Velkommen som student i samfunnsøkonomi

Transkript

1 Velkommen som student i samfunnsøkonomi Bachelor med fordypning i samfunnsøkonomi Årsstudie i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Instituttleder Torberg Falch

2 Program for dagen Om studiene Instituttleder Torberg Falch Informasjon fra fakultetet 1.konsulent Birgitte Lauvstad Pause Mer om studiene og faget samfunnsøkonomi Instituttleder Torberg Falch Hvordan studere? Professor Bjarne Strøm Pause Hvordan er det å studere samfunnsøkonomi, faglig og sosialt Gruppearbeid Oppsummering, innspill fra gruppene Pizza i kantina Leder av linjeforeningen i samfunnsøkonomi (Pareto) Christer Buen Politisk økonomi: viktig for dere -Eget oppstartseminar torsdag 20. august kl , D118

3 Om Institutt for samfunnsøkonomi 13 fast vitenskapelig ansatte Ca. 7 midlertidig ansatte Administrasjon på 2 personer Ca 300 studenter lavere grad Ca 80 studenter høyere grad

4 Kjerneoppgaver - Undervisning - Forskning Tredje oppgave: Formidling og utredning

5 Bachelorstudiet i samfunnsøkonomi 80 studieplasser Siste opptatte student hadde 47.8 studiepoeng Årsstudiet i samfunnsøkonomi 25 studieplasser Siste opptatte student hadde 51.1 studiepoeng Bachelorstudiet i politisk økonomi 30 studieplasser Siste opptatte student hadde 45.3 studiepoeng

6 Undervisningsstart SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Faglærere: Førsteamanuensis Hans Bonesrønning og Professor Bjarne Strøm Undervisningsstart: Tirsdag 18. august kl. 14:15-16:00, D10 Første øving i uke 36 (start september) Øving politisk økonomi mandager SØK1001 Innføring i matematikk for økonomer Faglærer: Førsteamanuensis Hans Bonesrønning Undervisningsstart: Mandag 17. august kl. 14:15-16:00, D1 Det blir støtteforelesninger i starten på semesteret Første øving i uke 36

7 ExPhil Forelesningstidspunkt: Tirsdag , D10, og onsdag , D10 Undervisningsstart: Uke 35, dvs. 25. august Du må melde deg på øvingsgruppe som ikke kolliderer med andre aktiviteter ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Faglærere: Fra institutt for matematiske fag, Gløshaugen Undervisningsstart: Mandag 17. august kl , D3

8 Egne nettsider for emner It s:learning: Her ligger nettsider for alle emner. På It s:learning finner du utfyllende informasjon, detaljert semesterplan, semester- og øvingsoppgaver, meldinger fra faglærer m.m. Tilgang: For å få tilgang til it s:learning, datasaler, epost-adresse, intranett: 1. Betal semesteravgift 2. Fagpåmelding

9 Noen annen praktisk informasjon Ekspedisjonskontor i bygg 7, nivå 5. Epost: Econ@svt.ntnu.no Instituttets nettside: Se spesielt på Studentinformasjon Linjeforeningen Pareto Aktive med faglige og sosial aktiviteter

10 En advarsel Det kreves studieinnsats for å mestre samfunnsøkonomi Strykprosenten på fagene første semester er for høy Antall Strykprosent Antall Strykprosent SØK SØK

11 Mer detaljert om studiene

12 Eksempel 1 på oppbygging av bachelor Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6. semester/ vår Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning 5. semester/ høst SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk (15 sp) SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse (15 sp) 4. semester/ vår Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning 3. semester/ høst Perspektivemne Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning Valgfrie emner / 2. fordypning 2. semester/ vår SØK1002 Innf i mikro (7,5 sp) SØK1003 Innføring i makro (15 sp) SØK1004 Stat for økonomer (7,5) 1. semester/ høst Ex.phil. SØK1000 Innføring i samføk (15 sp) (inkl. Ex.fac) SØK1001 Innføring i matem. (7,5 sp)

13 Eksempel 2 på oppbygging av bachelor Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6. semester/ vår 5. semester/ høst Valgfrie emner Valgfrie emner Valgfrie emner Valgfrie emner Perspektivemne Valgfrie emner Valgfrie emner Valgfrie emner 4. semester/ vår SØK2003 Internasjonal økonomi (15 sp) SØK2004 Næringsøkonomi SØK2005 Finansmarkeder 3. semester/ høst SØK2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk (15 sp) SØK2002 Sysselsetting og konjunkturanalyse (15 sp) 2. semester/ vår SØK1002 Innføring i mikro, (7,5 sp) SØK1003 Innføring i makro. (15 sp) SØK1004 Statistikk for økon. (7,5 sp) 1. semester/ høst Ex.phil. SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi, 15 sp (inkl. ex.fac) SØK1001 Innføring i matem, 7,5 sp

14 Årsstudiet i samfunnsøkonomi Semester 7,5 studiepoeng 15 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2. semester/ vår SØK1002 Innføring i mikroøkonomisk analyse SØK1003 Innføring i makroøkonomisk analyse SØK2004 Næringsøkonomi eller SØK2005 Finansmarkeder 1. semester/ høst ST0202 Statistikk for samfunnsvitere SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi SØK1001 Innføring i matematikk for økonomer

15 Studiehåndboka Kilde til all studieinformasjon Eksempel på emnebeskrivelse SØK1000 Innføring i samfunnsøkonomi Undervisning: Høst: 15 sp Obl. aktiviteter: To godkjente semesteroppgaver Læringsmål: Studentene skal lære å kjenne de viktigste faguttrykkene i mikro- og makroøkonomi, og skal ha kjennskap til hvordan enkle mikro- og makroøkonomiske modeller kan brukes til å drøfte virkninger av økonomisk politikk og andre påvirkninger som husholdninger, bedrifter og økonomien som helhet utsettes for.

16 Faglig innhold: Det legges vekt på å vise hvordan økonomiske resonnementer kan brukes i diskusjon av aktuelle problemstillinger knyttet til f.eks. arbeidsledighet, inflasjon, miljøproblemer, inntektsfordeling og internasjonalt økonomisk samkvem. Læringsformer og aktiviteter: 4 t. forelesning og 1-2 t. øving hver uke. I emnet skal det leveres to semesteroppgaver. Semesteroppgavene kan leveres som gruppeoppgave av inntil 4 studenter. Vurderingsform: Skriftlig eksamen, 5 timer.

17 Kvalitetssikring av undervisningen Tilbakemelding fra studenter - Mot slutten av kurset - Referansegruppe som gir tilbakemeldinger underveis - Referansegrupper skal opprettes ved forelesningsstart - Kurs på 45 min. for medlemmer av referansegruppe Kontaktutvalg studenter instituttledelse Interne prosesser

18 Videre studiemuligheter For bachelorstudenter blant annet: - Master i samfunnsøkonomi - Master i finansiell økonomi For studenter på årsstudiet - Bachelorstudier (samfunnsvitenskapelig fag, økonomi og administrasjon, m.m.)

19 Samfunnsøkonomi

20 Hvorfor samfunnsøkonomi? Er ikke det som er best for norske bedrifter også best for Norge? Nei, ikke nødvendigvis -forurensning -monopol -kunnskap -bedriftsetablering

21 Hva er samfunnsøkonomi? The ordinary business of life Anvendelsen av knappe ressurser til alternative formål Forstå markeder Hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer

22 Noen samfunnsøkonomiske spørsmål Hva blir konsekvensene av endret klima? Hvordan kan økonomiske virkemidler benyttes for å redusere klimautslipp? Bør vi bruke forbud, avgifter eller subsidier i miljøpolitikken? Hvorfor er det så store svingninger i prisen på olje og bensin?

23 Den norske utdanningssystemet koster mye men oppnår bare middels resultater - hvorfor? - bør utdanningssystemet endres? Bør helsevesenet i hovedsak være et offentlig ansvar eller overlatt til private markeder?

24 Bør renten settes opp eller ned? Bør vi bruke mer av oljepengene? Er oljeavhengighet et problem? Vil forskjellen mellom fattige og rike land bli større og større eller mindre og mindre? Er den økonomiske suksessen til asiatiske land en god eller dårlig nyhet for oss?

25 Finanskrisen

26 1. Årsaker til finanskrisen 2. Hvorfor klarte ikke økonomer å forutsi finanskrisen 3. Virkemidler for å redusere effektene av nedgangskonjunkturen

27 Årsaker til finanskrisen Sterk økonomisk vekst og lavt rentenivå ga sterk etterspørselsøkning etter varige konsumgoder og boliger. Lånefinansiert konsum i noen land, stor sparing i andre land. Problemene oppsto internasjonalt (i hovedsak USA). Det har smittet over på andre land.

28 Finansforetakene tok for stor risiko - Særlig i USA fikk mange for høye boliglån - Liten egenkapitalandel - Undervurdert risikoen i nye finansielle produkter - Tok ikke høyde for systemrisiko - Stor kortsiktig gjeld - Multiplikatormekanismer - Reguleringen av finansmarkedene var mangelfull

29 Norge Norsk finansmarkeder mer robust enn i en del andre land - Lite kortisiktig finansiering av bankene (kanskje unntatt DNBnor) - Rimelig edruelig boligutlånspolitikk - Relativt lite innslag av nye finansielle produkter - Strengere regulering av finansmarkedene enn i en del andre land Relativt lite lånefinansiert konsum Eksportindustri som er relativt lite berørt.

30 Hvorfor forutså ikke økonomer finanskrisen? Skjønte ikke fullt ut usikkerheten og ustabiliteten i finansmarkedene Var ikke sikker på at det eksisterte prisbobler Trodde på vanlige konjunktursvingninger Det er svært krevende å forutsi økonomisk utvikling. Det krever i det minst god innsikt i generelle økonomiske mekanismer.

31 Virkemidler for å redusere effektene Bidra til at finansmarkedene fortsetter å fungere Rentepolitikk Finanspolitikk Selvregulerende mekanismer

32

33 Gruppeoppgaver Enten: Hvordan kan man bidra til et godt studiemiljø og et godt samarbeid mellom studentene? Eller Hvilken krise er verst av finanskrisen og klimakrisen?