Patients with subacromial shoulder pain; treatment and predictors of outcome
|
|
- Knut Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Patients with subacromial shoulder pain; treatment and predictors of outcome Kaia B. Engebretsen cand.san, fysioterapeut Hovedveileder: Biveiledere: Medforfattere: Jens Ivar Brox MD PhD Margreth Grotle PT PhD Erik Bautz-Holter MD PhD Ole Marius Ekeberg MD Niels Gunnar Juel MD Leiv Sandvik PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
2 Disposisjon Bakgrunn og hensikt Forskningsspørsmål Design, deltakere, metode og resultater Artikkel I og II Artikkel III Artikkel IV Diskusjon Konklusjon
3 Publikasjoner I Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter E, Sandvik L, Juel NG, Ekeberg OM, et al. Radial extracorporeal shockwave treatment compared with supervised exercises in patients with subacromial pain syndrome: single blind randomised study. BMJ 2009;339:b3360 II Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter E, Ekeberg OM, Juel NG, Brox JI. Supervised Exercises Compared With radial Extracorporeal Shock-Wave Therapy for Subacromial Shoulder Pain: 1-Year Results of a Single-Blind Randomized Controlled Trial. Phys Ther 2010 Nov 18 III Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter E, Ekeberg OM, Brox JI. Determinants of the shoulder pain and disability index in patients with subacromial shoulder pain. J Rehabil Med 2010 May;42(5): IV Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter E, Ekeberg OM, Brox JI. Predictors of Shoulder Pain and Disability Index (SPADI) and work status after 1 year in patients with subacromial shoulder pain. BMC Musculoskelet Disord 2010 Sep 3;11(1):218
4 Skuldersmerter Skuldersmerter rapporteres av halvparten av befolkningen minst en gang årlig Rotatorcuff- relaterte plager, impingement syndrom og subakromiale skuldersmerter brukes om samme tilstand Gruppe pasienter med relativt like symptomer, smertemekanismen(e) blir vurdert som multifaktorielle (Brox 2003)
5 Mange behandlingsmetoder benyttes (NSAIDS, U-lyd, elektroterapi, massasje, øvelser, manuell terapi, medisinsk treningsterapi, SET/(red cord), reswt, SE (Veiledet trening), akupunktur (Michener 04, Harniman 04) Dokumentert effekt for corticosteroid injeksjoner, NSAIDS, øvelser og kirurgi (Buchbinder 03, Green 04, Hay 04, Lombardi 08, Coghlan 08)
6 Hensikt Sammenligne behandlingsmetodene: Trykkbølge / radial Extracorporeal Shockwave Therapy (reswt) Veiledet trening / Supervised exercises (SE) Evaluere hvordan variabler (eks.sosio-demografiske, smerte, medisinbruk, emosjonell uro, impairments (AROM)) påvirker variasjonen i smerte og funksjon (SPADI-skår) Identifisere mulige prediktorer relatert til smerte og funksjon (SPADI-skår) og arbeidsstatus etter 1 år
7 Forskningsspørsmål Har veiledet trening og trykkbølgebehandling lik effekt på selvrapportert smerte og funksjon (SPADI) for pasienter med subakromiale skuldersmerter? Hvilke faktorer bidrar til å forklare variasjonen i selvrapportert smerte og funksjon (SPADI)? Hvilke faktorer predikerer smerte og funksjon (SPADI) samt arbeidsstaus etter 1 år?
8 Design Artikkel I og II Enkel blindet klinisk randomisert behandlingsstudie med et stratifisert gruppe design. Registreringstidspunkt 6-,12-, og 18 uker (artikkel I) og 1 år (artikkel II) Artikkel III Tverrsnitts-design. Pasienter fra studie I og fra annen dobbelt blindet randomisert behandlingsstudie ble inkludert (Ekeberg et al 2009) Artikkel IV Longitudinell design. Sekundæranalyser av data i artikkel I og II.
9 Registreringstidspunkter artikkel I-IV Baseline Artikkel I,II,III og IV 12 uker Artikkel I og II 1 år Artikkel II og IV 6 uker Artikkel I og II 18 uker Artikkel I og II
10 Utvalg Pasienter fra fysikalsk medisinsk poliklinikk OUS, Ullevål Utvalgs-kriterier: Alder mellom 18 og 70 år Skuldersmerter i mer enn 3 måneder Subakromiale smerter ved klinisk undersøkelse
11 Inklusjonskriterier Dysfunksjonell skulderabduksjon eller smerte ved abduksjon Smerte ved 2 av 3 isometriske tester (abd/utad-/innadrot) Pos Hawkins tegn Tilnærmet normal passiv glenohumeral bevegelighet
12 Eksklusjonskriterier Tidligere skulderop. Multidireksjonell instabilitet Referert smerte fra nakken Bilaterale skuldersmerter Osteo-artrose (klinisk og rtg) Ikke i stand til å fylle ut spørreskjema Medisinert på blodfortynnende (albyl E er ok) Graviditet Tidligere fått veiledet trening el. trykkbølgebehandling
13 Randomisering Blokkrandomisering med 4-6 i hver blokk Stratifisering i forhold til kjønn
14 Hovedeffektmål Shoulder Pain and Disability Index, SPADI (Roach 91) Sammensatt av 2 del-skalaer Smerte (5 spørsmål) Funksjon (8 spørsmål)
15 SPADI Smerteskala: Hvor sterke smerter har du hatt siste uken Ingen smerter Verst tenkelige smerter På det verste? Når du lå på den vonde siden? Når du strakte deg etter noe på en høy hylle? Når du tok deg på nakken? Når du skjøv med den vonde armen?
16 SPADI forts. Disability Scale: Hvor store vansker har du hatt den siste uken når du utførte aktiviteter som. Ingen vansker Så vanskelig at jeg måtte ha hjelp Når du vasket håret? Når du vasket deg på ryggen? Når du tok på deg undertrøye eller genser? Når du tok på deg en skjorte med knepping foran? Når du tok på deg buksene? Når du plasserte en gjenstand på en høy hylle? Når du bar en tung gjenstand på 5kg eller mer? Når du tok noe opp fra baklomma?
17 Registreringer Baseline (fys med. avd): - Hovedeffektmålet: SPADI - Sekundære effektmål (smerte i hvile/aktivitet, funksjon (bære 5 kg/ ta ned fra overskap), AROM, arbeidsstatus) (Brox et al. 93, Holm et al. 03) - Medisinbruk 6 uker (post): - Hovedeffektmålet: SPADI - Sekundære effektmål 12- og 18 uker (fys med. avd), 1 år (post): - Hovedeffektmålet: SPADI - Sekundære effektmål - Medisinbruk og tilleggsbehandling
18 Trykkbølge radial Extracorporeal Shockwave Therapy (reswt) 4-6 ganger, 1-2 uker mellom hver gang 3-5 behandlingspunkter hver gang Frekvens 12-8 Hertz Fra 2000 pulser hver gang Bar (energinivå opp til 0.18mJ/mm², avh av hva pasienten tålte )
19 Veiledet trening Supervised exercises (SE) 1-2 ganger pr uke 40 minutter hver gang maks 12 uker (Brox 93)
20 Utvalgsstørrelse 48 personer i hver gruppe for å oppdage 10 poeng forskjell på SPADI med SD = 20 a-0.05 (type I -feil) og b- 80% (type II- feil) Univariate Analysis of Covariance (ANCOVA) Pas analysert i forhold til behandlingen de ble randomisert til (Intention-to-treat analyse) Behandlingseffekt = gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene (med 95% konfidensintervall, CI)
21 Flytdiagram Rekruttering Undersøkt for inklusjon (n=141) Ekskludert (n=37) Ikke møtt inklusjonskriteriene (n=31) Ville ikke delta (n=2) Andre årsaker (n=4) Randomisert (n=104) Fordelt til Veiledet trening (SE) (n=52) Mottatt behandling (n=51) Mottok ikke behandling (depresjon) (n=1) Fordeling Fordelt til trykkbølge (reswt) (n=52) Mottatt behandling (n= 51) Mottok ikke behandling (smerteøkn etter 1. reswt) (n=1) 46 var tilgjengelige 6 svarte ikke på spørreskjemaet 6 uker 44 var tilgjengelige 8 svarte ikke på spørreskjemaet 50 var tilgjengelige 12 uker 52 var tilgjengelige 18 uker 50 var tilgjengelige 50 var tilgjengelige 49 var tilgjengelige 1 pas i tillegg hadde ikke fylt inn hovedeffektmålet 10 hadde annen behandling i tillegg (3 kirurgi) 48 ble analysert mht til hovedeffektmål 1 år 48 var tilgjengelige (1 var død) 2 pas i tillegg hadde ikke fylt inn hovedeffektmålet 20 hadde annen behandling i tillegg (4 kirurgi) 46 ble analysert mht til hovedeffektmål
22 Baseline registrering Veiledet trening (SE) Trykkbølge (reswt) n =52 n =52 Alder 49 (9.3) 47 (11.7) 12 års skole 30 (58 %) 29 (56 %) Høyskole/univ. 22 (42 %) 22 (42 %) Varighet: 3-6 mnd mnd > 24 mnd AROM (aff side): Fleksjon 156 (25.3) 158 (25.0) Abduksjon 140 (35.4) 136 (39.7) Utadrot 39 (13.5) 36 (13.5) HBB (median) Tidligere beh: Fysioterapi Corticosterioid inj 23 (44 %) 27 (57 %) 24 (46 %) 20 (38 %)
23 Potensielle prognostiske faktorer Sociodemografiske variabler Karakteristika ved skulderplagene Arbeidsrelaterte faktorer Medisinbruk Emotional distress (Hopkins Symptoms Checklist) Generelle helsetilstand (EQ-VAS) Self-efficacy for pain (4 skalaer fra 1-7) Aktivt bevegelsesutslag (AROM) Department of Physical Medicine and Rehabilitation
24 Resultater artikkel I og II Klinisk kontrollert studie
25 Hovedeffektmål Veiledet trening (SE) Trykkbølge (reswt) p-verdi SPADI (gj.snitt og SD) Baseline 48.8 (20.6) 45.1 (22.1) n = 104 SPADI 12 uker 27.0 (24.2) 36.1 (28.4) 0.034* n = 102 SPADI 18 uker 24.5 (25.6) 29.2 (25.9) 0.047* n = 100 SPADI 1 år 24.0 (23.4) 28.0 (26.6) n = 94 p-verdi for forskjell mellom gruppene (gruppe x tid) Linear mixed models
26 Behandlingseffekt Gjennomsnittlig differanse evaluert som endring i SPADI med 95 % CI Favør Trykkbølg e (reswt) Favør Veiledet trening (SE) Baseline 6 uker* 12 uker* 18 uker* 1 år * Signifikant forskjellige
27 Sekundære effektmål Arbeid Veiledet trening (SE) Trykkbølge (reswt) p-verdi for OR 18 uker p-verdi for OR 1 år Arbeid (mer enn 50%) Baseline 18 uker 1 år 31(64.5%) 38 (84.4%) 38 (84.4%) 26 (52%) 26 (52%) 30 (65%) p = p = Justert for baseline Alderspensjonister ikke inkludert i analysen Signifikant flere i gruppen med veiledet trening (SE) kom tilbake i arbeid (p = 0.016) etter 18 uker, etter 1 år, p = 0.074
28 Sekundære effektmål forts. Ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene etter 18 uker og 1 år for smerte, funksjon, aktivt bevegelsesutslag (AROM) og medisinbruk Signifikant færre pasienter i gruppen med Veiledet trening (SE) hadde tilleggsbehandling mellom 18 uker og 1 år, (OR= 0.4 (95% CI: 0.2 to 0.9, p= 0.02)) Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
29 Resultat artikkel III Tverrsnitts-studie, sammenhengen mellom baseline variabler og variasjon i baseline SPADI-skår n = 200 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
30 Artikkel III.. Uten smerte- og funksjonsvariablene inkludert: Slutt- modell inneholdt variablene medisinbruk, emosjonell uro ( eks stress, angst, depresjon), fleksjon og hånd-bak-på-rygg, og forklarte 26% av variasjon i total SPADI-skår. Med smerte- og funksjonsvariablene inkludert: 65% av variasjonen i total SPADI-skår ble forklart, der disse variablene forklarte 60%. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
31 Resultat artikkel IV Prediksjon av 1-års resultater Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
32 Multippel regresjonsmodell (baklengs) SPADI-skår 1 år som avhengig variabel SPADI Beta 95 % CI for Beta p-verdi n=94 Utdannelse (0,1) (-23.5 to -5.2) p=0.003 Tidligere skuldersmerter (0,1) 11.0 (1.4 to 20.6) p= Baseline SPADI 0.37 (0.15 to 0.59) p= Total R % Total prosent av variansen (R 2 ) Justert for behandlingsgruppe, alder og kjønn Utdannelse (0: 12 år på skole, 1: Høyskole/Universitet) Tidligere skuldersmerter (0: nei, 1: ja) Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
33 Logistisk regresjonsmodell (forlengs) med Beta-verdier, Odds-ratio (OR) og 95% CI for OR. Arbeidsstatus etter 1 år som avhengig variabel Arbeidsstatus Beta OR 95 % CI for OR p-verdi n=90 Utdannelse (0,1) (1.3 to 14.9) p= 0.02 Helsestatus (EQ-VAS) (1.0 to 1.1) p= Justert for behandlingsgruppe, alder og kjønn Arbeidsstatus (0: ikke i arbeid, 1: i arbeid eller delvis i arbeid, pensjonister ikke inkludert Utdannelse (0: 12 år på skole, 1: Høyskole/Universitet) Helse status (0-100) Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
34 Diskusjon Generaliserbare resultater? Pasientutvalget - Kliniske utvalgskriterier, stor andel i arbeid, flere rekruttert uten å stå på venteliste, noe mindre affisert? (Brox 93, Ekeberg 09) - Hvem droppet ut? Pasienter henvist sykehus, forskjellige fra pasienter rekruttert i primærhelsetjenesten? Behandlingen - Kan utføres på samme måte i primærhelsetjenesten - Høyt kvalifiserte fysioterapeuter både mht behandling av pasientgruppen og metodene Resultatene - Samsvarer med andre studier (Green 10, Kuhn 09) - Oppfører pas seg annerledes når de deltar i en studie (beh
35 Diskusjon forts Artikkel I og II Styrke: Randomisert design, blindet observatør, høy compliance, erfarne fysioterapeuter, lite frafall, validert hovedeffektmål Begrensninger: Manglende kontrollgruppe eller placebo reswt-gruppe, antall med tilleggsbehandling Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
36 Diskusjon forts. Artikkel III Styrke: Støtter SPADI som et smerte-/og funksjonsskår, relativt stort utvalg, mange variabler undersøkt i modellene Begrensninger : Resultatene relatert til subakromial skuldersmerte, egenskapene for SPADI kun basert på klassisk respons teori og ikke item respons teori Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
37 Diskusjon forts. Artikkel IV Styrke: Benyttet anbefalte effektmål, inkluderte mange potensielle prediktorer i analysen, analysene utført etter anbefalte kriterier Begrensninger: Relativt lite utvalg for prediksjonsanalyse av arbeidsstatus Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
38 Konklusjon Veiledet trening kan anbefales for denne pasientgruppen Forskjellen mellom behandlingsgruppene etter 1 år ikke statistisk signifikant, men i favør av veiledet trening Gruppen fått trykkbølge brukte mer tilleggsbehandling og hadde noe høyere sykefravær Responsen var dårligere hos dem med lavere utdannelse Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
39 Takk til: Veiledere og medforfattere Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus, Ullevål Avd for fysmed og rehabilitering, poliklinikken og pasientene som deltok Fysioterapeutene: Mona Mortensen Heléne Skaara Enimed v/egill Knag Fysioterapeut Roald Danielsen Fysioterapeut Stine Eriksen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
40 Definisjon subacromial skuldersmerte Diagnostisering Kritikk av RCT-studien Ny studie Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
41 Subacromial skuldersmerte Smertetilstand som skyldes affeksjon av rotatorcuffen (supraspinatus, infraspinatus, teres minor, subscapularis), lig coracoacromiale og bursa subacromiale Symptombilde med multifaktorielle årsaksforhold! Antakelsen om at det alltid foreligger en mekanisk kompresjon må revurderes! (Rees 2009, Lewis 2009) 41
42 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Diagnostisering
43 Kjennetegn hos pasienter med subacromiale skuldersmerter Smerter lateralt i området ved deltoid, øker ved bruk av armen i eller over skulderhøyde, ved vridninger og repeterende tungt arbeide Smerter når ligger på affisert side 43
44 Patologiske mekanismer og diagnose Klar sammenheng mellom patologiske mekanismer og kliniske symptomer eks. brudd overarm Eksakt diagnose enkelt å stille Ikke klar sammenheng mellom patologiske mekanismer og kliniske symptomer eks. ryggsmerter subacromiale skuldersmerter Eksakt diagnose vanskelig å stille 44
45 Patologiske mekanismer i lys av biopsykososial modell ; ICF modell for funksjon og funksjonshemming Subacromiale skuldersmerter Kroppsfunksjoner og - strukturer Skade i sene, bursa, etc Smerte, bevegelighet, muskelkraft Aktiviteter Bære objekter, husarbeid Deltagelse Jobb, passe barnebarn + + Fysioterapi + + Smertemedikamenter Miljøfaktorer Personlige faktorer Kontekstuelle faktorer Alder, motivert 45
46 Patologiske mekanismer forts. Smerte er en subjektiv opplevelse (Turk 2001, Meltzack 2001) Sensorisk (intensitet, kvalitet, lokalisasjon) Affektiv (følelser) Kognitiv (vurderinger) Smerte er nødvendigvis ikke knyttet til vevsskade Påvirkes av sentrale og kontekstuelle faktorer Referert smerte Kan være fra en skade eller et problem andre steder i kroppen eks galleblære, halsen og brystet 46
47 Vevsnivå Sene Indre mekanismer: Egenskaper ved selve senen, mekaniske egenskaper, sammensetning, avleiring av kalk og karinnvekst Ytre mekanismer: Relatert til anatomiske faktorer eller omgivelser (alder, røyking, belastning). Patologi i sene nær slimposen der affeksjon av coracoacromial struktur er mer vanlig. Kombinasjon av begge: Link mellom patoanatomi og mekanismer ved rotator cuff tendinipatier (McFarland 2006, Awerbuch 2008, Nho 2008, Lewis 2009, Seitz 2010) Bursa/slimpose Påvist stor konsentrasjon av smertefibre Betennelse i bursa el sensitisering av nerve-endinger? (Rees 2009) 47
48 Hva gjør vi i møte med pasienten? Pas med skuldersmerter: Uspesifikke skuldersmerter SLAPlesjon Nevritt/ parese Utfyllende sykehistorie Klinisk undersøkelse Subakromiale smerter Instabilitet GHartrose/ artritt Supplerende undersølelse Diagnose Differensialdiagnoser Adhesiv kapsulitt Tendinitt Bursitt Tendinose Ruptur Ruptur Ruptur ACartrose 48
49 Klinisk diagnostisering av subacromiale skuldersmerte Problemorientert sykehistorie Inspeksjon, symmetri? og palpasjon Kombinasjon av provokasjonstester som affiserer de subacromiale strukturer (Hughes 2008) Hawkins-Kennedy test, smertebue og infraspinatus test: Alle positive, nyttig for klinisk diagnostisering av subacromiale skuldersmerter (Park 2005) Minst 3 av 5 pos tester (Neers,Hawkin-Kennedys test, smertebue, utadrot m/motstand, empty can test), nyttig for klinisk diagnostisering av subacromiale skuldersmerte (Michener 2009) 49
50 Kliniske tester Hawkin-Kennedys test Smertebue 50
51 Billeddiagnostikk Diagnose basert på patologi/ strukturell diagnose? Teknologisk verktøy: Blodprøver, mikroskop, dyrestudier blir brukt, men har foreløpig ikke gitt entydige svar (Cook 2008) Ultralyd: Reliabel i diagnostisering av full tykkelsesruptur Uavklart i diagnostisering av subacromiale smerter (Teefey 2000, Awerbuch 2008, Moosemeyer 2009) 51
52 Billeddiagnostikk forts Røntgen: Kalkavleiring Subacromial degenerativ kalkspore? Acromions fasong, benstrukturelle endringer (Nicholson 1996, Ogawa 2005) Magnetisk Resonans: Partielle rupturer Tendinopatier Full-tykkelse ruptur Subacromiale bursa Brusk-strukturer, leddbånd, muskelvev (Farley 1994, Yagci 2001, Van Dyck 2009) 52
53 Problemer ved diagnostisering Fortsatt manglende forståelse av patologiske mekanismer (Cook 2008, Nho 2008, Seitz 2010 ) Patologi identifisert ved billeddiagnostikk kan gi mange falske positive svar og korrelerer dårlig med kliniske funn (McFarland 2006) Ved kliniske tester, hva utløser smerte (positivt svar?) U-lyd og MR kan være et nyttig supplement preoperativt og ved differensialdiagnostikk (Awerbuch 2008, Ottenheijm 2010) Patologisk diagnose;- feil spor? Mangler gullstandard? (Schellingerhout 2008, Hughes 2008) 53
54 Hvor vil vi? Hva bør vektlegges framover? To hovedretninger? Strukturell diagnose, behandle strukturer, men mangler gode klassifisering, differensialnok metoder? Søke konsensus for felles diagnostikk og behandlig i forhold til biopsykososial modell Noe i mellom?... Er definisjon, vurdering av patologiske mekanismer og valg av behandlingsprinsipper avhengig av perspektiv eller profesjon? Øvelsesbehandling like godt ut som kirurgi på kort og på lang sikt! (Coghlan 2008, Kelly 2009, Dorrestijn 2009, Kromer 2009) 54
55 Oppsummering definisjon og diagnostisering Subacromiale skuldersmerter er vanlig og i hovedsak utløst fra bursa subacromiale og rotatorcuffen Et symptombilde med multifaktorelle årsaksforhold Impingement-modellen er i hovedsak ut! Ofte manglende sammenheng mellom patologi observert ved billedfunn og pasientens symptomer, fare for falske positive svar Kombinasjon av anamnese og klinisk vurdering, billedfunn som supplement Pasienten trenger hjelp til å håndtere smerte og dysfunksjon 55
56 Kritiske kommentarer til artikkel I og II 1. Pas var ikke inkludert på grunnlag av objektive kriterier, men inkludert på kliniske kriterier. MR el ultralyd hadde gjort det mulig å sile ut pasienter som passer til behandling 2. Vet ikke årsaken til smerten?! 3. Bruk av MR el ultralyd hadde gjort det mulig å treffe behandlingspunktene helt eksakt 4. Doseringen av reswt som ble gitt 5. reswt er en rimeligere behandling Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
57 Oppstart av studie ved avd. Fysmed og rehab. Ullevål Hovedhensikt Evaluerer om reswt gir bedre effekt enn SHAM reswt, gitt i tilslutning Veiledet trening (Supervised exercises) Vurdere sammenhengen mellom smerte, funksjon og tilbakegang til arbeid og hvilke prognostiske faktorer som er av betydning for dette Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
58 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Videre?...
59 Takk for oppmerksomheten! Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 59
Rehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerFysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur
Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer
DetaljerSurgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection
Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -
DetaljerSkuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern
Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerHvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?
Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter
DetaljerVond skulder De vanligste skulderlidelsene
Vond skulder De vanligste skulderlidelsene Håndtering i allmennpraksis Tilbudet ved Kysthospitalet Tore Prestgaard overlege, spes. fys. med. & rehab., idrettslege NIMF. Skuldersmerter hyppig årsak til
DetaljerKirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus
Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom
DetaljerAKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012
AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker
DetaljerDisposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling
Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst
DetaljerSkulderen. Diagnostikk og behandling
Skulderen. Diagnostikk og behandling Satya P. Sharma Spesialist i allmennmedisin & Samfunnsmedisin MSc. Ortopedisk medisin (London) Stipendiat, IGS, UIB www.bmsklinikken.no Sykehistorier På kontoret ditt
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerNorsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker
Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Resultater så langt og veien videre Høstmøtet Tromsø 10.11.17 Historikk: Engasjement og et mål 2008:
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerKlinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid
PROGRAM Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid Gjør kloke valg! Legeforeningen har lansert en norsk versjon av Choosing Wisely-kampanjen
DetaljerSuldersmerter. Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona
Suldersmerter Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona Dagens skuldermeny Bildediagnostikk Impingement Rotatorcuff SLAP Skulderprotese Røntgendiagnostikk Rtg. UL? Undersøkeravhengig MR Maloney-line
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerSubakromialt smertesyndrom
Diagnosen kan beskrives som smerter i øvre del av skulderleddet. Det kan skyldes betennelse i den øvre slimposen eller senebetennelse/senerift i senene til kappemusklene i skulderen. Andre kilder til informasjon
DetaljerSKULDER INJEKSJONER. Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering
SKULDER INJEKSJONER Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Skuldersmerter Prevalens 6.9 34% generell befolkning 21% ved > 70 år (Chard 1991) 1.2% av konsultasjoner
DetaljerIkke-traumatiske skulderplager, diagnostikk og behandling. Niels Gunnar Juel Fysikalsk medisinsk poliklinikk Ullevål universitetssykehus
Ikke-traumatiske skulderplager, diagnostikk og behandling. Niels Gunnar Juel Fysikalsk medisinsk poliklinikk Ullevål universitetssykehus Skuldersmerter I befolkningen: Vel 50 % av voksne har skuldersymptomer
DetaljerFokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015
Am J Sports Med 2017 Fokusert vs radi trykkbølgebehandling Schmitz 2015 Fokusert ESWT Bør ha billeddiagnostikk for å sikte seg inn mot antatt smertefokus Fokuserer energien på et punkt dypt i vevet Lavt-middels-høyt
DetaljerNakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab
Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer
DetaljerKompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd
Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi
DetaljerTVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerHvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)
Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll
DetaljerTrygg i jobb tross plager
Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerSkulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd
Skulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd Overlege Arnt Edvin Andersen Radiologisk avdeling Sykehuset Østfold MEDvin ultralyd Dyrendalsveien 13c 1778 Halden Bildemateriale
DetaljerKalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage
Kalkskulder UL veiledet aspirasjon og lavage Stefan Moosmayer 2015 Sykdomsforløpet Syklisk forløp 1/3 tidlig resorpsjon 1/3 sen resorpsjon 1/3 vedvarende Fra: Uhthoff HK, J Am Acad Orthop Surg, 1997 Sykdomsforløpet
DetaljerSvangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter)
Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter) Hilde Stendal Robinson, PhD Manuellterapeut Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Hans og Olaf fysioterapi A/S HSR 1 Agenda
DetaljerDEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14
DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon
DetaljerPICO-skjema. Hva slags type spørsmål er dette? Er det aktuelt med søk i Lovdata etter lover og forskrifter?
-skjema roblemstilling formuleres som et presist spørsmål: Hvilke faktorer gir økt risiko for å få subakromiale smerter? Hvilke faktorer er assosiert med et negativt av subakromiale smerter? X rognose
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerMerete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD
1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerShoulder pain within the ICF framework; patient experiences of functioning and assessment methods
Shoulder pain within the ICF framework; patient experiences of functioning and assessment methods ngve Røe ørsteamanuensis, Instituttet for sioterapi, HIOA og fysioterapeut primærhelsetjenesten Disposisjon
DetaljerSkulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerSmerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med
DetaljerFYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING TIL UKETJENESTEN Våren 2013 Fagansvarlige: Gro F. Bertheussen (gro.f.bertheussen@ntnu) & Gunn Hege Marchand (gunn.hege.marchand@ntnu.no) UKETJENESTEN Våren
DetaljerRetningslinjer for behandling av pasienter med korsryggsmerter: Er den norske retningslinjen også moden for revidering?
Retningslinjer for behandling av pasienter med korsryggsmerter: Er den norske retningslinjen også moden for revidering? Jens Ivar Brox, leder nakke- og ryggklinikken, avdeling for fysikalsk medisin og
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Irene Øyeflaten Regional tverrfagleg forskingskonferanse
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
DetaljerNasjonal multisenterstudie.
Kirurgi med skiveprotese sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering hos pasienter med langvarige korsryggsmerter og degenerativ skivelidelse. Kliniske, biomekaniske og helseøkonomiske aspekter Lars G.
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerTrygdeforskningsseminaret 2014
Trygdeforskningsseminaret 2014 Do pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd Folkehelseinstituttet, Avdeling samfunn og psykisk
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerNår avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014
Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerKlinisk undersøkelse av skulder og hofte/bekken
Klinisk undersøkelse av skulder og hofte/bekken o Funksjonsdiagnostikk o Mest brukte kliniske tester o Diagnostiske kriterier og supplerende undersøkelser o Injeksjonsteknikk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerTilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors
Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt
DetaljerVond rygg hvilken behandling virker?
Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerEksisterende retningslinjer
Det følgende er en liste over eksisterende retningslinjer, kliniske oppslagsverk og studier som er brukt som grunnlag for anbefalingene i fagprosedyren. Eksisterende retningslinjer Tittel/ År Forfatter/
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerRåd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis. Allmennmedisin
Råd og anbefalinger for riktig bruk av bildediagnostikk ved muskel- skjelettlidelser I allmennpraksis Referansegruppen for muskelskjelettlidelser I Norsk Forening for Allmennmedisin RÅD OG ANBEFALINGER
DetaljerSkulderundersøkelse. Trond Iversen Namdal legeforum 270314
Skulderundersøkelse Trond Iversen Namdal legeforum 270314 Diagnostic Test Accuracy Review Editorial Group: Cochrane Bone, Joint and Muscle Trauma Group Physical tests for shoulder impingements and local
DetaljerSurgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard
Surgical treatment of the degenerative radiocarpal joint; how to document the treatment options and to set the gold standard PhD Lecture Ole Reigstad Institute of Clinical Medicine/Faculty of Medicine
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerKasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.
Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerKandidatnummer: 209040 Antall ord: 10235
Diagnostisk verdi av ortopediske spesielle tester for å detektere endret acromiohumeral distanse i skulderleddet og grad av symptomer og funksjonsnedsettelse målt ved Western Ontario Rotator Cuff index
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Prosedyrens tittel eller arbeidstittel Spørsmål fra PICOskjema Fysioterapi ved subakromiale smerter 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerFirda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013
Firda fys-med senter Brukerundersøkelse Januar 2013 Om undersøkelsen Målgruppe: Brukere av Firda fys-med senter som har mottatt behandling/rehabilitering for blant annet plager med nakken Metode: Web-undersøkelse.
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerKLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger
KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet
DetaljerBegrepsforvirring. ErESWT ogreswtdetsamme eller to ulike modaliteter? Hvordan genereres sjokk-og trykkbølge?
Sjokk (ESWT)-og trykkbølgebehandling (reswt) ved kroniske muskel-og skjelettsmerter. En systematisk litteraturoversikt Kjersti Storheim PT, PhD OUS Formi og ortopedisk avdeling Inkluderte diagnoser: Skulder
DetaljerSkulderimpingement. Intervensjon med leddmobilisering og veiledet trening.
Masteroppgave: MANT 395, 4. semester 2014 Skulderimpingement. Intervensjon med leddmobilisering og veiledet trening. Kandidatnummer: 208978 Masterprogram i Helsefag. Klinisk Masterstudium i Manuellterapi
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerHvordan kvalitetsvurderer vi
Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
Detaljer