TrAs funksjon. Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med uspesifikk LBP få målt bedring på smerte og kroppsfunksjon

34 Hvordan hjelper det? Kvalitative empiriske studier (ii) Ekerholt og Bergland (2008). BACKGROUND AND PURPOSE: The aim of this study was to clarify patients' experiences of breathing during therapeutic processes in Norwegian psychomotor physical therapy (NPMP). SUBJECTS AND METHODS: A qualitative approach was used based on interviews with 9 women and 1 man aged between 41 and 65 years. The data were analyzed with the aid of grounded theory. RESULTS: ( ) Initially, breathing difficulties and bodily pains were described as physical reactions that seemed utterly incomprehensible to the participants. Communication, both verbal and nonverbal, between the patient and the physical therapist was described as vitally important, as was conscious attention to occurrences during the treatment sessions. The participants learned to recognize changes in their breathing patterns, and they became familiar with new bodily sensations. Consequently, they acquired new understanding of these sensations. The feeling and understanding of being an entity (ie, "body and soul") emerged during therapy. The participants increased their understanding of the interaction between breathing and internal and external influences on their well-being. Their feelings of mastery over their daily lives were enhanced. The therapeutic dialogues gave them the chance to explore, reflect, and become empowered. 34

35 Hvordan hjelper det? Øien, Iversen og Stensland (2007) Narratives of embodied experiences Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. (NPMP) The aim of the study was to explore patients narratives of embodied experiences through treatment courses of NPMP. An NPMP specialist and two patients with chronic back pain participated in two long-term treatment courses. Research data were drawn from in-depth interviews and repeated video recordings with patients and physiotherapist. Reflective notes were written by patients. In order to study the relationship between narratives and bodily expressions in succeeding sessions, a three-step procedure was applied: identification of main types of narratives, identification of sub-themes and detailed analysis of selected part-processes. Patients gave meaning to back pain as an expression of long-lasting relational strain. Two main narrative patterns were identified: Being in touch with and Being detached from the body. The patients described the treatment course as becoming an embodied subject changing their experience of back pain, their rhythm of breathing and sensation of legs. Change was based on the therapeutic relationship encouraging reflection on embodied experiences. The study showed how NPMP may assist the patient to develop potentially healing narratives and an improved sensation of their body by integrating a physical and a verbal therapy approach. 35

36 Hvordan hjelper det og hvem? Kvalitative empiriske studier () Øien, Råheim, Iversen og Steihaug (2009) The study's purpose was to explore change and perception of change related to patients with chronic back and/or neck pain through treatment courses of Norwegian psychomotor physiotherapy. A multiple case synthesis of nine cases, nine patients and five physiotherapists, was based on in-depth interviews and repeated videorecordings. Patients wrote reflective notes. In order to study changing processes within and over sessions a two-step procedure was applied: identifying main changing patterns, and identifying patient groups concerning similarities and varieties of main changing patterns. Five changing patterns were identified: (i) to move restricted and nonrestricted; (ii) to breathe restricted and non-restricted; (iii) to reflect in a non-exploring and exploring way; (iv) to not transfer and transfer experience from treatment to daily life; and (v) to be detached from and to be in touch with the body. Two patient groups were identified: the limited and the considerable change groups. The process of self-perception seemed to be integrated in all the changing patterns, and to be a basis for reducing pain, and changing movement, breath and expression within and outside therapy. Self-perception appeared as a process of varying acts and self-knowledge. 36

37 Avslutning: Hva er PMF? Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks. Formell metodebetegnelse PMF, takst A9, hvordan avgrense metodebegrep? Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks. Artikulert innsikt (praksisteori) Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse Kunnskapsbehov for utvikling av praksis? Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske problem Hva foregår i PMF-praksis? Kunnskapsutvikling, variasjoner? Hvem oppsøker PMF? Hva kommer ut av det? Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn

38 Her lagt vekt på tradisjonell praksisteori empiriske studier som dokumenterer at PMF kan være til hjelp for å forstå pasienter og deres problemer at pasienter kan ha utbytte av PMF hva slags utbytte pasienter kan ha av PMF antydet et teoretisk ramme som kan si noe om hvordan det kan ha seg at pasienter kan ha nytte av PMF Kommunikasjonsdimensjoner ved PMF synes gjennomgående viktige for meningsdannelse

39 Kommunikativt perspektiv på kroppen alltid relevant i PMF Standpunkt som henter støtte fra Grunnlagstenkning: Kroppsfenomenologi - «kroppen det naturlige «jeg» Empirisk forskning, spesielt om PMF Terapiforskning generelt Samfunnsvitenskap - «Vi blir oss selv gjennom de andre» - Kroppen primær i interaksjon og sosialisering Utviklingspsykologi - -«intersubjektivitet som utviklingsmatrise» Generelt: Vår selvfølelse står på spill i sosiale møter spesielt viktig i klinisk arbeid observasjon av og adekvat respons på kroppslige uttrykk avgjørende for trygg kontakt for at P blir kjent med seg selv grenser, meningsdannelse og selvrespekt OG: Kommunikativt perspektiv som supplement til perspektiv integrert i PMFtradisjonen; ikke til erstatning

40 Noen aktuelle fysioterapikilder : Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til litteraturen som er oppgitt Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5:24-31 Breitve, M., M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos pasienter som oppsøker psykomotorisk fysioterapi." Fysioterapeuten(12): Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res Int. 15(4): Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge. Scand J Public Health. 2004;32(6): Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection and action. Phys Ther Jul;88(7): Gretland A (1999) Kroppens spor en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: Regionsykehuset I Tromsø. Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget

41 Noen aktuelle kilder: Gretland A (1999) Kroppens spor en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: RiTø. Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander: en intervjuundersøkelse. Masteroppgave UiT ( Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern. Forskningsrapport, UiO. Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal. Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy (9)1;31-39 Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied knowledge changing processes for patients with chronic pain (11)3; Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI Når livet setter seg i kroppen Hva er psykomotorisk fysioterapi? Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi .FYSIOTERAPI Fysioterapeuter kan legge til rette for og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kroppen og PNES. Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018.

Kroppen og PNES. Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018. Kroppen og PNES Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018. Kroppslige plager Plager i kroppen under og utenom anfall Somatisk

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på

Detaljer

Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter?

Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter? Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter? NSH 21.oktober 2008 Fysioterapeut, høgskolelektor Anne Gretland Psykisk helse et spørsmål

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. kroppen husker

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. kroppen husker PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI kroppen husker Hva er psykomotorisk fysioterapi? Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018

Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 SANKS Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Vi er organisert under Finnmarkssykehuset

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives

Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018

Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018 Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018 Helse Midt -Norge RHF ivaretar sitt sørge for ansvar ved: kjøp av tjenester fra private og oppdrag til HFene Fra diversifisering til konsolidering

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for

Detaljer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Forskning sammen med personer med alvorlig nedsatte kognitive og kommunikative funksjoner

Forskning sammen med personer med alvorlig nedsatte kognitive og kommunikative funksjoner Forskning sammen med personer med alvorlig nedsatte kognitive og kommunikative funksjoner Lillehammer 16-17/10 2017 Nasjonal konferanse om brukermedvirkning i forskning Alvorlig nedsatt kognitiv og kommunikativ

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som

Detaljer

Gunhild Bentzen Følstad. Mastergradsoppgave i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

Gunhild Bentzen Følstad. Mastergradsoppgave i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Norsk psykomotorisk fysioterapi i psykiatrien. - En kvalitativ undersøkelse av erfaringer knyttet til det å bruke psykomotorisk fysioterapi i behandlingen av pasienter som henvises til allmennpsykiatriske

Detaljer

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser

Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Livskvalitet og helse krever bruk av egne ressurser Nettverkskonferanse rehabilitering Tromsø 17. September 2013 Tore Sørlie Prof. Dr. med. Forskningsgruppe psykiatri IKM, UiTø tore.sorlie@unn.no Dette

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Allmennlegers erfaringer som portvakt Allmennlegers erfaringer som portvakt Utfordringer, håndtering og konsekvenser Stein Nilsen Fagmiljø Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Norce Norwegian Research Centre Forskningsgruppen for allmennmedisin,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Studieplan Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

Studieplan Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Faggruppe for master- og doktorgradsstudier Studieplan Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller:

SENSORVEILEDNING: Enten: Eller: SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 Du har fått forskningsstøtte til å gjennomføre en kvalitativ studie om hva som påvirker folks matvarevalg. Du tenker å bruke fokusgruppe som metode for datainnsamling. Hvilke

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Regionale føringer for rehabilitering i Helse Sør-Øst. Jan Frich Viseadministrerende direktør

Regionale føringer for rehabilitering i Helse Sør-Øst. Jan Frich Viseadministrerende direktør Regionale føringer for rehabilitering i Helse Sør-Øst Jan Frich Viseadministrerende direktør 12.9.2019 Gleden over en kurve Piira A, van Welsam MR, Mikalsen G, Nilsen KH, Knutsen S, Frich JC. Effects of

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut

Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser Kurs for fastleger 04.10.18 Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut Oversikt 1. Kroppsbilde 2. Kartlegging 3. Behandling 4. Hvorfor og når henvise? Diagnostiske

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer