Innhold. om tafjord. Konsernsjefen har ordet

Transkript

1

2 Innhold Konsernsjefen har ordet 3 om tafjord Nordvestlandets største energiselskap Hendt i 2013 Nøkkeltall Visjon, grunnverdier og mål Selskapsstruktur Aksjer og eiere Hovedtall ÅRSBERETNING Årsberetning for REGNSKAP OG FINANS Resultatregnskap Balanse Eiendeler Balanse Egenkapital og Gjeld Kontanstrømoppstilling Noter Erklæring om årsregnskapet og årsberetningen Revisjonsberetning Samfunnsregnskap VIRKSOMHETSSTYRING Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Konsernstyret Konsernledelsen PROSJEKTER TAFJORD med energi for fremtiden Felles nettselskap en realitet Installasjonsvirksomheten overdratt til nytt selskap Økt lagringskapasitet Bedret kundeservice og økt effektivitet Satser stort på fiber Ny kraftproduksjon Konsernsjef Erik Espeset 2 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

3 Et år i endring 2013 var mitt første år som leder i TAFJORD. Dette har vært et spennende og utfordrende år og jeg har fått bekreftet at TAFJORD er en bedrift med stort potensial. Vi har mange dyktige fagfolk på alle nivå og de er den viktigste ressursen å bygge på når vi skal utvikle virksomheten videre mot Det viktigste som har skjedd dette året har vært arbeidet med å legge til rette for fusjonen av nettvirksomheten i Tafjord Kraftnett og Tussa Nett til Mørenett. Nå har vi sammen med Tussa skapt landets 8. største nettselskap som har 240 medarbeidere, kunder og konsesjon i 12 kommuner. Utredningsarbeidet har vært omfattende med et stort antall personer involvert i mange arbeidsgrupper. Dette har foregått i parallelt med den ordinære driften, og jeg er imponert over den innsatsen som alle medarbeidere har lagt ned for å få det nye nettselskapet på plass. I Tafjord Kraftproduksjon feiret vi i september 5 år uten skade med fravær. Dette er vi veldig godt fornøyd med. Det viser verdien av å gjennomføre et godt HMS-arbeid. Vi startet også opp vår nyeste kraftstasjon, Tafjord 8, dette året, etter ca. 2 års anleggsarbeid i Via. Prosjektet demonstrerer at TAFJORD gjør en innsats for å ta vare på miljøet, og at vi kontinuerlig er innovative i bruk av nye løsninger. Denne gangen ved at vi vinterstid transporterte inn tunge maskinkomponenter på slede fra Strynefjellet. I Tafjord Kraftvarme er vi godt i gang med å bygge ny silo for lagring av næringsavfall, og vi jobber hele tiden med å øke fortettingen og fjernvarmesalget i Ålesund. Vi besluttet dette året å innføre ny prising av fjernvarme med virkning fra Det nye med tariffen er at vi innfører effektlegg og et lavere priset energiledd. Den nye tariffen vil gjøre det rimeligere for våre kunder med høy brukstid, som har fjernvarme som primær oppvarmingskilde. I Tafjord Marked har vi bak oss et av våre mest intensive år på bygging av fibernett, og på nyåret passerte vi husholdningskunder tilkoblet fiber fra TAFJORD. Markedsselskapet vårt vant også anbudet som Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre lyste ut for leveranse av strøm til kommunene Ålesund, Sula, Giske, Haram, Stordal, Norddal, Sandøy, Ørskog, Skodje, Vestnes, Sykkylven og Stranda. Kontrakten gjelder for to år fremover med videre opsjon på år. I november ble innstallasjonsvirksomheten i Tafjord Elektro solgt til System-Electro Norddal. Dermed er denne virksomheten blitt overtatt av et selskap med god fagkompetanse, som satser på installasjonsvirksomhet på indre Sunnmøre. Dette er bra for de ansatte som går over til System- Electro, det er bra for Norddal kommune som får sterkt installasjonsselskap i kommunen og det er bra for TAFJORD som får en god leverandør til fremtidige prosjekter. TAFJORD er en fremragende representant for en bransje med stolte tradisjoner. Det er vår oppgave å forvalte og utvikle samfunnsnyttige investeringer i et svært langt tidsperspektiv. Selv om vi har et langt tidsperspektiv på investering og drift, må vi kontinuerlig utvikle oss, samt måten vi organiserer oss, for å ivareta oppgavene våre. Mørenett-fusjonen er et eksempel på at vi er proaktive og ønsker å være i forkant med å skape større og mer effektive nettselskaper. TAFJORD ÅRSRAPPORT

4 Nordvestlandets største energiselskap Vi ser tilbake på et år med høy aktivitet og mange endringer. Med interne omstillinger og nye etableringer har vi lagt forholdene enda bedre til rette for fremtiden. Vi eier og produserer kraft ved 8 kraftstasjoner i Norddal kommune, en kraftstasjon i Stordal kommune, samt to kraftstasjoner i Stranda kommune. I tillegg eier vi tre selskaper med planer om småkraftverk, og vi er medeier med 34 % i Svelgen Kraft Holding, 21 % i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune og 12 % andel i Grytten kraftverk i Rauma kommune. Vi har også eierinteresser i vindkraftselskapene Vestavind Offshore og Vestavind Kraft. Vi sluttbehandler restavfall fra kommunene på Sunnmøre og produserer og distribuerer fjernvarme, samt strøm fra dampturbin tilknyttet forbrenningsanlegget. Avfallsforbrenning og varmepumper skaffer varme til selskapets fjernvarmenett, som strekker seg fra Fremmerholen i øst til Steinvågsundet i vest. Vi leverer fiber og relaterte tjenester og produkter til nærmere kunder i privat- og bedriftsmarkedet i regionen gjennom egen infrastruktur. I stadig større deler av omkringliggende kommuner leverer vi internett, TV og telefoni i eget fibernett. Vi samarbeider også med omkringliggende elverk om salg og innholdsleveranser til deres fibernett. Vi har om lag strømkunder, både bedrifter og private husstander. Vi eier 54 % av Mørenett, som ble etablert ved årsskiftet. Selskapet er netteier av sentralnettet (132 kv via Kjelbotn) fra Giskemo til Tresfjord og regionalnettet på søre og nordre Sunnmøre. De eier, bygger og vedlikeholder i tillegg distribusjonsnettet i 12 kommuner på Sunnmøre. Vår forretningsidé TAFJORD skal på forretningsmessig grunnlag drive virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi i form av strøm og fjernvarme, samt infrastruktur for energi, telekommunikasjon og avfallsbehandling. TAFJORD kan også engasjere seg i virksomhet med naturlig tilknytning til kjerneaktiviteten hvor man har komparative fortrinn. Hendt i 2013 I februar besluttet konsernstyrene i både TAFJORD og TUSSA at det skal jobbes videre med å utrede grunnlaget for et felles nettselskap for nettvirksomhetene i Tafjord Kraftnett og Tussa Nett. I løpet av våren ble de siste store komponentene til den nye kraftstasjonen Tafjord 8 fraktet frem til Via ved hjelp av tråkkemaskin og slede. I april startet arbeidet med bygging av ny hall for lagring av næringsavfall ved forbrenningsanlegget på Grautneset. Når hallen står ferdig høsten 2014 vil lagringskapasiteten for avfall økes med m 3. Den eldste delen av 132 kv anlegget på Giskemo ble bygget om i løpet av våren. Dette for å klargjøre for å ta imot Statnetts nye 420/132 kv transformator nr. 2 i Ørskog transformatorstasjon. Fjernvarmeledningen østover langs Industriveien i Breivika, lagt i 1985, ble erstattet med en ny ledning med større dimensjon. Den nye hovedledningen går fra Industriveien, via Postbakken opp til Lerstadveien. Fra 1. juli var TAFJORD å finne på Facebook. Ved hjelp av kampanjen TopGun, som ble en gedigen suksess på lokale festivaler i løpet av sommeren, fikk den nye kanalen stor oppmerksomhet. I september inngikk Svelgen Kraft Holdning (SKH), der konsernets produksjonsselskap eier 34 %, en avtale med Statkraft som innebærer at SKH får eierskap til alle de fire kraftverkene i Svelgen. 5. oktober ble generatoren til vårt nye kraftverk i Via, Tafjord 8, faset inn på nettet for første gang. Flere steinsprang, både i Vagfonna og på Korsnes i Tafjord, ga store utfordringer for medarbeiderne i nettselskapet i løpet av høsten. I oktober ble det signert kontrakt med Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre, som innebærer at markedsselskapet blir strømleverandør til 12 kommuner de kommende årene. 1. november ble det gjennomført en virksomhetsoverdragelse av konsernets installasjonsvirksomhet til det nyetablerte selskapet System-Electro Norddal AS. Den 8. november vedtok konsernstyret å anbefale sammenslåing av nettvirksomheten i Tafjord Kraftnett med Tussa Nett. Endelig avgjørelse om fusjon ble tatt i generalforsamlingene i TAFJORD og TUSSA den 20. desember. Det nye nettselskapet, Mørenett, var en realitet før årsskiftet. TAFJORD eier med dette 54 % av landets 8. største nettselskap, som har kunder og konsesjon i 12 kommuner på Sunnmøre. Det gjennomføres stadig fiberutbygging i omkringliggende kommuner og ved årsskiftet var nærmere husholdninger koblet til fibernettet. 4 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

5 Nøkkeltall regnskap og balanse Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatter Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Finansielle nøkkeltall Totalkapitalrentabilitet (før skatt) 9,1 % 7,3 % 9,0 % 14,2 % 11,9 % 20,3 % Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) 11,2 % 5,1 % 10,5 % 15,5 % 14,7 % 21,6 % Egenkapitalandel (soliditet) 30,1 % 28,1 % 26,3 % 28,6 % 36,4 % 35,4 % Gjeldsnedbetalingsevne (år) 7,3 9,7 6,9 4,9 3,8 2,9 Resultatgrad 32,4 % 30,1 % 31,5 % 40,5 % 37,5 % 49,4 % Kapitalens omløpshastighet 0,3 0,2 0,3 0,4 0,3 0,4 Rentedekningsgrad Likviditetsgrad 0,6 0,5 0,4 0,4 0,4 0,3 Nøkkeltall Totalkapitalrentabilitet (før skatt): Egenkapitalrentabilitet (etter skatt): Egenkapitalandel (soliditet): Gjeldsnedbetalingsevne (år): Resultatgrad: Kapitalens omløpshastighet: Rentedekningsgrad: Likviditetsgrad: Definisjon Årsresultat før skatt + finanskostnader/gjennomsnittlig totalkapital Årsresultat etter skatt/gjennomsnittlig egenkapital Egenkapital i % av totalkapital Gj.snittlig netto rentebærende gjeld/årsresultat etter skatt + avskrivninger Årsresultat før skatt + finanskostnader/driftsinntekter Driftsinntekter/gjennomsnittlig totalkapital Årsresultat før skatt + finanskostnader/finanskostnader x 100 Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Andre hoved- og nøkkeltall Antall ansatte per 31/ Investeringer (1.000 kr.) Avskrivninger (1.000 kr.) Kraftproduksjon (GWh) Nedbør Tafjord (mm) Fjernvarmesalg (GWh) Behandlet avfall (1.000 tonn) Strømsalg (GWh) Overført energi i regionalnett (GWh) Overført energi i distribusjonsnett (GWh) TAFJORD ÅRSRAPPORT

6 TAFJORD med energi for fremtiden Vi ønsker å bli oppfattet som den organisasjonen som virkelig tenker fremover og legger forholdene til rette for videre utvikling i regionen. Vi skal derfor vise engasjement og ha energi når vi utfører jobben vår til beste for konsernet, kundene våre og omgivelsene ellers. Våre grunnverdier PÅLITELIG Vi skal være ærlige og til å stole på i alle sammenhenger. Små og store løfter skal holdes. nyskapende Vi skal være offensive og ta initiativ. Vi skal jobbe bevisst og målrettet for å utvikle løsninger som forenkler og forbedrer hverdagen. engasjert Vi skal ha en positiv holdning til alle utfordringer og gå inn for det vi jobber med. Vi skal ha innsatsvilje og vise at vi bryr oss. verdiskapende Vi skal være effektive og skape resultater. Vi forvalter store ressurser og skal utnytte disse på best mulig måte for å skape verdier. samfunnsansvarlig Vi er en betydelig samfunnsaktør og har et klart ansvar for det samfunnet vi lever i og av. Vi skal aktivt bidra til en god utvikling og vekst i regionen. TAFJORDs grunnverdier utgjør en standard for våre holdninger og handlinger; de er rammer for vår opptreden som konsernets medarbeidere. Grunnverdiene skal omdannes til konkrete handlinger; og gjøres levende gjennom handlinger og kommunikasjon i hverdagen. De skal være felles, de skal forplikte og de skal synliggjøres ved å etterleves. Grunnverdiene representerer verdier og normer som skal være en ledetråd for all vår virksomhet. Mål Grunnleggende målsetting TAFJORDs grunnleggende målsetting er å øke aksjonærverdiene gjennom langsiktig verdiskapning. Overordnede mål Med basis i denne grunnleggende målsetting har konsernet følgende forpliktende målformuleringer: TAFJORD skal være det ledende energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. TAFJORD skal være et kundeorientert og markedsrettet konsern som oppfyller kundenes forventninger. TAFJORD skal ha motiverte medarbeidere med høy kompetanse, som trives og utnytter sine evner til fordel for selskap og konsern. Høy etisk standard og opptreden skal skape tillit. TAFJORD skal være et miljøbevisst konsern og en naturlig samarbeidspartner i energirelaterte miljøspørsmål. TAFJORD skal levere produkter og tjenester av høy kvalitet, og bygge varige konkurransefortrinn gjennom målrettet kvalitetsarbeid i alle deler av virksomheten. 6 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

7 Selskapsstruktur TAFJORD er et konsern med Tafjord Kraft AS som morselskap. Øverste myndighet er generalforsamlingen. I tillegg til morselskapet Tafjord Kraft AS, består konsernet av de heleide datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Kraftnett AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Marked AS og Tafjord Elektro AS. Konsernet har til sammen vel 260 ansatte. TAFJORD KRAFT AS TAFJORD KRAFTPRODUKSJON AS 100% TAFJORD KRAFTVARME AS 100% TAFJORD MARKED AS 100% TAFJORD FIBERNETT AS 100% NØRDALSJUVA KRAFTVERK AS 100% RØELVA KRAFT AS 100% STAVÅNA KRAFT AS 100% INDUSTRIKRAFT MØRE AS 50% MØRENETT AS 53,7% SVELGEN KRAFT HOLDING AS 34% NATURGASS MØRE AS 28,2% ØVRE OTTA DA 21,1% VESTAVIND KRAFT AS 17,5% VESTAVIND OFFSHORE AS 15% GRYTTEN KRAFTVERK 12% Aksjer og eiere Aksjonærer pr Ålesund kommune 50,1% BKK 43,1% Norddal kommune 4,3% Ørskog kommune 2,5% TAFJORD ÅRSRAPPORT

8 Tafjord Kraft AS Tafjord Kraft er konsernets holdingselskap og leverer tjenester til datterselskapene innen områdene finans, økonomi, innkjøp, personal og HMS, IKT, kvalitet og kommunikasjon. Selskapet hadde 35 ansatte per Daglig leder og konsernsjef er Erik Espeset. Tafjord Kraftproduksjon AS Tafjord Kraftproduksjon sin virksomhet er produksjon og omsetning av elektrisk energi i engrosmarkedet. Selskapet eier og driver åtte kraftstasjoner i Norddal kommune, to i Stranda kommune og en i Stordal kommune. I tillegg er selskapet medeier med 12 % andel i Grytten Kraftverk i Rauma kommune og 21 % i kraftverkene Øyberget og Framruste i Skjåk kommune, samt 34 % av aksjene i Svelgen Kraft Holdning AS. Tafjord Kraftproduksjon eier 100 % av aksjene i Nørdalsjuva Kraftverk AS, Stavåna Kraft AS og Røelva Kraft AS, alle utviklingsselskaper for kraftutbygging i Stordal kommune. I tillegg har Tafjord Kraftproduksjon AS eierandeler i tre andre utviklingsselskaper; Industrikraft Møre AS for utvikling av gasskraftverk i Fræna kommune, Vestavind Kraft AS og Vestavind Offshore AS, som begge er utviklingsselskaper for vindkraft. Daglig leder er Stig Falling. hovedtall Driftsresultat (mill. kr) Resultat etter skatt (mill. kr) Energiproduksjon i GWh Antall ansatte per Tafjord Kraftvarme AS Tafjord Kraftvarme AS sin virksomhet er sluttbehandling av restavfall fra kommunene på Sunnmøre, distribusjon av fjernvarme og strømproduksjon. Selskapets fjernvarmenett strekker seg fra Spjelkavik i øst til Steinvågsundet vest i Ålesund. Daglig leder er Odd Helland. hovedtall Driftsresultat (mill. kr) Resultat etter skatt (mill. kr) Levert energi i GWh Antall ansatte pr Tafjord Fibernett AS Tafjord Fibernett AS (tidligere Tafjord Kraftnett AS) meldte 7. desember om fisjon knyttet til nettvirksomheten. Fra 1. januar 2014 fusjonerte nettvirksomheten i selskapet med Tussa Nett AS, i det nystiftede Mørenett AS. Gjenværende virksomhet knyttet til fiberinvesteringer videreføres i Tafjord Fibernett AS. Daglig leder er Terje Sørhagen. hovedtall Driftsresultat (mill. kr) Resultat etter skatt (mill. kr) Overført mengde energi i GWh regionalnett Overført mengde energi i GWh - distribusjonsnett Antall ansatte per Tafjord Marked AS Tafjord Marked AS tilbyr strømprodukter og energirelaterte tjenester, samt fibertjenester og fiberrelaterte produkter til privat- og bedriftsmarkedet i Møre og Romsdal. Konsernets markedsselskap utfører all kundebehandling og fakturering som er knyttet til salg av strøm og fiber til egne kunder, samt nettjenester til kunder i tidligere Tafjord Kraftnett sitt konsesjonsområde. Daglig leder er Gunnar Hareide. hovedtall Driftsresultat (mill. kr) Resultat etter skatt (mill. kr) Energisalg i GWh Antall ansatte per TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

9 TAFJORD ÅRSRAPPORT

10 Årsberetning for 2013 TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet driver virksomhet innen produksjon og salg av miljøvennlig energi i form av strøm og fjernvarme, infrastruktur for energi og telekommunikasjon og avfallsbehandling. Virksomhetsområdet kraftproduksjon omfatter i tillegg til elleve egne og tre deleide kraftstasjoner, også en 34 % eierandel i Svelgen Kraft Holding AS, samt eierandeler i selskaper med utviklingsprosjekter innen vindkraft. Konsernet har i tillegg en eierandel i et selskap med forretningsområde innen distribusjon og salg av naturgass. I oktober 2013 forpliktet TAFJORD seg gjennom en emisjonsavtale mellom SFE Produksjon AS, Tafjord Kraftproduksjon AS, Sognekraft AS, Svelgen Kraft Holding AS og Svelgen Kraft AS til å finansiere sin pro rata andel (34 %) av Svelgen Kraft AS sitt kjøp av kraftverkene Svelgen I og II fra Statkraft Energi AS. Emisjonsavtalen har en total beløpsramme på 550 mill. kr, og TAFJORDs andel utgjør 187 mill. kr. Avtalen mellom Svelgen Kraft AS og Statkraft Energi AS forventes gjennomført i løpet av Fra 1. januar 2014 fusjonerte nettvirksomheten i Tafjord Kraftnett AS med Tussa Nett AS, i det nystiftede selskapet Mørenett AS. Selskapet er felleskontrollert, hvor Tafjord Kraft AS har en eierandel på 53,66 %. Gjenværende virksomhet i Tafjord Kraftnett AS videreføres fra samme tidspunkt under navnet Tafjord Fibernett AS. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS og de heleide datterselskapene: Tafjord Kraftproduksjon AS (kraftproduksjon og engrosomsetning) Tafjord Fibernett AS (tidligere Tafjord Kraftnett AS; regional- og distribusjonsnett for strøm tom 31. desember 2013, samt infrastruktur for bredbånd) Tafjord Kraftvarme AS (avfallsforbrenning og fjernvarme) Tafjord Marked AS (sluttbrukersalg av strøm og bredbåndstjenester) Tafjord Elektro AS (installasjonsvirksomhet som ble avhendet 1. november 2013) TAFJORD har forretningskontor i Ålesund kommune. Drift 2013 Kraftproduksjon og engrosomsetning Konsernet eier og driver elleve kraftstasjoner i tillegg til å være medeier i tre kraftverk, Grytten i Rauma og Øyberget og Framruste i Øvre Otta. TAFJORD eier også 34 % av Svelgen Kraft Holding AS, eier av Svelgen Kraft AS, som driver seks kraftstasjoner, hvorav fire er heleide og to leies på langsiktige avtaler. Det heleide kraftverket Via i Norddal kommune ble idriftsatt i oktober. Driften av anleggene har gått som planlagt gjennom hele året. Konsernets årsproduksjon i 2013, eksklusiv Svelgen Kraft Holding AS, ble GWh mot GWh i Normal årsproduksjon er GWh. Kraftprisene i spotmarkedet gjennom året ble i gjennomsnitt 30,3 øre/kwh, mot 23,6 øre/kwh i Regional- og distribusjonsnett for strøm samt infrastruktur for bredbånd Konsernet hadde i 2013 områdekonsesjon for distribusjonsnett i kommunene Ålesund, Sula, Giske og Norddal. Konsernet eide og drev også regionalnettet for nordre Sunnmøre med overføringsanlegg i flere kommuner mellom Romsdalsfjorden og Storfjorden var et år med stabil og god drift. Det ble overført 989 GWh strøm i distribusjonsnettet, mot 991 GWh i I regionalnettet ble det overført GWh, en reduksjon på ca 1 % i forhold til året før. Totale KILE-kostnader er beregnet til ca 8,1 mill. kr, som er 3,6 mill. kr lavere enn i Konsernets leveringspålitelighet i 2013 var 99,986 % målt ved varslede og ikke varslede avbrudd i forhold til totalt levert energi, mot 99,993 % i Utbygging av fiberbasert aksessnett til bedrifter og private med en ambisjon om å tilby fiber inn i de aller fleste hus i kommunene Ålesund, Sula, Giske og Norddal, fortsetter. Investeringsrammen for dette prosjektet er betydelig, men utbyggingstakten bestemmes ut i fra interessen for produktet. Det er stor interesse for fiberutbygging både i eget konsesjonsområde og i nabokommunene. Avfallsforbrenning og fjernvarme Konsernet har konsesjon for distribusjon av fjernvarme i Ålesund sentrum og Spjelkavik i Ålesund kommune. Det har vært god tilgang på avfall gjennom hele året. Avfallsmengden levert til anlegget ble i 2013 totalt tonn som er omtrent det samme som året før. Husholdningsavfall utgjør 51 % av total avfallsmengde. Fjernvarmesalget i 2013 ble 85,8 GWh, mot 84,8 GWh året før. Det ble i 2013 produsert 25,2 GWh strøm ved anlegget, mot 25,9 GWh året før. Sluttbrukersalg av strøm og bredbåndstjenester Konsernet har omsetningskonsesjon for strøm. Markedsselskapet leverte 977 GWh strøm i 2013, mot GWh året før. Forbruket fordeler seg volummessig jevnt på privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Innenfor bredbåndsvirksomheten satses det nå utelukkende på produktleveranser via konsernets fiberbaserte aksessnett og tjenesteplattformen Altibox. FoU og innovasjon FoU-virksomheten i konsernet ivaretas primært gjennom bidrag til bransjeorganisasjoner. For øvrig ble det gjennomført viktige innovasjons- og utviklingsprosjekter i egen regi. 10 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

11 Økonomi og finans Regnskap 2013 Konsernets årsresultat for 2013 ble 126,2 mill. kr som er en økning på 72,5 mill. kr fra Konsernets resultat før skatt ble på 267,2 mill. kr. Dette er en økning i forhold til forrige år på 100,5 mill. kr. Driftsresultat økte med 78,4 mill. kr, mens netto finansposter fikk en reduksjon på 22,2 mill. kr. Økningen i driftsresultatet skyldes i hovedsak en resultatforbedring for regional- og distribusjonsnettet. Forbedringen skyldes endringer i inntektsrammemodellen, samt etterkompensasjon for den lave avkastningen bransjen fikk i Reduserte finanskostnader kan i hovedsak tilskrives bedre avkastning på konsernets investeringer enn året før. Konsernets driftsinntekter for 2013 ble 1 087,0 mill. kr mot 939,8 mill. kr året før. Morselskapets årsresultat for 2013 ble 132,4 mill. kr mot 62,9 mill. kr året før. Driftsresultatet ble minus 17,2 mill. kr som er om lag samme nivå som året før. Konsernets skattekostnad Skattekostnadene for 2013 ble 141,0 mill. kr som er en økning på 28,0 mill. kr fra Den alminnelige selskapsskatten økte med 21,1 mill. kr som følge av bedret resultat. Økt omsetning fra kraftproduksjon ga en økning i grunnrenteskatten med 6,8 mill. kr. Grunnrenteskatten, sammen med den alminnelige selskapsskatten, førte til at TAFJORD fikk en effektiv beskatning på 53 % i 2013 mot 68 % året før. Fortsatt drift Konsernets resultatregnskap og balanse viser etter styrets mening et solid konsern med god inntjening. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2013 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Totalkapitalrentabilitet (før skatt) var 9,1 % mot 7,3 % i Konsernets soliditet (egenkapitalprosent) var 30,1 % mot 28,1 % i Dersom de etterprioriterte ansvarlige lånene fra eierne innregnes, blir soliditeten på 42,1 %. Konsernets kapitalgrunnlag forsterkes både av de etterprioriterte ansvarlige lånene fra eierne og av ikke bokførte merverdier knyttet til vannkraftanleggene. Konsernets soliditet er tilfredsstillende. TAFJORD har i 2013 investert om lag 226 mill. kr i varige driftsmidler. Konsernets pensjonsforpliktelser er i 2013 redusert med 52,0 mill. kr. Av reduksjonen er 51,7 mill. kr. ført direkte mot egenkapitalen. Endring i diskonteringsrente utgjør en vesentlig del av endringen. I langsiktig finansiering inngår trekkfasilitet hos konsernets hovedbankforbindelse. Konsernets likviditet er tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Tafjord Kraft AS og konsernets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle stilling. Disponering av resultat utbytte Konsernet forvalter kapital og aktiva for å gi tilfredsstillende avkastning for eierne gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målsetningen er en stabil utbyttepolitikk med en utbyttegrad lik 70 % av konsernets årsresultat etter skatt. Morselskapet Tafjord Kraft AS fikk i 2013 et overskudd etter skatt på kr Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Tafjord Kraft AS: Utbytte kr Overført til fond for vurderingsforskjeller kr Overført fra annen egenkapital - kr Totalt disponert kr Eierstyring og selskapsledelse TAFJORD vektlegger betydningen av og har forpliktet seg til en høy standard i konsernets eierstyring og selskapsledelse. Konsernet følger anbefaling gitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). TAFJORD slutter seg til regnskapsloven 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring. Konsernets risiko og internkontrollsystem baserer seg på COSO, et rammeverk for internkontroll som utgis av Committee of Sponsoring Organizations of the Tradeway Commissions. TAFJORD slutter seg til regnskapsloven 3-3c om redegjørelse om samfunnsansvar. TAFJORD sin redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse omtaler konsernets prinsipper og praksis knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styret og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet samt relasjonene til omverdenen, er også omtalt. (se eget dokument i årsrapporten) Finansielle risikoforhold Konsernet har som målsetning å optimalisere den langsiktige verdiskapningen for sine eiere. Finansiell risiko styres for å sikre forutsigbarhet i konsernets samlede resultater uten at det i vesentlig grad går på bekostning av langsiktig verdiskapning. Markedsrisiko Konsernet er først og fremst eksponert for den volatile kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet. Kraftprisen vil til en viss grad være omvendt proporsjonal med produksjonsevnen, slik at resultateffektene normalt dempes. Skatt virker også resultatutjevnende, ikke minst fordi de fleste kraftverkene i konsernet er i posisjon for grunnrenteskatt. Resterende kraftprisrisiko styres innenfor fastsatte risikorammer ved finansiell handel i det nordiske kraftmarkedet fortrinnsvis på kraftbørsen Nasdaq OMX Commodities Europe. Sikringshorisonten er inneværende år pluss tre år. For å utnytte konsernets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading med finansielle kraftderivater. TAFJORD ÅRSRAPPORT

12 Konsernets sluttbrukervirksomhet er eksponert for den volum- og profilusikkerheten som ligger i fastpriskontrakter for strøm. Disse håndteres spesielt under egen forvaltning, og volumet er begrenset. Konsernets nettvirksomhet har i realiteten ingen markedsrisiko all den stund den er monopolregulert. Det knytter seg imidlertid konkurranserisiko til bredbåndvirksomheten. Denne krever betydelige investeringer i infrastruktur, og tilbakebetalingstiden er lang. Fjernvarmeomsetningen kan variere på årsbasis på grunn av svingninger i årsmiddeltemperaturen. Av fjernvarmevolumet er anslagsvis 70 % solgt på 3-5 års kontrakter. Det forventes ikke vesentlig endring i prisen på fjernvarme ut i fra dagens prisnivå på strøm. Prisnivået på avfall bestemmes i stor grad av rammebetingelsene knyttet til alternativ behandling og eksport. Usikkerheten er knyttet til hvilket prisnivå det er mulig å oppnå ved full kapasitetsutnyttelse på anlegget. Inngåtte leveringsavtaler for avfall dekker ved utgangen av året 30 % av anleggets kapasitet kommende år. Valutarisiko TAFJORD er eksponert for valutarisiko ettersom det nordiske kraftmarkedet benytter euro som handels- og oppgjørsvaluta. Konsernet valutasikrer forventet kontantstrøm i euro etter en modell med lineært fallende sikringsgrad med en tidshorisont på tre år. Det er etablert et mandat som tillater mindre kortsiktige valutaposisjoner. Kredittrisiko Konsernet er eksponert mot kredittrisiko primært ved krafthandel, men også ved plassering av overskuddslikviditet, samt bruk av finansielle kontrakter som rentebytteavtaler og valutaterminer. Det meste av selskapets fysiske og finansielle krafthandel gjøres med henholdsvis Nord Pool Spot og NASDAQ OMX som motpart (direkte eller via clearing). Andre finansielle kontrakter gjøres utelukkende mot anerkjente og solide nordiske banker og finansinstitusjoner. Markedsvirksomheten knyttet til strøm og bredbånd er eksponert for kredittrisiko. Det samme gjelder delvis avfall og fjernvarme. Konsernet har i stor grad etterskuddsfakturering, men gode og innarbeidede inkassorutiner gir god håndtering av risikoen. Likviditetsrisiko Konsernet har høy kredittverdighet, og har et innarbeidet navn i det norske bank- og verdipapirmarkedet. For å begrense likviditets- og refinansieringsrisiko, blant annet knyttet til utstedelse av kortsiktige lån i det norske sertifikatmarkedet, benyttes langsiktige trekkfasiliteter fra solide nordiske banker. Renterisiko Renterisiko styres på konsernnivå etter fastsatte rammer. Foruten den direkte renterisikoen i gjeldsporteføljen, er konsernet indirekte eksponert for renterisiko gjennom inntektsreguleringsregimet for nettvirksomheten, friinntekten knyttet til grunnrenteskatt i kraftproduksjonsvirksomheten og konsernets pensjonsforpliktelser. Helse, miljø og sikkerhet TAFJORD arbeider kontinuerlig for et trygt arbeidsmiljø i alle ledd i organisasjonen. Konsernet ønsker med dette å oppnå redusert fravær. Konsernet driver i tillegg forebyggende arbeid hvor det fokuseres på nærvær, tilrettelegging for fysisk aktivitet og aktiv oppfølging av langtidssykmeldte. Konsernet har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet er etterkommet. Gjennom ansvarliggjøring av den enkelte og økt kunnskap har konsernet fokus på tiltak som ivaretar personsikkerheten. Konsernet gjennomfører et systematisk verne- og miljøarbeid for å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt. Konsernet har avtale om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet i konsernet er tilfredsstillende. Konsernet hadde i 2013 seksten hendelser som medførte skade, hvor av tre medførte fravær. H1 verdi, antall fraværsskader per million arbeidede timer, for 2013 var 6,3 mot 6,5 foregående år. En er ikke fornøyd med antall skader. Det må opprettholdes stort fokus på tiltak som kan hindre hendelser som medfører skader. Sykefraværet i 2013 var på 2,7 %. Dette er 0,7 prosentpoeng lavere enn i Konsernets totale sykefravær utgjør 7,0 årsverk. Likestilling I samsvar med arbeidsgivers aktivitetsplikt arbeides det for likestilling mellom kjønnene i TAFJORD. Av konsernets 263 ansatte per 31.desember 2013, var 40 kvinner. Det utgjorde en kvinneandel på 15,2 % som er en økning på 1,3 prosentpoeng fra året før. For mange av konsernets stillinger innen produksjon, nett og fjernvarme kreves kvalifikasjoner som det i dag er få kvinner som har. Det er derfor en utfordring å få tilsatt kvinner. Konsernets styre består av to kvinner og fem menn. Konsernledergruppen består av syv personer, hvor to er kvinner. Diskriminering TAFJORD aksepterer ingen form for diskriminering. Dette innbefatter forskjellsbehandling gjort med grunnlag i nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion, livssyn, funksjonsevne eller andre lignende forhold. Ytre miljø TAFJORD har som målsetting å være et miljøbevisst konsern. Virksomheten i konsernet kan påvirke det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med kraftutbygging, linjebygging, vannkraftproduksjon og avfallsforbrenning. Bygging og drift av ledningsbundet infrastruktur gir liten eller ingen utslipp av klimamessig betydning. Det er imidlertid et faktum at mange opplever luftledninger som en visuell forurensning. Konsernets ledningsnett har imidlertid en vesentlig høyere andel av kabelnett enn de fleste andre nettselskap i Norge. 12 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

13 Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensning, men kan ha uheldige lokale konsekvenser i forbindelse med uregelmessige vannstander/vannføringer, eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2013 er det ikke registrert vassdragsreguleringsmessige problemer eller andre problemer som har påvirket det ytre miljøet. Det er heller ikke registrert forurensning fra kraftverkene. Konsernet har gjennom utbygging av fjernvarme i Ålesund bidratt til fjerning av oljefyringsanlegg, og derved en bedre luftkvalitet i området. Forbrenningsanlegget har i 2013 en energiutnyttelse på 69 % som er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra Utslippsmålinger er utført som foreskrevet i 2013, og målingene viser at en for alle utslipp ligger under gjeldende krav. Vesentlige forhold etter 1. januar 2014 Styret er ikke kjent med at det er inntruffet forhold etter årsskiftet som kan ha vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet. Fremtidsutsikter Konsernets fremtidsutsikter er etter styrets mening gode, og den finansielle stillingen er sterk. Årsresultatene i TAFJORD er i betydelig grad styrt av kraftproduksjon og kraftpriser. Nordiske kraftpriser for de neste fem årene omsettes på et lavere nivå enn kraftprisen i 2013, men på et noe høyere nivå enn Det europeiske kraftmarkedet er fortsatt preget av lave priser på brensel og utslippskvoter for CO2. Det europeiske kvotemarkedet for CO2 (ETS) er preget av lav etterspørsel og overskudd på kvoter, og kullprisene er under press internasjonalt bl.a. som følge av skifergassveksten i Nord- Amerika. Dette påvirker i stor grad også det nordiske kraftmarkedet, som i store deler av året følger marginalkosten til europeisk kullkraft. Samtidig er den nordiske markedsbalansen under press som følge av svak forbruksutvikling, innfasing av ny kjernekraftkapasitet i Finland og en storstilt satsing på utbygging av ny fornybar energi gjennom den norsk / svenske elsertifikatordningen. Styret forventer at dette vil legge et press på de nordiske kraftprisene de nærmeste årene, men at markedet etter hvert vil ta seg opp som følge av en generelt sterkere forbruksutvikling, stigende priser på brensel og CO2-kvoter, samt økt europeisk markedsintegrasjon gjennom bl.a. mellomlandsforbindelser mellom Norden og kontinentet / UK. Innfasing av stadig mer ikke-regulerbar kapasitet i markedene vil medføre mer kortsiktige variasjoner i kraftprisen, og åpner muligheter for å skape merverdier gjennom å utnytte den relativt store produksjonsfleksibiliteten TAFJORD besitter. Styret har tro på en fortsatt verdiøkning på norsk vannkraft på sikt, og fastholder planene om videre utbygging av robuste vannkraftprosjekter. Konsernets nettvirksomhet inngår fra 1. januar 2014 i det felleskontrollerte selskapet Mørenett AS. Mørenett AS blir det største nettselskapet i Møre og Romsdal og det 8. største i landet. Styret forventer at dette skal legge grunnlag for mer effektiv drift og styrket forsyningssikkerhet. Dette er positivt både for eiere, kunder og ansatte. Gjennom etablering av selskapet samlokaliserer Tussa og TAFJORD sine respektive driftssentraler, og Mørenett vil være det eneste nettselskapet utenom Statnett med en operativ døgnbemannet driftssentral i Møre og Romsdal. Inntektsreguleringsregimet for nettvirksomheten har utviklet seg positivt de seneste årene, med relativt gode incentiver til investeringer i fornying av nettet på kort sikt, og med mekanismer som sikrer en balansert avkastning på kapitalen på lengre sikt. Det knytter seg imidlertid utfordringer til at inntektene varierer uforholdsmessig mye fra år til år. Styret forventer både økt avfallsmengde og en jevn økning av fjernvarmeleveranser i årene som kommer. Den internasjonale handelen med avfall har siste år økt vesentlig, men det forventes god tilgang på avfall til dagens prisnivå. Det arbeides med oppgraderinger slik at samlet kapasitet ved anlegget blir på ca tonn avfall per år. Mottakskapasiteten for lagringsstabilt næringsavfall er styrket gjennom inngått samarbeid med Ålesund kommune sitt avfallsanlegg Bingsa næring om kverning og lagring av lagringsstabilt næringsavfall, og blir ytterligere styrket når ny avfallssilo ferdigstilles i Nye byggforskrifter og dermed økt omfang av lavenergi- og passivhus kan påvirke markedsutviklingen for fjernvarme på sikt. Bredbåndsmarkedet er i sterk utvikling med en klar trend i retning av økte kapasitetskrav og fiber som fremtredende teknologi. TAFJORD fokuserer sin bredbåndssatsning mot denne teknologien. I tillegg til videre utbygging av fibernettet i eget konsesjonsområde, satses det på økt fibersamarbeid med omliggende kommuner. Prisfokuset i strømmarkedet forventes å vedvare og avkastningen i forhold til kapitalbruk forblir marginal. Det er vedvarende sterk konkurranse om strømkundene, og dette vil sannsynligvis forsterkes dersom planene om et felles nordisk sluttbrukermarked blir realisert. TAFJORD er Nordvestlandets ledende energiselskap. Styret vil utvikle denne posisjonen videre og er åpen for samarbeid og eierskapsdiskusjoner med omliggende energiselskaper. Styret vil presisere at det er usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold, men mener likevel at det er grunn til generell optimisme når det gjelder konsernets verdiskaping i årene som kommer. Ålesund, 26. mars 2014 TAFJORD ÅRSRAPPORT

14 14 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

15 Resultatregnskap Resultatregnskap TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS (Alle tall i 1000 kroner) Note Energisalg inkl. fjernvarme Nettleieinntekt Inntekter fra avfallsmottak Inntekter fra bredbåndtjenester Annen driftsinntekt Sum inntekter 3/ Driftsresultat (beløp i mill. kr) Energikjøp/varekost Nettleiekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler 5/ Nedskr. av varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra investering i datterselskap/ts Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Majoritetsandel 0 0 Minoritetsandel Anvendelse av årsresultatet Fond for vurderingsforskjeller Foreslått utbytte 8/ Annen egenkapital TAFJORD ÅRSRAPPORT

16 Balanse TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS (Alle tall i 1000 kroner) Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare under arbeid Utsatt skattefordel Goodwill Organisasjon 5/ Driftsinntekter (beløp i mill. kr) Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter Kraftstasjoner og reguleringsanlegg Forbrennings- og fjernvarmeanlegg Bygninger 5/ Anlegg under arbeid 5/ Nettanlegg Telefiber, maskin og øvrig driftsløsøre 5/ Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 1/13/17/ Lån til foretak i samme konsern 16/ Investeringer i tilknyttet selskap 13/ Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer 13/ Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 1/ Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende 10/ Sum omløpsmidler Sum eiendeler TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

17 TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS (Alle tall i 1000 kroner) Note Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 8/ Overkurs 8/ Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital (majoritets andel) 8/ Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) (beløp i %) Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt 13/ Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån/sertifikatlån Ansvarlig lånekapital Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittgjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte/konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Ålesund, 26. mars 2014 Styret i Tafjord Kraft AS TAFJORD ÅRSRAPPORT

18 Kontantstrømoppstilling TAFJORD konsernet Tafjord Kraft AS (Alle tall i 1000 kroner) Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Årets betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Tap/gevinst ved salg av aksjer Ordinære avskrivninger Nedskrivning driftsmidler Endring i varel., kundeford. og leverandørgjeld Forskj. kostn.f pensj. og inn-/utbet. i pensj.ordn Resultat v/bruk av egenkapital- og bruttometode Nedskrivning finansielle anleggsmidler Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer i andre foretak Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak Endring i andre investeringer/utlån Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto endring i kassekreditt Utbetalinger av konsernbidrag Utbetalinger av utbytte Innbetalinger av konsernbidrag/utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Valutakursendringer, kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

19 Note 1: Grunnleggende regnskapsprinsipper vurdering og klassifisering andre forhold (morselskap og konsern) Årsregnskapet for TAFJORD består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk gjeldende pr. 31. desember For å gjøre årsregnskapet lettere å lese, er det redigert slik at regnskapsoppstillingene er sammendratt i formen. Den nødvendige spesifiseringen er gjort i notene. Notene er følgelig en integrert del av årsregnskapet. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbigående, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på balansedagen. Det er i henhold til god regnskapsskikk noen unntak fra de generelle vurderingsreglene. Disse unntakene er kommentert i de respektive noter. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Det presenteres tall for virksomhetsområder, blant annet av hensyn til at konsernet har et datterselskap som har monopolkonsesjon for nettdrift i nærområdet. Tallene er avstemt mot konsernets resultat- og balanse. Konsernkontoavtale Det foreligger konsernkontoavtale mellom hovedbankforbindelsen på den ene siden og selskaper i TAFJORD på den andre siden. Morselskapet Tafjord Kraft AS er konsernkontoinnehaver, mens datterselskapene er underkontoinnehavere i konsernkontosystemet. Konsernkontoinnehaver og underkontoinnehavere er solidarisk ansvarlig for mellomværende mot hovedbankforbindelsen. Inntektsføring Inntekt resultatføres når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. For anleggskontrakter anvendes løpende inntektsføring. For identifiserte tapsprosjekter, foretas det avsetning for hele det forventede tapet. Valutatap/-gevinst på sikring av kraftsalg (NOK/EUR) regnskapsføres under driftsinntekter. Med henvisning til norsk regnskapsstandard vedrørende finansielle eiendeler og forpliktelser kan opplyses at selskapet praktiserer sikringsbokføring for kontantstrømsikring i henhold til standarden og at verdiendringer ikke regnskapsføres. Kostnadsføringstidspunkt / sammenstilling Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter de selskap hvor morselskapet og datterselskap direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet viser selskapenes økonomiske stilling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer som en samlet økonomisk enhet. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i konsernet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Minoritetseiers andel av resultat og balanse i datterselskap, fremgår av konsernets talloppstillinger. Investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Tafjord Kraft AS eier 100 % av datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS (TKP), Tafjord Fibernett AS (TFN), Tafjord Kraftvarme AS (TKV), Tafjord Marked AS (TM) og Tafjord Elektro AS (TE). I tillegg inngår også følgende mindre selskaper i konsernet TAFJORD: Nordvest Kraft AS (100%), Nørdalsjuva Kraftverk AS (100%), Røelva Kraft AS (100%) og Stavåna Kraft AS (100%). Morselskapets inntekt fra investering i datterselskap er basert på resultat etter skatt i datterselskapene, med tillegg av inntektsføring av utsatt inntekt og avskrivning på merverdier. Ved årets utgang hadde Tafjord Kraft AS, direkte eller indirekte, en eierandel på mellom 20 % og 50 % i følgende selskaper, og som følgelig er behandlet som tilknyttede selskaper (TS) og regnskapsført etter egenkapitalmetoden: - Mørenett AS - Naturgass Møre AS - Industrikraft Møre AS (TS til TKP) - Svelgen Kraft Holding AS (TS til TKP) - Elsikkerhet Møre AS (TS til TFN) Felles kontrollert virksomhet Med felleskontrollert virksomhet menes virksomhet der et konsernselskap, sammen med ett eller flere andre selskaper, i fellesskap kontrollerer virksomheten. Tafjord Kraftproduksjon AS (TKP) sine andeler av eiendelene i Øvre Otta DA og Grytten Kraftverk er behandlet i samsvar med Foreløpig Norsk Regnskapsstandard om deltakelse i felleskontrollert virksomhet. Andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i felleskontrollert virksomhet er konsolidert brutto. Andel av produsert kraft som etter samarbeidsavtale tas ut fra felleskontrollert virksomhet og videreselges av selskapet, inkluderes som del av kraftsalgsinntekter. TAFJORD ÅRSRAPPORT

20 Note 1: Grunnleggende regnskapsprinsipper vurdering og klassifisering andre forhold (morselskap og konsern) forts. Andre driftsinntekter (-kostnader) Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter og -kostnader. Erstatninger/konsesjonskraft Det ytes ulempeerstatninger og vederlag for bruksrett til vannfall og grunn i form av engangserstatninger, årlige erstatninger og konsesjonskraft. Engangserstatninger aktiveres på anlegg og avskrives. Årlige erstatninger kostnadsføres i resultatregnskapet og uttak av tilkjent konsesjonskraft inngår i posten energisalg. Immaterielle eiendeler Datterselskapet Tafjord Fibernett AS har langsiktige konsesjoner i nærområdet på nettdrift og derved salg av nett-tjenester. I forbindelse med etablering av selskapet ble verdien av konsesjonene i Ålesund og Sula kommuner klassifisert som en immateriell eiendel som skal avskrives lineært over 20 år. Konsesjonene er eliminert på konsernnivå. Konsernet har balanseført goodwill tilknyttet ulike oppkjøp de siste årene. Merverdier tilknyttet sluttbrukerkunder strøm blir i konsernregnskapet klassifisert som goodwill med avskrivning over 10 år, mens merverdier tilknyttet bredbåndskunder avskrives over 5 år. Utgifter forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres normalt løpende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over 3 år, samt en kostpris på over kroner Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Kostpris for egentilvirkede varer er direkte materialer, direkte lønn samt andel av indirekte tilvirkningskostnader, mens kostpris for kjøpte driftsmidler er anskaffelseskost. Avskrivninger Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Tilsvarende prinsipper legges til grunn for immaterielle eiendeler. Avskrivningene er klassifisert som ordinære driftskostnader. Varelager Varelageret er oppført til kostpris, redusert for ukurans. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet og konsernet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Netto pensjonskostnad, som utgjør årets pensjonsopptjening, rentekostnad på forpliktelsen, fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, inkludert arbeidsgiveravgift, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse poster vurderes likevel særskilt, herunder pensjonsforpliktelser. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Årets skattekostnad består av endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel, sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Grunnrente er et eget skattefundament innen kraftproduksjon, og skatt på grunnrente skal i utgangspunktet beregnes og behandles for hvert enkelt kraftverk med merkeytelse over kva. Denne skatt kommer i tillegg til alminnelig skatt på overskudd. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt ved det enkelte kraftverk. Eventuell negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk kan fremføres mot senere positiv grunnrenteinntekt med renter i samme eller andre eide kraftverk. Denne inngår da som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel i grunnrentebeskatningen, sammen med utsatt skatt/-skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen. Utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekter og grunnrenteskatt på midlertidige forskjeller blir aktivert for kraftverk som er i skatteposisjon eller vil komme i skatteposisjon innen en definert tidshorisont (5-10 år). Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 20 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

21 Note 2: Krafthandel Regnskapsmessig behandling av kontrakter i produksjonsselskapet Konsernet v/tafjord Kraftproduksjon AS har bygget opp to kontraktsporteføljer produksjon og trading. Målet for produksjonsporteføljen er å avdempe virkningen av prissvingninger i kraftmarkedet, samt å oppnå høyest mulig avkastning ved ønsket risiko. For trading-porteføljen er målet høyest mulig avkastning innenfor definerte risikorammer. Krafthandelen består av kjøp og salg i spot-markedet i kombinasjon med sikring gjennom finansielle kontrakter. I den finansielle handelen benyttes både standardiserte terminkontrakter og opsjoner mot den nordiske kraftbørsen Nasdaq, standardiserte og spesielle bilaterale prissikringsavtaler, samt bilaterale opsjoner. Ved bruk av opsjoner blir opsjonspremien kostnadsført i leveringsperioden. Produksjonsporteføljen er en ren sikringsportefølje og har 2-3 års horisont. Verdsetting av denne er utfra porteføljeprinsippet hvor kontraktsmassen vurderes mot produksjonskost. I den grad det samlet fremkommer urealisert tap kostnadsføres disse. Tradingporteføljen vurderes mot markedspriser og verdsettes samlet etter laveste verdis prinsipp på balansetidspunktet. Per har selskapet slike kontrakter i produksjonsporteføljen: Kontraktsvolum i GWh Salg Kjøp Netto salg Kontraktsvolum for perioden er kun konsesjonskraft. Spesielle kraftleveringsforpliktelser Selskapet har forpliktelse til å levere 88 GWh konsesjonskraft årlig til kommuner knyttet til kraftutbygging i Tafjord-vassdraget. Som deleier i Øvre Otta vassdraget har selskapet også årlige konsesjonskraftforpliktelser på i størrelsesorden 6,6 GWh til Skjåk kommune. Levering skjer til gjeldende konsesjonskraftpris. Selskapet har evigvarende fallrettigheter. Magasinbeholdninger Det foretas ingen balanseføring av magasinbeholdninger. Vannbeholdningen ved årets slutt vil imidlertid ha betydning for fremtidig produksjonsevne og dermed for fremtidige salgsinntekter eller kraftkjøpskostnader. Våre magasinbeholdninger viser slik utvikling: Vannbeholdning i GWh per Magasinfylling i prosent Årets produksjon i GWh Regnskapsmessig behandling av sluttbrukeromsetningen Sluttbrukeromsetningen innen strømsalg er delt inn i porteføljer og risikogrupper. Risiko knyttet til de ulike porteføljer vurderes fortløpende, og det gjøres avsetninger for evt. tap pr. portefølje og risikogruppe. Tafjord Marked AS har ansvar for salg og leveranse av strøm- og telecomprodukter til bedrifts- og privatmarkedet. Risiko for Tafjord Marked AS i denne forbindelse er avgrenset til normal markeds- og kredittrisiko. Etter vurdering av TKP s kjøps- og salgskontrakter, samt egen produksjon, har en ikke funnet det nødvendig å foreta noen tapsavsetninger. I overnevnte vurdering er selvkost (konsesjonskraftpris for år 2014) for egenproduksjon lagt til grunn. Kontraktspriser og Nasdaq s noterte markedspriser per er lagt til grunn for kontrakter og usolgt overskuddsvolum. TAFJORD ÅRSRAPPORT

22 Note 3: Segmentinformasjon Konsernets virksomhet (TAFJORD) er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten, og som ledelsen følger opp. Inndelingen i driftssegmenter i konsernet omfatter i hovedsak følgende datterselskaper i tillegg til morselskapet Tafjord Kraft AS: 1. Tafjord Kraftproduksjon AS (TKP), som dekker all energiproduksjon og krafthandel, bortsett fra fjernvarme. 2. Tafjord Fibernett (TFN), tidligere Tafjord Kraftnett AS, omfatter monopolvirksomhet vedrørende overføring og distribusjon av elkraft, samt konsernets infrastruktur for telekomvirksomheten. 3. Tafjord Kraftvarme AS (TKV) omfatter sluttbehandling av restavfall samt produksjon og distribusjon av fjernvarme. I tillegg produserer selskapet en mindre mengde strøm i et energigjenvinningsanlegg. 4. Tafjord Marked AS (TM) omfatter markedføring og salg til sluttbruker av konsernets energi - og telekomtjenester. 5. Tafjord Elektro AS (TE) driver installasjonsvirksomhet og elektrobutikk. 6. Tafjord Kraft AS (TK) er morselskap i konsernet og yter felles stabstjenester til sine døtre. Alle tall i tabelloppsettet nedenfor er ihht NGAAP og elimineringskolonnen angir interne transaksjoner mellom konsernselskaper. (alle tall i kr) TAFJORD TKP TFN TKV TM TE TK Eliminering Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Av-/nedskrivninger Driftsresultat Netto finanposter Skattekostnader Resultat etter skatt Investeringer Balanse pr 31.desember Sum eiendeler TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

23 Note 4: Lønnskostnader/antall ansatte/godtgjørelser/ pensjon/ lån til ansatte (mor og konsern) (alle tall i kr) Konsern Morselskap Personalkostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Aktiverte personalkostnader Andre lønns- og personalkostnader Personalkostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Ytelser til ledende ansatte Lønn Bonus Årlig kostnad pensjon Annen godtgjørelse Erik Espeset Ole Bjørn Alvestad - daglig leder Tafjord Kraftproduksjon AS Bjørn Siem - daglig leder Tafjord Kraftnett AS Odd Helland - daglig leder Tafjord Kraftvarme AS Gunnar Hareide - daglig leder Tafjord Marked AS Konsernsjefen er ansatt på fastlønn og har ingen bonus- eller opsjonsordning. Ansettelsesavtalen med konsernsjef inneholder bestemmelser som innebærer mulighet for fratredelse i stillingen ved fylte 62 år. Ved fratredelse vil pensjonsbestemmelser som gir kompensasjon for 66 % av lønn gjelde frem til fylte 67 år, fra hvilket tidspunkt vedtektene i selskapets kollektive pensjonsordning gjøres gjeldende. Den kollektive pensjonsordningen gir en pensjon på 66% av pensjons-grunnlaget sistnevnte begrenset oppad til 14 G for konsernsjef, samtidig som pensjonen avkortes for eventuell manglende full opptjeningstid fra fylte 67 år. Øvrige ledende ansatte, og som er nevnt overfor, kan også velge å ta ut førtidspensjon fra fylte 62 år. I motsetning til konsernsjef har disse selskapslederne i dag en prestasjonsbasert bonusordning på inntil 6 % av grunnlønn. Kompensasjonen ved eventuell uttak av førtidspensjon er satt til 66% av lønn. Når det gjelder bonus for selskapsledere så ligger utbetalt bonus i 2013 omtrent på nivå med den opptjente bonus. Ingen ledende ansatte har lån i TAFJORD konsernet. Øvrige ansatte har lån som beløper seg til 0,55 mill. kr. Lånemassen er knyttet til ansattes boligbygging i Tafjord og er rente og avdragsfritt. Alle lånene er sikret ved pant i fast eiendom. Øvrige ansatte har en bonusordning innenfor en maksimal ramme på kr. Ytelser til styremedlemmer Lønn Bonus Honorar Annen godtgjørelse Bjørn Tømmerdal - styreleder Atle Neteland - nestleder Honoraret tilfaller arbeidsgiver Harald Tom Nesvik - styremedlem 96 Anne Lise M. Ulla - styremedlem Kristin Krohn Devold - styremedlem 98 Geir Stenseth - vara styremedlem 5 Bjørnar Dahle - styremedlem ansattvalgt Per Kåre Skudal - styremedlem ansattvalgt TAFJORD ÅRSRAPPORT

24 Note 4: Lønnskostnader/antall ansatte/godtgjørelser/ pensjon/ lån til ansatte (mor og konsern) (alle tall i kr) Konsern Morselskap Revisor Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum Pensjonskostnader - midler og forpliktelser TAFJORD er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatiorisk tjenestepensjon. Konsernets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. TAFJORD implementerte fra IAS 19 (NRS 6A). Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. TAFJORD har egen pensjonskasse, sammen med bl.a. BKK, og som er administrert av Gabler AS. Pr er tilsammen 27 selskap medlem av pensjonskassen. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). Pensjonsreformen av 2010 vil eventuelt kunne ha betydning for denne delen av ytelsen. Dette er imidlertid ikke hensyntatt i aktuarens beregninger for dem som er født etter Effekten av at årskullene til og med 1953 er gitt en garanti om en ytelse på 66% av sluttlønn samtidig som folketrygdens ytelser er levealdersjustert, ble hensyntatt i aktuarberegningen og kostnadsført som planendring i De usikrede ordningene består av AFP og direktørpensjoner. I noten er AFP og direktørpensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. TAFJORD har videreført den offentlige AFP som løper fra 62 til 67 år. For nye AFP-tilfeller (fra 2011) må selskapene finansiere ordningen 100 % selv. De som hadde tatt ut AFP før 2011 fortsetter i Fellesordningen for avtalefestet pensjon. Arbeidsgiver betaler her en egenandel på 25 % av utbetalt pensjon. TAFJORD har vurdert at markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) kan legges til grunn i beregning av pensjonsforpliktelser etter IAS 19. Derfor er diskonteringsrenten fastsatt med referanse til renten på OMF og ikke statsrente. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet ca mill. kr. Pensjonskassens premiereserver og premiefond forvaltes som egen investeringsportefølje med virkning fra Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved årsskiftet var aksjeandelen ca. 40 %. Kassen skal minimum ha 45 % av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca. 3,8 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapitalutnyttelse på ca. 67 %, dvs. samlet tapspotensial sett i forhold til samlet bufferkapital. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 109 mill. kr., mens ansvarlig kapital i kassen er 185 mill. kr. Pensjonsordningen i TAFJORD omfatter 249 aktive og 167 pensjonister. I morselskapet Tafjord Kraft AS er det 35 aktive og 65 pensjonister. De aktuarmessige beregningene bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 3,8 %/4,1 % 3,0 %/3,8 % 2. Forventet avkastning 4,1 % 4,5 % 3. Forventet lønnsvekst 3,75 % 3,75 % 4. Forventet G-regulering 3,5 % 3,5 % 5. Forventet regulering av pensjoner under utbetaling 2,75 % 2,75 % 6. Uttakstilbøyelighet vanlig AFP 10,0 % 10,0 % 7. Uttakstilbøyelighet direktørpensjon v/62 år 50,0 % 50,0 % 8. Demografiske forutsetninger Gap07/K63 Gap07/IR73 Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Wassums dynamiske dødelighetstabeller fra 2007, mens K63 er uføretabeller. Der forutsetninger har to tall for samme år, benyttes det første for kostnaden og det siste for forplikelsene i utgående balanse. 24 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

25 (alle tall i hele kr) Tafjord Kraft AS total Tafjord Kraft AS sikret Tafjord Kraft AS usikret Dato for regnskapsavslutning A. Periodens pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening (Service Cost) Arbeidsgiveravgift av årets opptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidler Resultatført planendring Medlemsinnskudd Resultatført pensjonskostnad B. Balanseført pensjonsforpliktelse DBO ved periodens slutt Midler ved periodens slutt Balanseført pensjonsforpliktelse inkl arb.g.avgift C. Avstemming pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse i inngående balanse Resultatført pensjonskostnad Aktuarielt tap (gevinst) ført mot egenkapital Innbetalinger inkl arb.g.avg Utbet. pensjon over drift ekskl. arb.g.avgift Balanseført pensjonsforpl. ved periodens slutt (alle tall i hele kr) Tafjord konsern total Tafjord konsern sikret Tafjord konsern usikret Dato for regnskapsavslutning A. Periodens pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening (Service Cost) Arbeidsgiveravgift av årets opptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidler Resultatført planendring Medlemsinnskudd Resultatført pensjonskostnad B. Balanseført pensjonsforpliktelse DBO ved periodens slutt Midler ved periodens slutt Balanseført pensjonsforpliktelse inkl arb.g.avgift C. Avstemming pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse i inngående balanse Resultaført pensjonskostnad Aktuarielt tap (gevinst) ført mot egenkapital Innbetalinger inkl arb.g.avg Utbet. pensjon over drift ekskl. arb.g.avgift Balanseført pensjonsforpl. ved periodens slutt Balanseført pensjonskompensasjon Sum pensjonsforpliktelse ved periodens slutt Sum pensjonsforpliktelse ved periodens slutt, jfr. tabell over, inkluderer langsiktig pensjonskompensasjon knyttet til ansatte i Tafjord Elektro AS som ble med over til System-Electro Norddal AS etter virksomhetsoverdragelsen 1. november TAFJORD ÅRSRAPPORT

26 Note 5: Varige driftsmidler morselskap (alle tall i hele kr) Organisasjon/ Immateriell eiendel Bygninger Transportmiddel Maskiner/ inventar Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Årets aktiverte lånekostnader Akk. avskrivninger per Akkumulerte avskrivninger Akk. avskrivninger v/avgang Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi per I tillegg kommer anlegg under arbeid pr for morselskapet på 1,857 MNOK Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid Inntil 5 år Inntil 50 år Inntil 8 år Inntil 8 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær 26 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

27 Note 6: Varige driftsmidler konsern (alle tall i hele kr) Tomter Bygninger Telefiber/ maskiner/ øvrig Kraftverk/reg. anlegg Fjernvarmeog forbr. anlegg Nettanlegg Egernutvikl. programvare/ FOU/Org Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Tilgang leasede driftsmidler Tilgang egentilvirkede driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Sum Sum Årets akt. lånekostnader på egentilvirkede driftsmidler Akk. av-/nedskrivninger per Akkumulerte avskrivninger Akk. avskrivninger v/avgang Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi per Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 75 år Inntil 50 år Inntil 35 år Inntil 5 år Inntil 10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Goodwill-posten kan henføres til verdien av kjøpt kundeporteføljer. Porteføljene antas ikke å forringes i verdi raskere enn 5-10 års avskrivning skulle tilsi. I tillegg kommer anlegg under arbeid og programvare under arbeid med kr 79 mill. kr. Konsernet leier fiberanlegg på langsiktige avtaler på inntil 20 år. Disse er klassifisert som finansielle leieavtaler og aktiveres og avskrives over leieperioden. Bokført verdi på disse anlegg er 57,8 mill. kr pr Årets avskrivning er 1,6 mill. kr. TAFJORD ÅRSRAPPORT

28 Note 7: Skatt (morselskap og konsern) (alle tall i kr) Konsern Morselskap Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Pensjon ført mot egenkapital Resultatandel vedr. investering i datterselskap og tilknytta selskap Mottatt konsernbidrag Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt 0 0 Skatt 28 % 0 0 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar grunnrenteskatt Brutto endring utsatt skatt Skatt på mottatt konsernbidrag Endring utsatt skatt grunnrenteskatt Utsatt skatt vedrørende EK-justering Diverse korreksjoner tidligere år Årets totale skattekostnad Skattekostnad ordinært resultat Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Samordning av fellesskatt mot naturressursskatt Naturressursskatt Betalbar grunnrenteskatt Skyldig skatt tidligere år 4 0 Sum betalbar skatt Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Gevinst- og tapskonto Andre midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Sum Utsatt skatt (+)/ -fordel (-) TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

29 (alle tall i kr) Konsern Morselskap Forskjeller som ikke utlignes: Pensjonsforpliktelser Sum Utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel (27%/28%) Utsatt skatt grunnrente (31%/30%) Sum utsatt skattefordel Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet av resultat før skatt: 28 % av resultat før skatt eks. innt. på inv. i DS Effekt av permanente forskjeller Effekt av endring skattesats til 27 % på utsatt skatt Effekt av forskjell mellom sats årets skatt og utsatt skatt Effekt av kostnad grunnrenteskatt Diverse korreksjoner tidligere år Skattekostnad i henhold til resultatregnskap Effektiv skattesats 53 % 68 % Note 7: Skatt (grunnrente) (alle tall i hele mill. kr) Sum kraftverk med negativ framførbar grunnrenteinntekt Sum kraftverk med positiv grunnrenteinntekt Saldo neg. grunnrenteinntekt ,5 Renter av neg. grunnrenteinntekt ,0 Grunnrenteinntekt 2013 (- = negativ) 197,6 Akk. saldo neg. grunnrenteinntekt ,5 Grunnlag grunnrenteskatt 197,6 Betalbar grunnrenteskatt ,3 Tafjord 1 hadde en negativ grunnrenteinntekt på 0,5 mill. kroner i Denne er samordnet med positiv grunnrenteinntekt i de andre kraftverkene. Total utsatt skattgjeld knyttet til grunnrente er pr balanseført med 12,9 mill.kr. Av dette utgjør utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt 12,69 mill. kroner, mens utsatt skatteforpliktelse knyttet til midlertidige forskjeller i grunnrenteskatt utgjør 25,6 mill.kroner. Det foretas løpende simuleringer av hvert enkelt kraftverk med prisbaner og øvrige forutsetninger som vi anser som realistiske. Vi forutsetter nå at alle TAFJORD sine kraftverk, som blir berørt av grunnrentebeskatningen, kommer i grunnrenteposisjon innenfor en tidshorisont på 5-10 år. TAFJORD ÅRSRAPPORT

30 Note 8: Egenkapital for Tafjord Kraft AS (alle tall i hele kr) Aksjekapital Overkursfond Fond for vurd. Annen Egenkapital Egenkapital Sum Årets endring i egenkapital: Årets estimatavvik vedrørende pensjoner Årsresultat Avsatt utbytte Egenkapital Aksjekapitalen i Tafjord Kraft AS pr består av følgende aksjer: (alle tall i kr) Antall Pålydende (NOK) Balanseført A-aksjer B-aksjer Sum Eierstruktur: Aksjonærene i Tafjord Kraft AS pr var A-aksjer B-aksjer Eierandel Ålesund kommune ,1 % BKK AS ,1 % Norddal kommune ,3 % Ørskog kommune ,5 % Totalt antall aksjer ,0 % 30 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

31 Note 9: Egenkapitalendring i konsernet (alle tall i hele kr) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum Egenkapital Årets endring i egenkapital: Årets estimatavvik vedrørende pensjoner EK-justering pga ulik skattesats på avgitt/mottatt konsernbidrag Årsresultat Avsatt utbytte Egenkapital Note 10: Kontanter med mer (morselskap og konsern) TAFJORD sine selskaper har etablert skattetrekksgaranti med sin hovedbankforbindelse, og har derfor ikke egne skattetrekkskontoer. Konsernet (TKP) har for øvrig bundne midler hos hovedbankforbindelsen på 18,9 mill. kroner. Dette gjelder deponi i forbindelse med krafthandel mot el-børsen Nord Pool Spot og Statnett. Andel av bankinnskudd i Øvre Otta DA utgjør 1,6 mill. kr. Note 11: Nærstående parter (morselskap og konsern) Som eneeier av de fem datterselskapene Tafjord Kraftproduksjon AS, Tafjord Fibernett AS, Tafjord Kraftvarme AS, Tafjord Marked AS og Tafjord Elektro AS yter morselskapet Tafjord Kraft AS stabstjenester til datterselskapene. Det tilknyttede selskapet Naturgass Møre AS (28,20 % eierandel), kjøper også diverse stabstjenester av Tafjord Kraft AS. Selskapene innen konsernet selger/kjøper også en rekke andre varer/tjenester av hverandre, jf. oversikten nedenfor. Salg av konserninterne tjenester beregnes normalt til selvkost, mens varer faktureres til markedspris. Morselskap: Mill. kr Salg av tjenester 40,5 Kjøp av varer 1,4 Kjøp av tjenester 4,3 Som nærstående part anses også Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK). Det kan nevnes at partene deltar i et felles innkjøpssamarbeid sammen med andre kraftselskaper på Vestlandet. BKK og TAFJORD kjøper/selger relativt lite varer/tjenester seg imellom, men i den grad det skjer slikt salg mellom partene benyttes alltid markedspris. TAFJORD ÅRSRAPPORT

32 Note 12: Finansiell og markedsmessig risiko Kraftprisrisiko TAFJORD er først og fremst eksponert for den volatile kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet. Kraftprisen vil til en viss grad være omvendt proporsjonal med produksjonsevnen, slik at resultateffektene dempes. Skatt virker også resultatutjevnende, ikke minst fordi de fleste kraftverkene i konsernet er i posisjon for grunnrenteskatt. Resterende kraftprisrisiko styres innenfor fastsatte risikorammer ved terminhandel i det nordiske kraftmarkedet - fortrinnsvis på Nasdaq. Formålet med sikringshandelen er å skape stabile og forutsigbare resultater for konsernet, dog slik at dette i minst mulig grad svekker den langsiktige verdiskapningen. I forhold til netto produksjonsverdi etter skatt anslår vi utfallsrommet til å ligge innenfor en ramme på +/- 30 mill. kr ved en normalsituasjon. Aktuelle finansielle instrumenter som inngår i sikringsrelasjonene for krafthandel er 1) sikringsobjektet som utgjør pris på solgt kraft samt 2) sikringsinstrumentet som er forwards/futures. Resultatet fra sikringsbokføringen i 2013 utgjorde et gevinst på 7,5 mill. kr. Sikringshorisonten er 2 til 3 år. Resultatet som følge av verdiendringer på kraftkontrakter - og som ikke er resultatført i 2013 utgjorde 8,3 mill. kr, og en akkumulert posisjon på pluss 13,9 mill. kr pr TAFJORD har vedtatte rammer for sin kraft-/valutahandel som definerer risikoeksponeringen i markedet. For å utnytte produksjonsselskapets kompetanse i kraftmarkedet er det etablert et begrenset mandat for kortsiktig trading. Mandatet er gitt ved en Value at Risk-ramme på kr 3 mill. kr ( akkumulert, 95 %, 1 dg.). Renterisiko TAFJORD benytter bl.a. rentebytteavtaler for å styre sin renteposisjonering. Formålet med en aktiv renteposisjonering er å skape stabile og forutsigbare resultater for konsernet, dog slik at rentekostnadene minimeres over tid, og slik at verdiendringene på foretakets gjeld som følge av renteendringer begrenses. Gjennomsnittlig rentebindingstid på konsernets samlede gjeld er ca. 1,8 år og rentebytteavtalene har en varighet fra 4 til 7 år. Markedsverdi per er negativ verdi 51,6 mill. kr. Valutarisiko TAFJORD er eksponert for valutarisiko ettersom det nordiske kraftmarkedet benytter Euro som handels- og oppgjørsvaluta. Valuta håndteres i produksjonsselskapet, og øvrige selskaper avlaster sin eksponering gjennom mothandel med produksjonsselskapet. Konsernet valutasikrer derfor forventet kontantstrøm i EUR etter en modell med lineær fallende sikringsgrad med en tidshorisont på tre år. Ved inngangen til hver leveringsmåned er 53 % av forventet kontantstrøm i EUR sikret. Kontantstrømmen i valuta (sikringsobjektet) sikres gjennom terminkontrakter (sikringsinstrument). Resultatet fra sikringsbokføringen på valuta i 2013 ga en gevinst på 4,8 mill. kr. Resultatet som følge av verdiendringer på valutakontrakter - og som ikke er resultatført i 2013 utgjorde minus 43,5 mill. kr, og akkumulert er der en negativ verdi på 25,1 mill. kr per Kredittrisiko TAFJORD påtar seg kredittrisiko først og fremst ved handel i kraftmarkedet, men også ved plassering av overskuddslikviditet, samt ved bruk av rentebytteavtaler, valutaterminer m.v. Det alt vesentligste av kraftkontraktene gjøres med den nordiske kraftbørsen som motpart (direkte eller via clearing), noe som betyr minimal motpartsrisiko. Andre finansielle kontrakter gjøres utelukkende mot anerkjente og solide nordiske banker og finansinstitusjoner. Likviditets- og refinansieringsrisiko TAFJORD har en høy kredittverdighet, og er et innarbeidet navn i det norske bank- og pengemarkedet. For å begrense likviditets- og refinansieringsrisiko, bl.a. knyttet til utstedelse av kortsiktige lån i det norske sertifikatmarkedet, benyttes langsiktige trekkfasiliteter fra solide nordiske banker. Se for øvrig note 14. I forhold til TAFJORD sitt resultat etter skatt er konsernet også eksponert for renterisiko gjennom inntektsrammen i nettvirksomheten, friinntekten knyttet til grunnrenteskatt i produksjonsvirksomheten, og ikke minst pensjoner. Vi anslår at den totale effekten av en renteøkning på 1 %- poeng ved inngangen til året vil være en resultatforverring for konsernet etter skatt på 4,0 mill. kr. 32 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

33 Note 13: Aksjer og andre plasseringer (morselskap og konsern) Klassifisert som anleggsmidler, (alle tall i hele kr) Aksjer i datterselskaper Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Pålydende (NOK) Bokført verdi Tafjord Fibernett AS 100,00 % Tafjord Kraftproduksjon AS 100,00 % Tafjord Kraftvarme AS 100,00 % Tafjord Marked AS 100,00 % Tafjord Elektro AS 100,00 % Sum aksjer datterselskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Pålydende (NOK) Bokført verdi Naturgass Møre AS 28,20 % Mørenett AS 53,66 % Sum TS-aksjer i morselskap Industrikraft Møre AS (TKP) 50,00 % Svelgen Kraft Holding AS (TKP) 34,00 % Elsikkerhet Møre AS (TFN) 33,33 % Sum TS-aksjer hos konsernet Andre aksjeposter Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Pålydende (NOK) Bokført verdi Ålesund Storhall AS 19,02 % Ålesund Kunnskapspark AS 2,40 % Ålesund Stadion AS 4,15 % 312 Ålesund Stadion KS* 3,89 % Ålesund Fotball AS 3,02 % 600 Hareid Fastlandssamband 3,30 % 250 Div. mindre aksjeposter 20 Sum aksjer hos morselskapet Vestavind Kraft AS (TKP) 17,50 % Vestavind Offshore AS (TKP) 15,00 % Div. mindre poster i datterselskap Sum aksjer hos konsernet * Kun 2/3-deler av K/S kapitalen er innkrevd pr Andre utlån: Tafjord Kraft AS har gitt et lån på 5,1 mill. kr til Tafjord Kraft Velforening i forbindelse med at de ansatte sin velforening i mars 2007 kjøpte en leilighet på Gran Canaria. Det beregnes rente på lånet. Renten tilsvarer statens løpende normalrentesats for lån i arbeidsforhold. TAFJORD ÅRSRAPPORT

34 Note 14: Langsiktig gjeld (morselskap og konsern) (alle tall i hele kr) Opprinnelig pålydende Forfall lån Aktuell rente Renteregulering Gjeld pr NO NO ,05 % Fast NO ,17 % Fast Obligasjonslån: NO ,82 % FRN NO ,90 % FRN NO ,10 % Fast NO ,26 % FRN Trekkfasilitet: ,60 % Fast Sum ekstern gjeld morselskap/konsern Herav kortsiktig gjeld: 0 Ansvarlige lån: Ansvarlig lån ,80 % FRN * Ansvarlig konvertibelt lån ,80 % FRN * Sum ansvarlige lån for morselskap/konsern Forpliktelser/gjeld knyttet til finansielle leieavtaler Konsernet (Tafjord Fibernett AS) leier fiberanlegg på langsiktige avtaler på inntil 20 år. Disse er klassifisert som finansielle leieavtaler og aktiveres og avskrives over leieperioden. Forpliktelser knyttet til disse leieavtaler er oppført som langsiktig gjeld i balansen, og utgjør pr rundt 57,8 mill. kr. Det betales et avtalt årlig beløp i leieperioden. Forfall Leiebetaling Sum Nominelt beløp Nåverdi beløp * *) Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. For å oppnå ønsket eksponering i forhold til renteendringer benytter morselskapet rentebytteavtaler for å regulere rentebindingen (durasjonen) i låneporteføljen. Pr har selskapet inngått følgende rentebytteavtaler: Beløp Forfall Betaler Mottar Fast 4,88 % Flytende 3 mnd NIBOR Fast 3,94 % Flytende 3 mnd NIBOR Flytende 3 mnd NIBOR Fast 4,1 % 34 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

35 Ansvarlig lån forrentes med en rentesats p.a som skal utgjøre summen av NIBOR 6 mnd pluss en margin på 2,0 % For ansvarlig konvertibelt lån på 300 mill. kr har eierne konverteringsrett. Tegningskurs er kr per aksje, m.a.o. kr ,- pr. aksje i overkurs. Konverteringsretten ble fornyet i 2013 og løper frem til generalforsamling i Selskapet har etablert en kommitert trekkfasilitet hos sin DNB Bank ASA, som benyttes til driftsfinansiering og/eller som back-stop for sertifikatlån. Avtalen løper til januar Total ramme per var 600 mill. kr og ubenyttet ramme var 550 mill. kr. Avtalen stiller betingelser i form av krav til finansielle nøkkeltall; - Rentedekningsgrad minimum 1,5 - Soliditet (inklusive ansvarlig lån) min. 30 % Selskapet er ikke i brudd med disse betingelsene per For obligasjons- og sertifikatlån blir det ikke knyttet spesielle betingelser, utover at det blir avgitt negativ pantsettelseserklæring og forpliktelse til likestilling ( pari passu ). Alle låneavtaler blir inngått med Norsk Tillitsmann ASA som motpart. Sertifikatlån og trekk under trekkfasiliteten defineres som langsiktig gjeld innenfor trekkfasilitetens totale ramme. Note 15: Pantstillelser og garantiansvar (morselskap og konsern) Det er etablert en konsernkontoavtale mellom hovedbankforbindelsen på den ene siden og selskapene i TAFJORD på den andre siden. Morselskapet Tafjord Kraft AS er konsernkontoinnehaver, mens datterselskapene er underkonto-innehavere i konsernkontosystemet. Pr hadde konsernkontoen samlet en positiv saldo på 23 mill. kr. Konsernkontoinnehaver og underkontoinnehaver er solidarisk ansvarlig for mellomværende mot hovedbankforbindelsen, inntil 75 mill. kr. Tafjord Kraft AS pantsetter ikke eiendeler da alle låneavtaler inneholder negativ pantsettelsesklausul. Dette innbefatter også morselskapets døtre. Note 16: Morselskapets mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Konsern fordringer (alle tall i hele kr) Kundefordringer Konsernbidrag/utbytte Fordring døtre konsernkontoordning Langsiktige lån til datterselskaper Sum konsern fordringer Konsern gjeld (alle tall i hele kr) Leverandørgjeld Konsernbidrag 0 0 Gjeld døtre konsernkontoordning Sum konsern - gjeld Renten på konserninterne langsiktige lån mellom konsernselskapene er markedsbasert, mens avdragsprofilen er tilpasset selskapenes inntjeningsevne. TAFJORD ÅRSRAPPORT

36 Note 17: Datterselskap og tilknyttede selskap Datterselskap (alle tall i hele kr) Formelle opplysninger Tafjord Kraftproduksjon AS Tafjord Fibernett AS Tafjord Kraftvarme AS Tafjord Marked AS Tafjord Elektro AS / Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Ålesund Ålesund Ålesund Ålesund Norddal Eierandel 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Stemmeandel 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Opplysninger relatert til årets tall (alle tall i hele kr) TKP TFN TKV TM TE Samlet for DS Utgående balanse /- Andel årets resultat /- Interngevinster/-tap fra nedstrømssalg /- Resultatført utsatt skatt på utsatt inntekt /+ Avgitt/mottatt utbytte /- Avgitt/mottatt konsernbidrag etter skatt /- Endring i EK i døtre Utgående balanse Uavskrevet merverdi Tafjord Marked AS stiftet selskapet Nordvest Kraft AS i 2012 med en aksjekapital på kr Tafjord Krafproduksjon AS stiftet selskapene Nørdalsjuva Kraftverk AS, Røelva Kraft AS og Stavåna Kraft AS i 2012 med en aksjekapital på kr hver. Selskapene fører inntekt på investering i datterselskap etter egenkapitalmetoden, hvor selskapene resultafører årets resultat etter skatt. Tilknyttede selskaper Selskap (alle tall i hele kr) Formelle opplysninger Naturgass Møre AS Industrikraft Møre AS Svelgen Kraft Holding AS Elsikkerhet Møre AS Mørenett AS Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Ålesund Fræna Gloppen Ørskog Ørsta Eierandel 28,20 % 50,0 % 34,0 % 33,3 % 53,7 % Stemmeandel 28,20 % 50,0 % 34,0 % 33,3 % 53,7 % Eier er: Tafjord Kraft AS Tafjord Kraftproduksjon AS Tafjord Kraftproduksjon AS Tafjord Fibernett AS Avvikende regnskapsår Nei Nei Nei Nei Nei Tafjord Kraft AS 36 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

37 Opplysninger relatert til årets tall NGM AS Industrikraft Møre AS Svelgen Kraft Holding AS Elsikkerhet Møre AS Mørenett AS Samlet for TS Utgående balanse /- Innbetalt/tilbakebetalt EK i perioden '+/-Endring fjorårets resultat/utbytte /- Andel årets resultat Utgående balanse for morselskap Utgående balanse for konsern Uavskrevet merverdi Tafjord Kraftproduksjon AS (TKP) ga i 2010 Svelgen Kraft Holding AS et lån med nedbetaling over 20 år. Saldo per er 145,6 mill kr. Aksjonæravtalen knyttet til eierskapet i Svelgen Kraft Holding AS (SKH) sier at alle vesentlige investeringer skal behandles både i styret og generalforsamling, og hvor det kreves flertall som for vedtektsendringer. Med sin 34 % eierandel i SKH kan følgelig TKP utøve vetorett på investeringssiden. Felleskontrollert virksomhet Tafjord Kraftproduksjon AS har en eierandel på 21,118 % i Øvre Otta DA. Som følge av at Skjåk kommune har rett og plikt til å ta ut 7 % av kraften i Øvre Otta DA blir TKPs reelle rettigheter på 19,64 %. Disse rettighetene gir rett til å ta ut tilsvarende andel av kraftproduksjonen i Øvre Otta DA. Det betales ikke vederlag for kraften som tas ut, men TKP dekker den andel av driftskostnadene som etter avtale faller på TKP sine reelle rettigheter. Fysisk kraftsalg fra felleskontrollert virksomhet inngår som del av ordinært kraftsalg og behandles på linje med kraft produsert ved egne verk. Avskrivninger på driftsmidler beregnes av TKP. TKP har også en eierandel på 12 % i Grytten Kraftverk og dette blir behandlet tilsvarende som i Øvre Otta DA. Nedenfor følger en oppstilling fordelt på hovedposter i resultat og balanse, og som er innkonsolidert etter bruttometoden. Øvre Otta DA Grytten Kraftverk Resultatandel: Energi salg Andre driftsinntekter Energi kjøp Overføringskostnader Annen driftskostnad Netto finansposter Balanseandel: Tomter Kraftstasjon og reguleringsanlegg Bygninger Fordringer og omløpsmidler Bankinnskudd Avsetning for forpliktelser Leverandørgjeld TAFJORD ÅRSRAPPORT

38 Note 18: Fordringer med løpetid over ett år: (alle tall i hele kr) TK TKP TM TE Eliminering Konsern Lån til foretak i samme konsern Lån til ansatt Lån til Tafjord Kraft velforening Lån til Ålesund og Sunnmøre Turistforening Lån til Svelgen Kraft Holding AS Selger-/varekreditt Nasdaq Default Fund Nasdaq Depositum Garantifond Andel EK-tilskudd KLP Note 19: Endringer i konsernets organisasjonsstruktur Datterselskapet Tafjord Fibernett AS (tidligere Tafjord Kraftnett AS) meldte 7.desember om fisjon knyttet til nettvirksomheten. Fra 1. januar 2014 fusjonerte nettvirksomheten i selskapet med Tussa Nett AS, i det nystiftede selskapet Mørenett AS. Selskapet er felleskontrollert, hvor Tafjord Kraft AS har en eierandel på 53,66 %. Gjenværende virksomhet knyttet til fiberinvesteringer videreføres fra samme tidspunkt i Tafjord Fibernett AS. Datterselskapet Tafjord Elektro AS har i løpet av 2013 avviklet elektroinstallasjon og butikkdriften. Installasjonsvirksomheten er overdratt til et konkurrerende selskap og butikkvirksomheten er nedlagt. Virksomhetsoverdragelsen til System-Electro Norddal AS omfatter ansatte, eiendeler og varelager, og ble gjennomført pr. 1. november. Note 20: Varelager (alle tall i hele kr) Varelager Tafjord Fibernett AS Varelager Tafjord Kraft AS Varelager Tafjord Elektro AS Elsertifikater i Tafjord Marked AS Elsertifikater i Tafjord Kraftproduksjon AS SUM TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

39 Erklæring om årsregnskapet og årsberetningen for 2013 Erklæring om årsregnskapet og årsberetningen for 2013 Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for Tafjord Kraft AS, konsern og morselskap, per Konsernregnskapet og årsregnskapet for Tafjord Kraft AS er avlagt i samsvar med regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk per Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og norsk god regnskapsskikk nr. 16 per Etter vår beste overbevisning: er årsregnskapet 2013 for morselskapet og konsernet utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder gir opplysninger i regnskapet et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2013 gir årsberetningen for konsernet og morselskapet en rettvisende oversikt over o utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og morselskapet o de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor Ålesund, 26. mars 2014 TAFJORD ÅRSRAPPORT

40 Revisjonsberetning 40 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

41 TAFJORD ÅRSRAPPORT

42 Samfunnsregnskap Verdiskapning (alle tall i hele kr) Driftsinntekter verditap av konsesjonskraft forbruk av innkjøpte varer og tjenester Verdiskapning brutto kapitalslit (avskrivninger) Resultat før skatt (beløp i mill. kr) Verdiskapning netto resultatandel tilknyttet virksomhet minoritetsandeler av resultat finansinntekter nedskrivning finansielle anleggsmidler Skapte verdier til fordeling Merverdiavgift, netto Forbruksavgift Energiavgift Avfallsavgift Verdier innkrevd for offentlig myndighet Disponerte verdier til fordeling TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

43 Fordeling av verdiskapning til: Ansatte Brutto lønn og sosiale ytelser (inkl pensjon) Skatt fra de ansatte Arbeidsgiveravgift Netto fordelt ansatte ,3 % ,4 % Kapitalinnskytere Renter mv. til långivere Utbytte til aksjonærer Netto fordelt kapitalinnskytere ,2 % ,3 % Ansatte 15,3 % Renter mv. til långivere 9,9 % Utbytte til aksjonærer 10,3 % Stat og kommune 60,1 % Konsernet 4,4 % Stat og kommune Alminnelig skatt Grunnrenteskatt *) *) Eiendomsskatt Skatt fra ansatte Merverdi konsesjonskraft Konsesjonsavgift Merverdiavgift, netto Forbruksavgift Energiavgift Avfallsavgift Arbeidsgiveravgift Andre offentlige avgifter Netto fordelt offentlig ,1 % ,0 % Tilbakeholdt i konsernet ,4 % ,8 % Verdier fordelt totalt ,0 % ,0 % Samfunnsregnskapet viser hvilke verdier som er skapt i konsernet og blir innkrevd for off. myndighet utover verdien av innkjøpte varer og tjenester og verdiforringelsen av produksjonsmidlene. Videre er det vist hvordan verdiene er fordelt mellom ulike samfunnsaktører. *) Selskapets grunnrentekostnad i 2013 var 60 mill. kr (53,2 mill. kr, i 2012). Selskapets betalbare grunnrenteskatt var derimot på 59,3 mill. kr i 2013 (52,3 mill. kr i 2012). TAFJORD ÅRSRAPPORT

44 44 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

45 TAFJORD ÅRSRAPPORT

46 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse TAFJORD vektlegger betydningen av og har forpliktet seg til en høy standard i konsernets eierstyring og selskapsledelse. I denne redegjørelsen gis en beskrivende oppsummering av prinsipper og praksis i konsernets eierstyring og selskapsledelse. Styret gjennomførte egenevaluering i møte 28. februar 2014 med tilhørende oppdatering av denne redegjørelsen. Egenevalueringen er gjennomført med utgangspunkt i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse av som er utformet av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). TAFJORD oppfatter eierstyring og selskapsledelse som et sett prinsipper og praksis vesentlig knyttet til rollefordelingen mellom styringsorganene i konsernet og det ansvar og den myndighet som er tillagt generalforsamling, styre og ledende ansatte. Organiseringen av styrings- og kontrollsystemene i konsernet samt relasjonene til omverdenen, er også omfattet av begrepet. TAFJORD har utformet retningslinjer for samfunnsansvar og etikk. Konsernets prinsipper og praksis avviker fra anbefalingen på følgende punkter: likebehandling av aksjeeiere aksjenes omsettelighet valgkomité bedriftsforsamling og styre, samt styrets arbeid Avvikene som i hovedsak skyldes selskapets begrensede antall aksjeeiere, er nærmere beskrevet under det enkelte punkt. TAFJORD slutter seg til regnskapsloven (rl) 3-3b redegjørelse om foretaksstyring, og har innarbeidet en beskrivende oppsummering av konsernets prinsipper og praksis i denne redegjørelsen på følgende måte: rl 3-3b annet ledd nr 4, hovedelementene i konsernets systemer for risikostyring og internkontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, fremgår av punkt 10 rl 3-3b annet ledd nr 7, beskrivelse av vedtektsbestemmelser knyttet til oppnevning og utskifting av styremedlemmer, fremgår av punkt 8 rl 3-3b annet ledd nr 8,beskrivelse av vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis, fremgår av punkt 3 TAFJORD slutter seg til regnskapsloven (rl) 3-3c redegjørelse om samfunnsansvar. Arbeidet med å integrere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjoner i konsernets forretningsideer, i den daglige drift og i forhold til interessenter, er satt på dagsorden. 2. Virksomhet Konsernets virksomhetsområder er organisert som egne datterselskaper eid av morselskapet Tafjord Kraft AS. Konsernets virksomhet slik det fremgår av vedtektene: å utøve eierskap i selskaper som driver med virksomhet innen produksjon og salg av ledningsbundet energi, energitransport, avfallsbehandling og utvikling og drift av infrastruktur for bredbånd å utøve eierskap og drive annen virksomhet, herunder rådgivning, konsulentvirksomhet og tjenesteyting, som har en naturlig tilknytning til nevnte formål virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak i inn og utland Grunnverdier er vedtatt av styret og fremgår av årsrapporten. Strategiplanen har en horisont på fem år og rulleres årlig. Konsernets mål og hovedstrategier er omtalt i årsrapporten. 3. Selskapskapital og utbytte Utbyttepolitikk og egenkapital som er tilpasset konsernets mål, strategi og risikoprofil, er klargjort i strategiplanen. TAFJORD skal i strategiperioden praktisere en stabil utbyttepolitikk, med en utbyttegrad lik 70 % av årsresultat etter skatt. Utbyttekapasitet er basert på at konsernet har en tilfredsstillende finansiell beredskap for tunge investeringer og ressurser for fremtidig vekst. Soliditeten skal i strategiperioden ikke være lavere enn 25 prosent. TAFJORD har ikke vedtektsbestemmelser eller fullmakter som gir styret adgang til å foreta kapitalforhøyelser og til å kjøpe tilbake egne aksjer. Konsernet vil tilstrebe en inkluderende og smidig benyttelse av generalforsamlingen i aktuelle saker. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående TAFJORD vektlegger sterkt de alminnelige aksjerettslige grunnsetninger om likebehandling av aksjeeiere. Herunder prinsippet om at styret skal fremme konsernets og aksjeeiernes felles interesser slik det også kommer til uttrykk i de bestemmelser som gir uttrykk for aksjelovens generalklausul, jf 5-21 og TAFJORD har to aksjeklasser. På grunn av industrikonsesjonslovens bestemmelser med ulike regler for offentlige og private eiere, er to aksjeklasser nødvendig for å sikre kontroll med at endringer i eierforhold ikke utløser konsesjonsbehandling/offentlig hjemfall (utløses når mindre enn 2/3 av aksjene er i offentlig eie). 2/3 av aksjene er derfor B-aksjer som kun kan eies av Den norske Stat, norske kommuner eller norske fylkeskommuner og av norske offentlige selskap som av konsesjonsgivende myndighet kan godkjennes som eier. For øvrig er aksjer i de to aksjeklassene likestilte. Hver aksje gir rett til en stemme på generalforsamlingen. Vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger er ikke etablert. TAFJORD er bevisst håndteringen av transaksjoner når det foreligger et direkte eller indirekte interessefellesskap mellom konsernet og andre parter. Det er et basiskrav at partene handler på armlengdes avstand og at transaksjonen og rettsforholdet er forretningsmessig i sitt innhold. 46 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

47 Egne bestemmelser i styreinstruksen omhandler vesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlem, ledende ansatte eller nærstående av disse, samt transaksjoner mellom konsernselskaper med minoritetsaksjonærer. Styrets vedtak skal i slike tilfeller være enstemmig for å være gyldig. Det skal orienteres om slike transaksjoner i årsberetningen og/eller årsregnskapet. Ved ekstraordinære transaksjoner med hensyn til beløpets størrelse skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Styreinstruksen fastlegger at styremedlemmer skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet. Tilsvarende angir konsernets etiske retningslinjer for medarbeidere en plikt for hver enkelt til å informere nærmeste overordnede dersom muligheten for inhabilitet oppstår. 5. Aksjenes omsettelighet TAFJORD har et begrenset antall aksjeeiere som er kjent med hverandre og som forutsetningsvis vil sitte med aksjer over tid. Aksjene er ikke børsnotert. Selskapet har vedtektsfestet omsetningsbegrensninger, hvorved aksjeeierne har forkjøpsrett og erverv av aksjer er betinget av styrets samtykke. 6. Generalforsamling TAFJORD tilrettelegger for at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjeeiere og styret. Generalforsamlingene er åpne og ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Vedtektene fastsetter en frist på to uker for innkalling til generalforsamling. Praksis er imidlertid at saksdokumentene oversendes aksjeeiere, styret og revisor sammen med innkallingen, senest 21 dager før generalforsamling. Ved vedtektsendring praktiseres to måneder. Saksfremleggene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til sakene som skal behandles. Innkalling og saksdokumenter gjøres tilgjengelig på konsernets internettside. Det opereres ikke med påmeldingsfrister for deltagelse på generalforsamling. Aksjeeierne informeres skriftlig om fremgangsmåten for å møte med fullmektig. Med selskapets begrensede aksjonærkrets anses en ordning med oppnevnelse av en person som kan stemme for aksjeeierne som fullmektig som lite tjenlig. Det samme gjelder for utarbeidelse av fullmaktsskjema. Styreleder åpner generalforsamlingen, deretter velges møteleder. TAFJORD har vedtektsfestet et strengere flertallskrav ved vedtektsendringer enn aksjelovens alminnelige flertallskrav. Vedtektsendringer gjøres med minst ¾ flertall av de avgitte stemmene. Aksjonærene har gjennom beslutninger i generalforsamling ikke gitt styret fullmakter av noe slag. 7. Valgkomité TAFJORD har en begrenset aksjonærkrets og ordningen med en valgkomité anses lite tjenlig. 8. Styret sammensetning og uavhengighet Konsernet har inngått avtale med de ansattes organisasjoner som regulerer de ansattes representasjon i konsernselskapenes styrer. TAFJORD har ikke bedriftsforsamling. Styret har 5 aksjonærvalgte medlemmer og 2 medlemmer valgt av og blant de ansatte i konsernet. TAFJORD kan ikke slutte seg til regelen i den norske anbefalingen om at minst to av de aksjonærvalgte styremedlemmene skal være uavhengige av selskapets hovedaksjeeiere. Styret og konsernets eiere mener at i selskaper med en begrenset eierkrets ivaretas aksjonærfellesskapets interesser best med en bred representasjon fra aksjeeierne i styret. Vedtektene har en bestemmelse om at aksjeeiere eller grupper av aksjeeiere som representerer eierandeler på minst 20 prosent, har rett til å være representert i styret. Det er vedtektsfestet at styreleder og nestleder velges av generalforsamlingen. Aksjelovens norm om to års valgperiode/tjenestetid er inntatt i selskapets vedtekter. De aksjonærvalgte medlemmene i styret er uavhengige av selskapets ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene er innvalgt som uavhengig av konsernets hovedaksjeeiere. Representanter fra ledende ansatte er ikke medlemmer av styret. Det var i siste regnskapsår ingen tilfeller hvor et styremedlem måtte fratre/avstå fra behandlingen av en sak på grunn av inhabilitet. I konsernets årsrapport er det opplyst om deltagelse på styremøtene og om forhold som kan belyse styremedlemmenes kompetanse, samt hvilke styremedlemmer som (evt.) vurderes som uavhengige. På grunn av konsesjonsrettslige og vedtektsbestemte forhold så er det ikke aktuelt å oppfordre styremedlemmer til å eie aksjer. 9. Styrets arbeid Det er etablert en styreinstruks som regulerer styrets arbeidsform og som inneholder et rammeverk for konsernsjefs arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. I instruks for konsernsjef er beskrevet hovedprinsipper for hvordan konsernsjef skal utøve det overordnede ansvaret for den daglige ledelse av konsernets samlende virksomhet. Det utarbeides hvert år en møte- og arbeidsplan for styret som omfatter blant annet årlig rullering av strategiplan, rapportering og kontrollarbeid. TAFJORD ÅRSRAPPORT

48 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Bruk av revisjonsutvalg som saksforberedende organ vurderes ikke som tjenlig for TAFJORD. Begrunnelsen er at styret har nødvendig kompetanse og kapasitet, samtidig som samtlige styremedlemmer anses som uavhengige i forhold til ledende ansatte samt at konsernsjef ikke er medlem i styret. Et kompensasjonsutvalg bestående av styreleder og nestleder er etablert for å sikre en grundig og uavhengig behandling av styrets saker som gjelder godtgjørelse til konsernsjef og godtgjørelse til daglig leder i datterselskap. Styret gjennomfører en årlig evaluering av sin virksomhet etter nærmere fastlagt opplegg med bruk av egne evalueringsskjema, samt påfølgende åpen diskusjon i et samlet styre. Aksjeeierne informeres på generalforsamlingen om den sist gjennomførte egenevalueringen. 10. Risikostyring og intern kontroll Styring, ledelse og kontroll i TAFJORD er tilrettelagt for å ivareta styrets ansvar på grunnlag av aksjelovgivningens forvaltnings- og tilsynsansvar (aksjeloven 6-12 og 6-13), og at styret skal representere, beskytte og utvikle aksjonærfellesskapets verdier og interesser. Konsernets styringssystem gir oppdatert informasjon om status i forhold til mål og strategier, samt gjennomføring og kontroll av vesentlige og kritiske aktiviteter. Prinsipper og rammer for styring av konsernets vesentlige risikoforhold er etablert. Det vises til ytterligere omtale av de finansielle risikoforholdene, markedsrisiko, valutarisiko, kredittrisiko og likviditets- og renterisiko i årsberetningen. Konsernet har som følge av økende fokus og økt krav til dokumentasjon, et prosjekt for å sikre at konsernets risikostyring og internkontroll knyttet til finansiell rapportering tilfredsstiller lov og beste praksis. TAFJORD sitt styringssystem baserer seg på COSO rammeverk for internkontroll som utgis av Committee of Sponsoring Organizations of the Tradeway Commissions, og består av følgende elementer: styringspolicyer som er godkjent av styret funksjonspolicyer som er godkjent av konsernsjef prinsippdokumenter og/eller arbeidsprosesser (aktiviteter og kontroller) som er godkjent av funksjonsansvarlig eller prosesseier nøkkelkontroller etablert av funksjonsansvarlig ut fra en risikovurdering Overvåking og rapportering Styrings policy Funksjonspolicyer Prinsippdokumenter og/eller arbeidsprosesser Nøkkelkontroller (Risikovurdering på prosessnivå res. Nøkkelkontroller) Pågående prosjekt har identifisert og delvis utarbeidet de styringspolicyer, funksjonspolicyer og prinsippdokumenter og/eller arbeidsprosesser som er vesentlige for konsernets finansielle rapportering. Videre arbeides det med risikovurdering av de identifiserte områdene med det formål å dokumentere hvor det er høy sannsynlighet for feil som er vesentlige for TAFJORD, og som derved stiller krav til design, utførelse og dokumentasjon av nøkkelkontroller. Risikovurderingen har i tillegg som mål å avdekke hvor det er mulig å begå misligheter og beslutte iverksettelse av nøkkelkontroller som reduserende tiltak. Det er etablert rutiner for varsling som tilrettelegger for at ansatte i konsernet kan kommunisere forhold knyttet til ulovlig og uetisk atferd. TAFJORD har ikke etablert internrevisjon med egen ansatt internrevisor. Styret gjennomfører imidlertid kvalitetsrevisjon på utvalgte områder for å overvåke, bekrefte og om mulig forbedre konsernets risikostyring og internkontroll. Det gjennomføres en kvalitetsrevisjon ledet av innleid konsulent med spisskompetanse, per år. Styret foretar årlig en gjennomgang av konsernets viktigste risikoområder og interne kontroll. Når konsernets system for risikostyring og internkontroll knyttet til finansiell rapportering blir forbedret som følge av pågående prosjekt, vil det foreligge en mer objektiv dokumentasjon som grunnlag for saksfremlegg til styret. 11. Godtgjørelse til styret Godtgjørelsen til styret, som fastsettes av generalforsamlingen, omfatter ikke resultatavhengige elementer eller bonusordninger. Utover den godtgjørelse som fastsettes av generalforsamlingen, mottar ikke styrets medlemmer noen former for godtgjørelse og har ingen forretningsmessige avtaler med konsernet. Roller, ansvar og kompetanse Det er etablert en felles godtgjørelsesmodell for fastsettelse av honorar til styremedlemmene i konsernet. Faktisk utbetalt godtgjørelse til styrets medlemmer fremgår av årsregnskapet. 48 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

49 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Lønn til konsernsjef og en lønnsfastsettelsesmodell for daglig leder i datterselskapene, fastsettes av et samlet konsernstyre i møte etter saksfremlegg av kompensasjonsutvalget. Generalforsamlingen er ikke involvert. Konsernsjef har ikke bonusavtale. Daglig leder i datterselskapene har prestasjons- og resultatavhengige bonusavtaler begrenset oppad til 6 % av fast lønn. Opplysningene om faktisk utbetalt godtgjørelse til konsernsjef og daglig leder i datterselskapene fremgår av årsregnskapet. 13. Informasjon og kommunikasjon Det er utformet egne retningslinjer for konsernet sin kommunikasjon med aksjeeiere. Det gjennomføres minimum to eiermøter per år. Gjennom rapportering av finansiell og forretningsmessig informasjon, blir konsernets interessenter holdt løpende orientert om finansielle status og utvikling. I sak om revisors godtgjørelse, som styret årlig legger frem for selskapets generalforsamling til godkjennelse, er godtgjørelsen fordelt på lovpålagt revisjon, attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjon. Revisor deltar på styrets behandling av årsregnskap og årsberetning og på generalforsamling. En gang per år legger revisor frem for styret en rapport som inneholder revisors syn på selskapets internkontroll, regnskapsprinsipper, risikostyring og andre forhold som revisor vil påpeke, og med forslag til forbedringer av identifiserte svakheter. Styret og revisor har minst ett møte i året uten at konsernsjef eller andre fra administrasjonen er til stede. Årsrapporter, halvårsrapporter, informasjon om børsnoterte obligasjonsog sertifikatlån samt børs- og pressemeldinger, blir lagt ut på konsernets internettside og i samsvar med Nordic Alternative Bond Market (ABM) på Oslo Børs Newsweb. Finanskalenderen blir publisert når møte- og arbeidsplan for kalenderåret er vedtatt av styret. Øvrig delårsrapportering og månedsrapporter er avgrenset til ordinær styrebehandling uten ekstern rapportering. 14. Selskapsovertakelse Anbefalingene om overtakelsestilbud anses ikke relevant for TAFJORD. Referansene er knyttet til situasjoner innrettet med tilbud om kjøp av et selskaps aksjer hvor selskapet er børsnotert og situasjonen i vesentlig grad er regulert av verdipapirhandelloven. I den forstand at anbefalingen på generelt grunnlag trekker opp en normativ rolleatferd i situasjoner i nevnte kapittel, har styret erklært seg enig i utsagnene. 15. Revisor TAFJORD benytter samme revisjonsfirma i alle konsernselskaper. I tillegg til lovpålagt revisjon av årsoppgjøret, foretar revisor en begrenset revisjon av halvårsregnskapet. Hovedtrekkene i revisors plan for utføring av det årlige revisjonsarbeidet forelegges styret. TAFJORD benytter ikke sin valgte eksterne revisor som rådgiver på en slik måte at det kan reises rimelig tvil når det gjelder revisors uavhengighet og objektivitet. Revisor skal følgelig ikke benyttes til andre tjenester enn lovpålagt revisjon, skatterådgivning av moderat omfang og eventuelle attestasjonstjenester, med mindre dette er forhåndsgodkjent av styret. Slik godkjenning kan kun gis innenfor en streng tolkning av lov og beste praksis. TAFJORD ÅRSRAPPORT

50 Konsernstyret Styret i Tafjord Kraft AS består av syv medlemmer. Fem av medlemmene er valgt av aksjonærene og to er valgt av og blant de ansatte. Det er avholdt ti styremøter i Aksjonærvalgte styremedlemmer har ikke hatt arbeids-oppgaver for konsernet som ikke er relatert til styrevervet. Styreleder Bjørn Tømmerdal (f. 1966) Styrets leder siden 4. juni 2012, varamedlem av styret fra Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Hovedfag i statsvitenskap og Master of managment kurs. Medlem av Ålesund bystyre (H) siden 1999, medlem av formannskap og ordfører siden Nestleder i styret i Vest-Norges Brüssel-kontor, nestleder i styret i Hafast, styremedlem i Eksportvegen, rådsmedlem i Ålesundregionens Havneråd. Bjørn tømmerdal styreleder atle neteland nestleder Nestleder Atle Neteland (f. 1951) Medlem av styret siden Styrets nestleder fra Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Sivilingeniør. Konsernsjef i BKK siden Styremedlem i Sunnfjord Energi, Sognekraft, Sunnhordland Kraftlag og Mongstad Vekst. Harald T. Nesvik (f. 1966) Medlem av styret siden Har i 2013 deltatt på ni av ti styremøter. Utdanning innen eksportmarkedsføring og på Forsvarets høgskole. Stortingsrepresentant fra 1997 og medlem av bystyret og formannskapet i Ålesund kommune (FrP). Tidligere styremedlem i Ålesund og Sula Everk og Tafjord Kraftnett. harald t.nesvik styremedlem kristin krohn devold styremedlem Kristin Krohn Devold (f. 1939) Medlem av styret siden 4. juni Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Utdanning innen reiseliv med tilleggsutdanning fra Nottingham University. Selvstendig næringsdrivende. Medlem av bystyret og formannskapet i Ålesund kommune (H). Styreleder i 110-sentralen for Møre og Romsdal. Har innehatt en rekke styreverv. Anne Lise M. Ulla (f. 1955) Medlem av styret siden Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Bachelor i økonomi. Tyve års erfaring som økonomisjef. Driver eget konsulentselskap. Har innehatt en rekke styreverv. anne lise m. ulla styremedlem bjørnar dahle styremedlem Bjørnar Dahle (f. 1960) Medlem av styret siden Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Har over trettifem års erfaring i konsernet. Styremedlem i BKK pensjonskasse og Opplæringskontoret for elektrofag i Møre og Romsdal. Leder for EL&IT Møre og Romsdal og EL&IT i TAFJORD, nestleder i Yrkesopplæringsnemnda i fylket, medlem i Fagskolestyret i fylket, medlem i Landsstyret og det sentrale forhandlingsutvalget i EL&IT. Per Kåre Skudal (f. 1957) Medlem av styret siden Har i 2013 deltatt på samtlige styremøter. Nærmere 30 års erfaring i konsernet, p.t. prosjektutvikler i Tafjord Kraftproduksjon. Elektroingeniør med tilleggsutdannelse innen prosjektledelse og energi- og vassdragsjus. Leder for NITO i TAFJORD. per kåre skudal styremedlem 50 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

51 Konsernledelesen i TAFJORD Konsernledelsen i TAFJORD består av konsernsjef, stabssjefer og konserndirektører. KONSERNSJEF ERIK ESPESET (F. 1966) Konsernsjef i TAFJORD siden 1. januar Tidligere konsernsjef i Hexagon Composites ASA og manager i Enron Nordic Energy. Sivilingeniør og MBA. Styreleder i miljøstiftelsen Zero. Styreleder i Mørenett AS. erik espeset konsernsjef TERJE SØVIKHAGEN finanssjef ØKONOMI- OG FINANSDIREKTØR TERJE SØVIKHAGEN (F. 1967) Ansatt i Tafjord Kraft AS som økonomikonsulent/controller i 1999, finanssjef fra 2003 og økonomi- og finansdirektør fra Diplomøkonom, Autorisert Finansanalytiker (AFA) og MBA i finans. Styremedlem i Svelgen Kraft Holding, Naturgass Møre og Industrikraft Møre. Styremedlem i Mørenett AS. KOMMUNIKASJONSSJEF KARI LØKEN (F. 1958) Kommunikasjonssjef i Tafjord Kraft AS siden Tidligere daglig leder, konsulent og prosjektleder i kommunikasjonsbyrå. Bedriftsøkonom, Markedskandidat, Høyskolekandidat informasjon og Master of management kurs. ORGANISASJONSSJEF MAY BRIT TØMMERVIK (F.1960) Organisasjonssjef i Tafjord Kraft AS siden Tidligere ulike lederstillinger i helsevesenet. Bachelor i sykepleie spesialisering i psykiatri. Bachelor i ledelse. Master of management. Styremedlem i Mørenett AS. KARI LØKEN kommunikasjonssjef MAY-BRIT TØMMERVIK organisasjonssjef KONSERNDIREKTØR STIG FALLING (F. 1958) Konserndirektør i Tafjord Kraftproduksjon siden 1. januar Begynte konsernet i 1981 og har hatt ulike stillinger i Tafjord Kraftproduksjon, både administrative og tekniske. Kraftverksjef fra Sivilingeniør i elektroteknikk. Master of management. KONSERNDIREKTØR ODD HELLAND (F. 1951) Konserndirektør i Tafjord Kraftvarme AS siden Erfaring som konstruktør fra Brattvåg Hydraulikk AS, leder energi Svalbard Samfunnsdrift, samt ulike stillinger i konsernet. Ingeniør og sivilingeniør maskin-, vannkraft- og forbrenningsteknikk. Stig Falling konserndirektør Tafjord Kraftproduksjon ODD HELLAND konserndirektør Tafjord Kraftvarme KONSERNDIREKTØR GUNNAR HAREIDE (F. 1958) Konserndirektør i Tafjord Marked AS siden Tidligere dir. i Vesta AS og Stokke AS, samt adm. dir. i FactoNor AS og Fora Form AS. Cand. mag. i tekniske og økonomiske fag. Styremedlem i blant annet Ålesund Kunnskapspark AS og Kreditorforeningen AS. GUNNAR HAREIDE konserndirektør Tafjord Marked TAFJORD ÅRSRAPPORT

52 TAFJORD med energi for fremtiden Vi ser tilbake på et år med høy aktivitet og mange endringer. Med interne omstillinger, omorganisering og forbedringsprosjekter legger vi forholdene enda bedre til rette for fremtiden. Felles for alle de omstillingene og prosjektene som er gjennomført i løpet av året har vært viljen og evnen til å komme i mål som planlagt. Utfordringene har vært svært varierende. På de kommende sidene gir vi deg en liten smakebit av noe av det vi har vært med på i Felles nettselskap en realitet Installasjonsvirksomheten overdratt til nytt selskap Økt lagringskapasitet Bedret kundeservice og økt effektivitet Satser stort på fiber Ny kraftproduksjon 52 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

53 TAFJORD ÅRSRAPPORT

54 Felles nettselskap en realitet Generalforsamlingene i Tussa Kraft AS og Tafjord Kraft AS vedtok den 20. desember 2013 å fusjonere nettvirksomhetene i konsernene og etablere et felles nettselskap, Mørenett AS Representanter fra Tussa, TAFJORD og Deloitte hadde befaring på alle anlegg ved starten av prosjektet. Her fra besøk på Driftssentralen i Holen. 2 Styringsgruppen for prosjektet bestod av utvalgte representanter fra ledelsen og tillitsvalgte i begge konsernene. 3 Det ble opprettet flere arbeidsgrupper som gikk i dybden på ulike problemstillinger. Tillitsvalgte var representerte i alle disse. Her fra møte i arbeidsgruppen Harmonisering. 4 Generalforsamlingen i TAFJORD besluttet fusjonen i sitt møte den 20. desember. 3 4 Det felleskontrollerte selskapet har regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2014 og eierfordelingen er 53,66 % til Tafjord Kraft AS og 46,34 % til Tussa Kraft AS. Vi er svært glade for de positive vedtakene og den avtalen som er inngått. Fusjonen styrker nettvirksomheten på Sunnmøre og gjør oss mer effektive og robuste. Samtidig er medarbeiderne i begge selskapene godt ivaretatt, sier konsernsjef i TAFJORD, Erik Espeset. Arbeidet med å kartlegge konsekvensene av en slik fusjon har pågått i hele Det har vært lagt ned en stor innsats både av ansatte, tillitsvalgte og ledelsen i TAFJORD og TUSSA. Engasjementet har vært stort og dette har selvsagt krevd mange ressurser. Likevel har ikke dette gått ut over den daglige driften, noe som i seg selv er imponerende. Vi har lagt vekt på bred deltakelse gjennom hele prosessen, samt på å fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag både for styrene og eierne våre, sier Espeset. Konsernsjefen forteller at kartleggingen viste at en fusjon av nettvirksomhetene og etablering av et større selskap i regionen ville være positivt både for kunder, ansatte og eiere. - Med et felles nettselskap kan vi legge forholdene enda bedre til rette for å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Fagmiljøene vil også bli styrket. Dette vil igjen også gjøre nettselskapet til en enda mer attraktiv arbeidsplass for nye medarbeidere. Samtidig oppnås synergier som legger forholdene til rette for høyere avkastning for eierne. Alt dette er viktige faktorer for fremtidig vekst og utvikling av nettvirksomheten. Likevel var det en vanskelig avgjørelse å ta for eierne våre, og etableringen innebærer jo også en stor endring for mange ansatte i konsernet. Men vi er ikke i tvil om at fusjon av nettvirksomhetene både var en nødvendig og riktig beslutning, sier han. Mørenett AS er nå det 8. største nettselskapet i Norge målt etter nettkapital. Selskapet har 240 ansatte og kunder i 12 kommuner på Sunnmøre og i Nordfjord. Regionalnettet dekker kommunene på søre og nordre Sunnmøre. Hovedkontoret ligger i Hovdebygda i Ørsta kommune, med avdelinger i Ålesund, Herøy, Hornindal, Vanylven og Norddal. Driftssentralen er lokalisert i Ålesund. FAKTA OM MØRENETT: Ansatte: 240 Kunder: Distribusjonsnett: Ålesund, Sula, Giske, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta, Volda, Hornindal og Norddal kommuner Regionalnett: Kommunene på søre og nordre Sunnmøre Felleskontrollert selskap: Tafjord Kraft 53,66 % og Tussa Kraft 46,34 % 54 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

55 Installasjonsvirksomheten overdratt til nytt selskap Den 1. november overtok System-Electro AS installasjonsvirksomheten som tidligere var en del av TAFJORD konsernet. Daglig leder i System-Electro AS, Reidar Ervik, og konsernsjef i TAFJORD, Erik Espeset, signerte avtalen om overdragelse av installasjonsvirksomheten i Holen den 2. oktober Da System-Electro ble etablert i sentrum av Valldal i slutten av november 2013 var det meste på plass. Fra venstre daglig leder i avdeling Brattvåg, Reidar Ervik, tillitsvalgt Silje Reiten og daglig leder i System-Electro Norddal, Reidar Kammen. Foto: Storfjordnytt System-Electro Norddal AS holder til i den gamle Rem-butikken i Valldal sentrum. Foto: Storfjordnytt Konsernsjef Erik Espeset forteller at det lenge har vært søkt etter løsninger som kan bidra til en positiv utvikling av installasjonsvirksomheten i Valldal. Han er godt fornøyd med avtalen som innebar en overdragelse av installasjonsvirksomheten i konsernet til nye eiere. - System-Electro er et solid selskap med lang erfaring innen installasjon. Selskapet har god kompetanse og ikke minst den driven som er nødvendig for at installasjonsvirksomheten i Valldal skal utvikle seg positivt. Jeg tror ikke vi kunne funnet en bedre løsning for installasjonsvirksomheten vår enn den som er valgt nå, sier han. Etablerer nytt selskap Installasjonsvirksomheten ble overdratt til System-Electro AS sitt nyopprettede selskap, System-Electro Norddal AS og medarbeiderne flyttet inn i nyoppussede lokaler i den gamle Rem-butikken i Valldal sentrum. Dette betyr at ansatte som tidligere jobbet med installasjon for oss i Valldal får videreføre arbeidet sitt der de er, sammen med kollegaer de kjenner. Samtidig er de del av et større miljø som har adskillig mer erfaring og kompetanse på området enn det vi har i TAFJORD. Forholdene vil dermed ligge mye bedre til rette for en god utvikling av installasjonsvirksomheten i Valldal enn det vi kunne fått til med å videreføre denne som en del av konsernet TAFJORD, sier Espeset. Blir en betydelig aktør Da kontrakten om virksomhetsoverdragelsen ble underskrevet i begynnelsen av oktober 2013 uttalte daglig leder og styreformann i System-Electro AS, Reidar Ervik, at han så frem til å få mange nye og dyktige medarbeidere med på laget. Vi trenger flere medarbeidere for å betjene kundemassen og utvikle oss videre. Vi kan bransjen, og jeg ser veldig positivt på fremtiden. Det aller viktigste er å jobbe slik at vi får gode forhold til kundene og bygger tillit. Nå blir vi vel 20 medarbeidere i organisasjonen vår. Sammen vil vi dekke kommunene Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal og Stranda kommune og vi blir en betydelig aktør i regionen, sier Ervik. Står ved våre forpliktelser Konsernsjef Erik Espeset påpeker at TAFJORD fremdeles har forpliktelser overfor ansatte fra tidligere Norddal Elverk selv om en del av dem nå har gått inn i et nytt selskap. Jeg vil ellers presisere at TAFJORD kommer til å ha mye samarbeid med nyetableringen System-Electro Norddal AS. Vi blir nok en betydelig kunde, sier han. TAFJORD ÅRSRAPPORT

56 Økt lagringskapasitet Planlegging av ny silo for lagring av næringsavfall ved forbrenningsanlegget startet opp i Våren 2013 startet grunnarbeidet til bygget som vil gi muligheter for bedre logistikk og mer effektiv drift. FAKTA OM PROSJEKTET Silokapasitet: m 3, tonn avfall, GWh Byggestart: april 2013 Ferdig: oktober 2014 Entreprenør: Søvik og Skåravik AS Arkitekter: Slyngstad Aamlid Arkitekter Kran: Munch Bergen Byggprosjektering og oppfølging: Tafjord Kraftproduksjon Mekanisk prosjektering og oppfølging: Tafjord Kraftvarme Tafjord Kraftvarme sitt fjernvarmenett dekker store deler av Ålesund sentrum, Nørvasund, Moa og Spjelkavik. Årlig trengs det hundre millioner kilowattimer for å holde nettet i drift. Størstedelen av varmen kommer fra forbrenningsanlegget som i 2009 ble utvidet med en ovnslinje og dermed doblet kapasiteten. Ved forbrenningsanlegget har de fremdeles den samme avfallssiloen som ble bygd i 1987 og som var beregnet på en vesentlig mindre avfallsmengde enn det de tar inn ved anlegget i dag. Siloen ble en flaskehals, noe som medfører at vi ikke kan kjøre begge ovnene gjennom en helg uten å få tilkjørt avfall på lørdag og søndag. Om vinteren når det er høyt forbruk av varme må vi derfor være forberedt på å fyre olje for å dekke etterspørselen etter fjernvarme i helgene. Dette rett og slett fordi vi ikke klarer å få inn nok avfall. Den nye siloen vil derfor bidra til økt stabilitet både på avfallsmottaket og forbrenningsovnene, sier adm. dir. i Tafjord Kraftvarme, Odd Helland. Han forteller at siloen, som nå vokser frem vest for forbrenningsanlegget, vil bli 20 m bred og 60 m lang. Høyden vil bli 15 m over terreng mot syd og 30 meter over terrenget mot nord, like høy som den siloen som er ved anlegget i dag. Det blir et stort bygg som vil bli benyttet til lagring av oppmalt næringsavfall. Alt husholdningsavfall og annet avfall som inneholder matavfall, vil bli mellomlagret i den gamle siloen. På den måten vil vi ikke skape luktproblemer i området der vi holder til. Med en større silo for lagring av næringsavfall vil, vi også kunne lagre noe avfall til de kalde vintermånedene. Dette vil føre til minimal bruk av olje for å dekke behovet kundene våre har for oppvarming og en enda mer miljøvennlig drift. Grunnarbeidet startet våren 2013 og den nye siloen for lagring av næringsavfall blir tatt i bruk i oktober Nå begynner bygget å ta form og vi ser frem til å kunne få en enda mer effektiv drift her ved anlegget. Det vil bli montert transportbånd som går fra lagerhallen og helt frem til innmatingssjaktene til ovnene våre. Inne i siloen monteres det en kran som skal sørge for automatisk håndtering av næringsavfallet fra det kommer inn, til det legges på transportbåndet. Vi ser derfor svært mange fordeler med det vi nå gjennomfører, både i forhold til logistikk, effektiv drift og miljøet, sier Helland. 56 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

57 Bedret kundeservice og økt effektivitet Like før jul innførte TAFJORD nytt skybasert callcenter og sentralbord. Dette har gitt oss mulighet til å yte en enda bedre kundeservice enn det vi har hatt tidligere, sier prosjektleder Alexander Støhle. Prosjektleder Alexander Støhle er godt fornøyd med det nye callsenteret. Her sammen med prosjektdeltakerne Anders Giske Hagen og Jar Idar Teige. Dette er en ny og mer oversiktlig verden, sier Siri. Her sammen med prosjektleder Alexander Støhle. FAKTA OM PROSJEKTET Prosjektet startet like etter ferien i Det ble jobbet kontinuerlig og intenst utover høsten, og kl. 08 fredag 20. desember ble systemet satt i drift. Styringsgruppen for prosjektet består av Stein Blindheim (prosjekteier), Tove Synnøve Sætre Breivik og Ola Engvik. Prosjektgruppen består av: Alexander Støhle (prosjektleder), Siri Scott-Dahl Pedersen, Jarl Idar Teige, Geir Alnes og Anders Giske Hagen. Fase 2 av prosjektet skal være ferdig i begynnelsen av høsten Både kunder som har vært i kontakt med oss og ansatte på kundesenteret, er svært fornøyde med den forbedringen nytt skybasert callsenter og sentralbord har medført. At det nye systemet fungerer godt, har vi også erfart i forbindelse med at telenettene ble rammet av feil. - Siden løsningen er skybasert, har vi anledning til raskt å legge ut meldinger til kundene selv om vi skulle stå helt uten telefoni inn til kundesenteret. Flere tusen kunder vil da få tilgang til den samme meldingen samtidig, og slipper dermed lange køer og venting i slike situasjoner. Dette vil være en stor fordel for eksempel i beredskapssituasjoner når svært mange ringer til oss, sier Støhle. Den nye skybaserte løsningen krever ingen fysiske installasjoner. De som skal svare på telefonhenvendelser på vegne av TAFJORD, kan derfor i teorien logge seg på fra mobil, fasttelefon eller IP-telefon hvor enn de er i verden. Dette er en samarbeidspartner som både er fleksibel og fremoverlent. Før jul var vi ferdige med fase 1 av implementeringen av det nye systemet, og nye funksjoner vil komme på plass i løpet av våren De forslagene som vi har kommet med, har Zisson tatt på alvor og det setter vi selvsagt stor pris på. Målsettingen med å få på plass nytt callcenter og sentralbord var økt effektivitet og bedret kundeservice. Ifølge prosjektleder Støhle er dette mål som allerede er nådd, og enda bedre skal det bli. - Jobben med å betjene de kundene som ringer inn til oss vil med de nye implementeringene som kommer, bli enda mer effektiv. Kundene får allerede nå en service som vi ikke tidligere har hatt mulighet til å yte, men i løpet av våren skal dette bli enda bedre, lover han. Dette betyr at vi raskt kan bemanne opp dersom det skulle oppstå en krisesituasjon med stor pågang på telefonen. Løsningen gir stor fleksibilitet og det er enkelt å gjennomføre endringer når vi trenger det. Så her snakker vi brukervennlighet og økt kundeservice, påpeker Støhle. Prosjektlederen er for øvrig svært fornøyd med samarbeidet med Zisson, som har levert løsningen. TAFJORD ÅRSRAPPORT

58 Satser stort på fiber De siste årene har TAFJORD satset mye på utbygging av fiberoptisk kabel i regionen og ved årsskiftet var nærmere husstander koblet til dette fibernettet. Utbyggingen som er gjennomført innebærer at vi nå har en infrastruktur som dekker mesteparten av de omkringliggende kommunene Geir Urke under fiberlegging på Giske. 2 Jan Roar Furnes blåser fiber. 3 Johnny Møller i samtale med potensielle fiberkunder. 4 Denne fiberkabelen kan gi fiberoppkobling for 96 husstander. 5 Ola Engvik, ansvarlig for fibersatsingen i konsernet. 4 5 FAKTA OM PROSJEKTET Ved utgangen av 2013 har vi bygget fiber til husstander. Om lag 50% av de med tilgang til fiber har knyttet seg til. Innen 2016 skal de aller fleste innbyggere i kommunene Ålesund, Sula, Giske og Norddal ha tilgang til fiberoptisk kabel fra TAFJORD. Unntakene vil være de områdene der det er svært dyrt å bygge ut. TAFJORD samarbeider også med andre kommuner og energiselskap om bygging av fiber etter ulike modeller. Ved årsskiftet hadde 70 % av befolkningen i Ålesund tilgang til fibernettet, i Sula var dekningen på hele 95 % og i Giske 76 %. I Norddal har foreløpig 45 % av innbyggerne tilgang til fibernettet, men fibernettet bygges kontinuerlig ut i alle disse kommunene. Samtidig er TAFJORD engasjert i fiberutbygging i flere andre kommuner i regionen i samarbeid med nettselskapene der. Pessimister har spådd at det vil ta om lag 100 år å bygge ut fiber i hele Norge, men med den utbyggingstakten vi har her, ligger vi langt foran. At vi i dag kan tilby den største kapasiteten for digital formidling til de aller fleste i regionen, er vi svært glade for. Dette er en milepæl både for oss og for innbyggerne som bor her. Men vi stopper ikke nå planlegging for videre utbygging er i gang, sier Ola Engvik, som er ansvarlig for fiberutbyggingen hos TAFJORD. Går alt etter planen vil hele 95 % av innbyggerne i Giske kommune og samtlige av innbyggerne i Sula kommune ha muligheten for å koble seg til TAFJORD sitt fibernett innen utgangen av I Ålesund vurderes det i tillegg utbygging på Kvasnes, Nørve, Fagerlia og Emblem, og i Norddal kommune står Eidsdal for tur. Vi ser også på muligheten for videre utbygginger av fiberoptisk kabel i Ørskog, Skodje, Haram og Stranda sammen med Ørskog Energi, Nordvest Nett og Stranda Energi. Det ser dermed ut til at stadig flere av dem som bor i disse kommunene også vil få tilbud om fiberoptisk kabel i løpet av kommende år, sier Engvik. Fiberoptisk kabel ubegrenset kapasitet Den nye Høyre/FrP-regjeringen legger opp til storsatsing på høyhastighetsbredbånd (100mbps) og informasjonsteknologi i regjeringsplattformen de la frem tidlig i oktober Signalet er klart; coax- og kobberkabler er på vei ut. Men hva betyr egentlig dette? Vi ser at det stadig dukker opp flere tjenester som krever mer og mer av den internettoppkoblingen en har hjemme. Felles for disse tjenestene er at de tøyer grensene for hva den gamle bredbåndsteknologien, som vanlig ADSL og kabel-tv, kan tåle. Nå kreves det stor kapasitet både for ned- og opplasting til nettet, og med fiber får en tilgang til ubegrenset kapasitet. Dette betyr at hele familien kan være på nett samtidig med sine PCer, nettbrett, mobiler og HDTV-er. Laste opp og laste ned dette er ingen problem med den kapasiteten du får tilgang til med fiber. God kapasitet til internett og digital formidling er avgjørende for de aller fleste av oss i dag. Vi er derfor svært glade for at vi kan tilby dette til innbyggerne i regionen vår, sier Engvik. 58 TAFJORD ÅRSRAPPORT 2013

59 Ny kraftproduksjon I 2013 ble det brukt mye ressurser i produksjonsselskapet til bygging av vårt nye kraftverk Tafjord 8. Lørdag 5. oktober ble generatoren til kraftverk i Via i Tafjordfjellene faset inn på nettet for første gang Her bygges det vei. 2 Tråkkemaskin og bulldoser sleper den 25 tonn tunge generatoren over viddene. 3 Den 6 tonn tunge transformatoren er snart på plass. 4 Bratte skråninger skal også forseres på veien frem til Via kraftverk. 5 Kraftverket Tafjord 8 ligger fint plassert i den flotte naturen i Via Kraftverksjef Stig Falling forteller at kraftverket vil ha en gjennomsnittlig produksjon på 11,6 GWh (millioner kilowattimer), nok til å dekke forbruket til 580 husstander. Tafjord 8 ligger 920 meter over havet, så her snakker vi fortrinnsvis om produksjon i vinterhalvåret. Etter at vi startet produksjonen i kraftverket høsten 2013, har vi hatt noen driftsavbrudd på grunn av feil med et generatorlager. I tillegg har det vært begrensninger med turbin og vannvei som har ført til noen produksjonsbegrensninger, men disse har vært av mindre betydning, sier han. Den største utfordringen ved gjennomføring av prosjektet var det å få frem de største delene, siden det ikke er noen veiforbindelse til Via. Disse ble derfor fraktet til fjells med tråkkemaskin fra Hamsevika, rett vest for Grotli. Så vidt jeg vet har vi aldri gjennomført såpass tunge transporter i Tafjordfjellene tidligere. Frakten av den siste komponenten, den 25 tonn tunge generatoren, måtte gjøres med bulldoser og slede. Før vi kunne gjennomføre dette måtte vi bygge en fast såle av snø, som også ble sprøytet med vann slik at den frøs godt til. Til «veibygging» og frakt hadde vi god hjelp både av Busengdal Transport som stilte med gravemaskin og bulldoser og Jan Olav Bjerke og hans tråkkemaskin, forteller kraftverkssjef Stig Falling. Mye montasjearbeid ble gjennomført i tiden fremover mot sommeren. Siden dette er vinterkraft ble arbeidene avsluttet til ferien og tatt opp igjen i september. Vi har nå fullført arbeidet på et meget flott anlegg som vi er svært stolte av! Ikke minst vil jeg berømme mine kollegaer for en fabelaktig innsats gjennom hele byggefasen, sier kraftverksjef Falling. FAKTA OM PROSJEKTET/TAFJORD 8 Prosjektstart: våren 2010 Idriftsetting: oktober 2013 Beliggenhet: Via i Norddal kommune Brutto fallhøyde: 83 m Installasjon: 2,8 MW Aggregat: 1 stk Francisturbin Midlere årsproduksjon: 11,6 GWh Fortrinnsvis vinterproduksjon TAFJORD ÅRSRAPPORT

60