TURNHALL FORPROSJEKT. Harstad

Transkript

1 TURNHALL FORPROSJEKT Harstad 15

2 Innhold Innledning... 2 Dagens situasjon... 2 Idrettens basishall... 3 Kravspesifikasjon... 3 Areal:... 3 Høyde:... 3 Parkering:... 3 Offentlig kommunikasjon:... 4 Arealer for utleie:... 4 Garderober:... 4 Øvrige fasiliteter og arealer:... 4 Flerbruk... 4 Plasseringsalternativ... 5 Finansiering... 8 Anleggskostnader Alternativ 1. Minimumsløsning Alternativ 2. Anbefalt løsning Tilbyggsmulighter... 12

3 Innledning Harstad turnforening har i flere år diskutert etablering av turnhall. Dette forprosjektet er ment som et første skritt i retning av å gjøre drømmen om turnhall til virkelighet. Hensikten med dokumentet er: - å gi beslutningsstøtte til foreningens styre. - å gi informasjon til støttespillere som offentlige instanser og andre idrettslag i Harstad. - å gi mulighet for å profilere prosjekter for potensielle sponsorer og samarbeidspartnere. Dagens situasjon Harstad Turnforening er en av Nord-Norges eldste idrettsforeninger. Foreningen har i dag 190 gymnaster og 40 trenere. Gymnastene er hovedsakling i barneskolealder. I flere år har foreningen hatt svært lange ventelister med barn og unge som ønsker å bli gymnaster. I dag er det 178 barn på foreningens venteliste. Manglende tilgang på fasiliteter er hovedårsaken til at mange barn i Harstad og omegn dessverre ikke blir tatt opp hvert år. Barns motoriske gullalder er fra 5-12 år. Det er i denne alderen barn tilegner seg ferdigheter lettest. Det er derfor viktig at barn i denne alderen får beveget seg i et trygt, utfordrende og variert miljø med et mangfold av bevegelsesmuligheter. Dette gjøres best i en turnhall der de har mulighet til å utføre alle de grunnleggende bevegelsesferdighetene som å gå, løpe, hinke, hoppe, balansere, rulle, krabbe, klatre, henge, slenge og kaste/fange. I tillegg gir turn en styrke ingen andre idretter kan matche. Man bruker alle kroppens muskler, uten at det er styrketrening i ordets rette betydning. God koordinasjon er viktig i turn, og barn vil utvikle sine koordinasjonsevner ved innlæring av turnmomenter. Gleden ved å mestre et turnelement er enorm, og er noe barn ikke bør gå glipp av. Det finnes ingen mer allsidig idrett en turn. Aktiviteter som tar utgangspunkt i gymnastikk- og turnøvelser vil gi den beste grunntrening for alle uansett hvilken idrett som bedrives. Gymnastikk og turn er den idretten som krever mest tilpasning for å kunne utøves. Dette gjør at både klubber og forbund har store utfordringer når det kommer til anlegg og utstyr. Skal idretten utøves på best mulig måte og med minst mulig risiko, trengs det spesialhaller med nedfelt trampoline, grop(er) og permanent oppstilte apparater. Harstad turnforenings treningsanlegg er i dag primært Harstadhallen. Dette er en flerbrukshall, som eies og driftes av Harstad kommune. Harstadhallen brukes av flere lag og foreninger, og treningstidene må fordeles. Turnforeningen må montere opp utstyret hver dag før treningen kan ta til. Dette krever mye tid og krefter fra både utøvere, foreldre og trenere. Fasilitetene er i dag den største begrensing for at turn kan utøves på en effektiv, trygg og utviklende måte i Harstad.

4 Idrettens basishall Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) har utviklet konseptet «Idrettens basishall» Konseptet ble presentert første gang for KKD (Kultur- og Kirkedepartementet) i 2008 og den minste hallen (20m x 23m) er forhåndsgodkjent og innarbeidet i departementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er en treningshall med fast oppmontert utstyr, samt et stort utvalg av skumapparater. Disse er beregnet som hjelpemidler i basistreningen. Utformingen av hallen må være i tråd med lokale behov. Pr. definisjon er dette en hall med en innredning som gjør at skoler og andre idretter vil kunne benytte hallen til basis-ferdighetstrening - som balanse, koordinasjon, styrke og bevegelighet. Basishallene er primært tenkt som tilbygg ( vegg i vegg ) til eksisterende flerbrukshaller. Dette sparer utbygger for investeringer til bl.a. våtrom, materialrom og garderober. Størrelsen på en basishall vil være fra 460 kvadratmeter (23x20 meter) og oppover. Ved et slikt tilbygg til den ordinære hallen, vil en kunne snakke om et komplett flerbrukshall-konsept og ikke kun rene spilleflater for ballidretter. Kravspesifikasjon NGTFs Basishall legges til grunn som grunnspesifikasjon. Areal: Må være: 690 m2 effektiv turnflate. Dette tillater å plassere alle apparater som behøves for troppsgymnastikk eller evt. alle 10. konkurranseapparater for menn og kvinner. Dette tilsvarer NGTFs basishall 2. Dette gir et behov for bebygd areal på om lag 800m2 som minimum. Bør være: m2 turnflate. Dette vil muliggjøre tribunefelt på en langside. Dette arealet kan nyttes til andre formål dersom innfellbare tribuner nyttes. Høyde: Fri høyde i hallen må være 7,0 meter for å tilfredsstille NGTFs høydekrav. Dette er også et vilkår for tilskudd. Tillagt 30 cm for belysning vil minste høyde til takdragere innvendig være 7,3 meter. Utvendig høyde vil avhenge av taktykkelse og dimensjonering av dragere. En sannsynlig oppbygging er selvbærende stålplatetak med fagverksdragere i saltaksutforming. Dette vil gi en utvendig mønehøyde på ca. 9 meter, og gesimshøyde på ca. 8 meter. Dersom høyde er begrensende kan også flat takkonstruksjon bygges. Dette vil begrense høydebehovet til ca. 8 meter parapethøyde. Parkering: Må være: Parkeringsmuligheter for foreningens daglige drift. Foreldre og trenere må ha anledning til å parkere i nærheten av anlegget for daglig trening. Dette medfører et parkeringsbehov for ca biler.

5 Det bør være: Parkeringsmuligheter for å ivareta et økt parkeringsbehov ved arrangementer og konkurranser. Offentlig kommunikasjon: Må være: Offentlig busstopp innen rimelig nærhet. Bør være: Offentlig busstopp innen umiddelbar nærhet (200 meter). Det bør være en bussrute i drift som ivaretar gymnastenes behov for transport til og fra trening på kvelder ukedager, og hele dagen i helger. Arealer for utleie: Avhengig av driftsmodell vil det være gunstig å etablere arealer for fast utleie. Et eksempel vil være en mindre sal som kan nyttes til saltrening, konferanse/møte o.l. Garderober: Dersom anlegget bygges frittstående må det bygges garderobefasiliteter. Dette er en kostnadsdriver. Samdrift med annet anlegg er derfor meget besparende. Dette forutsetter at anlegget som inngår i samdriften har tilfredsstillende garderobefasiliteter. Øvrige fasiliteter og arealer: Det bør prosjekteres med et lite lagerareal for å muliggjøre lagring av materiell. Det bør prosjekteres med et møterom/kontor. Kiosk/servering Flerbruk For å komme noen vei med vårt nye anlegg, må vi tenke flerbruk av hall. Et enkelt kjøkken med utsalgsluke for kiosksalg, i kombinasjon med et vrimle/felles/cafe/pauseareal vil gi oss en møteplass for både utøvere og foreldre, og gi mulighet for ekstra inntjening ved arrangementer. Garderobe med dusj vil være en fordel når vi skal tilby lokalene til andre idretter, i tillegg til å imøtekomme betingelsene for tippemidler. Skillevegg i hallen vil kunne gi to lag fred til å gjøre sitt samtidig. Om man kan påkoste ekstra etasje eller tilbygg, vil vi kunne tilby areal til mange forskjellige aktører som idag ikke har særlig brukbart treningslokaler Kampsport, ballett, squash, aerobic og forskjellige dansegrupper. Klatrevegg i en ende av hallen Ved samarbeid med klatreklubben kan en utvalgt vegg utformes etter klatreklubbens spesifikasjoner. HoppenSprett barnehage (som nabobygg?)

6 Barnehagen kan bruke hallen på dagtid, mens HTF bruker den på ettermiddag/kveld. Konferanserom for utleie Konferanse- og møtevirksomhet vil kunne gi ekstra inntekter. Utleie til bursdager og lignende. Servering fra kiosken, bespisning i fellesområdet og lett bruk av turnutstyret? Plasseringsalternativ Ideer til plassering av ny turnhall Ideene som er foreslås er basert på at en fremtidig turnhall plasseres i nærheten av en eller flere sentrale suksessfaktorer. Dette er blant annet: sentrumsnære områder hvor mange ferdes utbygd kollektivtrafikk barneskole, barnehage eksisterende idrettsanlegg med parkeringsplasser og dusjanlegg. Det er ikke gjort undersøkelser, forespørsler eller vurderinger i forhold til reguleringsbestemmelser, eierforhold, konflikter med andre planer for området osv. Forslagene er for idemyldring å regne i denne fasen. Nærmere- og andre vurderinger må gjøres før endelig valg av plassering gjøres. Eksempler på plassering: 1) I nærheten eller direkte tilknytning til Stangneshallen: Området er godt utbygd med andre idrettsanlegg (friidrettsanlegg og idrettshall), parkeringsplasser for større tilstelninger og kollektivtrafikk. Muligheter for å dele dusjanlegg med idrettshallen. Det er flere barnehager og skoler i gåavstand som kan benytte turnhallen på dagtid.

7 2) Over tunnelinnslaget ved Storgata: Området er sentrumsnært og har godt utbygd kollektivtrafikk. Det er flere barnehager og skoler i gåavstand som kan benytte turnhallen på dagtid. Byens største treningssenter er i nabolaget.

8 3) I Høgholtet nært barnehage og barneskole: Større arealer ledig i området mellom skole og barnehage. Utbygd kollektivtrafikk. 4) Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse med tilknytning til kollektiv.

9 F.eks. gamle Hakolageret Finansiering Krav som må være oppfylt ved søknad om spillemidler. Søker må opprette kontakt med kommunen anlegget skal ligge i. Før det kan søkes om tilskudd til anlegg, må kommunen registrere anlegget i idrettsanleggsregisteret (kommunen gjør dette) Anlegget det søkes midler til må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet (kommunen gjør dette) Planene for anlegget det søkes om tilskudd til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av departementet eller den det bemyndiger (kommunen hvor anlegget skal ligge). Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Søknadsfrist. 15. november. Ved en evt. turnhall eller følge IK Hinds forslag om en felles hall m.m. bør i dette tilfellet inn til departementet for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.

10 Kravet om kommunal garanti må foreligge når samlet tilskudd til nybygg og/eller rehabilitering av anlegget overstiger kr , gjelder når andre enn kommune eller fylkeskommune står som søker. Saksgang ved spillemiddelsøknader. Harstad kommunes frist for innlevering av spillemiddelsøknader: 1.oktober hvert år. Kommunen gjør saksbehandling av søknadene, prioriteringer og fatter vedtak. Kommunens vedtak og søknader sendes fylkeskommunen innen 15. januar. Kommunene skal ved saksbehandling påse at søknadene er fullstendige og at nødvendige vedlegg foreligger. Er det mangler følger vi det opp med søker. Fylkeskommunens frist Fylkeskommunen saksbehandler, setter opp oversikter over de søknader som er kommet inn ved fristens utløp. Oversiktene sendes departementet innen 15. mars. Det er fylkeskommunen som endelig godkjenner spillemiddelsøknadene. Fordeling av spillemidler Kulturdepartementet fastsetter de beløp fylkeskommunene kan få til fordeling og gir melding til fylkeskommunene om beløpenes størrelse normalt innen 1. mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne om tilsagnet innen 1. juli. Følgende obligatoriske vedlegg skal følge spillemiddelsøknad. Vedlegg 1: Idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjente planer for anlegget med behovsoppgave Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag Vedlegg 3: Dokumentasjon av de ulike deler av finansieringsplanen Vedlegg 4: Plan for drift av anlegget Vedlegg 5: Rett til bruk av grunn Følgende tilskuddssatser gjelder turnhall/basishall, en treningshall for turn med permanent oppmontert utstyr.

11 Basishaller (23 x 20 m) Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr Turnhall (23 x 44 m) Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr Andre størrelser etter særskilt vurdering av departementet. Garderobesett Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr Nedfelt hoppegrop Tilskudd: inntil 1/3 av godkjent kostnad, i idrettshall maksimalt kr Samt anlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få et tillegg på 25 % av ordinært tilskudd. Søknadsskjema, publikasjoner og annen aktuell informasjon rundt idrettsanlegg finnes på Legger også ved direktelink til bestemmelsene; estemmelser_om_tilskudd_til_anlegg_for_idrett_og_fysisk_aktivitet-v-0732b_2015.pdf Kontaktperson Harstad kommune: Eli-Jeanette Olsen Park- og idrettsrådgiver Drift- og utbyggingstjenesten / Harstad kommune Tlf: / Anleggskostnader. Erfaringstall for tilsvarende anlegg har store variasjoner. Dette avhenger av kvaliteter, vilkår for erverv av tomt, grunnarbeidskostnader, markeds- og tilbudssituasjon samt grad av dugnadsinnsats. Det er to aktuelle tilnærminger for å beregne kostnader til et anlegg BRA-basert overslag. Beregnes med utgangspunkt i hvor mange kvadratmeter bruksareal som skal bygges. Er den mest utbredte formen for kalkyle av prosjekter der detaljer mangler, og et ikke finnes andre lignende prosjekt for sammenligning.

12 Med en nøkterne overflater vil det være mulig å bygge et anlegg med anleggskostnad på ca kr./m2, eksklusiv kostnader til erverv av tomt og grunnarbeid. Referansebasert overslag. Tar utgangspunkt i et ferdigstilt prosjekt. Gir normalt en treffsikker prognose, forutsatt at prosjektene er sammenlignbare. I Harstad vil pris- og markedsforskjeller fra andre landsdeler svekke treffsikkerheten. NGTF oppgir flere referanseprosjekt. Disse er mulige å nytte som referanse. BRA-basert overslag er nyttet for beregninger i dette dokumentet. Alternativ 1. Minimumsløsning. Beskrivelse: 690m2 turnflate. Basishall 2. Ingen øvrige arealer (lager, kontor, etc.) medtatt. Forutsetninger: Kostnadsfritt erverv av tomt. Gode grunnforhold med lave grunnarbeidskostnader. Samdrift med eksisterende anlegg mht. garderober og parkering. Kostnader til grunnarbeid: kr ,- Kostnad bygg: kr Totalkostnad kr ,- Alternativ 2. Anbefalt løsning Beskrivelse: 690m2 turnflate. Basishall 2. Tilleggsdel med følgende arealer og funksjoner: 35m2 lagerrom. 40 m2 møterom. 18 m2 kiosk med lite kjøkken. En langside av turnflaten med tribunefelt i 10 meters bredde. Forutsetninger: Kostnadsfritt erverv av tomt.

13 Gode grunnforhold med lave grunnarbeidskostnader. Samdrift med eksisterende anlegg mht. garderober og parkering. Kostnader til grunnarbeid: kr ,- Kostnad bygg: kr Totalkostnad kr ,- Tilbyggsmulighter Et basishallprosjekt bør også vurdere å inkludere arealer og funksjoner som ikke er turnspesifikke. Hovedsakelig av 2 hensikter: 1. Sikre driftsinntekter. Dersom forventet inntjening overstiger forventede driftsutgifter og finansieringskostnader vil slike tillegg være gunstig. Arealer som jevnlig kan leies ut, og som bidrar positivt til den økonomiske driften av anlegget bør derfor grundig vurderes dersom konkrete prosjektforslag vurderes. 2. Sikre flerdrift. Flerdrift med andre idretter og aktiviteter enn turn kan være nødvendig for å sikre finansiering av et anlegg. Dette vil sannsynligvis kreve investering i arealer og funksjoner ut over hva som er beskrevet. Eksempler på tilbygg/utvidelser: - Klatrevegg - Speilsal - Konferanserom - Squash - Garderober - Barnehage/sfo - Styrketrening