Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret

Transkript

1 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Undervisning i klasserommettips og råd om forberedelser og gjennomføring av undervisning v/ Suleyman Gunenc og Sara Kristine Nes Lørdag 25. mars 2017 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret

2 OM ORGANISERING AV KURSET Ramme: Loven, forskrifter, læreplanen, læreplanmål/ kompetansemål, pensum, kunnskaper om hvert enkelt tema Hvor mye kan du om enkelte temaer? Hvilke temaer trenger du påfyll på? Vet du hvordan du kan få en oppdatering? Kan du finne informasjon om disse temaene? Kan du lage et opplegg (Power Point) på ditt språk (språket du skal undervise i)?

3 OM ORGANISERING AV KURSET 50 timer delt på 7 emner + 1 Tenk at du bruker 1 dag per tema Obs! Ta temaene i rekkefølge ellers kan en deltaker som er fraværende en dag risikerer om å mangle et tema til slutt: hvis deltakeren er borte på tirsdag når du underviser Utdanning og kompetanse, blir han/hun påmeldt til en tirsdag neste gang vi har samfunnskunnskap. Hvis neste gang du tar arbeidsliv på tirsdag i stedet for Utdanning: deltakeren skal aldri få med seg Utdanning.

4 DITT MANDAT SOM LÆRER (Introduksjonsloven 19: Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap skal som hovedregel ha faglig kompetanse) De fleste deltakere som får oppholdstillatelse etter 1. september 2013, må ta obligatoriske prøver i samfunnskunnskap. Deltakere blir testet på pensum som ligger på Som lærer må du sikre at deltakere kan dette stoffet på slutten av kurset. Du har et ansvar og jobben din er avgjørende for at deltakere kan klare prøven! Vi ønsker at flest mulig deltakere klarer prøven.

5 DITT MANDAT SOM LÆRER Du må også formidle forståelsen av det norske samfunnet, det kulturelle, hvordan nordmenn tenker. Bruk dine kunnskaper om hjemlandet og om den kulturelle bakgrunnen til deltakerne for å nå til dem Du må være trofast mot læreplanen, mot Norge og det mandatet du har som lærer Du representerer det norske samfunnet

6 DITT MANDAT SOM LÆRER Du forplikter deg til å følge med samfunnsdebatten Du har, i tillegg til undervisningen, ansvaret for forberedelser, opplegg på ditt språk, lister og fraværsmerking, kartlegging av deltakere, med mer

7 DEN FØRSTE TIMEN Presentasjonsrunde av deltakere: navn, opprinnelse, utdanning, arbeidserfaring, botid i Norge, familiesituasjon, hva er de mest interessert i? Kort presentasjon av deg selv HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN?

8 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Presentasjonsrunden skal hjelpe deg å finne ut hvilke strategier du kan bruke i undervisningen: Deltaker med lav utdannelse: bruk enkle ord og begrep når du forklarer ting, bruk bilder, eventuelt lydfiler. Deltaker med lang botid i Norge: kanskje han/hun kan allerede en del om Norge: kan brukes som ressursperson, oppfordres til å komme med bidrag. Utefra hva deltakeren sier, kan du tilføye, eventuelt korrigere det som deltakeren sier.

9 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Still deltakerne følgende spørsmål: hva er samfunnskunnskap? Hva definerer et samfunn? Hvorfor er kurset obligatorisk? Vis planen over emnene som skal gjennomgås. Fortell om de obligatoriske prøvene og om den obligatoriske læreplanen

10 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Hvilke temaer og punkter fra læreplanen er deltakere mest interesserte i? Deltakernes behov sett fra deres ståsted: Dette er bare for å få innsikt i hvordan de selv definerer behovet. Dette kan brukes i forbindelse med valg av eksempler og fokus på diverse dilemmaer. Husk at deltakernes ønsker kan være forskjellige fra den obligatoriske læreplanen, men det er den obligatoriske læreplanen du må prioritere i undervisningen.

11 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Informer deltakere om at de skal ha ansvaret for å presentere et tema den siste dagen i grupper: oppsummering Reglene: Kurset er til for å gi generelle informasjon om det norske systemet. Læreren kan ikke svare om eller rydde opp i enkelte saker som en deltaker kan ha med NAV, kommunen eller UDI. Læreren er ikke saksbehandler, har ikke alle svar på enkelte spørsmål men skal henvise til riktig kontakt eller instans.

12 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Reglene: Noen temaer eller debatter kan by på kraftige reaksjoner: informer at alle temaer på læreplanen skal tas opp i klassen (inkludert vold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap,etc..). I klassen må deltakere respektere at man kan ha forskjellige synspunkter. Som lærer må du stå på det læreplanen sier, du representerer det norske samfunnet. Deltakere må få lov til å gi sin mening men læreren styrer debatten. Mobbing, og diskriminering av en eller flere deltakere på grunn av kjønn, etnisitet, religion, nasjonalitet eller seksuell legning er ikke akseptert. Dette tolereres ikke i det norske samfunnet heller! Dette kan særlig gjelde når deltakere fra land som tidligere er eller har vært i krig sitter i samme klassen.

13 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? DEN FØRSTE TIMEN Snakk om reglene: Reglement på skolen: røyking, pauser, parkering, utvisning, telefon osv Ordenselev i klassen?: en deltaker skal ha ansvar for å sjekke at det er ryddig i klassen og at kildesortering respekteres? Er du redd for å glemme å si noe, bruk denne malen. Felles mal for alle lærere som underviser i din kommune?

14 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? Alle temaer og punkter i er viktige og skal gjennomgås, men kanskje noen punkter under hvert tema er viktigere enn andre for noen av deltakerne dine. Du kan bruke litt ekstra tid på de punktene som er viktige for deltakerne dine. Det skal bli muntlig undervisning med variasjon mellom fakta informasjon (forelesning) og spørsmål, diskusjon, og oppgaver. Dialog basert undervisning. Passiv/aktiv.

15 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? I prøven er spørsmålene om faktainformasjon, men samfunnskunnskap er mer enn det, det handler også om å fortelle hvordan nordmenn tenker, skikk og bruk, uskrevne lover og regler. Husk å ha også variasjon i opplegget ditt mellom fakta og uskrevne lover og regler. Ta uskrevne lover og regler som utgangspunkt for fakta informasjon. Bruk dem som case (eksempler fra en gitt eller tenkt situasjon)

16 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? Lag et skriftlig opplegg på Power Point. Du har mulighet å vise det frem ved hjelp av data og projektor/smart Board som er i klassen. Sjekk med skolen. Ta med minnepenn! OBS! Hvis du sender per e-post, husk å lage PDF fil av Power Point slik at deltakere ikke kan redigere direkte på opplegget du har selv laget. Sjekk med deltakerne dine hvem vil ha papirutskrift: noen deltakere kaster papirene dine med en gang, noen deltakere er analfabeter.

17 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? Gi lekser: deltakerne skal lese gjennom det som er gjennomgått og også lese temaet som kommer. Læreren bruker 5 minutter i første timen dagen etter for å sjekke om de har fått med alt de må lære om. Se arket «Hvordan lage lekser» Unngå bruk av tid på ting som deltakerne kan lese og lære om på egen hånd. Minn deltakere på at de ikke kan klare prøven uten å lese på egen hånd. Da kan du bruke resten av tiden i klassen med spørsmål til deltakere, gi oppgaver, ha gruppearbeid, debatt, rollespill.

18 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? For eksempel: om emne «arbeidsliv»: jobbintervju, telefon samtale ifm oppfølging av en søknad ol. Bruk bilder eller avisartikler relaterte til temaet du snakker om som utgangspunkt til dialog eller oppgave. Du kan bruke et bildet eller en avisartikkel for å introdusere et punkt i temaet du snakker om (jf. Bruk av case). Eksempel: avisartikkelen om tillit (Aftenposten) når du snakker om at velferdssamfunnet bygges på tillit.

19 HVORDAN LEGGER DU OPP UNDERVISNINGEN DIN? Aktiv bruk av eksempelprøven: - Vis eksempelprøven på kurset. - Alle deltakere trener på å ta eksempelprøven: - På kurset: bruk av datarom eller tilgang til Pcer for deltakere? 1 time, læreren viser hvordan det fungerer, sjekker at deltakere klarer å ta prøven på egen hånd, kartlegger behov for tilrettelegging. - Hjemme: deltakere tar eksempelprøven hjemme og leser Oppsummering av alle emner den siste dagen.

20 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Lag en Power Point presentasjon på språket du skal undervise i. Bruk som hovedkilde for å lage presentasjonen din. Åpne et nytt PP dokument på det første lysbilde (siden) etter tittelen på emnet, kan du spørre deltakere hva de allerede vet om temaet.

21 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? På det andre lysbildet kan du skrive målene med undervisning i dette emnet. Kopier målene fra Læreplan i samfunnskunnskap : mål for opplæring i samfunnskunnskap fra VOX. For eksempel: Emne 5. Utdanning og kompetanse Mål for opplæringen er at deltakeren skal få kunnskap om barn, unge og voksnesrettigheter, plikter og muligheter i det norskeutdanningssystemet, og om hvordan utdanning kan finansieres få kunnskap om viktige verdier som det norske skole- og utdanningssystemet bygger på få kunnskap om hva som forventes av foreldre i samarbeidet mellom skole og hjem, og om hvordan foreldre kan bidra til å styrke eleveneslæring kunne samtale om ulike utdanningsmuligheter, og om hvordan egen formell og uformell kompetanse kan brukes i arbeidslivet

22 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Hvis samfunnskunnskap.no er oversatt til språket ditt, kopier stoffet derfra til de neste sidene i Power Point. Du vurderer om du skal bruke bare stikkord/korte sammendrag/titler eller om du skal bruke alt direkte. (husk «ikke lesedyktige»). Hvis samfunnskunnskap.no ikke er oversatt til språket ditt må du kopiere stoffet som er på norsk og oversette teksten til språket ditt. Du trenger kanskje ikke å oversette alt eller kopiere alt, du kan lage korte setninger eller stikkord Det betyr at du må gjengi muntlig detaljene muntlig på morsmålet. Klarer du det?

23 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Kopier også oppgavene fra samfunnskunnskap.no i Power Point. Mellom hvert avsnitt eller lysbildet bør du ha et spørsmål, en oppgave, eller et rollespill (laget selv) Husk at det må være variasjon mellom faktainformasjon, oppgaver, diskusjoner og erfaringsutveksling om uskrevne lover og regler. For eksempel, snakk 5 minutter om faktainformasjon fra samfunnskunnskap.no, så still et spørsmål til deltakere, så snakk igjen 5 minutter om faktainformasjon, så gi en oppgave der deltakere må jobbe alene, snakk igjen 5 minutter, så gi en gruppeoppgave, osv

24 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Du kan jobbe etter denne modellen: lærer/deltaker/lærer/deltaker/lærer/deltaker/osv Du kan introdusere nye punkter i presentasjonen din ved å vise avisartikler. For eksempel: i emne Ny innvandrer i Norge, når du snakker om språkpraksis, kan du først begynne med å vise artikkelen Norskkurs ble god butikk til klassen. Spør deltakere hva de tror artikkelen handler om. Du kan oppsummere artikkelen, og avslutte med å gi info som var på samfunnskunnskap.no

25 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Når du har kopiert stoffet fra samfunnskunnskap.no i presentasjonen din, kan du supplere med spørsmål og oppgaver du lager selv, oppgaver og diskusjonstemaer fra den gamle boken Intro (eller eksempler fra boken trappevask og andre historier, avisartikler, osv Trenger å tilføye ekstra informasjon tilpasset deltakernes behov? Bruk fortrolige internettsider (se liste i mappen), Fortsett på denne måten for alle temaer.

26 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Ta med nyttige internettadresser

27 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Ressurspermer Intro og VOX Bøkene Intro, Velkommen Valgomat på nettet Youtube men vær kritisk! Sjekk viktige lokale nødnumre og adresser Sjekk nettsiden til din kommune mye nyttig info der Egen erfaring men husk ditt mandat! Beregne disposisjon av tiden, slik at du rekker alt Et godt forarbeid er veldig viktig!

28 HVORDAN LAGER DU OPPLEGGET DITT? Du har laget et fast opplegg som du kan bruke igjen: men husk at du må oppdatere det litt før hvert kurs: Nye deltakere med nye behov Lover og regler forandrer seg

29 HUSK Deltakere skal ta prøven på det språket de har fått kurset på. Samme oversettelse av ord skal brukes på samfunnskunnskap.no og i prøven. Bra for deltakere å kunne ordet på norsk også. I presentasjonen skriv ordet på språket, så ordet på norsk i parentes. For eksempel: Etat providence (velferdssamfunn). Lag ordliste språket / norsk? Samf. ikke norskundervisning! Viktig at du bruker ordet på språket som det står på samfunnskunnskap.no, ellers forvirrende for deltakere

30 HUSK Ha nok oppgaver og diskusjonstemaer slik at deltakere blir aktive: bedre med for mange enn for få Du bør ikke ha for mye faktainformasjon utover det obligatoriske: fokuser på med tanke på prøven.

31 HVORDAN LAGE OPPGAVER OG LEKSER? 1. Bruk oppgavene fra i undervisningen i klassen. Har du ikke brukt alle oppgavene fra i klassen, kan du bruke disse som lekser. Velg språket, velg emne, marker og kopier oppgavene og lim inn i Power Point eller Word dokument. Hvis hjemmelekser: lagre Word dokumentet med spørsmålene med navn for eks.: Lekser Ny innvandrer i Norge Somali. Kan sendes per e-post til deltakere eller skrives ut og deles i klassen. OBS! Hvis du bruker oppgavene fra som lekser må du passe på at du også ha nok lekser å gjøre i klassen dagen etter.

32 2. Lage en quiz selv HVORDAN LAGE OPPGAVER OG LEKSER? Lag spørsmål selv om emnet. Les gjennom emnet i og finn viktig informasjon som kunne komme opp i eksamen. Lag spørsmål i forhold til den informasjon du finner. For eksempel: Hvem har rett og plikt til gratis norskopplæring? Eller: Hva er språkpraksis? Skriv spørsmålene i Power Point eller Word hvis lekser (lagre med navn for eks.: Lekser Ny innvandrer i Norge Somali) Kan sendes per e-post til deltakere eller skrives ut og deles i klassen.

33 HVORDAN LAGE OPPGAVER OG LEKSER? 3. Bruk av andre ressurser Kan også bruke oppgaver fra den gamle boken Intro, skann eller kopier de oppgavene som er relevante. Skannet oppgaver kan du lagre elektronisk sammen med Power Point presentasjonene dine og andre dokumenter du bruker i undervisningen. kan også bruke internettsiden Det er internettsiden til boken Intro, men oppgavene er forskjellige fra boken. OBS! Nå to versjoner av boken og internettsiden Intro: velg den nyeste (2015). Den gamle versjonen av Intro og internettsiden (2005) tilsvarer den gamle læreplanen: sjekk og tilpass!

34 HVORDAN LAGE OPPGAVER OG LEKSER? 3. Bruk av andre ressurser Oppgaver fra boken «Trappevask og andre historier» Oppgaver og diskusjonstemaer fra VOX-kursene Undervisningsopplegg Vold i nære relasjoner fra VOX Undervisningsopplegg om arbeidsrettet norskopplæring Internettsidene til IMDI, UDI, NAV, osv. For å lage case (en tenkt situasjon), kan du bruke egne erfaringer fra tidligere. Case passer kanskje best til diskusjoner i klassen.

35 SAMARBEID MED ANDRE LÆRERE OG LÆRERENS MAPPE Samarbeid med andre lærere i samfunnskunnskap på skolen, utenfor din skole, samme språk, på tvers av språk. Utveksling av opplegg, Power Point, dokumenter og kilder Facebook gruppe? Google Docs? Lag din elektronisk mappe: lærerens mappe på PC og minnepenn: 1 undermappe per emne.

36 Gruppeoppgaver/ problemstillinger Kan du se kritisk på bruk av undervisningstid i lys av følgende momenter: 1. Bruk av eksterne ressurser i timene 2. Utflukter 3. Temaer utenom læreplanen (eks: problemstillinger som ikke angår alle, eller førerkort) 4. Avslutningsfest med klassen

37 Prøver og nye regler Sara Kristine Sortland Nes Introduksjonssenteret i Drammen, avdeling Språktjenester sarnes@drmk.no Tlf

38 Neste kurs mai Eksempelprøve Regler om samfunnskunnskap og prøver Quiz Hvor finner jeg svar

39 Kurs modul 1 og 2: mai Påmelding: arrangementer@kompetansenorge.no

40 Eksempelprøve

41 HVEM HAR RETT OG PLIKT TIL 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP? Situasjon Status Konsekvens Flyktninger Familiegjenforente med flyktninger Familiegjenforente med norske statsborgere Arbeidsinnvandrere utenfor EØS og familiegjenforente med disse Flyktninger Familiegjenforente med flyktninger Familiegjenforente med norsk statsborger mellom 55 og 67 år Rett og plikt Plikt Rett / Rett og plikt Gratis og obligatorisk kurs: Hvis opphold etter 1. januar 2012: 550 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap Hvis opphold etter 1. september 2013: 550 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap + prøver Må betale for kurset og obligatorisk: 250 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap Hvis opphold før 1. januar 2017: Gratis og ikke obligatorisk + kan ta prøver Hvis opphold etter 1. januar 2017: Rett og plikt til 550 timer norsk + 50 timer samfunnskunnskap +

42 PRØVER I SAMFUNNSKUNNSKAP Permanent oppholdstillatelse krav: 250/550 timer norsk 50 timer samfunnskunnskap på eget språk A1 norsk muntlig Bestått prøve i Statsborgerskap samfunnskunnskap krav: på (18-67 eget språk åringer) (de som har plikt til det) Statsborgerskapsprøven Samfunnskunnskapsprøven på norsk A2 norsk muntlig Fritak: Søknad og dokumentasjon leveres kommunen. Fritak: Dokumentasjon leveres direkte til politiet.

43 OPPMELDING TIL PRØVER NORSKPRØVER Oppmelding på og Går man på norskkurs, kan læreren gjøre påmeldingen vanligvis gjøres dette på slutten av kurset / programmet Gratis første gang for alle delprøver Gjennomføres i mai/juni og november/desember SAMFUNNSKUNNSKAPSPRØVEN Kommunen melder på deltakerne etter at de er ferdig med 50 timer Gratis første gang Noen kommuner legger ut påmeldingsinformasjon om samf.prøven på STATSBORGERPRØVEN Oppmelding på Alle må melde seg på selv, alle må betale, også første gang, uansett når de kom til Norge og hvilken tillatelse de har fra før Ikke krav om å ta prøven i sin egen kommune

44 SANT ELLER USANT? Fra må alle flyktninger og innvandrere ta 50 timer samfunnskunnskap på norsk i stedet for sitt eget språk Fra må alle flyktninger og innvandrere ta prøven i samfunnskunnskap på norsk i stedet for sitt eget språk Hvis deltakerne tar samfunnskunnskapsprøven på norsk, trenger de ikke ta statsborgerprøven i tillegg De som kom til Norge før 2005, trenger ikke å ta statsborgerprøven Usant: Det er bare statsborgerprøven som er på norsk, resten av samfunnskunnskapskursene og prøvene fortsetter som før på et språk deltakerne forstår. Se over. Sant men vi anbefaler dem å ta prøven på sitt eget språk likevel, for vi vil gjerne at de skal bestå. Usant Alle som søker norsk statsborgerskap etter må bestå statsborgerprøven.

45 Nueng Nhat fra Vietnam er doktorgradsstudent og søker permanent oppholdstillatelse. Han fikk sin første oppholdstillatelse i april Må han ta samfunnskunnskapskurs og prøve? a) Han må ta både kurs og prøve, må bestå prøven, og må betale for det b) Han må ta kurs og betale, men kan velge om han vil ta prøve c) Han har rett og plikt til kurs og prøve, og trenger ikke å betale

46 Maryam Tekle Gebremichael fra Eritrea fikk sin første oppholdstillatelse i november 2011, og tok samfunnskunnskap i uke 9 og 25 i Da var ikke prøvene blitt innført. Nå søker hun permanent oppholdstillatelse. Må hun ta prøven i samfunnskunnskap? a) Ja, for reglene har endret seg b) Nei, for de nye reglene har ikke tilbakevirkende kraft

47 Halimo Mohammed fra Somalia fikk sin første oppholdstillatelse i 2008, og har tatt kurs i samfunnskunnskap. Nå søker hun statsborgerskap. Hva er riktig? a) Hun må ta prøven i samfunnskunnskap på sitt eget språk, og må betale b) Hun får ta kurs på samfunnskunnskap på nytt, og får gratis prøve c) Hun må ta prøven i samfunnskunnskap på norsk, og må betale

48 Samira Saede fra Iran kom til Norge i desember 2013 som familiegjenforent med en flyktning. Da var hun 14 år gammel. Nå er hun 17 og vil søke om permanent oppholdstillatelse. Hva må hun ha tatt? a) Hun må ha tatt kurs i samfunnskunnskap og prøven b) Hun trenger ikke kurs og prøve, for hun var under 16 år da hun fikk sin første oppholdstillatelse c) Det kommer an på om hun har fått karakter i

49 Sanda Brankovic fra Serbia er helsefagarbeider. Hun kom til Norge i Må hun bestå samfunnskunnskapsprøven? a) Hun trenger ikke å ta samfunnskunnskapsprøven, fordi den ikke ble innført før 1. september b) Hun trenger ikke å ta samfunnskunnskapsprøven, fordi hun er helsefagarbeider c) Hun må ta samfunnskunnskapsprøven, men hun trenger ikke å bestå.

50 John Meling fra Sør-Sudan er 59 år gammel. Han fikk innvilget opphold som flyktning desember Hva er riktig? a) Han har rett og plikt til å ta samfunnskunnskapskurs og prøve b) Han har rett, men ikke plikt til å ta samfunnskunnskapskurs og prøve c) Han hadde rett og ikke plikt før, men nå har statusen endret seg til rett og plikt

51 Ahmad Al-Khalidi fra Palestina er gift med en norsk statsborger, og fikk sin første oppholdstillatelse i januar Hva er riktig? a) Han må ta samfunnskunnskapskurset og prøven og får det gratis b) Han må betale for samfunnskunnskapskurset og prøven c) Han trenger ikke ta samfunnskunnskapskurset, for kona hans lærer ham alt han trenger å vite om Norge

52 * Hvor kan jeg finne svar? * Hvor kan jeg henvise deltakere hvis jeg ikke har svar på det de spør om? * Kommunen, politiet, lovdata og UDI sier forskjellige ting. Hvem skal jeg stole på? UDIs sjekkliste for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap UDI telefon: (+47) Åpningstid: , mandag til fredag