Skogfinnene som nasjonal minoritet

Transkript

1 Skogfinnene som nasjonal minoritet Forankring rammeplanverketplane Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ne 1.1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (side 11). Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene i Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave er videre begrunnet i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skolen. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse finner du i sidemargen. Opplegget er knyttet til skogfinnenes historie og tradisjoner og deres levekår på Østlandet, særlig på Finnskogen Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man regner med at det finnes flere hundre personer som anser seg selv som skogfinner i Norge i dag. I tillegg til betegnelsen skogfinner omtaler også en del personer seg som finner. Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen (side 12) Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23). Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8)

2 Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Kompetansemål etter 7. årssteget - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Hvordan bruke opplegget Opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg, og det kan hovedsakelig benyttes både i barnehager og på skoler. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film som kan være en introduksjon. Gjennom filmen kan barna/elevene få et lite innblikk i historie og tradisjoner knyttet til skogfinner som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengige av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere barnas forkunnskaper før filmen vises, og oppgaver til bruk i etterkant. Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og håndverk, kan dette utdypes ved å relatere det til ett eller flere av de andre oppleggene om skogfinner. Til hjelp med forarbeidet kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om skogfinnene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Last ned informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet her. Last ned hele informasjonsmateriellet her. Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring Opplegget om skogfinner i barnehagen og på skolen kan tilpasses barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med skogfinsk bakgrunn, er det naturlig å snakke med barnet/eleven og foreldrene om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen kan også gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen, dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende.

3 Hvis barnehagen/skolen ligger i nærheten av områder hvor skogfinnene tradisjonelt har holdt til, kan dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Barnehagen/skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om skogfinsk kultur og historie til å fortelle om skogfinnenes tradisjoner og tidligere levemåte. Ligger barnehagen/skolen i nærheten av Finnskogen, kan dere avtale et besøk ved Norsk Skogfinsk Museum. For kontakt og omvisning les mer her: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

4 I tillegg til Mål gjennomgående mål Barnehage Mål Gjennom for fagområdene: arbeid med kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med skal barnehagen bidra til at barna kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen - lytter, observerer bidra til at barna og gir lytter, respons observerer i gjensidig og gir respons i samhandling gjensidig samhandling med barn med og barn voksne og voksne - videreutvikler sin sin begrepsforståelse og og bruker bruker et variert et variert ordforråd ordforråd Gjennom arbeid med Etikk, etikk, religion og religion filosofi og skal filosofi barnehagen skal bidra til at barnehagen barna bidra til at barna - utvikler blir kjent toleranse med religion, og interesse etikk for hverandre og respekt for og filosofi som del av kultur hverandres bakgrunn, uansett og samfunn kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Samfunnsfag Kompetansemål Norsk etter 7. årssteget -Kompetansemål lese tekstar om etter menneske 2. årstrinn som lever under ulike vilkår, og Muntlige ferdigheter drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og lytte opplever etter, forstå, hendingar gjengi ulikt. og kombinere informasjon Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlige ferdigheter lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige ferdigheter uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Oppgaver og aktiviteter Under presenterer vi oppgaver til elevene og opplegg til bruk i barnehager og på skoler. Oppleggene er laget med bakgrunn i Rammeplanens mål for arbeid i barnehagen og i kompetansemål fra læreplanene i Kunnskapsløftet. Opplegget om skogfinner tar utgangspunkt i filmen Mattis brev og relevant materiell om skogfinner som nasjonal minoritet. Du vil finne oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Oppgaver knyttet til filmen; aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi muligheter for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Om barna / elevene på forhånd har noen forestillinger og kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å lære mer. Samtale Barnehagelæreren / læreren kan la barna / elevene i fellesskap samtale om skogfinner som nasjonal minoritet. Samtalen i barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første spørsmålet. Skogfinnene er en nasjonal minoritet Vet du noe om skogfinner fra før? Kjenner du andre nasjonale minoriteter? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? (Latjo Drom, u.d.) Samtale om et bilde Før filmen vises, kan du la barna/elevene se på et bilde fra filmen, se bildet under, og sammen idémyldre om hva de tror historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet er veiledende. Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet. Spørsmålene kan gjøre barna / elevene bevisste på hvilke kunnskaper de har fra før om temaet. Det kan også gi dem

5 mulighet til å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er åpne spørsmål. De kan gjøre at du som barnehagelærer / lærer får et inntrykk av forkunnskaper om emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På den måten kan alle få mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Gjennom at samtalen tar utgangspunkt i barnas / elevenes tanker og svar, kan deres nysgjerrighet og interesse for emnet vekkes. Forslag til spørsmål til bildene før filmen vises Hva ser du i bildet? Hvor tror du bildet er fra? Når tror du bildet er fra? Hva gjør gutten på bildet? Hvilke klær har han? Hvordan tror du han har det? Hva tror du han tenker? Hva tror du han gjorde før dette bildet? Hva tror du skjedde etter dette bildet? Illustrasjon: Daniel Egeland Lag et VØL-skjema Skole VØL-skjema egner seg godt som hjelp til førforståelse på skolen. La elevene fylle ut et VØL-skjema individuelt, men snakk gjerne om hva de har fylt inn i sitt skjema i fellesskap i gruppa. En variasjon av VØL-skjema er TØL-skjema. Der bytter man ut Vet med Tror jeg vet Dette Vet jeg. (Dette TROR jeg at jeg vet) Jeg Ønsker å lære Dette har jeg Lært Dette har jeg lært kan være avslutningen på hele opplæringssekvensen. I denne sekvensen kan en samtale om noen av elevene kan ha endret oppfatninger fra det de visste eller trodde de visste fra før. Se filmen Se filmen sammen i gruppa i barnehagen eller på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet, kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens portal/læringsplattform. Slik kan foreldrene også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme.

6 Spørsmål i etterkant av filmen. Barnehagelæreren / læreren kan benytte spørsmålene og oppgavene under som utgangspunkt for samtale i gruppa. For barna i barnehagen velger du de enkleste spørsmålene. Spørsmålene kan åpne for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra det vi visste eller trodde vi visste fra før? Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg kunnskap om skogfinner og noen historiske perspektiver, men også gi elevene en mulighet til å reflektere over forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid. Språk Matti sitter og skriver et brev for moren sin. o Hvorfor er det Matti som skriver dette brevet? På tallet var det en del skogfinner som aldri lærte å lese og skrive. Matti har lært å skrive på norsk, men hjemme snakker de finsk. o Hvordan tror dere det er å lære seg å lese og skrive på et annet språk enn norsk? Historie Gutten finner et brev og et skjøte i kista til bestefar. o o o o Hva er dette skjøtet? Hvem var Heikki Vappuinen? Hvor kom skogfinnene fra? Hvorfor kom de til Norge? I filmen får dere høre om fogden som kom på besøk. o Hva er en fogd, og hva var det han ville? Henrik Vappuinen fikk tillatelse til å bygge i Midtskogsberget. Plassen kalles i dag Peistorpet Opplysningen er funnet i Tingboka for Solør Østerdalen, (Rønning, 1999) Svedjebrenning Matti er med faren sin på svedjebrenning. Hva er det de gjør? Hvorfor tror dere det ble forbudt med svedjebrenning på 1700-tallet? Inne i stua sitter faren og flikker på et par neversko. Disse skoene var spesielt gode å bruke under svedjebrenning. Hva kan det henge sammen med? Hva er never? Kjenner du til andre ting som lages av never? Finn ut sammen hva en neverkont er. Formingsoppgave Barna/elevene kan tegne, male eller forme sine egne inntrykk fra filmen. Eventuelt kan barnegruppa/ elevgruppa finne materiell ute i form av mose, gras, kvister og liknende for å skape et eget «Peistorp». Dette kan kanskje bli en utstilling i barnehagen/på skolen som foreldrene eller andre inviteres til.

7 I tillegg til gjennomgående mål Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlig kommunikasjon - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Skriftlig kommunikasjon - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlig kommunikasjon - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Skriftlige oppgaver til filmen Skole De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes kunnskaper om den nasjonale minoriteten skogfinner, gi rom for refleksjon rundt fortid og nåtid og spørsmål knyttet til egen identitet. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Barn i denne aldersgruppen trenger gjerne litt hjelp til å finne kilder når temaet er ukjent. Læreren kan på forhånd finne fram gode nettadresser, se under, og hjelpe elevene i gang. Kort om skogfinner Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som utvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken. Politikken i Norge og den sterke fornorskingsprosessen påvirket også skogfinnene, og som følge av det er bl.a. språket så å si borte. Ingen snakker lenger skogfinsk, selv om noen enkeltord og ganske mange stedsnavn er bevart. Siden 1970-årene har det vært en økende interesse for den skogfinske kulturen, bl.a. økt interesse for undervisning i finsk, bruk av finske døpenavn og skilting med finske stedsnavn. Norsk Skogfinsk Museum står sentralt i arbeidet med å ivareta den skogfinske kulturen. Hver sommer arrangeres Finnskogdagene på Grue Finnskog, der Finnskogen for en kort periode proklameres som «selvstendig» republikk. Følgende nettsider vil gi et godt innblikk i skogfinnenes historie, levekår og tradisjoner. Skogfinske interesser i Norge: Norsk Skogfinsk Museum : Finnskogdagene: Oppgavene Skriv et brev til tidligere slekter Tenk deg at oldeforeldrene dine bodde i en bygd der både skogfinske tradisjoner og språk levde side om side med den norske tradisjonen. Hvilke spørsmål ville du stille til oldeforeldrene dine?

8 Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen i Norge de siste 400 årene. Hva har skjedd? Bruk informasjon fra læreren og andre kilder på Internett til å finne opplysninger. Pass på hvilke kilder du bruker. Hva er gode kilder? Skriv en fortelling om hvordan du tror det er å være skogfinne i dag Skriv ferdig brevet til Lina Mattis skrev brev til søsteren sin Lina, men han ble ikke ferdig med brevet. Hvordan tror du brevet ble til slutt? Skriv brevet ferdig.

9 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Norsk Kompetansemål etter 2.årstrinn - sette ord på egne følelser og meninger - skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kompetansemål etter 4. årstrinn - finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir Kompetansemål etter 7. årstrinn - presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Hva ville du tatt med i neverkonten? I kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn framheves det at elevene skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei og kunne skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. (Kunnskapsløftet, 2006) I denne oppgaven får elevene mulighet til å reflektere over at skogfinnene kom til Norge for lang tid tilbake, og at de nå er en del av det norske samfunnet. Skogfinnene hadde ulike årsaker til å komme til landet. Dette kan kobles til migrasjon i dagens samfunn, og årsaker til det allmenngyldige ved at mennesker til enhver tid har flyttet på seg. Oppgaven benytter en sentral gjenstand fra skogfinnenes kulturelle arv, neverkonten. En neverkont er en sekk av flettet never. Den har vært vanlig i bruk - særlig i områdene rundt Finnskogen så sent som i 1940-åra. Neverkonten var praktisk når de skulle på for eksempel tømmerhogst. Den er like lett som ryggsekker av nylon og aluminium, har lokk og kunne bæres på ryggen slik at de hadde hendene fri. Bjørkenever har spilt en viktig rolle for skogfinnene og her kan du lese mer om neverkonten og andre bruksområder for never. På forhånd trenger barna/elevene innsikt i skogfinnenes vandring fra Finland. For mer informasjon om skogfinnenes vandring, se gjerne artikkel om skogfinner i Store norske leksikon (Store norske leksikon: Skogfinner, 2013). Du finner mer informasjon under relaterte ressurser på minstemme. Samtalespørsmål Mennesker har flyttet på seg til alle tider. Skogfinnene flyttet opprinnelig fra Finland, og Norge er nå deres hjemland. Også i dag er det mange som reiser fra hjemlandet sitt til Norge. Kanskje har noen i klassen bodd i et annet land tidligere? Hva ville du tatt med deg hvis du måtte reise til et annet land? Hva tror du er absolutt nødvendig for å overleve? Hva behøver vi for å kunne trives? Hvilke årsaker er det til å flytte? Hvorfor er det mange som forlater hjemlandet sitt? Har alle samme årsak? Kompetansemål etter 7. årssteget

10 Hva tror dere skogfinnene hadde med seg da de reiste fra Finland eller Sverige til Norge? Hvilke kunnskaper tror du de hadde med seg? Hva slags nytte hadde de av de kunnskapene da de kom til Norge? I barnehagen Barnehagelæreren kan ta utgangspunkt i samtalespørsmålene til skole over og tilpasse dem til en samtale i barnegruppa om det å flytte fra et land til et nytt land. Hva ville være viktig for barna? Hva ville de tatt med seg hvis de måtte flytte til et nytt land? Er det noen som har flyttet til et annet land? Er det noen av barna som har flyttet til Norge? På skolen Instruksjon til læreren Klassen deles i grupper med tre til fem elever i hver gruppe. Hver gruppe får i oppgave å bli enige om tre ting som hver og en kan ta med seg på reisen. Elevene skal også begrunne sine valg. Gruppene presenterer sine valg og begrunnelsene for de andre elevene. Avslutningsvis kan læreren igjen trekke trådene tilbake til skogfinnenes reiser. Sammen kan læreren og elevene reflektere over om valgene ville vært annerledes dersom de hadde flyttet til et nytt land fordi det var krig eller hungersnød i landet de bodde i. Hva ville de da tatt med seg? Instruksjon til elevene Du må nå reise til et annet land eller et fremmed sted på ubestemt tid. Du begynner reisen din uten å vite noe om hvor du skal, eller hvor lenge du blir borte. Før du reiser, vet du ingenting om hvor du skal bo, om du kan få jobbe, gå på skole, bo på hotell, eller hvilke muligheter du har til å få mat eller tjene penger. Du har fått beskjed om at du bare får ta med deg tre ting. Dere må nå bestemme i fellesskap hvilke tre ting hver og en får ta med seg. Individuell oppgave Tenk deg at du må reise fra hjemlandet ditt og forlate det meste av eiendelene dine. Hva ville du tatt med deg i neverkonten? Lag din egen pakkliste, begrunn valgene, og skriv en tekst om hvilke drømmer du har for framtida og det nye livet.

11 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget: - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Kompetansemål etter 7. årssteget - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Bli kjent med hvor skogfinnene kom fra. Oppgaven er først og fremst beregnet på skolen, men kan også benyttes i forenklet form i barnehagen. I denne oppgaven skal elevene få kjennskap til hvor skogfinnene kom fra og reiseveien til Norge. Dette er en viktig del av minoritetens historie. Skogfinnene kom opprinnelig fra Finland, særlig fra Savolaksområdet, der de livnærte seg som svedjebrukere. Mot slutten av 1500-tallet var området overbefolket, og det var krig mellom Sverige og Russland og år med hungersnød. Mange så seg derfor om etter nye skogområder for å kunne fortsette med svedjebruk. Finland var den gang en del av Sverige, og hertug Karl (senere kong Karl 9) i Sverige så muligheten til nye skatteinntekter i Midt-Sverige. Han inviterte svedjekyndige finner og gav dem seks års skattefrihet. En del av migrasjonen fortsatte videre til Österbotten, mens en annen bølge gikk vestover til Sverige. På denne måten fikk hertug Karl etter hvert skatteinntekter av skogsområdene, og stadig flere bosatte seg i grenseskogene mot Norge. I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom, var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at finsk språk enkelte steder var i bruk helt til midten av tallet. Kilde: Store norske leksikon og Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Se hvor de reiste Som innledning til oppgaven kan elevene se filmen Mattis brev Der får vi høre om at skogfinnene reiste fra Finland til Norge, noen så tidlig som på 1600-tallet. Se filmen under relaterte ressurser på minstemme. Start med å se på kartet med reiseruter (vedlegg 30) i fellesskap. Finn Savolaks og Karelen på kartet og se hvor skogfinnene har reist. Sammenlign kartet under fra 1600-tallet med dagens kart.

12 Foto: Varanger Museum Hvorfor tror du de har kommet denne veien? Kunne de ha kommet andre veier? Hva har skjedd med grensene? Spor etter skogfinsk bosetting. Fra rundt 1630 begynte skogfinner å innvandre fra Sverige til Norge. I Norge bosatte skogfinnene seg først og fremst i skogsområder som var ubebodd av nordmenn, særlig på Finnskogen, fra Trysil i nord til de sentrale delene av Østfold i sør. Det er blitt fokusert mye på Finnskogen, men det er slett ikke bare på Finnskogen det har bodd skogfinner. I finnemantallet 1 fra 1686 kan vi se at finner også har bosatt seg i Eidsvollstraktene, Oslomarka, Drammensmarka, Aurskog-Høland, Hurdal, Hadeland, Ringerike, Romerike og øst i Telemark. På slutten av 1700-tallet bosatte skogfinner fra Trysil seg også i Verdal i Nord-Trøndelag. Kilde: Skogfinske interesser På Finnskogen finnes det fortsatt mange hundre stedsnavn på skogfinsk. Det kan være både rene skogfinske navn eller i sammensetning med norsk. For eksempel: Mostalamb med sammensetning av to skogfinske ord, svart + tjern eller Baskalamb, lort + tjern. 1 Finnemanntallet 1686 kom i stand som følge av et reskript fra 5. desember 1685 som påla at det ble satt opp manntall over "alle slags Finner" i hvert fogderi i "Vort Riige Norge". Manntallet skulle inneholde navn på hver finne, samt opplysninger om hvor mange personer som hørte til husstanden, om finnene oppholdt seg på stedet med eller uten tillatelse, om bøndene hadde skade eller fordel av det, om finnen bodde på rydningsplass eller ikke, om han betalte noe for stedet, om han søkte ting og kirke. Opplysningene skulle sendes Danske Kanselli i København.

13 Hokkavika, der det første ordet i sammensetningen er skogfinsk og betyr ulv, og det andre ordet er norsk. Andre eksempler på denne sammensetningen er Borobekken i Trysil. Boro betyr bekk. Det blir altså Bekkebekken og Jurkabakken hvor første ledd betyr bratt. Noen ganger har fornorskningen gått så langt at navnet kan virke direkte misvisende i forhold til den opprinnelige betydningen. Eksempel på dette er Bajaneshelga. Det har ingen ting med helg å gjøre, men siste del i navnet er fornorsket fra selkä, som betyr åsrygg, Bajaneshelga er altså restene etter ei koie på en åsrygg (Ilstedet, 2012), (Kulbrandstad, 2010), (Utdanningsdirektoratet, 2014). Elevene kan finne skogfinske navn eller få i oppgave å lete etter spesifikke steder. På disse nettstedene vil du finne liste over skogfinske stedsnavn i Trysil, Grue, Åsnes og Kongsvinger: Elevene kan jobbe sammen i grupper. Aktuelle kart finnes på dette nettstedet: Se på kart, bruk listene med stedsnavn og se om dere finner spor etter skogfinsk bosetting i området Prøv å finne så mye dokumentasjon som mulig på at skogfinnene har levd i det området de har på kartet sitt. Elevene kan søke opp kart over det samme området, eller de kan undersøke ulike områder i Norge. De kan samtidig se om det finnes noe skriftlig dokumentasjon eller bilder i andre kilder, som dokumenterer skogfinsk bosetting. Kart over lokalområdet kan brukes der dette er aktuelt. Elevene kan spørre hjemme om besteforeldrene eller foreldrene kjenner til finske navn på plasser og steder i nærområdet. Foto: finsk.no

14 I tillegg til gjennomgående mål Læreplan i norsk Etter 7 trinn - skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler - velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Læreplan i samfunnsfag Etter 7 årssteget - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett - skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder WIKI I en wiki kan flere elever samarbeide om å skrive en tekst eller lage en kunnskapsbase om skogfinner som nasjonale minoriteter og gjennom dette utvikle sin egen kompetanse om minoritetens rettigheter, historie og levekår. Gjennom arbeidet har elevene mulighet til å sette seg inn i ulikt kildemateriell som bilder, filmer og tekst. Wiki egner seg godt for å produsere sammensatte tekster: Elevene kan sette inn bilder, animasjoner, videoer og lenker for å illustrere og utdype det de tar opp i tekstene. Det gjør at de ikke trenger å forklare alt med ord. De kan velge flere former for presentasjon av denne oppgaven, f.eks. veggavis, blogg, powerpoint, hefte, osv. Arbeidet kan derfor bidra til at elevene når følgende kompetansemål for 7. trinn i samfunnsfag: eleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane (Kunnskapsløftet). Oppgaven Elevene skal gjennom egne undersøkelser og den informasjonen de får fra læreren, lage en wiki om skogfinner som nasjonal minoritet. For å sikre at elevene forstår hva som forventes i denne oppgaven, kan noen begreper i kompetansemålet operasjonaliseres. Hva menes med: Hovedtrekk ved historien? Levekår? Gjøre rede for? Oppgaven ivaretar flere av de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulik kilder på nettet. I arbeidet med wiki må elevene kommunisere med hverandre muntlig, skriftlig og digitalt. De skal produsere og publisere egne tekster og lære om kritisk kildebruk. Ettersom wikitekster ofte er sammensatte tekster med bilder, videoer og animasjoner flettet inn i teksten, er regler for kildebruk et viktig tema. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i klassen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet.

15 Organisering Elevene arbeider sammen i grupper. Gruppene kan få ansvar for å skrive tekster om skogfinnene. Forslag til temaer: reisen til Norge tidslinje levemåte byggeskikk runesang og myter språk og fornorskning skogfinner i dag fordommer Førforståelse Før elevene går i gang med skriving, kan det være viktig å jobbe med førforståelsen. Hva vet elevene om skogfinner fra før? Gjennom spørsmålene under kan elevene bli bevisste på temaet før arbeidet starter i gruppene. Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter har vi i Norge? Kjenner du noen som tilhører skogfinner som nasjonal minoritet, eller vet du om noen fra TV, aviser eller andre medier? Hva sier hun/han/de om sin opplevelse av det å tilhøre denne minoriteten? Spør hjemme om dine foreldre eller besteforeldre kjenner til skogfinner. Kan de fortelle om møter med noen av de nasjonale minoritetene? Skriv ned historien(e) du finner. Videre kan læreren i denne fasen av undervisningsopplegget gi elevene kunnskap om nasjonale minoriteter og skogfinnenes historie, og om hvordan de lever i dag. Læreren kan kort skissere dette for elevene, for eksempel ved hjelp av power point, bilder, film eller lysbilder. Her er Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell en god kilde. Målet med denne delen av undervisningsopplegget er at elevene skal få en grunnleggende innsikt i hvordan de ulike nasjonale minoritetene, blant annet skogfinnene, har opplevd forholdet til storsamfunnet i Norge, både historisk og i dag, samt kunnskap om hva som kjennetegner deres viktigste tradisjoner og kulturelle uttrykk. Innledningsvis kan læreren legge opp til at hver gruppe setter opp et VØL-skjema før selve aktiviteten starter. Gruppa kan i fellesskap foreslå temaer å fordype seg i. I arbeidet med wikien skriver elevene sammen. For å nå fram til et ferdig produkt er det nødvendig å samarbeide. Tekstutviklingen blir annerledes når gruppa samskriver, og elevene må bli enige om innhold og utforming. Elevene bør på forhånd velge hvordan de skal kommunisere. Kommunikasjonen kan foregå ved fysiske møter, eller gjennom digital kommunikasjon som e-post, facebook, skype, twitter, osv. Digital kommunikasjon kan like godt foregå på skolen som hjemme. Avslutningsvis jobber elevene med å få en sammenhengende og god flyt i teksten. Til slutt kan VØL skjemaet tas fram igjen. Hvilke endringer i oppfatningen om nasjonale minoriteter har elevene nå, og hvilken ny kunnskap om nasjonale minoriteter/skogfinner har de fått gjennom arbeidet med wiki? Det kan være viktig at sluttresultatet / innholdet i wikien kvalitetssikres av læreren, fordi læringsutbyttet for eleven er her knyttet sammen med hva han/hun selv har funnet ut på egen hånd og sammen med andre elever.

16 Kilder: Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret: Kildebruk Elever kan lære at alt som finnes på Internett ikke er like pålitelig. Det er mange wikisider som kan revideres av nesten hvem som helst. Dette betyr at innholdet på slike sider ikke nødvendigvis er kvalitetssikret og kan derfor være kilde til upålitelig informasjon. Barn og unge benytter imidlertid ofte slike sider. Det at de selv får være med på å lage en wiki, kan bidra til de får et mer nyansert syn på hva en wiki innebærer, og hvor enkelt det er å legge inn informasjon som er både riktig og uriktig. Læreren kan vise elevene nettsider som er gode og informative, og elevene får mulighet til å sammenlikne informasjonen på disse sidene med informasjonen på wikisider. Norsk Skogfinsk Museum på Finnskogen: har et særlig ansvar for informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet. Her kan elever og lærer finne god informasjon til wikien med lenker til andre nyttige nettsteder.

17 I tillegg til de [Sidestolpetittel] gjennomgående mål. [Sidestolper passer fint til å trekke ut Norsk Samfunnsfag viktige poenger fra teksten eller Etter Kompetansemål 7 trinn etter 7. årstrinn: legge til ekstra informasjon for rask skrive - formulere tekster med eit samfunnsfagleg klart uttrykt tema referanse, for eksempel en tidsplan. og skape spørsmål, sammenheng foreslå moglege mellom setninger De er forklaringar vanligvis og avsnitt plassert og belyse til venstre, høyre, spørsmålet øverst eller gjennom nederst ei på siden. skrive fortellende, beskrivende, Men undersøking du kan enkelt dra dem til en reflekterende og argumenterende hvilken - plassere som helst ei hendingsrekkje plassering. i tekster historie etter og mønster samtid av på tidsline og eksempeltekster Når du kart er klar til å og legge andre til kilder, innhold, og tilpasse klikker - finne du egne og her trekkje tekster og begynner ut til formål å skrive.] og mottaker samfunnsfagleg informasjon ved bruke søk digitale i digitale kilder kjelder, og verktøy vurdere til å lage funna sammensatte og følgje tekster reglar for med hyperkoplinger nettvett og og nettetikk varierte estetiske virkemidler velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Tidslinje Oppgaven passer for mellomtrinnet I arbeid med de nasjonale minoritetene generelt, og skogfinner spesielt, kan tidslinjer være en god måte å gi elevene oversikt på. Tidslinje kan brukes i mange ulike undervisningsopplegg. Å la elevene føre en tidslinje mens de leser eller lytter til læreren, kan være til hjelp for å strukturere, forstå og huske det de lærer. Tidslinjer kan også være et godt utgangspunkt for egne presentasjoner. Det finnes mange gode nett-verktøy som gjør at du kan lage en innholdsrik og detaljert tidslinje som egner seg til presentasjoner. Du kan legge til bilder, videoer og tekst og f.eks.benytte Prezi, Creaza e.l. Programmer som word og exel har også maler for å lage tidslinjer. Oppgaven ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nett. Dersom digitale verktøy benyttes til presentasjonen, får elevene også trening i å produsere og presentere oppgaven digitalt. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i gruppen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet. Skriftlige ferdigheter ivaretas gjennom den digitale presentasjonen og i de skriftlige oppgavene knyttet til tidslinjen. Regneferdighetene oppøves gjennom situasjoner som involverer tall og størrelser. Opplegget som presenteres her, er en variant hvor elevene i fellesskap lager en tidslinje som henges opp i klasserommet på en klessnor. Dette trenger du: klessnor til å henge opp i klasserommet klesklyper papir i A5-format ressurser om de ulike nasjonale minoritetene (bøker, Internett-ressurser, bildemateriell, osv) kort til registrering av hendelse (under)

18 Årstall: Hendelse: Kilde: Elevens navn: Gjennomføring Lag en tidslinje som viser 5-10 viktige hendelser i skogfinnenes historie. Elevene kan organiseres i smågrupper. Læreren forklarer at de skal lage en tidslinje som viser historien til skogfinnene. Hver av gruppene noterer ned hver viktig hendelse om minoriteten som de finner sammen med årstall og kilde, se mal over. I gruppene sorterer nå elevene det de har funnet etter årstall, og de sammenligner også om ulike kilder kan ha ulik informasjon om samme hendelse. Etter at hver gruppe har sortert sine hendelser i riktig rekkefølge, kan det være en idé å la elevene dele sine funn med de andre i gruppa før de går videre. Dette kan f.eks. gjøres på denne måten: Heng opp klessnora i klasserommet og start med f.eks. tiåret etter Læreren spør om noen av elevene har notert ned en hendelse fra dette tiåret. La elevene kort snakke seg gjennom de ulike hendelsene. Læreren kan også legge opp til å sammenlikne med andre hendelser i norsk historie, f.eks Ved å samle inn alle kortene som elevene har notert på, kan alle hendelsene legges i rett rekkefølge. Kortene kan så deles ut på nytt, ett til hver elev, og elevene kan tegne noe som illustrer denne hendelsen. Avhengig av hvor mye tid elevgruppa har til rådighet, kan læreren også la elevene illustrere de ulike hendelsene, enten gjennom foto de finner i bøker eller på Internett. Når illustrasjonene er ferdige, kan de festes sammen med informasjonen på kortet og henges opp på klessnora i riktig rekkefølge. Foto: NAFO

19 Skriftlige oppgaver knyttet til arbeidet med tidslinje. Skriv om en viktig hendelse Elevene kan velge ut en av hendelsene på tidslinja og skrive en tekst til. Her kan læreren velge teksttype etter hva som er aktuelt for gruppa. Under finner du noen ideer til oppgaver. Skriv et brev fra fortida. Eksempler på oppgave: Tenk deg at du kom i et reisefølge fra Finland på 1600-tallet. Skriv et brev til deg selv i dag og fortell om livet og opplevelser du har på veien. Bruk tidslinja og ulike kilder for å få et best mulig bilde. Skriv et dikt med utgangspunkt i en eller flere hendelser på tidslinja. Lag en presentasjon om skogfinner og presenter for gruppa. Tidslinje egner seg godt til presentasjoner. Elevene kan planlegge en presentasjon om historien til skogfinnene i en tidslinje. De bruker tidslinja som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinja som et bilde i presentasjonen. Creaza og Prezi er gode presentasjonsverktøy til denne oppgaven. Wiki Tidslinja kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med WIKI. Last ned opplegg om WIKI her. Kilde: Education world. (u.d.). Hentet fra

20 I tillegg til [Sidestolpetittel] gjennomgående mål. Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Samfunnsfag Etter 7 trinn - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap RLE Etter 7 trinn - diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Norsk Etter 7 trinn - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Oppgave om fordommer Skole - mellomtrinnet Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. Skogfinnene er en del av det flerkulturelle Norge. Mange av de nasjonale minoritetene er blitt og blir utsatt for fordommer og krenkelser. Skogfinnene har også, særlig tidligere, vært utsatt for dette. Læreren kan trekke linjer fra hvordan skogfinnene ble møtt av det norske samfunnet til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Læreren skal kunne møte elevenes ulike meninger, utsagn og spørsmål og være forberedt på å møte disse på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene skal ha mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Lærerens rolle blir å avdekke fordommer, spille på elevenes tanker om annerledeshet, det å holdes utenfor, og det å kalles ting som sårer. Kort om skogfinner og fordommer De første skogfinnene som bosatte seg på Finnskogen, ble godt behandlet, men etter relativt kort tid kom svedjebruket i konflikt med andre interesser, først og fremst sagbruksindustrien. I tillegg ble finnenes svedjebruk gjerne sett på som noe mystisk, og skogfinnene har derfor ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Dette var noen av årsakene til skepsis og avstand mellom bygdefolket og skogfinnene, og ofte møtte skogfinnene en nedlatende og diskriminerende adferd. Det kunne dreie seg om latterliggjøring av språket eller levemåten. Samtidig er dette bildet nyansert. Skogfinnene ble respektert for måten å bruke naturen og naturressursene på, og i mange tilfelle levde skogfinner og bygdefolket sammen i gjensidig respekt og forståelse (Kulbrandstad, 2010). I kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50) hører vi hvordan Matts opplever det som vanskelig å komme ned til bygda.

21 Gjennomføring av oppgaven Ord og begreper: Før elevene går i gang med selve oppgaven, kan det være lurt å øve inn sentrale ord og begreper. Klassen deles i to grupper. Den ene halvdelen av klassen får lapper med ord på, den andre får lapper med ordforklaringer. Be gruppen mingle med hverandre og gå sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares Ordene som forklares er: rasisme fremmed venn toleranse sympati medfølelse fordom diskriminering nasjonal minoritet stereotyp respekt svedjebrenning skogfinne Refleksjon Læreren kan ta utgangspunkt i kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50) for å sette i gang refleksjoner om det å holdes utenfor og det å føle seg annerledes. Elevene kan sammen reflektere over hvordan fordommer kommer til uttrykk i disse tekstene. Oppgaven kan gjennomføres i mindre grupper, styrt av en lærer eller i fellesskap i klassen. Samtale Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan lærer og elever oppsummere ordene i fellesskap. Slik kan alle elvene få del i alle ordenes meningsinnhold. Deretter kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte spørsmålene under. Læreren kan oppfordre elevene til å ta i bruk så mange ord som mulig fra mingleøvelsen. Hva tenker jeg når jeg leser teksten Den lange veien? Hva er en fordom?

22 Hvorfor har vi fordommer? Hvordan kan fordommer oppstå? Hvorfor har skogfinner vært utsatt for fordommer og diskriminering? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Vet du om andre ord som beskriver omtrent det samme som fordom? Kjenner du til noen som utsettes for rasisme i dag? Hva er en venn? Samtalen avsluttes i felles gruppe med at alle kortene med ord og forklaringer henges på veggen. I tillegg kan hver av gruppene få i oppgave å lage en setning eller et utsagn som handler om skogfinner og fordommer. Disse plasseres sammen med ordkortene. Skriveoppgave For de eldste elevene kan læreren lage en skriftlig refleksjonsoppgave om hvordan ord kan både såre og glede. Oppgaven er relatert til temaet om skogfinner, og det gruppen har jobbet med i forkant, men er her fokusert på hvordan eleven selv ville reagere i liknende situasjoner. Oppgavene rundt «Identitet» kan også være til nytte i dette arbeidet. Opplegget om identitet kan lastes ned på minstemme under relaterte oppgaver. Oppgaveteksten Det er lett å ha fordommer mot andre, og vi kan si vonde ting til hverandre fordi vi har fordommer. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord kan sette spor hos den andre. Lag en passende tittel.

23 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping - Skole Norsk Etter 2 trinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk etter 4 trinn - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy etter 7 trinn - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag etter 7. trinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Digital fortelling Barnehage Opplegget kan bidra til å konkretisere sammenhengen mellom barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av skogfinner som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt (Kunnskapsdepartementet, 2011). Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen. Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera og ta bilde av saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. For å ivareta perspektivet om skogfinner kan aktiviteten kobles sammen med opplegget om identitet. I barnehagen kan de lage en digital historie både rundt oppgave 1 og oppgave 2. Se oppgavene under. Den første oppgaven handler om egen identitet, den andre tar utgangspunkt i hva barna opplever gjennom filmen Mattis brev. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs. Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut som persongalleriet i historien, gjerne i form av en rollelek, og det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en kombinasjon. Sammen med barnehagelæreren velger barna ut de bildene som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne eller male og sette disse sammen med øvrige fotoer til en bildeserie eller fortelling. Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen her (Ressurser, u.d.) Skole Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om skogfinner og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. Oppgaven ivaretar særlig to av de grunnleggende ferdighetene - digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. De må i oppgaven bruke digitale verktøy

24 som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelevene og læreren. Eleven oppøver muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og læreren skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av: bilder fortellerstemme lyd/musikk Les mer om digital historiefortelling her: (Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling) 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet. Opplegget om identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme. 2. Lag en digital fortelling om skogfinnene her. Til inspirasjon kan du gjerne benytte sagnet, Haltegutten og Porkkalafela (Jensen, 2010). Den digitale fortellingen kan også brukes for å presentere en kjent skogfinne, f.eks. Nittaho Jussi eller Kaisa Vilhuinen (Svensson, 2011). Se f.eks Norsk Skogfinsk Museum, relaterte ressurser på minstemme eller powerpointpresentasjonen. Presentasjonen kan lastes ned her. (vedlegg 44) Ta gjerne i bruk lokalmiljøet i denne oppgaven. Mange steder i Norge er det kulturminner som kan knyttes til skogfinnenes historie. Se f.eks. oppgaven om reiseruter og kulturminner. Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram. Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler hjelper dem i det videre arbeidet. Elevene kan «tenkeskrive» (bruk gjerne tankekart eller tidslinje) noen minutter før de går i gang med arbeidet med den digitale fortellingen. Når elevene jobber med produksjon av sine digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her. (vedlegg 21 e) Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene. (vedlegg 21 d)