Per-Helge Haagensen, spl. lunge
|
|
- Martha Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kompetanseplan -06/ 07 Brith B. Håkonsen, fagutv.spl. R-3 Per-Helge Haagensen, spl. lunge Sykepleie og observasjoner til kolspasienter
2 KOLS Samlebetegnelse for kronisk bronkitt, (astma) og emfysem Progressiv og inkomplett reversibel luftveisobstruksjon KOLS pas vil ikke bli kvitt sine plager Noen astmapas får kroniske plager med gradvis overgang til KOLS
3 Årsaker: Årsaker: Røyking Luftforurensning, dårlige boforhold, arvelig komponent økt sekretprod i bronkialslimhinnen el defekt ciliefunksjon som medfører dårlig drenasje Forekomsten øker med alderen Hyppig årsak til innleggelse indremed avd i sykehus
4 Eks: fiksert torax
5 Symptomer: Akutt forverring i forb med infeksjoner i luftveiene, spesielt om vinteren (purulent eksp.- gult/ brunt) Hoste (produktiv eller tørr, oftest om morgenen) Sekret (hvitt eller klart, seigt varierende mengde) Åndenød (pipende, hivende eller hvesende Åndenød (pipende, hivende eller hvesende resp. spesielt ved anstrengelser, dyspné)
6 forts: Angst og uro (føler at de blir kvalt ) Cyanose (blålig farge på lepper, negler og rødlig farge i ansiktet) Trykk i brystet (føler stramt bånd rundt brystet og greier ikke å trekke luften helt ned)
7 forts: Hypoksemi (lavt o2-nivå i blodet), fører til red. intellektuell funksjon, irritabilitet og synsforstyrrelser) Hyperkapni (opphopning av co2 i organismen), gir hodepine, papilleødem, lys rød ansiktsfarge, narkotisk effekt og somnolens/ søvnighet)
8 Eksaserbasjoner: Virus og bakterier Hyperaktive luftveier/ overfølsomme slimhinner Fys. anstrengelse/ psykisk/ hormonelle forhold/ luftveisinfeksjon/ tåke/ kulde/ vind/ varme/ sterke lukter (tobakk og mat) og forurensing Ciliefunksjonen går ned og sekretproduksjon opp Hypertrofi i bronkialveggen + ødelagte alveoler
9 Luftveiene Lungene (pulmones) er organer for åndedrettet. De består av luftveier (bronkier) og lungeblærer (alveoler). Luftveiene skal finfordele innåndet luft ut til alveolene.ved innåndingen trekkes lungeveggen utover og mellomgulvsmuskelen nedover. Undertrykket som oppstår i alveolene suger luften inn.
10 Sykelige forandringer i lunger og luftveier som kan føre til mangelfull gassutveksling
11 Hva skjer ved KOLS?
12 Behandling av kols
13 Røykeslutt!!!
14 Medikamentell behandling av kols: Ved innkomst gis glukokortikoider (Solu-Cortef) i.v og oppstart med (Prednisolon) tbl. om morgenen etter. Oppstart med antibiotika. Tilleggsbehandling gis med forstøver og tbl. administrasjon.
15 forts: 1. Beta2-stimulatorer, (Ventoline). - dilitasjon av muskulatur i bronkier, økt slimtransport og redusert irritasjon fra mastceller, (ops pas. m/ hjertelidelser). 2. Teofyllin per os/ iv., (Nuelin og Theo-Dur). - dilitasjon av muskulatur i bronkier, økt slimtransport og økt kontraktilitet i diafragma.
16 forts: 3. Flunitec og Flutide - reduserer inflamasjon i luftveiene, viskositet i sekret og har forbyggende virkning. 4. Antikolinergikum (Atrovent). - nedsatt kontraksjon av bronkialmuskulaturen og reduksjon av slimsekresjon.
17 forts: Hoste utløses pga. irritasjon i luftveiene v/ tørrhoste kan det gis hostedempende midler som for eksempel (Cosylan), (Solvipect comp), (Tuxi) og (Kodein). v/ produktiv hoste gis slimløsende midler som for eksempel (Bisolvon), (Mucomyst) og (Solvipect). v/ purulent ekspektorat vurderes antimikrobiell terapi.
18 Inhalasjonsutstyr: HandyHaler HandiHaler er en inhalator som brukes til inhalasjon av Spiriva inhalasjonsp ulver.
19 Inhalasjonsutstyr: Spray - astma "spray", som har vært på markedet siden 1956, inneholder legemiddel i drivgassform.ray
20 Inhalasjonsutstyr: Diskus
21 Inhalasjonsutstyr: Turbuhaler
22 Inhalasjonsutyr: Autohaler: - er en spray- inhalator hvor dosen utløses automatisk når en puster inn.
23 Inhalasjonsutsyr: Volumatic - består av to deler. Pass på at sporene faller mot hverandre når du setter de to delene sammen.
24 Forstøverapparat: CX PRO
25 Forstøverapparat: Freeway Freedom - er et forstøverapparat som kan leveres med 220V adapter, 12V biladapter, batteri, slange, forstøverbeger, munnstykke, masker og filter i en bæreveske.
26 Klassifisering av kronisk obstruktiv lungesykdom,(v/ hjelp av spirometri): Alvorlighetsgrad av KOLS FEV1 (% av forventet) Symptomer Mild Ingen avvikende tegn Hoste spesielt om morgenen Tilbakevendende luftveisinfeksjoner Lite eller ingen tungpusthet Moderat Tungpustet (+ / - piping) ved moderat anstrengelse Hoste (+ / - sputum) Variable avvikende tegn (generell reduksjon i respirasjonslydene, piping er tilstede) Tungpustethet, under hvile Alvorlig < 40 Uttalt piping og hoste Overinflaterte lunger Tap av vekt dem perifert
27 Sykepleietiltak: 1. Angst og åndenød - pas. er urolig, økt resp.frekv. og begrenser aktivitet. - sykepleier bør være inne hos pas. og avlaste han og legge forholdende til rette for bedre ventilasjon av lungene (opptre rolig, thoraxleie, leppeblåsing frisk luft) - angstmestring - åpen retur og
28 forts: 2. Respirasjonen - dyspné (funksjons-, hvile- eller ortopné tungpustet i hvile) - hjelpemuskler (heve skuldrer, halsmuskler eller interkostalmuskler) - respirasjonsmønstre
29
30 forts: Tiltak/ observasjoner: - leppeblåsing v/ utpusting - telle respirasjonsfrekvens - dyp eller overflatisk resp. og om brystkassen beveger seg
31
32 forts: - hvis pas. er utslitt observer hurtigere puls, hypervent. og om han er svett/ klam og har nedsatt bevissthet - pipende- eller hvesende resp.lyder
33 forts: Besværet respirasjon fører til: - muskelømhet i nakke og skulder - og at pas. ikke slapper av Tiltak: - bruk diafragma, puste dypt og avslappet. - legg hendene på magen og kontroller at magen og de nederste ribbeina beveger seg når han puster (senke skuldre og slappe av) - smertestillende
34 forts: 3. Infeksjons-profylakse og vaksinasjon. - oppdage tidlige symptomer på forverrelse og sette i gang med tidlig behandling - kols-pasienter er spesielt predisponert for å bli smittet - unngå store folkesamlinger i influensaperioder - influensavaksine
35 forts: 4. Ekspektorat - slim og hostehjelp, forstøver, pep- fløyte - forandringer av eksp. i farge og mengde,kontakt lege med tanke på luftveisinfeksjon
36 eks: effekt av pep
37 Fjerning av sekret fra lungene: - sekret kan forsnevre og blokkere luftveier, redusere oksygenopptak og øke resp.arbeidet. - sekret kan forflyttes ved hjelp av ciliebevegelser, leiedrenasje, sug og luftstrøm (hoste). - økt funksjonelt resiudalrom mobiliserer sekret, også dype inspirasjoner, PEP, PEEP, CPAP og BIPAP
38 Bruk av sug i luftveiene -hos medtatte pas. som ikke greier å kvitte seg med sekret (i trakea) og for å stimulere hosterefleksen -suging i munn, vanlig opplæring -trakealsuging, spesialopplæring nødvendig -unntak livreddende suging
39 eks: trakealsuging
40 forts: 5. Ernæring - har mye å si for prognosen - BMI-kontroll - 30% er undervektige og ca 25% er overvektige, gi informasjon om kosthold - proteinrik mat, vitaminer - overvektige må redusere energiinntaket - undervektige henvises til KEF og - undervektige henvises til KEF og lungefysio
41 forts: Tiltak: - proteinrik mat for å holde ved like resp.musklene - vitamintilskudd, motvirker betennelse i slimhinnene og forebygger infeksjon - steroidbehandling fører bl.a til beinskjørhet - gi kalsiumtilskudd og vit D for bedre opptak av kalsium - mange små måltider (6-8), jerntilskudd, frukt, fettrik mat (krydder gir følelse av at luftveiene åpner seg)
42 forts: - ikke for mange karbohydrater, øker CO2 - hjelp til matlaging/ ferdig påsmurt/ oppskåret/ ønskekost - næringsdrikker, skummet melk, juice - LHL, matbok for kolspasienter
43 forts: 6. Personlig hygiene - trenger mye hjelp pga. dårlig fysisk kapasitet - på morgenen er kols-pasientene dårligst, tilby derfor hjelp når det passer pasienten - munnhygiene
44 forts: 7. Søvn og hvile - ofte avbrutt søvn pga. åndenød og angst - sover ofte mye om dagen pga. dårlig nattesøvn, søvnapné og hypoksi Tiltak: - avslappende medikamenter (Sobril?, konferer alltid med lege) - gode ligge- og sittestillinger (s. 309 Klinisk spl) - frisk luft
45 forts: 8. Eliminasjon - kolspasienter blir ofte obstipert og får urinretensjon (lavt akt.nivå og hoste) - må forebygges pga. at det kan føre til ytterligere respirasjonsvansker
46 forts: 9. Fysisk trening - kolspasienter kan anstrenge seg til han blir andpusten uten å få kraftig åndenød - fysioterapeut legger opp treningsprogram for å optimalisere oksygenopptak, styrke kondisjon, styrketrening, og utstrekking/ avslapping - informasjon om pusteteknikk, hosteteknikk, korrekt bruk av hjelpemidler (pep-fløyte) - synge
47 Oksygenbehandling hjemme: Kronisk forhøyet co2-innhold og for lavt o2 innhold i blodet gjør at: - tankevirksomheten fungerer dårlig - konstant trett - hukommelsessvikt - ukonsentrert - irritabel og andpusten - fører ofte til høyresidig hjertesvikt og cor pulmonale
48 forts: Tiltak: - kontinuerlig o2 behandling (> 16 timer/ døgn gir økt levetid) Krav: - pasienten må ikke røyke (brannfare) - og behandlingen har liten effekt på røykere fordi karbondioksid har så sterk binding til hemoglobinet at det fortrenger oksygenet
49 Sosiale konsekvenser av Kols: Gode og dårlige perioder Tilpasse seg disse - hvile/ unngå store påkjenninger og anstrengelser Øke motstandskraften Delta i aktiviteter (grupper lungesyke o.l)
50 forts: Seksuelle problemer Samvær med andre Bilkjøring - søke rikstrygdeverket om drosje/ o2 brukere må få dette påført i førerkortet/ økt brannfare (bruk kolbe) Ferie - tilleggsforsikring/ drøfte med lege/ søke tilskudd/ o2 kolbe og konsentrator/ økt forbruk i fly Hjelpemidler i dagliglivet
51 LTOT (long term oxygen theraphy): Kriterier: - stabil fase, medisinsk behandling gitt, po2 <7,3, røykestopp eller cor pulmonale - trenger o2 minst 16 timer pr. døgn - utgiftene dekkes gjennom Rikstrygdeverket Utstyr: - o2 konsentrator (maskin som prod. o2) - flytende o2 tank - oksygenkolbe ved transport utenfor hjemmet Mål: - po uten co2 retensjon (o,5-2 l)
52 Flytende oksygen
53 Konsentrator Oksygen kan tilføres brukeren gjennom en konsentrator. Mengden oksygen i luften som pustes inn økes ved at konsentratoren holder nitrogenet i luften tilbake.
54 Lettflasker Hjemmebrukeren benytter seg vanligvis av 1-liters flasken som lett kan tas med utendørs i en skulderveske, ryggsekk eller i en tralle som er lett å trille. Ved å bruke gassbesparer sammen med flaskene vil en kunne spare opptil 75% oksygen sammenlignet med kontinuerlig flow. Dette gjør det mulig å oppholde seg utendørs i flere timer
55
56 S L U T T
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPuls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.
Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør
DetaljerK O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom
K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerEn presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune
En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune KOLS En folkesykdom. Trolig 200 000 personer med KOLS i Norge, bare halvparten er diagnostisert 35% økning de siste 15 år 2/3 av KOLS-tilfellene er røykerelatert,
DetaljerKOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313
KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER
DetaljerK O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom
K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling Margit J Hansen, Nov - 2011 1 KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM Margit J Hansen, Nov - 2011 2 KOLS
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerFagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom
Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger
DetaljerASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009
ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene
DetaljerKOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand
KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet
DetaljerUndervisning legeforum. 07.Mars
Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring
DetaljerKOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus
KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSykdomslære -kliniske tegn til forverring. 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege
Sykdomslære -kliniske tegn til forverring 2013 Ingvil Berger Seksjonsoverlege 1 Disposisjon - sykdomslære Normal anatomi Kronisk bronkitt Astma KOLS Lungefunksjon Hvordan lungeskade oppstår Årsaker, symptomer
DetaljerEr du i stopp sonen (rød sone)?
Notater: 26 Er du i stopp sonen (rød sone)? Får du et kraftig anfall av tung pust og hoste må du stoppe opp. Luftveiene er nå trange. Det blir tungt å puste ut. Ta anfallsmedisin. Lukk opp vinduer og løs
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerFAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier
RESPIRASJONSSVIKT/KOLS FAGDAG SANDNESSJØEN 24.04.19 Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier Disposisjon Respirasjonssvikt type 1 og 2 Kols: Generelt, diagnose, symptomer/funn,
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerÅ leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter
Å leve med KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS Et veiledningshefte for pasienter Utarbeidet av Privatpraktiserende spesialist Ragnar Dahle, Fredrikstad Overlege Stein-Øyvind Jørstad, Sykehuset Østfold,
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR BARN
Norges Astma- og Allergiforbund URDU VEILEDER Inhalasjonsmedisiner FOR BARN FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerKOLS oksygen eller ikke?
KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerInhalator forskjeller og teknikk
Inhalator forskjeller og teknikk Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU -261018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere 2 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Symptomdempende Forebyggende
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerHva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren
Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk
DetaljerAhus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk
Ahus Pasientforløp KOLS - Informasjon om inhalasjonsteknikk De fleste kolsmedisiner tas som inhalasjon og virker hovedsaklig lokalt i luftveiene. Det finnes ulike inhalatorer. Det er viktig at medisinen
DetaljerPASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg
PASIENTCASE 1 Mann, 70 år Har kols Henter ut Atrovent inhalasjonsaerosol Atrovent inhalasjonsaerosol (ved behov, 2 doser inntil 4 ganger daglig) PASIENTCASE 1 Jeg er en mann, 70 år Jeg har kols Jeg henter
DetaljerKols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS
Kols Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13 Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS Hva forbinder du med Kols? Stigmatisering Mange føler seg stigmatisert. Ingen «poppis-diagnose» å få. «Man har skyld
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerGOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS
GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS Theresa Hansen Klinisk farmasøyt 1 DIAGNOSE Diagnose KOLS: Ved spirometriske målinger graderes sykdommen i fire stadier hvor alle har en FEV 1
DetaljerRåd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi
Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerPusteteknikk og stillinger som letter tungpust. Å leve med tungpust 2
Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tungpust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere stabil langvarig tungpust. Hvis
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss
ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss rebekka@ossumgronert.no HVA SKAL DU SITTE IGJEN MED GJØR ÅRSKONTROLL! Det er nyttig, enkelt og en spennende utfordring
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerAstma- og KOLS-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom.
Astma- og KOLS-skole Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom. Innhold Pusteorganets inndeling Anatomi Fysiologi Patofysiologi side 2-4 side 5-6 side 7 Øvre luftveier
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerSystematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN
Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbund URDU. Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE
VEILEDER URDU Norges Astma- og Allergiforbund Inhalasjonsmedisiner FOR VOKSNE FORSTØVERAPPARAT Det finnes mange typer forstøverapparat. Ikke alle har sterk nok motor til å forstøve inhalasjonsteroider.
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerTRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT
TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen
DetaljerLuftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016
Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon
DetaljerForstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)
Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon 2 Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer
DetaljerSpirometri i Allmennpraksis
Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerForstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)
Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Kjære pasient og pårørende! Informasjon Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives hva som skjer
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie
DetaljerSymptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase
Symptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase Alvorlig åndenød/dyspné Hoste/Slim Fatigue Depresjon og angst Smerter Ernæring/Kakeksi Tørste Murray mfl (2006) Åndenød Karakteriserer en subjektiv opplevelse
DetaljerModul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no
Modul 1 PUSTEN Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. 1 Dette vil du lære: Hva er pusten for oss? Hva kan pusten gjøre for stressnivå? Hva er utfordrende med å lære seg å puste på nytt? Hva
DetaljerDel 2 praktisk tilnærming
Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt
DetaljerASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.
ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende
DetaljerKOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune
KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KVA ER KOLS? Kronisk bronkitt Røykehoste Kronisk astmatisk bronkitt Emfysem (sprengte
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerMålet med opplæring. l Egenkontroll. l Ansvar. l Fra lydighet til selvstendighet. Revidert 2010 NAAF
Målet med opplæring l Egenkontroll l Ansvar l Fra lydighet til selvstendighet Skjematisk fremstilling av forløpet av en forverring med og uten trafikklysmodellen vurdert ut fra PEF Hva er astma? Astma
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerÅ LEVE MED KOLS. KOLS-prosjekt i Værnesregionen
Å LEVE MED KOLS KOLS-prosjekt i Værnesregionen Et oppslagsverk for helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Et fagutviklingsprosjekt i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. 2010-2012
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerFYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag
FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
Detaljer