NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK

2 Flamberegning for Afosvassdraget (009.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001

3 Dokument nr Flomberegning for Årosvassdraget (009.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Erik Holmqvist Trykk: Opplag: Forsidefoto: ISSN: NVEs hustrykkeri 25 Skitthegga 12 oktober Marianne Skuls tad, NVE Sammendrag: Emneord: Det er utført flomberegninger for Årosvassdraget fra Røyken til Kistefossdammen. Beregningene danner grunnlag for vannlinjeberegninger og flomsonekartlegging. Årosvassdraget, Skitthegga, flomvannføring Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Desember

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV OPPGAVEN BESKRJVELSE AV V ASSDRAGET MÅLESTASJONER ÅROSVASSDRAGET KORRELASJONSANALYSE NABOSTAS.JONER FLOMFREKVENSANAL yser MIDLERE FLOM (DØGNMIDLER) ÅRS FLOM (DØGNMIDLER) KULMINASJONSV ANNF0RINC.iER ROUTJNG SKITTHEGGA VED HEGGEDAL MAGASIN KURVE OG VANNFØRINGSKURVE HEGGEnAL FLOMFORLØP VANNSTANDER VED KISTEFOSSDAMMEN FORHOLD TIL TIDLIGERE FLOMBEREGNINGER USIKJ(ERIIET REFERANSER

5 FORORD Flomsonekart er et viktig hjelpemiddel for arealdisponering langs vassdrag og for beredskapsplanlegging. NVE arbeider med å lage flomsonekart for flomutsatte elvestrekninger i Norge. Som et ledd i utarbeidelse av slike kart må flomvannføringer beregnes. Grunnlaget for flomberegninger er NVEs omfattende database over observerte vannstander og vannføringer, og NVEs hydrologiske analyseprogrammer, for eksempel det som benyttes for flomfrekvensanalyser. Denne rapporten gir resultatene aven flomberegning som er utført i forbindelse med flomsonekartlegging i Årosvassdraget. Rapporten er utarbeidet av Erik Holmqvist og kvalitetskontrollert av Lars-Evan Pettersson. //:9! Oslo, desember 2001 Kjell Repp avdelingsdirektør ~~/ ~~ 4

6 SAMMENDRAG Det er beregnet flomvannføringer for Årosvassdraget fra Røyken til Kistefossdammen. Det er få hydrologiske observasjoner fra Årosvassdraget. Beregningene er derfor i stor grad basert på observasjoner fra nabovassdrag. Analysene viser at flommer kan opptre til alle tider av året. For bestemmelse av flommer med gjentaksintervall opp til 500 år er det utført frekvensanalyser på observerte flommer i nabovassdrag. I tillegg er regionale flomfrekvenskurver vurdert. Årosvassdraget består av to hovedgrener opp strø ms Kistefossdammen, Skitthegga og Verkensclval Gjellumvamlet. Midlere flom i løpet av et døgn er beregnet til ca. 5 og 9 m 3 /s (250 lis km 2 ) for Skitthegga ved henholdsvis Røyken og Heggedal, ca. 6 m 3 /s (150 lis km 2 ) fra Gjellumvannet og ca. 15 m 3 /s (ca. 200 lis km 2 ) fra Kistefossdammen. Kulminasj onsvannføringene er vesentlig større (se tabell 1). For eksempel er dct antatt at for Gjellumvannet vil avløpet kulminere med en vannføring som er 40 % større enn døgnmiddelet. Og for Skitthegga ved Røyken er kulminasjonsvannføringen antatt å være 80 % større enn døgnmiddelet. Ved flom er er det imidlertid en del arealer langs Skitthegga fra Røyken til Heggedal som settes under vann. Oversvømte arealer vil redusere og forsinke flomtoppen i vassdraget. Virkningen er beregnet ved en forenklet routing av gitte flomforløp i Skitthegga. Resultatene fra routingen bør sammenholdes med senere vannlinjeberegninger hvor mer detaljerte beskrivelser av vassdraget vil bli lagt til grunn. Resultatene av analysene er sammenfattet i tabell 1. Tabell l Flomverdier for Arosvassdragct. Det er kulminasjonsvannføring som er gitt. For Skitthegga ved Heggedal er det tatt hensyn til at en del arealer langs elva settes under vann ved flom. QM Q5 QI0 Q20 Q50 QI00 Q200 Q500 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Skitthegga ved Røyken Skitthegga ved Heggedal Bekk fra Gjellumvannet 9 Il l Utløp Kistefossdammen Ved en eventuell senkning og utvidelse av elveløpet i Skitthegga, som foreslått i 1989, vil faren for oversvømmelser langs Skitthcgga avta. Samtidig vil en flomdempningen i Skitthegga bli mindre, slik at flomvannføringene lenger ned i vassdraget kan bli størrc. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er vanskelig. En må re!:,'1le med at usikkerheten er minimum 20 ~- 30 % i de beregnede flomverdicnc. Det cr mange faktorer som spillcr inn. Hvis disse beregningene skal klassifiseres i en skala fra l til 3, hvor l tilsvarer beste klassc, vil rcsultatcne for Årosvassdraget få klasse 2. 5

7 1. BESKRIVELSE AV OPPGAVEN Flomsonekart skal konstrueres for Årosvassdraget fra Røyken til Kistefossdammen nær Heggedal. Delprosjektets nummer og navn i NVE's Flomsonekartprosjekt er fs 009_1 Skitthegga. Skitthegga er en gren av Årosvassdraget. Som grunnlag for flomsonekartene er midlere flom og flommer med gjentaksintervall 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år beregnet. Det skal gjennomføres flomberegninger for følgende punkter i vassdraget: Skitthegga ved Røyken Skitthegga ved Heggedal Gjellumvannet avløp Kistefossdammen (vannstand og avløp) 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Årosvassdraget ligger i Lier og Røyken kommuner i Buskerud og Asker kommune i Akershus. Årosvassdraget består av to hovedgrener, Verkenselva og Skitthegga. Verkenselva kommer fra områdene i nord ved Lierskogen og Dikemark og renner ut i Gjellumvannet ved Heggedal. Skitthegga kommer fra områdene mot Røyken. Disse to grenene løper sammen nedstrørns Gjellumvannet og renner videre til Kistefossdammen, derfra utgjør de Grodalselval Åroselva. Nedbørfeltet er 113 km 2 ved utløp i Oslofjorden ved Åros. En oversikt over vassdraget er gitt i figur la og lb. Årosvassdraget strekker seg fra havets nivå til ca. 500 moh (figur 2). Hoveddelen av nedbørfeltet er skog- og friarealer (drøyt 70 %), det resterende er jordbruksarealer med ea 17 % (ca. 20 km 2 ) og tettsteder med snaut 10 % (ca. 10 km 2 ). Av større tettsteder filmer vi Spikkestad, Røyken sentrum, Åros, Heggedal og Lierskogen (Jakobsen og Herfjord, 1990). Midlere årlig avrenning i vassdraget er Vs km 2, som tilsvarer 550 mm! år. Normal årsnedbør er drøyt 700 mm, differansen mellom nedbør og avrenning går til plantenes vannforbruk og fordampning. I Verkenselva er det enkelte innsjøer som innebærer en viss naturlig flomdempning. I tillegg har det vært vurdert å senke Verkensvannet både med tanke på økt flomdempning og økt lavvannføring i Verkenselva (Beheim, 1989). Slike senkningsarbeider er imidlertid ikke gjennomført. Fra Verkensvann har Oslo Kommune/ Dikemark sykehus regulerings- og uttaksrettigheter. I Skitthegga er det få innsjøer av betydning for flomforholdene. Det er en del arealer langs Skitthegga som blir oversvømt under flom. Flomtoppen kommer noe tidligere i Skitthegga enn iverkenselva (Beheim, 1989). Ved Kistefossdammen ble HRV senket fra kote til kote i Hensikten var å redusere vannstanden i Heggedalområdet under flom. På dammen er det to faste overløp på henholdsvis 6,6 m og 11,7 m. I tillegg er det en bunnluke på ca. kote 89,50 som benyttes til noe forhåndstapping når en venter flom (pers.med. Jan Rikard Eriksen, VTA - Asker kommune). Luka har et areal på ea. 1 m 2 (0,75 m x 1,5 m). I tabell 2 er feltarealer og noen karakteristiske fcltparametere for ulike punkter i Årosvassdraget gitt. Arealene er fastlagt ved en ny beregning av Seksjonen for Geoinformasjon (VG), og kan avvike noe fra de som er oppgitt i Hydrologisk avdelings database. Analyser viser at det er god samvariasjon mellom vannføringene ved målestasjonene 9.7 Skitthegga og 6.10 Gryta i Maridalen (se kapittel 3). I fib'1lr 3 er relativ størrelse og tidspunkt for vannføringer over en gitt terskelverdi for Gryta vist. Figuren illustrerer at flommer kan opptre til alle tider av året. Men at de største flommene er registrert om høsten. Den tredje største flommen er imidlertid en vinterflom. 6

8 Dam /'V Elver TEGNFORKLARING Åtosvassdraget Målestokk l : km Flomsoneplan /V Prioritet1 Prioritet 2 Målestasjoner Arosvassdraget Steder!(OOldinal'V.em' UTM, mne 33 ()e,1i.m WOSa.4 Orunnlag.ci81a 9.alenl kfum"'. / TemahlormllJ<n Krah.,.ltemel Oppdatert NcMtn't>er2001 NOROESVASSORAOS 00 ~EROIOiAEKTORAT (NVE ) "" "" 0"" "''''''''. o;qo'~" 10: l1li... :WUI.", Figur la Kart over Arosvassdraget 7

9 Figur lb Målestasjoner i og i nærheten av Årosvassdraget. 8

10 moh Gryta 1911tl 200" Høyeste punkt: 481 moh Median høyde: 194 moh Laveste punkt: havnivå o o % areal over gift høyde Figur 2 Hypsografisk kurve for Arosvassdraget. Figur 3 Flommer ved sammenligningsstasjonen 6.10 Gryta i Maridalen, Sirkelen representerer året med start rett opp. Flommene er markert når på året de opptrer og med relativ størrelse. Tabell 2 Nedbørfelt i Arosvassdraget. Felt Areal km 2 Skitthegga oppstrøms Røyken 17.1 Skitthegga ved Røyken 20.6 Skitthegga ved Heggedal 35.2 Verkenselva 36.6 Bekk fra Gjellumvmmet 40.6 Utløp Kistefossdammen 76.1 Åiosvassdraget ved utløp Nonnalavløp lis km Nonnal- Sjøprosent Effektiv avløp sjøprosent m 3 /s.% %

11 3. MALESTASJONER Arosvassdraget Det er begrenset med hydrologiske observasjoner fra Arosvassdraget. Fra er det imidlertid noen data fra målestasjonene 9.5 Åros og 9.7 Skitthegga. Vannføringen ved de to stasjonene er vist i figur 4. Målestasjonen 9.5 Åros ble imidlertid opprettet i 1968, men data før 1988 er ikke tilgjengelig i vårt elektroniske arkiv. Dette skyldes sannsynligvis dårlig kvalitet på de eldste dataene, blant annet er dårlig kommunikasjon mellom limningraf og kum kommentert i eldre papirer. I løpet av måleperioden er største registrerte døgnmiddelvannføring 21 m 3 /s (1 februar 1990). Data med fin tidsoppløsning viser imidlertid at 21 m 3 /s er nådd flere ganger, og at ved denne vannføringen har flottøren møtt en fysisk sperre. Det betyr at de registrerte flomvannføringene ved stasjonen er for lave. Ved målestasjonen 9.7 Skitthegga er det kun data fra april 1988 til april I løpet av måleperioden er største registrerte døgnmiddelvannføring 8 m 3 /s (23 au!:,'1lst 1988). Data med fin tidsoppløsning er kun tilgjengelig for kortere tidsrom innen måleperioden, og dekker dessverre ikke hendelsen 23 august Under flommen i oktober 2000 ble det foretatt noen vannføringsmålinger i Årosvassdraget For målestasjonen 9.7 Skitthegga ble det målt for vannføring opp til 10,7 m 3 /s. For aktuell vannstand gir vannføringskurven fra % mindre vannføring. Ved 9.5 Åros ble det samme dag målt 13,7 m 3 /s, her gir vannføringskurven 6 % større vannføring ved den aktuelle vannstanden. Avvikene er moderate. Korrelasjonsanalyse Det er få data fra Årosvassdraget til flomanalyser. Derfor er det foretatt en korrclasjonsanalyse på døgndata fra Skitthegga mot andre sammenlignbare måleserier med lengere måleserier. Stasjonenes geografiske plassering er vist i figur 1 b. Analysen er utført med enkcllineær korrelasjon og data fra samme dag, altså ingen tidsforskyvning mellom seriene. Noen sentrale feltkarakteristika og resultatene av analysene er gitt i tabell 3 og 4. Tabell 3 Feltparametere for stasjoner i Årosvassdraget og noen nabostasjoner. Stasjon Observasjons- Areal Normalavløp Min., median Effektiv periode maks høyde Sjøprosent (km 2 ) (ljs km 2 ) (moh) 9.5 Åros Ca % 9.7 Skitthegga ,2 Ca % 3.22 Høgfoss 1976-dd , ,65% 6.10 Gryta 1967-dd 7,63 20, ,49% 8.2 Bjørnegårdsv dd , ,05% 8.6 Sæternbekken 1971-dd 6,32 16, % 11.6 Oppsal 1981-dd ,44% Fiskum 1976-dd 49,9 15, ,28% Jondalselv l 920-dd 126,3 22, ,18 % Skorge 1982-dd 59,1 21, ,16 % 10

12 loh "... nl SI< "' '9~ V1f:'. hldn""ly 1'fiij(), '01'11 D'9"'~. 9..~.: YI ~ n~ Aue ",,':i m6dt 'l't'b ' N'fUG_ P ~ 1T Dtp trdier (/) E O> ~ ~ '" s;: s;: O > '0. 5. o. ~ ~ ~ ~ k~ ",~ I I I I I I I I I I I I I I I I I 19M 1919 lj \ J ~ I I I I I I I I I I I I I I I Figur 4 Vannføring i m 3 /s ved målestasjonene 9.5 Åros og 9.7 Skitthegga, det er døgnmidler som er vist. In "", "" 'II"!II' IItI,*" "'N~' IMJIG] OIt' 0<'1...,'" ~.,.,..n lh~""'" " ", milct...:ior IIDAIlJ'CIIT t,!i"_ 300. a "" > O ~ "Cl) CO O en l SD o. ~ a1 Figur 5 Spesifikk va nnføring (I/s km 2 ) ved målestasjonene 9.7 Skitthegga (svart) og Gryta (rød). I l

13 Tabell 4 Korrelasjon mellom stasjonen 9.7 Skitthegga og noen nabostasjoner. Stasjon Korrelasjons- Stasjon Korrelasjonskoeffisient koeffisient 3.22 Høgfoss 0,73 1l.6 Oppsal 0, Gryta 0,84 12.l93 Fiskum 0, Bjørnegårdsv. 0, Jondalselv 0, Sætcrnbckken 0, Skorge 0,85 Stasjonene 6.10 Gryta i Maridalen og Skorge i Vestfold har de høyeste korrelasjonene mot Skitthegga (r 2 > 0,8). I figur 5 er samvariasjonen mellom Skitthegga og Gryta illustrert. Også flere andre stasjoner har relativt høy korrelasjon mot Skitthegga. Det er derfor flere stasjoner å støtte seg til ved bestemmelse av flomstørrelsene i Årosvassdraget. Nabostasjoner Målestasjonen 3.22 Høgfoss ligger på østsiden av Oslofjorden i Hobølelva. Nedbørfeltet er på 297 km 2. Største valmføringsmåling er på hele 62 m 3 /s som tilsvarer omkring en 20 års flom. Denne flommålingen ga en vannføring som er Il % større enn det gjeldende vannføringskurve gir for den aktuelle vannstanden. Målestasjonen 6.10 Gryta ligger i Maridalen i Oslo. Nedbørfeltet til Gryta er kun 7,63 km 2, og effektiv sjøprosent er lav med 0,5 %. Ved stasjonen er det montert et 120 V-overløp. Det er kun l % avvik mellom største vannføringsmåling og gjeldende vannføringskurve. Men største vannføringsmåling er 0,81 m 3 /s eller ea. 60 % av midlere flom. Det betyr at flomverdiene er beregnet ut fra den ekstrapolerte delen av vannføringskurven. Flomvannføringene ved denne stasjonen antas å være noe underestimert (.imf. kommentarer nedenfor knyttet til Sætembekken). Målestasjonen 8.2 Bjørnegårdsvingen ligger i Sandvikselva. Nedbørfeltet til stasjonen er 193 km 2. Største vannføringsmåling er på hele 135 m 3 /s (16/1 0-87). Dette er drøyt 3 ganger større enn midlere flom (41 m 3 /s). Det er et ikke noe avvik mellom største vannføringsmåling og gjeldende vannføringskurve. For denne stasjonen antas derfor flomverdiene å være pålitelige. Målestasjonen 8.6 Sætembekken drenerer også til Sandviks elva. Nedbørfeltet til stasjonen er kun 6,315 km 2. Ved stasjonen er det montert et 120 V -overløp. Største vannføringsmåling er 0,78 m3/s, det tilsvarer snaut 50 % av midlere flom. Det er ikke noe avvik mellom største vannføringsmåling og gjeldende vannføringskurve. Det er kun et segment på vannføringskurven. Ved vannstander høyere enn overkant av V -overløpet, vil vannføringen underestimeres. I henhold til Hans Christian Udnæs (NVE-HV) har vannstanden vært godt over V -overløpet under flom. Teoretiske kurver for V -overløp forutsetter også at vannet opp strøms overløpet har tilnærmet null hastighet, det vil si at det er et stort basseng oppstrøms overløpet. Ved befaring (Knut Møen, NVE HH) 3 oktober 200 l ble det observert mye jord og grus i tilløpskanalen, slik at vannhastigheten mot V profilet blir for stor. Det er derfor grunn til å tro at flomvannføringene ved stasjonen er underestimert. De samme forhold, vannstand høyere enn overløpskant og problem med "null" hastighet opp strøms overløpet, gjelder sannsynligvis også Gryta. Målestasjonen 11.6 Oppsal ligger i Lierelva. Nedbørfeltet til stasjonen er 223 km 2. I nedbørfeltet er det et reguleringsmagasin, Glittrevatn. I tillegg overføres noe vann fra Drammensvassdraget (Holsfjorden) for å sikre minstevannføring i Lierelva i tørre perioder. Stasjonen Oppsal ble opprettet først og fremst for å kontrollere minstevannføringer. I november 2000 ble det foretatt vannføringsmåling under flom 12

14 som ga nesten 30 % større vannføring enn gjeldende vannføringskurve. Flomvalmføringene ved denne stasjonen er svært usikre (pers. med. Per Lofsberg, NVE-HR). Data fra denne stasjonen er derfor ikke tillagt vekt i analysene. Målestasjonen Fiskum ligger oppstrøms Eikeren i Drammensvassdraget. Nedbørfeltet er 50 km 2. Det er støpt profil ved stasjonen. De to største vannføringsmålingene er på drøyt 10 m 3 /s, som er på nivå med midlere flom (9,9 m 3 /s). Det er lite avvik (+ 2 % og - 3 %) mellom disse målingene og gjeldende vannføringskurve. Flomverdiene ved denne stasjonen antas derfor å være godt bestemt. Målestasjonen londalselv ligger nordvest for Kongsberg og drenerer til Numedalslågen. Nedbørfeltet er 126 km 2 Jondalselv har den laveste korrelasjonen mot Skitthegga av de undersøkte stasjonene, men er likevel benyttet som støtte i de videre analysene, fordi observasjonsperioden (81 år) her er betydelig lengere enn for de øvrige stasjonene. Største vannføringsmåling er på 55,8 m 3 /s som er drøyt 70 % over midlere flom. Det er et ubetydelig avvik mellom største vannføringsmåling og gjeldende vannføringskurve. Målestasjonen Skorge ligger nordøst for Larvik og drenerer til nedre del av Numedalslågen. Nedbørfeltet er 59 W. Største vannføringsmåling er 22,3 m 3 /s og ble målt i november Det tilsvarer 50 % over midlere flom. Gjeldende vannføringskurve gir imidlertid kun 18,2 m 3 /s ved den aktuelle vannstanden, avviket er på ea. 20 %. Flomvannføringen ved Skorge påvirkes av innsjøen Goksjø som ligger nedstrøms. Høy vannstand i Goksjø virker opp stuvende på målestasjonen, i tillegg kan et brokar rett nedstrøms stasjonen også virke oppstuvende under flom. Flomverdiene ved denne stasjonen er derfor usikre (pers. med. Per Lofsberg, NVE-HR). 13

15 4. FLOMFREKVENSANAL YSER Midlere flom (døgnmidler) Midlere flom for Årosvassdraget er beregnet med støtte i de korte måleseriene en har i vassdraget, nabostasjoner og regionale flomformler. I perioden har en noen observasjoner fra Årosvassdraget. De tre største vannføringene ved målestasjonen 9.5 Åros gir en "midlere flom" på ca. 170 Ils km 2, mens for 9.7 Skitthegga gir de to største observerte vannføringene (kun to år med data) en "midlere flom" på ca. 230 Ils km 2 Flomverdiene for Åros er imidlertid for lave på grunn av fysiske begrensninger ved stasjonen (se side 11). For de undersøkte nabostasjonene varierer midlere flom fra ca. 120 Ils km 2 til 260 Ils km 2 (tabell 5 og figur 6). Høgfoss har klart lavere flomverdi enn de øvrige feltene. Det skyldes at dette feltet både er størst og har høyest effektiv sjøprosent, to forhold som begge virker flomdempende. I tillegg tyder en vannføringsmåling under flom på at flomverdiene kan være underestimert. For Sæternbekken mangler det observasjoner i 1987, 1988 og Ved hjelp av data fra Bjørnegårdsvingen og Gryta er flomverdier for disse årene estimert. Det medfører at midlere flom for Sæternbekken øker fra 253 Vs km 2 til 262 Ils km 2 Likevel er det grunn til å anta at beregnet midlere flom er noe lav på grurm av forhold ved stasjonen under flom (se kapittel 3). Korrelasjonsanalysene viser at det er best sammenheng mellom vannføringsdata fra Skitthegga og observasjonene ved Skorge og Gryta. Midlere flom er 246 Ils km 2 ved Skorge og 186 Ils km 2 ved Gryta. Men begge disse middelverdiene er sannsynligvis noe underestimert (se kapittel 3). Stasjonene som sannsynligvis har minst usikkerhet i beregnet midlere flom er Bjørnegårdsvingen (213 Ils km 2 ), Fiskum 199 Ils km 2 og londalselv (255 Ils km 2 ). Bjømegårdsvingen har feltparametere som ligner mest på de en finner for Skitthegga (se tabell 3). Men feltarealet er betydelig større for Bjømegårdsvingen (199 km 2 ) enn for Skitthegga (29,2 km 2 ). Det betyr at midlere flom for Skitthegga sannsynlib'vis er minst 213 Vs km 2. Avløpet fra Gjellumvannet er mer dempet, og midlere flom herifra ligger nok nærmere verdien som er funnet for Høgfoss. Det er og forsøkt å benytte regionale flomforrnler. Slike formler er utledet for å estimere flom i felt med få eller ingen målinger. Formlene gir en sammenheng mellom ulike feltkarakteristika og midlere vår- og høstflom. Formlene er imidlertid basert på data fra nokså store felt, og må benyttes med stor forsiktighet for felt under 100 km 2. For felt under 50 ~ advares det mot bruk av formlene. Det finnes to ulike sett med slike formler (Wingård 1978 og Sælthun 1997). Det sistnevnte formel settet gir imidlertid usannsynlig lave verdier for Arosvassdraget. Midlere høstflom blir i overkant av 80 Ils km 2 Midlere vårflom lar seg ikke beregne med det nyeste formel settet, fordi formelen forutsetter at en har noe snaufjell i feltet. Det eldste formelsettet gir for Årosvassdraget (113 km 2 ) midlere vår- og høstflom på ca. 110 Vs km 2 og 180 Vs km 2 Midlere flom for en sesong vil være noe lavere enn midlere års flom. For Skitthegga ved Heggedal gir formlene en midlere høstflom på ca. 300 Vs km 2 og for utløp av Gjellumvannet ca. 140 Vs km 2 Nedbørfeltene til både Verkenselva/ Gjellumvannet og Skitthegga er imidlertid mindre enn 50 km 2 Ut fra analysene over antas 250 Vs km 2 som en sannsynlig verdi for midlere årsflom i Skitthegga. For døgnmidler benyttes samme intensitet for alle punkter langs Skitthegga. Avløpet fra Gjellumvannet er imidlertid mindre intenst på grunn av demping i både denne og ovenforliggende innsjøer. Midlere års flom for utløp av Gjellumvannet anslås til 150 Ils km 2, det vil si noe større enn det som er beregnet for målestasjonen Høgfoss, som også har betydelig demping i ovenforliggende vann. 14

16 Tabell 5 Midlere flom (døgnrnidler) for en del målestasjoner i og i nærheten av Arosvassdraget. Målestasjon Periode Areal Middel- SpesifIkk Merknad (km 2 ) flom middelflom (m 3 /s) (Vs km 2 ) 9.5 Åros Ikke fullstendige år. Observerte flommer er underestimert. 9.7 Skitthegga , Ikke fullstendige år Høgfoss Høy effektiv sjø%. Usikker kurve på flom, flomverdier underestimert? 6.10 Gryta la 186 Usikker kurve på flom, flomverdier underestimert? 8.2 Bjørnegårdsvingen God kurve på flom. 8;6 Sæternbekken * Flommene i -87, 88 og 96 er estimert v.h.a Gryta og Bjørnegårdsv. Usikker kurve på flom, flomverdier underestimert? 12,193 Fiskum God kurve på flom Jondalselv God kurve på flom Skorge Opp stuing nedstrøms, flomverdier underestimert? Ils km ~ o Cf) c ~ c E > Q) Cl) ID c Cf) Q) Q) Q) O) O) Q) o O) C- :::> L- ~ Cf) O) '+-- c ~ c E ~ o O) (9 Q) Cf) Cl) Cl) ~ IS) > Q).c > E -o Cf) I Cf) -o L-..o c L- LL c o... ~ E :::> Cl) -o Cf) ocl) Q) J Cf) O)... Cf) Q) Q) ru o '+-- c (3 Q) L- Cf)... IS) Cf) ro ~ Figur 6 Midlere flom (døgnrnidler) i Arosvassdraget og for noen nærliggende målestasjoner. 15

17 Tabell 6 Midlere flom i Arosvassdraget. Det er døgn midler som er gitt... Felt '. Areal Midlere flom Midlere flom 'km 2 Ils km 2 m 3 /s Skitthegga opp strøms Røyken Skitthegga ved Røyken Skitthigga ved Heggedal Bekk fra Gjellumvannet Utløp Kistefossda'mmen For Kistefossdammen antas at avløpet tilsvarer summen av vannføring ut av Gjellumvannet, i Skitthegga og et lite lokaltilsig. Det medfører at midlere årsflom ved Kistefossdammen blir bortimot 200 Ils km års flom (døgnmidler) For bestemmelse av flommer i Årosvassdraget med gjentaksintervall opp til 500 år er det utført frekvensanalyser på flomdata fra nabovassdrag. I tillegg er regionale flomfrekvenskurver vurdert (Sælthun 1997 og Wingård 1978). Fra figur 7 og tabell 7 ser en at for store gj entaksintervall varierer frekvens faktorene for de ulike stasjonene relativt mye. Med unntak av Jondalselv, hvor en har 81 år med observasjoner, er seriene korte (20-30 år) for flomanalyser. For sjeldne flommer ( års gjentaksintervall), må derfor resultatene fra de korte seriene benyttes med forsiktighet. Skorge skiller seg ut med de klart laveste frekvensfaktorene. Dette skyldes oppstuvningen ved stasjonen som medfører upålitelige flomanalyser. Resultatene fra denne stasjonen blir derfor tillagt liten vekt. Videre ser en at opp til omkring års flom er frekvens faktorene for Gryta og Sætembekken noe større enn for de øvrige stasjonene. Dette skyldes sannsynligvis at dette er svært små felt (mindre enn 10 km 2 ), noe som medfører at frekvenskurvene blir brattere på grunn av større variabilitet (Thomas Skaugen, NVE-HV). For større gjentaksintervall er analysene mer usikre som nevnt over. Av stasjonene med de antatt mest pålitelige flomdataene, Bjørnegårdsvingen, Jondalselv og Fiskum, gir frekvensanalysene nesten samme forholdstall for gjentaksintervall opp til 50 år. For større gjentaksintervall øker spredningen. For Årosvassdraget er det valgt å benytte frekvensfaktorer som ligger nær til de en har funnet for Jondalselv. Men fordi Jondalselv har et noe større felt enn de delfeltene som skal analyseres i Årosvassdraget er faktorene økt noe, spesielt gjelder dette for gjentaksintervall over 50 år. Det er ikke funnet grunnlag for å variere frekvensfaktorene for de ulike delene av vassdraget. I forhold til de regionale kurvene (figur 8), ser en at de valgte verdiene ligger mellom kurvene "Våri " og "Høst3" (Sælthun 1997). Det virker rimelig. Men samtidig er de noe mindre enn de tidligere regionale kurvene, "V l" og "Hl" (Wingård 1978). Hvis de regionale kurvene hadde fortalt "sannheten", burde for eksempel "Vår l " og "VI" vært tilnærmet identiske. Figur 8 illustrerer at regionalisering av flomdata er vanskelig, og at de valgte verdiene for Årosvassdraget ikke er urimelige. 16

18 I tabell 8 er spesifikk flomverdier for de analyserte stasjonene oppgitt. En ser igjen at det er et stort spenn for de ulike stasjonene. For eksempel varierer 50-års flommen fra i underkant av 250 Ils km 2 (Høgfoss) til nesten 600 lis km 2 (Sætembekken). Hovedårsaken til den store variasjonen er ulike feltegenskaper, men også usikkerhet knyttet til vannføringskurver og i valg av statistisk fordelingsfunksjon ved frekvensanalysene. For Skitthegga er beregnet 50-års flom 500 Il s km 2, mens den for avløp fra Gjellumvannet er beregnet til 300 Ils km 2 (tabell 9). Øvrige flomverdier for Årosvassdraget er gitt i tabell 10. Tabell 7 Forholdstall mellom flommer med ulike gjentaksintervall og midlere flom for målestasjoner i nærheten av Årosvassdraget. Det er årsflommer (døgnmidler) som er analysert. Tabell 8 Flomverdier for målestasjoner i nærheten av Årosvassdraget. Det er døgnmidler som er gitt. 17

19 Tabell 9 Spesifikke flomverdier for Arosvassdraget. Det er døgn midler som er gitt. Tabell 10 Flomverdier for Arosvassdraget. Det er døgnmidler som er gitt. 18

20 3.5 - Sæternbekken - Bjørnegårds vingen --Gryta ValgtAros - Jondalselv Høgfoss Fiskum Skorge , , ,, , ~ Q5/QM Q10/QM Q20/QM Q50/QM Q100QM Q200/QM Q500/QM Figur 7 Valgt flomfrekvenskurve for Årosvassdraget og beregnede kurver for noen stasjoner i nærheten Høst3 3 - H1 ~ - V1 / - ValgtAros / Vår1 ",'" " " / ", / ~ ", ~ ~.",,.,... 2 /" -"'" " ~,.,... ~.", 1.5, :;;...---:,.,... te ,,;,.,.- -- ~,....", , -, Q5/QM Q10/QM Q20/QM Q50/QM Q100QM Q200/QM Q500/QM Figur 8 Valgt flomfrekvenskurve for Årosvassdraget og regionale kurver fra henholdsvis Sælthun 1997 (Vår 1 og Høst3) og Wingård 1978 (VI og HI). 19

21 5. KULMINASJONSV ANNFØlUNGER Kulminasjonsvannføringen kan være adskillig større enn døgnmiddclvannføringen. Det er derfor bestemt et forholdstall mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for de ulike punktene i vassdraget. Slike forholdstall cr tidligere analyscrt (Bønsnes og Roald 1994) for enkelte av målestasjonene som er benyttet i denne rapporten. Nevntc analyse dannet grunnlag for beregning av re~'tesjonsligninger hvor forholdstallet mellom kulminasjonsvannføring (momentanvannføring) og døgnmiddelvannføring kan beregnes ut fra feltparametrer. Fom1clen for vårflommer er: Qmomentm/Qmiddcl = o log A o ASEO. 5, mens formelen for høstflommer er: Qmomentan/Qmiddcl = o log A o ASEO. 5, hvor A er feltareal og ASE cr effektiv sjøprosent. I tabell 11 er midlere observerte og beregnede forholdstall mellom momentanflom og døgnmiddelflom gitt for noen av målestasjonene som ligger nær Årosvassdraget. En ser av tabellen at for Bjørnegårdsvingen og for vårflom i.iondalselv er det godt samsvar mellom observert og beregnet forholdstall, mens for de øvrige gir observasjonene vesentlig lavere forholdstall enn de beregnede. Tabell Il Observerte og beregnede forholdstall mellom momentanflom og døgnmiddelflom. De observerte verdiene er gjennomsnitt for en årrekke. Målestasjon Areal Eff. Qmom/Qdøgn - vår Qmom/Qdøgn - høst Sjø % Observert Beregnet Observert Beregnet 3.22 Høgfoss Gryta l Bjørnegårdsvingen Fiskum londalselv l For Bjømegårdsvingcn er også forholdstall for enkelte store flommer undersøkt spesielt (tabell 12). Dette viser at en kan ha svært store kulminasjonsverdier utcn at døgnmiddelet er tilsvarende stort. For eksempel kulminerte vannføringen 7 oktober 2001 på 104 m 3 /s, mens døgnmiddelet var 48 m 3 /s. Dette var den største kulminasjonsvannføringen siden 1987, men døgnmiddelet var kun det 5 største. Tabell 12 De tre største observerte døgnmiddelvannføringene og de tre største observerte kulminasjonsvannføringene ved målestasjonen 8.2 Bjørnegårdsvingen i løpet av årene Tre største døgnmidler Tre største kulminasionsverdier Dato Døgnmiddel Kulminasjon Qmon/Qdø1!,Il Dato Døgnmiddel Kulminasjon Qmom/Qdøgn (m 3 /s) (m 3 /s) (m 3 /s) (m 3 /s) 16/ / Il / ~. 3/ III

22 Som nevnt tidligere er det svært begrenset med hydrologiske data fra Årosvassdraget. Men for enkelte episoder er både kulminasjonsvannføringer og døgnmidler tilgjengelig. Men hverken for 9.5 Åros eller 9.7 Skitthegga har en slike data ved de største rq"risterte vannføringene. For Åros er det beregnet forholdstall som varierer fra 1,1 til 1,5 ved relativt moderate vannføringer (kulminasjonsverdier fra 9 til 19 m 3 /s). For Skitthegga er det beregnet forholdstall som varierer fra 1,2 til 1,8 ved kulminasjonsverdier fra 3 til 7 m 3 /s. Anvendt på Årosvassdraget gir ligningene over forholdstall for høstflommer som varierer fra ca. 1.4 til 1.8, mens for vårflommer fra 1.2 til 1.5 (tabell 13). Sammenholdt med analysene over ansees ligningene å gi rimelige resultater i Årosvassdraget. For Skitthegga multipliseres derfor døgnnliddelvannføringene med en faktor på 1,8 for å få kulminasjonsverdiene. Det forutsettes da at arealene som settes under vann langs Skitthegga ikke har betydning for flomtoppen ved Heggedal. Dette er mer utførlig behandlet i neste kapittel. Med bakgrunn i nevnte ligninger, multipliseres avløpet fra Gjellumvannet med 1,4 og avløpet ved Kistefossdammen med 1,5. Tabell 11 viser at det er stor usikkerhet knyttet til denne form for skalering. Tabell 13 Beregnede forholdstall mellom momentanflom og døgnmiddeltlom for Årosvassdraget. Areal Eff. Sjø % Qmom/Qdøgn - QmoulQ'løgn - vår høst Skitthegga ved Røyken Skitthegga ved Heggedal Bekk fra Gjellumv Utløp Kistcfossdammen Tidspunktet for kulminasjon er antatt å være noe senere fra Verkenselval Gjellumvannet enn fra Skitthegga på grunn av innsjøene i denne grenen. Det er videre antatt at avløpet ved Kistclossdammen og i Skitthegga kulminerer samtidig, differansen mellom disse tilsvarer da avløpet fra Gjellumvannet. Lokaltilsiget til Kistefossdammen nedstrøms samløpet mellom Skitthegga og elven fra Gjellumvannet er ubetydelig. En får da følgende flomverdier i Årosvassdraget: Tabell 14 Kulminasjonsvannføringer i Årosvassdraget. For Skitthegga er det antatt at oversvømte arealer ikke har betydning for flomtoppen ved Heggedal. QM Q5 QlO Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 m 3 /s m 3 /s M 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Skitthegga ved Røyken Skitthegga ved Heggedal ~ ~ Bidrag fra Gjellumvannet* Il ~~ Utløp Kistefossdammen ~ G jcllumvannet 9 Il " * Bidrag fra G]ellumvannet ved kulmmasjon i Skitthegga og ved Kistefossdammen. Dette er mmdre enn kulminasjonsvannføringene fra Gjellumvannet (nederste linje). 21

23 6. ROUTING SKITTHEGGA VE» HEGGEDAL Magasinkurve og vannføringskurve Heggedal Ved flom vil en del arealer langs Skitthegga settes under vann. Oversvømte arealer vil redusere og forsinke flomtoppen i vassdraget. Virkningen av dette er forsøkt beregnet ved en forenklet routing av det udempede tilsiget til Skitthegga ved HeggedaL Basert på 5 tverrprofiler fra Skitthegga (Beheim 1989, tegning 30 l 06) er det beregnet hvor store arealer som settes under vann langs Skitthegga ved ulike vannstander og hvilke volum dette tilsvarer. Profilene viser at hvis vannstanden øker fra 1,5 m til 2,5 m, vil elvas bredde øke fra drøyt 10 til nesten 90 m. Samtidig øker vanndekket areal med ca. 0,6 km 2 og lagret vannvolum med omkring m3 (tabell 15). Tabell 15 Vannstand i Skitthegga fra Røyken til Heggedal, gjennomsnittlig elvebredde, vanndekket areal og lagret vannvolum. Vannstand Bredde av elv Vanndekket areal Magasinvolum (m) (m) (km 2 ) (mill m 3 ) O.l I.l 1.49 Basert på vannlinjeberegninger er det og beregnet en vannføringskurve for Skitthegga ved Heggedal (Beheim 1989, tegning b). Kurven representerer "nåværende forhold" i Kapasiteten kan ha blitt litt bedre fordi overløpet på Kistefossdammen ble senket med ca. 1 mi Oppstuvingen i nedre del av Skitthegga kan derfor ha blitt noe mindre. Men virkningen ved Heggedal er sannsynligvis marginal og kurven er derfor benyttet som den er. Følgende formel er beregnet: Q = 6.2' (H+O.1)1.6 hvor Q er vannføring i m 3 /s og H er lokal vannstand i m. Samhørende vannstander og vannføringer er også gitt i tabell 16. Tabell 16 Vannstand og vannføring i Skitthegga ved Heggedal. Vannstand Vannføring (m) (fi 3 /s)

24 Flomforløp Videre er det laget et flomforløp for Skitthegga ved Heggedal uten dempning på grunn av oversvømmelse av oppstrørns arealer. Nedenfor er dette benevnt som tilløpsflommen til Heggedal. Flomforløpet er basert på observert vannføring i oktober 2000 ved målestasjonen 8.2 Bjørnegårdsvingen i Sandvikselva. I figur 9 er observert vannføring i Sandvikselva og beregnet midlere og 100- års tilløpsflom til Heggedal vist. Us km' ' I. 800.,, 600., Figur 9 Heltrukken linje viser observert vannføring i Ils km 2 ved målestasjonen 8.2 Bjørnegårdsvingen i slutten av oktober De stiplede linjene viser midlere og 100-års tilløpsflom til Heggedal. Flomforløpet er konstruert slik at beregnet kulminasjonsvannføring overensstemmer med beregningene i kapittel 5. Videre er det foretatt frekvensanalyse av flommer med varighet på 2 og 3 døgn ved målestasjonen londalselv, for å sikre at det valgte forløpet gir realistiske volumer også for varigheter større enn 1 døgn. I tabell 17 er resulterende flomvolum for 1-3 døgn for Jondalselv og Skithegga gitt. For 1 døgn gir det valgte forløpet verdier for Skitthegga som er nær identiske med de flomverdiene som er beregnet tidligere (se tabell 9 side 18). Tabell 17 Flomverdier for Heggedal og Jondalselv midlet over 1,2 og 3 døgn =-~ ~72 ~~~ I ~68_ IS.21)(lndalsClv; fra frckyc~s<l11(llyse. - l døgn ~:::~ ~!~ -- --~ ~~ ~~ ~-~-- 23

25 Tilløpsflommen til Heggedal er deretter mutet gjennom et tenkt magasin og med en avløpskurve som beskrevet over. Forløpet aven 100-års flom er vist i figur 10. Resultatene fra routingen er gitt i tabell m o Timer 0.5 o Figur 10 Heltrukne kurver viser 100-års tilløps og avløpsflom ved Heggedal. Vannstandsvariasjonene er vist med grått. Avløpsflommen er beregnet ved hjelp av et tenkt magasin ved Heggedal som representerer de oversvømte arealene langs Skitthegga. Tabell 18 Enkel routing av flom i Skitthegga ved Heggedal. Avløpsflommene er beregnet ved hjelp av et tenkt magasin ved Heggedal som representerer de oversvømte arealene langs Skitthegga. Det er kulminasjonsvannføringer som er gitt.. " Middel',Q5 QlO Q20 '. Q50 Q100 Q200 Q500 Tilløp,(mHs) Avløp (fijis) ' Vamiståntf(in) Gitt disse forutsetningene, medfører oversvømmelsene langs Skitthegga at flomtoppen ved Heggedal ved en 100-års flom dempes med 25 %. Beregnet vannstand ved 100-års flom tilsvarer at elvas bredde øker til m på hele strekningen fra Heggedal til Røyken. Dette fører også til at flomtoppen forsinkes noen timer, slik at i dette tilfelle er det rimelig å anta vannføringen kulminerer samtidig fra Skitthegga og Gjellumvannet. En rar da følgende flomverdier i Årosvassdraget (tabell 19). 24

26 Tabell 19 Flomverdier for Årosvassdraget. Det er kulminasjonsvannføring som er gitt. For Skitthegga ved Heggedal er det tatt hensyn til at en del arealer langs elva settes under vann ved flom. QM Q5 QI0 Q20 Q50 QlOO Q200 Q500 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Skitthegga ved Røyken Skitthegga ved Heggedal Bekk fra Gjellumvannet Utløp Kistefossdammen For Kistefossdammen betyr det at for de mest sjeldne flommene, hvor virkningen av oversvømte arealer langs Skitthegga er størst, blir kulminasjonsvannføringene noe mindre enn når en ikke tar hensyn til denne effekten. For eksempel reduseres 100-års flommen fra 51 m 3 /s (tabell 14) til 46 m 3 /s (tabell 19). For middelflom til lo-års flom er det marginale endringer. Vannstander ved Kistefossdammen Ved Kistefossdammen er det to faste overløp på henholdsvis 6,6 m og 11,7 m. Disse ligger på kote Overløpets kapasitet er ikke kjent i detalj. For disse beregningene er følgende benyttet: Overløp: Q = 1,8. b. (H-96,23)1,5 eller H = 10 2/3-log(Q/I,8 b) hvor Q er vannføring i m 3 /s, b er lengden av overløpet (18,3 m) og H vannstand i meter. I tillegg er det en bunnluke med senter på ca. kote 89,50. Luka rar dermed et vanntrykk på 7-8 m for de aktuelle vannstandene. Luka har et areal på ca. 1 m 2 (0,75 m x 1,5 m) (Jan Rikard Eriksen, VTA - Asker kommune). Lukas kapasitet er beregnet til ca. 7 m 3 /s, ut fra følgende ligning. Luke: Q = 0,7' A (2g' {H-89,5»o,5 Hvor Q er vannføring i m 3 /s, A er lukas areal i m 2, g er tyngdens akselerasjon (9,81 m/s 2 ) og h er vannstand. Hvis bunnluka ikke benyttes vil vannstanden ved midlere flom stå ca. 80 cm over det faste overløpet økende til ca. 130 cm ved en 100-års flom (tabell 20). Hvis bunnluka benyttes, blir vannstandene ca. 10 cm lavere. Tabcll20 Vannstandcr (moh) vcd Kistefossdammcn utcn bruk av bunnlukc. Dct faste ovcrløpct ligger på kotc

27 7. FORHOLD TIL TIDLIGERE FLOMBEREGNINGER I forbindelse med utarbeidelse av vannbruksplan for Årosvassdraget ble det foretatt flomberegninger (Beheim 1989). De beregningene cr i hovedsak basert på analyse av nedbørverdier, og ved hjelp aven forenklet nedbør-avløpsmodell er det beregnet vannføringer på ulike punkter i vassdraget. Modellen lot seg ikke kalibrere da det var for få observasjoner av vannføring i vassdraget. For Skitthegga ved Røyken og for avløpet fra Gjellumvannet er resultatene fra 1989 nesten identiske med de som er gitt i denne rapporten. For eksempel ble i års flom ved både Røyken og ut av Gjellumvannet beregnet til 20 m 3 /s. I denne rapporten er de beregnet til henholdsvis 21 og 19 m 3 /s. For Skitthegga ved Heggedal er tidligere 100-års flom beregnet til 24 m 3 /s, mens den nå er beregnet til 27 m 3 /s. Forskjellen er godt innenfor den usikkerhet som ligger i slike beregninger. Ved en eventuell senkning og utvidelse av elveløpet i Skitthegga, som foreslått i 1989, vil faren for oversvømmelser langs Skitthegga avta. Samtidig vil flomdempningen i Skitthegga bli mindre, slik at flomvannføringene nedover i vassdraget kan bli større. 26

28 8. USIKKERHET Det er betydelig usikkerhet i de beregnede flomverdiene. Dette skyldes flere forhold. For det første at en har få observasjoner fra Årosvassdraget. Flomverdiene i dette vassdraget er derfor i hovedsak beregnet med støtte i observasjoner fra andre vassdrag. For umålte felt benyttes ofte regionale flomformler, men de er ikke gyldige for små felt «50 km 2 ). Men også "observert vannføring" i andre vassdrag inneholder usikkerhet. Vannstander observeres, deretter omregnes disse ut fra en vannføringskurve til vannføringsverdier. Vannføringskurven er basert på et antall samtidige observasjoner av vannstand og fysiske målinger av vannføring ute i elven. Ofte er de største flomvannføringene beregnet ut fra et ekstrapolert samband mellom vannstander og vannføringer. Stasjonen 8.2 Bjømegårdsvingen er imidlertid et eksempel på en stasjon hvor en har vannføringsmåling ved svært stor vannføring. Her ble det under høstflommen i 1987 utført en vannføringsmåling ved en vannføring som var ea 3 ganger større enn midlere flom. Dette er og den største observerte vannføring ved målestedet. Ved for eksempel en annen sentral målestasjon, 6.10 Gryta, er største vannføringsmåling langt mindre enn midlere flom ved stasjonen. En annen faktor som fører til usikkerhet i data, er at Hydrologisk avdelings database er basert på døgnmiddelverdier knyttet til kalenderdøgn. I prinsippet er alle flomvannføringer derfor noe underestimerte, fordi største 24-timersmiddel alltid vil være mer eller mindre større enn største kalenderdøgnmiddel. I tillegg er de eldste dataene i databasen basert på en daglig observasjon av vannstand inntil registrerende utstyr ble tatt i bruk. Disse daglige vannstandsavlesninger betraktes å representere et døgnmiddel, men kan selvfølgelig avvike i større eller mindre grad fra det reelle døgnmid\et. Denne usikkerheten i grunnlagsdataene tar en med seg i de videre analysene. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til frekvensfordeling og til forholdet mellom momentanverdier og døgnmidler. En må regne med al det er en usikkerhet i både de beregnede middel flommene og frekvensefaktorene på minst %. I tillegg kommer usikkerhet i omregningen fra døgnrnidler til kulminasjonsverdier. Totalt må en derfor regne med en usikkerhet på minimum % i de beregnede flomverdiene. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn. Hvis disse flomberegningene skal klassifiseres i en skala fra 1 til 3, hvor l tilsvarer beste klasse, vil disse gis klasse 2. 27

29 REFERANSER Prosjekthåndbok - flomsonekartprosjektet. 5 B: Retningslinjer for f1ombcregninger. NVE, Beheim, Einar 1989: Flomsikring og forbygning. Vannbruksplan for Årosvassdraget. Notat V-07, NVE. Bønsnes, Truls og Roald, Lars 1994: Regional flomfrekvensanalyse. Sambandet mellom momentanflom og døgnmiddelflom. Rapport , NVE. Jakobsen, Børre og Herfjord, Torsten 1990: Vannbruksplan for Årosvassdraget. Publikasjon ill V25, NVE. Sælthun, Nils Roar 1997: Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport ill , NVE. Wingård, Bo 1978: Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport ill. 2-78, NVE 28

30 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utgitt i Dokumentserien i 2001 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr.4 Nr. 5 Nr. 6 Nr.7 Nr. 8 Nr. 9 Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Jostedøla (076.l). Flomsonekartprosjektet (42 s.) Hilleborg K. Sorteberg: Operasjonell snøinformasjon (40 s.) Ola Kjeldsen (red.): Sikkerhet ved hydrologisk arbeid (61 s.) Erik Holmqvist: Flomberegning for Hornindalsvassdraget. Flomsonekartprosjektet (19 s.) Lars Evan Pettersson: Flomberegning for Nea-Nidelwassdraget. Flomsonekartprosjektet (26 s.) Inger Sætrang: Statistikk over tariffer i regional- og distribusjonsnettet 2001 (54 s.) Trond Taugbøl, Jan Henning L'Abee-Lund: Physical habitat restoration in canalised watercourses - possibilities and constraints (90 s.) Turid-Anne Drageset: Flomsonekartprosjektet. Flomberegning for Drammenselva (012.l) (29 s.) Inger Sætrang: Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft i 2000 (16 s.) Nr. 10 Truls Erik Bønsnes, Jim Bogen: Sedimenttransporten i Gråelva i perioden (21 s.) Nr. 11 Nr. 12 Arne Hamarsland, Knut Reistad, Kari Svelle: Tilstandskartlegging i Glommas strandsone nedenfor Sarpsfossen. Arbeidsrapport 1 (53 s.) Arne Hamarsland, Knut Reistad, Kari Svelle: Tilstandskartlegging i Glommas strandsone nedenfor Sarpsfossen. Arbeidsrapport 2 (187 s.) Nr. 13 Lars Evan Pettersson: Flomberegning for Etnevassdraget. Flomsonekartprosjektet (18 s.) Nr. 14 Erik Holmqvist: Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.Cl) (46 s.) Nr. 15 Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Numedalslågen ved Kongsberg. Flomsonekartprosjektet (24 s.) Nr. 16 Lars Evan Pettersson: Flomberegning for Skienselva. Flomsonekartprosjektet (20 s.) Nr.17 Even Gillebo, Eva Klausen, Tor Simon Pedersen: Kontroll av serier i Hydra Il (47 s.) Nr.18 Halvor Halvorsen: Energifaglig analyse og rådgivning i NVE (33 s.) Nr. 19 Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Kvina ved Liknes. Flomsonekartprosjektet (25 s.) Nr. 20 Erik Holmqvist: Flomberegning for Årosvassdraget (009.l). Flomsonekartprosjektet (28 s.)