hjerter Møt Thomas og fem andre ildsjeler Side brennende Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Transkript

1 Forsidefoto: Ole Morten Melgård < seksjon KONTOR OG ADMINISTRASJON Nr < For medlemmer i Fagforbundet brennende hjerter Møt Thomas og fem andre ildsjeler Side 10-17

2 INNHOLD Ledere vet for lite om å lede En svensk studie viser at de fleste lederne ikke gjør det de bør gjøre ut fra ønsket resultat. De bør satse på å være tydelige, lytte og coache medarbeiderne, mener forskerne Foto: Christian Clausen 4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 46 Innvandrere kan avgjøre valget 50 Fra Guantánamo til Uruguay FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Aktivt medarbeiderskap 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen Tema Rom og kvinne og steintøff Natalina Jansen fi kk til det umulige. Hun fi kk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fi kk Oslo rådhus til å heise romfl agget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen. 20 Foto: Christian Vassdal 10 Norgesmester på sosiale medier Sosiale medier handler om å være til stede, om å lytte og respondere raskt, påpeker kommunikasjonssjef Pål Nilsen i Sarpsborg Norges beste kommune på sosiale medier. 33 Tar til motmæle mot arbeidsministeren Robert Eriksson brukte Nav-kontoret i Røyrvik som eksempel på et kontor som godt kunne legges ned. Det fikk de ansatte til å reagere. 36 Den aktive medarbeideren Som aktiv medarbeider må du tåle, takle og like videreutvikling, og lage nye mål for veien videre, skriver fokusforfatter Rune Semundseth. ISSN Foto: Christian Vassdal Kjemper for byens eksistens Engasjement kan være slitsomt men også helsebringende. I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side Rollemodeller 46 i valgkampen Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafi a Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten. Foto: Ole Morten Melgård 2 < Fagbladet 6/2015

3 Hele folket i arbeid? I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendigheten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid. Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeidsløshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfunnets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fikk anledning til det, og at de som var syke fikk støtte til å leve et verdig liv. Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmeldinga, dukket skyggen av de gamle holdningene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått. Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet? Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid. «Det er land med gode trygdeordninger som har flest folk med helseplager i arbeid.» Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til , og i tillegg er det som vil jobbe mer enn det de gjør. Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem? Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet. Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette? Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkesopplæring og lærlingordninger? Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann. Riktignok er han ikke tidligere straffet, men han har gått arbeidsledig i lengre tid.» Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle? Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015 Fagbladet 6/2015 < 3

4 De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Vant retten til å stå i jobb Det er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillingen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger. Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre. Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. september, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november. Motsatte av å spare penger Fagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvarlig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren. Hun er ikke overrasket over kjennelsen: Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet. Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kommune har brukt nesten kroner på egne og motpartens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i. Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han. Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold. Må kutte andre steder Kommunen hadde allerede fjernet lønnen til alle de oppsagte i budsjettet fra 1. mars da oppsigelsestida deres gikk ut. Når de nå skal stå i stil lingene sine, betyr det at vi må kutte andre steder for å dekke inn 1,8 millioner kroner i måneden, sier ordfører Thor Enquist (H) til NRK Østfold. Halden kommune skriver i en pressemelding at kommunen opplever å ha blitt hørt rundt vesentlige deler av de faktiske forholdene, men at domstolen har Dette er saken kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken. I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer. Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er urimelig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen. Mulig å unngå rettssak Ingen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. Forbundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand Halden kommune sa opp 96 ansatte 24. november 2014, med fratredelse 1. mars Fagforbundet har stevnet kommunen fordi de mener oppsigelsene er ugyldig, men kommunen ville ikke la de ansatte stå i jobb til oppsigelsene er behandlet i tingretten. En kjennelsen i tingretten gir imidlertid de ansatte rett til å jobbe til oppsigelsene er behandlet. Hovedforhandling i Halden tingrett er berammet til 8. september. Dom er ventet i november. 4 < Fagbladet 6/2015

5 ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå konkurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeidskraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsutgiftene sine, sier han. Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhandlingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse. Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbeidere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende. Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen. kan bli ordfører under rettssaken 8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg. Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen. Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark. Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører. Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste representant for arbeidsgiver? I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget. Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandidat Kirsti Rørmyr. Fagbladet 6/2015 < 5

6 AKTUELT Karbonfangst i Oslo Byrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjenvinning av sortert restavfall, og levere CO 2 -negativ strøm og fjernvarme tilbake til byen. Dette blir verdens første CO 2 -fangstprosjekt i indu strien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO 2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Pensjonistene taper kjøpekraft Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagforbundet Pensjonister. Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det samme som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gangen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året. Robert Eriksson og Fremskrittspartiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhandlingsutvalget til Pensjonistforbundet. Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: Det MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør. hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nektet å undertegne, sier hun. Ifølge regjeringen skal prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Tør Erna og Siv endre kurs? Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende. Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot. Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av finanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet. Nobelprisvinner og tidligere Mette Nord, forbundsleder rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre. OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, flere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år. Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør. 6 < Fagbladet 6/20 15

7 Foto: Ringerike kommune/gaute B. Iversen Vandelsattest i helsesektoren Pensjonistforbundet ønsker vandelsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre. Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer overgrep, skriver de i en pressemelding. ILLOJALT: Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen. Anklager Fagforbundet for å drive med politikk I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. En politisk aksjon, tordner han. Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innlegget «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over personer på nett, delt av flere tusen på Facebook og fikk sterk støtte fra mange i kommunen. God tid, omsorg og grunnbemanning Det som rørte mange, var beskrivelsen av hverdagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene. Men så, på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemanningstrollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18. Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost. Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen. Fagforbundet tilbød ekstravakt I kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike handling. Tillitsvalgte har i flere år vært imot nedskjæringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav. Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sundal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte komme til sykehjemmet for å se hvilken betydning ekstravakten hadde. Politisk aksjon Men det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen». Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Ringerikes Blad. Tekst: VEGARD VELLE Au pair-håndbok Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettig hetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfamilier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uavhengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier var medlemmer i Fagforbundet 1. juni. Det er flere enn på samme tid i fjor. colourbox.com Fagbladet 6/2015 < 7

8 AKTUELT Private tjener rått på velferdsgodene våre Privatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferdstjenester finansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok. Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profitt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper såkalte oppkjøpsfond å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser. Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofitørene som er utgitt på Forlaget Manifest. Oppkjøpsfondene snylter på oss Oppkjøpsfond er rene finansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Oppkjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget. Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompetanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profitører kan tjene gode penger. Fagbevegelsen må styrke innsatsen Linn Herning påpeker at de profittbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve. Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengeflytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger. ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse selskapene. Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgsselskapene. Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferdstjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene. Tekst: YNGVIL MORTENSEN Foto: Anette Karlsen Offentlig ansatte er fornøyde og stolte Ansatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse. Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fag forbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen. LOs kulturpris til Ottersen Skuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger. Foto: Dag Jenssen Sammenslåing uten gevinst Sammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer. SITATER FRA NETT «Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal «Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fins atomvåpen, vil Nato også ha atomvåpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg 8 < Fagbladet 6/2015

9 ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike. Foto: Sisel M. Rasmussen Underskudd i LO LO gikk med nesten 35 millioner kroner i underskudd i fjor, men organisasjonen har fortsatt nesten fire milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner. Hovedårsaken til underskuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i Foto: Andras Lauvstad Økt gap mellom fattige og rike Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fleste land også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport. Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten. Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig deltid i Norge halvert fra 2006 til Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frpregjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid. NHO er enig: Endringene gir oss mulighet til å øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeidstid og mulighet for å jobbe flere søndager etter hverandre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard til Nationen. Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså finne seg i å jobbe lengre vakter og flere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på arbeidsmarkedet, sier Mette Nord. Tekst: SIDSEL HJELME Valgkampen er i gang Oslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafikk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fikk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker. LOs sommerpatrulje 30 år LOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommermåneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt. Krangel om offentlig pensjon Det kan bli krangel og kamp når det skal forhandles fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo. Det er interessemotsetninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling for det, mener Hippe. PF Fagbladet 6/2015 < 9

10 Tema: glød Dette tenner jeg på Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan forandre samfunnet og det kan forandre verden. Det kan til og med være godt for helsa. De brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem. Tekst: Simen Aker Grimsrud og Sidsel Hjelme Engasjement: Sterk følelsesmessig tilknytning til en sak vi går sterkt inn for. Kilde: Store norske leksikon 10 < Fagbladet 6/2015

11 Foto: Anita Arntzen Inge Blix-Arna 45 år Miljøarbeider i Bufetat «Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?» I nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen. I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til. Men jobben må gjøres, og det offentlige barnevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private firmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene. Jeg prøver å finne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grisemye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdommene og lønna til de ansatte. Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette. De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om innkjøp av tjenester i barnevernet. Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre. Heldigvis klarer jeg å koble ut, ellers hadde jeg blitt gærn. Men det hender at vennene mine sier: Ikke bli så jævla politisk, da! Det er mange rare sammenhenger når du begynner å nøste i dette. Det er noe gærnt når norske kommuner kjøper barnevernstjenester fra selskaper som også har interesser i våpenproduksjon. Hjerneforskere opererer med to typer lykke: tilfredshetslykke og engasjementslykke. tilfredshetslykke er knyttet til velvære og økonomi. Engasjementslykke handler om å være oppslukt av noe og å realisere sitt potensial, og dette er en mer varig form for lykke. blir DU LYKKeLIg av Å VÆRe engasjert? Kilde: Wikipedia Fagbladet 6/2015 < 11

12 Tema: glød Foto: Anita Arntzen AneeS rauf 45 år Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo «Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.» Anees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis fotballspillere måtte dele på fem baner, sier han Han har fått på seg leggbeskyttere og hansker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stubberud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett. De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fins fire baner i Oslo og én i Drammen. Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket. Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn flere lag, sier Rauf og rister på hodet. Det er veldig leit. Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket et lag som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter. Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf. Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer. Men det er vanskelig å nå ut til enda flere når det ikke er flere og bedre baner. Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han. På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo. Det er rett og slett for flaut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt. Hvor kommer engasjementet ditt fra? Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges. 12 < Fagbladet 6/2015

13 Foto: Ole Morten Melgård gerd thy 52 år Sekretær Aurland «Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.» Gerds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet så fikk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten. Jeg sloss for å få ham hjem. Alternativet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fikk det som jeg ville, men da begynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud. Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspedagog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon. Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom. Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted. Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommunens alders- og sykehjem. Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag. Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for å få til i en større kommune enn Aurland, undrer Gerd. Politikerne ser ikke mennesket og familiene bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg ut fordi de ikke har noe valg. Det går på prioriteringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da! Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger. 48 % av befolkningen (over 16 år) bidrar årlig med frivillig arbeid i regi av frivillige organisasjoner. Dette er den høyeste andelen som er målt på verdensbasis. Norge deler førsteplassen med Sverige. Kilde: frivillighetnorge.no Fagbladet 6/2015 < 13

14 Tema: glød thomas Albertsen 34 år Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim 14 < Fagbladet 6/2015

15 Foto: Ole Morten Melgård «Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.» Thomas Albertsen står inni lydskulpturen Tale røret en diger ropert ved vannkanten øst i Trondheim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frustrasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne: Bygg flere fritidsklubber! Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv. Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte Jobbengasjement seg for å bli barne- og ungdomsarbeider. kan ses som et mål for Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. arbeidsrelatert helse, og Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de engasjement på arbeidsplassen må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er er en viktig faktor som HMS-medarbeidere og bedriftshelse- ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen. tjenesten bør kunne være med på å fremme. Han mener Trondheim kommune allerede gjør mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritidsklubber i byen. Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen. Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel. Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren. Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst. Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige. forskning.no Fagbladet 6/2015 < 15

16 Tema: glød jorunn Bjøringsøy 64 år Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund Foto: Ole Morten Melgård Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt forskning.no Jorunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stikker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er servicekonsulenten ikke alene om på Nordmøre. Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun. Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor engasjement bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. er viktig for å trives på jobben. Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelingen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått En undersøkelse blant norske arbeidstakere viser at det er nær sammenheng mellom det engasjementet vi viser på jobben og i hvilken ingen nytte. Sårene er vid åpne. i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til grad vi opplever at vi bestemmer Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. selv, har sosial støtte og at det Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så blir stilt krav til oss. viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at demokratiet står for fall, sier Bjørinsøy. I kontrollkomiteen på Stortinget fikk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et enstemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten. Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt? Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk som vurderer å flytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk. Jeg kunne levd med at Molde fikk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt. Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy. Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre. Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten. Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjøringsøy. Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre? Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde. Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om. 16 < Fagbladet 6/2015

17 tereza nagy nordmark 53 år Tolk i Porsgrunn Foto: Anita Arntzen «Er det så vanskelig å forstå at vi må hjelpe mennesker i nød? Å møte mennesker som har flyktet fra krig, bomber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mishandlet, har forandret Tereza Nagy Nordmarks perspektiv på livet. Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasjementet, fordi mye av det jeg fikk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fikk gjennom jobben min som tolk. Nå er jeg aktiv i flere grupper som jobber for flyktninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som brenner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge og vi har faktisk vunnet fram i noen saker. Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet. Det er grusomt å kalle flyktningene lykkejegere. Mange nordmenn flyktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag? Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot flere, aldri har møtt eller snakket med en flyktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent samfunn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste. I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot flere syriske flyktninger. Politikerne begynner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå? Fagbladet 6/2015 < 17

18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastion Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før oldemora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: Monica Larsen Sytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg. Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma. For mange broilere Den bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdanningen skyldes ikke bare bilinteressen. Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virkeligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen. Hva er drømmejobben? Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ubeskjedent. Han ser for seg en karriere som politiker om noen år. Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet. Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre. Fikk Ap inn med morsmelka Det politiske engasjementet har han fått inn med morsmelka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeiderpartiet som mange andre i Sarpsborg. Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe. Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom. Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret. Det er klart jeg er stolt, sier Anne. Trange tider i Sarpsborg Stian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt. Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nærmest mine verdier, forteller Stian. Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg. Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune. Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeiderpartiet? Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regjeringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt. Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren. Bryr seg om de svake Jensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk. Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle. Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren. Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian. For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania. Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt. Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han. DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltidspolitiker. Men først vil han jobbe noen år. Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han. 18 < Fagbladet 6/2015

19 «Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.» Stian Jensen Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge Foto: Jan-Erik Østlie Valgforsker Frank Aarebrot. Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg. Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden. Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land. Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg. Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen? Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren. Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene. Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner. Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot. Fagbladet 6/2015 < 19

20 Portrettet Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år. Fikk staten til å si unnskyld Natalina Jansen Alder: 35 år. Familie: Gift, en datter. Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud. Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske staten for overgrep. I år er første gang rom får en unnskyldning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai. Endelig, sier Natalina Jansen. Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Auschwitz gassdusjer. Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina. At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om. Natalina Jansen har den rå viljen, den personlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet. Natalina legger ikke skjul på at det fremdeles er mye skjult og åpen rasisme mot rom. Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Norske rom er i dialog med regjeringen om kompensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt. Disse forteller om den norske sigøynerparagrafen, som forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket. Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og som ville ut av Tyskland i Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet innreise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjonsleirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge. Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina. Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de historiske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemedlemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover. De turte ikke å snakke. De fryktet at staten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina. Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis fingeren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført. 20 <Fagbladet 6/2015

21 Fagbladet 6/2015 < 21

22 Portrettet Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet. Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte. Jeg forsto at vi hadde lidd en grusom skjebne, og at den måtte fram. Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjonen norske rom kunne slå i bordet med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaustsenteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Historien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la historien være et fengsel for seg og sine. Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak. Natalina ble etter hvert lyttet til, og regjeringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig. En dag i mars fikk Natalina en telefon fra en høytstående tjenestemann i Kommunaldepartementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april. Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise etter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje. Natalina aksepterte ikke måten statsministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Solberg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten. Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne. Natalina har selv opplevd rasisme og trakas sering mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har tenkt å gå videre med) og ga henne kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset. Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres. Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.» Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut. De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere». Da Natalina var i butikken og fikk diabetesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå. De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter på fikk hun brev om at saken var henlagt. Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på barneoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassistenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper. Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreisning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn. 22 <Fagbladet 6/2015

23 Når du vil lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor. Kurs: Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor Byggdrifterfaget (teori til fagprøve) Hovedverneombud - roller og oppgaver Fremtidens arkiv og dokumentsenter Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag! Introduksjonskurset ART - trening av barn og unges sosiale kompetanse Saksbehandling og forvaltningsrett Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk Servicekurs for førstelinjetjenesten Konferanser: Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015 Konferanser for helsesekretærer Konferanse for skolesekretærer Brostein Studier (fra 5-60 studiepoeng): Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid Veiledning og coaching Bestillingsoppdrag: Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser best mulig læring/utvikling i organisasjonen Les mer på fagakademiet.no fagakademiet.no E-post: post@fagakademiet.no Tlf.: Fagbladet 6/2015 < 23