SENSURVEILEDNING HFEL 0005 VÅREN 2010 DEL I

Transkript

1 SENSURVEILEDNING HFEL 0005 VÅREN 2010 DEL I EMNEKODE, EMNETITTEL, ANTALL STUDIEPOENG KULT2205 Innovasjon, kunnskap og kommunikasjon 15 stp SEMESTER/ÅR/VURDERINGSFORM Vår 2010, hjemmeeksamen OPPGAVETEKSTEN Bl.a. på grunn av klimaproblemer og færre oljeforekomster kan el-bilen stå overfor en rivende utvikling med mange teknologiske og sosiale innovasjoner. Gjør et internett-søk* på et tema som er relevant for utstrakt implementering av el-bil i Norge, slik som for eksempel incentiver for bruk, teknologiske begrensninger eller lignende. Velg noen relevante eksempler og beskriv disse kort. Deretter skal du gjengi relevant pensumlitteratur for å drøfte de utfordringer vi står overfor med tanke på kunnskap (-utviking, -ledelse osv.), innovasjon og kommunikasjon for å implementere el-bil som relevant alternativ til dagens transportteknologi. RELEVANT PENSUMLITTERATUR (med sideangivelse + evt. henvisning til relevante forelesninger) KUNNSKAP Sørensen K H (2007): Kunnskapskulturer og teknologiske praksiser en kort innføring i noen emner fra teknologi- og vitenskapsstudier STS/KULT (kap 1-3). 30 sider Sørensen, K. H, J. Gansmo, V. A. Lagesen og E. Amdahl (red) (2008): Faglighet og (kap 5-6). 38 sider Alveson, M og D Kärreman: Odd couple: Making sense of the curious concept of knowledge management, Journal of management studies, 38:7, s , 2001, 21 sider < Sørensen, K. H, J. Gansmo, V. A. Lagesen og E. Amdahl (red) (2008): Faglighet og (kap 7-8). 43 sider Undheim, T. A. (2007): Kunnskapsarbeid i Silicon Valley: Stedløst, kroppsløst og i fri flyt? Kap 7 i N. Levold og H. S. Spilker (red.): Kommunikasjonssamfunnet. Moral, praksis og digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget. S sider. Levold, N (2007): Kundekommunikasjon i IKT-bedrifter: Mellom empati og kontroll. Kap 8 i N. Levold og H. S. Spilker (red.): Kommunikasjonssamfunnet. Moral., praksis og digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget.. s sider. < Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal

2 Norsk Forlag, kap 1, 30 sider Levold, N. og H. S.Spilker (2007): Kommunikasjonssamfunnet? kap 1 i N. Levold og H. Spilker (red.): Kommunikasjonssamfunnet. Moral., praksis og digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget. 13 sider. Levold, N. og S. I. Lysgård (2007): Internasjonaliseringsstrategier. Global arbeid lokal kommunikasjon? Kap 9 i N. Levold og H. S. Spilker (red.): Kommunikasjonssamfunnet. Moral., praksis og digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget. S sider Sørensen, K. H (1998): Demokrati, vitenskap og ekspertise i Fermann, G og T L Knutsen (red): Virkelighet og vitenskap. Perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal, s , Dahl, Thomas og Sørensen, Knut H (1997): På langs og tvers i Dahl, Thomas og KH Sørensen (red): Perspektiver på tvers. Trondheim: Tapir forlag. S 9-17, 9 sider Sørensen, Knut H (1997): Den nye tverrfagligheten i Dahl, Thomas og KH Sørensen (red): Perspektiver på tvers. Trondheim: Tapir forlag. S 19-29, 10 s Sørensen, K. H, J. Gansmo, V. A. Lagesen og E. Amdahl (red) (2008): Faglighet og (kap 1 og 4) 45 sider Sørensen, K. H (1998): Disiplinering og tverrfaglighet i Fermann, G og T L Knutsen (red): Virkelighet og vitenskap. Perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal, s , 13 sider < Sørensen, K. H, J. Gansmo, V. A. Lagesen og E. Amdahl (red) (2008): Faglighet og (kap 2og 3) 43 sider Kongsli, G. Ryghaug, M. og Sørensen, K. H. (2008): Miljøarkitekten; Dirigent eller deltaker? Nordisk Arkitekturforskning nr. 3/2008, sider INNOVASJON Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 2-, 37 sider MacKenzie, D. and J. Wajcman (1999): Introductory essay: the social shaping of technology in D. MacKenzie and J Wajcman. The Social Shaping of Technology, Maidenhead: Open University Press. 25 sider Winner, Langdon (1999): Do artifacts have politics? in D. MacKenzie and J Wajcman. The Social Shaping of Technology, Maidenhead: Open University Press., s 28-40, 12 s Sørensen K. H. (2005): Jakten på innovasjon: Fra nasjonsbygging til dot.com kap

3 20 i I. Frønes og L. Kjøsrød (red.) Det Norske samfunn. Oslo: Gyldendal sider <: Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 3, 34 sider Bijker, Wiebe (1995): King of the road: The social construction of the Safety Bicycle in Bijker W: Of bicycles, Bakelites and Bulbs. Towards a theory of sociotechnical change. Cambridge, MA: The MIT, s , 80 sider Hughes, T. (1989): The evolution of Large Technological systems. in Bijker et al: The social construction of technological systems. Cambridge, MA: The MIT Press. 32 sider. Callon. M. (1989): Society in the making: The study of technology as a tool for sociological analysis, in Bijker et al: The social construction of technological systems. Cambridge, MA: The MIT Press. 20 sider * Sørensen K H (2007): Kunnskapskulturer og teknologiske praksiser en kort innføring i noen emner fra teknologi- og vitenskapsstudier STS/KULT (kap 4-5). 15 s <Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 4, 23 sider Löfström, Erica (2008): Visualisera energi i hushåll. Linköping University: Linköping Studies in Arts and Science: No 441, side 32-38, 6 sider Aune. M (2002): Users versus Utilities the domestication of an energy controlling technology in Jamison A and H Rohracher (eds): Technology studies and sustainable development, Profil Verlag. 24 sider Lie, Merete and Knut H. Sørensen (1996): Making technology our own: Domesticating Technology into Everyday Life in Lie, Merete and Knut H. Sørensen (eds.): Making technology our own: Domesticating Technology into Everyday Life. Oslo: Scandinavian University Press. S. 1-30, 29 sider Miles, Ian, Alan Cawson and Leslie Haddon (1992): The shape of things to consume, in Silverstone, Roger and Eric Hirsch (eds): Consuming technologies. Media and information on domestic spaces. London: Routledge, s 67-81, 13 sider Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 5, 22 sider Næss (2007): Når ting tar tid: utviklingen av saltkraftverk-teknologi i Norge. Kap 8 i M. Aune og K. Sørensen (red.). Mellom Klima og komfort. Utfordringer for bærekraftig energiutvikling. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. 18 sider < Godø H (2008): Innovasjonsledelse. Teknologiutvikling fra idé til forretningsplanlegging. Tapir akademisk forlag. Kap, 4-6, 8, sider Holm, Petter (2000): Ressursforvaltning som heterogene nettverk kap 5 i H.

4 Gammelsæter (red) Innovasjonspolitikk, kunnskapsforflytning og regional utvikling. Trondheim: Tapir akademiske forlag. S Sider Amdam, Jørgen (2000): Struktur og strategi for regional kunnskapsproduksjon og nyskaping, kap 11 i H. Gammelsæter (red) Innovasjonspolitikk, kunnskapsforflytning og regional utvikling. Trondheim: Tapir akademiske forlag. S , 20 sider Rørvik, K. A. (2000): Bill mrk. Translatør-kompetanse søkes! Kap 12 i H. Gammelsæter (red) Innovasjonspolitikk, kunnskapsforflytning og regional utvikling. Trondheim: Tapir akademiske forlag. 11 sider KOMMUNIKASJON Nelkin D (1992): Introduction: Science, technology and political conflict, in Nelkin D (ed): Controvercy. Sage, London,s.ix-xxv 17 sider Wynne, B. (1995) Public Understanding of Science, i Jasanoff, S., G. Markle, J. Peterson, & T. Pinch (red.), Handbook of Science and Technology, Beverly Hills: Sage p , 28 sider Ryghaug M (2008): Dialog og dekonstruksjon. Allmennhetens forståelser av klimaproblemet. Kap 9 i Sørensen, K. H., H. J. Gansmo, V. A. Lagesen og E. Amdahl (red): Vitenskap som dialog kunnskap i bevegelse. Tverrfaglighet og kunnskapskulturer i forskning. Trondheim: Tapir akademiske forlag: s , 17 sider Andersen HW og KH Sørensen: (1992): Teknologiske kontroverser. Ekspertstyre versus demokrati i Andersen HW og KH Sørensen: Frankensteins dilemma. En bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: AdNotam Gyldendal. 20 sider < Godø H (2008): Innovasjonsledelse. Teknologiutvikling fra idé til forretningsplanlegging. Tapir akademisk forlag. Kap sider < Skogen, Kjell (2006): Entreprenørskap I utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap 6-7, 39 sider Ryghaug, M. (2006): Some like it hot. Konstruksjon av kunnskap om klimaendringer i norske aviser. Norsk medietidskift 2006: 13 (3), s sider Naustdalsli J og M Reitan (1994): Kunnskap og styring. Om forskningens rolle i politikk og forvaltning. Oslo: Tano.kap sider Næss, R og M Ryghaug (2007): Nye energiholdninger? Når komfortkulturen møter klimatrusselen Kap 4 i M. Aune og K. Sørensen (red.). Mellom Klima og komfort. Utfordringer for bærekraftig energiutvikling. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. 20 sider - Lewenstein, B.V. (1995) Science and the Media, i Jasanoff, S., G. Markle, J. Peterson, & T. Pinch (red.), Handbook of Science and Technology, Beverly Hills: Sage p , 18 sider

5 Aalberg, T. og Elvestad, E. (2005): Utviklinga innafor mediesosiologien. Kap 2 i Mediesosiologi. Oslo: Det Norske Samlaget s Naustdalsli J og M Reitan (1994): Kunnskap og styring. Om forskningens rolle i politikk og forvaltning. Oslo: Tano.kap sider DEL II: EKSAMENSKRAV Sensurveiledningen er faglærers informasjon til sensor og studentene. Fagspesifikke karakterbeskrivelser legges til grunn, men er normalt ikke tilstrekkelig. Dersom det er momenter ved oppgaven som faglærer vil gjøre oppmerksom på og som det må tas hensyn til under sensureringen, skal disse beskrives. Dette gjelder for eksempel krav til bestått karakter, spesifikk kunnskap som må demonstreres, o.a. Omfanget av veiledningen bør ikke overstige to sider. Formelle krav: Brødtekst i punktstørrelse 12, marg 2.5 centimeter og linjeavstand 1.5. Omfang individuell besvarelse: KULT2205: sider, Topptekst på hver side: ditt kandidatnummer fra studentweb aktuell fagkode (KULT 2205). Bruk av pensumslitteratur i besvarelsen er obligatorisk. Litteraturhenvisninger må formaters enhetlig og fullstendig. Frist: mandag 10. mai kl Karakter E krever at de formelle krav over er oppfylt, og at teksten viser til noe empiri. Både kunnskap, innovasjon og kommunikasjon skal være sentrale elementer i besvarelsen. Karakter D krever i tillegg at relevant pensumlitteratur fra alle tre temaer er tilstede. Karakter C krever i tillegg at studenten til en viss grad greier å koble teori til diskusjonen slik at kandidaten demonstrerer en viss selvstendig forståelse av teorien. Tilleggspensum forventes brukt. Karakter B forventes å i større grad drøfte utfordringene på en måte som kobler teori og metode bedre sammen. Karakter A forventes å i enda større grad å koble teori og empiri sammen på en selvstendig måte, i en godt strukturert oppgave med svært godt språk. A Fremragende Studenten behersker meget godt teori og metode innenfor feltet. Hun/han viser meget god analytisk evne gjennom anvendelsen av teori og metode på det empiriske materialet/besvarelsen. Hun/han har vist at hun/han kan bruke kunnskapen selvstendig. Språkføringen er svært sikker og strukturen er god. B Meget god Studenten behersker godt teori og metode innenfor feltet. Hun/han viser god analytisk evne gjennom anvendelsen av teori og metode på det empiriske materialet/besvarelsen. Hun/han har vist at hun/han kan bruke kunnskapen selvstendig. Språkføringen er sikker.

6 C God Studenten behersker hovedtrekkene i teori og metode innenfor feltet og klarer i noen grad å anvende dette analytisk. Hun/han kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Språkføringen er relativt stødig. D Nokså god E Tilstrekkelig Studenten kan gjengi noen hovedtrekk fra pensum. Hun/han kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Språkføringen er noe usikker. Studenten har en begrenset innsikt i pensumlitteraturen, men heller ikke mer. Hun/han tilfredsstiller bare minimumskravene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Språkføringen er usikker. F Ikke bestått Studenten tilfredsstiller ikke minimumskravene for kunnskap innenfor feltet. FAGLÆRER/OPPGAVEGIVER: Trondheim/ 5. mai 2010: Institutt for tverrfaglige kulturstudier: Helen Jøsok Gansmo: Underskrift: