Måle- og kartleggingsverktøy: Hva kan vi måle og hvordan gjøre vi det? Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1C
|
|
- Inga Fredriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Måle- og kartleggingsverktøy: Hva kan vi måle og hvordan gjøre vi det? Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1C
2 Måle- og kartleggingsverktøy Glittre ADL-test Borg CR 10 Seks minutters gangtest (6MWT) Short Physical Performance Battery (SPPB) Verktøy anbefalt brukt i Lungenettverket HSØ Bode
3 Glittre ADL-test Siri Skumlien, PhD, spes. fys. med. og rehab. LHL-klinikkene
4 Glittre ADL-test Elementene valgt ut fra aktiviteter som er identifisert som tunge å utføre for pasienter med kols (Pulmonary Functional status and dyspnoea questionnaire (Lareau), London Chest Activity of daily Living Scale (Garrod) mm) Reise seg fra sittende Bære ryggsekk Gå flatt Gå trapp Løfte Bøye seg ned Hvordan gjennomføres testen? 5 runder Gjennomføres så raskt som mulig Lov å ta pauser, men gå i gang igjen så raskt som mulig Ingen oppmuntring underveis Hva måles? Tid Dyspnoe (Borg CR10) Oksygenmetning (pulsoksymeter) Skumlien S, Hagelund T, Bjørtuft Ø, Ryg MS: Respir Med 2006 Feb; 100(2):316-
5 Samsvar med andre mål for funksjon tyder på at Glittre-ADLtest er gyldig, pålitelig og følsom for endring Gyldighet Helserelatert livskvalitet PFSDQ 6 dyspnoe under ADL Korrelasjonskoeff 0.35* SGRQ tot 0.22 SGRQ act 0.45** SGRQ sym 0.06 SGRQ imp 0.12 Lungefunksjon FEV 1 (% av forventet) -0.61** TLCO (% av forventet) -0.65** Gangfunksjon 6 minutters gangtest -0.82** Pålitelighet Test-retest 2 påfølgende dager -0,37 min {-0.20;-0.54} Følsomhet Endring etter rehab 4 uker etter første testrunde -0,89 min {-0.48;-1.30}
6 Gir mest informasjon om pasienter med kort 6-minutters ganglengde
7 Glittre ADL-test: Mål for funksjonsnivå for dagliglivets aktiviteter Tester funksjonsnivå på en mer variert måte enn gangtest Tester kapasitet ikke utførelse eller pasienten opplevelse av mestring Er testet og tatt i bruk flere steder i verden etter at den ble først publisert resultatene i samsvar med opprinnelige tester* Utviklet for KOLS-pasienter, men nylig validert også for person med sykelig overvekt** Krever tilgang på noe utstyr Tar 20 min å gjennomføre Mitt råd for anvendelse: pasienter der en mistenker at funksjonsnivået er lavere enn det øvrige tester tilsier ved behov for utprøving av oksygen under aktivitet *Corrêa KS, Karloh M, Martins LQ, dos Santos K, Mayer AF. Rev Bras Fisioter Nov-Dec;15(6):467-7 *Karloh M, Karsten M, Pissaia FV, de Araujo CL, Mayer AF.J Rehabil Med Jan;46(1): **Monteiro F, Ponce DA, Silva H, Carrilho AF, Pitta F.Obes Surg Jan;27(1):
8 Borgs skalaer Lungerehabiliteringskonferansen 30. mars 2017 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør Avd for poliklinikk og laboratorietjenester, LHL-klinikkene Glittre
9 Responser på fysisk eller mentalt arbeide Stimuli Respons Fysisk Fysiologisk Mental Persepsjon Borg perceived exertion and pain scales (
10 Hvorfor måle anstrengelsesrelaterte symptomer? Det er viktig for en person som anstrenger seg å kunne skille somatiske symptomer (dyspné, angina,o.l) fra symptomer som er normale ved anstrengelse (andpusten) Forstå om arbeidsbegrensningen begrenses av: - Generell slitenhet? - Dyspné? - Bentretthet? - Smerter (angina, hofte, kne)? - Kombinasjon?
11 Borg RPE-skala (Rating of Perceived Exertion)
12 Dyspné Dyspnoea. Laviolette and Laveneziana, ERJ 2014
13 Å måle dyspné Sensorisk persepsjon: Hvordan oppleves «pusten» akkurat nå? - Kan måles med Borg skala, VAS Affektiv ubehag: Hva gjør den «tunge pusten» med deg? - Ulike typer beskrivende «skalaer», f.eks Dyspnoea-12 Symptomets byrde: Hvordan pusten påvirker din hverdag, deltakelse, QoL? - mmrc, SGRQ, ++
14 Borg CR10 skala Generell intensitetsskala Open ended Forankret i 10
15 Instruksjon
16 Dyspné under belastning
17 6-minutters gangtest Lungerehabiliteringskonferansen 30. mars 2017 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør Avd for poliklinikk og laboratorietjenester, LHL-klinikkene Glittre
18 Rambod et al. Chest 2012 FEV1 og ganglengde
19 Hvorfor gangtest? Vurdering av funksjonell arbeidskapasitet Røff vurdering av årsak til funksjonsbegrensning Prognostisk verktøy for morbiditet og mortalitet Evaluering av intervensjonseffekt ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014; Measurment properties om field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014 Palange et al. Recommendations on the use of exercise testing in clinical practice; ERJ 2007
20 6-minutters gangtest Submaksimal/maksimal test - Reflekterer ADL-nivå bedre enn andre gangtester Primærmål: Gangdistanse - Sekundær: SpO 2 Praktisk, enkel og godt validert Omfattende brukt Takeffekt: > ca 600 meter Sikker ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
21 Hva registreres? Ganglengde SpO 2 (laveste) Hjertefrekvens Dyspné Antall stopp (evt hvorfor og hvor lenge) Evt. supplerende oksygen Bruk av rullator Annet: f.eks. smerte
22 Utførelse Korridor 30 meter (25-50 m) Ikke gå sammen eller prate med pasienten Instruksjon Du skal på seks minutter gå så langt som mulig. Det er lov å stoppe underveis Standardisert oppmuntring hvert minutt Dette går bra, fortsett slik, det er tre minutter igjen å gå Hvis stopp hver 30. sekund: Fortsett å gå når du orker det ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
23 Før testen Informasjon Dagsform? Ikke test ved eksaserbasjon Registrer evt endringer i medisinbruk - Supplerende oksygen? Kun lett måltid, helst minst to timer før test Ikke hard trening siste to timer før test Gode sko og lette klær Bruk rullator hvis det ellers brukes ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
24 «Oppmuntring» Opptil 30% forskjell Mean økning: 31 m Guyatt et al Can Med Assoc J 1985
25 Læringseffekt Utfør to tester (for endring over tid) Mean økning 26 m 50-87% av pasientene økte ved test 2 Pause minst 30 min Hernandes et al, ERJ 2011; ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014; Measurment properties om field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
26 Hva er minste viktige forskjell (MID) i ganglengde? Forandring i ganglengde på 30 meter (25 33 meter) anses som minste viktige forskjell for kronisk lungesykdom Puhan et al. ERJ 2011, Chetta et al 2009; Holland Arch Phys Med Rehabil 2010, Holland AmJRCCM2013 ERS/ATS Technical standard/task force report: Field walking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
27 Referanseligninger 6-min gangtest Ganglengde - Eksempel referanseverdier: - «Friske (40-80 år): 576m 494m» - COPD: 371m (range ) Eksempel Enright et al. AJRCCM 1998, Enright et al Chest 2003, Troosters et al ERJ Cazzola et al. ERJ, 2008; Chetta et al 2009, ERS/ATS Technical standard/task force report: Measurement properties om field wlaking tests in chronic respiratory disease. ERJ 2014
28 Gangdistanse og GOLD stages (obstruksjon) GOLD Emfysem O 2 Depresjon mmrc 2 Spruit et al, Resp Med 2010
29 Distanse sterkere assosiert med død enn VO 2 peak Cote et al. Chest 2007
30 Sammenfatning Borgs skalaer og 6-min gangtest; mye brukt - må standardiseres!
31 The Short Physical Performance Battery (SPPB) ved Petra Larsson, spesialfysioterapeut, MSc GURALNIK JM, SIMONSICK EM, FERRUCCI L, GLYNN RJ, BERKMAN LF, BLAZER DG, ET AL. A SHORT PHYSICAL PERFORMANCE BATTERY ASSESSING LOWER EXTREMITY FUNCTION: ASSOCIATION WITH SELF-REPORTED DISABILITY AND PREDICTION OF MORTALITY AND NURSING HOME ADMISSION, J GERONTOL 1994;49:M85-94
32 Introduksjon SPPB Kort funksjonstest i tre deler Utviklet i forbindelse med Established populations for epidemiological studies of the elderly (EPESE) Målgruppe: Oppegående eldre 65+, Screening, men også evaluering og i forskning God reliabilitet og validitet
33 Forts. Introduksjon SPPB Kanskje den funksjonstesten som har best dokumentert predikasjonsevne for mortalitet og funksjonsvikt Predikerer: dødlighet (Guralnik et al 1994) sykehjemsinnleggelser (Guralnik et al 1994) fremtidig funksjonsfall og økt hjelpebehov (Guralnik et al 1995) sykehusinnleggelser (Studenski et al 2003) reinnleggelser (Volpato 2011)
34 Gjennomføring Statisk, hierarkisk balanse 4-m habituell ganghastighet 5 reise seg og sette seg fra stol
35 Tolkning av resultat 0-4 p på hvert av de tre deltestene, 12 p som beste totalsummen Lav totalscore: 0-6 p Moderat totalscore: 7-9 p Høy totalscore: 10-12p <10 p: Økt risiko for funksjonssvikt <8p: Indikerer nedsatt funksjon/adl-funksjon Klinisk signifikant bedring: 1 p
36 SPPB og kols introduksjon Fysisk prestasjonsevne bør testes årlig ved kols 6 min gangtest (6MWT)/ Incremental shuttle walk test (ISWT) Behov for bra og korte tester, som kan gjennomføres i ulike settinger
37 SPPB og kols 6MWT og quadricepsstyrke uavhenginge prediktorer av SPPB score (Patel 2014) Statifisering av pas basert på SPPB score identifiserte pas med muskelatrofi og nedsatt muskelstyrke, nedsatt utholdenhet og lavere daglig fys aktivitet. (Patel 2014) SPPB score <10 ofte en eller flere mobilitetsbegrensinger (Bernabeu-Mora 2015) SPPB score tatt ved utskrivelse fra sykehus predikerer reinnleggelser og dødlighet ved 1 år (Kon 2016)
38 SPPB tatt ved utskrivelse fra sykehus og reinnleggelse- og dødlighetsrate i % basert på SPPB score, (n=213) Reinnleggelse SPPB 0-3 p 71.7 % SPPB 4-6 p 55.3 % SPPB 7-9 p 48.0 % SPPB % Dødlighet SPPB 0-3 p 28,3 % SPPB 4-6 p 17.1 % SPPB 7-9 p 14.0 % SPPB p 4.9 % Reinnleggesrate ved 12 mnd (alle): 52.1 % Dødlighetsrate ved 12 mnd (alle):16.4 % (Kon 2016)
39 Masteroppgave SPPB og kols Endring på 1.2 poeng i SPPB score etter 4-ukers inneliggende rehabilitering. Bra test for å evaluere endring hos pas som ikke når takeffekt Utfyller 6MWT- kortere, gjennomførbart i ulike miljøer, måler styrke i større grad enn utholdenhet (?) Gjenspeiler kanskje ikke begrensninger grunnet dyspné som oppstår ved lengre belastinger
40 Fordeler Akseptabel for pas å gjennomføre Tar lite tid, krever lite utstyr, lett å lære og administrere Kan brukes i mange miljøer (oppfølging mellom sykehus/bydeler) Nyttig test Deltestene 4-m ganghastighet og 5 reise seg kan brukes alene Ulemper Tak-/gulveffekt Dårlig reliabilitet på balansetesten Gjenspeiler kanskje ikke begrensninger grunnet dyspné som oppstår ved lengre belastinger
41 CAT, mmrc og HAD anbefalt i HSØ Stacey Haukeland-Parker Nettverksleder, Fagnettverk for lungerehabilitering RKR Spesialfysioterapeut/Stipendiat Sykehuset Østfold
42
43
44
45 Facebook Lungerehabilitering fagnettverk HSØ
46 Sykehuset Innlandet Lovisenberg Vestre Viken Hokksund Ringen Glittreklinikken Nittedal kommune Ullevål Ahus Sykehuset Vestfold Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Kristiansand kommune
47
48 Nettverkets mål Bidra til å etablere et felles fagmiljø i regionen Ha oversikt over fagfeltet og hvilke faglige utfordringer som fagmiljøet opplever Bidra til standardisering av rehabiliteringstilbudet i regionen Identifisere områder med kunnskapsmangel med tanke på fagutvikling og forskning
49 Kartlegging av tilbud
50
51
52 Definisjon lungerehabilitering Spruit et al 2013 Pulmonary rehabilitation is a comprehensive intervention based on a thorough patient assessment followed by patient-tailored therapies that include, but are not limited to, exercise training, education, and behavior change, designed to improve the physical and psychological condition of people with chronic respiratory disease and to promote the long-term adherence to health-enhancing behaviors
53 Standardisering - måleverktøy Anvende de anbefalte måleverktøy fra nasjonale og internasjonale retningslinjer kvalitetssikring Evaluere effekt av rehabilitering/intervensjoner Individualisere rehabilitering Sammenligne resultater på tvers Prediktor overlevelse, exacerbasjoner, innleggelser, behov for oppfølging Forskning og prosjekter
54
55 Pasientrapporterte måleverktøy hos lungesyke SF-36 SGRQ CAT Helsestatus Angst og depresjon HAD Fatigue FAS EQ5D COPM mmrc Dyspné ADL Borg VAS Mestring CSES
56 Pasientrapporterte måleverktøy hos lungesyke SF-36 SGRQ CAT Helsestatus Angst og depresjon HAD Fatigue FAS EQ5D COPM mmrc Dyspné ADL Borg VAS Mestring CSES
57 Helsestatus og livskvalitet Opplevd symptomer og hvordan de påvirker pasienten Viktig å måle QoL hos pasienter med lungesykdom hvordan de har det Sammensett og kompleks Påvirkes av alt. og påvirker alt Lungerehabilitering kan øker QoL
58 CAT COPD Assessment Test Helsestatus Multidimensional Livskvalitet Oversikt over utfordringer Sykdom spesifikk Validert på norsk God reliabilitet Rask, lett å fylle ut God korrelasjon mellom SGRQ og CAT
59 CAT COPD Assessment Test Single domain Score 0 40 Lav <10 Moderat Høy Veldig høy >30 Score 10 = mer symptomatisk Respons til intervensjon MCID 2 (3) poeng
60 Dyspnoe Hoved symptom ved kols hvile og aktivitet Subjektivt opplevelse multiple physiological, psychological, social and environmental factors and may induce secondary physiological and behavioral responses (American Thoracic Society 1999). Assosiert med redusert funksjon, angst og depresjon, lavere QoL Lungerehabilitering kan redusere dyspnoe
61 mmrc Modified Medical Reseach Council Dyspnea Scale Sykdomsspesifikk Subjektivt opplevelse av dyspnoe hvile og aktivitet effekt på ADL Oversatt av Glittreklinikken i 2010 (Nils Henrik Holmedahl) God reliabilitet Validert på norsk Fem punkt skala (0 4) Brukes ved BODE-index
62 mmrc mmrc 2 (1?) = symptomatisk Høyere score = mer påvirkning Korrelasjon lungefunksjon og Baseline Dyspnea Index Lettere å bruke enn VAS (Borg)? Sammenlignbar til CAT? Unidimensional vs multidimensional Respons til intervensjon? MCID 1 poeng?
63 Angst og depresjon Ca 40% av personer med kols er preget av symptomer av angst og depresjon Assosiert med redusert funksjon, økt bruk av helsetjenester, mer symptomer, lavere QoL Kan påvirke respirasjon Kan reduseres ved rehabilitering Screenes ift om angst og depresjon kan påvirke rehabiliteringen
64 HAD Hospital Anxiety and Depression Scale Symptomer av angst og depresjon Generisk spørreskjema Validert på norsk God reliabilitet Brukes for å screene nærmere utredning
65 HAD Hospital Anxiety and Depression Scale Score 0 42 Behov for oppfølging 19 totall score ( 11 A eller D) Mulig tilfelle (A eller D 8-10) Ingen tilfelle 15 ( 8 A eller D) MCID for kols 1,5 poeng (1,3 1,8 A og 1,5 1,7 D)
66 Oppsummering CAT, mmrc og HAD kartlegging på ca minutter Minimalt man bør kartlegge (subjektivt) Individualisere rehabilitering Måle effekt av rehabilitering Kvalitetssikring
67 Standardisering av observasjonsbaserte måleverktøy.
68 Takk for meg!
69 BODE-bakgrunn FEV1% av pred.alene er ikke tilstrekkelig for å forklare alvorlighetsgrad/prognose ved kols Kols manifesterer seg systemisk Påvirker ulike ICF-domener
70 BODE Markør for mortalitet BMI (body mass index) Obstruction (FEV1 % av pred) Dyspnoe: Modified Medical Research Council Scale (MMRC) Exercise Capacity: 6MWT /ISWT (i-bode), (Glittre- ADL-test) The Body-Mass Index, Airflow Obstruction, Dyspnea, and Exercise Capacity Index in Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Celli et al, NEJM
71 Bode-Index
72 Oppdatert- BODE Ny populasjon: Sveitsisk (232) og spansk (342) Første sykehusinnleggelsen pga kolsdiagnose, (moderat til alvorlig kols) Resultat: Svekket kalibrering av BODE mtp annen populasjon Sveitsisk populasjon: Relativ underpredikert risiko (36%) Spansk populasjon: Relativ overpredikert risiko (39%) Oppdatert BODE og ADO matchet den observerte mortaliteten i den spanske populasjonen godt. Expansion of the prognostic assesment of patients with copd: the updated BODE index and ADO index: Puhan et al, Lancet
73 Oppdatert BODE-index
74 ADO-index
75 DOSE-index Utviklet i 1.linjetjenesten:375 pasienter God korrelasjon mtp ulike domener i helsestatus: Dyspnoe (D) Airflow Obstruction (O) Smoking Status (S) Exacerbation frequency (E) DOSE 4: økt risiko for sykehusinnleggelse eller respirasjonssvikt Kan predikere forverrelser Derivation and Validation of a composite Index of Severity in copd, Jones et al, American Journal of Respiratory Critical Care Medicine
76 Oppsummering BODE: Egnet for å predikere mortalitet (innen 3 år) Nye versjoner dukker opp Måle- kartleggingsverktøy har forskjellig hensikt og funksjon 76
Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerDisposisjon. Definisjon Indikasjoner Elementer i rehabiliteringen Effekter av lungerehabilitering
Lungerehabilitering Fjernundervisning Spesialistutdanning for fysikalsk medisin og rehabilitering 2015 Siri Skumlien spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD Disposisjon Definisjon Indikasjoner
DetaljerShort Physical Performance Battery (SPPB)
Short Physical Performance Battery (SPPB) Oversatt til norsk april 2013 v/sverre Bergh 1, Heidi Lyshol 2, Geir Selbæk 1, Bjørn Heine Strand 2, Kristin Taraldsen 3, Pernille Thingstad 3 1. Alderspsykiatrisk
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerKOLS rehabilitering. Livet er her og nå! Ingrid Elise Sundfør, Spesialergoterapeut, master i rehabilitering Glittreklinikken, LHL Helse.
KOLS rehabilitering NSHs konferanse om REHABILITERING - Livet er her og nå! Ingrid Elise Sundfør, Spesialergoterapeut, master i rehabilitering Glittreklinikken, LHL Helse. 01.06.2011 Mer enn du trodde
DetaljerLHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT
LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerAktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom
Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerMestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013
Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS
LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
DetaljerFra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi
Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Forskning EXDEM (Exercise for dementia) 1 Randomisert kontrollert studie 170 deltakere i fra 18 sykehjem Grefsenhjemmet 2012/2013 Intervensjon: Styrke-
DetaljerTrening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13
Trening Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13 Mona Lund Veie Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, MNFF Avd for fysio- og ergoterapi Sykehuset Levanger Lungerehabilitering
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerErgoterapi for personer med KOL(S)
Temadag om ergoterapi til borgere / patienter med KOL 6. november 2014 Odense, Danmark Ergoterapi for personer med KOL(S) Ingrid Elise Sundfør Spesialergoterapeut, seksjonsleder, master i rehabilitering
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerErfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS
Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerFly og lungesyk hvorfor bry seg?
Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerThe current status of rehabilitation of chronic obstructive pulmonary disease
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N The current status of rehabilitation of chronic obstructive pulmonary disease Bente Frisk Seminar faggruppen for hjerte- og lungefysioterapi 11.03.2016 Agenda Definisjon
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerHvorfor lungerehabilitering?
Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerHELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING
HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING Veiledning rundt de vanligst stilte spørsmål Versjon 3: November 2012 BRUKERVEILEDNING BRUKERVEILEDNING Introduksjon av COPD COPD Assessment Test (CAT) eller kols vurderingstest
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerPROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerTesting av fysisk form. Anne Therese Tveter
Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerRehabilitering i LHL Helseering
Rehabilitering i LHL Helseering Siri Skumlien Fagdirektør og seksjonsoverlege ved Glittreklinikkens laboratorium Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering PhD Når behandling alene ikke gjør oss
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerSt. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim
St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical
DetaljerEksempel på digital løsning
UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D
LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 00 0 0 0 04 0 06 tendens Antall brukere 80 8 9 0 0 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 8 8 Andel med oppfølgingsuke
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerSarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerKOLS nettverksmøte 18 september 2017
KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag
LIVSKVALITET DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 11 1 13 1 15 16 17 tendens Antall brukere 35 58 7 7 1 18 98 Median oppholdsdøgn 1 1 1 1 1 1 1 Fordeling kjønn og alder 11 1 13 1 15 16 17 tendens Prosent kvinner
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde
Livskvalitet RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB Avtaletyper 05 06 07 08 døgn døgn døgn døgn tendens Antall brukere 5 8 5 79 + Median oppholdsdøgn/dager 7 Fordeling kjønn og alder 05 06 07 08 tendens
DetaljerPROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes
PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes Kjersti Oterhals Spesialrådgiver, Fagsenter for pasientrapporterte data, SKDE Fag og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Helse Bergen Førsteamanuensis,
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerSlagrehabilitering 2013
Slagrehabilitering 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapporten bygger på testresultater fra 64 pasienter, 41 menn og 23 kvinner. Totalt hadde vi 65 opphold i 2013 under ytelse hjerneslag.
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerKvalitet i behandling av KOLS?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerRusbehandling hva med den fysiske helsen?
Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health Rusbehandling hva med den fysiske helsen? Grete Flemmen, PhD ISB, DMF, NTNU og Klinikk for Rus- og Avhengighetsmedisin,
Detaljer