GRAVIDE I LAR OG FAMILIER MED SMÅ BARN NASJONAL RETNINGSLINJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRAVIDE I LAR OG FAMILIER MED SMÅ BARN NASJONAL RETNINGSLINJE"

Transkript

1 GRAVIDE I LAR OG FAMILIER MED SMÅ BARN NASJONAL RETNINGSLINJE Nasjonalt LAR-møte Trondheim Gabrielle Welle-Strand, Avd Rusmidler, Helsedirektoratet gwe@helsedir.no

2 GRAVIDITET OG LAR 4913 pasienter i LAR i Norge ( ) En tredel av disse er kvinner, de fleste i fruktbar alder Mange har barn på forhånd (50-60 %), relativt få har omsorgen for barna sine Siste 13 år født ca 200 barn av kvinner på metadon/buprenorfin i Norge mange har fått flere barn gws Helsedir juni

3 ANTALL BARN FØDT I LAR ÅRLIG TOTALT metadon buprenorfin gws Helsedir juni

4 NÅVÆRENDE ELLER TIDLIGERE RUSPROBLEMER GRAVIDITET OG OMSORG FOR BARN For å være tidlig ute, må man se svangerskap og omsorg for barn i sammenheng Rusavhengighet ofte langvarige forløp preget av tilbakefall Etter gjennomført behandling/under behandling viktig å ha tenkt gjennom strategier for eventuelle tilbakefall Gravide kvinner i LAR har ofte kommet langt i sine rehabiliteringsforløp Store individuelle forskjeller Brukermedvirkning utrolig viktig gws Helsedir juni

5 VURDERINGER RUNDT LAR OG GRAVIDITET/FAMILIER MED BARN Kontroversielt tema, spesielt i Norge uenighet om hva som er riktig behandling Ulik behandling i forskjellige deler av landet Mange etiske dilemmaer Mye medieoppmerksomhet Mye politisk oppmerksomhet Behandlingen/oppfølgingen involverer mange instanser Førstelinje (helse, sosial, barnevern) Spesialisthelsetjeneste (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barneog ungdomspsykiatri, rusbehandling) gws Helsedir juni

6 gws Helsedir juni

7 ARBEID MED RUS OG GRAVIDE/FAMILIER MED SMÅ BARN I HELSEDIREKTORATET planlegger en samlet strategi Gravide og alkohol Gravide som ruser seg Evaluering av Sosialtjenestelovens tvang (inkl 6-2a) Satsing på barn av rusmisbrukere (OPrus, tilskudd) Tidlig intervensjon Gravide i behandling (LAR og annen type beh.) Overføringsverdi av retningslinjearbeidet gws Helsedir juni

8 OMSORG PR barn av kvinner i LAR (barna er gjennomsnittlig 2,0 år) Mor og far 37,5 % Mor 30,3 % Far 1,8 % Fosterhjem etc 23,2 % Krybbedød 3,6 % Ikke kjent 3,6 % gws Helsedir juni

9 FORSKNINGSPROSJEKT VED SERAF (SEnter for Rus- og AvhengighetsForskning) - Universitet i Oslo En longitudinell studie av alle gravide kvinner i LAR i Norge som har fått barn gws Helsedir juni

10 Del B: PROSPEKTIV STUDIE Monica Sarfi/Brittelise Bakstad 38 kvinner i 2005 og 2006 som fikk barn mens de var i LAR (Gr.1) - sammenliknes med Kontroll (gr.4): En normal gruppe gravide kvinner Forskningssamarbeid med Vibeke Moe/Lars Smith: Gr.2. Kvinner med opiatdominert misbruk i svangerskapet Gr.3. Gravide kvinner med psykososiale problemer Gr.4. En normal gruppe gravide kvinner gws Helsedir juni

11 gws Helsedir juni

12 Materiale og metode Kartlegging i svangerskapet (ASI, SCL-25, eget skjema) Foreldrene og barna fulgt opp ved 5 anledninger første leveår ( 14 dager, 3,6,9 og 12 måneder) Ulike spørreskjema til foreldrene ved hvert tidspunkt Ulike tester og screeningsinstrumenter på barna foretatt på alle tidspunkt Samspillsopptak på hvert tidspunkt 2 års og 4 års undersøkelse gws Helsedir juni

13 Opioid Maintenance Treatment during Pregnancy: Occurrence and severity of Neonatal Abstinence Syndrome Bakstad B et al. European Addiction Research 2009 Nasjonal studie barn (12 bup). Mødrene 32 år (23-44) Gjennomsnittlig 31 mndr i LAR før graviditet oppdages 2 startet opp under graviditeten 23/38 prøvde nedtrapping, 25/38 delte dosering Siste måned før fødsel Gj.snitt 90 mg metadon (7-260) Gj.snitt 13 mg buprenorfin (3 24 mg) gws Helsedir juni

14 Bakstad et al forts Bruk av rusmidler/medikamenter siste måned før fødsel 1/38 opiater 2/38 benzodiazepiner (1 forskrevet av lege) 37/38 røykere gws Helsedir juni

15 Bakstad et al - fødselsdata Fødsel i 39,3 svangerskapsuke Fødselsvekt 3140 g ( ) NAS Metadon Buprenorfin 57,7 66,7 % behandlet 42,8 37,0 dager behandlet Ingen sammenheng mellom NAS og dosering gws Helsedir juni

16 DEL A - RETROSPEKTIV STUDIE Gabrielle Welle-Strand Undersøkelse av LAR fødsler omfatter ca kvinner/barn/familier Graviditets- og fødselsdata: Gjennomføres i barn født før barn født 2005 og 2006 (BB/MOS) barn født 2004, 2007, 2008, (2009) Oppfølgingsstudie: 2009/10 gws Helsedir juni

17 INNTRYKK FRA INTERVJURUNDE Vi har masse å gjøre på holdningssiden Kvinnene får motstridende og forvirrende og ofte feilaktig informasjon Rådene spriker i alle retninger Mangelfull brukermedvirkning Mangelfull oppfølging Store variasjoner Stort behov for individualisering gws Helsedir juni

18 FORSKNING PÅ DENNE GRUPPEN Forskning på sårbare grupper er viktig Rekruttering Hvordan få kontakt med kvinnene/familiene Hvis først rekruttert Trygghet viktig at familiene opplever dette Veldige ivrige, behov for å meddele seg Stort informasjonsbehov Forskningen intervenerer Bevissthet rundt hva man gjør hvis man opplever forhold det må gjøres noe med gws Helsedir juni

19 Erfaringer fra forskningskontakt med LARkvinner som får barn Svært interessert i å delta, lite frafall Rapporterer svært ulike erfaringer fra oppfølging i svangerskap, behandling ved fødeavdelinger og oppfølging etter barnets fødsel Høy mottakelighet for tilbakemeldinger om barnets fungering Med unntak av 2 barn bor alle sammen med foreldre pr.dd (BB/MOS) gws Helsedir juni

20 Har legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet konsekvenser for barna? Sandtorv L et al. Tidsskrift Nor Legeforening 2009, nr født 15 barn av 10 mødre under LAR på Haukeland sykehus Mødrenes medikamentelle behandling/rusmisbruk Barna Nyfødtperioden Barnas utvikling. Etter utskrivelsen av nevropediater og psykolog. Ved alle besøk ble tilvekst, psykomotorisk utvikling og atferd vurdert Barna ble henvist til syn- og hørselkontroll gws Helsedir juni

21 Sandtorv forts 2 tvillingpar 11 metadon mg 4 buprenorfin - 16 mg 8 barn eksponert for rusmidler/medikamenter (4 benz, 1 cannabis, 3 blanding, 4 antidepr) Fødsel i 39. svangerskapsuke Fødselsvekt 3102 g 2 barn SIDS 2/3 barn NAS gws Helsedir juni

22 Sandtorv - forts Oppfølgingsstudie gjennomsnitt til 30 måneders alder 5 barn i fosterhjem 6 barn normal psykomotorisk utvikling (3 av dem strabisme) 2 barn symptomer på ADHD 8 barn født etter uke 37 Alle N mental utvikling, finmotorikk, hørsel 1 avvik på vekst, 2 avvik på språk og syn, 3 avvik på grovmotorikk, 4 avvik på atferd gws Helsedir juni

23 Hva forteller de norske studiene oss? Små studier, funn må tolkes forsiktig Graviditetene oppdages tidlig De fleste er i LAR hele svangerskapet Mange prøver nedtrapping Lite bruk av rusmidler, mye røyking Barn født ca 39 svangerskapsuker, 3100 g Ca 2/3 får behandlingstrengende NAS Mangelfull oppfølging etter fødsel gws Helsedir juni

24 Barns utvikling avhenger av: Egen biologisk utrustning (robusthet mot stress, medfødt sårbarhet, etc) Omsorgsmiljøets kvalitet Utvikling er en prosess der barnet over tid endres i samspill med sine omgivelser, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000) gws Helsedir juni

25 Barn i LAR: Dobbel risiko som utgangspunkt Kvinner i LAR er en problembelastet gruppe (psykososial risiko) LAR-barn som gruppe har et sårbart utgangspunkt blant annet arv og NAS (biologisk risiko) Barna er derfor i risiko for å utvikle problemer på kort og på lang sikt Ingen enkle sammenhenger - men komplekse interaksjonseffekter mellom mødres og barns gjensidige bidrag over tid NB! Gruppe er ikke lik individ store individuelle forskjeller gws Helsedir juni

26 HVA PÅVIRKER FOSTERET? Noen av faktorene. Arv Kjønn Ernæring Mors helsetilstand inkl infeksjoner Stress Medikamenter (eks metadon, buprenorfin) Rusmidler inkludert nikotin og alkohol gws Helsedir juni

27 Hva påvirker barnet etter fødselen? - noen av faktorene Kjønn Samspillet med mor og far Omsorgsmiljøet (forutsigbarhet, forståelse for barnets behov på forskjellige alderstrinn) Mors psykopatologi Far psykopatologi Barnets helse (inkl kolikk) Abstinens Barnets temperament Sosioøkonomisk status gws Helsedir juni

28 Hva påvirker barnet etter fødselen? Forts. Eksponering for nikotin Eksponering for rus Stress Foreldrenes nettverkstøtte Oppfølging fra hjelpeapparatet Kontinuitet Opplevelse av hjelpen som nyttig/mindre nyttig Mange andre faktorer gws Helsedir juni

29 VEILEDER FOR LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING TIL GRAVIDE Om bruk av metadon og andre opioider i graviditet og barselperioden gws Helsedir juni

30 INFORMASJON TIL LAR-PASIENTER Prevensjonsveiledning Fraråde graviditet før pasienten er godt stabilisert og rusfri gws Helsedir juni

31 LAR-GRAVIDE prinsipper for oppfølging Tverrfaglig samarbeid Grundig og gjentatt informasjon Krav om rusfrihet (ikke det samme som medikamentfrihet) God dokumentasjon Langsiktig oppfølging Kvinnen/paret må tas med i valg av behandlingsstrategier gws Helsedir juni

32 ANBEFALT METADON/ BUPRENORFIN - DOSERING: LAVESTE EFFEKTIVE DOSERING Klinikk og serumkonsentrasjoner bestemmer medikamentdoseringen kvinnen skal ikke være veldig abstinent Siste tre måneder av svangerskapet økt medikamentbehov hos mange evt noe abstinens delt medikamentdose (2/3 morgen, 1/3 kveld) økt medikamentdosering gws Helsedir juni

33 MEDIKAMENTNEDTRAPPING I SVANGERSKAPET Nedtrapping bør diskuteres med (nesten) alle (?) gravide kvinner i LAR og deres partnere Nedtrapping til 0 er urealistisk for de fleste Tilrå forsiktig nedtrapping hos stabile kvinner Når kvinnen blir veldig abstinent, bør nedtrappingen bremses og stabiliseres Ingen sikker sammenheng mellom medikamentdosering og grad av NAS Sikkerhet ved nedtrapping ikke etablert Barnet/fosteret trappes ned uansett Reduser langsomt mellom 14.og 32.svangerskapsuke langsomt mot slutten gws Helsedir juni

34 NOEN KASUISTIKKER I. Kvinne 22 år: Nedtrapping mellom 4 og 16 uke fra bup 12 mg til 4 mg. Mor blir kvalm og dårlig av nedtrappingen. Opp til 24 mg før fødsel barn ikke abstinent II. Kvinne 26 år. Barn nr 2. Nedtrapping fra 14 til 38 sv.skapsuke. Fra metadon 130 mg til 0. Abstinenser sterke, mye rustanker. Sov elendig. Sa ikke noe om hvordan hun hadde det. Barn ikke abstinenser gws Helsedir juni

35 Kasus forts III. Kvinne 33 år. Nedtrapping mellom 24. og 39 uke fra buprenorfin 20 mg til 4 mg. Nedtrapping gikk greit. 28 døgn NAS behandling IV. Kvinne 31 år. Barn nr 2. Nedtrapping fra 20 til 22 uke fra buprenorfin 24 mg til 22 mg. Ble veldig abstinent. Ble ikke trodd. Barn behandlet 14 dager V. Kvinne 27 år. Nedtrapping 9. til 26. uke fra bup 16 til 2 mg. Verst fra 4 mg og ned, ikke veldig ille. Barn behandlet i 49 døgn gws Helsedir juni

36 NÅVÆRENDE SITUASJON Nåværende anbefalinger følges i variabel grad Store variasjoner i behandlingen i forskjellige deler av landet Dosering av metadon/buprenorfin under graviditet Nedtrapping/opptrapping Poliklinikk/innleggelse NAS-behandling Råd rundt amming Mangel på kunnskap Sprikende råd til kvinnene/familiene Stigmatisering gws Helsedir juni

37 PROBLEMSTILLING I FORHOLD TIL GRAVIDE RUSMISBRUKERE OG GRAVIDE I LAR Som et av få land i verden avruser vi/trapper vi ned gravide opiatmisbrukere The treatment of choice er i de fleste land metadonbehandling av gravide opiatmisbrukere WHO retningslinjer for farmakologisk behandling av opioidavhengighet (mars 2009) Gravide opioidbrukere bør prioriteres til subsititusjonsbehandling Gravide metadonbrukere bør ikke nedtrappes gws Helsedir juni

38 NASJONALE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR GRAVIDE I LAR OG OPPFØLGING AV FAMILIENE FREM TIL SKOLEALDER

39 PASIENTMÅLGRUPPE Kvinner som er i LAR i graviditeten Familier med barn (opp til skolealder) som har fått metadon eller buprenorfin under graviditeten gws Helsedir juni

40 HELSEDIREKTORATET LEGGER OPP TIL En kunnskapsbasert prosess Beskrive og gi anbefalinger for hele pasientforløpet Svangerskap Fødsels- og nyfødtperiode Oppfølging av barn og familie frem til ca skolealder Anbefalinger Faglige Organisatoriske En transparent prosess gws Helsedir juni

41 KUNNSKAPSBASE Prosjektgruppe av eksperter (12 møter) National and international experts advisory conference i november 2007 Studiebesøk til Philadelphia, Baltimore and New York mai 2008 NAS-rådslag x 2, referansegrupper x 2, brukerrådslag Kunnskapssenteret litteratursøk sluttført nov 2008 Ytterligere kunnskapsinnhenting Amming ferdig september 2008 Litteratur vi selv finner frem gws Helsedir juni

42 Kunnskapsbasert praksis kontekst Forskningsbasert kunnskap = evidens Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap kontekst Etter Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukererfaringer kontekst gws Helsedir juni

43 1. PROSJEKTGRUPPA Helsedir, Avd rusmidler Gabrielle Welle-Strand lege/ leder av gruppen Helsedir, Avd rusmidler Herdis Dugstad/Brittelise Bakstad kriminolog/pedagog Pediater (Ullevål HF) Lisa Bjarkø lege Oslo Fastlege Marit Hermansen lege Grue Aline BV-senter Ellen Falck barnevernsped. Oslo Fødselsmedisiner Marte Jettestad lege Tønsberg Lade beh.senter Kristin Tømmervik psykolog Trondheim Borgestad beh.senter Egil Nordlie lege Skien Forskning/SKR Monica Sarfi psykolog Oslo Barne- og ungdomspsyk. Jan Egil Wold lege Levanger Sosialsenter Anne Christine Moberg sosionom Asker Fagteam Anne Kristin Kleiven sosionom Førde LAR-mor Ida Olsen bruker Kr.sand LAR-senter Kari Storetvedt lege Bergen BUF-dir Ellen Kartnes/Fride Rudi Oslo Barnevern Birthe Holm barnevernsped Sandnes Svangerskapsoppf. Liv Hilde Lothe jordmor Trondheim gws Helsedir juni

44 2. EKSPERTKONFERANSEN nov 07 Få belyst de norske spørsmålene ved hjelp av internasjonal og nasjonal ekspertise 3 dagers ekspertkonferanse Spørsmål belyst av internasjonal ekspert Samme spørsmål belyst av nasjonal ekspert Diskusjon rundt temaene gws Helsedir juni

45 NORSKE SPØRSMÅL Hva er målsetningen med LAR under graviditeten og i småbarnsperioden? Er graviditet hos en opiatmisbruker en begrunnelse for å starte LAR? Nedtrapping av LAR under graviditet? Buprenorfin eller metadon i graviditeten? LAR og amming Behandling av NAS Hvordan går det med LAR-barna og familiene? Hvordan skal barna og familiene følges opp? gws Helsedir juni

46 4. AMMING Kunnskapssøk av Olav Spigset og Trond Aamo, St.Olavs hospital God dokumentasjon når det gjelder metadon og amming uavhengig av dosering Mindre dokumentasjon når det gjelder buprenorfin og amming, men den dokumentasjonen som foreligger tyder på liten overgang i morsmelk gws Helsedir juni

47 5. NAS-RÅDSLAGET oktober 08 Representanter for 13 forskjellige barneavdelinger Diverse institusjoner Institusjonsnettverk+ spebarnsnettverket til RBUP Foredrag av Cheryl Harrow, Lisa Bjarkø, Irene Elgen gws Helsedir juni

48 SPØRSMÅL Hvordan sikre god oppfølging og behandling av babyer med NAS? Hvilken opplæring trenges og til hvem? Bør behandlingen sentraliseres til et begrenset antall neonatalavdelinger? Hvordan behandles disse barna medikamentelt? (medikamentvalg, lengde) Barneavdelingenes ansvar i forbindelse med utskrivning fra sykehus og oppfølging etter utskrivelsen Utfordringer i møte mellom foreldrene og sykehusets ansatte Andre aktuelle problemstillinger gws Helsedir juni

49 6. KUNNSKAPSSENTERET nov 08 Kvaliteten på dokumentasjonen dårlig Lite kunnskap av tilstrekkelig kvalitet 1104 treff 786 sammendrag 141 artikler lest 30 artikler inkludert 4 RCTer 1 klinisk kontrollert studie 25 kohortestudier (kontrollerte) Inndelt i 4 hovedgrupper Sammenlikne ulike doser metadon Standard metadon- vs utvidet behandling Metadon vs buprenorfinbehandling eller annen behandling Metadon vs ingen behandling gws Helsedir juni

50 FUNN Ingen forskjell på fødselsvekt på forskjellige metadondoser Forskjellige funn på dosering og NAS (3 studier) Ingen forskjell på NAS ved metadon og buprenorfin Dødelighet barn færre dødsfall ved metadon vs ingen behandling (heroin) Hyppigere og lengre varighet av NAS ved metadon vs ingen behandling Fødselsvekt høyere ved metadon vs ingen behandling gws Helsedir juni

51 UTFORDINGENE Kunnskapsbasen mangelfull Spesielt for resultater på lengre sikt Forskningen ikke alltid relevant for norske forhold Usikre forskningsdata resultatene tolkes slik at de passer til egne synspunkter Få fagfolk til å tenke kunnskapsbasert gws Helsedir juni

52 SELVE RETNINGSLINJEN

53 NOEN FORBEHOLD Uferdig For dårlig belyst TSB/LAR-sentrenes rolle Preget av at en del tema har vært diskutert bedre enn andre Samhandlingsperspektivet Helheten; dette skal være mulig å følge opp for brukerne! Oppfølging i spe- og småbarnsalder gws Helsedir juni

54 I SVANGERSKAPET Ansvarsfesting samarbeid mellom 1.linjen og spesialisthelsetjenesten 1.fagperson ansvarlig for å sette i gang Kartlegging basert på tidligere informasjon Informasjon til kvinnen/paret Planlegging prioritering av tiltak Umiddelbare behov følges opp snarest TSB-lege og TSB-konsulent funksjon Ansvarsgruppen utvides koordinator Individuell plan Svangerskapsomsorg Spesialteamenes rolle Fødselsforberedelser, besøk på føde-, barsel- og barneavdeling gws Helsedir juni

55 I SVANGERSKAPET forts Medikamentell behandling LAR opprettholdes LAR-lege, TSB-lege med spesialkompetanse Metadon og buprenorfin likeverdige Hvis nedtrapping mellom 14. og 32.svangerskapsuke hvis det kan skje under betryggende forhold Nedtrapping av evt andre vanedannende medikamenter først Røykeavvenning/nedtrapping gws Helsedir juni

56 SVANGERSKAPSOMSORG Første kontroll bør skje hos fastlegen Ansvarsdelingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten avklares tidlig i svangerskapet Hvis det er etablert tverrfaglige team/forsterket helsestasjon bør den gravide få tilbud om oppfølging der Det anbefales et nært samarbeid med lege i TSB med LAR kompetanse Tema som skal belyses ved hver kontroll gws Helsedir juni

57 SVANGERSKAPSKONTROLL forts Lagt opp til 9 kontroller hos fastlege/jordmor i kommunen (uke 6, 16, 21, 28,32,36, 38, 40, 41) Lagt opp til 3 kontroller med ultralyd i spesialisthelsetjenesten (svangerskapspoliklinikk) uke 12, 18 og 24 gws Helsedir juni

58 KOORDINATOR 1. Koordinator av mors ansvarsgruppe 2. Sykehusets koordinator 3. Koordinator av barnets ansvarsgruppe gws Helsedir juni

59 FØDSEL OG NYFØDTPERIODE (5.1) Oppfordre RHF-ene til å peke ut et begrenset antall sykehus i hver region Informasjon om forventning fra sykehuset Hvilken avdeling på sykehus Nyfødt intensiv avdeling Medikamentell behandling av kvinnen gws Helsedir juni

60 5.3 NAS 1. Det bør igangsettes et nasjonalt opplærings- og kvalitetssikringsprogram for å sikre at fødeavdelinger og) nyfødtavdelinger får tilstrekkelig kompetanse til å observere og behandle nyfødte med abstinenser 2. Helsepersonell med opplæring og erfaring når det gjelder NAS bør brukes til observasjon og behandling av NAS hos nyfødte. 3. Det utvikles nasjonale standarder for observasjon og behandling av NAS basert på det modifisert Finneganskjemaet. 4. Alle barn som har vært eksponert for LAR-medikament i svangerskapet bør følges opp i nyfødtperioden etter disse anbefalingene. 5. Den nyfødte bør være innlagt på nyfødtavdeling/barselavdeling med mor i minimum 7 dager etter fødselen. gws Helsedir juni

61 5.3.1 NAS-observasjon 1. Det anbefales å foreta rutinemessig urinprøve av den nyfødte i diagnostisk hensikt snarest etter fødselen som analyseres på aktuelle medikamenter (inklusiv metadon/buprenorfin) og rusmidler. 2. Det anbefales at det modifiserte Finnegan-skjemaet (vedlagt) og døgnklokke (vedlagt) benyttes til scoringene av abstinenssymptomer hos den nyfødte. 3. De nyfødte scores ca hver 3.-4.time fra fødselen av. Hyppigheten kan reduseres etter noen dager med stabile verdier under 4. Scoringene gjøres på grunnlag av observasjoner i perioden som har forløpt siden forrige scoring. 4. Foreldre bør informeres/trekkes med ved scoringene. 5. Den nyfødte scores til utskrivelse fra sykehuset. gws Helsedir juni

62 5.3.2 NAS-behandling 1. Medikamentell behandling av NAS startes ved: 1. 3 påfølgende score > 8 (eller gjennomsnittet av tre påfølgende score er 8 eller større) 2. 2 påfølgende score er > 12 i gjennomsnitt (eller gjennomsnittet av to påfølgende score er 12 eller større) 3. 1 score er lik eller større enn Valg av preparat og indikasjon 1. Morfin-mikstur ved eksposisjon for opioider 2. Fenemal som tillegg ved utilstrekkelig effekt (i 24 t) av morfinmikstur (evt.ved tilleggsbruk av medikamenter/rusmidler som er ikke-opioider: benzodiazepiner, amfetamin, nikotin) 3. Dosering 4. Nedtrapping av NAS-medikasjon 1. Starter når NAS-scorene er stabilt under 8 i 2 dager 2. Nedtrappes med maksimalt 10 % av doseringen daglig gws Helsedir juni

63 5.5 AMMING 1. Kvinner i LAR bør oppfordres til å amme barna sine og gis den hjelp og støtte de trenger for å få til dette 2. HIV-positive kvinner frarådes å amme 3. Kvinner som medisineres med andre forskrevne medikamenter enn LARmedikament vurderes individuelt 4. Hep C? 5. Røyking??? gws Helsedir juni

64 5.5.1 og AMMING og MET/BUP Mødre som bruker metadon anbefales å amme uavhengig av hvilken metadondosering de står på Ved amming bør buprenorfin være 1.valg med kombinasjonslegemiddelet med buprenorfin/nalokson som 2.valg. Det er viktig at barn til mødre som ammer og behandles med buprenorfin eller buprenorfin/nalokson, følges opp på en systematisk måte. gws Helsedir juni

65 5.7 UTSKRIVNING FRA SYKEHUS 1. Ved alle RHFer bør det være mulig å overføre mor/far/barn til en barneverns/helseinstitusjon hvor oppfølging, scoring og medikasjon av NAS kan fortsette 2. Barnet bør observeres og medisineres av helsepersonell under hele NAS-behandlingen. Barnet bør ikke utskrives fra sykehuset/annen institusjon før medikamentbehandlingen av NAS er avsluttet 3. Ved overføring til institusjon som kan ivareta NASoppfølgingen, bør overføringssamtale gjennomføres 4. Foreldrene bør ikke få ansvaret for NAS-medisineringen gws Helsedir juni

66 UTSKRIVING forts 1. Før barnet/familien utskrives, bør oppfølging og forpliktende samhandling være avtalt se på faglige retn.linjer for svangerskapsomsorgen/tiltak for tidlig fødte NB formulering 1. Kontroll på barneavdelingen 2. 1.besøk på helsestasjonen 3. Neste ansvarsgruppemøte 4. Barnevernstjeneste 2. Epikrise 3. - samtykke/samarbeid 4. Avklaring av ansvarsforhold 5. Utskrivningssamtale gws Helsedir juni

67 OPPFØLGING I SPE- OG SMÅBARNSALDER Målsetting: (6.1) Familien skal oppleve at de blir ivaretatt på en faglig forsvarlig og respektfull måte Sikre et optimalt utviklingsforløp og en trygg omsorgssituasjon for barnet Gi foreldrene nødvendig opplæring og bistand Tilstrebe stabilitet og kontinuitet i oppfølgingen Oppfølgingen skal ikke belaste familien unødig Sikre nødvendig oppfølging, slik at eventuell skjevutvikling og problemer kan følges opp så tidlig som mulig gws Helsedir juni

68 Målsetting for oppfølging - forts Sikre individuell tilrettelegging av oppfølgingen ut fra barnets tilstand, familiens forutsetninger og sosial situasjon, samt det lokale oppfølgingsapparat FORUTSETNING Adekvat opplæring av helsepersonell, barnevernsansatte, samt andre yrkesgrupper Sikre nødvendig og tilstrekkelig samhandling mellom de ulike aktørene gws Helsedir juni

69 Hva skal vurderes for å bestemme type og omfang av oppfølgingen? (6.2) Forhold knyttet til barnet (abstinens, reguleringsproblematikk, psykomotorisk utvikling etc) Forhold knyttet til foreldrene/omsorgspersonene (ressurser, fysisk og psykisk helse, sosial situasjon, forståelse av barnets situasjon og behov, evne til å ivareta banets behov, rusmisbruk) Forhold knyttet til samspill og tilknytning gws Helsedir juni

70 Hva skal vurderes for å bestemme type og omfang av oppfølgingen? - forts Rammene rundt familien (privat nettverk og kvaliteten på dette, øvrige barn) Samarbeid med hjelpeapparatet, profesjonelt nettverk (hvilke instanser og personer, barnehage/skole, helsestasjon, innleggelse på institusjon) Samarbeid mellom foreldrene og hjelpeapparatet Avhenger av BÅDE foreldre og hjelpeapparat gws Helsedir juni

71 OPPFØLGINGEN ( ) Videre kartlegging bygger på den tidligere Koordinering av oppfølgingen rolle og ansvarsavklaring Etablering av ansvarsgruppe rundt barnet Bør etableres før utskrivning fra sykehuset Bør koordineres av helsestasjon, fastlege eller annen instans i kommunen Deltakere: Foreldre, koordinator av mors ansvarsgruppe, helsestasjon, koordinator fra sykehus (første møter), andre aktuelle instanser Individuell plan fordrer samtykke fra foreldrene gws Helsedir juni

72 HELSESTASJONENS ROLLE (6.5.1) Bygger på oppfølging fra For tidlig fødte barn Oppfølging utover det programmet som er etablert i helsestasjonstjenesten Hjemmebesøk 1 og 2 uker etter hjemkomst, deretter hver måned på helsestasjonen de første 8 månedene, så hver annen måned Videre oppfølging og tiltak utover dette vurderes ut fra konkrete behov Fokus ved forskjellige alderstrinn gws Helsedir juni

73 BARNEVERNETS ROLLE (6.5.3) Mange av familiene vil ha behov for barnevernets tjenester Barnevernet deltar i ansvarsgruppen hvis Foreldrene ønsker det og trenger tiltak BV råder over Barnevernet er involvert i saken Oppfølgingen skal være avtalt og individuelt tilpasset barnet og familien, sikre kontinuitet, lagt til rette for brukermedvirkning og sikre en forsvarlig omsorgssituasjon Kan være inne i saken i kortere og lengre perioder Kvinnen/paret bør så langt som mulig informeres og få uttale seg før bekymringsmelding sendes BV gws Helsedir juni

74 6.6 Spesialisthelsetjenestens rolle 1. Det etableres tverrfaglige/tverretatlige team for barn født av mødre i LAR og barn født av mødre som har benyttet andre vanedannende medikamenter eller rusmidler i svangerskapet. I første rekke etableres slike team ved sykehus utpekt av RHFene til å ta hånd om denne pasientgruppen. 2. Teamet koordineres fra barneavdelingen og bør ha følgende sammensetning: 1. Koordinator fra Barneavdelingen med ansvar for koordinering av teamet 2. Barnelege (fra barnenevrologi, sosialpediatri eller barnehabilitering) 3. Barnepsykolog med kompetanse på spedbarn og små barns utvikling (tilknyttet BUP, BUPA, barneavdeling eller barnehabilitering) 4. Eventuelt andre yrkesgrupper (barnefysioterapeut, ) gws Helsedir juni

75 TVERRFAGLIG/TVERRETATLIG TEAM Teamets funksjon Ansvar for å etablere kontakt med foreldre og barn under oppholdet på barsel/barneavdeling. Bidra til kontakt og samarbeid mellom (føde-) og barneavdeling og det lokale hjelpeapparat Oppfølgingsansvaret for barnet i spesialisthelsetjenesten Rådgivende instans for det lokale hjelpeapparat ved behov for vurderinger av barnets tilstand og råd om ytterligere tiltak Opparbeide og systematisere kunnskap om disse barnas utvikling og hvordan kunnskapsbaserte tiltak kan settes inn til rett tid for å hindre skjevutvikling gws Helsedir juni

76 TVERRETATLIG TEAM forts Barna med foreldre innkalles rutinemessig til undersøkelse ved 3, 6 og 12 måneders alder og deretter årlig frem til skolealder. Videre oppfølging og tiltak ut over dette vurderes ut fra konkrete behov. gws Helsedir juni

77 Spesiell fokus ved oppfølging i spesialisthelsetjenesten Første leveår: Vurdere familiens mestring og behov, reguleringsvansker i forhold til amming/annen ernæring, søvn og atferdstilstander, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, psykomotorisk og sansemessig utvikling. Andre leveår: Vurdere familiens mestring og behov, barnets tilknytning til foreldrene og samspill, ferdigheter i forbindelse med felles oppmerksomhet, vekst og fysisk, nevrologisk, psykisk, motorisk og sansemessig utvikling. Spesielt fokus på barnets evne til kontakt og kommunikasjon. Vurdering av øyelege. Tredje-fjerde leveår: Vurdere familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, samspill, vekst og fysisk, nevrologisk, motorisk, kognitiv utvikling, atferd, psykisk helse og sosial fungering. Spesiell fokus på språk Femte-sjette leveår: Vurdere familiens mestring og behov, barnets tilknytning til familien, barnets vekst, fysisk og psykisk helse, atferd, motorisk og kognitiv utvikling. Spesielt fokus på evne til konsentrasjon og sosial fungering og om barnet er modent for skolestart. Vurdere om barnet vil ha behov for spesiell tilrettelegging i skolen, PPtjenesten i kommunen må i slike tilfeller involveres. gws Helsedir juni

78 Barne- og ungdomspsykiatriens rolle Henvises vanligvis til når det er tilknytningsproblemer atferdsproblemer symptomer og atferd hos barnet; hjelpe foreldrene og håndtere barnet behov for veiledning av foreldre opplæringspakke behov for diagnostisering gws Helsedir juni

79 INNLEGGELSE PÅ INSTITUSJON De færreste legges inn på institusjon I svangerskap På sykehus På rusinstitusjon (Borgestad, Origo, Hov, Lade) 6-2 a Etter fødsel Barnevernsinstitusjon (Aline, Gullhella, Solstrand, Sudmanske) Rusinstitusjon Samarbeid gws Helsedir juni

80 FREMDRIFTSPLAN Okt 07 Nov 07 Feb 08 Mai 08 Nov 08 Sep Sep 09 Okt 09 Nov 09-jan 10 Apr - mai 10 Etter 2 år 1.prosjektgruppemøte Rådgivende konferanse 1.referansegruppemøter Studietur Kunnskapssøk ferdigstilles Prosjektgruppearbeid, skrive retn.linje Brukerrådslag Intern høring Helsedirektoratet Ekstern høring Ferdigstillelse og implementering Evaluering og revisjon gws Helsedir juni

81 IMPLEMENTERING gws Helsedir juni

82 Hva trenger vi å vite mer om : Nedtrapping av metadon/buprenorfin i svangerskapet Sammenheng mellom dosering av LAR-medikament, nikotin, bruk av rusmidler/medikamenter og NAS Hva er de viktigste prognostiske faktorene for barnets utvikling og for hvordan familien mestrer situasjonen? Kan en detaljert forståelse/identifisering av samspillsog reguleringsforstyrrelser gi grunnlag for tidlig intervensjon overfor barn og foreldre i LAR, slik at skjevutvikling hos barna blir forhindret og foreldrene kan få støtte i sin omsorgsrolle? gws Helsedir juni

83 Hva trenger vi å vite mer om Hvordan påvirker fars fysiske og psykiske status fungeringen i familien? Hvor stor andel av barna blir boende hos foreldrene? Vil type og omfang av oppfølging/behandling påvirke dette? Hvordan opplever kvinnene og familiene den oppfølgingen og hjelpen de får? gws Helsedir juni

84 BRUKERMEDVIRKNING Hjelpeapparatet har lang erfaring i å vite hva som er best for pasienten Pasientrettigheter Hvordan skal vi sammen få til en reell brukermedvirkning? Føler kvinnene/paret at de har valgmuligheter? Hvis familien ønsker f.eks institusjonsplass, hva skjer da? gws Helsedir juni

85 Takk for oppmerksomheten! gws Helsedir juni

Gravide i LAR og oppfølging av familien til barnet når skolealder

Gravide i LAR og oppfølging av familien til barnet når skolealder Ny nasjonal norsk retningslinje: Gravide i LAR og oppfølging av familien til barnet når skolealder 8. Nasjonale konferanse Legemiddelassistert rehabilitering Ytre rammer - egen mestring Brittelise Bakstad,

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet

Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Overlege Randi Stornes Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehuset Telemark, Skien «Barnet og rusen» 25.09.18 Sykehuset Telemark

Detaljer

Oppvekstmiljøet er viktigst

Oppvekstmiljøet er viktigst Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE

Detaljer

anses å være den mest forsvarlige og beste behandlingen for våre barn, og for oss.

anses å være den mest forsvarlige og beste behandlingen for våre barn, og for oss. Foto denne og forside: Crestock Dette heftet er til deg som har oppdaget at du er gravid, eller nylig har blitt mor og er i LAR. Heftet «Fra mamma til mamma» er utviklet av mødre som selv har fått barn

Detaljer

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet - Oppfølging i Helse Fonna Kjersti N. Bårdsen Funksjonsleder Familieambulatoriet Bakgrunn Omfang Tiltakskjede Oppfølgende barneundersøkelse

Detaljer

Miniseminar 9 nasjonale LAR konferanse

Miniseminar 9 nasjonale LAR konferanse Miniseminar 9 nasjonale LAR konferanse Blir den «nye» retningslinjen brukt? Erfaringer fra et brukerstyrt prosjekt Brittelise Bakstad / Ida K. Olsen Hvilke råd gir forskningen oss om implementering Våre

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder BARNEOMBUDET Helsedirektoratet v/ Gabrielle Welle-Strand gwe@helsedir.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 08/21 10/01695 Tone Viljugrein 21.12.2010 Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje

Detaljer

NASJONAL RETNINGSLINJE FOR GRAVIDE I LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG OPPFØLGING AV FAMILIENE FREM TIL BARNET NÅR SKOLEALDER

NASJONAL RETNINGSLINJE FOR GRAVIDE I LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG OPPFØLGING AV FAMILIENE FREM TIL BARNET NÅR SKOLEALDER IS-xxxx NASJONAL RETNINGSLINJE FOR GRAVIDE I LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG OPPFØLGING AV FAMILIENE FREM TIL BARNET NÅR SKOLEALDER Utkast 22.september 2010 1 Heftets tittel: Gravide i Legemiddelassistert

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. UNN Neonatalt abstinens syndrom (NAS) et begrep som dekker de

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Nasjonal retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder 2.

Nasjonal retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder 2. IS-1876 Nasjonal retningslinje for gravide i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder 2.mai 2011 1 Heftets tittel: Nasjonal retningslinje for gravide

Detaljer

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer

Nasjonale faglige retningslinjer IS-1876 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder Heftets tittel: NasjoNal

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Saksnummer 19/6246 - postmottak@helsedir.no Arbeidsted / Organisasjon: Navn: Norsk Sykepleierforbund Kari

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Kunnskapsgjennomgang Hva er kunnskapsbasen for nedtrapping av metadon eller buprenorfin i svangerskapet? Jørgen G. Bramness

Kunnskapsgjennomgang Hva er kunnskapsbasen for nedtrapping av metadon eller buprenorfin i svangerskapet? Jørgen G. Bramness Kunnskapsgjennomgang Hva er kunnskapsbasen for nedtrapping av metadon eller buprenorfin i svangerskapet? Jørgen G. Bramness seniorforsker, dr.med., spesialist i psykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,

Detaljer

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse-

Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- Kartlegging av familieambulatorier og alternative organisasjonsmodeller for pasientgruppen gravide og spedog småbarnsfamilier med psykisk helse- eller rusutfordringer Agenda Formålet med kartleggingen

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål Tjenesteavtale mellom kommune og St. Olavs Hospital om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter samarbeidet mellom St. Olav Hospital og kommunen i hele

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag?

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Høstkurs LAR (Fagdag LAR, Sykehuset Innlandet HF, 28.09.12) Peter Krajci, medisinskfaglig rådgiver Avdeling spesialiserte

Detaljer

OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold

OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold Hvem er disse kvinnene? Melding om graviditet og rus/mulig graviditet og rus? Kvinnene Mangfoldige. Ukjente og

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen.

Avtalen er inngått mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF. Vedtatt samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. Revidert 10.12. RETNINGSLINJE MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. RETNINGSLINJEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Dato: INNSPILL TIL EKSTERN HØRING AV NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR LAR GRAVID (DERES REF.19/6246)

Dato: INNSPILL TIL EKSTERN HØRING AV NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR LAR GRAVID (DERES REF.19/6246) 3'FHl Folkehelseinstituttet H e l sed i re kto ratet Postboks 220 Skøyen 0213 Oslo Deres ref: 19/6246 Vår ref: 19/10455 Dato: 20.05.2019 INNSPILL TIL EKSTERN HØRING AV NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR

Detaljer

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE NORSK BARNESMERTEFORENING 10 ÅR BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE TVERRFAGLIG KURS MANDAG 11.MAI 2015 LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE OVERLEGE TANJA PEDERSEN NYFØDT INTENSIV NEONATALT ABSTINENS SYNDROM

Detaljer

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning? Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning? Pakkeforløp psykisk helse og rus Jin Marte Øvreeide, seniorrådgiver Henvisning og start Individuell tilpasning Forløpene skal tilpasses

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Kort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim

Kort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim Jordmor hjem Kort beskrivelse av bakgrunnen for forslaget om å starte en «Jordmor hjem»- tjeneste i Trondheim I tråd med ny nasjonal retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2014), og Stortingsmeld.

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

AHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger

AHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger AHUS-team LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger AHUS-teamet er et tilbud til gravide med rus- og avhengighetsproblemer gravide i LAR gravide med alvorlige psykisk/psykiatriske lidelser.som er bosatt

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk

Detaljer

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Høringskonferanse 24. august 2009 25.08.2009 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer

Detaljer

LAR behandling av gravide,

LAR behandling av gravide, LAR behandling av gravide, hvordan går det med barna? Legemiddelbehandling av opoidavhengighet Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering trådte i kraft 2010 Siden 1970 tallet har gravide vært behandlet

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT

Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel

Detaljer

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Incognito klinikk Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser Antall

Detaljer

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE Marit Kristiansen, spesialsosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier, Lade BehandlingsSenter Blå Kors Fra første henvendelse - til vedtak etter

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Regionalt perinatalkurs Bodø 20.april 2018 LAR i graviditeten - fordeler og ulemper for foster/barn og kvinne/mor på kort og lang sikt

Regionalt perinatalkurs Bodø 20.april 2018 LAR i graviditeten - fordeler og ulemper for foster/barn og kvinne/mor på kort og lang sikt Regionalt perinatalkurs Bodø 20.april 2018 LAR i graviditeten - fordeler og ulemper for foster/barn og kvinne/mor på kort og lang sikt Gabrielle Welle-Strand, PhD, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin,

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Systematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende

Systematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende Systematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende Ringar i vatn Geiranger 31.Mai 2018 Kari Marie Remø Nesseth, avdelingssjef Karine Aarsund, familieterapeut/pårørendekoordinator Klinikk for psykisk

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer