NYE RAUMYR SKOLE PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING

Transkript

1 Beregnet til KKE Dokument type Forprosjektrapport Dato Oktober, 2013 NYE RAUMYR SKOLE PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING

2 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 1 Revisjon 0 Dato 2013/10/11 Utført av Kristofer Akre Aarnes Kontrollert av Simen Tovmo Godkjent av Fred Solvik Beskrivelse Vurdering av passivhuskrav og bygningsfysiske anbefalinger Forsidebilde Ref

3 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. bakgrunn 3 2. Krav Passivhusstandard NS3700: Fuktsikring Materialvalg og bestandighet Radon 5 3. Passivhusevaluering Energiberegning Forutsetninger Resultater Konklusjon energiberegning 8 4. Bygningsfysisk vurdering Varmeisolering Yttervegger Yttervegger under terreng Tak Gulv på grunn Gulv mot fri Vinduer Dører Kuldebroer Tetthet Fuktsikring Yttervegger under terreng Vinduer Tak Takterrasser Gulv på grunn Våtrom Kjøkken Avfallsrom Radon 14 FIGURLISTE Figur 1: Illustrasjon av mulig gesimsløsning redigert ut i fra SINTEF Byggforsk Figur 2: Prinsippskisse av sluk/renne foran terrassedør. SINTEF

4 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 3 1. BAKGRUNN Nye Raumyr Skole i Kongsberg skal bli en ny skole som bygges etter passivhusstandard NS3701:2012. Prosjektet er foreløpig i forprosjektstadiet, og Rambøll er bedt om å bistå med innspill og premisser for hvordan skolen skal klare passivhuskravene. Denne rapporten tar for seg hva som må til av varmeisolering for å tilfredsstille kravene til passivhus. Rapporten baserer seg på Rambøll sin energiberegning av skolen, og resultatene fra denne beregningen vil bli presentert. Til slutt i rapporten er det beskrevet generelle bygningsfysiske anbefalinger inkludert også isolasjonstykkelser og prosjektspesifikk informasjon.

5 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 4 2. KRAV 2.1 Passivhusstandard NS3700:2012 Den norske standarden for passivhus yrkesbygg, som omfatter skolebygg, kom i september Standarden erstatter den tidligere «bransjestandarden» SINTEF Prosjektrapport 42 (P42). Under følger et utdrag av kravene i NS3701:2012. For utfyllende informasjon henvises det til standarden. Alle kravene nevnt under er minstekrav som må oppfylles. Tabell 1: Krav til høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til belysning for skolebygg. Bygningskategori LENI kwh/(m 2 år) Gjennomsnittlig effektbehov i driftstiden W/m 2 Skolebygg 9,9 4,5 Rådgivende ingeniør elektro (RIE) eller utførende må prosjektere med kravet til belysning og dokumentere dette ved beregning. Tabell 2: Minstekrav til bygningsdeler, komponenter, systemer og lekkasjetall for bygg etter NS3701. Bygningsdel NS3701 minstekrav U-verdi vindu og dør 0,80 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi, ψ 0,03 W/(m 2 K) Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 80 % for varmegjenvinner SFP-faktor ventilasjonsanlegg 1,5 kw/(m 3 /s) Lekkasjetall ved 50 Pa, n50 0,6 h -1 Belysning Dynamisk dagslys- og konstantlysstyring Dynamisk behovsstyring ved tilstedeværelse Minst 60 % av installert effekt til belysning er underlagt styringssystemet Minst én styringssone per rom eller én styringssone per 30 m 2 i større rom Krav til varmetapstall og høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til oppvarming og kjøling avhenger av bygningens DUT 1 og areal. For hvordan å beregne kravene henvises det til standarden. Følgende krav gjelder for Raumyr Skole: Varmetapstall 0,40 W/m 2 K Netto energibehov til oppvarming 20,1 kwh/m 2 K Netto energibehov til kjøling 5,0 kwh/m 2 K Erfaringsmessig er det kravene til varmetapstall, netto energibehov til oppvarming og kjøling som er vanskeligst å oppfylle. Ved beregning og evaluering av passivhus skal det etter standarden benyttes normative (faste) verdier for driftstider, minste tillatte luftmengder i og utenfor driftstiden og internlaster. 1 Dimensjonerende utetemperatur

6 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING Fuktsikring TEK10 stiller krav til at bygningsdeler og konstruksjoner skal være utført slik at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst eller andre hygieniske problemer. Det stilles også krav til at materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbryting av organiske materialer og økt avgassing. I høyisolerte konstruksjoner, samt konstruksjoner med redusert uttørkningsevne, må fuktinnholdet i trevirke være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging, TEK For enkelte konstruksjoner vil det være anbefalt med enda lavere vektprosent. 2.3 Materialvalg og bestandighet Iht TEK (3) stilles det krav til dokumentasjon av byggproduktenes egenskaper, levetid og holdbarhet. Det må velges materialer som er egnet til formålet, av hensyn til egenskaper, levetid og bestandighet. Det må dokumenteres hvordan dette skal ivaretas, f.eks. ved å velge kjente, utprøvde materialer og løsninger, f.eks. fra SINTEF Byggforskserien og med SINTEF Certification. 2.4 Radon TEK10 13 Miljø og Helse Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m³. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³. Annet ledd gjelder ikke hvis det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

7 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 6 3. PASSIVHUSEVALUERING 3.1 Energiberegning Rambøll Norge har utført en energiberegning for å vurdere om Raumyr skole vil kunne tilfredsstille krave til passivhus Forutsetninger Bygningskategori Bygget er definert som Skolebygg iht NS3031:2007. Infiltrasjon Det er forutsatt at byggets lekkasjetall (N 50 ) (1/h) tilfredsstiller 0,6. Lekkasjetallet angir antall luftskiftninger med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Arealer Tegninger og konstruksjonstyper har vi fått via OTTAR Arkitekter og er datert Energiforsyning Byggenes energiforsyning er elektrisitet og varmepumper. Bygget varmes via vannbårne radiatorer og ventilasjon. Systemvirkningsgrad for systemene er gitt etter NS 3031:2007. Internlaster og ventilasjon For internlaster benyttes normative (faste) verdier gitt av NS3701:2010, for driftstid, effekt, varmetilskudd og luftmengder. Ventilasjon benytter seg også av normative verdier for driftstider. Temperaturvirkningsgrad og spesifikk vifteeffekt er satt til 82 % og 1,5 kw/m 3 /s. Inndata for oppvarmingssystem, kjølesystem og ventilasjon er satt til «standard verdier». Det vil her kunne være noe å «hente og tape» når endelige verdier fra det reelle anlegget legges inn i beregningen. Solskjerming: Solfaktor for glass er ikke opplyst og derfor satt til standardverdi 0,50. Det er simulert med utvendig solavskjerming (persienner med solfaktor 0,05 ved aktivert stilling) på alle glassfasader/vinduer, unntatt mot nord og inngangsparti mot vest i begge etasjer. Solavskjerming bør vurderes i sammenheng med dagslysvurderinger. Kuldebroer Normalisert kuldebroverdi er satt til 0,03 W/(m² K). Normalisert kuldebroverdi gjelder summen av varmetapet i alle kuldebroer fordelt på byggets netto oppvarmede areal. Foreløpig normalisert kuldebroverdi er dokumentert ved beregning av bygningsfysiker. U-verdier og isolasjonstykkelser Minstekravene til U-verdier og isolasjonstykkelser for TEK10 må oppfylles, i tillegg skal energikravene til passivhus oppnås. Det stilles ingen minstekrav til yttervegger, gulv og tak i NS3701, men for å klare passivhusstandard kreves det som regel bedre konstruksjoner enn for TEK10. Tabellen under viser hvilke U-verdier / isolasjonstykkelser som er lagt til grunn for beregningen.

8 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 7 Tabell 3: U-verdi brukt i beregning. Område Minstekrav i TEK10 Minstekrav i NS3700 Prosjekterte verdier i energiberegningen U-verdi yttervegg 0,22 W/m 2 K Ingen krav 0,17 W/m 2 K U-verdi tak 0,18 W/m 2 K Ingen krav 0,10 W/m 2 K U-verdi gulv mot friluft 0,18 W/m 2 K Ingen krav 0,15 W/m 2 K U-verdi gulv på grunn 0,18 W/m 2 K Ingen krav Ekv 0,11 W/m 2 K U-verdi vinduer 1,6 W/m 2 K 0,8 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K U-verdi dører 1,6 W/m 2 K 0,8 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/m 2 K 0,03 W/m 2 K 0,03 W/m 2 K Lekkasjetall n 50 1,5 oms/h 0,6 oms/h 0,6 oms/h U-verdi for glass/vindu/dør 0,24 0,11 inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindusog dørareal av bygningens oppvarmede BRA Total solfaktor glass/vinduer (g t ) for solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 0,15 0, Resultater For å oppnå passivhusstandard må alle kravene tilfredsstilles. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til passivhus Varmetapsbudsjett Beskrivelse Verdi Varmetapstall yttervegger 0,06 Varmetapstall tak 0,06 Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 0,06 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,11 Varmetapstall kuldebroer 0,03 Varmetapstall infiltrasjon 0,05 Totalt varmetapstall 0,36 Krav varmetapstall 0,40 Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav Netto oppvarmingsbehov 18,4 kwh/m² 20,1 kwh/m² Netto kjølebehov 2,9 kwh/m² 5,0 kwh/m² Andel av varmebehovet som dekkes av annet enn direkte el. og fossile brensler 100,0 % 60,0 % Gjennomsnittlig effektbehov belysning 4,5 W/m² 4,5 W/m²

9 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 8 Minstekrav enkeltkomponenter Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,17 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,10 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,11 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,80 0,80 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K] 0,03 0,03 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner ventilasjon [%] Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 1,50 Varmetapstall glass/vinduer/dører 0,11 0,24 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,60 0,60 Energibudsjett (NS 3701) Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 11,4 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 7,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,1 kwh/m² 3a Vifter kwh 8,7 kwh/m² 3b Pumper kwh 2,2 kwh/m² 4 Belysning kwh 9,9 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 8,8 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 2,9 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 61,1 kwh/m² Levert energi til bygningen (NS 3701) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 29,7 kwh/m² 1b El. Varmepumpe kwh 13,8 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 43,5 kwh/m² Konklusjon energiberegning Raumyr Skole vil med de gitte forutsetningene kunne oppnå passivhusstandard iht NS3701:2012.

10 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 9 4. BYGNINGSFYSISK VURDERING 4.1 Varmeisolering Alle isolasjonstykkelser under er overslagsberegninger. Endelig isolasjonstykkelse vil avhenge av byggemetode og må besluttes i detaljprosjekteringen. Isolasjonstykkelser avhenger av energiberegningen Yttervegger Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til yttervegger. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi for yttervegger på 0,17 W/m 2 K. Dette tilsvarer en bindingsverkvegg med mm isolasjon. Det er tilgjengelig plass til å isolerer mer i veggene, og pga kuldebrokravet vil det være nødvendig å isolere med mm isolasjon. Dette gir en lavere U-verdi for veggene og vil være positivt for energiberegningen. U-verdien til ytterveggen blir da som følger: Tabell 4: Ca. isolasjonstykkelser og U-verdi for yttervegg Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Yttervegg med ekstra utvendig mm 0,14 påforing Yttervegg uten utvendig påforing mm 0, Yttervegger under terreng Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til yttervegger. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig ekvivalent U-verdi for yttervegger under terreng på 0,18 W/m 2 K. Tabell 5: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for yttervegger under terreng Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Yttervegg under terreng 150 mm Ekv. 0,18 Ekvivalent U-verdi er inkl varmemotstand i terreng Tak Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til tak. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U- verdi på 0,10 W/m 2 K for hovedtaket og U-verdi 0,13 W/m 2 K for takterrassen over musikkrommet. Tabell 6: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for tak Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Hovedtak 400 mm 0,10 Tak over musikkrom 300 mm 0, Gulv på grunn Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi til gulv på grunn. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi på 0,10 W/m 2 K.

11 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 10 Tabell 7: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for gulv på grunn Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Gulv på grunn 100 mm Ekv. 0,11 Ekvivalent U-verdi er inkl varmemotstanden i grunnen Gulv mot fri Det er ingen spesifikke krav i NS 3701 ang U-verdi for gulv mot fri. Denne må derfor justeres iht prosjektets energiberegning. I følge Rambøll sin energiberegning vil det holde å ha en gjennomsnittlig U-verdi på 0,15 W/m 2 K. Tabell 8: Ca isolasjonstykkelser og U-verdi for gulv mot fri Bygningsdel Isolasjonstykkelse, λ = 0,037 W/mK U-verdi W/m 2 K Gulv mot fri 300 mm* 0,15 * Ved bruk av homogen isolasjon vil isolasjonsmengden reduseres til ca. 250 mm Vinduer Kravet til vinduer er U-verdi 0,8 W/m 2 K, inkl karm. For vanlige vinduer og glass er det mange leverandører på markedet som kan levere dette. For takvinduer/glasstak vil det ofte være ønskelig å ha høyere U-verdi enn 0,8 W/m 2 K for å ha snøsmelting. Optimal U-verdi for snøsmelting er fra 1,5 W/m 2 K og oppover. Høyere U-verdi her må derfor kompenseres for ved å ha lavere U-verdi andre steder. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å finne leverandører som kan levere U- verdi 0,8 W/m 2 K for takvinduer/glasstak/brannluker. Glasstak kan derfor ofte være vanskelig å få til, og det anbefales derfor å vurdere løsninger av typen shedtak Dører Iht passivhusstandarden beregnes gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører separat. Dette betyr at gjennomsnittlig U-verdi for alle dører må være lik eller under 0,8 W/m 2 K. Dette kravet kan være vanskelig å tilfredsstille pga mangel på leverandører. Branndører og større inngangsdører er det som kan være vanskelig å oppdrive med så lave U-verdier. Dette bør derfor undersøkes på et tidlig stadie Kuldebroer Foreløpige kuldebroberegninger, per , viser at kravet til normalisert kuldebroverdi er oppnåelig og havner på 0,032 W/m 2 K. Dette er innenfor kravet til 0,03 W/m 2 K (rundes ned til to desimaler). Det er uansett viktig å ha god fokus på kuldebroer i videre prosjektering. Erfaringsmessig er det kun små endringer som skal til for å gå over kravet til normalisert kuldebroverdi, samt at ikke alle kuldebroer er avdekket i forprosjektfasen. Det er viktig at bygningsfysiker eller passivhusrådgiver holdes oppdatert på nye tegninger og oppdaterer normalisert kuldebroregnskap kontinuerlig i løpet av prosjekteringsfasen. Følgende generelle råd gjelder: Alle dekkeforkanter bør ha min 150 mm isolasjon. Alle stålsøyler og stålbjelker bør være tildekket med min 150 mm isolasjon. Vinduer og dører bør trekkes mellom 30 til 50 mm inn fra vindsperre. Det må ikke være gjennomgående betong eller stål som bryter isolasjonssjiktet. Søyler som står i friluft og går opp i dekke bør vurderes isolert med 50 til 100 mm isolasjon. Sokler bør isoleres så mye som mulig. 4.2 Tetthet Lekkasjetallet må ikke overstige n 50 = 0,6 oms/h. Dette krever gode løsninger og fokus på tetthet i utførelsen.

12 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 11 Det er flere sjekkpunkter som må tas hånd om, men erfaringsmessig er punktene listet under blant de viktigere punktene: Generelt bør dampsperren i møte med betong enten føres forbi betongen, eller det legges fugemasse mellom dampsperre og betong før dampsperren klemmes fast med lekt. Utførelse av fuger bør gjøres med bunnfyllingslist og tettemasse både innvendig og utvendig. Eventuelt isolasjon i fugen + dampsperre og vindsperre forbi. Gjennomføringer i sperresjikt bør tettes med mansjetter. Tape og mansjetter må ha dokumenterte egenskaper for heft og levetid. Trekkerør som går gjennom klimaskjerm må tettes innvendig med fugemasse. Det er viktig med god oppfølging av tetthet under utførelse. Entreprenør bør utarbeide rutiner spesielt for dette, slik som kontroll av sperresjikt og gjennomføringer før innbygging og meldesystemer for avvik (eksempelvis rifter og hull som oppdages). Det anbefales at personell gis opplæring i bruk av tettematerialer, gjerne i samarbeid med leverandør. Underveis i byggeperioden bør det gjøres tetthetsmålinger for å kontrollere at løsninger og utførelse gir tilfredsstillende lufttetthet. Lekkasjetallet n 50 må måles og dokumenteres etter NS-EN ved ferdigstillelse av bygget. I praksis vil dette innebære trykktesting av hele bygget via ventilasjonsanlegget eller med vifter. 4.3 Fuktsikring Under følger generelle bygningsfysiske råd angående fuktsikring Yttervegger under terreng Utvendig isolasjon for yttervegger under terreng må være drensplater, alternativt må det være drenerende grunnmurplate og minst 100 mm drenerende masser. Drensledning etc Vinduer Vinduer monteres etter leverandørens anvisning og med to-trinns tetting av fuger. Det må legges membran under beslag hvis vindu trekkes inn i vegglivet siden eventuelle lekkasjer gjennom utettheter i beslag kan føre til at fukt trekker innover i fasade Tak Flate tak må ha fall minst 1:40 på takflatene og 1:60 i kilrenner. Takene må ha innvendige nedløp. Gjennomføringer og ventilasjonsrom plasseres i isolasjonens høybrekk. Hvis det skal brukes asfalttakbelegg eller folie må det utføres med sveisete skjøter. Det anbefales produkter med teknisk godkjenning. Alle skjøter må kontrolleres visuelt, spesielt T-skjøter. Taktekkingen må trekkes opp og under beslag på parapet, se Figur 1. Det bør utarbeides plantegninger med avmerket fall på takflaten og rennene. Byggforskserien , , , og beskriver prinsippene og tilfredsstillende løsninger nærmere.

13 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 12 Figur 1: Illustrasjon av mulig gesimsløsning redigert ut i fra SINTEF Byggforsk Takterrasser Takterrasser over oppvarmede rom bør utføres med isolasjon over dekke og med innvendig nedløp som for tak. Membran avsluttes minst 150 mm opp på vegg med tett tilslutning bak vindsperre også mot dørterskel. Fall på membran bør være minst 1:100 hvis membran ligger ovenpå isolasjon. Den mest optimale fuktsikringen vil være å lime membranen til dekke som har påstøpt fall 1:100. Dersom det skal være trinnfri adkomst til takterrasser over oppvarmede rom må gulvet inne være oppbygd, alternativt bør takterrassene utføres som nedsenket dekke med isolasjon over membran. Fall på membran ved trinnfri adkomst, 1:40. Mot dørterskel bør det være nedsenket renne og bygges etter prinsippet i Figur 2, hvis man ikke oppnår tilstrekkelig høyde på annen måte.

14 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 13 Figur 2: Prinsippskisse av sluk/renne foran terrassedør. SINTEF Gulv på grunn Heisgruber bør støpes vanntette og blir dermed fuktsikre. Under resten av bygget bør det legges minst 100 mm drenerende masser. Der det er løsmasser under legges de drenerende massene på fiberduk. For å beskytte golvkonstruksjonen mot vanndamp fra grunnen, bør det benyttes fuktsperre av 0,2 mm plastfolie. Plastfolien må ha min. 200 mm omlegg og må legges over isolasjonen. Er konstruksjonen slik at glidesjikt er nødvendig, benyttes et ekstra lag folie. Plastfolie lagt under varmeisolasjonen kan føre til at det samler seg betydelige fuktmengder i isolasjonssjiktet fra nedbør og eventuelt støpevann i perioden fra folien er lagt til golvet er ferdig støpt. Dersom det benyttes stålfiberarmert betong, må plastfolien plasseres slik at den ikke perforeres av stålfibrene i den ferske betongen. Plastfolien kan da for eksempel plasseres mellom to lag av isolasjonsmaterialene. Fuktsikring av gulv på grunn må sees i sammenheng med tiltak mot radon og eventuell radonsperre Våtrom Våtrom bør utføres av godkjente fagfolk. Løsninger må baseres på detaljer fra Byggforsk og Våtromsnormens system. Utførelse iht. Våtromsnormen krever at utførende entreprenør/håndverker har godkjenning av Fagrådet for våtrom. Smøremembraner kan være ømfintlig for alkalisk fukt. Ved bruk av smøremembran anbefales det å vurdere lavalkalisement i betong/påstøp. Det er spesielt viktig at smøremembran legges med tilstrekkelig tykkelse iht produsentens anvisning. Gipsplater med fliser er tillatt brukt på vegger ihht. preaksepterte løsninger, men har vært utsatt for en del skader. I baderom anbefales det derfor å vurdere uorganiske materialer som sementbaserte plater eller fuktsikre våtromsplater (for eksempel Litex). Gipsplatevegger kan benyttes for toaletter. Gulv i baderom/dusjrom i garderober må ha fall minst 1:100 og 1:50 på skjulte flater og nedslagsfelt for vann.

15 PASSIVHUSEVALURING OG BYGNINGSFYSISK VURDERING 14 Det må være minst 25 mm høydeforskjell fra slukrist/rist over slukrenne til membranens nivå ved dør inn til baderom. Bøttekott med tapping av vann bør ha vanntett gulv og fall til sluk Kjøkken Storkjøkken må i prinsippet bygges som våtrom. Det må brukes fuktsikre løsninger med sluk, membran og fall på gulv. Vegger må ha membran steder det skal vaskes med spyling. Der det er membran på begge sider av veggen, bør membranen være dampåpen. Det bør ikke benyttes gipsplater i vegger, men fuktsikre våtromsplater eller sementbaserte plater. Steder med vegghengt utstyr må ha spikerslag av for eksempel x-finerplater. Vegghengt utstyr må skrus opp forsiktig, da det erfaringsmessig kan knuses fliser, med risiko for å skade membranen, dersom det skrus for hardt ved monteringen. Membran på gulv i storkjøkken kan være limt banemembran med keramiske fliser over, kombinert membran og overflate av herdeplastbelegg (epoxy, acryl eller polyuretan). Banebelegg alene, uten fliser over, kan erfaringsmessig få skader pga kniver etc. som faller ned. Belegg må tåle aktuelle rengjøringsmetoder, -midler og vanntemperatur Avfallsrom Gulv og vegger i eventuelle avfallsrom bør utføres med materialer som tåler rengjøring ved spyling. Gulv bør ha sluk, være vanntett og ha fall til sluk. 4.4 Radon Hentet fra TEK10: Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Rambøll vil anbefale å legge radonmembran under hele skolen, samt legge perforerte rør under hele bygget. De perforerte rørene tilkobles avsugsvifte hvis målinger tilsier dette i ettertid. Nærmere prosjektering av radonmembran og perforerte rør er nødvendig i detaljprosjekteringen.

16