Små endringer i jernbaneloven, store konsekvenser for byutviklingen? 1_Tittellysbilde. advokat Jannike Nilsen og advokat Bård K. H.

Transkript

1

2 Små endringer i jernbaneloven, store konsekvenser for byutviklingen? 1_Tittellysbilde advokat Jannike Nilsen og advokat Bård K. H. Berge 2

3 Endring av jernbaneloven med virkning fra Høring vinteren 2014: «Klargjøring av 10 om byggegrenser langs jernbanen» Høringsinstanser bl.a.: departementene, Bergen kom., Trondheim kom., Oslo kom. v/samferdselsetaten, men ellers stort sett aktører innen sporvei/jernbane Få høringsuttalelser. Ingen fra planmyndighetene. Prop.8 L ( ) s. 5: «De foreslåtte lovendringene muliggjør gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU. I tillegg foreslår departementet visse andre presiseringer og endringer i jernbaneloven og jernbaneundersøkelsesloven som det gjennom praktisering av lovene har vist seg behov for.» Endringer i jernbaneloven 3

4 Presisering av jernbaneloven 10 Hva er endret? Hva betyr endringen i praksis? Endringer i jernbaneloven 4

5 Jernbaneloven 10 (1) før Lovbestemmelsen: «Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei.» Krav om samtykke fra eier av kjørevei for å kunne bygge i 30-meterssonen Harmonisering mellom byggeforbudssonen i jernbaneloven og byggegrenser i reguleringsplaner Gjelder ikke trikkeskinner i offentlig veg Endringer i jernbaneloven 5

6 Hensikten bak harmoniseringen Ot.prp. nr. 63 ( ) s. 29: «Plan- og bygningsloven 70 har bestemmelser om byggegrenser til naboeiendom, men har ikke særskilte bestemmelser om sikkerhetssoner. Slike bestemmelser kan imidlertid knyttes til reguleringsplan som omfatter jernbaneanlegg. I vegloven finnes bestemmelser om byggegrenser som går lenger enn dette, jf. vegloven 29. Etter plan- og bygningsloven 70 annet ledd skal bygningsrådet påse at veglovens bestemmelser om byggegrenser og fri sikt blir fulgt. Jernbanens kjørevei har store likhetstrekk med en veibane. De samme hensyn til byggegrenser gjør seg stort sett også gjeldende for jernbanens kjørevei. Departementet mener derfor at det fortsatt er behov for en hjemmel for byggegrense i jernbaneloven. Det foreslås en 30 meters grense i likhet med det som er maksimum for veianlegg. Denne grensen er foreslått å kunne fravikes dersom det følger av reguleringsplan, eller kjøreveiens eier gir tillatelse.» Endringer i jernbaneloven 6

7 Jernbaneloven 10 (1)- etter Lovbestemmelsen: «Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. I tilfeller nevnt i annet punktum, skal tillatelse alltid gis hvis det ikke foreligger særlige grunner for avslag. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Vedtak etter første punktum kan påklages til departementet.» Krav om samtykke/«tillatelse» fra kjøreveiens eier for å kunne bygge i 30-meterssonen Byggeforbudet gjelder uavhengig av regulerte byggegrenser Skal gis tillatelse til tiltak i tråd med regulerte byggegrenser, med mindre det foreligger «særlige grunner» Vedtaket kan påklages Gjelder fremdeles ikke for trikkeskinner i offentlig veg Endringer i jernbaneloven 7

8 «særlige grunner» Prop.8 L ( ) s. 41: «Det vil kun i helt ekstraordinære tilfeller være aktuelt å avslå en søknad om tillatelse hvor det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense.» Prop.8 L ( ) s. 50: «Det legges til grunn at det er kun i helt spesielle særtilfeller at det er aktuelt for kjøreveiens eier å ikke gi tillatelse der det er fastsatt reguleringsplan med annen byggegrense.» Endringer i jernbaneloven 8

9 Formålet med endringen: vilkårshjemmel Jernbaneloven 10 andre ledd: «Kjøreveiens eier kan fastsette vilkår for tillatelsen etter første ledd. Vilkårene skal særlig ivareta hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kjøreveien.» Prop.8 L ( ) s. 50: «I en reguleringsplanprosess har jernbanehensyn blitt veid mot andre viktige samfunnsmessige hensyn, og jernbaneinteressene er oftest ivaretatt. Likevel kan kjøreveiens eier ha behov for å stille vilkår, og det blir dermed behov for å gi disse i tilknytning til tillatelsen.» Endringer i jernbaneloven 9

10 «Jernbaneeiere er ikke som andre veieiere» (eller sektormyndigheter for øvrig) Prop.8 L ( ) s. 40 flg.: «Videre presiseres at tillatelse fra kjøreveiens eier er nødvendig også hvor det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense. På denne måten kan kjøreveiens eier stille vilkår til tillatelsen der det er et nødvendig supplement til reguleringsplanen for å ivareta jernbanens behov som tidligere omtalt.» Endringer i jernbaneloven 10

11 «Jernbaneeiere er ikke som andre veieiere» (eller sektormyndigheter for øvrig) Fra Jernbaneverkets høringsuttalelse: «Imidlertid er Jernbaneverkets adgang til å fremsette innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan begrenset til spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for Jernbaneverkets saksområde. Selv om lovens vilkår skulle være oppfylt slik at innsigelse kan fremmes, er det ikke sikkert at innsigelsen tas til følge. Dette kommer vi tilbake til. Det er følgelig viktig at Jernbaneverket og andre som forvalter jernbaneinfrastruktur har et verktøy i jernbanelovgivningen som gjør det mulig å ivareta ansvaret for jernbaneinteressene på en tilfredsstillende måte.» Endringer i jernbaneloven 11

12 Vilkårsadgangen Prop.8 L ( ) s. 41: «Vilkårene må imidlertid være saklige og ivareta jernbaneinteressene.» Prop.8 L ( ) s. 50: «Nytt annet ledd gir kjøreveiens eier mulighet til å fastsette vilkår for å oppføre og legge anlegg og installasjoner over, under eller langs kjøreveien selv om det foreligger reguleringsplan eller følger av annen lovgivning, for å ivareta jernbanens interesse, herunder hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kjøreveien.» Endringer i jernbaneloven 12

13 Vilkårsadgangen, forts. Prop.8 L ( ) s. 50: «Departementet anser at de vilkår som vil stilles stort sett vil være standardvilkår som i dag, og at vilkårene vil bygge på tilsvarende vilkår som er oppstilt på vegsiden, bl.a. når det gjelder flytting og omlegging og når det gjelder erstatning og andre bestemmelser om fordeling av risiko. Slike vilkår kan ikke omfatte bestemmelser som endrer vedtatt reguleringsplan eller hindre gjennomføring av slike planer.» Prop.8 L ( ) s. 50: «I likhet med NSB mener departementet at de vilkår som kan stilles ikke på en unødig og urimelig måte må vanskeliggjøre gjennomføring av reguleringsplaner. Vilkårene må være begrunnet i jernbanehensyn, så som jernbanesikkerhet, behovet for vedlikehold og uforstyrret drift mv.» Endringer i jernbaneloven 13

14 Ubalansert? OED og NVE reagerte men kun på ledningseierens vegne: «Olje- og energidepartementet (OED) slutter seg til NVEs uttalelse og mener at dagens ordlyd i 10 muliggjør en ivaretakelse av andre viktige samfunnsinteresser utover hensynet til jernbanen. OED ser det ikke som hensiktsmessig at veg- eller jernbaneinteresser kan stoppe etablering av annen viktig infrastruktur med mindre andre tiltakshavere aksepterer løsninger utelukkende ut fra hensynet til veg eller jernbane.» Hvor var plan- og bygningsmyndighetene?...eller bransjen for øvrig? Endringer i jernbaneloven 14

15 Faksimile: Stavanger Aftenblad Endringer i jernbaneloven 15

16 Hva betyr dette i praksis? Byggesaksbehandlingen Samordningsplikten etter pbl aktualiseres selv om byggegrensene overholdes Reguleringsplaner blir mindre forutberegnelige Noe annet? Endringer i jernbaneloven 16

17 Hva med ekspropriasjonserstatning? Rådighetsinnskrenkninger har ikke erstatningsrettslig vern Rådighetsinnskrenkninger som følge av regulerte byggegrenser Hovedregel: ikke erstatningsrettslig vernet Særregel/unntak: pbl 15-2 Ingen tilsvarende særregel i jernbaneloven Rådighetsinnskrenkning langs jernbanen er aldri erstatningsrettslig vernet? Endringer i jernbaneloven 17

18 BaneNOR Follobanen mars 2017 Endringer i jernbaneloven 18

19 BaneNOR Follobanen, forts. Umulig å fundamenter = tapt byggemulighet Spuntforankring Spuntvegg Endringer i jernbaneloven 19

20 BaneNOR Follobanen, forts. Standpunktet: Tapt utbyggingsmuligheter som følge av spuntforankringer i 30-meterssonen er ikke erstatningsrettslig vernet. Bygging i 30-meterssonen er kun tillatt etter tillatelse fra BaneNOR og på de vilkår BaneNOR setter. Ville ikke fått tillatelse til bygging i dette området uten krav om at man måtte ta hensyn til spuntforankringer. Altså: Rådighetsinnskrenkninger i 30-meterssonen etter jernbaneloven 10 er ikke erstatningsrettslig vernet, selv om man har en «byggerett» i henhold til reguleringsplanen Endringer i jernbaneloven 20