Innhald. Kva er Handlingsprogram Verdiskaping?... 2 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for

Transkript

1 L I T G A L S R O F

2 Innhald Kva er Handlingsprogram Verdiskaping?... 2 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for Endringar i Handlingsprogram Verdiskaping Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket... 5 Verkemiddel i distriktspolitikken... 6 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.»... 8 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast

3 Handlingsprogram verdiskaping 2015 Hovudmål for satsingsområde verdiskaping (Fylkesplan ): «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». Kva er Handlingsprogram Verdiskaping? Handlingsprogram Verdiskaping er det årlege handlingsprogrammet som følgjer opp satsingsområde verdiskaping i Fylkesplan Fylkesplan er forankra i Regional planstrategi Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen er vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplanen har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Satsingsområda skal følgjast opp gjennom årlege handlingsprogram og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Det er Partnerskap for Verdiskaping som står bak Handlingsprogram Verdiskaping. Partnerskapet består av Møre og Romsdal fylkeskommune,, Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram verdiskaping 2015 viser dei viktigaste aktivitetane partnarskapet prioriterer i 2015 for å nå dei 8 resultatmåla for verdiskaping i Fylkesplanen Det ferdigstilte handlingsprogrammet vil vise kvar det er tilgjengelege midlar for prosjekt som bygger opp under innsatsområda partnarskapet har prioritert. Ettersom virkemiddelaktørane sine rammer ikkje vil vere klare før statsbudsjettet 2015 er vedteke, må vi kome tilbake til denne fordelinga når vi legg fram endeleg handlingsprogram. Alle tiltaka i Handlingsprogram Verdiskaping bygger opp under hovudmålet for satsingsområde verdiskaping i fylkesplanen «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». 2

4 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for 2015 Løyvinga frå Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) over budsjettkapittel 551 post 60 er den viktigaste finansieringskjelda til gjennomføring av Handlingsprogram Verdiskaping. fordeler midlane frå KMD til 3 hovudaktørar: Kommunane gjennom løyvingar til kommunale næringsfond, og fylkeskommunen. For 2015 viser forslaget til statsbudsjett 84, 4 millionar kroner i regionale utviklingsmidlar til Møre og Romsdal, ein nedgang på 2,3 millionar kroner samanlikna med Frå 2014 har KMD tatt bort øyremerkinga av midlar til kommunale næringsfond. Vi meiner at det er viktig at kommunane har midlar til å ta ei aktiv rolle i å støtte opp om nyetablering og mindre næringstiltak. Dette er i samsvar med klare føringar frå regional- og næringsutvalet. Kommunale næringsfond blir prioritert ved at nivået er oppretthalde sjølv om regionale utviklingsmidlar vert redusert. Fordeling regionale utviklingsmidlar (kap ) Aktører Ramme 2013 Ramme 2014 Ramme ,6 % ,4 % ,9 % Møre og Romsdal fylkeskommune ,3 % ,3 % ,3 % Kommunale næringsfond ,1 % ,3 % ,8 % Totalt ,0 % ,0 % ,0 % *Endeleg ramme for kjem ikkje før i tildelingsbrevet som er klart først etter statsbudsjettet 2015 er vedtatt. Ved avvik mellom foreløpig og endeleg tildeling, ligg fortsatt prosentvis fordeling fast. Departementet har lagt til grunn at bedriftsretta tiltak skal prioriterast i bruken av regionale utviklingsmidlar. Vi har hatt drøftingar med om fordeling av midlar for Dei regionale utviklingsmidlane er delt mellom ei objektiv ramme og ei skjønnsmessig ramme som går til omstillingsarbeid i kommunane. Departementet har i 2015 sett av 1 millionar kroner meir til omstillingsarbeid enn i Det er fylkeskommunen som er operatør for desse midlane. Dette gjer at reduksjonen i fylkeskommunen si ramme vert om lag 1,7 millionar kroner, tilsvarande reduksjonen for. Sidan fylkeskommunen har ei lågare ramme til fordeling, er reduksjonen prosentvis større for fylkeskommunen enn for. Tabellen under, økonomiske verkemiddel fordelt på dei 8 resultatmåla, vert oppdatert når aktørane har endeleg oversikt over økonomiske rammer, medio årsskiftet. Endeleg fordeling av midlar på resultatmål vil bli lagt fram for behandling i skal opp i regional- og næringsutvalet og fylkesutvalet i januar/februar Fordeling av kap i disponibel ramme (1000 NOK)* 1 Kommune- og sentrumsutvikling 2 Forskingsbasert innovasjon 3 Klyngeutvikling 4 Nyetableringar Resultatmål 5 Verdiskaping frå petroleum 6 Reiseliv og kulturnæring 7 Forvaltning areal- og naturressursar 8 Verdiskaping frå naturressursar Regional og næringsavdelinga Innovasjon Norge SUM Innovasjon Norge Andre låne- og tilskotsmidlar Lån Fylkesmannen Sum andre Innovasjon landbruksavd. Tiltaksfond tilskot Norge Kommunale næringsfond SUM 3

5 Endringar i Handlingsprogram Verdiskaping 2015 Det er framleis usikkerheit knytt til endeleg bevilgning av regionale utviklingsmidlar for 2015, men det er sannsynleg at nivået vil ligge rundt beløpet i foreløpig tildeling. Samanlikna med handlingsprogrammet for 2014 vil det vere få vesentlege endringar i handlingsprogrammet for Partnerskapet vil, mellom anna gjennom dette handlingsprogrammet, sette fokus på nokre tydelege og større satsingar innanfor både kommunar og næringsliv. Desse satsingane er presentert under. Byen som regional motor Prosjektet Byen som regional motor vart starta opp i I prosjektet arbeider dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund og fylkeskommunen saman om å utvikle attraktive bysentra, styrke utdanningsmiljø og betre samferdselsløysingar. Det er leigd inn internasjonale ressursar på byutvikling frå Gehl Architects og PWC. Desse skal jobbe saman med fylkeskommunen og lokale arbeidsgrupper gjennom heile Arbeidet vil bli koordinert med prosessar rundt bypakkane og KMD sitt byregionprogram. Det blir arbeidd for å få på plass eit byutviklingsfond, der formålet er å utvikle urbane kvalitetar i byane Kristiansund, Molde og Ålesund. Denne satsinga blir presentert i ei eiga sak. Lokal og regional samfunnsutvikling Regional- og næringsavdelinga har god erfaring med arbeidet i fylket gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet si LUK-satsing (lokalsamfunnsutvikling i kommunane). Frå departementet si side er satsinga avslutta, men fylkeskommunen er utfordra om og ønskjer å halde fram med denne måten å jobbe på. Målretta utlysningar på viktige område, deling av kompetanse og erfaringar i nettverk. Vidareutvikling av kommunane sin kompetanse innan lokal samfunnsplanlegging og utvikling er ein viktig del av satsinga i Satsing på lokalmat og reiseliv Møre og Romsdal er det største matfylket i Noreg når ein ser på blå og grøn sektor. Samtidig har fylket ambisjon om å vere Aktivitets- og opplevingsfylket. Det er kome fram spennande bedrifter innan lokalmat dei siste åra, og partnerskapet vil fortsette med å legge til rette for desse. I skjæringspunktet mellom lokalmat og reiseliv finst eit stort potensial. Lokalmat kan vere med å gi aktivitets- og opplevingsturisten den unike opplevinga. Samtidig ligg det potensial for lokalmatprodusentar til å utvide marknaden og gi lønnsemd for produksjonen når ein kan kople dette mot reiselivsaktørar som hotell, restaurantar og liknande. Det er avgjerande at vi får med oss alle aktørane på ei slik satsing, reiselivsnæringa og både blå og grøn sektor. Spillvarme har sidan byrjinga av 2012 jobba for å få kartlagt muligheitene for utnytting av spillvarmen frå gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Nyhamna skal utvidast for å ta imot gass frå Aasta Hansteen, og når anlegget står klart vil mengda kjølevatn auke betrakteleg. Energimengda som då blir slept ut i havet er like stor som produksjonen frå fire Alta-kraftverk. Bruk av spillvarme vil vere positivt, både for miljø og næringsutvikling. I 2015 vil arbeide breitt for å finne bruksområde for denne energien. 4

6 Høgskolefond Dei statlege midlane til kompetanse- og kapasitetsoppbygging i universitets- og høgskolesektoren er sentralisert til universiteta. Det pågår ein prosess for strukturendring i universitets- og høgskolesektoren, som kan føre til ytterlegare sentralisering. Vi foreslår derfor å opprette eit høgskolefond for å styrke høgskolane sin kompetanse på dei områda der nærings- og arbeidslivet har behov for arbeidskraft og FoU-støtte. Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Tilretteleggande verkemiddel omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige muligheiter. har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om s lån, tilskot og garantiordningar: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - LO Møre og Romsdal - KS Midt-Norge - NAV Møre og Romsdal - 5

7 Verkemiddel i distriktspolitikken EØS-avtalen set grenser for om og korleis norske styresmakter kan gje støtte til næringsverksemd, mellom anna gjennom retningslinjer for regionalstøtte, for å fremme utviklinga i enkelte område. Områda utgjer virkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte. Dette virkeområdet er godkjendt av EFTAs overvakingsorgan, ESA, og gjeld for perioden 1.juli desember Det distriktspolitiske virkeområdet er få 1.juli delt inn i to soner, sone II og sone III. Sone III omfattar det som før 1.juli var sone III og sone IV. I kommunane som ligg i sone III kan ein gje støtte til verksemder gjennom dei distriktsretta ordningane forvalta av. Frå og med 1.juli 2014 er Aukra, Kristiansund og Herøy flytta til sone II, medan Ulstein er flytta til sone I. I fylkeskommunen sitt oppdragsbrev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at hovuddelen av midlane skal brukast innanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innanfor dette området har fylkeskommunen fått i oppdrag å finansiere tilskot og lån med vidare til næringslivet gjennom. I tillegg har fylkeskommunen fått i oppdrag å tildele midlar til blant anna kommunale grunnlagsinvesteringar, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. Slik støtte kan også tildelast i sone II. Midlane skal fordelast i samsvar med forskrift om virkeområdet og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidlar I tillegg til dei distriktsretta virkemidlane har landsdekkande ordningar for mellom anna etableringstilskot, miljøteknologi, forskings- og utviklingskontraktar mm. Sjå meir om sine virkemiddel på 6

8 Kommunale næringsfond Ein del av dei regionale utviklingsmidlane vert brukt til kommunale næringsfond. Ordninga gjer kommunane i stand til å ta ei større rolle for å utvikle sitt næringsliv gjennom å kunne tildele midlar til lokale næringsutviklingstiltak. Sjå meir om kommunale næringsfond på kommunen si heimeside. Kompensasjonsordninga for bortfall av differensiert arbeidsgivaravgift (RDA-midlane) Etter 1. juli 2014 er det kommunane Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide og Gjemnes som ikkje har fått gjeninnført ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift i Møre og Romsdal, og som derfor mottek RDA-midlar. Ramma for RDA-midlar vert årleg fastsett i statsbudsjettet. Midlane skal gå til tiltak som gir varige positive effektar for regionane og næringslivet. Det er ønskjeleg at ein samarbeider på tvers av regionar. Lokale plangrupper, med representantar frå kommune og næringsliv, prioriterer bruk av midlane i årlege handlingsplaner som vert godkjent i fylkesutvalet. 7

9 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.» Innsatsområde 1: Byen som regional motor: Styrke byane Ålesund, Molde og Kristiansund som pådrivarar for vekst og utvikling i regionane. Byen som regional motor er ei tverrfagleg satsing som skal iverksette tiltak innafor desse tre områda: 1) Attraktive bysentra 2) Kompetansemiljø og utdanning 3) Samferdsel og Kollektivsatsing Ferdigstille og iverksette strategiplanane for Byen som regional motor i Ålesund, Molde og Kristiansund. Opprette felles læringsarenaer for dei tre byane for å skape synergieffektar, inspirere og lære av kvarandre Tilby ekstern fagkompetanse på byutvikling til dei tre byane for å styrke det lokale utviklingsarbeidet Sørge for heilskapleg byutvikling gjennom å samarbeide med andre byutviklingstiltak som byregionprogrammet og bypakkearbeidet. Skape god forankring både politisk og administrativt i byane og omlandskommunane Arbeide for å utvikle eit prosjekt om byutvikling med sikte på søknad om EU-midlar. Informere og halde kontakten med kommunar som kan vere interessert i europeiske samarbeidsprosjekt om byutvikling., kommunane / kommunane 8

10 Innsatsområde 2: Styrke lokal og regional samfunnsutvikling Kommunane har behov for å styrke sin kompetanse og kapasitet innan planlegging og gjennomføring av samfunnsutviklingstiltak. Det omfattar tilrettelegging for attraktive bumiljø, eit allsidig næringsliv og eit godt tenestetilbod. Tiltaka skal stimulere til auka kompetanse innan lokal samfunnsutvikling og utvikling av gode samarbeidsmodellar i og mellom kommunar og med andre regionale institusjonar. Tiltak Vidareutvikle kommunane sin kompetanse innan lokal samfunnsplanlegging og utvikling, gjennom kurs og etablerte fora som Plannettverk Tilby eit søkeseminar til kommunar som vil søkje prosjektmidlar til lokal samfunnsutvikling. Synleggjere alle tilskotsordningar og prosjektoppfølgingstenester. Utlysing av midlar til utvikling av attraktive lokalsamfunn Temabasert Gründercamp retta mot elevar i vidaregående skule for å styrke informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter endt utdanning. Deling av kunnskap om integrerings- og tilflyttingsarbeid mellom kommunar i fylket, Fylkesmannen, Ungt Entreprenørskap Distriktssenteret Innsatsområde 3: Utvikle attraktive tettstader Bidra til å sikre attraktive kommunesentra i fylket gjennom kunnskapsformidling og støtte til fysiske tiltak og prosessar Følgje opp boligseminar frå hausten 2014 med mindre samlingar som tek føre seg arkitektur og estetikk i bustadbygginga. Prosjekt med tema å styrke handelen i sentrum. Følgje opp LUKprosjekt i Sykkylven og initiere prosjekt i Volda. Konferanse om handel i sentrum våren Lyse ut tematiske prosjektsatsingar der vi tilbyr hjelp til prosess, kompetanse og prosjektering. Plukke ut inntil fem prosjekt etter kvalifisering. Aktuelt tema er overgang mellom land og sjø. Det skal lagast rapport for kvart prosjekt, som grunnlag for læring til andre kommunar. 9

11 Innsatsområde 4: Fremje deltaking i EU/EØS- prosjekt Arbeide for at ungdomar, fagavdelingar i fylkeskommunen, kommunar og næringsliv skal få informasjon om moglegheiter for prosjektsamarbeid innan EU/EØS og motivere desse til deltaking i EU/EØS-prosjekt. skal bidra til at desse får styrka EU/EØS-kompetansen gjennom deltaking på relevante europeiske kompetanse- og nettverksarenaer, mellom anna i samarbeid med Vest-Norges Brusselkontor Fagavdelingane: Motivere og medverke til deltaking i EUprosjekt gjennom å hente inn og formidle relevant informasjon om aktuelle EU- program til fagavdelingane. Vere aktive medspelarar i prosjektutvikling overfor alle fagavdelingar i fylkeskommunen, bidra med kopling av behov/fagleg satsing og program, samt med oppfølging og rådgjeving undervegs i prosjektarbeidet. Ungdomsarbeidarar i kommunane: Arrangere nettverksamling for ungdomsarbeidarar i kommunane for å informere om kursog prosjektmoglegheiter for ikkje-formell læring gjennom EUprogrammet Erasmus+: Aktiv Ungdom, saman med ungkoordinator og Aktiv Ungdom- kontoret. Informere medlemmane i Ungdomsråda i samband med Ungdommens Fylkesting. Rettleiing og støtterolle ved gjennomføring av prosjekt i regi av Ungdomsråda i kommunane. Ungdomspanelet: Arbeide for eit nytt prosjekt for Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. Dialog om moglegheiter med Aktiv Ungdom- kontoret, ungkoordinator og Ungdomspanelet. Støtterolle i partnarsøk, prosjektsøknadsfase og ved gjennomføring. Kommunane: Vidareføre dialogen med dei tre regionråda og Informere kommunar som er interesserte i styrking av EU/EØSkompetansen eller i deltaking i EU/EØS-prosjekt. 10

12 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Innsatsområde 1: Nettverksamarbeid og mobilisering Mobilisere til fleire forskingsprosjekt som bidrar til å styrke forskingskompetansen i kunnskapsmiljøa, og bidra til å utvikle relevante etter- og vidareutdanningar ved høgskulane Gjennom Forskningsforum Møre bidra til å forsterke det regionale forskingssamarbeidet og prosjektkonsortier som kvalifiserer til støtte frå nasjonale forskingsprogram og EUs forskingsprogram Horisont Mobilisere fleire bedrifter til forskingsbasert innovasjon, gjennom gjennom VRI Møre og Romsdal og Regionalt forskingsfond Midt- Norge og bruk av virkemidlar som SkatteFUNN, IFU/OFU og Miljøteknologiordninga. Nytte kunnskapsparkane og næringshagane som katalysator og bindeledd mot FoU-støtteapparatet for nye næringar og «det ufødde» næringslivet. Sikre god informasjon og arrangere søkekurs. Fremme forpliktande og målretta samarbeid mellom to eller fleire partar innan næringslivet eller mellom næringslivet og det offentlige, samt pilot- og demonstrasjonsprosjekt. (IFU/OFU) I samarbeid med relevante aktørar opprette møteplassar der landbruksnæringa og aktuelle FOU miljø i fellesskap utarbeider prioriterte satsingar innanfor bioøkonomi og grøn forsking. Forskningsrådet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge Forskningsrådet RFF MN Fylkesmannen, fylkeskommunen 11

13 Innsatsområde 2: Bygge langsiktig kompetanse Havrommet er utgangspunktet for dei sterke næringane i fylket, og det er ei rekke uoppdaga muligheiter i havrommet for fornybare energikjelder, biomarine ingridiensar og mineralressursar, for innovasjon og nye forretningsmuligheiter. Partnerskapet skal arbeide for oppbygging av kunnskap om havrommet i kunnskapsmiljøa våre. Partnarskapet skal arbeide for å mobilisere nærings- og arbeidsliv til å etablere samarbeid med forskingsmiljøa. Gjennom å bygge langsiktig kompetanse i kunnskapsmiljøa i fylket, i tråd med næringslivets behov, styrkar vi konkurransekrafta til næringslivet. Arbeide for at det blir etablert ei ny senterordning/satsing som er tilpassa regionar utanfor dei sentrale universitetsbyane og som vektlegg både institusjonsbygging og bedriftsforankra forsking. Støtte opp om prosjekt som rettar seg mot oppbygging av kunnskap om havrommet, til dømes som prosjektet Marine grunnkart Møre og Marine Møre 21. Vidareutvikle metodikken i VRI offentlig sektor og sikre forankring hos dei offentlege aktørane (kommunar, helseforetaket, fylkesmannen) Gjennom samarbeid med arbeidslivet bidra til å bygge langsiktig kompetanse på dei områda der vi har fortrinn. Arbeide for at det vert oppretta eit høgskolefond som skal støtte oppbygginga av kompetanse og studiar i tråd med behov i Møre og Romsdal. Starte arbeidet med rullering av FoU-strategien og nytte metodikk frå EU sin «Smart regional spesialisering». Mål om ein offensiv strategi med sterkt regionalt eigarskap og nasjonal strategisk forankring., Forskningsrådet, VRIstyret Innsatsområde 3: Synliggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Påverke nasjonale rammevilkår for FoU og høgare utdanning gjennom nasjonale fora for VRI, Regionale forskningsfond, klyngeprogrammet, andre nasjonale nettverk og høyringar. Gjennom VRI bidra til å vidareutvikle kunnskapsmiljøa gjennom student- og forskarmobilitet. Arbeide for å synleggjere eksisterande kunnskapsarbeidsplassar og mulegheitene i regionen for tilflytting av kompetansearbeidskraft og etablering av kompetansebedrifter., VRI/Forskningsrådet 12

14 Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Innsatsområde 1: Påverke internasjonale rammetilhøve som er viktige for næringsliv og kommunar i fylket. Partnerskapet skal styrke næringsklyngenes konkurransekraft i Norge og internasjonalt, gjennom å påverke internasjonale rammetilhøve der vi har muligheit. Fremje regionen sine interesser i EU og utvikle nettverk for samarbeid gjennom deltaking i arbeidet i interesse- og lobbyorganisasjonane CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) og NSC (Nordsjøkommisjonen). Aktiv deltaking i Nordsjøkommisjonen sine arbeidsgrupper for Marine Ressursar og Transport. Følgje opp NSCs strategi North Sea Region 2020 for å sikre at regionale og næringspolitiske utfordringar vert ivareteke i handlingsplanar i NSC. Samarbeide med andre fylke med felles interesser og utfordringar for å stå sterkare saman i internasjonale organ, t.d. gjennom internasjonal gruppe i Vestlandsrådet. Hente inn informasjon om og spele inn viktige saker for regionen i EU-samanheng til Europapolitisk Forum og gjennom VNB til UDs Tidleg varsling- gruppe. Innsatsområde 2: Etablering av petroleumsklynge i Møre og Romsdal Vedlikehalde og videreutvikle Petropolen nettverket. Bidra til å sikre rekruttering av elevar og undervisningspersonell til fagskuleutdanninga i Petroleumsteknologi i Kristiansund. Hovudprosjekt for etablering av Petroleumsingeniør studie i Kristiansund (bachelornivå) Stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere forpliktande samarbeid og utløyse bedriftsprosjekt som legg til rette for at næringa lukkast i å posisjonere seg i Olje- og gassmarknaden. Arbeide for lokalisering av base og driftsorganisasjonar frå nye felt til Kristiansund og vidareutvikle base og driftsmiljø i Kristiansundsregionen. Norges Forskningsråd 13

15 Innsatsområde 3: Styrke våre vekstkraftige næringsmiljø Partnarskapet vil bidra til økt verdiskaping og forsterka attraktivitet og posisjon innanfor globale verdikjeder gjennom å støtte prosjekt som bygger opp under viktige kompetanseområde for klyngene. Marin, maritim og petroleumsnæringane er knytt til havet, og innovasjon i ei av desse næringane gir verknader på dei andre. I møbelnæringa er marknadsfokus, innovasjon og samarbeid viktig for ein livskraftig ferdigvareindustri. Støtte opp under Arena prosjekta LegaSea, ikuben, Norwegian Rooms og GCE Blue Maritime gjennom å bidra til kopling til relevante FoU-miljø, mellom anna ved bruk av VRI personmobilitetsmidlar, og støtte til prosjekt på viktige område for klyngene Fremme norsk teknologi og kompetanse internasjonalt gjennom messer og delegasjonar. Delfinansiere investeringsprosjekt som handlar om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale marknads- og konkurranseforhold. Mobilisere bedrifter til å delta i internasjonale fellesprosjekt, og gjennomføre fellesprosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet, Norsk Industri, Norske Maritime Eksportører, Maritimt Forum, Arena-, GCE- og NCE-prosjekt og bedriftsnettverk Initiere strategisk posisjonering og omdømmebyggingsprosjekt i bedrifter og bedriftsnettverk. Mobilisere etablerte bedrifter til å ta steget ut i verda gjennom bedriftsnettverk og FRAM Marked. *Sjå og resultatmål 2,, Forskingsforum Møre, Forskningsrådet 14

16 Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Gjennom partnarskapet skal vi jobbe i breidda for å auke interessa for entreprenørskap og i djupna for å utvikle fleire vekstbedrifter i Møre og Romsdal. Det er naudsynt å auke innsatsen i Nordmøre og Romsdal, med bakgrunn i låg etableringstakt og låg etterspurnad etter etablerartilskot. Innsatsområde 1: Entreprenørskap i utdanning UE Skape ein kultur for endring og nyskaping, og vise moglegheiter for eigen karriereutvikling i fylket ved å bidra til at entreprenørskap vert nytta som metode i heile utdanningsløpet Entreprenørskapsløype i 2-4 kommunar pr år i 2014 til 2016) Fleire og betre Gründercampar (GC) og studentbedrifter (SB) ved høgskulane våre., Ungt Entreprenørskap (UE), kommunane, fylkesmannen, Ungt Entreprenørskap, kommunane, høgskulane Innsatsområde 2: Betre finansiering/kapital-tilgang for bedrifter Styrke kopling mellom gründer og investorar Betre informasjon til gründerar til å nytte tilgjengelege tenester og virkemidlar som etablerartilskot og etablerarordning.,, kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar Innsatsområde 3: Kompetanse og nettverkstiltak som gir gründerane raskare avklaringar Utvikle og tilby tilpassa kurs/rettleiing for bedrifter i 3-5 års fasen. Utvikle og tilby modulbaserte etablerarkurs 0-5 år, tilgjengelige over heile fylket. Utvikle og bruke etablerte møteplassar for å kople gründerar og vekstbedrifter med kompetanse og kapital og nettverk i etablert næringsliv.,, kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar, hoppid.no kontora,, hoppid.no kontora, fylkesmannen, kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar 15

17 Innsatsområde 4: Auke internasjonalisering og fleire nyskapande vekstbedrifter Sjå på muligheiter i utviklingsprogram i Europa innan entreprenørskap og Innovasjon med formål erfaringsdeling, utveksling og utvikling av verktøy, og nye tenester i hoppid.no. Delta aktivt ved utvikling og gjennomføring av kompetanseprogram FRAM Marknad og Take Off Midt Norge. Mobilisere gründarar og vekstbedrifter til å delta på tiltak som Global Entrepreneurship Training (GET) og TINC Utvikle og gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar, Innsatsområde 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad For å styrke satsinga er det behov for å legge til rette for auka nettverksbygging og samarbeid internt i næringa, mellom dei ulike næringane og i verkemiddelapparatet. Det vil også vere eit behov for å etablere godt fungerande arenaer for å stimulere til samarbeid, kompetanseoverføring og utvikling. Program for kreative næringar i Møre og Romsdal vart vedteke i Fylkesutvalet 1. Juli 2013, og er eit samarbeid mellom avdelingane kultur og regional og næring og. Tiltak Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar/ Bygg bedrift-forretningsutvikling for kulturbedrifter. Gjennomføre pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund. Vidareføre stipendet Kreative Talent Gjennomføre temabasert gründercamp innan kreative næringar. Kunnskapsgrunnlag. Hvordan lykkes stort som små? 1 Auke avklaringsmidlar til kommunale hoppid.nokontor retta mot kreative næringar for å avklare forretningside i tidleg fase. 2 Gjennomføre 4 workshops i fylket (gjennom møterundane til kreativfylket.no) halvvegs i prosjektperioden for innspel til evt. justering av tiltak., kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar Sentrumsforeningar Eigedomsselskap Ungt Entreprenørskap Høgskulen i Volda i samarbeid med fylkeskommunane Buskerud og Finnmark, Hermetikken Næringshage og Forskingsmiljø 1 Hvordan lykkes stort som små?, eit samarbeidsprosjekt med Hermetikken Næringshage og Finnmark og Buskerud fylkeskommunar. Prosjektet er eit forskingsprosjekt som skal sjå på korleis små bedrifter skal lukkast, med særleg vekt på kapasitetsproblem. Dette er viktig underlagsmateriale, både for satsinga på kreative næringar og inn mot hoppid.no. 2. Henta frå midlane til Kreative næringar 16

18 Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Innsatsområde 1: Sikre rammebetingelsar og ringverknadar for petroleumssektoren Tilgang til nok kraft og forsyningstryggleik er viktig for utviklinga av Nyhamna. har etablert ein uformell arena og nettverk mellom OED, OD, Gassco, oljeselskap NVE og Statnett der krafttilgang og forsyningstryggleik blir drøfta og informasjon blir utveksla. Arbeide for auka kraftforsyningstryggleik til Møre og Romsdal gjennom: Auke forsyninga inn til Møre og Romsdal Betre og sikrare forsyning for Nyhamna og omliggande område. Videreføre prosjektet om utnytting av spillvarme på Nyhamna Fremme fylkets interesser og påverke rammevilkår gjennom: deltaking i Norskehavsrådet og Norsk gassforum myndighetskontakt, departement og direktorat Sikre beslutningsgrunnlag for oppdatering av Forvaltingsplanen for Norskehavet gjennom mellom anna a greie ut muligheter med «boring frå land» Innsatsområde 2: Legge til rette for auka bruk av gass til industri og transport Etablering av ny gassbasert industri er viktig for å bygge industrimiljø, og for utviklinga i regionen. Ny gassbasert industri legg også grunnlag for tilrettelegging for infrastruktur til fyllestasjoner for gass og distribusjon. Arbeide for ny etablering av gassbasert industri på Tjeldbergodden samt infrastruktur for bruk, transport og lagring av CO 2 gjennom deltaking i ressursgruppa til IRONMAN development og myndighetskontakt for å sikre rammevilkår på lik linje med EU (hindre karbonflukt). Undersøke forretningsmuligheter for bruk av LNG, biogass og hydrogen Medvirke til etablering av kystbunkring, og tilrettelegging for bruk av gass til transport på sjø Innsatsområde 3: Profilering, marknadsføring og opplysning Arrangere Jazzgass 2015 Gjennomføre Forum Petroleum 17

19 Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Innsatsområde 1: Støtte opp under visjonen om Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylket Det totale opplevingsproduktet i vår region er avhengig av samspelet mellom reiseliv, kultur og landbruk. Mat er ein viktig del av opplevinga for turistane og undersøkingar viser at norsk reiselivsnæring kan bli mykje betre på dette området. Støtte gode prosjekt/tiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet I samarbeid med næringa skal det arbeidast fram ei ny satsing på lokalmat frå grøn og blå sektor, kobla mot reiselivet. Utvikle dei lokale matnettverka for å gjere dei sterkare som matleverandørar til reiselivet.,,, Fylkesmannen Innsatsområde 2: Støtte opp under klyngesatsinga NCE Tourism Fjord Norway og delta i prosessen for omorganisering av reiselivsnæringa Arbeide for å ivareta fylket sine interesser i prosessane med å etablere ny struktur for reisemålselskapa. Vere med i NCE Tourism og inspirere/motivere næringsaktørane i fylket til å vere aktivt med, og utnytte kompetanse- og forretningsmuligheitene., Innsatsområde 3: Berekraftig reiseliv Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og rette merksemda mot dei bedriftene og destinasjonane som satsar på grønt reiseliv og opplevingar., fylkeskommunen, fylkesmannen 18

20 Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Innsatsområde 1: Sikre god økologisk tilstand og berekraftig bruk av vassressursane i Møre og Romsdal Vatn er vår viktigaste naturressurs, og er grunnlag for både næringsutvikling, rekreasjon og naturopplevingar. Ferdigstille tiltaksprogram og forvaltningsplan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion. Innsatsområde 2: Sikre ei berekraftig havbruksverksemd For havbruksnæringa er tilgang på gode lokalitetar viktig for ein økonomisk og miljømessig berekraftig produksjon. Her er kommunane sine planar for sjøarealet sentralt. Lyse ut midlar til prosjekt som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Stimulere kommunane til å avsette nok og gode havbruksareal for ei berekraftig havbruksverksemd. Nytte motsegn om nødvendig. Innsatsområde 3: Verne om miljøverdiar og produksjonsgrunnlaget i landbruket Natur- og kulturlandskapet er viktig for både bulyst og reiselivsnæringa, og det er viktig å hindre tap av artar, samt nedbygging og gjengroing av viktige landskap. Arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord Auke landbruket sitt bidrag til eit betre klima, til dømes satsing på miljøvennleg gjødselspreiing og grøfting Arbeide for å ta vare på viktige leveområde til plantar og dyr og verdifulle landskap. Områda er viktige i næringsutvikling og for lokal bulyst og stadkjensle Fylkesmannen Fylkesmannen, Fylkesmannen, kommunane 19

21 Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Innsatsområde 1: Støtte opp under og vidareutvikle prosjekt knytt til marin nyskaping. Som det største sjømatfylke i Noreg vil Møre og Romsdal legge til rette for både fiskeri- og havbruksverksemd. Næringa må saman med forsking og forvalting løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. og Innovasjon Noreg vil saman legge til rette for marin verdiskaping i Møre og Romsdal gjennom kompetanse- og finansieringsstøtte. Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal. Vidareutvikle og støtte opp under Marin samhandlingsarena i Møre og Romsdal. Vere med å bistå og løfte marine bedrifter ut i ein internasjonalt marknad. Støtte opp under prosjekt knytt til sjømatkvalitet og produktutvikling. Synleggjere sjømatfylket Møre og Romsdal bl.a. ved deltaking på viktige møteplassar og fagmesser. Forskningsrådet Innsatsområde 2. Auke innslaget og verdiskapinga frå fornybare energikjelder i fylket. Bidra til effektiv energibruk, samt god infrastruktur for tilførsel av energi. Marknaden etterspør meir elektrisitet til prosessindustri, anna stasjonært forbruk og transport i åra framover. Dette kan dekkast gjennom meir effektiv energibruk, auka import, og auka produksjon basert på fornybare energiressursar i fylket. Dette krev tilpassa rammevilkår, kunnskapsutvikling og faglege nettverk, samt heving av kompetansen i næringsliv og befolkning. Sjå og resultatmål 5. Samarbeide med dei tre kompetansesentra for fornybar energi samt relevante næringsverksemder, slik at kunnskapsutvikling og formidling kan bidra til auka bruk av fornybare energiressursar i fylket, og til auka kommersiell aktivitet innan fornybar energi. Arbeide for ein meir velfungerande marknad for skogsflis i regionen som grunnlag for oppretting av fleire flisfyringsanlegg Bidra i arbeidet innan kunnskapsbasert vasskraftutbygging og auka bruk av vasskraft. Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg i fylket. Stimulere til energieffektivisering gjennom å vidareføre ordninga med støtte til energianalyser, samt støtte aktuelle fjernvarmeprosjekt. Kompetansesentra Fylkesmannen, fylkesmannen 20

22 Legge til rette infrastruktur for nye energikjelder, blant anna gjennom deltaking i Kraftsystemutvalet for å sikre linjebygging. Arbeide for innføring av elektriske bussar i fylket Innsatsområde 3: Auke verdiskapinga i landbruk og bygdenæringar Sikre rekruttering til landbruksnæringa gjennom prosjektet «Fortsatt drift på livskraftige landbruksbedrifter» Lyse ut midlar til prosjekt/tiltak som fremjar rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Bidra til ei meir effektiv rådgjevingsteneste og auka produksjon i landbruket gjennom å støtte utviklingsprosjekt i samvirkeorganisasjonane. Legge til rette for effektive transportruter for tømmer og skogprodukt. Medverke til oppbygging av profesjonelle aktørar i den skogbaserte verdikjeda. Starte opp prosjekt for å auke aktiviteten i skogen. Vidareføre prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal for å auke bruk av tre som byggemateriale og bidra til å vidareutvikle regional treindustri. Auke bærproduksjonen i Møre og Romsdal gjennom å utvikle og utvide produsentmiljøet rundt Valldal Grønt AS for å auke volumet og ta større andelar av den nasjonale marknaden Etablere andelslandbruk som nisjenæring, i samarbeid med pilotbruk. Fylkesmannen, fylkeskommunen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen, kommunane, aktørane i skogbruket Fylkesmannen, Fylkesmannen, kommunane Fylkesmannen, organisasjonane i landbruket 21

23 22