Størst risiko. UFAGLÆRTE BLE LØNNSVINNERE DINA TAPER EN MILLION Side 18 VOLD OG TRUSLER: Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Transkript

1 Forsidefoto: Marie Von Krogh < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK VOLD OG TRUSLER: Nr < For medlemmer i Fagforbundet Størst risiko på jobb Side 10 UFAGLÆRTE BLE LØNNSVINNERE Side 4 DINA TAPER EN MILLION Side 18

2 INNHOLD Skroter renovasjon i egenregi Harstads innbyggere betaler mindre enn de fleste for avfallshåndtering, og de er tilfredse med tjenesten. Likevel valgte et knapt flertall i kommunestyret å avvikle renovasjon i egenregi. Jobber på nåde 2 < Fagbladet 6-7/ Renovasjonsoperatør og sjåfør Åge Skogstad har opplevd et år som tilkallingsvakt i renovasjonsbransjen. Opplevelsene har gjort ham forbanna. Hurtig og riktig 80 medlemmer i Fagforbundet Finnmark som jobber med barn og eldre, har tatt brannmannskurset «Mens du venter på ambulansen» i regi av Norsk Luftambulanse Lønnsom sekstimersdag Arbeidstakere, virksomheter og storsamfunnet vil ha store fordeler av å innføre seks timers arbeidsdag ved hjelp av to-skiftsordninger, mener fokusforfatter Ole Roger Berg. Foto: Ola Tømmerås ISSN TARIFF: Kaia er fornøyd med oppgjøret 8 Ny barnehage blir kommunal 10 TEMA: Vold mot ansatte 16 Masseoppsigelser i kirkelig fellesråd 18 Dina taper en million på tariffhopping 20 PORTRETTET: Kai Remlov SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Fotball i alle fasonger 46 Farvel til den trygge alderdommen 48 Irriterte fotballelskere FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: En strategi for sekstimersdagen 38 Seksjonslederen 52 Debatt 54 Gjesteskribent: Mohamed Omer 56 Oss 58 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 62 ETTER JOBB: Hobby som festivalmaker 64 EN AV OSS: Hjelper der du bor Tema RISIKO I NATTA To av ti sykepleiere har opplevd vold og trusler på jobben. Vi har fulgt to av dem, Elisabeth og Harald-Kristian, som kjører Nattpatruljen i Stavanger. Foto: Simen Aker Grimsrud TEATER fra virkeligheten Skuespiller Kai Remlov fikk godt innblikk i eldreomsorgen da moren kom på sykehjem. Det ble det teater av. Fornøyd med penger og prinsipper Fagforbundet vant fram i viktige prinsippsaker i kommuneoppgjøret. I Oslo er Kaia Vang fornøyd med et lønnstillegg på minst 8000 kroner Foto: Werner Juvik Foto: Werner Juvik

3 Når det gjelder en du kjenner Det er lettere å være opptatt av vår nestes ve og vel når det er noen i familien eller i nærmiljøet det gjelder. Det ser vi også når myndighetene vil sende godt etablerte asylsøkere i en kommune ut av landet. Da slår lokalsamfunnet ring om dem til og med folk som er generelt kritisk til å få flere fremmede her til lands. På samme måte er det ikke så enkelt for kommunepolitikerne å fatte vedtak som går ut over kommunens innbyggere når de kjenner følgene av det de vedtar og hvem som får unngjelde. Da årets kommuneoppgjør kom i havn på overtid, var det derfor ett punkt i avtalen med KS som var spesielt gledelig at kommunene nå er pålagt å kartlegge konsekvensene for ansatte som vil bli berørt av en eventuell konkurranseutsetting. Hver gang en kommune vurderer å konkurranseutsette eller privatisere en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen og også lønns- og arbeidsvilkårene til hver enkelt av de ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret. I Norge er lønns- og pensjonskostnader opp mot 20 prosent lavere hos kommersielle driftere på velferdsområdet enn hos kommuner og ideelle aktører. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle «Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor kommersielle selskaper står klar til å overta offentlig sektor.» selskaper står klar til å overta offentlig sektor, for her er det penger å hente. Det er verre for de ansatte, som taper lønn og pensjon. Mange av dem er lavlønte kvinner. Derfor er det så bra at kommunepolitikerne nå blir nødt til å ta inn over seg hva konkurranseutsetting kan bety for de ansatte. For hver især. Enda bedre er det hvis de i tillegg må se dem i øynene. I noen kommuner har ansatte troppet opp i kommunestyret og fortalt hva det vil bety for dem om arbeidsplassen deres blir lagt ut på anbud. Og flere steder har de folkevalgte snudd. Selv de ivrigste forkjemperne for konkurranseutsettingen. Det er ofte lettere å ta hensyn til folk når du blir nærmere kjent med dem. Husk det hvis anbudsspøkelset banker på døra. Kommunestyremøtene er åpne for alle. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 11. juni 2014 Fagbladet 6-7/2014 < 3

4 TARIFFOPPGJØRET Kaia Vang går fra assistent til barnehagemedarbeider, og får minst 8000 kroner i lønnsøkning etter årets tariffoppgjør. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Kaia er fornøyd med resultatet Da Fagbladet snakket med barnehageassistent Kaia Vang før årets tariffoppgjør, ga hun uttrykk for at det var på tide å løfte lønna til assistentene. Hun håpet på et kronetillegg. Resultatet i tariffoppgjøret i Oslo kommune sikrer barnehageassistenten i Utforskeren barnehage minst 8000 kroner mer i året. Det utgjør en lønnsøkning på rundt 2,6 prosent. De som er på lønnstrinn 32 og høyere får et tillegg på 1,9 prosent. Jeg er egentlig ganske fornøyd, og jeg syns oppgjøret har fått en lavlønnsprofil. Selv om de som har mest fra før, får mest, blir i hvert fall gapet tettet litt, sier Vang. Håper på lønnshopp Det er ikke enkelt å få pengene til å strekke til som alenemamma til to når hun lever av ei lønn. En økning på 8000 i året er derfor ikke all verden. Jeg føler at det løfter statusen til yrket. Barnehagemedarbeider Kaia Vang Det er ikke mange hundrelappene i måneden, men det går i hvert fall den riktige veien, sier hun. I tillegg til de sentrale tilleggene er det satt av penger til lokale forhandlinger og sentrale justeringer. Det vil si at noen yrkesgrupper kan bli flyttet på lønnsstigen. Jeg håper selvsagt å gå opp et lønnstrinn eller to, sier Vang. Ny status for assistentene Hun er glad for at Fagforbundet har fått gjennomslag for å endre stillingskoden til barnehageassistentene. Fra nå av skal det hete barnehagemedarbeider. Det høres bedre ut å være medarbeider. Jeg føler at det løfter statusen til yrket, kommenterer Vang. Hun er glad hun slapp streik, og er alt i alt fornøyd med resultatet for egen del. Må vi streike, så er jeg med, men det var veldig deilig å slippe det. LØNNSØKNING: Kaia Vang er ganske fornøyd med et tillegg på minst 8000 kroner i året. Kommunene: Vant viktige prinsippsaker Løsningen sikrer alle en reallønnsutvikling, og den gir lavlønte kvinner en god uttelling, sa Fagforbundets leder Mette Nord etter at KS-oppgjøret var i havn. Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent, og alle er sikret minst 8500 kroner i lønnstillegg. I tillegg er det avsatt én prosent til lokale forhandlinger. Hvis frontfagene, etter lokale forhandlinger i industrien, kommer ut med et samlet resultat på mer enn 3,3 prosent, skal dette kompenseres i mellomoppgjøret for de kommuneansatte. Fagforbundet fikk gjennomslag for en ny garantilønn. Nå skal ingen med 20 års ansiennitet og full stilling tjene mindre enn kroner, og fra 1. mai neste år skal de tjene minst I avtalen med KS heter det at kommunene skal kartlegge konsekvensene for avtalefestet pensjon (AFP) og pensjonsvilkår hvis ansatte blir berørt av en eventuell konkurranseutsetting. Hver gang en kommune vurderer å konkurranseutsette en tjeneste, skal det utredes hvordan det vil påvirke pensjonen til hver enkelt av de ansatte, og dette skal legges fram for kommunestyret. Dette er et viktig punkt som vi er veldig fornøyd med å ha fått inn i avtalen, sier Mette Nord. 4 < Fagbladet 6-7/2014

5 Fagforbundets medlemmer er omfattet av mange andre mindre tariffoppgjør. Følg disse på Foto: Simen Aker Grimsrud Kommuneoppgjøret (KS) K Generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner til alle, med virkning fra 1. mai. K Alle minstelønnssatsene heves fra samme dato. K Nytt lønnssystem med flere ansiennitetsopprykk, og sikring mot at tidligere lokale tillegg «spises opp» av senere sentrale tillegg. K 1 prosent til lokale forhandlinger, med virkning fra 1. juli. K Bestemmelser som sikrer at ansatte som skades på fritida av pasienter, elever og klienter m.m. kan få yrkesskadeerstatning. K Ansatte med AFP som er beregnet etter tjenestepensjonsordningen kan arbeide så mye de vil på pensjonistavlønning på 180 kroner i timen. Oslo-oppgjøret K Minimum 8000 til alle, pluss lokale tillegg og eventuelle sentrale justeringer. K Lørdags- og søndagstillegg økt med 10 kr i timen, til 75 kr for dem som tar belastningen med å jobbe mer enn 19 helger i året. K Hevet ulempetillegget for brannpersonale ved 110-sentralen med 3000 kroner. K Forsterket avtaleverket i forhold til kompetanseheving. K Forsterket avtaleverket i for lærlinger. K Stillingskoden for barnehageassistent endres til barnehagemedarbeider. K Stillingskoden for førskolelærer endres til barnehagelærer. Oslo: Godt fornøyd med fordelingen FORNØYD: Mari Sanden er tilfreds med Oslo-oppgjøret og mener de lavlønte ble ivaretatt. Lønnsøkningen i Oslo, som er et eget tariffområde, har en ramme på 3,3 prosent, og alle får minst 8000 kroner i sentralt tillegg. 0,6 prosent av lønnspotten skal fordeles lokalt, og det er også satt av penger til sentrale justeringer for enkelte yrkesgrupper. Vi står ganske alene om å kreve at alt blir gitt i sentrale tillegg, så vi er godt fornøyd med hvordan den økonomiske rammen ble fordelt, sier forhandlingsleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo. Jeg føler vi har ivaretatt de lavlønte, sier Sanden. Sykehusoppgjøret K Generelt tillegg til alle på 3,5 prosent i stillingsgruppe 1 til 5, minimum kroner. K Øvrige medlemmer som er omfattet av overenskomsten får et generelt tillegg på minst K Alle minstelønnssatser er hevet, 10-årstrinnet mest. K Hovedtillitsvalgte får en markert lønnsøkning, minstelønn er endret til kroner. K På samme måte som i kommuneoppgjøret, inneholder avtalen at arbeidsgiver skal kartlegge konsekvensene for de ansatte ved utskilling, anbud og konkurranseutsetting av tjenester. K Alle tillegg gjelder fra 1. juli. Fagbladet 6-7/2014 < 5

6 AKTUELT Færre på tiltak mennesker var helt arbeidsløse eller på tiltak i mai i år. Det er 3100 flere enn på samme tid i fjor, og etter at arbeidsløsheten gikk litt ned de første månedene i år, viser maitallene en kraftig økning. En av årsakene er at det nå er færre tiltaksplasser, og dermed blir det flere helt ledige, ifølge Nav-direktør Joakim Lystad. Pensjonistene er skuffet over Frps løftebrudd Pensjonistforbundet er svært skuffet over at Arbeidsdepartementet ikke fjernet underreguleringen på 0,75 prosent i trygdeoppgjøret. De siste årene har de løpende pensjonene blitt regulert i tråd med lønnsveksten i arbeidslivet minus 0,75 prosent. Senest ved fjorårets mellomoppgjør leverte Pensjonistforbundet, der blant annet Fagforbundet er representert, en protokolltilførsel med krav om å endre dette. Skulle fjerne I årets oppgjør hadde pensjonistene stor tro på at de ville få SKUFFET: Bjørg Hageløkken i Fagforbundets pensjonistutvalg mener Frp brøt valgkampløfte i trygdeoppgjøret. gjennomslag for kravet om å fjerne underreguleringen. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiet både i valgkampen i fjor og i partiprogrammet for denne stortingsperioden mente at pensjonistene måtte få den samme kjøpekraftutviklingen som resten av befolkningen, uten at noe skulle trekkes fra. Uten at jeg vet det sikkert, tror jeg mange stemte på Frp i fjor høst nettopp fordi partiet hadde lovet å fjerne underreguleringen på 0,75 prosent, sier leder av pensjonistutvalget i Fagforbundet, Bjørg Hageløkken. Når vi nå skulle drøfte trygdeoppgjøret, ville Frp-statsråd Robert Eriksson ikke engang ta opp temaet. Tekst og foto: PER FLAKSTAd Norges rikeste stikker fra De store ulikhetene mellom mennesker er i ferd med å ødelegge det som er bygd opp siden midten av forrige århundre. Foreløpig merker vi ikke så mye til det i vårt land, men skal vi tro internasjonale forskere og økonomer, er ulikhetene økende også i de skandinaviske landene. En fransk økonom som heter Thomas Piketty, har bidratt til å løfte diskusjonen om ulikhet. Mange kaller boka hans, Capital in the Twenty-First Century, for årets bok. Piketty har råd for hvordan vi kan møte den økende ulikheten, og han peker på mulighetene vi har gjennom skattlegging. Det bør være progressiv skatt på alle kapitalbevegelser, vi må ha formuesskatt og arveskatt. Han mener dessuten at toppskatten for de aller rikeste bør være over 80 prosent. Piketty anbefaler å løfte debatten om skatt i åra som kommer. Organisasjoner som OECD og det internasjonale pengefondet (IMF) er også bekymret for den økende ulikheten, og mener den kan skape sosial uro og hemme den økonomiske veksten. Begge organisasjoner har lagt til side gamle budskap om at den økonomiske veksten vil lide med en jevnere fordeling av inntekt og formue. Nå mener de tvert imot at det kan være rom for å øke skatten for dem med høyest inntekt og formue. I følge OECD stikker de aller Mette Nord, forbundsleder rikeste i Norge av gårde med en økende del av landets inntekter. Den borgerlige regjeringen har kommet i en viss «skattepine». Solberg-regjeringen vil ha skattelette, men uttrykker bekymring for velferdsstatens framtid og bærekraft. Regjeringspartiene foreslår innstramninger i velferdsordninger vi har i dag, for eksempel i sykelønna. Hvorfor ikke gjøre som OECD foreslår, høyere skatter for de rikeste? Den beste måten å sikre en framtidsretta og bærekraftig velferdsstat på, er ved at innbyggerne betaler en rettferdig skatt. Fagforbundet ser med bekymring på at forskjellene mellom fattig og rik øker. Vi mener at en sterk arbeiderbevegelse og miljøer som deler vårt verdigrunnlag, må motarbeide denne utviklingen. Den beste medisinen mot ulikhet er et organisert og anstendig arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat som tar vare på innbyggerne sine. 6 < Fagbladet 6-7/2014

7 Foto: Eva Kylland Erstatning til Terra-kommuner De åtte kraftkommunene som gikk til sak mot forsikringsselskapet til Terra, får dekket snaut halvparten av saksomkostningene på 8,7 millioner kroner. Etter en rettssak i mai fikk de 50 millioner kroner i erstatning på deling etter at de hadde tapt 966 millioner som følge av Terra-skandalen. De åtte kommunene Haugesund, Hattfjelldal, Vik, Bremanger, Kvinesdal, Rana, Hemnes og Narvik skal dele pengene etter en egen fordelingsnøkkel de er enige om. Illustrasjonsfoto: colourbox.com STREIKER: Frisørene Arberije (til venstre), Ingvild og Anne sitter streikevakt utenfor Maja s salong i Kristiansand sammen med Katja Kålheim, styremedlem i Frisørenes Fagforening. Stor støtte til streikende frisører Frisørene i Fagforbundet har fått sympati og støtte etter at de ble tvunget ut i streik torsdag 4. juni. Mange fra den jevne frisørkunde til LOs nestleder Tor-Arne Solbakken har gitt massiv støtte til de 33 frisørene i Kristiansand og Trondheim som var tatt ut i streik da Fagbladet gikk i trykken. En skisse til ny tariffavtale inneholdt blant annet ny minstelønn på mellom 145 og 165 kroner i timen, avhengig av ansiennitet. I tillegg var ubekvemstillegget økt med 1,50 kroner i timen. Fagforbundet var ikke veldig fornøyd, men sa ja for å unngå konflikt, mens NHO og arbeidsgiverne nektet å godta meklerens skisse. Dermed var streiken et faktum. Vi er både sinte og skuffet, sa forhandlingsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Han mener arbeidsgiverne ikke tar frisørene på alvor som profesjonelle yrkes - utøvere med høy kompetanse. Mange frisører tør ikke fortelle venner og familie hva de tjener. Det er flaut fordi inntekten er så lav. NHO mener vi må bidra til å snakke faget opp, men da må de gi oss en grunn til å gjøre det, sier leder i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen. Vi var innstilt på et oppgjør i tråd med resultatet i frontfaget på 3,3 prosent. Vi er forpliktet til å ivareta helheten, og kunne ikke gå med på kravene, sa leder i tariffutvalget i Norske frisør- og velværebedrifter, Edel Teige. Tekst: Per Flakstad Pensjonsavtale mellom Fagforbundet og Virke Fagforbundet og Virke har undertegnet en pensjonsavtale som skal gi medlemmene en trygg og god pensjon samtidig som arbeidsgiverne ikke knekker ryggen økonomisk. Innskuddet er på sju prosent. Arbeidsgiverne betaler inn fem prosent og arbeidstakerne to i den aktuelle ordningen. Det er en trygg og god ordning, sier rådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. FriFagbevegelse.no SELGER IKKE: 98 prosent av innbyggerne som deltok i folkeavstemningen om salg av Thessalonikis vannverk, stemte nei. Ikke selg vannet vårt Innbyggerne i Thessaloniki har sagt et klart nei til å selge byens vannselskap til private. Hele 98 prosent av dem som stemte i Hellas nest største by, gikk inn for fortsatt offentlig vannforsyning. Hellas har underskrevet redningsavtaler med EU og Det internasjonale pengefondet for å avverge konkurs. Det innebærer blant annet at landet er under stort press for å skaffe penger gjennom privatiseringer. Fagforeninger, den ortodokse kirka og lokale kommuner står sammen mot privatiseringene. Les mer på fagbladet.no Tekst: Elinda Labropoulou Foto: George Arhondopoulos Fagbladet 6-7/2014 < 7

8 Ingen privatisering på Tjøme De ansatte og tillitsvalgte i Tjøme tok jobben med å overbevise lokalepolitikerne om at ny kommunal barnehage var en bedre løsning enn en privat. Og de ble hørt. Tekst og foto: Per Flakstad overbevist I mai vedtok kommunestyret i Tjøme å bygge en ny kommunal barnehage, bare Frps fire representanter stemte imot. Dette er en seier for de ansatte i Tjømebarnehagene. De tok tidlig kontakt for å høre hvordan de kunne påvirke beslutningsprosessen slik at den nye barnehagen skulle bli kommunal, forteller rådgiver Inger Holøs ved Fagforbundets kompetansesenter i Skien. Hjelpen fra kompetansesenteret betydde svært mye, mener hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen. Når vi bruker organisasjonen og all den kompetansen som fins der, og jobber etter de linjene forbundet har ment at vi skal jobbe, så gir det resultater, sier hun. Privat ideologi Tjøme har to barnehager, Tjøme barnehage i sentrum og Pyttberget som er delt på to hus i Lindhøy-området. Kommunen har lenge ønsket å samle barnehagen på Lindhøy i ett nytt og funksjonelt lokale. Alle har vært enige om at en ny barnehage burde bygges i tilknytning til skolen i Lindhøy-området, slik at vi får et samlet oppvekstsenter, forteller plasstillitsvalgt Mette Stag ved Pyttberget barnehage. I fjor sommer vedtok kommunestyret at det skulle utredes en ny sammenslått barnehage, med en privat utbygger og driver. I samme vedtak heter det at en virksomhetsoverdragelse av dagens ansatte forutsettes gjennomført uten at deres lønns- og pensjonsytelser påvirkes negativt. Dette er en kommune med borgerlig styre, og det Politikerne ble ligger jo i ideologien til det politiske flertallet at en ny barnehage skulle drives av private, sier May Elisabeth Røseth Hanssen. Blant annet hadde ei arbeidsgruppe, der ingen av de tillitsvalgte var med, invitert den private aktøren Trygge Barnehager til et møte. Vi protesterte mot at ingen representanter fra de ansattes organisasjoner hadde plass i arbeidsgruppa, og da ble vi invitert med, forteller Røseth Hanssen. Klare roller Hun tok tidlig kontakt med Inger Holøs ved kompetansesenteret og ba om hjelp og støtte. Det første jeg spurte om, var om de var villig til å ta kampen og stå løpet ut. Det var de, og dermed la vi en plan for hvordan de ansatte og engasjerte foreldre skulle nå fram med argumentene sine, sier Holøs. Alle var enige om at det var viktig å skille rollene som barnehageansatt og som engasjert tilhenger av en kommunal barnehage. Jeg er overbevist om at vi hadde skadet saken og motarbeidet vår egen argumentasjon hvis vi hadde begynt å blande rollene, mener Mette Stag. Som plasstillitsvalgt i Pyttberget skulle hun sørge for et godt tilbud til barn og foreldre, samtidig som hun jobbet sammen med andre lokale tillitsvalgte for en ny kommunal barnehage. Tilbakemeldingene fra foreldre og lokalpolitikere er at de ansatte har klart å skille rollene på en god måte, sier hovedtillitsvalgt May Elisabeth Røseth Hanssen. BLE HØRT: Inger Holøs, Mette Stag og May Elisabeth Røseth Hanssen med barnebarnet Aurora på fanget ble hørt da de argumenterte for kommunal barnehage på Tjøme. 8 < Fagbladet 6-7/2014

9 Tatt på alvor De ansatte og tillitsvalgte har arbeidet på flere plan for å spre kunnskap om privat kontra kommunal barnehagedrift. De har argumentert opp til kommunalsjefog rådmannsnivå, mens plasstillitsvalgte også har snakket for kommunal løsning med foreldre og lokalpolitikere i samarbeidsutvalget for oppvekst. Der opplevde vi en erfaren høyrepolitiker som tok oss på alvor og lyttet til det vi fortalte. Vi satte stor pris på at han hadde forstått budskapet og gikk inn for en kommunal barnehage, forteller Mette Stag. Åpent møte I tillegg til å arbeide politisk, arrangerte Fagforbundet og Utdanningsforbundet et åpent møte der rådgiver Linn Herning fra For Velferdsstaten fortalte om hvordan private aktører bygger opp overskudd gjennom selskapsdannelser som kjøper tjenester fra hverandre. Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag ga innsikt i kommunens utgifter ved å virksomhetsoverdra «Dette er en seier for de ansatte i barnehagene på Tjøme.» ansatte til et privat selskap, men samtidig ha ansvaret for at de beholder pensjonsbetingelsene. Innlederne var flinke til å gi grundig informasjon uten å gå til angrep på private barnehager eller kommunen som ønsket å utrede privat drift, sier Røseth Hanssen og Stag. Kommunal styring Også politikere ble bevisste på problem stillinger rundt finansiering, ansvar og styringsmuligheter. Kommunen har ansvar for full barnehagedekning og for tilbudet til barn med spesielle behov. Våre politikere skjønte derfor at det også kan være lurt å ha styring med driften, sier Røseth Hanssen og Stag. Da saken ble presentert for formannskapet og kommunestyret, var det også tydelig at argumentasjonen fra foreldre, ansatte og tillitsvalgte hadde nådd fram. Frp fremmet et utsettelsesforslag for å utrede alternativ og privat drift, men det fikk bare deres egne fire stemmer. Resten av politikerne stemte for en kommunal barnehage. Vi var mange som sto sammen og påvirket beslutningen fra ulike sider, og det ga resultater, sier Inger Holøs, Mette Stag og May Elisabeth Røseth Hanssen. Fagbladet 6-7/2014 < 9

10 Tema: Vold mot ansatte En alarmknapp gir trygghet for de som trenger hjelp. Men jobben er ikke ufarlig for ansatte som rykker ut til alarmstedet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH når jobben er en risiko Den grå bilen summer som en enslig flue gjennom Stavangers nattstille gater. Etter flere år i Nattpatruljen (se fakta) fins knapt et smug i byen som er ukjent for sykepleieren bak rattet, Harald-Kristian Göbel. Sammen med kollega Elisabeth Rosland har han denne natta jobben med å rykke ut når noen av byens innbyggere trykker på trygghetsalarmen. Farligst på jobben En time inn i nattvakten har de allerede registrert 12 alarmer som de sjekker ut i tur og orden. Når alarmen går, vet Elisabeth og Harald-Kristian aldri hva som møter dem når de låser seg inn i folks hjem. Vold og trusler er et omfattende problem i deler av helse- og sosialsektoren. To av ti sykepleiere har blitt utsatt for vold på jobb, ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse. Dette er skyhøyt over de fleste andre yrker. I gjennomsnitt opplever kun tre prosent å bli utsatt for vold eller trusler på jobb. Og kvinner er mer utsatt enn menn. Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeidsplass eller lærested, og dette er en betydelig høyere andel enn tidligere år. Alene i natta Det er mørkt i den trange gaten i Stavanger sentrum. Der Elisabeth og Harald-Kristian parkerer bilen er ikke «Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand.» 10 < Fagbladet 6-7/2014

11 et menneske å se. Denne gangen er det pårørende som har tatt kontakt og bedt om at Nattpatruljen tar en tur innom for å sjekke deres gamle far som har falt tidligere i dag. Strålene fra Elisabeths lommelykt leter seg fram til husnøkkelen, hun setter den i døra og vrir om. Har følt seg truet For et år siden rykket Elisabeth og en annen kollega ut til den samme adressen. Den natta glemmer hun ikke så lett. Da vi kom inn i den mørke gangen, sto beboeren og siktet mot oss med en gjenstand. Jeg kunne ikke se hva det var, så vi rygget bakover mens vi snakket rolig: Vi er < I eller ved egen eller andres bolig 35% Annet sted eller ukjent På offentlig sted 11% Tilfeller av vold mot kvinner etter gjerningssted Arbeidsplass eller lærested % Kilde: SSB Når blir de ansatte utsatt for vold? Når de jobber med brukere som opplever sykdom, avmakt og mangel på kommunikasjonsmuligheter. Lav bemanning, stor utskiftning blant de ansatte, utstrakt bruk av ekstravakter og mangel på kompetanse øker risikoen. Kilde: Fafo Fagbladet 6-7/2014 < 11

12 Tema: Vold mot ansatte BEKMØRKT: En liten lommelykt er ofte eneste lyskilde når Nattpatruljen låser seg inn i en ukjent bolig. NATTELIV? I folketomme gater kan sykepleierne i Nattpatruljen være et lett bytte. HVA VENTER? På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med politi når de går inn, men den opplysningen er ikke tilgjengelig for Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel når de låser seg inn. fra hjemmesykepleien, du har trykket på alarmen Men han slo etter oss, så da var det bare å trekke seg ut. Vi går aldri inn i diskusjoner i slike tilfeller. Er du redd for å gå inn her igjen? Nei, nå vet han at vi kommer. Men vi må være forsiktige, sier Elisabeth mens hun åpner døra forsiktig. Den åpner seg bare på gløtt, og så er det stopp. Beboeren har satt på sikkerhetslenken. Hadde mannen selv trykket på alarmen, måtte de bedt om hjelp fra politi eller brannvesen for å komme seg inn. Nå kjører de videre. Mangler informasjon Begge er enige om at det kan være skummelt å låse seg inn i en mørk og fremmed gang midt på natta. Når du kommer inn i et mørkt hus, er det ikke alltid lett å orientere seg. Derfor gjelder det å være føre var, bruke alle sanser når du kommer inn, sier Harald-Kristian og forteller at de ofte må gå rundt og lete etter folk. Vi vet jo ikke hvor de ligger eller sitter når vi kommer. Et sted var huset fullt av ungdommer. Nede i kjelleren fant jeg brukeren, forteller Harald-Kristian. Må være på vakt Alle ansatte i Nattpatruljen skal ha gjennomgått kurs i terapeutisk aggresjonsmestring (TAM), men flere av dem som jobber der er ikke faste, og har heller ikke gjennomgått kurset. Når noen har opplevd en uønsket hendelse, tas TAM også opp på personalmøter. Hans Kristian har bakgrunn fra psykiatrien, og trekker også på erfaring og kunnskap derfra: Der lærte vi å være på vakt; hvor stiller du deg, hvor retter du blikket, detaljer som kan være viktige om det oppstår en truende situasjon. Men jeg tror alle her er vare på dette, er årvåkne og i beredskap om de ser noe uvanlig, sier Hans Kristian. Ofte alene Vanlig prosedyre i Nattpatruljen er at de skal være to som går sammen på hjemmebesøk. I praksis er det annerledes, og mange av de ansatte kjører ofte alene. Avdelingsleder for Nattpatruljen, Toril Stensgårdbakken Olsen, understreker at ingen blir pålagt å kjøre alene. Jeg har gitt klar beskjed om at hvis noen føler seg presset til det, må de varsle leder umiddelbart. På enkelte adresser er det ikke lov å kjøre alene uansett. Harald-Kristian er en av dem som tidligere har kjørt mye alene, men gjør det ikke lenger: Når noen av oss godtar å kjøre alene, viser vi at det går an, og det kan lett legge et press på dem som føler Dette sier loven Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (Arbeidsmiljøloven 4-3). 12 < Fagbladet 6-7/2014

13 Nattpatruljen i Stavanger Seks team dekker hele kommunen hver natt. Det skal være to personer på hvert team. Ett team med to sykepleiere mottar og rykker ut på alarmer fra hjemmeboende brukere. De fem andre teamene kjører etter faste lister og er betjent av sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedarbeidere. Et spesialteam for rus og psykiatri (Rop) har overtatt en del av hjemmebesøkene som tidligere lå under Nattpatruljen. Når det er for få på vakt, kjører noen av de ansatte alene på natta. SPENTE: Elisabeth Rosland og Harald-Kristian Göbel er glad de er to på vakt i Nattpatruljen. De vet nemlig ikke hva som venter dem hos nestemann som utløser alarmen for å få besøk. ubehag ved å kjøre alene. Derfor mener jeg det er usolidarisk å kjøre alene, og har valgt å si nei til det. Melder ikke fra Det er bedre å varsle en gang for mye enn ikke å varsle hvis man er usikker, er Nattpatruljens motto. I praksis fungerer det ikke helt slik. I fjor meldte de ansatte om ni uønskede hendelser. I virkeligheten er det mange flere, mener avdelingsleder Toril Stensgårdbakken. Jeg er sikker på at dette er kraftig underrapportert. Når jeg spør om uønska hendelser i personalmøter, kommer det ofte fram at noe har skjedd. Men det har ikke vært kultur for dette i hjemmesykepleien, og det tar lang tid å endre holdningene. Jeg forklarer at rapporteringen er for deres egen skyld. En uønsket hendelse kan resultere i posttraumatisk stress flere år seinere. Da kan det være avgjørende for retten til yrkesskadeerstatning at hendelsen ble rapportert da den skjedde, sier avdelingslederen. Kunne vært unngått Noen tilfeller av vold og trusler kunne vært unngått om de ansatte hadde opplysninger om brukerne tilgjengelige i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta. Nå går alarmen igjen. En skingrende ringetone, displayet på mobiltelefonen lyser opp i nattmørket, og en metallisk stemme leser opp navn, telefonnummer og adresse på den som har trykket på alarmen. På noen adresser skal hjemmetjenesten ha med politi, og dette burde automatisk opplyses på alarmen, mener Elisabeth. Slik systemet er nå, risikerer sykepleierne å møte opp i t-skjorte, mens politiet ville stilt med skjold. Et nettbrett med journalopplysninger i bilen ville dekket informa- Hvor ofte utsettes ansatte for vold? To av ti sykepleiere er blitt utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene. Tre av fem ansatte i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold eller trusler om vold på jobb. Seks av ti Nav-ansatte ble truet med vold i 2013, enten mot dem selv eller mot kontoret de arbeider på. < En av fire arbeidstakere som er utsatt for vold, sier at det alltid eller nesten alltid skjer når de jobber alene. Kvinner utsettes for mer vold og trusler på arbeidsplassen enn menn. Halvparten av alle voldstilfeller mot kvinner i 2012 skjedde på arbeidsplass eller lærested, en betydelig høyere andel enn tidligere år. Kilder: Nav, Fafo, SSB Fagbladet 6-7/2014 < 13

14 Tema: Vold mot ansatte DET RINGER: Vold kunne vært unngått om de ansatte hadde flere opplysninger tilgjengelig i bilen, mener sykepleierne som krysser fram og tilbake gjennom Stavanger-natta. sjonsbehovet, og gjort nattjobben mindre risikofylt for sykepleierne på utrykning. Skremmende opplevelser Nå står Nattpatruljen utenfor en stor bygård der trygghetsalarmene kommer tett. Det er absolutt ikke dramatisk hver gang, understreker Elisabeth. Ofte har folk trykket på alarmen ved en feil. Men vi vet aldri. Plutselig står du der med lommelykten i en fremmed gang og blir møtt av en aggressiv bruker. Noen hallusinerer, andre er bare engstelige. Heldigvis går det som regel greit å snakke dem ned igjen, sier sykepleier Elisabeth Rosland før hun forsvinner inn gjennom nok en inngangsdør. Flere må varsle Altfor få varsler om avvik og ulovligheter på jobb, sier leder i Fagforbundet Stavanger, Annette Dahl Wiig. Noen lar være å varsle fordi de ikke har kunnskap om hvordan det gjøres, men det er også mange som ikke tør, sier fagforeningslederen, som mener det er en fryktkultur i Stavanger kommune. Noen ledere gjør jobben sin og oppfordrer de ansatte til å varsle. Men en del ledere er redd for varsling fordi de tror det vil sette dem i et dårlig lys som ledere. Det er et alvorlig problem fordi konsekvensene av ressursmangel og kutt i for eksempel helse- og omsorgssektoren ikke blir synlig for politikerne, sier Dahl Wiig. Fra Arbeidstilsynets veilder om vold og trusler: Vold og trusler skal rapporteres og registreres. Det er store mørketall, mange som utsettes for vold og trusler, rapporter ikke om det. Mange unnlater å rapportere fordi de anser vold og trusler for å være en del av jobben. Skriftlige rutiner, tilstrekkelig bemanning, medvirkning og opplæring kan bidra til å forebygge vold. Tids- og arbeidspress kan gjøre at planlagte tiltak mot vold og trusler ikke gjennomføres. De som har vært utsatt for vold og trusler oppgir oftere disse arbeidsbetingelsene enn ansatte som ikke er rammet av vold: Tidspress, høyt arbeidstempo, overtidsarbeid. Krav om å ta raske og kompliserte beslutninger. Oppgaver uten nødvendige ressurser til å utføre disse. Arbeidsoppgavene krever kunnskap og ferdigheter man ikke har. Manglende forutsigbarhet og utrygghet på arbeidsplassen. 14 < Fagbladet 6-7/2014

15 - markedets mest komplette musikkanlegg Veil.: 3.499,- Kun: 2.999,- Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk BESTSELGER! Kun: 199,- Kun: 699,- DAB-FM-mottaker/adapter Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker som kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller Lagrer musikk på USB-minnepinne Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk) Massivt hus i eikefinér Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm USB minnepinne 8 GB Platerengjøringssett Platebord Kun: 299,- Kun: 899,- Informasjon og bestilling: Tlf: Fagbladet 6-7/2014 < 15

16 i kirkelig fellesråd Toppledelsen visste ikke om blodrøde underskuddstall. 20 millioner kroner må kuttes i år. Nå har Bergen kirkelige fellesråds selskap Akasia på kort varsel sagt opp 15 ansatte. Men ledelsen sitter trygt. Tekst: TITTI BRUN Foto: EIVIND SENNESET Stemningen er dyster i Akasia, selskapet som Bergen kirkelige fellesråd (BKF) opprettet for å skille børs og katedral. Omkring 15 kolleger er sagt opp, og flere skal omplasseres. Masseoppsigelsene kom usedvanlig brått etter at selskapet er pålagt å kutte 20 millioner kroner. De 15 ansatte som må gå fra sine faste jobber, er hovedsakelig håndverkere. Det er klart folk syns det er urettferdig at det er gutta som har stått på for å få butikken til å gå rundt som mister arbeidsplassen sin, mens ledelsen får bli, sier Alexander Myrtvedt, hovedtillitsvalg og leder av Fagforbundet Kirke i Bergen. Han har fulgt hver og en av de oppsagte inn til de tunge samtalene om oppsigelse. Ett år i drift I november 2012 opprettet Bergen kirkelige fellesråd selskapet Akasia for å skille menighetsarbeidet fra ansvaret for å forvalte innbyggernes gravplasser og kirker, samt forvaltningen av eiendommer. Akasia kastet seg ut i det private bygg- og eiendomsmarkedet. De kjøpte opp menighetsbarnehager og private barnehager. I løpet av 2013 kjøpte Akasia åtte barnehager i Bergen. På to år har selskapet økt fra 400 til 550 ansatte, og har i år et budsjett på 500 millioner. Kirkelige fellesråd har som hovedoppgave å forvalte kirker og gravplasser i kommunene BKF har en uvanlig organisering i forhold til andre. Mange kirkelige fellesråd har holdt et øye med omorganiseringen i Bergen for å se om det er en god løsning for framtia. Dette er saken Mars: Ledelsen i Bergen kirkelige fellesråd visste ikke om underskuddet i datterselskapet Akasia. April: Fagforbundets tillitsvalgte varsles om underskuddet på nesten 13 millioner kroner. Mai: Akasia sier opp omkring 15 ansatte. Skal kutte 20 millioner inneværende år: Driftsutgifter på kirkebygg og gravplasser kuttes med 7,8 millioner kroner, investeringer på fire millioner utsettes, og innføring av normal arbeidstid skal redusere utgifter med 3,4 millioner. Men bare et drøyt år etter opprettelsen går selskapet til masseoppsigelser, som er betegnelsen på oppsigelser over ti ansatte. Økonomistyringen er i hvert fall ikke et eksempel til etterfølgelse, kommenterer Myrtvedt tørt. Nye økonomirutiner I midten av mars ble det slått alarm. Akasias ledelse er pålagt å kutte 20 millioner kroner inneværende år. Vi må ta selvkritikk for at dette kom for sent opp i dagen. Vi må endre på rutinene for økonomistyring. Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep, sier Kjell Bertel Nyland, som er kirkeverge i BKF som eier Akasia. Han bekrefter at ingen i ledelsen går, men at oppsigelsene har fått konsekvenser ved omrokkeringer av ledelsen på ulike nivåer. 16 < Fagbladet 6-7/2014

17 Bergen kirkelige fellesråd (BKF) I 2012 opprettet BKF selskapet Akasia, som nå har ca. 550 ansatte og et budsjett på 500 millioner. Det drifter og har vedlikeholdsansvar for 27 gravplasser og 70 bygg, herav 34 kirker, 5 kapeller og 12 barnehager. Selskapet er delt inn i fire hovedområder: Seksjonen for Gravplassforvaltning ivaretar innbyggernes rettigheter innenfor gravplassområdet. 22 ansatte. Eiendomsseksjonen har gjennom sine nærmere 160 medarbeidere et fagmiljø innenfor nybygg, nyanlegg, rehabilitering, vedlikehold og drift. Barnehageseksjonen eier og driver 18 barnehager med rundt 350 ansatte Akasia regnskap AS har regnskap for barnehager, kirke og ideelle organisasjoner som spesialfelt. Kilde: Akasia BØRS OG KATEDRAL: Bergen kirkelige fellesråds (BKF) heleide selskap Akasia sier opp 15 håndverkere, men Mariakirken skal tross dette være ferdig restaurert neste sommer. Blanding av børs og katedral Kirkevergen tror ikke det blir flere oppsigelser, og han regner med at selskapet er i balanse ved årsskiftet. Vi jobber intenst for å skaffe flere oppdrag i markedet. Vi har et flott fagmiljø med håndverkere med spesialkunnskap. Det er viktig for oss å ha denne kompetansen blant våre ansatte, slik at vi har nødvendig kunnskap om restaurering av blant annet middelalderkirker. Barnehager og kommersielt vedlikeholdsarbeid er ikke vanlige primæroppgaver for kirkelige fellesråd. Hvorfor satser BKF så tungt på disse områdene? Det handler om ideologi, økonomi og samfunnsansvar. Det begynte med at vi kjøpte de små menighetsbarnehagene, og for å få stordriftsfordeler har vi kjøpt opp flere. Vi har dyktige håndverkere og kan «Hadde vi avdekket minustallene tidligere, kunne vi gjort andre grep.» Kirkeverge Kjell Bertel Nyland utføre all slags vedlikehold internt. Flere oppdrag sikrer at vi kan beholde verdifull kompetanse i egne rekker. Gjenoppbygge tillitt Kirkevergen er godt fornøyd med samarbeidet med de tillitsvalgte. Det som begynte med varsel til et 30-talls ansatte, er i prosessen redusert til 15 oppsigelser. Ting har skjedd veldig fort, men ledelsen har opptrådt korrekt, og vi har samarbeidet så godt som mulig, bekrefter hovedtillitsvalgt Myrtvedt. Han er opptatt av rasktå få til en sunn drift. Parallelt må vi jobbe med å bygge opp tillitt igjen både internt og i markedet. Fagbladet 6-7/2014 < 17

18 Norlandia Barnehagene feilinformerte sine ansatte i 51 barnehager. Dina og 27 av hennes kolleger over 55 år taper en million AFP-kroner hver. Tekst og foto: TITTI BRUN Norlandia feilinformerte: Dina taper en million Norlandia Barnehagene sa opp tariffavtalen de hadde i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og hopper på en avtale med dårligere pensjonsrettigheter, blant annet fordi den ikke tilbyr avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte over 55 år. Pensjonsordningen blir generelt dårligere også for de fleste under 55. Men i informasjonsbrevet som Norlandia sendte til alle medarbeiderne, står det ikke ett ord om dette. Tvert imot er bare én setning uthevet: «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette.» Sjokkerte ansatte Norlandias påstand om at ingenting endrer seg er feilinformasjon som rammer Dina Helene Stefanussen (62) hardt. Hun har i 26 år arbeidet full tid i barnehager i Tromsø. De siste 15 i en barnehage eid av Norlandia. Dina er en av dem som taper en million kroner, fordi hun har mistet muligheten til å gå av med AFP. Det tilsvarer et tap på kroner årlig i de fem årene fra hun er 62 til 67 år. Ingen av oss skjønte hva brevet fra arbeidsgiver faktisk innebar. Jeg fikk sjokk da tillitsvalgte fra Fagforbundet forklarte konsekvensene, sier Dina. Mister tryggheten Brevet framstiller tariffhoppingen som en rutinemessig endring uten konsekvenser for den enkelte ansatte. Ingen steder varsler arbeidsgiveren om at retten til AFP forsvinner. For Dina er det dobbelt bittert at hun ikke fikk vite om dette. Hun vil gjerne fortsette å jobbe, men har en yrkesskade etter at et barn akte i full fart inn i henne bakfra. Hun er innvilget yrkesskadeerstatning, men har trent seg opp igjen til å jobbe 100 prosent. Jeg holdt på å bli stein, gale, tullat av å måtte gå hjemme, jeg er så fornøyd med å være frisk og tilbake på jobb, sier hun med et stort smil. Hun vil gjerne jobbe lenge, men er realistisk i forhold til at hun kanskje ikke klarer å jobbe helt til 67 år. Det har vært godt å vite at hun i så fall kunne velge å gå av med AFP. Nå er denne muligheten brått fjernet. Uten at arbeidsgiver fortalte henne e det. Vil ikke garantere 28 ansatte i Norlandia er fratatt AFP uten at de har fått beskjed om dette. Er dette en bevisst feilinformasjon? Nei, vi legger mye tid i ikke å feilinformere, og aldri bevisst. Vi ønsker å få til overgangsordningen som ivaretar de som normalt ikke rekker opptjening i ny ordning, svarer Yngvar Tov Herbjørnssønn, direktør i Norlandias barnehagedivisjon. Han forsikrer at dersom noen kommer i klem mellom Tariffhopping En bedrift eller virksomhet melder overgang til en annen arbeidsgiverforening for å komme inn under en annen tariffavtale som regel i den hensikt å redusere kostnadene, for eksempel pensjonsutgifter. 18 < Fagbladet 6-7/2014

19 gammel og ny ordning, vil de gå ut med informasjon til de ansatte og se på løsninger, Er setningen «Det er med andre ord ingen tariffer eller annet som endrer seg med dette» en garanti for at Dina beholder dagens AFP-rettigheter? Setningen er i sin kontekst ikke ment som noen garanti slik du spør. Vi søker alltid gode løsninger, og vil strekke oss for å få det til. Vår motivasjon for endring er ikke dårligere vilkår for noen. Skulle så skje, vil vi gå i dialog med den det gjelder og se hvilke individuelle løsninger som kan etableres, sier Herbjørnssønn. Enten Norlandia eller Dina taper Pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet er svært overrasket over at Norlandia ikke har satt seg EN AV 28 ANSATTE: Dina Helene Stefanussen (62) har jobbet 26 år i barnehage. Med et pennestrøk har Norlandia fjernet hennes mulighet til avtalefestet pensjon. grundigere inn i regler, og konsekvensene for de ansatte. Den nye AFP-avtalen innebærer at Norlandia må dekke kostnadene for avtalefestet pensjon for de ansatte over 55 år. Hvis de hadde beholdt den gamle, hadde de fortsatt å være en del av AFP-spleiselaget i PBL. Dina er en av de store taperne. Hadde hun visst konsekvensene, kunne hun søkt en ny jobb som tilbyr AFP for dem over 55 år, for eksempel i kommunen eller i en annen PBL-barnehage. Da hadde hun beholdt muligheten til å gå av før hun blir 67 år uten å tape kroner i året. Nå er hun fratatt alle muligheter, og dette må arbeidsgiver rydde opp i, sier Fuglevaag. Slik de nye reglene er, må Norlandia finne individuelle løsninger som vil koste nærmere 20 millioner for de 28 ansatte, sier Fagforbundets pensjonsekspert. Dette bør du vite om afp hvis du er 55+ Pensjonsrettighetene du har opparbeidet blir endret i samme øyeblikk din arbeidsplass privatiseres eller arbeidsgiver velger en ny arbeidsgiverorganisasjon. Norlandia-barnehagene har gått fra avtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til Spekter. Du går fra ytelsesbasert til innskuddspensjon, dvs. at risikoen fl yttes fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Hvis du ikke fyller kravet om at du har jobbet sju av de siste ni årene i en privat AFP-ordning, mister du hele AFP-pensjonen. Det rammer alle arbeidstakere som er 55 år eller mer. Særaldersgrensene på 65 år, som blant annet hjelpepleiere, hjemmehjelpere og renholdere har, blir borte. Skal synliggjøre ditt pensjonstap I vårens tariffoppgjør avtalte Fagforbundet og KS at kommunene skal kartlegge konsekvenser for ansattes AFP- og pensjonsvilkår før de legger tjenester ut på anbud. Disse reglene gjelder ikke for private virksomheter som hopper fra en tariffavtale til en annen. Fagbladet 6-7/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: ingvill bryn rambøll Foto: WERNER JUVIK Han har stått på scenen i over førti år og spilt over hundre rollefigurer, fra Nissepappa til Hjalmar Ekdahl. Men nå har han prøvd noe helt nytt. Han har spilt seg selv for første gang. Spilte seg selv Kai Remlov Alder: 67 Bor: Alene, har kjæreste, en datter, ett barnebarn Yrke: Skuespiller Aktuell: Har spilt i stykket Omsorg, om norsk helsevesen, denne våren. Jeg har måttet by på meg selv på en mer direkte måte enn det jeg vanligvis gjør på scenen. Det er min historie, min mor og min far det handler om, sier Kai Remlov. I vår har han stått på scenen som Kai, sønn og pårørende til en mor på sykehjem. Ideen til stykket ble født i Da spilte Kai Remlov i et annet stykke av duoen Toril Goksøyr og Camilla Martens. Han hadde nettopp mistet moren sin etter et lengre opphold på sykehjem, og dette ble et samtaletema utenfor scenen. Samtalene ble til intervjuer, og manuskriptet som senere ble til teaterstykket Omsorg, er basert på intervjuer med Kai Remlov, Laila Goody og Liv Osa. De tre spiller søsken i forestillingen. Deres tre personlige historier er satt sammen til én deres seks foreldre har blitt til to. På den måten spiller de litt seg selv, og litt noen andre. Men følelsene er deres egne. Var det sårt? Ja, sårt var det. Men det blir ikke noe godt teater hvis det er ikke er litt sårt. For at det skal bli interessant for folk å se på, må du gi noe fra inni deg selv, uansett hvilken rolle du spiller, sier Kai Remlov. Mannen med den kraftige manken og mørke stemmen har passert 67 år og vært fast ansatt på Nationaltheateret i over førti av dem. Pensjonsalderen ved teateret er 70 år, men nestorer som Toralv Maurstad og Espen Schønberg har bevist at det slett ikke er noen absolutt grense. Jeg vil gjerne fortsette etter at jeg fyller 70 også, hvis det er noen som vil gi meg roller. Jeg kan ikke si at jeg opplever noen slitasje hva jobben angår. Ikke har jeg noen hobby heller, så det er ikke sånn at jeg går og gleder meg til jeg blir pensjonist og får bedre tid. Han har riktignok en hytte på Hadeland som han reiser til så fort han har en fridag. Men det er kort nok vei til at han kan dra etter forestilling, male en vegg, kjenne gresset mellom tærne eller nyte et glass vin i solveggen og være klar på scenen igjen dagen etter. Bestefar har han også blitt, for ei jente på åtte som bor i samme bygård som ham i Vika. Han ser henne nesten hver dag, og henter på skolen hvis det passer sånn. Og har han spillepause en uke eller to, tar han gjerne en tur til Spania, som en ekte pensjonist. Men ettertraktet som skuespiller er han fortsatt, landet rundt. 17. mai var han Bjørnson på Aulestad, til høsten spiller han Ibsen i Trøndelag. Etter dét vet han ikke hvilken rolle som venter. Uforutsigbarheten er fortsatt det som tiltrekker meg mest ved dette yrket. Jeg får energi av ikke å vite hva min neste rolle er, og av ikke å vite hvordan kveldens forestilling blir. For det er forskjellig hver gang. Uten at det har noen direkte sammenheng med den forestående pensjonsalderen, har skuespilleren bokstavelig talt gått fra sykehjem til sykehjem denne våren. Først som pårørende i Omsorg, siden som beboer 20 < Fagbladet 6-7/2014

21 Fagbladet 6-7/2014 < 21

22 Portrettet i en versjon av Jean Genets Hushjelpene. Hushjelpene, spilt av Bjørn Skagestad og meg selv iført parykk og skjørt, har blitt gamle damer på et sykehjem. Det er en trist historie, men ikke noen kommentar til eldreomsorgen i Norge i dag, slik Omsorg var. Stykket Omsorg, som hadde premiere i oktober i fjor, skulle egentlig bare spilles ti ganger. Men det ble ekstraforestillinger langt uti mars for fulle, men små, hus. Bare åtti publikummere var det plass til i salen hver gang. I første del av forestillingen sitter tilskuerne på et stillas høyt over scenen. Derfra er de vitner til morgenrutinene på et sykehjem. Noen faller, noen trenger hjelp til å spise, pleiere løper til og fra. En scene som kunne vært hentet fra et hvilket som helst sykehjem i Norge. Remlov har fått spørsmål om ikke politikere burde vært oppfordret til å se forestillingen. Vår oppgave er ikke å piske inn verken politikere eller andre. Teaterets rolle er kun å vise fram hvordan ting er, ikke å gi noen løsning på krisen i eldreomsorgen, sier skuespilleren. Noen av de ansatte i omsorgssektoren fikk i alle fall høre og se Kai Remlov og hans rollefigur under Fagforbundets seminar Kreativ Omsorg på Hamar i april i år, der han gjestet med et foredrag om forestillingen. Både der og på de vanlige forestillingene har tilbakemeldingene vært overveldende positive og engasjerte, forteller Remlov. Det ble tydelig for meg at dette temaet «Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert.» opptar veldig mange. På et eller annet tidspunkt i livet får mange av oss en slik omsorgsoppgave overfor foreldrene våre, og det gjør noe med oss og vårt forhold til dem. Og ikke minst til søsknene våre, sier Remlov. I siste del sitter de tre søsknene i barndsomhjemmet sitt omgitt av gjenstander med gule lapper på. De gule lappene har navn på seg, og viser hvem som skal ha hva. Den delen av forestillingen viser at vi har veldig forskjellig syn på foreldrene våre og på barndommen, og på hvem som har stilt opp når de ble syke og gamle og trengte hjelp. Selv var han den pliktoppfyllende sønnen da moren kom på sykehjem. Han besøkte henne hver uke, og ble spesielt imponert over hvordan de ansatte taklet kritikk, både fra pårørende og beboere. I noen situasjoner kan vi pårørende bli veldig forlangende og kritisere de ansatte når bemanningen er lav eller noe ikke går helt som det skal. Som sønn eller datter klarer du ikke å være rasjonell eller høflig når du ser at mor eller far ikke blir godt nok tatt hånd om. Men dette er noe de ansatte har erfaring med og er forberedt på. De møter denne kritikken veldig profesjonelt. Jeg var også utrolig imponert over måten de taklet mors bistre kommentarer på. Folk som har veldig kort tid igjen å leve, gidder ikke å bruke den på å være høflig eller tekkes andre. Kai Remlov forteller om hvordan moren gradvis endret personlighet etter at faren døde. Hun hadde vært fru direktør Arne Remlov hjemme på Eiksmarka i Bærum. Alltid pen, snill og høflig. Da hun ble enke, ga hun blaffen i alt det der. Hun drakk for mye, hun falt i trappen hjemme, og brannvesenet måtte plukke henne opp annenhver dag. Etter tre år i konstant beredskap, fikk Kai Remlov og søsknene hans endelig plass til henne på et sykehjem. Der ble hun til hun døde. Sykepleieren som var på vakt den kvelden, sa jeg måtte snakke til henne hele tida. Hørselen er visstnok det siste man mister. Så jeg satt der ved sengekanten og leste tekstene til en rolle jeg øvde inn på Torshovteateret, forteller han. Erfaringen som pårørende i mange år og arbeidet med forestillingen har gitt Kai Remlov et nytt innblikk i Norges eldreomsorg. Men det har ikke gitt ham noen fasit på hva som kan gjøres for å få sektoren ut av krisen. Jeg skulle gjerne hatt et godt svar på hva som kan gjøres bedre i eldreomsorgen. Man kan si det trengs mer penger og flere ansatte, men jeg har ikke noe belegg for å si at det er så dårlig. Det jeg har sett som pårørende, har stort sett gjort meg mektig imponert. For de aller fleste som jobber i eldreomsorgen går innsatsen ut over det arbeidstida og instruksen krever. Det var for eksempel tre av pleierne på sykehjemmet som kom i begravelsen til min mor. Det hadde de ikke behøvd, men de gjorde det likevel. Det gjorde dypt inntrykk på meg. 22 < Fagbladet 6-7/2014