Innst. S. nr. 38. ( )

Transkript

1 Innst. S. n. 38. ( ) Innstilling a utenikskomiteen om samabeidet i Oganisasjonen fo sikkehet og samabeid i Euopa (OSSE) i St.meld. n. 9 ( ). Til Stotinget. Sammendag Meldingen bestå av ni hovedkapitle som ta fo seg henholdsvis det politiske samabeidet, menneskeettighete og demokatiutvikling, OSSEs økonomiske dimensjon, administative og finansielle spøsmål, de militæe sidene ved sikkeheten, OSSEs Ministemøte i København, fobeedelse til Noges OSSE-fomannskap i 1999 og noske vude og ite-. Som tykte vedlegg til meldingen følge: Beslutningen a Ministemøtet i København samt Beslutning n.þ8/97 i Den felles konsultative guppe (JCG) om visse gunnleggende elemente i fobindelse med tilpasning av CFE-avtalen. Det bli i meldingen vist til at de politiske konsultasjonene innenfo OSSE i 1997 i sto gad ha omfattet så vel aktuelle som potensielle konflikte. De ha i sto gad tatt utgangspunkt i OSSEs diekte engasjement i ulike konfliktomåde. Samtidig ha man fotsatt å videeutvikle oganisasjonens mulighete til å foebygge og håndtee k ise. Betydningen av tidlig vasl potensielle konflikte emholdes. Men det påpekes at det i mange tilfelle ha vist seg vanskelig å enes om konkete tiltak fo tidlig vasling og ask inng ipen. Det emgå av meldingen at OSSE i løpet av 1997 ha engasjet seg i spøsmål i tilknytning til konfliktavveging, k isesty ing og konfliktløsning i følgende state og omåde: Bosnia og Hecegovina, Koatia, Albania, Den tidligee jugoslaviske epublikken Makedonia, Den fødeale epublikken Jugoslavia - inkludet situasjonen i Kosovo -, Tsjetsjenia, Nagono-Kaabakh, Moldova, Geogia, Ukaina, Tadsjikistan og Hviteussland. I tillegg ha OSSE i 1997 opettholdt sine sendelag i Estland og Latvia. Disse ha ovevåket blant annet iveksettelsen av lovene om statsbogeskap og natualiseingsosessen i fohold til de stoe ussisktalende befolkningsguppene i disse landene. Det vises i meldingen til at patene i Dayton-avtalen anmodet OSSE om å lede fobeedelsene til og gjennomfø ingen av ie og ettfedige valg i Bosnia og Hecegovina. De mest essus- og tidkevende oppgavene fo OSSE i 1997 ha væt lokalvalget i Bosnia og Hecegovina i septembe og palamentsvalget i Republika Spska i novembe. I ettekant av valgene sto man ovefo en politisk vanskelig oppgave fobundet med innsettelsen av de folkevalgte. Denne osessen ha fotsatt inn i OSSE ble også gitt i oppgave å ovevåke menneskeettighetssituasjonen og å bida til å bygge opp demokati i landet. Som et tedje element anmodet patene OSSE om hjelp til å gjennomføe fohandlingene om egional stabilitet, sikkehets- og tillitskapende tiltak og ustningskontoll. Også dette vil væe av avgjøende betydning fo å oppnå va ig ed. Abeidet med ustningskontoll ble ledet av geneal VigleikþEide em til desembe Et langsiktig OSSE-nævæ ble etablet i Koatia i juli 1996 og videeføt i Ved etable ingen va sendelagets hovedoppgave å yte bistand til koatiske myndighete på alle nivåe i spøsmål som beøe beskyttelse av menneskeettighetene, heunde spesielt ettighetene til pesone som tilhøe nasjonale mino-

2 2 Innst. S. n itete. Mandatet fo sendelaget ble i juni 1997 utvidet til en me omfattende og aktiv ovevåk Koatias avtale og påtatte fopliktelse vedøende toveis etu av flyktn og fodevne. I meldingen vises det til at situasjonen i Albania gjennom hele 1997 ha hatt en sental plass i døftelsene i OSSE. I egenskap av OSSE-fomann utnevnte den danske uten iksministe i mas 1997 den tidligee øste ikske fobundskansle Fanz Vanitzky til sin spesielle eesentant i Albania. Oganisasjonens faste åd vedtok også å etablee et pemanent nævæ i Albania. Fomålet va å gi åd og bistand til egje ingen i fobindelse med demokatiosessen, etable ie media, samt fobeedelse til og ovevåk valg. OSSE fikk også ollen som koodineende ogan fo innsatsen til de intenasjonale oganisasjonene, samt å yte bistand til abeidet med å beskytte menneskeettighetene og emme av ettsstats insippene. Det emholdes i meldingen at Den fødeale epublikken Jugoslavia også i 1997 ha væt utestengt a deltakelse i OSSE og sendelaget til Kosovo, Sandjak og Vojvodina va ikke opeativt. Myndighetene i Beogad vedtok i begynnelsen av febua 1997 å følge opp tidligee statsministe Gonzales anbefal og godkjente esultatene a lokalvalgene som ble avholdt i slutten av I Gonzales-appoten ble behovet fo at det snaest mulig foetas end av valgsystemet og innføes demokatiske efome undesteket. Noge va blant de land som uttykte stek støtte til hovedkonklusjonene i denne appoten. Sendelaget til Skopje (Makedonia) itete i 1997 de dele av mandatet som gå ut på å ovevåke den intene situasjonen i landet, heunde spesielt foholdet mellom fletallsbefolkningen og den stoe albanske mino iteten. Konflikten i Tsjetsjenia stod også i 1997 høyt på dagsodenen i OSSE. Siden 1995 ha det væt en OSSE-støtteguppe i epublikken, med et mandat som inkludee bistand til patene fo å få i stand en fohandlingsløsning, og å ovevåke budd på menneskeettighetene. Guppen utføte i 1997 sine oppgave unde til dels meget vanskelige fohold. Nå det gjelde konflikten i Nagono-Kaabakh, ha fomannskapets pesonlige eesentant fotsatt obsevasjonen av våpenhvilen. Innenfo den såkalte Minskosessen, hvo USA, Fank ike og Russland delte fomannskapet i 1997, e hovedoppgaven å finne en endelig politisk fohandlingsløsning på konflikten i Nagono-Kaabakh. I Moldova ha sendelaget fotsatt sitt abeid med å legge foholdene til ette fo en va ig løsning på konflikten mellom de sentale myndighetene i Moldova og Tansdnjest-egionen. Hovedoppgaven e å finne en politisk amme som støtte opp om den moldaviske statsdannelsen og samtidig gi Tansdnjest en sæskilt status. I Geogia ha FN i utgangspunktet hovedansvaet fo å emme en fohandlingsløsning på konflikten i Abkhazia, mens OSSE ha Sø-Ossetia-konflikten som hovedabeidsomåde. Sendelaget til Geogia konsentete seg i 1997 i føste ekke om å spille en megleolle mellom esident Shevadnadze og ledeen fo Sø-Ossetia, Chibiov, med henblikk på å finne en fohandlingsløsning som sike Sø-Ossetia en sæskilt status innefo Geogias te ito iale gense. Det ha foeløpig ikke lykkes patene å komme am til enighet om egionens status. Sendelaget til Ukaina ha hatt som hovedoppgave å etablee kontakt mellom sentalmyndighetene i Kiev og styesmaktene på K im fo deved å bida til å styke den gjensidige foståelsen mellom patene. I løpet av 1997 ble spenningsnivået betydelig eduset. Sendelagets vike ble også beøt av dette. Oppmeksomheten ble i sto gad oveføt til de stoe uløste økonomiske og sosiale konfliktene på K imhalvøya, spesielt den vanskelige situasjonen fo den stoe guppen tilbakevendte K im-tatae. I meldingen vises det til at det i 1997 fant sted et gjennombudd på veien mot en edsløsning fo Tadsjikistan. Som esultat av de intetadsjikiske fohandlingene, undetegnet patene en omfattende edsavtale i Moskva i juni OSSEs sendelag deltok som obsevatøe unde fohandlingene og undeskev også otokollen om gaanti fo gjennomfø ingen av edsavtalen. I denne otokollen ble OSSE ved sitt sendelag gitt i oppdag å bida til at edsavtalens punkte om menneskeettighete og demokatisk utvikling ble satt ut i livet. Det amgå av meldingen at den politiske utviklingen i Hviteussland ha væt gjenstand fo bekym ing innen OSSE i Fomannskapet og dets spesielle eesentante igangsatte fohandl med hviteussiske myndighete med sikte på å opette en ådgivningsog obsevasjonsguppe i landet. Vedtak om opettelse av en slik guppe ble fattet av OSSEs faste åd i septembe I vedtaket hete det at den skal bistå hviteussiske myndighete med å emme demokatiske institusjone og ettelevelsen av OSSEs fopliktelse.

3 Innst. S. n Guppen skal dessuten obsevee og appotee om utviklingen i dette samabeidet. Høykommissæen fo nasjonale mino itete fokusete i 1997 stekee på de gunnleggende åsakene til etniske konflikte. De e ofte fobundet med at etniske mino itete i elativt støe gad enn majo itetsbefolkningene lide unde vanskelige økonomiske og sosiale fohold. Et annet hovedsatsingsomåde ha væt spøsmål knyttet til utdanning og kultu - et omåde hvo etniske mino itete ofte også føle seg tilsidesatt. Høykommissæen ha i 1997 engasjet seg i situasjonen i Latvia, Ungan, Slovakia, Geogia, Hellas, Kigisistan, Romania og Kosovo/Den fødeale epublikk Jugoslavia. Innenfo den menneskelige dimensjon - dvs. menneskeettighete og demokatibygging - amgå det av meldingen at fokus i 1997 sælig va ettet mot medlemslandenes oppfølging og gjennomfø OSSE-fopliktelsene. Det omfattet også utvikl ulike instumente fo å ovevåke landenes ettelevelse. Sentalt i dette abeidet stå sendelagene og Kontoet fo demokatiske institusjone og menneskeettighete (ODIHR) i Waszawa. ODIHR yte teknisk bistand til en ekke nye medlemsland i Sental-Asia og Kaukasus. På hovedmøtet fo den menneskelige dimensjon, Implemente ingsmøtet i Waszawa i novembe 1997, ble de viktigste utfod ingene døftet. Medlemslands manglende ettelevelse av fopliktelsene, heunde konkete menneskeettighetsbudd, ble tatt opp til behandling. Det emgå videe av meldingen at ODIHR e tillagt et spesielt ansva fo å ovevåke valg i medlemsstatene. Institusjonen ha en koodineende olle. Det innebæe et næt samabeid med ande intenasjonale institusjone engasjet i valgovevåkning (henholdsvis OSSEs og Euopaådets palamenta ikefosaml, EU-palamentet og de oganisasjonene). I løpet av 1997 deltok ODIHR i ovevåkn valg i seks foskjellige medlemsland. Det opplyses at samabeidet mellom OSSE og ande intenasjonale oganisasjone (i sælig gad Euopaådet og FN) ble videeutviklet og styket i Et sentalt tema gjennom hele 1997 va døftelsene om en euopeisk sikkehetspakt. Vedtaket om etningslinje fo et dokument - eventuelt en pakt - fo euopeisk sikkehet va et hovedelement på Ministeådsmøtet i København i desembe Noge deltok aktivt i døftelsene. Det e enighet om at gunnlaget må væe OSSEs utvidede sikkehetsbegep og insippet om sikkehetens udelelighet. Intene så vel som ekstene tusle mot sikkeheten må møtes. Rustningskontoll og nedustning samt oveholdelse av eksisteende avtale på dette omådet vil ha en viktig plass i pakten. I tillegg til de politiske og militæe side vil man legge vekt på ande utfod, heunde budd på menneskeettighetene og mangelen på økonomisk utvikling som en tussel mot stabilitet og sikkehet. Det emholdes i meldingen at hensikten med pakten vil væe å etablee et felles omåde fo sikkehet, stabilitet og samabeid. Pakten skal ikke estatte eksisteende sikkehetsstuktue. Helle ikke skal det skapes noen fom fo hieaki mellom de intenasjonale institusjonene. Det tas sikte på at OSSE insippene skal legges til gunn fo samabeidet. Demed kan man utvikle et felles politisk efeansegunnlag fo sikkehetsspøsmål. Det foutsettes videe at samabeidet mellom OSSE og øv ige sikkehetsoganisasjone stykes. Samabeidet oganisasjonene imellom e en dynamisk osess, de fleksibilitet e en foutsetning. Stadig skiftende utfod foutsette en agmatisk og åpen tilnæming. Spøsmål i tilknytning til administativ og finansiell efom ble en hovedoppgave unde det danske OSSEfomannskapet. På ministemøtet i København i desembe 1997 lyktes det også å komme til enighet om en ny bidagsskala fo finansieing av støe sendelag og osjekte. Noge foeslo unde OSSE-toppmøtet i Lisboa i 1996 opettelsen av et k isesty ingsfond som skal disponees av fomannskapet fo å finansiee hutig utsendelse av pesonlige eesentante og etable nye sendelag elle diplomatiske guppe. Det ble ette tidkevende fohandl fattet vedtak om opettelse av et slikt fond i juli Det emgå videe av meldingen at abeidet med de militæe sidene ved sikkeheten ha fotsatt både innenfo OSSEs Foum fo sikkehetssamabeid (FSC), Den felles konsultative guppen (JCG) unde CFE-avtalen, og Den konsultative kommisjonen fo Avtalen om åpne luftom (OSCC). Innenfo sikkehetsfoumet ha man konsentet seg om spøsmål vedøende iveksettelsen av inngåtte avtale og beslutn. Tilpasn CFE-avtalen til de nye sikkehetspolitiske ealitete i Euopa va en hovedoppgave i På gunnlag av enighet om omfang og etningslinje fo tilpasningsfohandlingene, emla NATO i febua 1997 foslag til gunnleggende elemente i en tilpasset avtale. En viktig del av foslaget e å estatte de nåvæende guppe og sone med nasjonale og te ito iale styketak. De nasjonale styketak skal settes lik de nåvæende styketak. De te-

4 4 Innst. S. n ito iale styketak vil bestå av nasjonale styketak pluss stasjonete styke, dvs. styke a ande land som plassees på et lands te ito ium fo en tid. Nå det gjelde de stasjonete styke, e NATOlandene enige om at det må væe klae begensn på hvo stoe styke dette kan væe. Noge vil ikke bli diekte beøt av dette foslaget. I juli 1997 ble det ette et alliet foslag fattet vedtak i fohandlingene i Wien om at substansen i det nåvæende avtalevek om flanken skulle videeføes og integees i den tilpassede avtalen. Det e videe alliet enighet om at det med «substans» skal fostås: den tallmessige støelse fo avtalebegenset mateiell (stidsvogne, pansede kampvogne, atillei, kampfly og kamphelikopte), at den geogafiske utstekn den nåvæende flankesone ikke skal endes, og at gjeldende bestemmelse fo midletidig utplasseing av ytteligee styke skal beholdes. Det vises i meldingen til at Danmak hadde fomannskapet i OSSE i I janua 1998 ovetok Polen som fomann. På Ministeådsmøtet i København i desembe 1997 ble det vedtatt at Noge skal ha fomannskapet i Disse te land utgjø OSSE-toikaen i Nå det gjelde nosk vude ing og ite emgå det av meldingen at Noge i 1997 tappet opp sitt engasjement i OSSE. Dette ha delvis sin åsak i fobeedelsene til det noske fomannskapet, men skyldes også en økende ekjennelse av oganisasjonens betydning fo å avvege konflikte og fo sikkeheten i OSSE-egionen. Noge ga i 1997 sælig sto itet til sendelagene, og nosk pesonell deltok i sendelagene til Albania, Bosnia og Hecegovina, Geogia, Koatia, Latvia og Tsjetsjenia. Regje ingen vil i lys av fomannskapet i 1999 ytteligee styke den noske deltakelsen i OSSEs sendelag. Ikke minst vil det væe viktig fo Noge fotsatt å væe blant de støste bidagsytee til sendelagene til henholdsvis Bosnia og Hecegovina og Koatia. Det undestekes i meldingen at Regje ingen gå inn fo en styk OSSEs institusjone og budsjette. Regje ingen vil i 1998 abeide aktivt fo å videeutvikle og styke samabeidet mellom OSSE og ande intenasjonale oganisasjone. Ikke minst vil den flenasjonale innsatsen i det tidligee Jugoslavia sette stoe kav til et effektivt samvike mellom de intenasjonale oganisasjone. Det vises i meldingen til at i abeidet med menneskeettighetene e også foholdet til de oganisasjonene viktig. De oganisasjonene e gitt anledning til å delta i en lang ekke møte om menneskeettighetsspøsmål innenfo OSSE. Regje vude ing e at de bida med nyttig ekspetise. Fa nosk side vil man defo abeide fo at de oganisasjonenes deltakelse i OSSEs abeid bli styket. I meldingen pekes det på at det vil væe en itet oppgave fo Noge også i åene som komme, å styke ovevåkingsodn på menneskeettighetsomådet. Den bede deltakelsen og bedden i samabeidet innenfo OSSE e ifølge meldingen en styke som i emtiden bø kunne utnyttes enda bede enn i dag. Alle saksomåde, heunde menneskeettighetsspøsmål, demokatispøsmål, konfliktfoebygging, k isehåndte ing, ustningskontoll og nedustningsspøsmål, henge sammen og bø følgelig sees i sammenheng. Ministeådet og Det faste åd i Wien e ette Regje vude ing de institusjone som kan sette døftelsene av enkeltsake innenfo hvet enkelt av disse omådene inn i et helhetlig pespektiv. Komiteens meknade Komiteen, medlemmene a Abeidepatiet, ledeen Haakon Blankenbog, Kjell Engebetsen, Kisti Kolle Gøndahl, Thobjøn Jagland, Mait Nybakk og Tom Thoesen, a Femskittspatiet, Dag Danielsen og Fidtjof Fank Gundesen, a Kistelig Folkepati, Eina Steensnæs og Elsa Skabøvik, a Høye, Jan Petesen og Sii Fost Stei, a Sentepatiet, Johan J. Jakobsen, a Sosialistisk Venstepati, Eik Solheim og a V e n s t e, H a a l d H o v e, vise til den omfattende viksomheten i 1997 i Oganisasjonen fo sikkehet og samabeid i Euopa (OSSE) slik det emgå av meldingen. K o m i t e e n ha meket seg at også Noge ha tappet opp sitt engasjement i OSSE i 1997 og at Noge ha gitt sælig itet til sendelagene de nosk pesonell ha deltatt i en lang ekke land, bl.a. på Balkan, i Baltikum og i Sental- Asia. K o m i t e e n dele Regje oppfatn at OSSE e et velegnet instument fo å

5 Innst. S. n videeføe abeidet med ed og sikkehet i dagens Euopa. K o m i t e e n vise til at OSSE, gjennom foebyggende diplomati og omfattende viksomhet, ha vist konstuktiv evne til tilpassing og utvikling i tåd med nye behov og utfod og at oganisasjonen nå spille en stadig viktigee olle både som bobygge i konflikte og i det me langsiktige abeidet med å etablee levedyktige demokatiske samfunn. OSSE stå foan flee stoe utfod som keve nøye oppfølging og engasjement samt tilgang på nødvendige essuse. K o m i t e e n konstatee at det noske OSSE-fomannskapet, som state 1.þjanua 1999, innebæe stoe uten ikspolitiske utfod samtidig som det gi Noge inteessante mulighete fo å kunne spille en sental olle i oppbyggingen av den euo-atlantiske sikkehetsakitektuen. K o m i t e e n støtte Regje initiativ fo å kunne møte de ulike oppgavene av humanitæ elle politisk kaakte som vil møte oganisasjonen unde fomannskapspe ioden. K o m i t e e n vise til efa ingene unde innevæende og tidligee OSSE-fomannskap som tilsie at det kan oppstå behov fo finansieing av øyeblikkelige tiltak som e påkevet fo å takle uventede situasjone. K o m i t e e n foutsette at Regje ingen i slike tilfelle ta initiativet til nødvendige tiltak fo å sike finansieingen av den noske andelen av OSSE-tiltaket. Opeasjonen i Kosovo, som e den mest omfattende i oganisasjonens histo ie, vil sette sælig steke kav til å lede OSSEs opeasjone og foestå ovevåk den avtalen som ble inngått mellom USAs spesialutsending og Sebias esident. K o m i t e e n vise til at Noge i denne sammenheng ha fått ansvaet fo å etablee hovedkvateet fo den intenasjonale ve ifikasjonsstyken (KMV) som uten sammenlikning bli den støste OSSE-opeasjonen i Kosovo. K o m i t e e n støtte Regje målsetting om en effektiv utnyttelse av de pesonellmessige og finansielle essusene som inngå i opeasjonen. K o m i t e e n vil sælig undesteke at sikkeheten fo OSSE-pesonell som e involvet må gis høy itet og ta til etteetning de tiltak som Regje ingen ha edegjot fo med sikte på å edusee isikoen fobundet med de ulike aktivitetene. K o m i t e e n s f l e t a l l, alle unntatt medlemmene a Femsk ittspatiet, vise til komiteens meknade i budsjettinnstillingen fo budsjettet fo 1998 de behovet fo sosial og økonomisk bistand til de sentalasiatiske landene ble undesteket. Det ble i den sammenheng nevnt behovet både fo osjekt- og ogamabeid. F l e t a l l e t e tileds med at Regje ingen følge opp med et økt engasjement ovefo Sental-Asia, bl.a. innenfo ammen av OSSE, og ha meket seg at dette også e fulgt opp i foslaget til statsbudsjett fo F l e t a l l e t ha videe meket seg at Regje ingen sælig ha vudet å yte bistand til miljø- og essusfovaltningsoppgave. F l e t a l l e t se positivt på et fosteket nosk engasjement i de sentalasiatiske landene og se gjene at tiltakene også omfatte humanitæ bistand, både fo å dekke kotsiktige behov og fo å bida me langsiktig til en god utvikling, sælig innenfo omådene demokatibygging og miljø- og essusfovaltning. F l e t a l l e t mene det e natulig å knytte dette abeidet til Noges fomannskap i OSSE, ikke minst fo utnytte muligheten til å påvike ande giveland og oganisasjone til et økt bistandsengasjement i dette omådet. Komiteens tilåding K o m i t e e n ha fo øv ig ingen meknade, vise til meldingen og å Stotinget til å gjøe slikt vedtak: St.meld. n. 9 ( ) - Om samabeidet i Oganisasjonen fo sikkehet og samabeid i Euopa (OSSE) i vedlegges otokollen. Oslo, i uten ikskomiteen, den 25. novembe Haakon Blankenbog, lede. Eina Steensnæs, odføe og seketæ.