MØTEINNKALLING. Til: Studentparlamentets medlemmer Møtedato: Møtested: Teorifagsbygget, auditorium 2 Tid: 17:00

Transkript

1 DATO: MØTEINNKALLING Til: Studentparlamentets medlemmer Møtedato: Møtested: Teorifagsbygget, auditorium 2 Tid: 17:00 Referat- og orienteringssaker: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av referater 3. Orientering fra leder 4. Orientering fra nestleder 5. Orientering fra velferds- og internasjonaliseringsansvarlig 6. Orientering fra utdanningspolitisk- og forskningsansvarlig 7. Orientering fra UiT-styret 8. Orientering fra Samskipnadsstyret Vedtakssaker Fordeling av restmidler fra semesteravgiften Resolusjon: Lokale læringsmiljøutvalg Resolusjon: Økt synlighet, økt demokratisk forankring Valg til arbeidsgruppe for kvalitetssikring Støtte til "March for science" Ettergodkjenning høringssvar: faglig organisering Endring av studentparlamentets forretningsorden (ettesendes 23.03) Valg av organisasjonskomité for studentparlamentet (ettersendes 23.03)

2 Referat fra møte I Studentparlamentet Navn Tilstede VARAREPRESENTANT Grønn liste 1 Aurora Meland Nei 2 Ingrid Beate Ø. Fredriksen Ja 3 Markus J. Blaker Nei 4 Mika Gustavsen Ja 5 Neville Rabakale Ja 6 Abel Teckle Ja Moderat liste 7 Hilde Larsen Ja Cecilie Mathisen 8 Sveinung Løfaldli Ja 9 Kristin Fjellheim Eriksen Ja 10 Vetle Langedahl Ja 11 Fredrik B. Gulbrandsen Ja Sosialdemokratene 12 Stine Marie Høgden Ja Lene Weigama 13 Birgitte Jørstad Thoresen Ja Arktisk liste 14 Stine Andrea Hasselberg Ja Sosialistisk studentlag 15 Ilayda Ilkichi Ja Campus Narvik 16 Jon Inge Fæster Ja Tarald Rindstad 17 Jon Arild Boharfa Ja 18 Simen Lindgaard Ja Tina Løfaldli Fakultet for ing.vit og tek. 19 Sara Kristine Nilsen Nei Campus Harstad 20 Marte Elise Pedersen Ulriksen Ja 21 Tonje Isabell Isaksen Ja 22 Werner Lindgaard Ja 23 Terese Høgås Hay Ja Krister Kilavik Campus Finnmark 24 Kenneth Johannessen Ja HSL fakultetet 25 Ida Elise Seppola Asplund Ja Det helsevitenskapelige fakultet 26 Ida Wiik Nei Det juridiske fakultet 27 Håvard Arctander Rosenlund Ja Fakultet for naturvitenskap og teknologi 28 Tillman Fortmüller Ja BFE fakultetet 29 Trym Langballe Ja Chris Stokvik

3 Kunstfak 30 Jens Rudi Solbakken Ja International Students Union 31 Emma A.K. Jada Nei Contents Sak 1: Godkjenning av innkalling og dagsorden... 2 Sak 2: Godkjenning av referater (1 referat)... 2 Sak 3-8 orienteringer... 2 Sak Valg til prosjektgruppe digitale pensumlister, 2 personer... 2 Sak Valg til arbeidsgrupper UiT 50 år... 3 Sak Debatt om kantinene... 3 Sak Resolusjon åpne for å søke studentbolig som gruppe... 3 Sak Resolusjon om etablering av Europakontor... 3 Sak Søknad om oppstartstøtte African students association... 3 Sak Resolusjon Kandidatskjema verv og valg... 3 Sak Høringssvar faglig organisering ved UIT... 3 Sak Resolusjon - et universitet med bredde... 4 Sak 1: Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling enstemmig godkjent. AU foreslår å ta sak «Høring: Faglig organisering av UiT inn på dagsordenen». AU ber videre om å få tid til å orientere om rektorvalget, samt at studentombudet gis anledning til å orientere om sin årsrapport. Håvard Arctander Rosenlund ber om at resolusjonen «Et universitet med bredde» tas inn på dagsordenen. Vedtak: Dagsorden er enstemmig godkjent med de foreslåtte endringene. Resolusjonen gis saksnummer Sak 2: Godkjenning av referater (1 referat) Vedtak: referater enstemmig godkjent Sak 3-8 orienteringer Se skriftlige orienteringer i sakspapirene Sak Valg til prosjektgruppe digitale pensumlister, 2 personer Det kom inn følgende forslag til kandidater: Sveinung Løfaldli

4 Vedtak: Studentparlamentet oppnevner Sveinung Løfaldli som første medlem til prosjektgruppa. AU får fullmakt til å oppnevne det andre medlemmet til prosjektgruppa. Sak Valg til arbeidsgrupper UiT 50 år Det skal velges én studentrepresentant til hver av to arbeidsgrupper, henholdsvis arbeidsgruppe for «UiTs samfunnsansvar» og arbeidsgruppe for «Kultur, kunst og urfolk». Det kom inn én kandidat til arbeidsgruppe for «UiTs samfunnsansvar», Aurora Skagen. Vedtak: Studentparlamentet velger Aurora Skagen som representant til arbeidsgruppe for samfunnsansvar. Det kom inn to kandidater til arbeidsgruppe for «kultur, kunst og urfolk». Disse er Steffen Haneboe og Ilayda Ilkichi. Skriftlig valg avholdt. Vedtak. Studentparlamentet velger Steffen Haneboe som representant til arbeidsgruppe for kultur, kunst og urfolk. Sak Debatt om kantinene Vedtak: [Ikke en vedtakssak. Styreleder tar innspillene med tilbake til samskipnaden.] Sak Resolusjon åpne for å søke studentbolig som gruppe Vedtak: Resolusjonen vedtas som foreslått. Vedtaket er enstemmig Sak Resolusjon om etablering av Europakontor Vedtak: Resolusjonen vedtas som foreslått. Vedtaket er enstemmig Sak Søknad om oppstartstøtte African students association Vedtak: Søknad fra African Students Association in Tromsø innvilges med kr Vedtaket er mot stemmene til representant 24 og representant 29 Sak Resolusjon Kandidatskjema verv og valg Vedtak: Resolusjonen vedtas som foreslått. Vedtaket er enstemmig Sak Høringssvar faglig organisering ved UIT Vedtak: Studentutvalgene og Studentparlamentets medlemmer gis frist til 7 mars med å komme med innspill til Studentparlamentets medlemmer på rapporten fra arbeidsgruppene. AU utarbeider et høringssvar på bakgrunn av skriftlige innspill, samt eventuelle innspill i parlamentsmøte høringssvaret legges frem for ettergodkjenning i studentparlamentet den 29 mars, sammen med de innkomne innspillene. Vedtaket er mot stemmen til representant 27

5 Sak Resolusjon - et universitet med bredde Det opprinnelige forslaget til resolusjon fra forslagsstiller blir trukket. Det leveres et omforent forslag fra Vetle Langedahl og Håvard Arctander Rosenlund som ser slik ut: ET UNIVERSITET MED BREDDE UiT Norges arktiske universitet er i gang med en ny omstrukturering av fakulteter og institutter. Det er viktig for universitetet å gjennomgå sin egen organisasjonsstruktur med jevne mellomrom, for å sikre at det drives på et effektivt og forsvarlig nivå. Universitetet har siden oppstarten vært, og er fremdeles et breddeuniversitet. Vi har studenter fra hele verden på de ulike campusene, som studerer alt fra profesjonsstudier til årsstudier og enkeltemner. Dette bidrar til mangfold i læringsmiljøet, fagmiljøet og ikke minst det sosiale miljøet studentene imellom. Det er med utgangspunkt i den skriftlige rapporten fra de to arbeidsgruppene for campus og faglig organisering at Studentparlamentet v/uit Norges arktiske universitet ønsker å gå inn for en bred modell fakultetsmodell. En bred fakultetsmodell ivaretar de prinsipper som er relevante for fakultetenes virksomhet. Her står den nære relasjonen mellom fakultetsledelsen og den faglige virksomheten og maktkonsentrasjon i fokus. Studentene ønsker å videreføre den lave terskelen som nå eksisterer på fakultetene, for å kontakte de ansatte i en faglig kontekst. En studiehverdag hvor man vet hvem man skal forholde seg til, hvilke medstudenter man har og hvilket samarbeid som eksisterer mellom de ansatte og studentene må antas å være viktig for den jevne student. En slik stabilitet som de enkelte fakulteter, med sine institutter har etablert over tid bør ikke utsettes for store og brå endringer. Ved å bevare den etablerte, faglige kulturen så vil man unngå en usikker studiehverdag hvilket står i fare for å oppstå som en konsekvens av store forandringer ved fakultetsmodellen. Det er viktig at fakultetsmodellen distribuerer makt på en fornuftig måte. Ved å ha en bred fakultetsmodell vil man oppleve at makten fordeles over flere fakulteter. Studentene får da en reell mulighet til å påvirke administrasjonen hvor dette er ønskelig, ved å ha kort vei opp til det høyeste enhetsleddet i maktkonstellasjonen. En annen viktig del av maktspørsmålet er at studenter skal bli hørt i saker som angår dem. Dette er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen av kunnskap. Studentparlamentet vil: At arbeidsutvalget påvirker universitetsstyret for å vedta en bred fakultetsmodell Vedtak: Resolusjonen er vedtatt Møtet hevet kl 19.20

6 Orientering Leder Ærede parlament, Gratulerer til alle nyvalgte og takk til alle avtroppende for deres engasjement i Studentparlamentet dette året! Siden forrige Studentparlamentsmøte har det som vanlig skjedd mye. Aurora og jeg deltok på U-nettverk i Bergen. To av U-nettverks viktigste saker i år har vært situasjonen i Vest-Sahara og hvordan vi kan sikre bedre studentvelferd på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Vi fortsatte diskusjonene fra tidligere samlinger om situasjonen i Vest-Sahara, hvordan vi kan opprette samarbeid med studentorganisasjonen der og vi fikk en evaluering av reisen UiB deltok på i januar. Når det kommer til UNIS, fortsetter arbeidet med å påvirke lokalt opp mot universitetsledelsene og samskipnadene, om hvordan vi alle kan skape studentvelferd på Svalbard. Universitetene og samskipnadene er klar over situasjonen til Studentcouncil (Studentrådet) og er enige om at flere må bidra finansielt. Hvordan denne ordningen blir er veldig usikkert og det er ikke fastsatt noe konkret i denne saken enda. Vi begynte også planleggingen av overlapp mellom avtroppende og påtroppende etter våre konstituerende møter, for å sikre god kontinuitet for nettverket. Dette møtet handlet også i stor grad om Norsk Studentorganisasjon og landsmøtet. Vi gikk gjennom alle plattformene og vedtektene, samt å diskutere vårt samarbeid opp mot og på landsmøtet, på saker som kan påvirke våre universitet. 27. februar startet Studentparlamentsvalget, med rektorvalget hakk i hel den 1. mars. Vi arrangerte listedebatt den 6. mars, der tre av fire lister deltok. Vi er godt fornøyde med debatten og oppmøtet, men ønsker å gi en ekstra oppmerksomhet og rose alle som stilte til debatt. Det ble avgitt 1741 stemmer, noe som ga en oppslutning på 14,5%. Aurora og jeg ble invitert med på NTNUs universitetskonferanse i Ålesund, som vi deltok på mars. Konferansen handlet om å skape en felles identitet og tilhørighet til en institusjon etter fusjon og hvordan universiteter kan samarbeide bedre med næringslivet. Temaer som tverrfaglighet, hvordan man kan utnytte bredden i fagfelt på en bedre måte, universitetenes samfunnsoppdrag og hva som kan være fremtidens undervisningsmetoder ble også diskutert. Som innledere på de ulike temaene fikk vi besøk av blant annet: NOKUT, NSO og Innovasjon Norge. Denne konferansen ga oss mye inspirasjon og ideer til fusjonskonferansen vi skal avholde i April. 7. mars var det tid for rektormøte. Her diskuterte vi omorganiseringsprosessen ved UiT, pedagogisk merittering, situasjonen rundt digital eksamen i Tromsø (ikke kapasitet til å øke antall digitale eksamener ytterligere fremover), studentombudets årsrapport, en mulig

7 innovasjonsuke (Reaktor) i samarbeid med VICAN Group og Gründerhuset FLOW til høsten, og hvordan vi kan få flere studenter fra UiT til å søke på Aker Scholarship. Samme dag deltok jeg på utvidet ledermøte. På dette møtet ble det diskutert virksomhetsstyring ved UiT (årshjul, dialogmøter med enheter), forvaltning av forskerdata der enhetene fikk komme med innspill til retningslinjer og implementeringen, status på adm2020 og innspill til UiTs handlingsplan som skal ferdigstilles i mars, innføringen av nytt læringsmiljøsystem (Canvas) og bruk av midler til IT-infrastruktur og digitalisering ved institusjonen. 8. mars avholdt valgstyret møte for opptelling av stemmer i rektorvalget. Dette er samme prosess som Studentparlamentets valgstyret går gjennom når de pakker ut resultatet etter vårt valg. Det var kommet inn mange stemmer fra ansatte og noen studenter som ikke hadde stemmerett, der vi enten godkjente stemmene på grunn av feil i manntallet eller forkastet de der det ikke var feil. Gratulerer til Anne Husebekk, Wenche Jakobsen og Kenneth Ruud som ble gjenvalgt! 13. mars deltok signerte rektor Anne og jeg en avtale med lederen av SAIH Tromsø, som går ut på at universitetet og Studentparlamentet viser støtte til akademisk frihet og er nå supportere i SAIHs kampanje om Students at Risk. Mer informasjon om kampanjen kan dere finne på: mars hadde vi igjen møte med SAIH og Håkon Fottland som er seniorrådgiver på UiT og sekretær for UiTs Scholars at Risk komité. Her diskuterte vi hvordan institusjonen kan bli bedre på akademisk frihet, at UiT har sagt ja til å ta inn to Scholars at risk kommende periode, arrangementene SAIH Tromsø avholder under kampanjen, og hvordan vi kan delta i den akademiske dugnaden. 14. mars deltok jeg på et ekstra møte i Strategisk utdanningsutvalg der vi fikk besøk av Lars Pedersen fra Danmarks akkrediteringsinstitusjon (Dansk versjon av NOKUT). Han ga oss en innføring i Danmarks kvalitetssikringssytem for universitetene og erfaringer de har gjennom praksis. Vi diskuterte videre Globaliseringsavtalen fra 2006, akkrediteringsloven fra 2013 og hvordan utdannelsesberetninger på utdannelsesnivå laget av studielederne kan bidra med kommunikasjon mellom nivåene på institusjonen og ellers hvordan intitusjonene kan sikre mindre frafall, bedre undervisning og bedre kontakt mellom student, underviser og forskningsmiljøene. Samme dag arrangerte vi også vårt Karrierevors på Driv. Dette var et student kick-off opp mot Peter F. Hjort seminaret, med fokus på hvordan vi kan sikre bedre kontakt mellom institusjon og næringsliv og studentene. Hovedtemaene på arrangementet vår utdanninger for og med næringslivet, digitalisering og fornybar energi. Vi fikk et veldig godt oppmøte der hele Isbjørn scene var fullt av engasjerte studenter. 17. mars deltok jeg på et ekstraordinært utvidet ledermøte der enhetene diskuterte organisasjonsprosessen og fikk en kort presentasjon av høringsuttalelsene og den planlagte videre prosessen. 20. mars var det også duket for utvidet ledermøte. Temaene som ble tatt opp her var UiTs handlingsplan og Scholars at Risk prosjektet. Enhetene som er interessert er bedt om å gi tilbakemeldinger på om de ønsker å ta inn en Scholars at Risk den kommende perioden.

8 Vi ønsker også å meddele at Studentparlamentet har mottatt støtte fra Helsedirektoratet på kr til vårt rusprosjekt med samskipnaden, HURRA! Ellers har jeg blitt oppnevnt av rektor til å sitte i komiteen for behandling av søknadene om merittert status for undervisere, Strategisk utdanningsutvalg vil vedta hvem som får status som merittert underviser og disse vil offentliggjøres på rektors sommerfest i juni. Etter at orienteringen sendes ut, og før neste parlamentsmøte deltar Aurora, Kristoffer og jeg på NSO sitt landsmøte. 27. og 29. mars deltar Kristoffer og jeg på møte i Studenthelse med studentombudet og samskipnaden og dialogmøte med IT-avdelingen. Marte Sandslett Seland Leder

9 Orientering nestleder Aurora Skagen Ærede parlament Velkommen til studentparlamentsmøte onsdag 29 april. Siden forrige møte har det vært en hektisk periode, der det var vært valg listevalg i Alta og Tromsø. Mesteparten av min tid har siden forrige møte gått til å planlegge et karrierevors i forbindelse med Peter F Hjort seminaret til UiT. 14 mars arrangerte studentparlamenter karrierevors på Isbjørn scene på driv. Dette er noe jeg håper fremtidig karriere- og arbeidslivsansvarlig vil fortsette med slik at UiT vil få en rikere kultur for samarbeid med næringslivet. Arrangementet er tilgjengelig for å se på stream på studentparlamentets Youtube konto. Under møtene med fokusgruppen for invasjons og entreprenørskap har jeg og de andre medlemmene sett på hvilke grep UiT kan ta for å legge til rette for mer innovasjon og entreprenørskap for sine ansatte og studenter. Dette er en lang og viktig prosess, som jeg svært gjerne kunne tenke meg innspill på fra studentparlamentet. Kvinnforsk skal gå fra å være et senter til å bli et råd, den prosessen er allerede i gang og man regner med det skal være klart i løpet av I den forbindelse ble jeg invitert til å delta på et siste møte. Der vi oppsummerte aktivitet og fremdriftsplan. Kvinnforsk skal også ha et bidra til UiT sin 50 års markering. Der vil jeg oppfordre alle å delta. Universitetskonferansen ble arrangert av NTNU i Ålesund fra Der hovedmålet var å se på hvordan man kan legge til rette for en felles kultur, tverrfaglighet og identitet ved NTNU. Her deltok jeg sammen Marte som observatører fra UiT for å innspill til fremtidig studentdemokrati og utviklingen av UiT som et fler-campus universitet. u-nettverksmøte ble arranger av universitet i Bergen på møtet gikk vi gjennom fremtidige planer, diverse plattformer til LMNSO. Vi er også i gang med planlegging av et overlapps møte for våre kommende arvtagere. Jeg ønsker avslutningsvis å gratulerer alle som har kommet inn i studentparlamentet og ønske alle lykke til med konstituerende møte.

10 Dersom det er spørsmål eller kommentarer er det bare å ta kontakt med meg. Med vennlig hilsen Aurora Skagen Nestleder Studentparlamentet UiT Norges arktiske universitet Tlf: / E-post:

11 Orientering velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Ærede parlament, takk for sist. Først og fremst godt gjennomført valg! Veldig hyggelig å se at så mange studenter stemte på årets Studentparlamentsvalg. 23 februar hadde jeg møte med internasjonalt avdeling. På det møtet tok jeg fram en rekke mulige tiltak som internasjonalt avdeling og universitetet kan gjøre for at flere av våre studenter drar på utveksling. Dette ble heldigvis veldig godt tatt imot og samarbeidet mellom Studentparlamentet og internasjonalt avdeling skal fortsette. Både internasjonalt kontor og Studentparlamentet har et felles mål i at flere studenter drar på utveksling. Jeg skal delta på møtet til strategisk utdanningsutvalg 25 april, der skal jeg innlede diskusjonen om utveksling og internasjonalisering. Det ser jeg fram til. 1 mars hadde jeg møte med Bård Nordtømme som er avdelingsleder/utviklingsleder ved Studentkafeene til Samskipnaden. På forrige Studentparlaments møte var en debatt om Samskipnadens kantiner. Jeg la fram alle innspill som kom på talestolen om hva som kunnes bli bedre på Samskipnadens kantiner til Bård Nordtømme. I tillegg fikk AU vite at Samskipnaden også i år skal ha utvidet åpningstider på noen utvalgte kantiner under eksamensperioden. Det ser jeg på som et veldig bra tiltak for studentene. På det møtet ville Samskipnaden at vi skulle definere matkvalitet. Tidligere i måneden ønsket jeg at Studentparlamentsmedlemmer skulle definere bedre matkvalitet. 13 mars sendte jeg over skriftlig deres innspill på hva matkvalitet er til Samskipnaden. 16 mars hadde jeg møte med Lena Fjellvang som er Leder studentvelferd i Samskipnaden. På møtet diskuterte vi organisasjonsseminaret som Studentparlamentet skal arrangere 5 april. Her pratet vi om det foreløpige programmet og fremtidig samarbeid mellom

12 AU og Lena Fjellvang. Møtet var veldig fruktbart og mange gode ideer kom både når det gjelder organisasjonsseminaret og hvordan vi jobbe sammen for å øke studentengasjementet på universitetet. En god del tid har gått til forberedelser til organisasjonsseminaret som jeg har hovedansvaret for. Allerede nå har vi booket mange gode innledere som skal snakke om spennende tema, så det er bare å møte opp på organisasjonsseminaret. Ta gjerne kontakt hvis det er noe spørsmål eller noe dere vil ta opp med meg. Beste hilsen Daniar Ramak Velferds- og internasjonaliseringsansvarlig Epost:

13 Orientering, Utdannings- og forskningsansvarlig Kjære parlament Gratulerer igjen med vel overstått valgkamp. Den gikk godt for seg, skapte engasjement og politisk spill. Slik det bør være. Mars er for øvrig mer enn valgkamp. Universitetets uendelige fornyelsesprosesser fortsetter i fornyet tempo. Det kom inn en god del innspill til høringssvaret, og det er bra. For å bli hørt må vi vise vårt mangfold så vel som vår retoriske kraft. Jeg fikk ikke selv skrevet dette høringssvaret ettersom jeg måtte på Natoøvelse 8. mars, og en del av innspillene kom ikke inn til avsatt frist. Vurderingen min var at det er mye viktigere at alle blir hørt enn at akkurat jeg skriver høringssvaret, så resten av AU måtte ta oppgaven, og de løste den godt. Første møte i arbeidsgruppen for faglig mentorordning, gruppen som skal ferdigstille et pilotprosjekt for ordningen, er satt til torsdag 23. Dette møtet vil fortelle hvor mye arbeid som kan forventes, hvor enige vi er i den foreslåtte modellen, og forhåpentligvis kan vi komme med et godt estimat for hva dette vil koste. Det blir altså unektelig interessant, og setter føringer for resten av perioden min. Ved siden av dette yndlingsprosjektet mitt er det en del prosjekter som fortsatt ruller. Vi vil få eierskapet til forelesninger med ansatte fra Nord-Norges Europakontor (NNEO). Rektoratet stilte seg meget positivt, og det er hyggelig å se når våre initiativer tas godt imot og lar seg ordne uten videre problematisering og politikk. Tidsestimat for første foredrag er ennå ubestemt. Vi venter på at NNEO skal oversende en reiseoversikt, men Rektor har opplyst om at dersom det ikke hender prompt vil vi få den av dem. Den største saken jeg vil orientere om er dimensjoneringen av fagtilbudet runde 2. Strategisk Utdanningsutvalg (SUV) skal mars vurdere masterprogrammene i den hensikt å kutte i de programmer som f.eks. har høyt frafall, eller har nok faglig overlapp med andre programmer til at de kan slås sammen for å skape større og mer robuste fagmiljø. Dette blir en mer sammensatt, oppgave enn bachelorprogrammene vi gjennomgikk i høst. Derfor bruker jeg mye tid på å sette meg inn bakgrunnsinformasjonen, og jeg ser fram til debatten som unektelig ulmer i horisonten.

14 Mvh. Kristoffer Wilhelmsen

15 Orientering Universitetsstyret Kjære parament. I mars måned skal det avholdes to Universitetsstyremøter, 9 mars og 27 mars. Denne orienteringen inneholder kun møtet fra 29 mars. Møtet 9 mars ble avhold i vakre Narvik (for dem som ikke har vært der burde ta seg en tur). I Narvik ble det avhold representasjonsmiddag ved Narvikhytta med interessenter fra det lokale næringslivet i Narvik samt kommunens politiske ledelse. Det ble avhold presentasjoner om videre samarbeid med UIT campus Narvik med regionen i Ofoten. Det ble i tillegg arrangert en omvisning på campuset der vi fikk se mangfoldet IVT fakultetet tilbyr innenfor satsing på teknologi samt sykepleier og økonomi som tilbys på campuset gjennom tilstedeværelse av andre fakulteter. Av saker som ble gjennomgått på møtet kan vi nevne: Forslag til ny budsjettfordelingsmodell for Universitetet i Tromsø Det ble foreslått en ny budsjettfordelingsmodell for UIT som skal i størst mulig grad være tilsvarende som kunnskapsdepartementet nye finansieringsmodell er. Dette for å sikre forutsigbare posteringer for universitetet etter statens inntektsmodell for sektoren. Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2018 det ble fordelt 90 stipendstillinger for delt slik. 11 historiske stillinger 35 stillinger fordeles strategisk (ole)? Tabell 2 Rektor får fullmakt til å fordele ni stipendiatstillinger til de tematiske satsningsområdene vedatt i strategien for UIT. 4 postdoktorstillinger fordeles til Arctic Centre for susainable energy (ARC) Rektor får fullmakt til å fordele fem postdoktorstillinger basert på resultater fra søknader til Horisont 2020 høsten 2017, jf. vedtatt fordelingsprinsipp Rektor får fullmakt til å refordele stillinger dersom dette blir nødvendig, for eksempel dersom en stilling ikke blir besatt etter andre gangs utlysing

16 Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT Universitetsstyret vedtar Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT. Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT skal være gjeldende fra 1. september Det skal i løpet av 2017 utarbeides en handlingsplan for implementering av prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT. Årsrapport ( ) for UiT Norges arktiske universitet årsrapporten blei diskutert godt og ble veldig mye snakk om lærerutdanningen og hvor viktig det er og vise at vi ønsker og styrke den. Det ble og endret på et kulepunkt der det ble ønsket om og fjerne kulepunktet om digitalisering og legge det under de 3 andre kulepunktene. Utkast til utviklingsavtale mellom kunnskapsdepartementet og UiT Kunnskapsdepartementet ønsker at UIT skal være med i en utviklingsavtale mellom vårt universitet og KD. Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. Avtalen skal inneholde mål departementet og institusjonen er enige om innenfor prioriterte utviklingsområder. Departementet ønsker at utviklingsavtalene skal bidra til tydeligere profil på institusjonene og bedre arbeidsdeling i sektoren. Målene i avtalen skal kunne realiseres innenfor eksisterende finansielle ressurser, og det vil i første omgang ikke bli knyttet midler til avtalene. Det vil kunne knyttes økonomiske virkemidler til avtalen på sikt, men dette er noe Kunnskapsdepartementet eventuelt vil ta initiativ til. Av diskusjonene ble det fremhevet viktighet å vise til at vi satser på lærerutdanningen. Oppnevning av UiTs medlemmer i styringskomiteen for Mohn-prisen Dette er de valgte til Mohn-prisen. Universitetsstyret oppnevner følgende personer som UiTs representanter i styringskomiteen for Mohn-prisen i perioden : Rektor Anne Husebekk Professor Hans-Kristian Hernes Professor Jürgen Mienert

17 Budsjettoppfølging 3. tertial 2016 "Dette er det første samlede årsregnskapet som viser tallmateriale etter fusjonen med HiH og HiN, tallene vil følgelig ikke være direkte sammenlignbare med tidligere års regnskap. Det bes forøvrig å lese innledningen til saken for detaljert informasjon om budsjettoppfølgingen" Med vennligst hilsen Ruben Doornebal, Ole Marius Svendsen, Stine Andersen & Mats Beldo.

18 Orientering fra styrelederen i Norges Arktiske Studentsamskipnad Ærede parlament. Siden sist har jeg hatt en pressekonferanse sammen med Tromsø Idrettslag i forbindelse med at de lanserte studentpris på sesongkort. Det er gledelig å kunne støtte opp om studentvelferdstiltak som kommer fra andre aktører. Etter å ha hørt tilbakemeldingene fra Studentparlamentet i diskusjonssaken rundt kantinene har jeg tatt dette opp med administrasjonen. Dette ser de på nå og er noe jeg vil komme tilbake til ved en senere anledning. 13. mars deltok jeg på styreledersamling i Oslo sammen med alle styrelederne i samskipnads-norge. Her hadde vi store mengder erfaringsutveksling og skolering mars var det Boligmøtet 2017 hvor jeg deltok sammen med administrerende direktør, boligsjef og eiendomssjef og møtte de med samme roller i de andre samskipnadene. Dette er et fagseminar hvor vi ser på forskjellige aspekter rundt drift og bygging av studentboliger, samt en god dose erfaringsutveksling. Sist men ikke minst så vil jeg gratulere listene og Arbeidsutvalget med et vel gjennomført valg! Beste ønsker Styreleder i Norges Arktiske Studentsamskipnad Johannes Utvåg johannesutvaag@gmail.com

19 Arkivref.: Dato: SAK Fordeling av restmidler fra semesteravgiften Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU Den 15. februar ble det utlyst tildeling av ikke fordelte midler fra semesteravgiften. I henhold til reglement for tildeling av restmidler ble utlysningen kunngjort på parlamentets nettsider, på uit.no/tavla, samt på studentparlamentets Facebook-side. Innen utløp av søknadsfristen den 5. mars 2017, var det kommet inn totalt 11 søknader. Totalt ble det søkt om kroner. Noen av søkerorganisasjonene ber om midler til flere prosjekter. Det kom også inn en søknad fra Børsklubben UiT etter søknadsfrist (9. mars). Arbeidsutvalget har valgt å ikke ta søknaden fra Børsklubben med i sin innstilling, men henstiller til organisasjonen om å søke midler over den ordinære tildelingen med søknadsfrist 1. april I henhold til kriteriene for fordeling av restmidler, skal ikke midlene gå til ordinær drift av organisasjonene, men enten til investeringer av varig karakter eller realisering av prosjekter utenfor ordinær drift. Arbeidsutvalget har vurdert hver enkelt søknad til tildelingen, og har funnet at alle organisasjonene som søker kan få tildelt midler. Det har vært et prinsipp i arbeidsutvalgets innstillingsarbeid at flest mulig skal tilgodeses med midler, noe som innebærer at ingen av søknadene foreslås innvilget i sin helhet. Til syvende og sist er det en skjønnsmessig vurdering som ligger til grunn for behandlingen av søknadene, hvor hensynet til at flest mulig aktører skal få støtte til velferdstiltak veier tyngst. Vedlegg: Søknader til restmiddelfordelingen med budsjett for omsøkte tiltak Forslag til vedtak: Restmidlene fra semesteravgiftenfordeles på følgende måte Søknadssum Forslag til innstilling Bokprosjekt - studentpolitikken ved UiT - Magnus Andersson Det gode SELskap Studentparlamentet HHT-dagen

20 Arkivref.: Dato: City scene uteservering City scene diskolys City scene DJ-mikser City scene konferansestoler DNM/TAKK Linnaeus Studentsamfunnet Driv Midnattssolposten Sosialdemokratene Studentlekene Totalt søknadsbeløp/innstilling til fordeling

21 Prosjekt «studentpolitikken ved Universitetet i Tromsø» Dato Studentparlamentet ved UiT Vi ønsker med dette herved å søke finansiell og praktisk støtte hos Studentparlamenetet i tilknytning til bokprosjektet Studentpolitikkens ved Universitetet i Tromsø Norges Arktiske universitet. Vi ønsker at Studentparlamentet dekker kr for å finansiere skriving og utgivelse av boken. For prosjektet er det viktig at studentdemokratiet også er med og finansierer forskningen om sin egen virksomhet og på den måten bidra til større innsikt og forståelse for sitt arbeid med studentpolitikk. Detaljert prosjektbeskrivelse og budsjett ligger vedlagt. Universitetet og Studentsamskipnaden er også søkt om støtte. Bakgrunn og formål Hovedformålet er å berøre ulike aspekter ved studietiden og kartlegge hvilke meninger ulike studentgrupper har hatt opp igjennom historien. Prosjektet vil fokusere på meningsbryting mellom studentene og hvordan engasjement og drivkraft har påvirket studiehverdagen ved universitetet. Prosjektet skal også ta for seg studentavisene, herunder Utropia, som har bidratt til å sette den studentpolitiske dagsorden, ikke bare ved campus Tromsø, men også kommentert studentpolitiske saker ved de andre studiestedene før, under og etter fusjonene. Det er også et formål med prosjektet å se hvordan studentdemokratiet har utført mandatet sitt overfor studentene, samt hvordan studentene har brukt studentdemokratiet som talerør opp mot universitet, samskipnaden og andre studentpolitiske aktører. Boken vil i det henseende også problematisere og diskutere studentdemokratiets rolle som meningsbærende faktor ved universitetet. Det er ikke meningen at prosjektet skal resultere i et festskrift, men en bok om de studentpolitiske prosessene og arbeidet ved universitetet på godt og vondt. Organisering og framdrift Initiativtaker er Magnus Andersson med master i historie og bachelor i nordisk språk og litteratur fra universitetet i Tromsø. I tillegg er ulike tidligere medlemmer av studentdemokratiet spurt om og bidra, noe de har stilt seg positive til. Initiativtaker har kompetansen som trengs både for å skrive, samle kilder og utgi prosjektet innenfor de gitte rammene, men ikke midlene noe vi søker dere for. Vi ønsker gjerne å bli tilknyttet femtiårsfeiringen til Universitetet i

22 Tromsø og samarbeide med dem. Det samme gjelder Institutt for Historie og religionsvitenskap. Begge aktørene har vært samarbeidsvillige i forbindelse med det forrige prosjektet «Studentkulturen i Tromsøs historie», noe vi satser på skal videreføres inn i dette prosjektet. Målet er skrivestart i begynnelsen av 2017 og ferdigstilling av tekstmaterialet desember samme år. Boken skal være klar for utgivelse i løpet av universitetsjubileet, og da forhåpentligvis knyttet til et eget arrangement om studentpolitikk og studiemiljøet ved UiT. I forbindelse med utgivelse og jubileum vil støtte og hjelp fra dere selvsagt nevnes og omtales positivt. Sammendrag/praktisk informasjon Vi ønsker å søke om kr som kan settes over til prosjektkonto hos Studentsamskipnaden etter avtale. Vi vil være tilgjengelige for spørsmål og kontaktperson er Magnus Andersson, tlf: Vi har et ønske om å skrive et godt produkt med gode beretninger og betraktninger og tar derfor gjerne mot innspill fra dere underveis. I tillegg ønsker vi at Studentparlamentet kan være behjelpelig med kildearbeid og hvis det skulle bli nødvendig. Beløpet er utarbeidet i samtaler med ansatte ved institutt for Historie og Religionsvitenskap ved UiT. For øvrige spørsmål og budsjett, se prosjektbeskrivelsen vedlagt. Magnus Andersson

23 Studentpolitikken ved UiT historie Prosjektet skal ta for seg studentpolitikken ved Universitetet i Tromsøs historie. Formålet er å vise flere sider av det interne livet på universitetet i forbindelse med femtiårsjubileet i Prosjektet henger derfor også sammen med «Studentkulturen i Tromsøs historie» som ferdigstilles i disse dager. Prosjektet ønsker å ta samme form som studentkulturprosjektet, samtidig som det skal belyse et annet område innenfor studentlivet i Tromsø. «Studentpolitikken ved UiTs historie» skal omhandle framveksten av studentdemokratiet ved universitetet, og hvilke kampsaker, meninger og diskusjoner studentene mener har vært viktige for universitetet, studiene og lokalmiljøet. Prosjektet ønsker også, i den grad det er mulig, å gå inn i studentdemokrateiene på alle campusene ved universitetet, slik at historien blir dekkende for hele studentdemokratiet ved UiT. Formål og bakgrunn Hovedformålet er å berøre ulike aspekter ved studentpolitikken og kartlegge hvilke meninger ulike studentgrupper har hatt opp igjennom historien. Prosjektet vil fokusere på meningsbryting mellom studentene og hvordan engasjement og drivkraft har påvirket studiehverdagen ved universitetet. I likhet med det foregående prosjektet skal dette også bære preg av analyse og selvransakelse, framfor å være et rent festskrift om studentpolitikk. Sentrale spørsmål vil være hvilken gjennomslagskraft studentdemokratiet har hatt, og på hvilken måte det har representert studentene ved universitetet. I tillegg vil historien til studentavisa Utropia og andre studentmedier bli fortalt jevnt gjennom boka. Prosjektet vil spinnes rundt fire ulike punkter Studentdemokratiet og universitetet o Hvordan har studentene forsøkt å påvirke universitetet og prosessene som har pågått i administrasjonen? Har en slik påvirkning vært vellykket, eller bare på universitetets premisser? Her vil også studentdemokratienes tanker om fusjon og sammenslåing bli drøftet. Studentdemokratiet og studentene o Har studentdemokratiet representert studentmassen på en rettferdig måte, eller har demokratiet og studentene dratt i ulike retninger? Her vil vi også se hvordan studentdemokratiet har lært opp studenter til å inneha verv og stillinger under og etter studietiden.

24 Studentdemokratiet og lokalsamfunnet o Hvordan har ulike kampsaker om studentenes plass i lokalsamfunnet blitt gjennomført? Har studentene klart å utøve press på lokale myndigheter og politikere til å støtte saker som angår universitetet og studentene? Studentdemokratiet og storsamfunnet o Hvordan har campusene ved UiT forholdt seg til generelle studentsaker, og har disse handlet sammen med andre studentdemokrati for å presse gjennom saker? Studentdemokratiets forhold til landsdekkende studentorganisasjoner vil bli omtalt her. Studentdemokratiet er i ulik grad forsket på. Det er blant annet skrevet flere masteroppgaver om feltet, men ingen foretar en gjennomgang av historien ved Universitetet i Tromsø og de ulike campusene. I forbindelse med universitetets jubileum, er det derfor på tide med forskning som viser hvordan studentene har påvirket sin egen studietid, og vil komplementere studentkulturprosjektet i det henseende. Prosjektet vil umulig kunne ta for seg alle studentdemokratier, på alle campuser og tidligere institusjoner knyttet til universitetet, men har som formål å vise mangfoldet ved UiT i forbindelse med jubileet. Samtidig skiller studentpolitikk seg fra tillitsmannsordning, noe som vil være retningsgivende for dette prosjektet. Et kort (og ufullstendig) riss De første studentene ble immatrikulert i Tromsø 1972, men det ble ikke opprettet noe studentdemokrati før året etter. Dette var i kontrast til de andre lærestedene ved dagens universitet, der enkelte hadde hatt studenter og studentpåvirkning i mange tiår allerede tallet var et tiår med sterke motsetninger og knallhard meningsutveksling og studentdemokratiet dreide seg mot politikk og samfunn. Dette bar også studentkulturen preg av. Studentmassen i Norge ble radikalisert, og Tromsø var intet unntak. Faktisk ble studentene og de ansatte ved universitetet sett på som ekstra radikal og universitetet fikk navnet «Det røde universitet». Hvordan dette skilte seg fra bla. Lærerhøgskolen og sykepleierhøgskolen vil være interessant å se. Prosjektet ønsker å se den politiske utviklingen i Tromsø i lys av de andre studiestedene, som i stor grad antas å ha fulgt de generelle trekkene for studentmiljøene i Norge. Det sentrale forumet i studentpolitikken i Tromsø var Hovedallmøtet. Her kunne alle studentene møtes jevnlig, og uttale seg i saker som var viktige for dem. Møtet bar preg av ulike fraksjoneringer, akkurat som Studentsamfunnet opplevde i samme tidsrom. På 1980-tallet ble studentmassen avpolitisert, og studentdemokratiet kom til å befatte seg med mer studentpolitiske saker. Dette

25 innebar i praksis en mer institusjonell tilnærming til endring og utvikling ved universitetet. Likevel tviholdt studentene i Tromsø på løsningen med allmøter. Studentengasjementet opplevde en oppsving på 1980-tallet. Det betydde samtidig at engasjerte studenter som kunne funnet veien inn i studentdemokratiet, spredte seg på mange ulike aktiviteter. Dette innebar også at studentdemokratiet gradvis ble et forum for «spesielt interesserte». På 1990-tallet ble Hovedallmøtet avløst med en parlament-modell i Tromsø. Dette førte også til framveksten av de politiske listene som etter hvert har blitt en sentral del av valgmodellen til Universitetet i Tromsø. Prosjektet vil utover 2000-tallet også dekke diskusjonene rundt de ulike fusjonsprosessene ved universitetet, og hvordan demokratiene ved de ulike campusene har forholdt seg til hverandre og universitetet i prosessen. Dagens løsning vil også bli drøftet, der studentdemokratiet skal ta avgjørelser for et universitet som strekker seg over tre fylker, flere campus, og med hovedsete i Tromsø. Om prosjektet og initiativtakere Ønsket er å gi ut en bok i papir og digitalt, slik som «Studentkulturen i Tromsø»-prosjektet. Det er ønskelig at universitetet bidrar praktisk til dette, slik at begge prosjektene kan inngå i en serie om studentene i Tromsø. Det er viktig for prosjektet å dekke utviklingen og historien på alle campuser. Derfor er det også søkt om økte midler, både med tanke på økt reisevirksomhet, men også for å honorere flere tidligere studentpolitikere til å skrive i boka. Dette er en mer differensiert historie enn studentkultur-prosjektet, og det er derfor tenkt at de tidligere studentene i større grad kan fortelle om sitt ståsted og sine perioder som engasjert. Likevel skal boka også bestå av en «grunnhistorie» de andre bidragsyterne kan henge seg på. Initiativtaker for dette prosjektet er Magnus Andersson. Magnus var også initiativtaker for prosjektet «Studentkulturen i Tromsø»-prosjektet, som dette prosjektet er en avlegger av. Den formelle bakgrunnen er master i historie, avlagt ved universitetet i 2015 og tidligere fartstid både i studentdemokrati og studentkultur. Han vil også ha hovedansvar for bokprosjektet. Utgifter Prosjektet ønsker å honorere bidragsytere til jubileumsboken, samt sørge for at også dette prosjektet blir fritt allment tilgjengelig. Derfor er det ønskelig at universitetet og studentsamskipnaden dekker utgivelsen og produksjonen, slik at kostnadene kan holdes nede og bok og digital versjon kan publiseres gratis. Overskudd ved eventuelt salg av boken vil gå tilbake til studentdemokratiet og omfordeles der. Vi ønsker kun bidrag fra universitetet, studentparlamentet og samskipnaden, da disse institusjonene er grunnlaget for aktiviteten i

26 studentpolitikken. Søknadssum er satt etter erfaringer med prosjektet «Studentkulturen i Tromø 50 år» Honorering av bidragsytere etc. Grafisk utforming Trykk/omslag/porto Midler til kildeinnhenting andre steder enn Tromsø Midler til reising for bidragsytere ikke bosatt i Tromsø Rettigheter til materiale (bilder etc.) Digitalisering av arkivmateriale, organisering av materiale, opptak av intervju Prosjektet ønsker å tilknyttes 50-årsfeiringen Universitetet i Tromsø. Det er også ønskelig at dette prosjektet tas med som en del av feiringen for å vise studentenes historie ved institusjonen Forskningsprosjektet Prosjektet vil bli utført gjennom hele 2017, og formålet er å arbeide med prosjektet deltid. Ettersom det er ønskelig med flere bidragsytere, er det lettest om disse blir honorert gjennom prosjektet. Honoreringen for redaksjonsarbeidet er satt tilsvarende to måneders arbeid. Honoreringen av bidragsyterne vil være en fast avtalt sum mellom prosjekt og bidragsyter, og det vil være naturlig at denne ligger et sted rundt kr. I Tillegg er det lagt inn midler til å betale for bilderedigering, reiser og layout. Det er ønskelig at universitetet og samskipnaden ser på muligheter for en arbeidsplass for prosjektet, da nåværende lokaler henger sammen med prosjektet «Studentkulturhistorie». Metode Prosjektet vil ta utgangspunkt i dokumentene til studentdemokratiene ved de ulike campusene. Studentaviser og internaviser er også sentrale kilder til historien. Disse kildene vil utgjøre grunnstammen i fortellingen om studentdemokratiets virksomhet og utvikling. Samtidig vet vi at flere sitter på egne arkiv og papirer fra sin tid i studentdemokratiet, og vi ønsker å benytte oss av disse. Vi vil også bruke intervjuer av sentrale tidligere studenter for å få inn historier og betraktinger som ikke kommer fram av kildematerialet. Nordlys, ITromsø og andre aviser vil også bli brukt for å vise hvordan studentdemokratiet har blitt omtalt. Med andre ord vil prosjektet ta i bruk empiri som tidligere ikke har blitt sett på historisk i denne sammenhengen

27 og bruke avisene for å belyse områder det ikke har blitt forsket systematisk på tidligere. Det er også viktig å presisere at boken ikke bare vil gjøre en historisk framstilling, men også se mer teoretisk og prinsipielt rundt de fire punktene nevnt tidligere. Boken skal reflektere og drøfte studentdemokratiets rolle i lys av de overnevnte punktene, samtidig som de historiske linjene blir presentert. Teori Prosjektet skal ikke reprodusere eller gjengi tidligere litteratur, men bidra til et nytt blikk på studentpolitikken ved universitetet. Prosjektet føyer seg inn i en kultur- og samfunnshistorisk tradisjon med vekt på hvordan studentene har gitt mening til studenttiden og påvirket og latt seg påvirke av samfunnet rundt seg. For å poengtere dette vil vi også bruke kilder fra "utenforstående" som har forholdt seg til studentene, heriblant andre kulturorganisasjoner, politi, politiske partier etc. Formålet med prosjektet er ikke et festskrift, men en framstilling av historien og en problematisering av studentdemokratiets mandat og formål. Dette er felles med «Studentkultur»-prosjektet. Prosjektplan, framdrift og arbeid Målet er å ha ferdigstilt arbeidet til universitetsjubileet i Vi er nå inne i søknadsfasen som vil avsluttes over nyttår 2017, og arbeide vil igangsettes så raskt som mulig etter dette. Parallelt med skrivingen vil det foregå en kartlegging av materialet om studentdemokratiet, for å se om dette er noe som skal katalogiseres og arkiveres på en annen måte. Vi kommer til å basere oss på selvstendig arbeid, med flere workshops der vi går gjennom tekstbidrag. Det er også ønskelig å videreføre samarbeidet med institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT for innspill og tilbakemeldinger. Januar-februar: Sørge for at finansieringen kommer i orden. Kartlegge ulike bidragsytere til prosjektet Mars-august: Kartlegging av materiale, skriving og intervjuer av ulike medlemmer September-november: Ferdigstillelse av prosjektet, retting, bildearbeid, grafisk utforming Desember: Gjøre boken klar til utgivelse i forbindelse med jubileumsåret. Sluttdato kan endre seg, hvis lanseringen passer bedre sent i jubileumsåret.

28 Budsjett Inntekter Universitetet i Tromsø Samskipnaden Studentparlamentetet Sum: Utgifter Honorering Trykkekostnader reiser Grafisk/rettigheter Kontorutgifter Sum

29 Søknad om restmidler Medlemsgruppe: Det gode SELskab Semester: Vår 2017 Antall medlemmer: 19 Kontaktperson: Lise Fjelldal Lien Kontaktinformasjon: , Kontaktinformasjon koret: Kontonummer: Antall vedlegg: 3 Sum støtte: Koret Det gode SELskab søker herved om midler fra semesteravgiften. I forbindelse med navneskiftet fra Fullt på Høyde til Det gode SELskab, ønsker vi å anskaffe ny fane og nye gensere for korets medlemmer. Dette anser vi som viktig for å kunne promotere Det gode SELskab på diverse arrangementer, som for eksempel konserter, 17. mai og korhelg. Vedlegg: - Budsjett restmidler.xlsx - Budsjett og regnskap.xlsx o Ark 1: Budsjett og regnskap 2016 o Ark 2: Budsjett vår Referat generalforsamling vår 2017.docx

30 Budsjett, restmidler Inntekter Studentparlamentet kr ,00 Støtte, andre organisasjoner kr 7 000,00 Totalt inntekter kr ,00 Utgifter Fane kr ,00 Gensere kr 7 000,00 Totalt utgifter kr ,00 Budsjettbalanse kr -

31 Vår Studentparlamentet ved arbeidsutvalget Tromsø Søknad om midler restmiddelfordeling semesteravgiften Studentparlamentet søker med dette om kroner fra restmidlene til semesteravgiften. Midlene er tenkt benyttet til å oppgradere studentparlamentets utstyrspark. Studentparlamentet vil kjøpe inn to nye bærbare PCer, tre nye mobiltelefoner (bærbare PCer og mobiltelefoner dekkes ikke av studentparlamentets driftsavtale med UiT), samt utstyr for å kunne streame video fra arrangement i regi av studentparlamentet på en skikkelig måte. Etter de senere års institusjonsfusjoner er det særdeles viktig for studentparlamentet å kunne nå ut til flest mulig av studentene ved UiT, uavhengig av hvor de rent faktisk befinner seg. Det er derfor ønskelig for studentparlamentet å kunne streame parlamentsmøter, men også andre arrangement i regi av studentparlamentet, som for eksempel foredrag, debatter, og annet. For å få en brukbar kvalitet på dette, behøves det utstyr som kan håndtere video i HD, samt kunne mikse video fra flere kilder, for eksempel dersom det brukes presentasjonsverktøy som powerpoint i møter. Som følge av institusjonsfusjonene har studentparlamentet også fått en betydelig økning i sine kostnader. Økningen i kostnader utgjøres for det meste av honorar til ledere av studentdemokratiene ved campus utenfor Tromsø, samt en betydelig økning i reisekostnader. Dette gjør at det er svært vanskelig for studentparlamentet å skulle dekke kostnadene for innkjøp av utstyr innenfor sine ordinære budsjettrammer. Vedlegg: Budsjett for omsøkt tiltak Budsjett for driftsåret 2016/2017 Regnskap for driftsåret 2015/2016 For Studentparlamentet Frode Haugstvedt Henriksen Studentparlamentet Organisasjonskonsulenten UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø / frode.h.henriksen@samskipnaden.no org.nr:

32 Budsjett for restmiddelsøknad studentparlamentet Inntekter Tilskudd fra restmidlene Utgifter To Lenovo T460 laptoper a Roland VR-4HD videomikser AUDIO-TECHNICA ATW-13 trådløst mikrofonsystem HDMI videokamera - flere mulige typer 6000 Nye mobiltelefoner - 3x iphone SE 64 GB Total søkesum 88500

33 Søknad om støtte til standmateriell HHT-dagen står for Handelshøgskolen i Tromsø-dagen og er Nord-Norges største studentkonferanse i antall deltakere. Ved fjorårets arrangement deltok over 700 studenter, og vi forventer like stor interesse for årets arrangement som vil avholdes 28. september. Konferansen arrangeres årlig av studenter ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) og er åpen for alle studenter ved Universitetet i Tromsø. HHT-dagen er en arena der næringslivet og studenter bringes sammen. Næringslivet får muligheten til å bli bedre kjent med ressursene som finnes blant studentene, samtidig som studentene får anledning til å komme i kontakt med næringslivet og de arbeidsmulighetene som finnes der. Årets arrangement er det åttende i rekken, og har siden oppstart hatt en enorm utvikling. Dette merkes både i antall deltakende studenter og interesse fra bedrifter. Vi i styret deltar på flere messer og holder jevnlig stand for å øke kjennskap til HHT-dagen og fange interessen til studentene. Per i dag har vi to roll-ups som vi har hatt over mange år, og de er begge ødelagte nå. Med tanke på HHT-dagens vekst og hva den har utviklet seg til å bli, er det nå på høy tid å investere i nytt standmateriell til bruk i årene fremover. Som det fremgår av det ordinære driftsbudsjettet har vi inkludert denne investeringen i planlagte kostnader og lagt inn en tilsvarende økning på inntektssiden under posten for tildelte midler. HHT-dagen er utelukkende bygget på frivillig arbeid og ingen av styremedlemmene får utbetalt lønn eller møtegodtgjørelse. For å overleve er vi helt avhengige av økonomisk støtte og samarbeid med eksterne parter. Som en null-profitt organisasjon har vi ikke midler til slike investeringer i vårt budsjett og håper derfor restmidlene kan bidra til å dekke disse utgiftene. På bakgrunn av dette søkes det herved om kr til investering av nytt standmateriell. Vårt kontonummer er HHT-dagen som organisasjon er kontoeier, og styrets økonomiansvarlig Kine Pedersen og leder Amalie Hollen er disponenter. For spørsmål vedrørende denne søknaden, ta kontakt med vår økonomiansvarlig: Kine Pedersen Økonomiansvarlig hhtdagen@uit.no

34 Budsjett for investering av standmateriell Utgifter Beskrivelse Beløp Messevegg Roll-up 2 stk Messebord Kontorrekvisita (penner m.m.) Sum

35 STUDENTHUSET CITY SCENE AS v/daglig leder Jonas Bertelsen Apeland Nøkkelstien ALTA STUDENTPARLAMENTET Teorifagbygget, Hus TROMSØ SØKNAD TIL STUDENTPARLAMENTET ANGÅENDE RESTMIDLER FRA IKKE TIDLIGERE TILDELTE SEMESTERAVGIFTSMIDLER Studenthuset City Scene AS i Alta viser til invitasjon om å søke om restmidler fra semesteravgiften og søker med dette om støtte fra Studentparlamentet. Vi har valgt å legge opp søknaden slik at det er flere alternative tiltak Studentparlamentet kan velge å støtte. Et eventuelt tilskudd bes overført til konto nummer , Studenthuset City Scene AS. OM SØKER Studenthuset City Scene, Altas største utested, har brukt 2015 og 2016 på å nærmest doble lokaler og aktivitet, noe som har resultert i en massiv økning i budsjett, samtidig som det har stått for en kraftig økning i studentaktiviteten. Studenthuset City Scene er Finnmarks største helårsarrangør, med rundt konsert- og andre kulturarrangement på årlig basis. Hovedvekten av driften består av frivillighet, med i overkant av 100 aktive frivillige engasjert i ulike og varierte verv. Studenthuset City Scene er eid i sin helhet av Norges Arktiske Studentsamskipnad. Vi arrangerer rundt 65 scenearrangement inkludert konserter, revy og stand-up, 60 nattklubbkvelder, 40 quiz-kvelder,), 35 bingoer og diverse ulike andre ulike arrangement, som foredrag, seminarer og større møter. Vi er også samarbeidspartner med, og huser lokale festivaler som Aronnesrocken, Trubadurfestivalen, Alta Sami Musikkfestival og Iskald Metalfest. Vi har også vært vertskap for konferansen Surstoff. Studenthuset City Scene har de seneste årene vært nominert til prisen «Årets Helårsarrangør 2014», blitt kåret til Norges mest sexy konsertscene av NRK P3. Studenthuset er en helt naturlig plass for de som vil skape aktivitet i Alta eller større mediehus som vil møte en yngre målgruppe. Ramm og Tørnqvist redder Norge og Line dater Norge er blant de produksjonene som har besøkt oss og benyttet seg av våre lokaler og tjenester. Studenthuset City Scene AS Besøksadresse: Nøkkelstien 22 Markedsgata 3 mail: jonas@studenthusetcity.no 9510 Alta Kunnskapsparken tlf:

36 Som et ledd i Studenthusets treårige strategiplan skulle vi i løpet av 2015/2016 fungere som et helukentlig studentvelferdstilbud, og vi har nådd dette ved å bygge om, og ta i bruk, cafelokalene i etasjen over City Scene som tidligere var driftet av Samskipnaden. Det betyr at vi i dag tilbyr kafe og lunsjtilbud på dagtid, i tillegg til daglig pub med variert innhold. Det har vært en suksess for studenttilbudet i Alta, og sørger for et langt bedre studenttilbud enn noen gang tidligere. Det betyr mye for studentvelferden, og det vil bety mye for rekrutteringen til campus Alta i fremtiden. Primærmålgruppen vår er selvsagt studentene ved UIT, Campus Alta, og hovedaktivitetene legges opp til og rundt studieåret. På grunn av vår posisjon som byens desidert største utested, er vi også en viktig arena også for Altas befolkning for øvrig, noe som gjør at vi også holder åpent om sommeren, og særlig i og rundt juletider, som er en økonomisk viktig tid for oss selv om vi ikke har mulighet til å frivillig drift. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at utelivsmarkedet i Alta er slik at når vi får konkurrenter som jobber mot samme kundegruppe som oss, så merkes det. Nye plasser vil alltid ha nyhetens interesse, og vi skal og vil alltid ha studentene i Alta som vår primære målgruppe og være leverandør av studentvelferd. Det gjør oss som bedrift og organisasjon økonomisk sårbare i en konkurransesituasjon med andre uteplasser, men vi er innstilt på å befeste vår posisjon som Altas største og mest populære utested både når vi har konkurrenter og ikke. For å gjøre dette trenger vi en økonomisk støtte i form av tilskudd som i dette tilfelelt bidrar til å videreutvikle studenttilbudet i Alta. BAKGRUNN FOR SØKNAD Med bakgrunn i våre driftsresultat, og det at vi ikke får dekket husleie på lik linje med andre studenthus, er behovet for støtte fra blant andre Studentparlamentet prekært for at vi skal kunne gjøre større investeringer, og for at vi skal kunne fortsette å gi studentene i Alta den best mulige samlingsplassen som mulig, det være seg som møteplass, kafe/pub, eller som aktivitets- og møtelokaler for mindre studentforeninger med tilknytning til Campus Alta. Vi vil påpeke at vi utøver et tilbud til alle studenter som sogner til Campus Alta, og ikke kun til Finnmarksfakultetet, da flere andre fakultet tilknyttet Tromsø også har studenter i Alta. Søkesummen anser vi som representativt for den studentmassen som nytter seg av tilbudet. Vi har valgt å legge opp søknaden med flere alternativer til hva Studentparlamentet kan velge å støtte, i vår prioriterte rekkefølge. Grunnen til dette er at vi har behov for alle disse investeringene, men vi ønsker at studentparlamentet skal ha mulighet til å utøve skjønn i sin prioritering, og velge mellom tiltakene etter hvilken retning dere anser vil være best for studentene. Vi er innforstått med at det er mange som søker om tilskudd, og håper dere ser våre behov som godt begrunnede. Vår prioriteringsliste: 1. Uteservering Studenthuset 2. Diskolys 3. DJ-mikser + spillere 4. Konferansestoler Studenthuset City Scene AS Besøksadresse: Nøkkelstien 22 Markedsgata 3 mail: jonas@studenthusetcity.no 9510 Alta Kunnskapsparken tlf:

37 Nærmere forklaring om alternativene: 1. Uteservering Studenthuset Kostnad: ,- Da vi sommeren 2015 bygget om og pusset opp lokalene i 1. etasje av bygget som huser City Scene ble det gjort med mål om å skape en mer tilrettelagt møteplass for studenter ved UiT Campus Alta. Ombyggingen ble gjort med midler lånt fra Studentsamskipnaden, så vel som nevnte tilskudd fra Studentparlamentet. Videre fikk vi også et tilskudd på ,- fra Studentparlamentets restmidler tidligere i år, et tilskudd som utelukkende har fått til å få på plass lys og lysstyring, som var et prekært behov. Totalt sett kan vi vise til en solid økning av studentaktivitet i lokalene, og vi ønsker nå å fortsette den positive utviklingen ved å ta i bruk disponible arealer der vi enda ikke har fått hentet ut potensialet. Det er ikke første gangen det er forsøkt å etablere uteservering i forbindelse med disse lokalene. Men det har alltid vært gjort halvveis, og uten den rette innfallsvinkelen. Vi har imidlertid identifisert hva som er gjort feil tidligere, og legger nå til rette for en uteservering som har langt større nytteverdi. Skjenkeområdets plassering gjør det bortimot nytteløst å kun satse på en solrik og varm uteservering for de kanskje to-tre ukene i året vi har med strålende fint vær. Skjenkeområdet treffes av sollys mellom kl. 14 og 17 i perioden mai-august, og vi anser det derfor som uviktig å satse på en uteservering som skal passe kun i denne perioden. Det anses som vesentlig at vi tilbyr uteservering, da vi ser at vi taper studenter og øvrige gjester til våre konkurrenter med gode skjenkeområder utendørs, uansett vær, hele året. Vi ønsker derfor å lage en uteservering som kan brukes hele året i mange år framover. KOSTNADENE VIL DEKKE FØLGENDE: o o o o o Zenara Markiser, 5,2 m = ,- (inkl mva) Montering, inkl leie av lift = ,- (inkl mva) Hot spot Varmebord, 8 x 3990,- (stk) = ,- (inkl mva) Levegg, inkl bygging = 5 000,- (estimert) Benk langs vindu, inkl bygging = ,- (estimert) BEGRUNNELSE Totalt = ,- I en strategisamling som ble holdt av styret til Studenthuset City før påsken 2016, kom det frem at studentene savner en uteservering i forbindelse med Studenthuset. Vi har i dag skjenkebevilling i et stort område tilknyttet Studenthusets lokaler som vi ikke kan benytte oss av i den grad vi ønsker, og vi søker herved om midler til å utbedre dette. Altafolk og studenter i Finnmark er glade i være utendørs, uansett vær, og vi jobber derfor for å lage en lun uteservering som kan benyttes hele året, hvor godværsdagene får være en positiv bonus. Vi har etter grundige undersøkelser i samarbeid med Samskipnaden, funnet fram til en løsning med en spesiell type markiser og levegg for å skjerme mot vær og vind. På grunn av at vi har særdeles lite «vegg» å montere noen form for markiser i (på grunn av alle vinduene), er det kun få alternativ å velge mellom. Modellen vi har sett oss ut koster litt, og monteres kun i endene av bakenden. Andre markiser med andre innfestninger er ikke aktuelle, da de Studenthuset City Scene AS Besøksadresse: Nøkkelstien 22 Markedsgata 3 mail: jonas@studenthusetcity.no 9510 Alta Kunnskapsparken tlf:

38 har fester hele veien bak, noe som ikke går hos oss på grunn av vinduer. Det søkes også om midler til bord ment for utendørsbruk med varmeelement i bordbenet, noe som er en kritisk faktor når man ønsker å tilby helårlig uteservering i Finnmark. Det er allerede tilgang til strøm, så det medfører ingen ekstrakostnader til elektroinstallasjon. Vi ønsker også å bygge en benk langs veggen i hjørnet mot vinterhagen, da vi på den måten kan kombinere den med de utendørsstolene vi allerede har arvet. Det anses som å være et billigere alternativ til å kjøpe full pakke med nye stoler. I tillegg søker vi midler til å bygge en levegg med funksjon om å gjøre uteserveringen så lun som vi ønsker. Totalt sett vil dette gjøre City Scene mye bedre stilt til å kunne levere enda bedre økonomiske resultater. 2. Diskolys til City Scene kostnad ,- Hver lørdag kjører vi nattklubb på City Scene med DJ på scenen og fest i hele lokalet. Vi har mange gjester, men merker også at det er tøff konkurranse fra andre utesteder som aktivt går inn for å tilby det samme som oss. Siden vi har et stort lokale kan vi ha store fester, men bakdelen er at om det er lite folk i lokalet så opplever vi at folk finner det mindre interessant å bli igjen fordi det virker så tomt. Andre uteplasser igjen kan ha 20 stk innom, og det virker godt besøkt. Størrelsen på lokalet er vår største fordel den ene dagen, og vår største bakdel neste lørdag. Vi ønsker derfor å investere i diskolys som skal bidra til å gjøre dansegulvet og selve lokalet til et langt mer attraktivt og kult sted for de som går på byen. Status per i dag er at vi kun har enkle scenelys som skifter farge etter takten til musikken, noe som ikke skaper særlig stor ståhei i Investeringen i diskolys vil med stor sannsynlighet bidra til et langt bedre tilbud til våre gjester, og gjøre det langt mer inntektsbringende å kjøre på med DJ og fullt diskotek hver lørdag. Vi har lagt ved eget budsjett basert på tilbud fra det Finnmarks største lyd og lys-firma, som kjenner våre behov og som har laget en pakke som vil gi mest mulig verdi for pengene. 3. DJ-Mikser og spillere Kostnad ,- EDM-musikken får stadig større utbredelse, og stadig flere av artistene som er hos oss ber om en spesiell DJ-mikser til gigene sine. Pioneer DJM2000NXS med tilhørende CDJ-2000NXS2-spillere er standard riderkrav (det utstyr DJ/artist krever å ha tilgjengelig for å gjennomføre konserten/arbeidet) på en tredjedel av de arrangementene vi gjennomfører, og da er ikke vanlige DJ-kvelder som en del av nattklubbopplegget vårt med i beregningen. En rask opptelling viser at vi hadde 21 arrangement med dette som riderkrav i Dette innebærer betydelige kostnader for oss i form av innleie i de tilfeller hvor artistene ikke kan bruke den eldste generasjonen DJM-2000-miksere og CDJ-2000 mikser (ikke nexus), da dette medfører mye ekstraarbeid for de. Ettersom de får riderkrav innfridd på de aller fleste plasser er det også en forventing de tar med seg til oss. Å ha disse mikserne er dermed en viktig forutsetning for gjennomføring av flere av våre arrangement, og arrangement for eksterne arrangører. Tidligere var utstyret vi har godt nok, men utviklingen med stadig mer EDM, og DJ-er som reiser rundt med egen musikk og lager show gjør at vi nå ligger etter på utstyrssiden. Om vi skal henge med i utviklingen uten å måtte bruke mye penger på å leie inn utstyret, så er vi avhengig av støtte til ny mikser og spillere. Studenthuset City Scene AS Besøksadresse: Nøkkelstien 22 Markedsgata 3 mail: jonas@studenthusetcity.no 9510 Alta Kunnskapsparken tlf:

39 Vi søker derfor om tilskudd til innkjøp av DJ-utstyr av ovennevnte type, samt flightcase til dette utstyret. Innkjøpet har en beregnet totalkostnad på kr basert på priser innhentet like før innsending av søknad. Vare antall Pris Pioneer DJM2000NXS Pioneer CDJ2000NXS Rufo flightcase Frakt Total: Konferansestoler kostnad kr Vi har stadig flere scenearrangement, både konsert og annet, der vi opererer med sitteplasser. I disse -tilfellene må vi leie inn stoler eksternt til arrangementene dersom vi skal ha mer enn 60 sitteplasser. Vi ønsker derfor å få kjøpt inn enn viss mengde konferansestoler som kan brukes til disse arrangementene, og samtidig gi oss muligheter til arrangere konferanser på dagtid. Pakkepris for 30 stoler og stolvogn er ca kroner. Vårt behov er opptil 250 stoler, og dermed trenger vi minst 8 pakker med 30 stoler og stolvogn. Totalpris blir dermed opptil kr. Med vennlig hilsen Jonas Bertelsen Apeland Daglig leder, Studenthuset City Scene AS mobil: e-post: jonas@studenthusetcity.no Vedlegg: Vedlegg 1 - Oversikt over aktiviteter i foregående periode Vedlegg 2 - Konsert & arrangementsprogram kalenderåret 2016 Vedlegg 3 - Oversikt over planlagte aktiviteter i søknadsperioden (2017) Vedlegg 4 - Budsjett for 2017 Vedlegg 5 - Signert årsberetning 2015 og signert revisors beretning for 2015 Vedlegg 6 - Signert årsmøteprotokoll for sist avholdte generalforsamling Vedlegg 7 Tilbud og forslag til lyspakke Diskolys fra Varanger LYD Studenthuset City Scene AS Besøksadresse: Nøkkelstien 22 Markedsgata 3 mail: jonas@studenthusetcity.no 9510 Alta Kunnskapsparken tlf:

40 Søknad om restmidlar frå semesteravgifta Til reisegodtgjering på Nordisk Studentsongarstemne i Oulu, Finland, mai 2017 Frå Det Norske Mannskor av 1995 og Tromsø Akademiske Kvinnekor. Søknad Det Norske Mannskor av 1995 (DNM95) søkjer med dette om NOK frå restmidlar frå semesteravgifta på vegne av Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) og oss sjølve. Midlane vil i sin heilskap gå til dekking av reisutgifter i samband med Nordisk Studentsangarstemne i Oulu, Finland, mai 2017, særleg med tanke på å gjera arrangemenget så billig som råd for studentmedlemmene våre. Nordisk Studentsangarstemne (NSSS) blir arrangert kvart tredje år for klassiske studentkor frå norden og baltikum. I år er det heile 41 kor som har meldt seg på (sjå nsss2017.fi ) Det er særleg gjevt at DNM95 og TAKk har blitt inviterte til Oulu i år, ettersom (NSSS) inngår som ein del av den offisielle 100-års-markeringa av Finland. NSSS er ein framifrå arena for å knyta kontaktar frå andre nordiske og baltiske universitetsbyar, og å synleggjera Tromsø som universitetsby, og vår Alma Mater, UiT Noregs arktiske universitet, som ein utdanningsinstitusjon med eit levande studentmiljlø. Det er særskild vitkig for oss at studentmedlemmane våre får høve til å reisa. Reise til og opphold i Finland utgjer ein vesentleg utgift for kora, og det er vanskeleg å koma unna at medlemane må betala ein betydeleg egienandel. Jamvel om me operer med differensierte prisar for studentar og subsidierer dei meir enn ikkje-studerande, og trass i at me søkjer om stønad frå fleire instansar, er det vanskeleg å halda prisen på eit vennleg nivå for ein studentøkonomi. Med støtte også frå Studentparlamentet, vil me kunna senkja prisene ytterlegare for studentmedlemmene våre. Dette vil gjera det meir overkomeleg og attraktivt for studentmedlemmane våre å delta, noko me igjen reknar med at vil føra til auka rekruttering av studentar til kora.

41 Budsjett for prosjektet Utgifter pr deltaker Støtte og egenandel Deltakeravgift ( 150) Studentsamfunnet Driv Overnatting UiT - Norges arktiske universitet Reise Egenandel/kormidlar Andre reise- og diettkostnader 500 Studentparlamentet Sum Totalt for 50 deltakere Presentasjon av kora og dirigentane Det Norske Mannskor av 1995 DNM95, Tromsøs studentsangere, er det klassiske mannskoret ved UiT, Koret ønsker å opprettholde og videreutvikle og en akademisk sangkortradisjon ved Norges nordligste universitet. DNM95 er tilsluttet Studentsamfunnet Driv og rekrutterer fortrinnsvis studenter fra alle fagområder og studieretninger, men også ikke-studerende kan være med. Koret teller i dag ca. 28 aktive sangere. Helt siden starten har koret holdt den skandinaviske nasjonalromantiske sangskatten høyt i hevd, men på repertoaret finnes også annen musikk, som viser og populærmusikk. Koret er ofte innleid til sangoppdrag i byen og ved tilstelninger ved universitetet. I tillegg holdes både egne konserter og konserter sammen med andre. Det siste året har koret bl.a. deltatt på Akademisk Kortreff i Oslo. DNM95 knytter sangerbånd over kjølen til sitt vennskapskor ved den Tekniska Högskolan i Luleå og til Stockholm Studentsångarförbund (SSSF). Hanne-Sofie Akselsen har vært DNM95s dirigent siden Hun har studert korledelse hos Ragnar Rasmussen ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag. I tillegg er hun utdannet fløytist. Akselsen har vært meget aktiv som barokkmusiker og kordirigent de siste årene, og har dirigert både blandet kor og mannskor. I 2003 stiftet hun ensemblene Herr Berlins Peblinge og Dr. Bellman, som fremfører musikk på barokkinstrumenter. For tiden arbeider hun også som fast ansatt kordirigent for Grønnåsen Kirkekor og frilansmusiker i Tromsø, blant annet som fløytist og organist på midnattskonsertene i Tromsø.

42 Tromsø Akademiske Kvinnekor - TAKk er det yngste koret i den norske akademiske korkretsen, men har siden sin oppstart i 2010 vokst til å bli ca. 40 medlemmer, fra ulike studieretninger og med ulik nasjonalitet. TAKk prøver å gjøre seg godt synlig både for studenter og byborgere og være et positivt bidrag som skaper økt trivsel og interesse for ulik musikkultur i det akademiske miljøet. Vi er faste innslag på mastergradsseremonier ved universitetet, samt sommeravslutninger og andre formelle tilstelninger, men vi har også sunget i bryllup og private sammenkomster. Under vår dirigent Bjarne Isaksen har koret utforsket ulike sjangere og vi har lagt stor vekt på musikk komponert av og for kvinner. Alt fra 1600-tallets klassiske verker til 60-tallets populærmusikk står på repertoaret. Vi har jobbet med folkemusikk på flere språk, inkludert samisk, sør-estisk, bulgarsk, finsk og selvfølgelig norsk. Vårens folkemusikk-program er omhyggelig sammensatt med tanke på fremførelse i Oulu, i tillegg til en konsert i forkant. Gjennom deltakelse på NSSS i 2011 og 2014 og på Akademisk Kortreff i 2013 og 2016 har vi høstet mye ros i de akademiske korkretser, hvor til tross for at vi er et relativt nytt kor, har vi kultivert et sangermiljø med høyt teknisk nivå og spennende repertoar. Bjarne Isaksen har vært dirigent for TAKk siden oppstarten i Han er utdannet musikkpedagog fra Nordnorsk musikkonservatorium, Agder musikkonservatorium og har hovedfag i musikkpedagogikk fra Norges musikkhøgskole. I tillegg til musikkstudiene har han studert i nordisk ved universitetene i Bergen og Tromsø. Isaksen arbeider til daglig som førstelektor i musikkpedagogikk og musikkestetikk ved Musikkonservatoriet ved UIT. Som dirigent er Bjarne spesielt opptatt av korets muligheter i nyere musikkuttrykk, og jobber aktivt med utbredelsen av ny musikk i regionen. Isaksen har tidligere vært dirigent og musikalsk leder for bl.a. Sandøysund blandakor (Tromsø) Det Norske Mannskor av 1995 (Tromsø) og Kammerpien (Alta).

43 Kontaktinformasjon Generalsekretær i DNM95: Bror-Magnus Sviland Strand generalsekretaer@dnm95.no Leiar i TAKk Paula Ryggvik Mikalsen leder@takk.tromso.no Kasserar i DNM95 Robert Frantzen finansfyrste@dnm95.no Reiseleiar, NSSS, DNM95 Jørn Arne Hallonen hallonen11@hotmail.com Kontonummeret til DNM95: (Stønaden blir utbetalt her, så fordeler me det mellom kora etter deltakartalet) På vegne av styra i Det Norske Mannskor av 1995 (DNM95) og Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk), Generalsekretær i DNM95 Bror-Magnus Sviland Strand S. Tromsø, 5. mars 2017

44 Søknad på restmidler fra semesteravgiften Linjeforening: Linnaeus Organisasjonsnummer: Kontonummer: Linnaeus er linjeforeningen for biologistudenter ved Universitetet i Tromsø, som ble etablert i Vi har per nå 149 medlemmer, hvorav 96 bachelorstudenter og 53 masterstudenter, og ønsker stadig å rekruttere nye medlemmer i den hensikt å fungere som et samlingspunkt for alle studenter, på tvers av nivå og retning. I denne fasen ønsker vi å investere i eksponeringsartikler for å bruke på stands, møter, foredrag og andre arrangementer, for å synliggjøre foreningen og forhåpentligvis øke rekruttering. Vi har forespeilet oss en «roll-upp» kassett for stand og banner med logo, samt noen t-skjorter og hettejakker for styret til å brukes ved arrangementer, kopper og muligens miljøhandlenett. Vi ønsker med dette å søke om midler på ,- til varige investeringer til linjeforeningen Linnaeus (se prisoverslag under). Vedlagt foreligger driftsbudsjett for inneværende semester, drifts- og balanseregnskap for foregående periode og protokoll fra siste årsmøte. Prisoverslag eksponeringsartikler: - Roll-upp kassett, 590,- pr.stk,- ( o 590,- - Bannerstand, 1499,- ( o 1499,- - Hettejakker, 165,-pr.stk ( o 10 x 160,- = 1650,- - T-skjorter 100,- pr.stk, inkl.trykk o 10 x 1000,- = 1000,- - Miljøhandlenett, 23.6,- pr.stk, inkl.trykk ( o 150stk x 23.6,- = 3540,- - Krus med logo, 39.6,- pr.stk, inkl.print, (minste mulige bestilling 120 stk) ( o 120stk x 39.6,- = 4752,- - Totalt: ,- Med hilsen

45 Studentsamfunnet Driv v/president Gunnhild Haug Postboks Tromsø Studentparlamentet ved Universitetet i Tromsø v/velferd- og internasjonaliseringsansvarlig Daniar Ramak Teorifagsbygget, Hus Tromsø STUDENTSAMFUNNET DRIV Søknad på restmidler av den store semesteravgiftsfordelingen Studentsamfunnet Driv søker herved studentparlamentet og semesteravgiftskomitéen for støttemidler til Søknadssummen er kroner

46 Generelt Studenthuset Driv flyttet inn i nye lokaler 1.april Vi kunne med det ta studentkulturen mot nye høyder i en ny og moderne storstue med rom for stort og smått. Sammen i nyfusjonerte Studentsamfunnet Driv har vi per dags dato tatt i bruk hele huset, der vi har prøvd ut flere arrangementer og konserter som kan passe inn i studentenes storstue. Vi har mange muligheter som ligger foran oss, og opplever samtidig at vi etter tre år kan tilføre studentkulturen enda flere muligheter. Studentsamfunnet Driv er en av Tromsøs aller største studentorganisasjoner og uteplasser. Vi jobber for å kunne tilby konserter og arrangementer til studenter og Tromsøs generelle befolkning. I tillegg til frivillige som drifter huset har vi ti aktive kulturgrupper som holder på med alt fra kor og korps, til ølbrygging, foto og teater. Studentsamfunnet Driv består av ca. 450 borgere som på frivillig basis fyller huset med liv. Prosjektet: «Jubileumsåret 2017» I 1967 ble Studentsamfunnet i Tromsø etablert, og har siden den gang eksistert i ulike versjoner og sammensetninger som en viktig arena for selvprodusert studentkultur. Det som tidligere het Studentsamfunnet i Tromsø er nå en del av Studentsamfunnet Driv. Det har gått 50 år siden 1967, og den aldrende jubilanten bør feires på høvelig studentvis. Gjennom hele 2017 vil Studentsamfunnet Driv markere jubileet på forskjellige måter. Hittil har vi hatt gratiskonsert med The Late Great, og stor internfest for alle aktive borgere i Studentsamfunnet Driv. Studentsamfunnet Driv inviterer i april til formell feiring, med boklansering, pølsefest og fakkeltog med påfølgende fest for alle. Helgen avsluttes med en stor intern feiring med alle som er og tidligere har vært medlem i samfunnet. I tillegg er medlemmer fra andre studentorganisasjoner som har hatt tilknytning til studentsamfunnet hjertelig velkommen. Det å feire en ærverdig jubilant som Studentsamfunnet mener vi er viktig, men utgiftene med å lage feiringen overskrider vårt planlagte budsjett for Vi søker derfor Studentparlamentet om et tilskudd på kroner som vil hjelpe oss å gi studentene en uforglemmelig feiring av en gammel og tradisjonsrik organisasjon. Feiringen vil være et positivt innslag for alle studenter ved UiT. Vi har allerede hatt én gratiskonsert for alle studenter dette semesteret, og som vi vet er gratiskonserter noe studentene setter veldig stor pris på i en hverdag hvor økonomien ofte er for trang til å kunne betale flere hundre kroner for en konsert. Konserten var godt besøkt, og vi ønsker å gjenta suksessen. Vi håper at Studentparlamentets støtte vil gi oss muligheten til å gjennomføre flere jubileumsarrangementer med reduserte priser, slik at studentene i 2017 får mulighet til

47 å dra på flere arrangementer enn de ellers hadde hatt råd til. I tillegg vil deres støtte gi oss mulighet til å synliggjøre Studentsamfunnet Driv for alle studenter og parlamentets rolle som uvurderlig samarbeidspartner til studentsamfunnet. Etter at Driv flyttet inn i nye lokaler og slo seg sammen med Studentsamfunnet i Tromsø, har organisasjonen styrket tilbudet og befestet oss som en viktig institusjon for alle studenter ved UiT. Målet er at ingen studenter skal gå gjennom studietiden sin uten å ha vært gjester hos oss. Dessverre tar slikt arbeide lang tid, og vi kunne derfor trengt et heftig jubileumsår som drar mange gjester til huset, slik at vi kan styrke vår rolle som studentenes storstue. Økonomisk støtte fra Studentparlamentet vil helt klart gi oss et større økonomisk handlingsrom for feiringen, og gi enda flere studenter mulighet til å komme på besøk for å feire jubilanten, oppdage hvor fint studenthus vi har fått og variasjonen både i konserter og andre aktiviteter. Det vil gagne studentmassen generelt - som får et billigere tilbud, og det vil gagne studentsamfunnet - som når ut til flere gjester og blir synlig blant studentene. Vi har en plan på å feire kontinuerlig gjennom hele året, og har akkurat kommet i gang med planlegging av aktiviteter i forbindelse med jubileet på høstsemesteret, herunder tenker vi for eksempel stand-up, konserter og temafester, men også debatter og foredrag som ytterligere løfter studentkulturen. I løpet av høstsemesteret skal det også gjennomføres flere markeringer som skal gjøre Tromsø til årets beste studentby! Med vennlig hilsen, Gunnhild Haug President / president@driv.no VEDLEGG 1. Budsjett til prosjektet 2. Kommentarer til budsjett og søknadssum 3. Ordinært driftsbudsjett for Regnskap/balanse for 2015 ( 2016 er ennå ikke ferdig revidert) 5. Årsmøteprotokoll fra 11. oktober 2016 Pengene overføres til kontonummer: Kontoen tilhører Studentsamfunnet Driv.

48 Vedlegg 1 Budsjett 50-årsfeiring Antall Kroner Total Mat ,00 kr ,00 kr Drikke ,00 kr 6 000,00 kr Akkreditering/armbånd 500 4,00 kr 2 000,00 kr Bemanning ,00 kr 7 000,00 kr Fakler 20 50,00 kr 1 000,00 kr *1 Underholdning ,00 kr ,00 kr *2 Reise/overnatting ,00 kr ,00 kr Honorar ,00 kr ,00 kr Dekorasjon/temafest ,00 kr ,00 kr Gaver ,00 kr 3 000,00 kr Promotering ,00 kr ,00 kr ,00 kr Egenkapital: ,00 kr ,00 kr Resterende: ,00 kr *1 Selges i pakker på 3 *2 Underholdning = DJ, band, foredrag o.l.

49 Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet Teorifagbygget hus Tromsø Tromsø, Søknad om prosjektmidler fra Studentparlamentets restmiddelfond Midnattsolposten Nord-Norges studentavis søker med dette kroner fra Studentparlamentets restmiddelfond. Om Midnattssolposten Midnattssolposten (forhenværende Utropia) er Universitetet i Tromsøs studentavis. Avisens mål er å være foretrukket innen forskning- og utdanning i Nord-Norge, og være et kritisk og undersøkende medium i saker som angår studenter og/eller Nord-Norge. I desember 2016 vedtok det daværende styret i Utropia å innstille driften og effektivt legge ned studentavisen. Før organisasjonen ble avviklet meldte en gruppe, ledet av undertegnede, bestående av studenter ved UiT interesse om å overta den gamle organisasjonen. Overføringen ble gjennomført i løpet av Siden da har det nye styret jobbet med å rekruttere ny redaksjon og skribentteam, avslutte tidligere kontrakter og imøtekomme organisasjonens betydelig økonomiske forpliktelser etterlatt av det forrige styret. Gruppen er av den oppfatning at en studentavis er en nødvendighet for en levende debatt på universitetet. Organisatorisk Styret ønsker å gjøre vesentlige endringer fra det tidligere styret. For det første er navnet endret til «Midnattssolposten», formatet skal igjen være avisform ikke magasin. Omfattende personellendringer er gjort, og ingen representanter fra det tidligere styret er i dag representert i ledelsen. Styret har prioritert å flytte flere områder inn i organisasjonen, og vil belage seg mindre på eksterne leverandører av tjenester enn tidligere. Summen av disse organisatoriske grepene har frigjort økonomiske ressurser, som skal kanaliseres til innholdsproduksjon. Grepene har gjort organisasjonen tynnere, men med færre flaskehalser og således mer effektiv. Redaksjonelt Avisen har engasjert nye personer i avisen, og rekrutteringsprosessen er pågående også i skrivende stund. Styret håper å kunne gi ut første utgave av Midnattssolposten i løpet av april måned. Redaksjonelt ønsker man å endre fokuset fra kultur over til samfunn, politikk og tilføre et unikt nordnorsk perspektiv på aktuelle saker. I en krevende tid for media-norge er styret av den oppfatning at dette vil være en strategisk fordel for en studentavis som kan benytte seg av billigere arbeidskraft

50 enn sine konkurrenter, og med velvillige sponsorer være en gratisavis også for andre kundegrupper enn studenter. Aktivitetsoversikt Tidligere aktiviteter er forrige styreperiodes magasinslipp og arbeid. Den kommende perioden kan ikke være like innholdsrik i form av innholdsproduksjon på papir, men dertil mer på nett. På papir er den foreløpige planen å ha månedlige utgaver f.o.m april. Av naturlige årsaker slippes ikke utgaver på papir i sommermånedene, men målsetningen er å være tilstede på nett. Dette vil bety at i løpet av 2017 vil vi satse å ha 7 utgaver på papir, komplementer med betydelig innholdsproduksjon på nett. Prosjektbeskrivelse Prosjektet det søkes støtte til er anskaffelse av ny nettavisløsning. Det er en velkjent endring i media at leserne først og fremst henter nyheter fra nett, og for Midnattssolpostens målgruppe er denne trenden enda mer fremtredende. Studentmediene har ikke vært først ute i denne utviklingen, og styret er overbevist om at en god nettløsning vil være en strategisk fordel overfor konkurrentene i studentsegmentet. Som studentavis på nett konkurrer man også mot tradisjonelle medier, og denne konkurransen er tøff. De etablerte mediehusene er gode på innholdsproduksjon, men man ser mer og mer kvalitetsinnhold flyttes bak betalingsmur. Gratis innhold på nett er ikke lenger en selvfølge, og for Midnattssolposten kan dette være en strategisk fordel. Vårt mål er å være en produsent av kvalitetsinnhold og kvalitetsjournalistikk som er gratis for leseren. Vår forretningsmodell baserer seg på frivillige journalister fra brede fagmiljøer ved UiT, og annonseinntekter samt økonomisk støtte fra organisasjoner som Studentparlamentet. Den krevende konkurransesituasjonen på nett gjør også at annonsørene er mer selektive enn før. For Midnattssolpostens del krever det en god tilstedeværelse på nett, men også en profesjonell tilstedeværelse som er attraktivt for annonsører å være på. Derfor har styret lagt ned tid og energi i å finne de beste tilbudene fra leverandører av nettsider. Av hensyn til byråenes ønske om konfidensialitet kan vi ikke gå detaljert til verks i en offentlig tilgjengelig søknad, men vi kan legge til at tilbudene ikke inkluderer alle funksjonaliteter, er kraftig rabattert og sluttsummen for prosjektet er betydelig lavere enn hva andre kommersielle aviser ville fått. Den tidligere nettavisen er enkelt oppsatt og mangler flere nøkkelfunksjonaliteter som er nødvendige for betydelige annonseinntekter fra nett. På sikt er styrets mål å drive Midnattssolposten etter sunne og kommersielle prinsipper og på sikt gjøre seg mindre avhengig av ekstern støtte. For å realisere dette målet er vi avhengige av nødvendige investeringer som på sikt vil vise seg å være lønnsomme. Prosjektbudsjett med bakgrunn i innhentede tilbud kr ,00

51 Studentparlamentets restmidler Sum inntekter kr ,00 Design av nettside kr ,00 PlugIns kr ,00 Sikkerhet og øvrig prosjektkostnad kr ,00 Prosjektledelse kr 9 050,00 Sum utgifter kr ,00 Løsningen styret har bestemt seg for å gå for er betinget av økonomisk støtte fra Studentparlamentet, og kan ikke dekkes av Midnattssolpostens ordinære budsjettramme. Anskaffelsen av nye nettsider er en engangsinvestering. Oppsummert vil en profesjonell nettløsning være avgjørende for avisens videre utvikling. En profesjonell plattform gjør det attraktivt å skrive for, attraktiv å annonsere på og løsningen vi har valgt åpner også for samarbeid med ledende medier i Norge. Nettsiden gjør at avisen kan få annonseomsetning på et tidligere tidspunkt. Produktet vi får levert er av særdeles høy kvalitet, og det til kraftig rabattert pris. For Studentparlamentet vil dette være en investering i et hardtsatsende mediakonsept, og styret håper Studentparlamentet ser nytten i en velfungerende studentavis, profesjonell tilstedeværelse på nett og økt synlighet for saker som også opptar Studentparlamentet selv. Med bakgrunn i dette søkes det om kroner fra restmiddelfondet til anskaffelse av ny nettavisløsning. Vedlegg ettersendes spesifisert i 3 i reglementet ettersendes. På vegne av Midnattssolposten, Kristoffer Wilhelmsen Styreleder Tlf

52 Søknad fra sosialdemokratene om restmidler Vi sosialdemokratene ønsker å arrangere et seminar for å fremme informasjon om sosialdemokratiet og den politiske situasjonen. Vi ønsker å benytte oss av andre kanaler som er lettere for å appellere til studentene, der vi vil invitere alle som ønsker til å delta. Sosialdemokratene ønsker å opplyse studentene for at de skal få mere kunnskap om parlamentet og deres rolle. Tema: sosialdemokratiet i dagens politiske situasjon. Sted: UiT Campus Breivika Budsjett: Mat og snaks 4000 Innledere 3500 (kost og losji) Premie 300 Promo materiell 3000 Evtulle utgifter 500 Sum kr utbetales til *Regnskap og protokoll vil bli ettersendt grunnet problemer med digitalisering. For oppklarende spørsmål ta kontakt med Aurora Skagen Vi håper på et positivt svar Mvh Sosialdemokratene

53 Frode Henriksen From: Siva Snarby Sent: 5. mars :32 To: Arbeidsutvalget, Studentparlamentet Subject: Søknad for restmidler Attachments: Budsjett for SL 2018.xlsx; Fiken Regnskap.pdf; Regnskap SL Tromsø 2016.pdf; Noter til regnskap SL Tromsø 2016.pdf Kjære, Studentparlamentet! Studentlekene er et studentmesterskap i flere idretter som arrangeres årlig i ulike byer. Tromsø var så heldig å få tildelt vertsbytittel i fjor, og ønsker å oppnå dette igjen i Tidenes første SL arrangert i Nord-Norge var en stor suksess med over 800 deltakere fra hele landet. Målet denne gangen er å oppnå et deltakerantall på over For å få til dette, kreves det midler fra ulike hold. I den anledning søker vi nå på restmidler fra semesteravgiften, da dette vil hjelpe oss på vei for betaling av utgifter som halleie, idrettsavvikling, markedsføring og frivillig drift. Utgiftene vil påløpe fra vi får søknaden godkjent av NSI og frem til arrangementet avholdes vinterferien i SL Tromsø er et arrangement fordelaktig for både UiT og Tromsø by. Gjennom en stor idrettsfest samler vi Norges studentidrett her i Tromsø og får muligheten til å vise frem denne fantastiske byen og den unike og eksotiske kulturen vi har her nord. Vedlagt finner dere diverse budsjett og regnskap. Vi håper dere finner søknaden interessant nok til å bidra til videreutvikling av Nord-Norges største idrettsarrangement! Kontonummer er Foreløpig står Helge K. Sættem, tidligere økonomiansvarlig, som kontoens innehaver. I løpet av den kommende uken vil det være ny ansvarlig for disposjon, da under navnet Siva Snarby. NB: protokollen fikk vi dessverre ikke tak i innen fristen, men ettersender denne så fort vi har den. Mvh Styret for Studentlekene Tromsø 2018 Kontaktinformasjon: 1

54 Elisabeth Kristensen, Lisell Bang, Siva Snarby,

55 Støtte Leie av idrettshaller Markedsføring Frivillig drift Idrettsavvikling Total støtte Kostnader Leie av idrettshaller Markedsføring Frivillig drift Idrettsavvikling Total kostnader Resultat av støtte Total støtte Total kostnader Gjenstående kostnader ( ) ( ) ( )

56 Arkivref.: Dato: SAK 84/1617 Lokale Læringsmiljøutvalg Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU ved Kristoffer Wilhelmsen Når universitetet går igjennom store omstruktureringer, som våre fusjoner fra 2009 og til 2016, må det bety noe for hvordan man tenker organisering i hele organisasjonen. Problemer skal løses annerledes, fordi deres natur har endret seg i kjølvannet av at geografien, så vel som den antallsmessige størrelsen på organisasjon, er utvidet og økt. Især gjelder dette for hvordan vi jobber med læringsmiljø. UiT har i dag ett Læringsmiljøutvalg (LMU) som jobber både med strategi for hele organisasjonen, og med oppfølging av de enkelte fakulteter. Det er en utfordring for dagens Læringsmiljøutvalg å ikke bare holde oversikt, men også reagere i saker som omhandler UiT i Narvik, Alta, og Harstad. Grunnen til det er ikke nødvendigvis fordi vi ikke får informasjon derfra, representasjonen er god i sin geografiske spredning, det er heller tiden som ikke strekker til under de to møtene vi har hvert semester. En håndterlig og fordelaktig måte å løse dette på er ved opprettelsen av lokale læringsmiljøutvalg for studiestedene Alta, Narvik, og Harstad. De kan ivareta et særansvar for sine capus, og via jevnlige møter med LMU sikre et godt samarbeid der alle som jobber med læringsmiljø på UiT er godt opplyste om hele organisasjonens status og utfordringer. Dette er en nødvendighet om ikke deler av UiTs læringsmiljø skal bli underprioritert og glemt som følge av at dagens lmu ikke har tilstrekkelig med tid og ressurer nå som organisasjonen har økt i omfang. For å implementere dette er foreslåtte løsning fra AU at Campustingene forvalter studentrepresentantvervene, og stedlig ledelse ansattrepresentantenes verv. De vil altså arrangere valgene til de lokale utvalgene. For å få alle godt forberedt til dette viktige oppdraget er det tiltenkt et seminar arrangert av LMU i Tromsø der vi oppklarer alle spørsmål, setter opp arbeidsplaner, diskuterer relevante oppgaver og så videre. Alle studenter ved UiT vil fortsatt kunne stille i valg til det sentrale LMU-et, kunnskapen og erfaringen til studentene utenfor Breivika vil være like viktig der da som nå. Studentparlamentet skal: Jobbe for at alle campus får lokale Læringsmiljøutvalg

57 Arkivref.: Dato: Arrangere et seminar i samarbeid med Læringsmiljøutvalget som kick-off for de nyopprettede Læringsmiljøutvalgene.

58 Arkivref.: Dato: SAK 85/1617 Økt synlighet, økt demokratisk forankring Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU ved Kristoffer Wilhelmsen Med en valgoppslutning som nekter å bikke 20% på tross av fandenivoldsk innsats fra listene hver valgkamp kan vi likeså godt innrømme at vi har et problem med synlighet. For få vet hvem vi er, færre vet hva vi gjør. I likehet med løsningen på de fleste problemer er det også denne gang en strategisk satsning over tid som kommer til unnsetning. For å øke synligheten vår i studentmassen må vi fortelle dem om oss, og vi må gjøre det på alle måter tilgjengelig. Et godt sted å starte i denne satsningen er å dele ut Studentparlamentsets handlenett med promomateriell på stand en gang hver måned. Dersom 2 Studentparlamentetsmedlemmer i måneden kan stille på et slikt stand og gi studentene en hyggelig kopp kaffe og en pamflett om hvem vi er og hva vi gjør vil vi sakte, men sikkert bli bedre kjent blant studentene. Dette krever lite arbeid, og over tid vil det sørge for at vi er en kjent og godt likt del av studentenes campusliv. Av og til kan dette utføres i forbindelse med en større kampanje, f.eks. dersom Samskipnaden ønsker å promotere kaffekoppavtalen eller skal dele ut tips og godsaker i eksamensperioden. Men kampanje eller ei så er bare det at vi står på stand og møter studentene vi representerer nok til å sikre bedre synlighet for vår organisasjon og vårt arbeid. Rekrutteringen vil sannsynligvis også gå lettere. Som nevnt må man satse på å nå studentene fra flere vinkler. Standarbeid er godt og virkningsfullt, men vi når ut bedre dersom vi også satser i andre kanaler. Potensielle løsninger som er diskutert, og krever videre utredning, er promovideo av formatet «infographics», kampanjer over sosiale medier etc. Det viktige å understreke er at dette må være et bevisst arbeid for arbeidsutvalgene og Studentparlamentets representanter, og som man ikke kan ta hånden av før vi ser klare resultater. Slik blir vi synlig, og med synlighet kommer demokratisk forankring. Studentparlamentet skal: Ha stand minst en gang hver måned av semesteret for å promotere seg selv og sitt arbeid Jobbe strategisk med å øke egen organisasjons synlighet blant den brede studentmassen så lenge det behøves. I særdeleshet holdes arbeidsutvalget ansvarlig for dette arbeidet.

59 Arkivref.: Dato:

60 SAK 86/1617 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Ansvarlig: AU Valg av studentrepresentant til arbeidsgruppe for revisjon av kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT En studentrepresentant med vara skal velges til å sitte i arbeidsgruppe for revisjon av kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT. Arbeidet foregår frem til behandling i universitetsstyret den 29. oktober 2017 og skal tre i kraft fra og med 1. januar Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til ny beskrivelse av UiTs kvalitetssystem. Dette skal gjøres med utgangspunkt i UiTs strategi og de krav som er gitt i UHloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, samt regjeringens føringer og visjoner slik det fremkommer i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Kvalitetssystemet skal ha kvalitetsarbeid i fokus og ta utgangspunkt i følgende hovedområder: 1. Akkreditering av studier 2. Evaluering og kvalitetsutvikling 3. Kontroll og tilsyn Videre skal kvalitetssystemet tydelig beskrive ansvar, prosesser og aktører i kvalitetsarbeidet, og sikre at det frambringes og aggregeres informasjon og kunnskap om studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved UiT. Det skal også utarbeides et årshjul for kvalitetsarbeidet med oversikt over frister og viktige hendelser. Forslag til vedtak Studentparlamentet velger [person 1] som fast representant, med [person 2] som vararepresentant til arbeidsgruppe for revisjon av kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT.

61 Arkivref.: Dato: SAK Støtte til March for science-aksjonen Til: Studentparlamentet Møte: Ansvarlig: AU v/ Kristoffer Wilhelmsen 22. april arrangeres en internasjonal støtteaksjon for vitenskapens stand i samfunnet generelt, og policy making spesielt. Denne aksjonen har også en lokalavdeling i Tromsø med flere støttespillere fra universitetet. Studentparlamentet ved UiT er i den anledning forespurt om å offisielt gi sin støtte til March for science-aksjonen. Aksjonen beskriver seg selv på følgende måte: The March for Science demonstrates our passion for science and sounds a call to support and safeguard the scientific community. Recent policy changes have caused heightened worry among scientists. The incredible and immediate outpouring of support has made clear that these concerns are also shared by the support of hundreds of thousands of people around the world. The mischaracterization of science as a partisan issue, which has given policymakers permission to reject overwhelming evidence, is a critical and urgent matter. It is time for people who support scientific research and evidence-based policies to take a public stand and be counted. Marchforscience.com Forslag til vedtak: Studentparlamentet ved UiT gir sin støtte til March for science.

62 SAK 88/1617 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Ansvarlig: AU Ettergodkjenning høringssvar faglig organisering av UiT Studentparlamentet vedtok i forrige møte (22. februar) følgende: «Studentutvalgene og studentparlamentets medlemmer gis frist til 7. mars med å komme med innspill til studentparlamentets medlemmer på rapportene fra arbeidsgruppene. AU utarbeider et høringssvar på bakgrunn av skriftlige innspill, samt eventuelle innspill i parlamentsmøtet Høringssvaret legges frem for ettergodkjenning i studentparlamentet den 29. mars, sammen med de innkomne innspillene.» AU mottok innspill fra følgende Campustinget i Harstad Studentutvalget ved BFE Campustinget i Finnmark Studentutvalget ved kunstfak Juridisk studentutvalg I tillegg vedtok studentparlamentet i forrige møte resolusjonen «Et universitet med bredde». På bakgrunn av innspillene samt den vedtatte resolusjonen, utformet arbeidsutvalget et høringssvar til UiT. Sammen med høringssvaret ble også alle innspillene fra campusting og studentutvalg oversendt. Vedlegg: Høringssvar Inkomne uttalelser Forslag til vedtak Studentparlamentet ettergodkjenner høringssvar vedrørende faglig organisering av UiT

63 UiT Ved universitetsledelsen Tromsø Høring Organisering av UiT Norges arktiske universitet Studentparlamentet takker for muligheten til å komme med innspill til rapportene fra arbeidsgruppene som vurderer ulike sider ved UiTs organisering. For Studentparlamentet vil det alltid være viktigst at studentene ved institusjonen ivaretas i sin studiehverdag. At de møter undervisning av høy kvalitet og mottar den nødvendige veiledningen og oppfølgingen de trenger i løpet av hele studiet. Vi ønsker et universitet som tilbyr alle studenter like muligheter, uansett om du studerer i Tromsø, Alta, Harstad, Narvik eller på et av de mange andre studiestedene til UiT. Studentparlamentet har mottatt innspill i forkant av utformelsen av høringsbrevet fra Juridisk studentutvalg, studentutvalget ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, studentutvalget ved det kunstfaglige fakultet, Campustinget i Finnmark og fra Campustinget i Harstad, i tillegg er det vedtatt en resolusjon i Studentparlamentet som stadfester at det ønskes en bred modell blant flertallet i Studentparlamentet. Studentparlamentets svar på spørsmålene fra høringsbrevet følger under. 1. Fagligorganisering av nivå 2 a. Hvilke av prinsippene for faglig organisering som er listet opp i arbeidsgruppens rapport bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur? Studentparlamentet legger særlig vekt på følgene prinsipper: Organisering og størrelse: Et fakultet skal drive utdanning fra BA til Phd-nivå og skal ha fagmiljø som er i stand til å levere utdanning av høy kvalitet. Et fakultet skal ha et Phd-program som oppfyller NOKUT sine krav Fakultetene skal være rammestyrte enheter med egne budsjetter og styringsdokument (strategier/handlingsplaner og årsplaner) Fakultetene skal fungere som strategiske enheter som er i stand til å iverksette institusjonens overordnede mål og visjoner innenfor sine fagområder Studentparlamentet Arbeidsutvalget UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø au@sp.uit.no org.nr:

64 Faglig integrasjon: Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger Alle fakultetene skal ha forskningsmiljø som har forutsetninger for å kunne delta på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, og som kan fungere som faglige spydspisser og kompetansesentra for andre forskningsmiljø ved fakultetet Campusovergripende fakultetsstruktur: Fakultetsstrukturen skal bidra til at det er stor undervisnings- og forskningsaktivitet på alle campus b. Hvilke av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: Styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? Studentparlamentet vedtok en resolusjon på Studentparlamentsmøtet den 22. februar 2017, som slår fast at Studentparlamentet ønsker en bred fakultetsmodell. Resolusjonen vektlegger blant annet den nære relasjonen mellom fakultetsledelsen og den faglige virksomheten og maktkonsentrasjon. Studentparlamentet ønsker å videreføre den lave terskelen for å ta kontakt med de faglige ansatte, da veiledning og oppfølging er et av de viktigste tilbudene studentene vil kunne motta i studieløpet. En trygg studiehverdag hvor studentene vet hvilke personer de skal forholde seg til, hvilke medstudenter man har og hvilket samarbeid som eksisterer mellom de ansatte og studentene anses som viktig for den jevne student. En slik stabilitet som de enkelte fakultet, med sine institutter har etablert over tid bør ikke utsettes for store og brå endringer, med mindre dette er absolutt nødvendig. Ved en bred fakultetsmodell mener Studentparlamentet at dette kan være med å synliggjøre flere enheter ved institusjonen, og på denne måten vise UiTs bredde. I tillegg ser vi en mulighet der fakultetene i større grad vil kunne ivareta den faglige bredden og ulikhetene som finnes mellom de ulike fagområdene og disiplinene. Resolusjonen stadfester viktigheten av at fakultetsmodellen distribuerer makt på en fornuftig måte. Ved å opprettholde en bred fakultetsmodell, vil man oppleve at makten fordeles utover flere instanser. Studentene vil også få en reell mulighet til å påvirke i større grad, da det er en kortere vei til det høyeste enhetsleddet i maktkonstellasjonen. Med færre instanser, vil det være vanskeligere for grasroten i Studentparlamentet Arbeidsutvalget UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø au@sp.uit.no org.nr:

65 organisasjonen å bli hørt i saker som angår dem. Studentene frykter at kommunikasjon nedover og oppover i organisasjonen vil bli vanskeligere med større og færre enheter, og at det vil være vanskeligere for enhetene å satse strategisk på UiT sine overordnede mål og visjoner innenfor for sine fagområder. For Studentparlamentet vil det alltid være viktigst å sikre at stemmene til studentene blir hørt og at alle studenter ved institusjonen skal få et utdanningstilbud av høy kvalitet. c. Arbeidsgruppens ulike forslag til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell innebærer større og mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens organisering av nivå 2. Høringsinstansene bes om å kommentere: Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Er det andre faglige konstellasjoner enn de som nevnes av arbeidsgruppen som bør vurderes i samband med valg av fakultetsstruktur? Studentparlamentet har ikke tatt stilling til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell. Dette fordi vi ikke kjenner alle fakultetene og fagområdene i dybden eller har de nødvendige forutsetningene og kompetansen om organisasjonen til å ta stilling til dette. 2. Campusorganisering a. Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på å: Sikre god stedlig ledelse og koordinering på den enkelte campus? Utvikle samhandlingen mellom campus og egen region? Styrke forskning, utdanning og formidling i alle deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? Bedre den interne styringsevnen? Studentparlamentet mener at viserektormodellen vil være å foretrekke for å sikre stedlig ledelse for hovedcampus utenfor Tromsø, både innenfor bred og spesielt innenfor smal modell. Å sikre god stedlig ledelse på UiTs campuser er svært viktig for å sikre en sterk organisasjon og en viktig regional aktør. En dekanmodell vil fokusere på egen administrativ og faglig drift, og vil muligens i mindre grad sikre engasjement på tvers av fakultet og campus. En viserektormodell utenfor hovedcampus i Tromsø vil også sikre synliggjøring og lokal representasjon på UiTs andre hovedcampuser. b. Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre? Studentparlamentet Arbeidsutvalget UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø au@sp.uit.no org.nr:

66 Studentparlamentet mener at en smal modell oppfordrer til en viserektormodell, da det er spesielt viktig med en samlet stedig ledelse på UiTs andre hovedcampuser. Mens det i en bred modell vil gi dekaner på campusene. Studentparlamentet mener dog at løsningen med stedlige dekaner ikke er perfekt, da det kan inntreffe konflikter basert på personen tilhørighet til egen fagenhet, og utfordringer med å representere andre fagenheter. Vi mener dette ikke vil være et stort problem, men foretrekker uansett en viserektormodell som ikke skaper forvirring og forskjeller mellom fakultetenes dekaner og dekanens rolle. c. Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med modellene? Studentparlamentet har ikke tatt stilling til de ulike hovedmodellene for koordinering av den administrative virksomheten på campus. d. Hva vil være den mest hensiktsmessige sammensetningen av campusrådene? Studentparlamentet har ikke tatt stilling til hensiktsmessig sammensetningen av campusrådene. For studentparlamentet Marte Sandslett Seland Leder Studentparlamentet Arbeidsutvalget UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø au@sp.uit.no org.nr:

67 Høringssvar fra Campustinget i Harstad A) Faglig organisering B) Organisering av campus Innledning og oppsummering Campustinget i Harstad mener en fremtidig organisering må evalueres underveis, det er viktig at studenter som har forskjellige fag på UiT har muligheten til å kommunisere med sitt fakultet på studiestedene. Det må være myndighet blant ansatte på de ulike studiestedene, som kan ta avgjørelser som angår studiestedene, uten et byråkrati. Det er også viktig å beholde interne møter på de forskjellige studiestedene, for å samle informasjon, budskap og utfordringer, og at UiT styret behandler sakene rettferdig. Slik som det blir nevnt i rapporten er det viktig at: «Organisasjonsstrukturen må bidra til å redusere utfordringene knyttet til å være geografisk spredt» Femtiden faglig organisering og organisering av Campus: På studiestedene er det viktig å se på vekts i samfunnet og framtidens muligheter, og hvilken tilbud som ligger studentene nært, for eksempel i næringslivet, kommunene, forsvaret, eller andre sentrale statlige arbeidsplasser. Noen av studiesteder har behov for andre studier, men det er viktig å beholde de fagområder i fakultetene, der studentene er nærmest mulig arbeidslivet og tilbudet på studiestedene. Eksempler er at Alta, Tromsø og Harstad har trusistme, og noen er mer tilknyttet olje, beredskap og militære nærområde. Det kan være fordeler og ulemper med å velge en av modellen. De viktigste prinsippene er at å binde sammen nivå en og to, og få fagområdene til å passe sammen på de forskjellige fakultetene og studiestedene. Alle fagområder som ligge på de ulike campusene må vurderes, for å skape robuste miljø. Den geografiske utfordringen kan også være en fordel, for eksempel, å se studiestedene hver for seg. Narvik er de gode på ingeniørutdanning, mens i Harstad er det mye søkere på vernepleie, sykepleie, barnevern ol. Et viktig prinsipp er å få attraktive studietilbud, slik at det samsvarer med vekst og økning av søkere. Både smal og bred modell viser til flere positive punkter, utfordringene blir langt større når modellene skal tre i kraft. Derfor er det viktig å evaluere å vurdere den nye modellen underveis. Det er viktig at hvert campus har unike studietilbud, slik at alle studiestedene blir mer attraktivt. Punktet under A,6. Fakultets rolle på våre campus er et viktig «En eventuell ny modell for faglig organisering må også ivareta videre campusutvikling og innflytelse fra campusene inn i UiTs ledelse som et eventuelt alternativ til innflytelse gjennom fakulteter og en avdeling. Blant annet må det avklares hvilken rolle eventuelle viserektorer skal ha i forhold til campus utenfor Tromsø.»

68 Høringssvar - organisering UiT Studentutvalget BFE sin vurdering er at BFE-fakultetet burde splittes opp, da den faglige spredningen er for stor. Fakultetet består av AMB og NFH som er realfaglige undervisnings disipliner, og HHT som er samfunnsfaglig. Dette dokumentet inneholder vårt forslag til omgruppering av instituttene. Arktisk marin biologi (AMB) Campuser: 1 Instituttet har to studieprogram: Biologi klima og miljø (bachelor) og Biologi (master). 141 studenter 1.44 studenter pr faglig årsverk (NT 3.73) Vi mener dette instituttet best hører hjemme på NT-fakultetet på grunn av stor overlapping av fag. I tillegg deler studieprogrammene en naturfaglig disiplin. Relativt likt ressursgrunnlag med NT. Studentmedvirkning: Instituttet tar lite ansvar selv for å organisere studentmedvirkning, men har tillitsvalgte og programstyre. Generell kort avstand fra student til ledelse. Norges Fiskerihøgskole (NFH) Campuser: 1 Instituttet har seks studieprogram: Akvamedisin, Bioteknologi (bachelor), Bioteknologi (master), Fiskeri og havbruksvitenskap (bachelor), Fiskeri og havbruksvitenskap (master) og International Fisheries Management (master) 331 Studenter studenter pr faglig ansatt (NT 3.73) Dette instituttet har et todelt fokus. Akvamedisin og bioteknologi kan ansees som rendyrkede realfagsstudier, mens fiskeri og havbruksvitenskap og International Fisheries Management har mulighet til profilering innen samfunnsvitenskap hvor man jobber med kommersialisering av maritime ressurser. Vi mener dette instituttet hører best hjemme på NT-fakultetet, da disse studieprogrammene har større faglig overlapp med naturfagsrettede institutt. Likt ressursgrunnlag i forhold til studenter pr faglig ansatt hos NT. Studentmedvirkning: Instituttet utmerker seg med meget god organisering av studentmedvirkning, og tar stort ansvar for å organisere en velfungerende tillitsvalgtordning og programstyrer.

69 Handelshøgskolen ved UiT (HHT) Campuser: 4 Instituttet har 26 studieprogram 2232 studenter 23.3 Studenter pr faglig ansatt Dette instituttet har hovedfokus innenfor samfunnsfaglig disiplin. Instituttets hovedtyngde ligger i bedriftsøkonomi da det største studiet er økonomi og administrasjon, som er tilbudt ved alle 4 campusene. Grunnet stor faglig bredde, kompleks oppbygging og bred fordeling over 4 campus, så mener vi at HHT instituttet burde administreres som et eget fakultet. Vi ser også svært begrenset faglig overlapp med juridisk fakultet og institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. Studiebarometer = landsgjennomsnittet, skala 1-5 Økonomi og administrasjon Tromsø

70 Utifra tilbakemeldingene fra studentene ser vi at de er sterkt misfornøyd med graden av tilbakemeldinger de får. Vi mener man må se det i forhold til HHT s svært høye antall studenter per faglig ansatt (ratio på 23.3) Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ingen tydelige samarbeidspartnere ut fra ressursgrunnlag, da ingen er i nærheten av HHT s dårlige ratio for studenter pr faglige ansatte. Vi mener handlingsfriheten som eget fakultet medfører er eneste løsning for å sikre HHT s kvalitet med mindre man har den politiske viljen til å omfordele stor ressurser fra universitetet eller innad i den nye fakultetsstrukturen. Vi føler innspillet fra HHT instituttleder Derek Clark til BFE s budsjettfordelingsmodell godt beskriver mange av HHTs utfordringer. (BFE FS ) Handelshøgskolen er et institutt som har vært påvirket av alle sammenslåinger ved UiT. De to siste rundene har vært krevende pga geografi, ulik kompetanse og ulik tilfang av studenter. Virksomhet på fire campus, samt et voksende antall studenter på nett har ført til en økning i kostnader. Det er ikke tilfellet at økonomistudenter er «billige» å produsere ettersom produksjonen finner sted på flere steder og på flere program, noe som øker våre faste kostnader. Det settes av midler til drift utenfor Tromsø, men mange fellesutgifter tas sentralt i Tromsø også. Kvalitet i utdanning Handelshøgskolen sine studier ligger i nederste halvdel på vanlige studenttilfredshetsmålinger gjennomført av NOKUT (Studiebarometeret) og Econa. Mange tilbakemeldinger går ut på at klassene er store, spesielt i Tromsø. Studenter vil gjerne ha undervisning i mindre grupper, flere studentassistenter, samt oftere tilbakemelding på sine innleveringer. Siste punkt skårer vi spesielt dårlig på (bortsett fra i Alta). Samtidig skal man ta i bruk nye pedagogiske metoder, knyttet til UiTs strategi for digitalisering. Dette er dessverre en strategi som ikke fører med seg mye ressurser. Handelshøgskolen har for eksempel gått i bresjen for utvikling av en hensiktsmessig studieapp, noe som det er brukt ganske mye driftsmidler på. Sektorens nye finansieringsmodell kommer til å premiere ferdigstilte grader,

71 og her kan BFE/HHT ha mye å tjene på en systematisk oppfølging av studenter. Mange studenter gir store kostander, men også inntektsmuligheter. Større og større klasser har også ført til en økning i utgifter til sensur (mellom 2,5 og 3 millioner kr per år). Samtidig har antall klager gått opp. Handelshøgskolen har ikke råd til å ansette eksterne sensorer som leser gjennom hver besvarelse, og dette gir ekstra arbeid og ekstra press på interne fagansatte. Disse setter ofte karakter alene, og har et stort antall besvarelser som skal leses gjennom i løpet av en periode på litt under tre uker. Vi har søkt UiT om utsettelse av sensurfrist pga store kull, men har alltid blitt møtt med samme svar, nemlig at vi må leie inn flere sensorer. Det har vi ikke råd til. Man kan dermed være i tvil om kvaliteten på sensuren som leveres på noen emner på Handelshøgskolen, noe som er et alvorlig problem. Med en bedre finansiering vil Handelshøgskolen kunne jobbe noe mer systematisk med internasjonalisering av utdanning (noe som KDs nye finansieringsmodell legger opp til). Nå har vi et begrenset tilbud til utenlandske studenter (som vi stort sett ikke tar oss råd til å markedsføre), og vi jobber lite med avtaler rettet mot utlandet pga mangel på administrative ressurser. Handelshøgskolen ved UiT fremstår også som usynlig på EVU markedet sammenliknet med for eksempel handelshøgskolen Nord (Bodø). DT Lab er et spennende tilbud som driftes på lykke og fromme, akkurat i ei tid hvor UiT har satt ned en arbeidsgruppe for å se på blant annet hvordan vi kan få innovasjon/entreprenørskap inn i alle studieløp ved universitet. Uten videre driftsmidler legges DT lab ned til sommeren 2017, og IVT- Fak i Narvik vil da sannsynligvis innta en dominant posisjon her.

72 Høringsinnspill fra tillitsvalgte i Finnmark og Campustinget i Finnmark Tirsdag 7. mars 2017 Som en del av UiT- Norges Arktiske Universitet, ønsker tillitsvalgte og Campustinget i Finnmark komme med et høringsinnspill til den interne høringen om rapportene fra arbeidsgruppene på vegne av studentene. Faglig organisering Etter å ha lest gjennom rapportene har vi kommet frem til at bred modell er den som virker best for studentene ved Campus Alta. Det er flere grunner for dette. - Det blir kortere avstand til nivå 1 for flere deler av organisasjonen. Det studentene i Finnmark sliter med per dags dato er at om de tilhører andre fakultet enn IRS-fak er det ingen som har beslutningsmyndighet. Om vi da går for en viserektormodell på nivå 1 samt en bred fakultetsmodell så har studentene en forhåpning om at dette problemet blir mindre. - Vi tror også at fakultetene i større grad kan reflektere og ivareta de faglige ulikhetene som finnes mellom ulike fagområder og ulike disipliner - En bredere modell vil også bidra til å motvirke sentralisering og konsentrasjon av forskning og utviklingsarbeid på campus i Tromsø, men heller spre det utover organisasjonen, samt at det vil synliggjøre mangfoldet innenfor et breddeuniversitet Campusorganisering Vi ønsker viserektor på nivå 1 modellen til Campus fordi; Ved Campusene i Finnmark opplever studentene noen utfordringer rundt kommunikasjonen opp mot ledelsen på grunn av manglende struktur i organisasjonen. Dette gjelder først og fremst på nivå 3, men med bedre og tydeligere struktur fra nivå 1 og 2 vil det sende noen signaler nedover i systemet. Campus Alta har studenter som tilhører flere forskjellige fakultet og institutt og ettersom ikke alle har en stedlig ledelse med kontor her i Alta, må man ta kontakt via telefon eller mail. Studentene vet ikke hvor de skal henvende seg, og når de får et navn de kan kontakte blir de sendt videre som en kasteball i systemet fordi ingen vet hvem som har ansvar eller hvem som har beslutningsmyndighet. Dette har vært et gjennomgående problem på flere fakultet og institutt ved campus Alta. Tillitsvalgtordningen har ikke vært godt nok integrert i studiehverdagen til studentene, men dette må vi endre på. Campustinget i Finnmark har jobbet iherdig for å få opp et system som fungerer, men for å få kontinuitet er vi nødt til å få hjelp fra ledelsen i Finnmark. Etter at Campustinget i Finnmark startet opp og ble mer synlig for studentene, har det kommet mange

73 klagesaker. Noen av de har blitt sendt videre til Studentombudet, og det vises godt i tallene som ble lagt frem. Tilbakemeldingen fra studentene viser at misnøyen og klagene ikke først kommer nå, men at det ikke har vært tydelig nok hvor de kan henvende seg og at instituttene/ledelsen ikke har tatt nok ansvar for å gi studentene et fora hvor de kan lufte sine meninger. Vi vil kreve at alle institutt har en ansatt som skal ta ansvar for de tillitsvalgte på sitt institutt. Dette kan enten være en foreleser eller en studieleder, som sørger for at de tillitsvalgte blir fulgt opp og hørt. Dette skal også skrives inn i instituttenes organisasjonsstruktur, slik at det blir mer oversiktlig hvem som skal ha ansvar for dette. Den modellen som er per dags dato, som er tilnærmet lik den dekanmodellen som kommer frem i rapporten, fungerer dårlig for de studentene som ikke tilhører IRS- fakultetet. Vi mener derfor at en viserektormodell vil komme bedre ut ettersom denne ikke vil ha en faglig tilhørighet og alle fakultet som er representert ved campus Finnmark vil bli like godt ivaretatt. Uansett hvilken modell som blir valgt, vil det bli endringer i organiseringen og for oss studentene er det viktigste at kommunikasjonen opp i systemet blir bedre og lettere, og at studiehverdagen blir mer forutsigbar. Mvh Tillitsvalgte og Campustinget i Finnmark

74 Et Kunstfak med slagkraft Et eget kunstfaglig fakultet fordi: Erfaring med eget fakultet har vært god f.o.m. 2009: Vi kommet langt med å bygge opp en solid og synlig FoU (spesielt kunstnerisk utviklingsarbeid). Vi er de eneste av de mindre kunstutdanningene med så mange stipendiater på det nasjonale programmet, og vi får gode tilbakemeldinger nasjonalt. Generelt har vi gode FoU-resultater, og god gjennomstrømming. Fire (av til sammen 6) av de sammenlignbare institusjonene er fra i år egne fakulteter/statlige høgskole. Argumentasjonen for å være en selvstendig enhet på fakultetsnivå er hos de andre universitetene muligheten til å utvikle seg som enheter som ivaretar det kunstfaglige særpreget. Vi bør ikke gå i motsatt retning i Tromsø. Og vi har vært rollemodeller for disse (Griegakademiet og UiS) Synlighet og rekruttering: Kunstfagene rekrutterer i større grad på enkeltpersoner og enkeltprestasjoner. Under en større paraply vil dette være vanskeligere (dette viser erfaringene fra Institutt for musikk NTNU, UiS og Griegakademiet). Tromsø ligger langt nord og har derfor allerede en geografisk utfordring når det gjelder å lokke studenter og lærere hit. Autonomi og særpreg: Et kunstfakultet har behov for å vokse og endre seg på andre måter enn de tradisjonelt akademiske fagene. Erfaringene fra de siste årene som eget fakultet viser at dette har vært svært positivt for fagene, og vi er kjent for å være synlige og ledende på flere områder i feltet. Et fakultet å regne med! Rapport fra arbeidsgruppa som utredet organisering i Stavanger: uttrapport_ou%20prosjektet_ pdf "SV-fakultetets foretrukne løsning er altså som følger: Handelshøgskolen ved UiS, Institutt for helsefag og Institutt for musikk og dans skilles ut som selvstendige fakultet (s.10) "Etter prosjektgruppens vurdering skiller Institutt for musikk og dans (IMD) seg betydelig ut fra de øvrige fagenhetene ved at programmer, fag og fagressurser i liten grad berører, eller berøres av, andre fag og fagenheter ved UiS. Dette setter på mange måter IMD i en faglig særstilling ved at det ikke synes å være noe uforløst potensial for faglig synergi og samarbeid innenfor et HF-fakultet. IMD har først og fremst en disiplinprofil på studiene, selv om det er mulig å legge praktisk pedagogisk utdanning på toppen av utøverstudiene. De er også særegne med hensyn til studentadministrasjon. Det forventes at IMD anvender sin nåværende lederkapasitet godt, og at det administrative støtteapparat ikke utvides ved plassering på nivå 2, med mindre fakultetene blir tillagt nye oppgaver. Prosjektgruppen ser videre IMD som et miljø med ytterligere

75 potensiale for ytterligere vekst, kvalitetsøkning og internasjonal synlighet. Instituttet var for øvrig på nivå 2 frem til (s.23)

76 Omstrukturering ved UiT - Norges arktiske universitet Kort om Juridisk Studentutvalg Tromsø (JSU) Juridisk Studentutvalg Tromsø (heretter omtalt JSU) er i henhold til universitets- og høgskoleloven 4-1 første ledd siste punktum opprettet som et studentorgan for studentene ved Det juridiske fakultet ved UiT - Norges arktiske universitet. Studentutvalget består p.t. av syv styremedlemmer, hvor alle er demokratisk valgt av Det juridiske fakultets studenter på JSUs allmøte. JSU fungerer som bindeleddet mellom studentene og Det juridiske fakultet, og behandler alle spørsmål som vedrører studentenes hverdag faglig og sosialt ved fakultetet. Studentutvalget har i tillegg til den spontane dialog, også en mer formell dialog med de forskjellige ledd av fakultetet; Det være seg månedlige møter med dekanatet, representasjon i fakultetsstyret, økonomisk støtte og ellers drøftelser av muntlig og skriftlig art hvor studentenes mening skal bli hørt. JSU ble tidlig i prosessen angående omorganiseringen av UiT involvert. Omorganiseringen anses som viktig også for studentene, og vi mener derfor dette høringssvaret er på sin plass. Høringssvaret baserer seg på dokumentasjon og signaler fra studentene. Vurdering av rapport levert av arbeidsgruppen for organisering JSU har grundig gjennomgått rapporten levert av arbeidsgruppen for organisering (heretter omtalt arbeidsgruppen). For JSU er det denne rapporten som er av interesse, og vil være av betydning for våre studenter. Ved gjennomgangen av rapporten mener JSU at rapporten er godt gjennomarbeidet og besvarer det mandat som er gitt i universitetsstyrets vedtak høsten Rapporten gir også et Juridisk Studentutvalg Tromsø v/ Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø jsutromsoe@gmail.com organisasjonsnummer