Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell
|
|
- Samuel Knutsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på nettstedet. Hva kan elevene fra før? For å kunne tilrettelegge undervisningen på et nivå som er forståelig for elevene, må læreren vite noe om hvilke bakgrunnskunnskaper elevene har fra før. Vi kan ikke ta for gitt at alle elever har like god oversikt over hva som skjedde i Norge på 1800-tallet, spesielt ikke hvis eleven har kommet til Norge sent i skoleløpet. Andre elever har kanskje lært om dette tidligere, men det kan likevel ligge langt bak i hukommelsen og trengs å friskes opp igjen. Bruk av kilder Oppgavene på nettstedet er knyttet til ulike historiske kilder, og det er nødvendig at elevene tilegner seg kunnskap om denne type kilder før de tas i bruk. Arkiver er samlinger med skriftlige kilder, og det meste du finner der, er tilgjengelig for alle. I arkivene finnes en rekke kilder som kan brukes til å finne ut mer om fortida. Slike kilder kan være karakterprotokoller, brev, dagbøker, skattelister, kirkebøker og rettsprotokoller og aviser. I nyere historie brukes aviser, lydbånd, foto, film og ulike digitale kilder. Arkiver kommer fra offentlige virksomheter og kontorer, som skoler eller sykehus. Historiske kilder gir kunnskap og liv til det som har skjedd tidligere, men husk at arkiv er samlinger av dokumenter opprettet med en hensikt og i en sammenheng (Bergkvist, 2015a). Presentasjonen Under finner du et dokument til en presentasjon om de nasjonale minoritetene med forklaringer til læreren for hvert av oppslagene. Presentasjonen viser de nasjonale minoritetene i ulike kilder som folketellinger, fanteregisteret, Finnemanntallet, kirkebøker, avisoppslag, pass, gamle foto, statlige
2 dokumenter. De seks første bildene er knyttet til arbeid med begreper og førforståelse. Inne på nettstedet ligger det i tillegg forslag til spill og oppgaver som kan brukes i arbeidet med begrepene. Prezien finner du her. Det bør beregnes minst 2 timer til gjennomgangen, inkludert aktivering av forkunnskaper. Presentasjonen kan brukes i sin helhet, eller man kan bruke introduksjonen (bilde 1-6) og deretter velge å fordype seg i en eller flere nasjonale minoriteter. 1. Nasjonsbygging Presentasjonen starter med et bilde av norsk flagg og natur for at elevene skal kunne reflektere over hvordan nasjonalstaten Norge har skapt en fellesskapsfølelse hos det norske folk, men også ført til undertrykkelse av grupper i samfunnet vårt. Sentrale begreper: nasjonalisme, nasjonsbygging og assimilering. Aktivering av forkunnskaper: Individuelt: Elevene blir bedt om å tenke seg litt om og skrive på gule lapper alt de assosierer med bildet ingenting er dumt. Det viktige er å hente fram bakgrunnskunnskaper. Grupper: Her er det en stor fordel om læreren bestemmer gruppesammensetningen. For at elever som har manglende forkunnskaper om norsk historie og samfunnsliv skal få utbytte av denne økten, bør de sitte sammen med elever som kan mer enn dem. Læreren skriver for eksempel ordene nasjonsbygging og assimilering på tavla. I gruppene diskuterer elevene hvordan deres assosiasjoner kan kobles til begrepene. Hver gruppe blir enige om noen stikkord som de mener er de mest sentrale. Stikkordene skrives ned. Hele klassen: Læreren samler inn stikkordene, og disse danner utgangspunktet for et tankekart som elevene i fellesskap har funnet fram til. Har du Smart Board i klasserommet, kan alle stikkordene skrives på bildet. La deretter elevene diskutere følgende påstand: Norge har alltid vært flerkulturelt. 2. De nasjonale minoritetene Læreren tar en ny stopp ved bilde 2 og 3. Hva kan elevene fra før om de nasjonale minoritetene? Aktuelle spørsmål i den forbindelse kan være: Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter finnes i Norge? Hva er forskjellen på en nasjonal minoritet og en ny minoritet? Kjenner du noen som tilhører en nasjonal minoritet?
3 Vet du om noen kjente personer som tilhører en av de nasjonale minoritetene? Er det noen som vet noe om noen av de nasjonale minoritetene som de vil fortelle de andre? 3. Gjennom resten av opplegget blir elevene presentert for de nasjonale minoritetene gjennom ulike typer kilder. Før dere går videre, vil det derfor være naturlig å snakke med elevene om ulike kilder. 4. Om kilder og kildekritikk Det kan være lurt å la elevene få reflektere litt over historiske kilder før du viser bilde 4. Det kan for eksempel innledes med å stille elevene noen av disse spørsmålene: Hvor kan vi finne informasjon om noe som har hendt? Hva er en troverdig kilde? Er Wikipedia en troverdig kilde? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor tror dere historikerne finner sin informasjon? For å illustrere hvordan innhold kan gå tapt eller forandres ved førstehånds- og andrehåndskilder, kan klassen f.eks. leke hviskeleken. I løpet av økta legges det opp til at elevene reflekterer over hvordan ulike interesser kan prege synet på hva som blir framstilt som sannhet. Snakk også om hvordan kildene påvirkes av ideologi og formidlernes ståsted. 5. Husket eller glemt? Arkivenes ansvar Arkivene gir viktig dokumentasjon. Alle offentlige virksomheter har plikt til å spare på dokumenter og ordne disse i arkiv. Alle kan få innsyn i dokumentene med mindre de inneholder sensitive personopplysninger, men alle har rett til å se det som gjelder seg selv.
4 6. Kommunal folketelling 1905, Oslo byarkiv Folketellinger er sentrale kilder til å forstå noe om samfunnsmessige forhold i den aktuelle tiden. Det er viktig å huske at folketellinger ikke er nøytrale kilder, og at disse ikke nødvendigvis representerer den fulle sannheten. Folketellingene bør derfor sees i sammenheng med andre kilder. Landets første folketelling i 1801 var en relativt nøytral telling i forhold til senere tellinger (Bergkvist, 2015b). Det er en tett kobling mellom folketellingenes kategorier, utviklingen av den norske staten og konstruksjonen av nasjonale fellesskap på tallet. Samme år som fattiglovene av 1845 ble vedtatt, ble det gjennomført en nasjonal folketelling. Den står som et veiskille i forståelsen av de norske minoritetene, med egne rubrikker for samer og kvener, liksom den satte «omstreifere» og «fanter» i en særstilling ved at de skulle registreres særskilt, men ikke medregnes i folketallet. Registreringen og kategoriseringen førte på sikt til en endring i forståelsen av folkegruppen med stor betydning i den videre sosialpolitikken og i form av ulik lovgivning og tiltak mot gruppen (NOU:2015-7, s. 42). 7. Illustrasjon: Daniel Egeland Skogfinnene Skogfinnene kom til Norge på begynnelsen av 1600-tallet. De kom opprinnelig fra Finland, særlig fra Savolaks-området, der de livnærte seg som svedjebrukere. Svedjebrenning gikk ut på å felle granskogen, brenne greiner og bar og deretter så toårig rug i asken. I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt vest som i Buskerud og Telemark. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig, at finsk språk enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet. For mer bakgrunnsinformasjon om skogfinnene: Hvordan kan vi bli kjent med skogfinnene gjennom ulike kilder?
5 8. Finnemanntallet En nyttig kilde i arbeidet med skogfinner i Norge er Finnemanntallet. Det ble nedtegnet i 1686 og er et relativt detaljert manntall over alle finner som oppholdt seg i Norge (Østlandet) på det tidspunktet. Det er disse vi i dag kaller skogfinner. Manntallet skulle inneholde detaljerte opplysninger om finnenes navn, bosted, om de betalte noe for stedet, hvorvidt de søkte ting og kirke, drev svedjebruk og generelt hvordan de skikket seg og forholdt seg til allmuen (Finnemanntallet s. 9). 9. Bilder: Screenshot fra Finnemanntallet, nasjonalbiblioteket Finnemanntallet er ført som en sammenhengende tekst og ikke en tabell. Den inneholder opplysninger om alle medlemmer av husstanden og ikke bare voksne menn, som var vanlig i manntall på den tiden (ibid s.10). Finnemanntallet er som andre arkiver, opprettet med en hensikt og i en sammenheng. Det gir derfor ikke nøytral informasjon. På 1600-tallet var myndighetene opptatt av økonomisk nytte og nøysomhet. De var opptatt av å kartlegge hva staten kunne få ut av den enkelte innbygger. Fra omtrent midten av 1600-tallet kom det klager på skogfinnene, og da er spesielt svedjebrenningen nevnt som et problem. Svedjebrenning gikk ut på å felle granskogen, brenne greiner og bar og deretter så toårig rug i asken. Skogen var en ettertraktet ressurs, så svedjebruket og finnene ble en trussel (Johansen, 2014). I Finnemanntallet ser det ut som det var relativt vanlig å bruke svedjebruk som en måte å rydde ny åker og eng på.
6 10. Kulturminner Kulturminner, som bygninger, gjenstander og steder, kan man også rekonstruere. Det er en viktig identitetsskapende faktor, og det er viktig at historien som stedene og bygningene kan fortelle, blir en del av den felles fortellinga, en del av den felles kulturarven i Norge (Bergkvist, Kilder og kildebruk, 2015b). Foto: Finsk.no Ved å kartlegge stedsnavn i lokalmiljøet, vil vi kanskje finne steder hvor for eksempel skogfinnene har slått seg ned. På Finnskogen finnes det fortsatt mange hundre stedsnavn på skogfinsk. Det kan være både rene skogfinske navn eller i sammensetning med norsk (slik som på bildet). Stedsnavnet Mostalamb er en sammensetning av to skogfinske ord, svart + tjern (NAFO, 2014). Undersøk gjerne på lokale kart om dere kan finne spor etter de nasjonale minoritetene i nærområdet. 11. Skogfinnene hadde en særegen byggeskikk, og særlig er røykovnen og badstua typiske for skogfinnenes plasser. Ved å se på fraflyttede finnetorp, gårdsbruk drevet av skogfinner, i sammenheng med for eksempel Finnemanntallet, kan man kanskje finne ut mer om de som bodde der, hvem de var og hvordan de drev. Bygningene må også tolkes, på samme måte som skriftlige kilder. Disse har utviklet seg over en tidsperiode, og det har også måten man innredet på. (Bergkvist, Kilder og kildebruk, 2015b) Foto: Badstuovn. Birger Nesholen 12. På Finnskogen er det tatt vare på flere bygninger der vi finner ulike symboler risset inn i veggen. Hva kan ha vært meningen med slike symboler? Hva kan disse fortelle oss om folkene som levde på Finnskogen? Omriss av hender er et vanlig symbol i områder med skogfinsk bosetting. Det er oftest skåret inn på utsiden eller innsiden av dører og karmer. Merket kan ha vært en tydelig advarsel til uvedkommende om ikke å gå inn uten eiers tillatelse, eller like gjerne en advarsel til deg om å gå ut igjen med like tomme hender som da du kom inn (Nesholen, 2010). Foto: Symbol på vegg. Birger Nesholen
7 13. Romanifolket/tatere Den nasjonale minoriteten romanifolket/tatere ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet. Minoriteten har blitt omtalt med en rekke ulike navn. Det er ulike syn innad i gruppen om hvorvidt tater eller romanifolk skal brukes. Derfor omtales minoriteten som romanifolket/tatere. Reisende og vandriar er andre betegnelser gruppen bruker. Personer fra romanifolket/taterne som reiste og bodde i båt, kalles kystreisende. Man antar at det er flere tusen personer av romanifolket/taterne i Norge i dag (Utdanningsdirektoratet, 2014). For mer bakgrunnsinformasjon om romanifolket/tatere, se Hvordan kan vi bli kjent med romanifolket/tatere gjennom ulike kilder? Foto: Privatarkiv, Oslo byarkiv Et eksempel på hvordan vi kan rekonstruere historien ved hjelp av kilder, er gjennom enkeltmenneskers historie. Dette ekteparet slo seg ned i Kristiania på slutten av 1800-tallet. De het Adolf Fredrik Nicolaisen Bodin og Anne Marie Jakobsen, kalt Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Bildet viser de to hos fotografen i Kristiania ca (foto privat). I Disputten 2/2015 og på nettsiden kan du lese mer av historien til Slidre-Fredrik og Torpe-Maja, og om hvordan man har funnet opplysninger om dem Foto: Riksarkivet Fra slutten av 1800-tallet ble de reisende sett på som et problem som trengte en politisk løsning. Myndighetene prøvde med vekslende hell å motarbeide «omstreifer-vesenet». Blant annet ble det satt inn ulike tiltak som hadde som formål å gi barn av reisende en kristen oppdragelse og skolegang. Vergerådsloven kom i 1896 og ga det offentlige rett til å gripe inn å ta barna fra foreldrene. I 1900 kom løsgjengerloven som gjorde at «omstreifere» som ikke kunne overbevise politiet, eventuelt domstolen, om at de hadde lovlig erverv, kunne tvangsbosettes. Myndighetenes politikk fortsatte på 1900-tallet, og hadde som sitt klare mål at romanifolket skulle tilpasse seg storsamfunnet og gi opp sin reisende livsform (Glomdalsmuseet, u.d.). I 1897 ble «Foreningen for bekjempelse av omstreifervesenet» etablert. De skiftet senere navn til Norsk misjon blant hjemløse, også kalt Misjonen. Misjonen skulle jobbe for å motarbeide omstreifervesenet, og det var de som fikk i oppdrag å utføre myndighetenes politikk. I 1908 ble Svanviken arbeidskoloni åpnet. Målet med Svanviken var å få de reisende til å glemme sin tradisjonelle levemåte og kultur. På Svanviken lærte de reisende å bli bønder og å innrette seg etter de bofastes kultur. Hos Riksarkivet finner vi Arkiv etter Norsk misjon blant hjemløse. Der finnes det dokumenter som forteller historien om en streng assimileringspolitikk mot romanifolket/taterne. I statsarkivet i Trondheim finnes arkivet etter Svanviken arbeidsleir. 15. På dette bildet ser vi Godin Hagvald og hans familie på Svanviken i Bildet er hentet fra Arkiv etter Norsk misjon blant hjemløse. I dette arkivet finnes også
8 Godins personmappe. Du kan finne ut mer om Godins historie gjennom kilder som ligger på nettstedet. Foto: Godin Hagvald og hans familie på Svanviken, Arkiv etter Norsk Misjon Blant Hjemløse, Riksarkivet 16. Foto: Fattigvesenet. Oslo byarkiv For å finne opplysninger må vi stille riktige spørsmål, og vi må vite hvordan man kan finne fram i ulike kilder. Det kan ta tid og være litt komplisert. Mange av kildene er skrevet med håndskrift som kan være tidkrevende å tolke, men dette kan være veldig interessante kilder. Slike kilder kan gjøre at man kommer nærmere personer og historien. (Bergkvist, Kilder og kildebruk, 2015b) Lure steder å lete. Fattigvesenets hjemstavnsforhør og dagbøker er rike kilder hvor vi kan se hvordan mennesker levde. Arkivet etter Fattigvesenet i Oslo er på Unescos liste over norsk verneverdig dokumentarv. Her finnes unik samfunnsdokumentasjon med omkring personforhør fra årene Forhørene skulle avklare hvor en person hadde hjemstavn, det vil si hvilken hjemkommune som regningen for fattigstøtten skulle sendes til. For reisende var det ofte staten som tok betalingen, fordi de manglet hjemstavn (Bergkvist, 2015a). Deler av arkivet kan leses digitalt: Egne fantemanntall gir mye informasjon om romanifolket/taterne. Omstreifere og fanter, skulle registreres særskilt, men ikke medregnes i folketallet. Les mer på nettsida her: Arkiv etter Norsk misjon blant hjemløse: I dag er det ikke lov å registrere mennesker på etniske grunnlag i Norge, men for romanifolket/taterne finnes det arkiv fra Norsk misjon blant hjemløse helt fram til slutten av 1980-tallet (Arkivverket, Romanifolket, u.d.). Romanifolket/taterne omtales på ulike måter i kildene, ofte som omstreifer, noen ganger tater eller med henvisning til Norsk misjon blant hjemløse. I andre kilder som for eksempel folketellinger, kan det være slektskap eller en liten bokstav som forteller oss at dette er folk av reisende slekt (Bergkvist, 2015b). 17. Nedsettende betegnelser og kulturminner Fant og splint er betegnelser som tidligere ble brukt om de som reiste langs kysten. I andre deler av Norge har tater vært mer vanlig. Mange av stedene hvor romanifolket/taterne slo seg ned har på folkemunne fått navn knyttet til disse betegnelsene. Romanifolket/taterne selv oppfattet ofte dette som
9 nedsettende. Noen av disse navnene har etter hvert kommet med på kartet (Møystad, 2010) (Haugalandsmuseene, u.d.) Foto: Halden historiske samlinger 18. Rom For bakgrunnsinformasjon om rom, se nettsiden Fra slutten av 1800-tallet fikk folket som da innvandret fra Øst-Europa, betegnelsen sigøyner. I dag er den offisielle betegnelsen på dette folket rom. Mange oppfatter betegnelsen sigøyner som skjellsord. Rom har i Norge status som en egen nasjonal minoritet. Det finnes noen fellestrekk med romanifolket/taterne med hensyn til språklig opphav, kulturelle trekk og eldre historie. Noen legger vekt på likhetene, andre på forskjellene mellom de to nasjonale minoritetene (Minken, 2015). Vincent Van Gogh, The Caravans - Gypsy Camp near Arles (1888, Oil on canvas). Original title: Les roulottes, campement de bohémiens Foto:Wikimedia 19. Rom i kildene I historiske kilder omtales reisende gjerne som omstreifer eller tater. I de eldste kildene omtales de reisende både som tater og sigøyner. Når det gjelder minoriteter i arkivene, må vi være bevisst på hvilke betegnelser som brukes. I historiske kilder benyttes ofte nedvurderende og nedsettende betegnelser om de nasjonale minoritetene, og dette er betegnelser som vi ikke lenger benytter. Bilde: Avistekst fra Berlingske Tidende 22.januar 1934 Bilde: Avistekst fra Berlingske Tidende 22.januar 1934
10 20. Grensene stenges I 1924 hadde rom norske pass, men fra dette året nektet Justisdepartementet å godkjenne passenes gyldighet (Bergkvist, Norske romer i nazistenes kosentrasjonsleire, 2010). Et betegnende eksempel på denne politikken i praksis, er Czarda Josefs norske pass der norsk nasjonalitet med et enkelt pennestrøk ble erstattet med ingen (Lien, 2015). Les mer på nettsiden: Bilde: Czarda Josefs norske pass. Det kongelige riksarkiv i Brüssel. En viktig enkelthendelse i historien var norske myndigheters avvisning av 68 rom i I 1934 ble et følge med familiene Karoli, Josef og Modest nektet innreise i Norge til tross for at familiefedrene var født i Norge og hadde hatt norske pass i mer enn tjue år (Rosvoll, Lien, & Brustad, 2015). I et rundskriv til norske politimestere ga Justisdepartementet i april 1925 klar beskjed om at «Hvis det kommer zigøinere som har norsk pass, hvori det er angitt at de er norske statsborgere, er et slikt pass ugyldig og bør inndras». I 1927 ble en ny og strengere Fremmedlov vedtatt som fikk store konsekvenser for norske rom. Her het det nå at «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket». I forskriftene het det videre at «sigøynere og omstreifere» ikke skulle tillates å passere grensa uten Centralpasskontorets samtykke selv om personene hadde norsk pass godkjent av norsk utenriksstasjon. Denne loven var gjeldende fram til I 1930 reiste alle registrerte rom ut av Norge. Det gikk rykter om at Den norske omstreifermisjon, senere Norsk misjon blant hjemløse, ville ta barna og at de voksne skulle sendes til arbeidskolonien, Svanviken. Ryktene var ikke tatt ut av løse lufta. Raseteoriene var på fremmarsj også i Norge (Bergkvist, Norske romer i nazistenes kosentrasjonsleire, 2010) 21. Noen ganger må vi lete i kilder utenfor Norge. Alle kjenner Holocaust. Men få kjenner Porrajamos, folkemordet på rom under andre verdenskrig. Omfanget av dette folkemordet er fortsatt usikkert, men man regner med at mer enn rom mistet livet. Av en gruppe på 68 norske rom ble 56 menn, kvinner og barn drept i nazistenes konsentrasjonsleirer. Man kjenner kun til tolv overlevende. Likevel er roms krigsskjebne nesten usynlig i norsk krigshistorie. Fram til 1956 ble fremmedlovens sigøynerparagraf aktivt brukt for å nekte overlevende rom med norsk tilknytning å reise tilbake til Norge. (Bergkvist, Norske romer i nazistenes kosentrasjonsleire, 2010)og (Rosvoll, Lien, & Brustad, 2015)
11 Foto: Auschwitz chronicle, Walter Laqueur, 1944 January 17, side 571: 351 Gypsies also arrive with this transport from the Malines camp. 78 men and 99 boys, who are given the Nos. Z-9050 Z-9226, and 99 women and 75 girls, who are given Nos. Z-9761 Z The transferred Gypsies are Belgian, French, Dutch, German, and Norwegian citizens. 22. Jødene For bakgrunnsinformasjon om jødene, se nettsiden: Jødeparagrafen er en vanlig brukt betegnelse på paragraf 2 i Grunnloven, slik den lød fra 1814 til Uttrykket «jødeparagrafen» er et omstridt begrep ettersom det kun var siste setning som regulerte jøders adgang til riket spesielt. Paragrafen omtales mer presist som religionsparagrafen. Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de May 1814 og i Anledning af Norges og Sveriges Rigers Forening, nærmere bestemt i Norges overordentlige Storthing den 4de November s.a.» Litografi utgitt i Foto: Nasjonalbiblioteket 23. Paragraf 2 er Grunnlovens religionsparagraf og fastsatte den evangelisk-lutherske religionen som statsreligion i Norge. I tillegg til dette nektet den i 1814 jesuitter, munkeordener og jøders adgang til riket. Siste setning i paragrafen lød: «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Utestengelsen av jøder ble opphevet i 1851 etter en prosess som startet på slutten av 1830-tallet. En sentral initiativtaker og pådriver i den første fasen var Henrik Wergeland (Ulvund, 2015). Jødisk innvandring til Norge startet først etter opphevelsen av 2 i grunnloven i Norge er derfor et spesielt land i europeisk sammenheng med sen og liten jødisk innvandring. Ved folketellinga av 1875 var det registrert kun 25 fastboende jøder i hovedstaden. Kombinert med økt passfrihet i 1860 åpnet den økte religionsfriheten for jødisk innvandring til Norge på slutten av 1800-tallet. Hovedgruppen av jødiske innvandrere kom først i perioden De kom særlig fra dagens Litauen, Hviterussland og Polen. Bakgrunnen for innvandringen var voldelige forfølgelser i det russiske tsardømmet (Vigardt og Bergkvist, 2013). Foto: Familien Koritzinsky i 1925, Fra Harry Meier Koritzinskys privatarkiv, Oslo byarkiv. Fotograf: Atelier Schwartsmann De fleste jødiske innvandrere slo seg ned i Oslo og Trondheim, hvor det ble etablert menigheter og jødiske foreninger. I folketellingen av 1891 ble det registrert 136 jøder i Kristiania. I starten bodde de fleste i Hausmannskvartalet og på Grünerløkka. I 1920 var det registrert 1457 jøder i Norge, av disse bodde 852 i Kristiania. De fleste jøder som kom til Norge på denne tiden var fattige, og mange startet opp som omførselshandlere. Etter en stund var det flere som utdannet seg og
12 startet egen forretningsvirksomhet. Et eksempel på dette finner du i opplegget på nettsiden om Koritzinsky-familien (Vigardt og Bergkvist, 2013). 24. Man kan finne mer ut om historien om Koritzinsky-familien ved å se på folketellinger, firmaregister, magistratens borgerruller 1 og arkiv fra skole. Aviser kan gi oss faktiske opplysninger om hendelser. Samtidig er de også er farget av politikk og hva som rører seg i samtiden. Blant annet kan vi lese artikler som omhandler det såkalte «jødeproblemet» i tiden før og under andre verdenskrig. Det ligger også en kildeverdi i annonse- og kunngjøringssidene (Bergkvist, Duri drom, 2015a) I Aftenposten kan vi finne informasjon om firmaet til Koritzinsky. Avisa bekrefter opplysningene om at firmaet flyttet i 1928, her finner vi også opplysning om at Harry Koritzinsky overtok forretningen etter Theo Koritzinsky i Kilde: Aftenposten arkiv; søkeord Koritzinsky Kulturelle aktiviteter som f.eks. jødisk teater, finner vi også i avisene. 25. Bilde: Legitimasjonskortet for Rachel Feinberg. Referanse: S-1708 Sosialdepartementet, Våre falne, Ec 21 A. Arkivverket. Vinteren 1942 måtte de jødiske familiene i Norge gå til politiet og få stemplet en rød J i legitimasjonskortene sine. Her er politiets gjenpart av legitimasjonskortet for 19 år gamle Rachel Feinberg. Familien Feinberg ble et halvt år senere sendt til Auschwitz. Den sendte det norske Sikkerhetspolitiet et rundskriv til politimestere over hele landet. I dette rundskrivet får de lokale politistasjonene beskjed om at de skal innhente opplysninger fra de jødiske personene i deres distrikt, via spørreskjema (Arkivverket, Jødar i Norge, u.d.). Disse skjemaene finnes i arkivverket og er en kilde til å kunne fortelle historien. 26. Foto: Privat Kvener/norskfinner For bakgrunnsinformasjon om kvenene/norskfinnene, se nettsiden: Det flerkulturelle Norge blir ofte beskrevet som et moderne fenomen, men Nord- Norge har vært et flerspråklig og flerkulturelt område i århundrer. Vi vet fra kilder fra tidlig middelalder at folkene på Nordkalotten har vandret i området mellom sesongboplasser i innlandet og ved kysten, og fortsatt snakker deler av befolkningen samisk og kvensk (Lane, u.d.). 1 Om Magistraten Magistraten var kommunens sentraladministrasjon fram til 1922, og det omfattende magistratsarkivet er følgelig en hovedkilde til opplysninger om den kommunale virksomheten.
13 Befolkningsvekst i Nord Finland og Nord Sverige bidro til at flere kvenske/norskfinske bønder begynte å dyrke jorda i dagens Nord-Norge. Krigene mellom Sverige og Russland og perioder med uår og til dels hungersnød i Nord Sverige og Nord Finland, bidro også til at folk flyttet. Norske myndigheter hadde lenge en positiv innstilling til kvener/norskfinner, de ønsket flere permanente bosetninger i de tynt befolkede nordområdene og ga de kvenske/norskfinske bosetterne både rettigheter og skattefordeler (Utdanningsdirektoratet, 2014). 27. Den kvenske bosettingen av Nord-Troms og Finnmark var viktig for den dansknorske kongen i tida før Store deler av området var lite befolket og til dels uten fast bosetting. Ifølge den tids statstenkning hadde man ikke krav på et område dersom det ikke var bebodd og tatt i bruk. De dansk-norske myndighetene visste at svenske og finske bønder flyttet nordover i Tornedalen, og at noen også flyttet over vannskillene. Disse fikk tilbud om å få lettere tilgang til jord og annen hjelp hvis de ble gode dansk-norske undersåtter (Lanes 2014). Bilde: Utdrag av brev fra Kongen i København til amtmannen i Alta. På bildet ser du et utdrag fra et brev som den dansk-norske kongen skrev til amtmannen i Alta. Brevet ble skrevet etter at en kven fra Alta ved navn Knut hadde reist til kongen i Danmark og klaget over at amtmannen plaget kvenene. Saken endte visstnok med at amtmannen ble avsatt og hentet med et skip fra kongens by København. Historien, fra 1751, er gjengitt i flere kilder om kvenene (Lanes, 2014). 28. Bilde: Instrux (Wexelsen-plakaten) (Kirke og undervisningsdepartementet, 1898) På 1800-tallet endret synet på kvenene seg. Nå vokser ideen om Norge som en nasjonalstat fram. Myndighetenes positive innstilling og politikk overfor kvenene/norskfinnene begynner å endre seg, blant annet som følge av nasjonalistiske, rasistiske og darwinistiske tankestrømninger. (Utdanningsdirektoratet, 2014). I perioden drives det en fornorskingspolitikk mot minoriteter. Kvenene/norskfinnene og samene skal gjøres norske, og sentralt i denne prosessen stod ideen om at i Norge snakket man norsk, og helst bare det. En rekke lover og tiltak ble satt i verk: - Jordsalgsloven av 1902 sa at kun norsktalende nordmenn fikk rett til å eie land i Finnmark - «Wexelsen-plakaten» ga instruks for bruken av undervisningsspråk og hjelpespråk i opplæringa av samiske og kvenske elever. Siste versjon i 1898 kom fra Kirke- og undervisningsdepartementet og var underskrevet av kirkeminister Vilhelm A. Wexelsen. Den var grunnlaget for språkpolitikken i skolen fram til omlag For hver ny instruks ble det mer og mer innskjerpet at undervisninga skulle være på norsk (skuvla.info, u.d.). 29. I skolene skulle all undervisning foregå på norsk, og det ble opprettet statsinternater der barna skulle bo, og der personalet kontrollerte at barna ikke
14 brukte morsmålet sitt. 2 På internatskolene, som på de andre skolene i Troms og Finnmark, var det kun lov til å snakke norsk, til og med for de barna som ikke kunne annet enn kvensk og finsk og var langt borte fra sine familier (Lane, u.d.). Foto: Privat Finnefondet ble opprettet i Hensikten var «at bibringe Lapperne kyndighet i det Norske sprog». Lærere kunne søke om lønnstillegg fra fondet, hvis de kunne vise til at de arbeidet grundig med fornorsking. Mange kommuner og bygder var på denne tida bosatt av hovedsakelig kvener/norskfinner og samer. I flere tiår på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet søkte så godt som alle lærere som hadde samiske og/eller kvenske elever om lønnstillegg av Finnefondet (skuvla.info b., u.d.). Kilder Aftenposten Arkiv. (u.d.). søkeord Koritzinsky. Arkivverket. (u.d.). Jødar i Norge. Hentet fra Nordmenn i fangenskap: Arkivverket. (u.d.). Romanifolket. Hentet fra Arkivverket: Bergkvist, J. (2010, 2). Norske romer i nazistenes kosentrasjonsleire. Tobias, Tidsskrift for oslohistorie - Oslo byarkiv, ss Bergkvist, J. (2015a). Duri drom. Oslo byarkiv. Bergkvist, J. (2015b). Kilder og kildebruk. (T. Evensen, Intervjuer) Fattigvesenets dagbok. (1904). Glomdalsmuseet. (u.d.). Storsamfunnet: Politikken i nyere tid. Hentet fra Latjo drom: Haugalandsmuseene. (u.d.). De båtreisende. Hentet fra Johansen, A. (2014). "At sådan ukrutt måtte ganske utryddes, Om de finske innvandrerne på Østlandet på 1600-tallet, og deres møte med det norske bondesamfunnet. Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie. Universitetet i Oslo. Kirke og undervisningsdepartementet. (1898). Fornorskingsinstruksen. Landsskolelovens 73, 2 ledd. (V. A. Wexselsen, Red.) Kristiania. Kulbrandstad, L. A. (2010). Hva vil det si å være skogfinne i dag? I A. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir. Lane, P. (u.d.). Min bestefars bibel. Hentet fra hf.uio/multiling: uri-(red.)-(nesten)-alt-du-trenger-a-vite-om-norsk.-kunnskapsforlaget-2005.pdf Lanes, L. (2014, 03 18). Hentet fra NRK Troms: nrk.no/troms Lien, L. (2015, 7 31). Czardas Josefs pass. Nasjonalitet: ingen. Hentet fra Hl-senteret: nasjonalitet%3a-%e2%80%9dingen%e2%80%9d.html 2
15 Lorenz, E. (2011). HL senteret, Senter for for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hentet fra Antijudaisme: Minken, A. (2015, 10 10). Rom - etniske gruppe. Hentet fra Store norske leksikon: Møystad, M. (2010). Taterne - et reisende folk mot en ny tid.. I A. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir akademisk forlag. NAFO. (2014). minstemme.no. Hentet fra Nesholen, B. (2010). Skogfinnene i Norge historie og kultur. I A. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir. NOU 2015:7. (u.d.). Assimilering og motstand, Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag, Vedlegg , Anlæg for oposition av Bergkvist og Vigardt: Kommunal og moderniseringsdep. Hentet fra D/Vedlegg_Assimilering.pdf NOU: (2015). Assimilering og motstand. Departementenes sikkerhets-og serviceorganisasjon. Informasjonsforvaltning. Rosvoll, M., Lien, L., & Brustad, J. A. (2015). Å bli dem kvit. HL-senteret. skuvla.info. (u.d.). Fornorskingsinstruksen av Tilleggsmatriale til boka, Norsk skolehistorie. Davvi Girji Hentet fra skuvla.info: skuvla.info, b. (u.d.). Tilleggsartikkel til boka, Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji Hentet fra skuvla.info: Statsarkivet. (u.d.). Finnefondsøknad fra Tromsø. Ulvund, F. (2015, april 09). Jødeparagrafen. Hentet fra Store norske leksikon: Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Hentet fra Udir: Vigardt og Bergkvist. (2013). I vår egen krets, Harry Koritzinskys jødiske slektsreise. Tobias, Tidsskrift for oslohistorie, ss
Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell
Prezi-presentasjon om nasjonale minoriteter og kildemateriell Elevene bør ha noe kunnskap om nasjonale minoriteter, nasjonsbygging i Norge og ulike historiske kilder før de går i gang med oppgavene på
DetaljerKvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring
Kvener/norskfinner og fornorskingspolitikken Til læreren i videregående opplæring Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal få kunnskaper om nasjonalstatens politikk
DetaljerDet frie menneske og samfunnet
Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi
DetaljerHvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening
Hvem er taterne? av Anna Gustavsen Taternes Landsforening 1 Hvem er taterne? En nasjonal minoritet. Et folk som har levd i Norge i over fem hundre år. Vi er en av fem nasjonale minoriteter i Norge (taterne,
DetaljerSkogfinnene. Hvem er skogfinnene?
Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man
DetaljerKvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?
Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.
DetaljerVår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep N-0032 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv. Deres ref. 15/3932-1 Dato Svar - Høring - NOU 2015: 7 Assimilering
DetaljerGlomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet.
Glomdalsmuseet og immateriell kulturarv Seminar om immateriell kulturarv, i regi av kulturrådet 24. november 2015 på Glomdalsmuseet. Presentasjon av Mari Østhaug Møystad Gjennomgang Hva er immateriell
DetaljerFinn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.
Gruppe E Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: I dette området lå byens mest populære motedistrikt før andre verdenskrig. Her lå ca. 30 klesbutikker. Alle var
DetaljerSkogfinnene. Innhold. Hvem er skogfinnene? Historie ARTIKKEL SIST ENDRET: Hvem er skogfinnene? Historie. Tradisjonelt levesett og religion
Skogfinnene ARTIKKEL SIST ENDRET: 30.11.2015 Innhold Hvem er skogfinnene? Historie Tradisjonelt levesett og religion Språk Skogfinnene i dag Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er
DetaljerJødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring.
Jødene: Fellesskap og utestengelse Til læreren i videregående opplæring. Om undervisningsopplegget Målet med undervisningsopplegget er at elevene skal kunne drøfte hvordan tankene om nasjonal og kulturell
DetaljerReisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet
Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Oppgaven Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner
DetaljerReisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja
Reisende i byen Skriv en kreativ fortelling om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja Til læreren på ungdomstrinnet Oppgaven Finn ut så mye du kan om Slidre-Fredrik og Torpe-Maja. Ta utgangspunkt i kildene du finner
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerOslo byarkivhar de siste årene jobbet på ulike måtermed de reisendes historie, både gjennom innsamling av privatarkiv og gjennom arkiv- og historieformidling. Oslo byarkiver Oslo kommunes arkiv og vi er
DetaljerKommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det
Statsråden Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 0026 OSLO Deres ref Vår ref 15/2779-6 Dato 22. mai 2017 Kommentarer Dokument 8:30 S (2016 2017) Representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerNOA norsk som andrespråk Årgang 26 2/2010
98-102 NOA norsk som andrespråk Årgang 26 2/2010 Bokomtale Anne Bonnevie Lund og Bente Bolme Moen (red.): Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2010. 265 sider
DetaljerInnledning: Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge Kapittel 1 De fremmede og staten
Innhold Innledning: Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge... 13 Ingvill Thorson Plesner, Nik. Brandal, Cora Alexa Døving Nasjonale minoriteter og urfolk... 14 Velferdsstaten som ramme
DetaljerFinn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.
Gruppe H Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Etter 1880 kom det mange jøder fra Russland til Trondheim. De var fattige og flyktet fra forfølgelse. En av dem
DetaljerLitteraturliste. Innhold. Kapittelet om jødene ARTIKKEL SIST ENDRET: Kapittelet om jødene. Kapittelet om kvenene/norskfinnene
Litteraturliste ARTIKKEL SIST ENDRET: 30.11.2015 Innhold Kapittelet om jødene Kapittelet om kvenene/norskfinnene Kapittelet om rom Kapittelet om romanifolket/taterne Kapittelet om skogfinnene Generelt
DetaljerLast ned I svedjerøkens rike - Henry Johnsen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I svedjerøkens rike Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned I svedjerøkens rike - Henry Johnsen Last ned Forfatter: Henry Johnsen ISBN: 9788291352572 Antall sider: 184 Format: PDF Filstørrelse:21.29 Mb Gjennom mer enn 40 år har Henry Johnsen i Trysil samlet
DetaljerBirgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust
Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten
DetaljerOPPDRAG 1 GRUPPETENKNING
OPPDRAG 1 GRUPPETENKNING Artikkel og Dagbok Kunne beskrive og forklare nazismens menneskesyn. Kunne presentere hva rasisme er, og gi eksempler på hvordan individer er blitt forfulgt eller drept på grunn
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerInnspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars Innspill 1:
Innspill i høringsmøtet om oppfølgingen av tater-/romaniutvalgets rapport - Stavanger 9. mars 2016 Innspill 1: Misjonens barn blir ofte feilaktig beskrevet som barnehjemsbarn. Barnevernet ble koblet av
DetaljerFørlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerMin tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses
Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til
DetaljerRomanifolket/ tatere. Hvem er romanifolket/taterne?
Romanifolket/ tatere Hvem er romanifolket/taterne? Den nasjonale minoriteten romanifolket/taterne ble første gang dokumentert i Norden på 1500-tallet. Minoriteten har blitt omtalt med en rekke ulike navn.
DetaljerHei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.
Hei dere! Vedlagt følger et forslag til et skoleopplegg som introduserer, problematiserer og aktualiserer tematikken i «Spelemann på taket». I tillegg er det noen korte punkter man kan reflektere rundt
Detaljer"To folk - en nasjon. Grunnloven fra 1814 frem til i dag»
"To folk - en nasjon. Grunnloven fra 1814 frem til i dag» Lars Magne Andreassen. Tale 6.februar 2014, Tysfjord rådhus. Den norske Grunnloven var i sin tid radikal, moderne og basert på den franske, den
Detaljer7. Folketellingen 1801
7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerÅ fylle tomrommet. Den internasjonale Holocaustdagen Del 1 «Trikken til Auschwitz» av Elsa Kvamme
Del 1 «Trikken til Auschwitz» av Elsa Kvamme Å fylle tomrommet Jobb i grupper på ca. fire personer Se filmklippene fra dokumentaren «Trikken til Auschwitz» Noter ned alle faktaopplysninger som kommer frem
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen
DetaljerLast ned Fridomens grenser Frode Ulvund. Last ned
Last ned Fridomens grenser 1814-1851 - Frode Ulvund Last ned Forfatter: Frode Ulvund ISBN: 9788230401675 Format: PDF Filstørrelse: 29.49 Mb «Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles
DetaljerFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
KONGELIG RESOLUSJON Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Statsråd: Rigmor Aasrud Ref nr.: Saksnr.: Dato: 03.01 2011 Oppnevning av et utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken
DetaljerRomanifolket/tatere. Innhold. Hvem er romanifolket/taterne? Historie ARTIKKEL SIST ENDRET: Hvem er romanifolket/taterne?
Romanifolket/tatere ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Hvem er romanifolket/taterne? Historie Tradisjonelt levesett Språk Romanifolket/taterne i dag Hvem er romanifolket/taterne? Den nasjonale minoriteten
DetaljerSpråk og kultur III. Grunnskole
Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket
DetaljerFortellinger om Holocaust -lærerens materiale
Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale Her følger en gjennomgang av de ulike oppgavene i opplegget, med en del konkrete tips og råd. For mer om mål og begrunnelser, se eget dokument betegnet bakgrunn,
Detaljer1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene.
Del A 1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene. 2. Uttrykket betyr at folk i andre deler av verden kommer til å komme i møte med
DetaljerRom. Hvem er rom? 30 Rom
Hvem er rom? Når vi snakker om den nasjonale minoriteten rom, mener vi romfamilier med langvarig tilknytning til Norge. De har norsk statsborgerskap og bor mer eller mindre permanent i Norge. ble tidligere
DetaljerRespons Hviterussland: Statsborgerskap
Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra
DetaljerHVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900
HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne
DetaljerETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON
Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,
DetaljerDen flerkulturelle skolen
Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning
DetaljerNasjonale minoriteter i Norge
Nasjonale minoriteter i Norge Romanifolket/Taterne som tema i lærerutdanningene Finansiert av Utdanningsdirektoratet, gjennom NAFO Prosjektledet av HiØ De som har vært med i prosjektet + Taternes Landsforening:
DetaljerSamer med funksjonsnedsettelser og skole. Marit Rustad (universitetslektor) Line Melbøe (førsteamanuensis)
Samer med funksjonsnedsettelser og skole Marit Rustad (universitetslektor) Line Melbøe (førsteamanuensis) Disposisjon Type skoletilbud Språk Mobbing Type skoletilbud Avhenger av: Tidsperiode Type funksjonsnedsettelse
DetaljerINNVANDRINGEN TIL NORGE
Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerVibeke Kieding Banik, PhD. Universitetet i Oslo
Vibeke Kieding Banik, PhD. Universitetet i Oslo Jødisk innvandring og integrasjon til Norge før 2. verdenskrig Livet for jødene under krigen Gjenreisning av et folk og et samfunn Jøder og jødedom i dag
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerUndervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk
Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og
DetaljerHvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com
Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerVelkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål.
Velkommen til Tema Morsmål-konferansen 2017! Jeg heter Sunil Loona. Jeg arbeider som seniorrådgiver på NAFO og er prosjektleder for Tema Morsmål. Det er 6. året på rad at vi holder en slik konferanse.
DetaljerHolocaust i kulturen -elevens materiale
Holocaust i kulturen -elevens materiale Sannsynligvis har du mange inntrykk av 2. verdenskrig, nazismen og Holocaust fra andre kilder enn læreboka. Kanskje har du sett spillefilmer, lest romaner eller
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerDEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT
DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det
DetaljerISBN: 978-82-7374-488-3
Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerStatsborgerskapstesten. Quiz Results. Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? Hvem kan delta i introduksjonsprogrammet?
Statsborgerskapstesten Quiz Results 01 Hva innebærer en permanent oppholdstillatelse? 56,924 98% 1,030 2% 0% 47.5% 95% COUNT PERCENT Man kan bo og arbeide i Norge så lenge man vil. 53,891 95% Man kan bo
DetaljerPå sporet av Jesus. Øveark
På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter
DetaljerRom. Innhold. Hvem er rom? Historie ARTIKKEL SIST ENDRET: Hvem er rom? Historie. Språk. Rom i dag. Rom oversatt til romanés (pdf)
Rom ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Hvem er rom? Historie Språk Rom i dag Rom oversatt til romanés (pdf) Hvem er rom? Når vi snakker om den nasjonale minoriteten rom, mener vi romfamilier med
DetaljerFredningsstrategi. 26. Mai 2014 Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter Monica Anette Rusten
Fredningsstrategi 26. Mai 2014 Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter Monica Anette Rusten Fredningsstrategiens utgangspunkt St. meld 16 (2004-2005) - Leve med kulturminner:
DetaljerDet flerkulturelle samfunnet
Samfunnskunnskap: Det flerkulturelle samfunnet Dette skal vi se nærmere på: Hva er kulturkonflikt? Hva er fordommer Hva er rasisme? Hva er en flyktning? Hva er en innvandrer? Kapittel 4. s.67-83 Hva betyr
DetaljerForestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.
Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et
DetaljerÅrsplan i. samfunnsfag 6. klasse 2014-2015
Årsplan i. samfunnsfag 6. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 3 Lærere: Martha Aakervik Læreverk: Gaia 6, Dagny Holm, Ole Røsholdt, Anne-Elisabeth Utklev, Gyldendal. Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia/gaia6
DetaljerKulturrådets arbeid med immateriell kultur
Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003
DetaljerFotografi som kultur- og naturhistorisk kilde
Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i
DetaljerFor en bærekraftig norsk romanipolitikk: Høring om romanifolket i Norge. Av Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær
For en bærekraftig norsk romanipolitikk: Høring om romanifolket i Norge Av Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær (Oslo 2. oktober 2008) Den norske Helsingforskomité arrangerer 12.november
DetaljerFra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal
MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerDe hadde mer å si for oppbyggingen av Norge enn mange tror
Nordnytt Fjøsen etter Henrik Larsen fra Balsfjord, en av de tre første stortingsmennene fra nord, skal vernes. Henrik Larsen var kven, men ingen stilte spørsmål ved hans etnisitet da han ble valgt. Etterkommer
DetaljerDet som skjedde med millioner av ofre for nazistenes handlinger minnes på flere måter i dag, blant annet gjennom gatekunst og minnesmerker.
Del 2 Gatekunst og minnesmerker Det som skjedde med millioner av ofre for nazistenes handlinger minnes på flere måter i dag, blant annet gjennom gatekunst og minnesmerker. Se på bildene. Sammenlign minnesmerkene
Detaljer5. Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751, major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 og grensekart nr.
5. Grensetraktaten mellom Norge og Sverige 2. oktober 1751, major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 og grensekart nr. 21 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentene 3.1.1. Dokumenter
DetaljerINNHOLD KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
LES Diamant INNHOLD DIALOG/SAMTALE.. 7 BOK... 29 FAKTA... 47 RELIGION/LIVSSYN.. 65 HISTORIE.. 95 SANG/DIKT 109 AVIS... 117 BREV... 129 RAPPORT.. 135 REFERAT.. 139 REKLAME.. 141 JOBB/CV. 143 KOPIERINGSORGINALER/LÆRINGSSTRATEGIER
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerKulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu
Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det
DetaljerViktige hendelser i jødenes historie
Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere
DetaljerDel 2 Gatekunst og minnesmerker
Del 2 Gatekunst og minnesmerker Det som skjedde med millioner av ofre for nazistenes handlinger minnes på flere måter i dag, blant annet gjennom gatekunst og minnesmerker. Se på bildene. Sammenlign minnesmerkene
DetaljerLast ned Vi blir neppe nogensinne mange her - Per Kristian Sebak. Last ned
Last ned Vi blir neppe nogensinne mange her - Per Kristian Sebak Last ned Forfatter: Per Kristian Sebak ISBN: 9788241904646 Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 29.40 Mb Fra grunnlovsforbudet mot
DetaljerDen andre verdenskrigen
Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre
Detaljer21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene
21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene
DetaljerHovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet
Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerÅRSPLAN 9. TRINN 2015-16 UNDER SAMME HIMMEL 2
ÅRSPLAN 9. TRINN 2015-16 UNDER SAMME HIMMEL 2 I skjemaet har vi brukt følgende forkortelser: Under samme himmel 1/2/3 = USH1/2/3 Kopieringsoriginaler til kapitlet = KO Lærerens bok = LB + sidetall Cd til
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 6.trinn Lærer: Unni Soltun Tveit Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering om Sammenligne likheter
DetaljerLast ned Kilder til trolldomsprossene i Finnmark - Liv Helene Willumsen. Last ned
Last ned Kilder til trolldomsprossene i Finnmark - Liv Helene Willumsen Last ned Forfatter: Liv Helene Willumsen ISBN: 9788279592594 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse: 14.44 Mb I 1600-tallets
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag, 5. klasse
Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse 2018-2019 Uke Tema Kompetansemål Kjennetegn (eleven skal kunne) 34 Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37
DetaljerArkivpedagogikk i praksis Erfaringer fra Riksarkivet i Norge. Patricia Haeck Det norske Riksarkiv
Arkivpedagogikk i praksis Erfaringer fra Riksarkivet i Norge Patricia Haeck Det norske Riksarkiv Dagens agenda Riksarkivets kildenett Norge i krig Nye tider - nye løsninger Oppsummering Riksarkivets kildenett
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013
MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 TRAPES 10 04. MARS 05. MARS MATPAKKE 06. MARS 07. MARS Vi går til gand kirke 08. MARS 11 11. MARS Vi deler barna i mindre grupper Barnemøte!
Detaljer