Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Transkript

1 Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Rapport om kjønnslemlestelse for perioden

2 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 3 3. Innsatts i forhold til Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse Prosjektets rammeverk Åpningstid og bemanning Arbeidsoppgaver Statistikk Antall henvendelser Hvem har tatt kontakt? Henvendelsenes geografiske fordeling Landbakgrunn Eksempler på typiske henvendelser og en oppsummering av våre erfaringer Eksempler på typiske henvendelser En oppsummering av erfaringene våre Samarbeid med offentlige instanser og frivillige organisasjoner i Norge og i utlandet Samarbeid med offentlige instanser Samarbeid med frivillige organisasjoner i Norge Samarbeid med frivillige organisasjoner i utlandet Informasjons og kunnskapsspredning Utarbeidelse og utsendelse av informasjonsmateriell Informasjons- og kunnskapsspredning Møter i referansegruppa Utarbeidelse av informasjonsmateriell som retter seg mot barn Oppsummering 16 Rapport for perioden

3 1. Innledning Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i henhold til norsk lov. Verdens Helseorganisasjon anslår at det på verdensbasis finnes millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, og at ca tre millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. I Norge finnes det lite dokumentasjon på omfanget av kjønnslemlestelse. I perioden mottok Røde Kors - telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Røde Kors - telefonen, 171 henvendelser. Disse kan i så måte være et viktig kunnskapsbidrag for å kartlegge omfang, risikotegn, samt kompetansebehov hos det offentlige hjelpeapparatet. I den følgende rapporten vil det redegjøres for prosjektets rammeverk, drift, statistikk, kjennetegn ved henvendelsene, seminarer som har vært avholdt og samarbeid med ulike offentlige - og private instanser. 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Den ble det inngått en avtale mellom Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, heretter kalt BLD, og Røde Kors telefonen om tvangsekteskap. Avtalen omhandlet opprettelse av en informasjonstjeneste om kjønnslemlestelse i form av en informasjonstelefon sommeren Dette i henhold til tiltak 36 i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse , som omhandlet en styrket innsats i forkant av sommerferier. Den ble det inngått en ny avtale mellom BLD og Røde Kors telefonen. Avtalen omhandlet drift av en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse for , jf. tiltak 24 i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse I henhold til tilsagnsbrevet fra departementet har Røde Kors telefonen fått følgende mandat: For prosjektperioden juni 2009 til og med desember 2011 har Røde Kors telefonen mottatt kr , og følgende mandat ble gitt: 1. Hjelpetelefonen skal være betjent alle hverdager fra kl , og bemannes med tre fulltidsstillinger. Det skal også være telefonsvarer, e-post og sms tilgang. 2. Det skal opprettes en bred kontaktflate mot det offentlige og private aktører/ngo er i inn og utland og søkes etter nye samarbeidspartnere på feltet. 3. Det skal opprettes en referansegruppe slik at erfaringer Røde Kors erverver kan deles med andre som arbeider på feltet. 4. Det skal legges til rette for kunnskapsspredning i tett dialog med offentlige myndigheter. 5. Det skal utarbeides, trykkes og distribueres en brosjyre for barn og en brosjyre for hjelpeapparatet. 6. Informasjonsmateriell skal distribueres til skoler og informasjonsmateriell skal henges opp op skoler og det skal tilbys innlegg. Rapport for perioden

4 7. Tilbud om å holde innlegg skal gis generelt og det skal holdes kjenn dine rettigheter -kurs på fire av Røde Kors sine aktivitetssentre i Oslo. 3. Innsatts i forhold til Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse 3.1 Prosjektets rammeverk Hovedmålet til Røde Kors- telefonen er å forebygge, forhindre og hjelpe unge mennesker som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det tilbudet Røde Kors telefonen har representert i perioden har vært følgende: Åpningstid og bemanning Røde Kors telefonen har vært bemannet mandag til fredag fra kl til Åpningstiden gjelder både telefon, og kontor. Utenom åpningstidene kan en legge igjen beskjed på telefonsvarer, og ved behov følger vi opp personer i krise utenfor vår arbeidstid. Prosjektet har hatt tre 100 % - stillinger. Samtlige av de ansatte innehar relevant høyere utdanning på master/hovedfagsnivå og har arbeidserfaring på feltet æresrelatert vold. Ansatte ved Røde Kors- telefonen om tvangsekteskap har taushetsplikt Arbeidsoppgaver Besvare telefonen i åpningstiden. Gi hjelp og støtte på innringers premisser. Flere av de som tar kontakt ønsker ytterligere informasjon og veiledning. Dette gis fortrinnsvis i prosjektets lokaler i Oslo sentrum, eller der det er formålstjenelig. Gi informasjon om norsk lovverk i forhold til temaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen æresrelatert vold. Råd og veiledningssamtaler/møter med det offentlige hjelpeapparatet i konkrete saker. Bistå personer som må flykte fra ektefelle, familie og slekt for å få et trygt bosted i regi av Kompetanseteamet eller på krisesenter. Enkelte ønsker oppfølging over tid. Oppfølgingen består av praktisk informasjon i forhold til små og store utfordringer i hverdagen, støttesamtaler med vekt på positive mestringsstrategier, samt etablere kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Tilby bistand i familiekonflikter. Tilby råd og veiledning til foreldre som opplever utfordringer med å oppdra barn i en ny kultur. Øke kunnskapsstatusen på feltet blant utsatte grupper og til det offentlige hjelpeapparatet gjennom foredrag og seminar. Samarbeide med offentlige instanser og organisasjoner i inn- og utland. Alle som ringer til Røde Kors -telefonen kan være anonyme. Når en innringer ønsker ytterligere bistand ut over en telefonsamtale, må de signere en fullmakt. Når fullmakt er underskrevet kontaktes andre myndigheter som allerede er involvert eller som burde involveres. Rapport for perioden

5 3.2 Statistikk Røde Kors - telefonen har i perioden totalt mottatt 171 henvendelser. Inkludert i dette tallet er også henvendelser fra våren 2008 og Dette er perioder der Røde Kors - telefonen ikke har hatt i oppdrag fra BLD å drifte en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse. Av hensyn til å gi en fullverdig rapport vedrørende antall henvendelser til Røde Kors telefonen, i handlingsplansperioden for kjønnslemlestelse, er disse henvendelsene inkludert i denne rapporten Antall henvendelser I den følgende tabellen ser man oversikt over de kategorier Røde Kors telefonen anvender når man registrerer henvendelser til informasjonstjenesten. Av tabellen ser man at Røde Kors telefonen har mottatt 71 henvendelser vedrørende fare for kjønnslemlestelse, 23 omhandlet unge som allerede var kjønnslemlestet og 77 gjaldt generell informasjon om kjønnslemlestelse. 94 henvendelser omhandlet konkrete personer og samtlige av dem var under 18 år. Tre av henvendelsene omhandlet gutter som ikke ønsket å bli omskåret, disse er anført under kategorien generell informasjon om kjønnslemlestelse. Vedrørende kategorien generell informasjon om kjønnslemlestelse omhandlet disse henvendelsene i hovedsak forespørsel om foredrag, informasjon om lov- og regelverk, hvor en kan finne informasjon om kjønnslemlestelse på nettet, litteratur med mer. I tabellen nedenfor ser en at antall henvendelser i handlingsplansperioden har blitt fordoblet siden oppstarten i Rapport for perioden

6 3.2.2 Hvem har tatt kontakt? De 171 henvendelsene har hovedsakelig kommet fra førstelinjetjenesten som barnvern, politi, skole, asylmottak og helsesøster, se tabellen nedenfor. Ingen av henvendelsene har kommet fra jentebarn eller kvinner som selv har vært kjønnslemlestet eller står i fare for å bli omskåret. Rapport for perioden

7 3.2.3 Henvendelsenes geografiske fordeling Røde Kors-telefonen har mottatt henvendelser fra hele landet, men klart flest fra områder hvor målgruppene er høyest representert. I henhold til taushetsplikten har vi valgt å fremstille fordelingen etter helseregionene. Erfaringen er at de mest alvorlige henvendelsene kommer fra små lokalsamfunn, hvor innringer ofte opplyser at de svært sjelden forholder seg til problematikk knyttet til kjønnslemlestelse og at de er i behov av grunnleggende informasjon og veiledning Landbakgrunn Av de 93 henvendelsene som omhandlet konkrete enkeltpersoner, er det personer med bakgrunn fra til sammen 12 ulike land. I tabellen nedenfor vises de fem nasjonene som vi mottar flest henvendelser angående. Rapport for perioden

8 I handlingsplansperioden har Røde Kors - telefonen mottatt flest henvendelser vedrørende de med somalisk landbakgrunn, deretter kommer personer fra de kurdiske selvstyreområdene/ Irak. I kategorien annet finner man henvendelser vedrørende personer fra blant annet Eritrea, Gambia og Kenya. 3.3 Eksempler på typiske henvendelser og en oppsummering av våre erfaringer Som det fremkommer av statistikken kommer henvendelse i all hovedsak fra hjelpeapparatet. Majoriteten av henvendelsene fra hjelpeapparatet omhandler ofte at man nylig har mottatt en henvendelse vedrørende kjønnslemlestelse og at det søkes informasjon, råd og veiledning i henhold til hvordan situasjonen bør håndteres videre. At hjelpeapparatet tar kontakt tidlig i prosessen er avgjørende for å kunne gi god og riktig hjelp. På den andre side innebærer dette at hjelpeapparatet på kontakttidspunktet innehar lite informasjon om den konkret sak, og at den informasjon, råd og veiledning som ansatte ved Røde Kors-telefonen gir ofte må ha en generell karakter Eksempler på typiske henvendelser I det følgende vil det gis noen eksempler på typiske problemstillinger hjelpeapparatet trenger informasjon og veiledning om: Henvendelse fra barnevernet En barneverntjeneste tar kontakt i forhold til ei jente på syv år av somalisk opprinnelse. Personalet ønsket bistand til å vurdere risikoen for at jenta skal utsettes for omskjæring ved en ferietur til utlandet. Barnevernet mottar informasjon fra oss om blant annet: o Vår kjennskap til hvor kjønnslemlestelse kan forekomme o Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1 og 2 o Hvordan barnevernet kan gå i dialog med familien om dette tema o Helsemessige konsekvenser av omskjæring o Hvor kan en finne loven om kjønnslemlestelse på ulike språk o Inngåelse av kontrakter ved reiser til utlandet. o Informasjonsbrosjyrer om kjønnslemlestelse på ulike språk o Frivillige helseundersøkelser Henvendelse fra skole En skole tar kontakt på vegne av ei jente på over 18 år av irakisk opprinnelse. Jenta har blitt omskåret i hjemlandet før hun kom til Norge. De fysiske skadene hemmer henne sterkt i hverdagen. Personalet ønsket informasjon og veiledning i hvordan de kan ivareta jenta og hvor jenta kan henvende seg for å få hjelp. Skolen mottar informasjon fra oss om blant annet: o Hvor jenta kan få helsehjelp o Informerer om NAKMI ved Ullevål sykehus hvor jenta kan få veiledning og hjelp videre o Helsemessige konsekvenser av kjønnslemlestelse Rapport for perioden

9 Fra helsestasjon En helsestasjon tar kontakt i forbindelse med ei jente av somalisk opprinnelse på 3 år. Det foreligger en mistanke om at jenta har blitt omskåret på ferieturen til Somalia i sommer. Personalet er i behov av informasjon og veiledning på hvordan de kan gå frem i samtale med moren, samt gjeldende lovverk. Helsestasjonen mottar informasjon fra oss om blant annet: o Meldeplikten til barnevernet o Hvordan de kan informere foreldrene om deres ansvar for å melde saken videre til barnevernet o Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1 og 2 o Hvor kan en finne loven om kjønnslemlestelse på ulike språk o Hvordan de kan informere foreldrene om de helsemessige konsekvensene o De frivillige helseundersøkelsene o Hvor kan en finne relevant informasjonsmateriell på ulike språk o Eventuelt melde saken videre til politiet Fra politi Politiet tar kontakt vedrørende bekymring for en jente på 9 år av kurdisk opprinnelse fra Irak. Eldre søsken hadde meldt fra til politiet om at det under den kommende sommerferien til hjemlandet er planlagt å omskjære jenta. Politiet opplyser at de er ukjent med omskjæring i kurdiske miljø og ønsker en vurdering av risikoen for omskjæring i forbindelse med den forestående hjemreisen. Politiet mottar informasjon fra oss om blant annet: o Offisielle tall fra de Kurdiske selvstyremyndighetene i de nordlige områdene i Irak hevder at 40 % av jentene i dette området er utsatt for sunna omskjæring o Meldeplikten til barnevernet o De frivillige helseundersøkelsene o Vurdere muligheten for fratakelse av pass o Inngåelse av kontrakt vedrørende at foreldrene ikke skal kjønnslemleste barnet sitt i utlandet. o Informasjonsbrosjyrer om kjønnslemlestelse på ulike språk Fra flyktningtjeneste En flyktningtjeneste tar kontakt i forhold til ei jente på 5 år av somalisk opprinnelse. Etter en ferietur til hjemlandet har familien unndratt seg all kontakt med det offentlige hjelpeapparatet og personalet er bekymret for at jenta har blitt omskjært. Personalet ønsker informasjon og veiledning i hvordan de kan gå frem i samtale med foreldrene. Flyktningtjenesten mottar informasjon fra oss om blant annet: o Meldeplikten til barnevernet o Hvordan de kan informere foreldrene om deres ansvar for å melde saken videre o Hvordan de kan informere foreldrene om de helsemessige konsekvensene av kjønnslemlestelse o Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1 og 2 o De frivillige helseundersøkelsene o Informasjonsbrosjyrer om kjønnslemlestelse på ulike språk Rapport for perioden

10 3.3.2 En oppsummering av erfaringene våre Kjernen i flere av henvendelsene fra hjelpeapparatet er at offentlige instanser er usikre på hvorvidt de opplysningene de innehar om barnet og familien utløser meldeplikt til barnevernet, om det er grunn til å frykte at barnet kan bli kjønnslemlestet ved ferietur til utlandet, samt spørsmål vedrørende hjelpetilbudet. Flere opplyser at det er første gang de har mottatt en slik sak og har behov for råd og veiledning i forhold til hvordan de skal gå i dialog med foreldrene om tema. Det er også usikkerhet i henhold til hvilke rutiner de bør følge og i hvilken rekkefølge, samt hvordan samarbeidet bør være mellom de ulike instansene. En problematikk omhandler politiets etterforskning av saken versus barnevernets undersøkelse i saken, hvor det kan være uoverensstemmelse mellom politi og barnevern med tanke på hvorvidt politiet bør varetektsfengsle foreldrene og i hvilken grad barnet bør akuttplasseres. Videre har vi erfart at ulike offentlige instanser glemmer å involvere helsesøster når de mottar en konkret bekymring vedrørende et barn. Helsesøster har ofte god kjennskap til familien og barnet og innehar kompetanse om helsekonsekvensene av kjønnslemlestelse. Ingen av de som har henvendt seg har ønsket en nærmere kontakt og oppfølging med Røde Kors telefonen etter førstegangshenvendelsen. Røde Kors - telefonen kan derfor ikke redegjøre for hvordan det har gått i de konkrete sakene. Som det fremkommer i statistikken er ingen av henvendelsene fra barna selv. Med tanke på at de fleste jentebarn blir utsatt for kjønnslemlestelse fra de er 2-3 år og opp til tenårene, samt at overgrepet ofte utføres uten at barna er informert og forberedt, gjør at det ikke er å forvente at utsatte barn selv tar kontakt med Røde Kors telefonen. Desto viktigere er det at voksne som er rundt barn i risikosonen i det daglige innehar nødvendig kunnskap til å forebygge at barn blir kjønnslemlestet. Henvendelsene har ofte i seg flere problemstillinger. Det er viktig å presisere at flere av henvendelsene som omhandler barn med somalisk landbakgrunn også omhandler spørsmål om tvangsekteskap og det å bli etterlatt i foreldrenes hjemland mot sin vilje. Enkelte av henvendelser vedrørende barn med landbakgrunn fra Nigeria og Etiopia omhandler familier som har fått avslag på opphold i Norge og frykter for kjønnslemlestelse ved tvangsretur til hjemlandet. Gjennom seminar, foredrag og kontakt med mennesker med somalisk landbakgrunn har Røde Kors telefonen erfart at gruppen har god kjennskap til at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. Det kan se ut til at andre mindre minoritetsgrupper som er representer i vår statistikk ikke har mottatt et like brett hjelpetilbud, samt at hjelpeapparatet har liten kjennskap til at kjønnslemlestelse forgår i deres opprinnelsesland. Enkelte av henvendelsene har omhandlet bekymring for at en mulig kjønnslemlestelse skal foregå i et europeisk land i sommerferien, hvor lemlestingen angivelig skal fortas av en omreisende omkjærer Samarbeid med offentlige instanser og frivillige organisasjoner i Norge og i utlandet I henhold til tilsagnsbrevet fra departement står det at Røde Kors - telefonen skal samarbeide med offentlige instanser og frivillige organisasjoner i inn- og utland, samt legge til rette for kunnskapsspredning på tema. Røde Kors-telefon har opplevd det som utfordrende å etablere gode samarbeidsrelasjoner med både offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Mange har ikke respondert på våre forespørsler om samarbeid og erfaringsutveksling, og det er derfor vanskelig for oss å si hva som er årsaken. Rapport for perioden

11 3.4.1 Samarbeid med offentlige instanser Røde Kors telefonen opprettete i 2008 og 2009 kontakt med Helsedirektoratet med mål om å etablere kontakt og samarbeid med de helsestasjonene som har et særlig ansvar for kjønnslemlestelse. I tillegg til disse har utvalgte helsestasjoner og skoler i Oslo mottatt en skriftlig invitasjon til samarbeid. Med unntak av Trondheim kommune har ingen respondert på henvendelsen. Trondheim kommune ønsket å bruke telefonnummeret til Røde Kors telefonen i sitt informasjonsmateriell i 2009 og Det vises for øvrig til kapitel 3.6 i rapporten, hvor departement og direktorat har vært representert i referansegruppa Samarbeid med frivillige organisasjoner i Norge Sommeren 2008 kontaktet Røde Kors telefonen et titalls frivillige organisasjoner per mail om invitasjon til erfaringsutveksling og samarbeid. Organisasjonene ble utvalgt fordi de arbeidet mot kjønnslemlestelse. Ingen responderte på henvendelsen. Da Røde Kors - telefonen ikke mottar noen henvendelser vedrørende kjønnslemlestelse fra målgruppen selv, anser vi det som viktig svært å avholde arrangement der vi kan nå målgruppen i henhold til det å forebygge kjønnslemlestelse. Primærmedisinsk Verksted Høsten 2009 inngikk Røde Kors - telefonen et samarbeid med PMV. I løpet av perioden har vi avholdt fire arrangement. Målesetningen med arrangementene var å skape en arena hvor det var åpen dialog rundt temaer som vold i nære relasjoner, kvinnelig omskjæring, generasjonskonflikter og foreldrerollen. Med arrangementene ønsket en å skape et forum hvor berørte grupper fikk mulighet til å stille spørsmål til et panel bestående av representanter fra offentlig forvaltning som politi, helsesøster, barnevern, skole, samt personer på departements- og direktoratsnivå. Til hvert arrangement deltok ca. 200 personer med somalisk landbakgrunn og halvparten av deltakerne var menn. Følgende arrangementer har vært avholdt: Onsdag 30. november 2011 ble det avholdt foredrag om "Islam og omskjæring av kvinner". Røde Kors - telefonen og PMV inviterte Imam Abdinur Mohammad Mohamud ved Muslim Society i Trondheim til Oslo for å lansere sin nye bok om kjønnslemlestelse. Boka het Argument! Islam avviser omskjæring av kvinner. Denne dagen hadde vi to arrangement, et for hjelpeapparatet og et for målgruppen (se vedlegg 1) Den 24. mai 2011 avholdt Røde Kors - telefonen et dialogmøte som omhandlet Barnerettigheter og foreldre i ett flerkulturelt perspektiv. Arrangementet startet ved at Marianne Hagen v/ Redd Barna holdt et innlegg om menneskerettigheter, barnerettigheter og norsk lovgivning. Det ble videre gitt en forklaring på hvorfor kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, samt en redegjørelse av norsk lovverk. Den 23. november 2010 arrangerte Røde Kors - telefonen et dialogmøte om barnevern og foreldrerollen i et flerkulturelt perspektiv. Dialogmøtet åpnet med at Sagene barnevernstjeneste, holdt et innlegg om de prosedyrer og lover barnevernet arbeider etter. Det ble spesielt rettet fokus på hvordan barnevernet følger opp saker hvor det er Rapport for perioden

12 mistanke om kjønnslemlestelse av barn, og saker der det er mistanke om at foreldre misbruker khat (se vedlegg 2). Tirsdag 25. mai 2010 ble det arrangert et Dialogmøte med fokus på generasjonskonflikter, vold og foreldrerollen Målsetningen med arrangementet var å skape en arena for god dialog mellom hjelpeapparatet og målgruppen vedrørende konsekvenser av ulike former for vold, herunder kvinnelig omskjæring. Innledningsvis ble det holdt foredrag om Foreldrerollen, barn og vold og om Kjønnslemlestelse og traumer. Onsdag 4. november 2009 ble det avholdt en paneldebatt om myndigheters arbeid mot kjønnslemlestelse. Etter innlegg og debatt fikk salen anledning til å stille spørsmål til panelet. Tilbakemeldinger Røde Kors - telefonen og PMV har fått fra deltakerne på de ulike arrangementene har hovedsakelig vært at de syntes dette var svært vellykkede arrangement. Det ble vektlagt at myndighetene og det offentlige viste respekt ved å delta i forum der en fritt kunne utrykke sine meninger om de ulike tiltakene mot kjønnslemlestelse, barnevernet, foreldrerollen i Norge, diskriminering med mer. Videre ble det presisert at slike arrangement er viktig for forståelsen av deres demokratiske rettigheter i Norge. Målsetningen med konferansen å bygge tillit mellom målgruppen, hjelpeapparatet og myndighetene har, ifølge flere av deltakerne, blitt fremmet ved paneldebattene. Somalias nasjonaldag 1.juli I samarbeid med Primærmedisinsk Verksted deltok Røde Kors telefonen våren 2009 og 2010 på markeringen av den somaliske nasjonaldagen den 1. juli i Vaterlandsparken i Oslo. Gjennom stand, quiz, og innslag på konsertscenen, fikk Røde Kors anledning til å informere om informasjonstjenesten. På arrangementene ble det utdelt en quiz til ca. 200 barn og unge. Spørsmålene omhandlet tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. På spørsmål vedrørende om det er lov til å skjære noe bort på kroppen til et barn, svarte alle barna nei. Vår aktivitet var svært populær blant barna som deltok på feiringen. Ivrige quiz deltakere på den somaliske nasjonaldagen 1. juli 2010 Rapport for perioden

13 3.4.3 Samarbeid med frivillige organisasjoner i utlandet Samarbeidsmøte med Røde Halvmånes helseklinikk i Syria Fra januar 2010 var Røde Kors - telefonen på studietur til Jordan og Syria. Målsetningen med studieturen var å heve egen kunnskap og kompetanse vedrørende en region i Midt Østen, som vi mottar flere henvendelser om. Ønsket var også å lære mer om kultur og tradisjoner, samt erfaringsutveksling og relasjonsbygging. I løpet av ti dager besøkte vi ulike offentlige instanser, jurister, helsepersonell og frivilllige organisasjoner. I Syria besøkte vi en av Røde Halvmånes helseklinikker rettet mot irakiske flyktninger. Klinikken mottar flere tusen pasienter i måneden. På klinikken hadde vi et møte med klinikkens kvinnelige gynekolog Dr. Ghaedaa Bader. Hun kunne fortelle at kjønnslemlestelse ikke er en tradisjon i Syria, og er derfor ikke forbudt ved lov. Den gynekologiske avdelingen på helseklinikken har ikke observert at kjønnslemlestelse foregår, men de har heller ikke hatt noe fokus på å kartlegge dette. Da vi fortalte at kjønnslemlestelse også forekommer i enkelte irakiske miljø, sa legen at hun vil ha fokus på dette i de neste månedene og avlegge oss en uformell rapport. Da Røde Kors telefonen tok kontakt med legen seks måneder senere, kunne hun fortelle at hun i løpet av denne perioden hadde mottatt tre pasienter, barn, som hadde blitt kjønnslemlestet. Barna var i alderen 4 6 år og var utsatt for sunna omskjæring. To av barna var fra Nord - Irak og ett var fra området rundt Bagdad. Mødrene hadde tatt døtrene med til helseklinikken da de hadde hatt problemer med infeksjoner og smerter i underlivet. For å kartlegge problemstillingen nærmere, hadde legen spurt flere av sine kvinnelige pasienter om temaet. Svarene hun fikk delte seg i tre kategorier: Nektet å snakke om temaet Hevdet at kjønnslemlestelse ikke foregår i Irak Snakket åpent om temaet kjønnslemlestelse og bekreftet at de har omskåret barna sine. Noen av kvinnene la vekt på at det var viktig å videreføre denne tradisjonen og andre følte seg presset til å følge den. På grunnlag av erfaring, er Røde Kors - telefonen kjent med at kjønnslemlestelse kan foregå i Syria. Helsepersonell vi møtte i Jordan var helt ukjent med at kjønnslemlestelse kunne foregå i Midt - Østen. Besøk på helsesenter i Syria Besøk på helsesenter i Jordan Rapport for perioden

14 Samarbeid med Human Right Watch Den 29. november 2010 avholdt Røde Kors - telefonen miniseminar om kjønnslemlestelse. I juni 2010 lanserte Human Rights Watch en ny rapport om kjønnslemlestelse i de selvstyrte kurdiske områdene i nord Irak: They Took Me and Told Me Nothing, Female Genital Mutilation in IraqiKurdistan. Røde Kors - telefonen inviterte i den anledning forskeren av rapporten, Nadyah Khalifa til Norge. Formålet med arrangementet var å legge til rette for kunnskapsspredning om tema og kompetanseheving. På seminaret deltok personer fra offentlig forvaltning, samt personer fra frivillige organisasjoner. Human Right Watch rapporten bygger på intervju av berørte kvinner, religiøse ledere og helsearbeidere, samt myndighetspersoner. I rapporten har en også brukt data fra organisasjonen Wadi som gjennomførte sin undersøkelse om kjønnslemlestelse i Erbil, Sulaimaniya og Germian/Kirkuk Undersøkelsen viste at av 1408 jenter/kvinner, var 72% kjønnslemlestet. I foredraget fortalte Nadyah Khalifa at det var kjønnslemlestelsesformen type 1 som var mest utbredt i de selvstyrte kurdiske områdene og at de fleste ble omskåret som barn. Kvinnene som hun snakket med, fortalte at omskjærerne brukte en liten barberkniv og at tuppen av klitoris ble skjært bort uten bedøvelse. Flere av kvinnene Khalifa intervjuet husket i detalj det som skjedde den dagen de ble omskjært og flere opplevde overgrepet som svært traumatisk. Videre fant Khalifa ut at flere foreldre ikke hadde noen klare svar på hvorfor de videreførte denne tradisjonen. Tradisjonen ble begrunnet ut ifra at dette var en kurdisk tradisjon. Enkelte hevdet at de videreførte tradisjonen fordi alle andre gjør det, mens andre mente at det var sunna 1. Kjønnslemlestelse var noe en måtte gjøre for å prise Gud eller var en nødvendig for at en kvinne skulle være ren. Renhetsbegrepet ble koblet sammen med servering av mat og forestillingen om at en ikke skal spise av en uren kvinnes hånd. Flere kvinner opplevde også et sosialt press fra den eldre generasjonen hvor bestemødre ønsket å omskjære barnebarnet sitt enten moren samtykker eller ei. Da Nadia Khalifa intervjuet helsedirektoratet i forbindelse med rapporten, ble det hevdet at omskjæring ikke var noe en behøvde å bekymre seg over, da en bare kutter litt. Enkelte helsearbeidere som ble intervjuet mente at det ikke var noen komplikasjoner eller helseproblemer som følge av denne formen for kjønnslemlestelse. Khalifa opplevde at denne holdningen var en del av den offentlige mentaliteten og tankegangen om at kjønnslemlestelse ikke er skadelig verken fysisk eller psykisk. En sentral anbefaling Human Right Watch har gitt myndighetene i etterkant av rapporten, er at helsearbeidere får grundig informasjon og kunnskap om kjønnslemlestelse slik at de kan være gode aktører som arbeider mot dette overgrepet. Human Right Watch har i tillegg anbefalt WHO å sette Kurdistan på kartet over forekomst av kjønnslemlestelse, samt oppfordret UNICEF til å be om tilgang i landet slik at de kan drive informasjonsarbeid og gi helsehjelp. 1 Sunna er et islamsk begrep og refererer til handlinger som ikke er obligatorisk, men som er anbefalt for å styrke religionen Rapport for perioden

15 Avslutningsvis påpekte Khalifa at Norge har gode lover mot kjønnslemlestelse, men var opptatt av hva som skjer med kurdiske jenter i Norge som drar på sommerferie til hjemlandet. Rundbordskonferanse for kurdiske organisasjoner i Norge Den 29. november 2010 inviterte Røde Kors telefonen til rundbord konferanse for kurdiske organisasjoner i Norge. Følgende organisasjoner deltok på arrangementet: Støtte kampanje for kvinners rettigheter i Irak i Norge, Den Irakisk-kurdiske asylsøker og flyktningorganisasjonen i Norge, HANA Senter Mot Tvangsekteskap, Democratic Youth Federation in Kurdistan, Rådet for Kurdiske rettigheter og Senter of Halabja mot folkemord. Tanken bak rundbordskonferansen var å etablere et forum for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de ulike kurdiske organisasjonene i Oslo vedrørende temaet kjønnslemlestelse. Nadyah Khalifa holdt et innlegg om Human Right Watch rapporten They Took Me and Told Me Nothing, Female Genital Mutilation in IraqiKurdistan. Samtlige av deltakerne på møtet var enige om nødvendigheten av at myndighetene innførte tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse i de selvstyrte kurdiske områdene i nord - Irak. Videre ble det blant annet diskutert at kjønnslemlestelse er et samfunnsproblem som dreier seg om kvinners status i et svært patriarkalsk samfunn. 3.5 Informasjons og kunnskapsspredning Røde Kors - telefonen har gjennom sin 12 - årige eksistens erfart viktigheten av jevnlig å informere hjelpeapparatet og målgruppen om informasjonstjenestens eksistens. Informasjonsog kunnskapsspredning har derfor vært en prioritert oppgavene i prosjektperioden Utarbeidelse og utsendelse av informasjonsmateriell Informasjonsbrev, samt informasjonsplakater og informasjonsbrosjyrer er oversatt til engelsk, arabisk, persisk, kurdisk, urdu og somalisk. Materiell har blitt sendt ut til grunnskoler, videregående skoler, helsestasjoner, barneverntjenester, sosialtjenester, politi, krisesentre, flyktningmottak og de større flyplassene i Norge på følgende på følgende tidspunkt: Juli 2008 Desember/Januar 2009 Desember 2010 Desember Informasjons- og kunnskapsspredning o Ti skoler i Oslo takket ja til vår forespørsel om skolebesøk i 2008 o Foredrag for 9.klassinger ved Veitvedt skole har vært avholdt i 2010 og 2011 o Fordrag på nasjonale samlinger for lærere i regi av VOX i 2009 og 2010 o Det har vært avholdt «kjenn dine rettigheter kurs» ved Oslo Røde Kors sine fire ressurssentre o Oslo Røde Kors aktiviteter, som ungdomsklubb og kvinnekafeer har mottatt informasjon om tema og tjenestetilbudet o Foredrag for barneverntjenester i Østlandsområdet o Foredrag på asyl- og flyktningmottak, der i blant i Molde, Lundeskogen, Lillesand, Kvindesdal o Foredrag for Trondheim Røde Kors o Foredrag for ansatte Bærum kommune o Foredrag for Salto-gruppen i Bydel Alna og i Bydel Frogner. Rapport for perioden

16 o o o Deltatt på høringsmøte i Utenriksdepartementet i forhold til kommende Stortingsmelding om utenrikstjenestens arbeid i konsulærsaker, hvor Røde Korstelefonen ble bedt om å uttales seg om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Deltatt i tverrfaglig kjønnslemlestelse - og tvangsekteskapsgruppe i Byrådet i Oslo. Deltatt i BLDs ressursgruppe om kjønnslemlestelse jfr. tiltak 19 i handlingsplanen mot kjønnslemlestelse 3.6 Møter i referansegruppa I henhold til tilsagnsbrevet fra departementet ble det opprettet en referansegruppe, slik at de erfaringene Røde Kors telefonen ervervet seg kunne deles med andre som arbeider på feltet. Referansegruppa har bestått av personer fra følgende instanser: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Regionalt kunnskapssenter om vold og selvmordsforbygging, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Nasjonalt senter for minoritetskvinnehelse og Kirkens Bymisjon ved Primærmedisinsk Verksted. Referansegruppa har avholdt fem møter i løpet av prosjektperioden: I referansegruppa har Røde Kors telefonen informert om statistikk, kjennetegn ved henvendelsene, seminar som skal avholdes og andre relevante erfaringer og utfordringer. Da det har vært manglende kontinuitet i deltagelse fra enkelte av de offentlige instansene har det fremkommet få innspill til drift og tilbakemelding vedrørende hvordan informasjonstjenesten kan videreutvikles. 3.7 Utarbeidelse av informasjonsmateriell som retter seg mot barn Mandatet fra BLD påla Røde Kors telefonen å utvikle informasjonsmateriell om kjønnslemlestelse som rettet seg mot barn. Røde Kors telefonen opplevde store utfordringer rundt dette, både etisk, faglig og kapasitetsmessig. Referansegruppa besluttet at denne oppgaven ble godt ivaretatt av NKVTS og at Røde Kors telefonen heller skulle utvikle et informasjonsmateriell som fokuserte på å gi informasjon om informasjonstelefonenes eksistens. 4. Oppsummering Til tross for to handlingsplaner vedrørende kjønnslemlestelse, er det fortsatt mye som er uklart i henhold til omfang og hvorvidt kjønnslemlestelse foregår i Norge eller ikke. Røde Kors telefonens erfaringer er at de berørte miljøene er svært lukket og lite imøtekommende i henhold til det å gå i dialog om tema. 23 av henvendelsene omhandler jenter bosatt i Norge som er kjønnslemlestet. På bakgrunn av den informasjonen Røde Kors telefonen besitter, kan det heller ikke utelukkes at enkelte av disse jentene har blitt kjønnslemlestet i Norge eller Rapport for perioden

17 på feriereiser til andre europeiske storbyer. Uavhengig av hvorvidt kjønnslemlestelse har skjedd før eller etter ankomst til Norge, er det viktig at barna får nødvendig helsehjelp. Å oppnå direkte kontakt med jenter i risikosonen for å bli kjønnslemlestet byr på store utfordringer, særlig med tanke på at barna er i en alder der de ofte er for små til å klare å tilegne seg informasjon om hjelpesystemet, samt at de ofte ikke er kjent med at de skal kjønnslemlestes. Det er derfor avgjørende at voksne som er i kontakt med barn i risikosonen innehar tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge og forhindre at barn kjønnslemlestes. Røde Kors telefonen har mottatt tre henvendelser vedrørende gutter og omskjæring. Ingen av de tre guttene ønsket å bli omskjært. Røde Kors- telefonen har videre mottatt henvendelser fra foreldre som ønsker informasjon om hvor de kan få omskåret sin sønn. For å sikre at også guttebarns grunnleggende menneskerettigheter ivaretas som hensyn til å bestemme over egen kropp, samt å sikre at omskjæring skjer på en forsvarlig måte, er det derfor ønskelig at myndighetene også prioriterer å ha et fokus på denne problemstillingen. Kompleksiteten og alvorlighetsgraden i henvendelsene viser viktigheten av å ha kontinuitet i prosjektbaserte tiltak som myndighetene iverksetter, slik at kunnskap, erfaring og kompetanse bygges, videreformidles og blir tilgjengelig for instanser over tid. Det er viktig å presisere at det både er tids- og kostnadskrevende å gjøre en informasjonstjeneste kjent for både hjelpeapparatet, målgruppen og andre frivillige organisasjoner. Det vises i den forbindelse til at antall henvendelser har fordoblet seg siden oppstarten av tjenesten, og at mange av de som kontakter oss opplyser at de har vært i kontakt med oss tidligere. Tiltak som varer over tid synes derfor viktig. Det bemerkes at det per dags dato eksisterer to nasjonale informasjonstelefoner om kjønnslemlestelse uten at det foreligger rolleavklaringer, samt at det er uvisst om Røde Kors - telefonen skal drifte en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse etter Avslutningsvis anser Røde Kors - telefonen det som viktig at myndighetene fortsatt prioriterer å ha et sterkt fokus på overgrepet kjønnslemlestelse da vi fortsatt mottar svært bekymringsfulle henvendelser om små jentebarn. Rapport for perioden

18 Mer kunnskap vil hindre omskjæring Kvinnelig omskjæring har ikke støtte i islam, sier Sheik Imam Abdinur Mohammad Mohamud. Imamen vil avskaffe skikken som gir store fysiske og psykiske plager. Vedlegg 1 Skrevet av: Kristine Ugstad. Foto: Thomas André Syvertsen Rollen som imam og talsperson i mot kjønnslemlestelse er ikke uproblematisk, forteller Abdinur. Imamen har fått flere negative reaksjoner fra det muslimske miljøet på at han har valgt å kjempe i mot omskjæring av kvinner. Selv er han overbevist om at dette i stor grad skyldes mangel på kunnskap om temaet. Viktig forebyggende arbeid Abdinur tror ikke på tvungen underlivsundersøkelse. For Mohamud (t.h.) tar avstand fra omskjæring av kvinner. - Det har ingen jentene er dette veldig smertefullt, forankring i religion, sier han. sier Abdinur. Derimot er han overbevist om at forandring kan skje igjennom holdningsskapende og forebyggende arbeid. Det at Røde Kors arrangere et slikt foredrag viser at vi beveger oss i riktig retning, sier imamen. Håpet er at den neste generasjonen vil ta avstand fra omskjæring av små jentebarn, men det er en utfordring å forandre en skikk som er så dypt forankret i kultur, forklarer han. At Abdinur, en imam, tar et tydelig, religiøst fundamentert standpunkt mot omskjæring er veldig viktig for det forebyggende arbeidet, sier leder for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Monica Berge-Tukh. Forskning og erfaring på feltet viser at det er gjennom informasjon og kunnskap at forandring kan skje. Abdinurs meninger vil bli lyttet til i miljøet, sier hun. Berge-Tukh forteller videre at over halvparten av de 140 henvendelsene Røde Kors har fått siden oppstarten av telefonen i juli 2008 har vært fra hjelpeapparatet som er bekymret for at jenter skal bli omskjært. Det de ønsker er veiledning i hvordan de kan ta opp temaet med foreldrene. I tillegg til å gi informasjon om lovverk og helsekonsekvenser, er også religiøse motargumenter viktig. Kultur, ikke religion Omskjæring handler om kultur, og har ingenting med islam å gjøre, sier imamen. Nettopp derfor har Abdinur skrevet en bok om forholdet mellom islam og omskjæring, Argument! Islam avviser omskjæring av kvinner. Her gjør han det klart at omskjæring av kvinner er ikke omtalt i Koranen, selv om enkelte vers kanskje kan tolkes dit hen. Praktiseringen kan derfor ikke rettferdiggjøres på grunnlag av religion. Man er ikke en dårligere muslim om man velger å ikke omskjære døtrene sine. Tvert i mot vil man beskytte dem mot store smerter og problemer senere i livet, understreker imamen.

19 Dialogmøte om banevernet med det somaliske miljøet Vedlegg 2 Den 23. november arrangerte Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse et dialogmøte om barnevern og foreldrerollen i et flerkulturelt perspektiv. Tekst og foto: Elisabeth Grøtteland Møtet ble holdt i samarbeid med Primærmedisinsk verksted, et prosjekt underlagt Kirkens Bymisjon, som jobber med det somaliske miljøet i Oslo. - Gjennom vårt arbeid har vi sett behovet for å skape en arena hvor en kan få åpnet opp for en dialog rundt barnevernets rolle i familiesaker, sier Vilde Reichelt, prosjektleder ved primærmedisinsk verksted (PMV). To av hennes kollegaer klarte etter mange telefonsamtaler og to ukers iherdig innsats å rekruttere 200 kvinner og menn med somalisk bakgrunn til å delta på møtet. Deltakerne fikk mulighet til å stille spørsmål til et panel bestående av representanter fra barnevern, familievern, politi og helsedirektorat. Dialogmøtet åpnet med at Trine Ustad, fagleder ved Sagene barneverntjeneste holdt et innlegg om de prosedyrer og lover barnevernet jobber etter. Ustad rettet et spesielt fokus mot hvordan barnevernet følger opp saker hvor det er mistanke om kjønnslemlestelse av barn, og saker der det er mistanke om at foreldre misbruker khat. Kirsten Mostad Pedersen fra helsedirektoratet fortalte at det er etablert egne nettverk med somaliske menn i Norge hvor det jobbes for å få opp bevisstheten hos fedrene om hvordan kjønnslemlestelse skader de barna som utsettes for det. Mange i salen fortalte at de er imot khat-misbruk og at de reagerer på de somaliske mennene som tygger khat på gata. Flere lurte på hva politiet gjør for å forhindre khat-misbruk. Tommy Bruland fra Grønland politistasjon svarte: - Politiet er opptatt av å patruljere i gatene og slå ned på det synlige khat-misbruket. Men vi kan ikke være over alt hele tiden. Dere i miljøet har også et ansvar for å si ifra at dere ikke ønsker slik oppførsel. Det var mange i salen som sa de erfarer at somaliere som ikke snakker norsk er de som har størst problemer med barnevernet. Ustad poengterte at barnevernet ikke fratar omsorgen for barn fordi foreldre ikke snakker norsk. - Foreldre har krav på tolk i møte med barnevernet. Ustad påpekte imidlertid at det er viktig at foreldre lærer seg norsk slik at de kan delta i samfunnet og følge opp barnas skolegang og fritidsaktiviteter. Kirsti Foss ved Aker familievernkontor oppfordret foreldre til å kontakte familievernkontoret og be om hjelp før problemene blir så alvorlige at barnevernet kommer inn i saken. - Vi erfarer at det kan være vanskelig for foreldre å være gode foreldre i et nytt land. Flere og flere minoritetsforeldre tar kontakt med oss fordi de ønsker å tilegne seg nye verktøy for hvordan de skal oppdra sine barn i en migrasjonskontekst. Vi ønsker å komme i kontakt og hjelpe flere som oppleverer det som utfordrende å være foreldre i et flerkulturelt samfunn. Foss rettet en oppfordring mot somaliske fedre om å ta mer grep om farsrollen. Prosjektleder ved Røde Korstelefonen Anne Marte Stifjell, var svært fornøyd med arrangementet. - Dette er det tredje dialogmøte som arrangeres i samarbeid med PMV. Ca 200 personer fra det somaliske miljøet har deltatt hver gang og vi opplever disse møtene som svært nyttige for å kunne skape god dialog mellom målgruppen og hjelpeapparatet. Målet er at det somaliske miljøet skal oppleve at de får god informasjon slik at de vet hvor de kan få best mulig hjelp når de trenger det.

20 Kontaktinformasjon: Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Besøksadresse: Christian Kroghsgt. 15, Oslo Postadresse: pb. 3 Grønland, 0133 Oslo