BYRÅDETS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN HOVEDDOKUMENT

Transkript

1

2 BYRÅDETS FORSLAG TIL ÅRSBUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN HOVEDDOKUMENT Kapittel A - Byrådets forord...1 Budsjettvedtak...10 Kapittel B - Drifts- og investeringsbudsjett - sammendrag...12 Kapittel C - Utviklingstrekk...35 Kapittel D - Kommunale tjenester...43 Kapittel E - Budsjettforslag for kommunale foretak Forsidebilde: Den 15. august 2008 rundet Bergen innbyggere. I den forbindelse prydet like mange ansikter som det er bergensere veggen på Rådhuset. Illustrasjon: Ole Morten Drazdiak Hansen, Konvoi.

3 Byrådets forslag til årsbudsjett 2009 og økonomiplan Kapittel A - Byrådets forord - Budsjettvedtak Et budsjett for bergensere!... 1 En mer fremtidsrettet kommune... 2 Bergen strekker seg lengre... 2 Den spenstige Bergensregionen full av livskraft og opplevelse... 3 Nordens mest spennende kulturby... 4 Idrettsbyen Bergen et steg foran... 4 Barnas by... 5 Morgendagens omsorg i dag... 6 En fremtidsrettet byutvikling... 8 Bergen byråds forslag til budsjettvedtak 2009 ( ) Kapittel B - Drifts- og investeringsbudsjett - sammendrag Innledning Hovedtall i forslag til årsbudsjett Økonomiplan Drift Investeringsprogram Gjeld og finansposter Kapittel C - Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Arbeidsliv, sysselsetting og arbeidsledighet i Bergen Levekår Kapittel D - Kommunale tjenester Byrådsleders avdeling Tjenesteområde 06 Overføringer til trossamfunn Tjenesteområde 16 - Administrasjon Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling Tjenesteområde 16 - Administrasjon Tjenesteområde 17 - Sentrale forvaltningstjenester Tjenesteområde 11 - Arbeidsmarkedstiltak Bergen Kommunale Bygg Byrådsavdeling for helse og omsorg Tjenesteområde 2 - Barneverntjeneste Tjenesteområde 3 - Eldre og særlig omsorgstrengende Tjenesteområde 4 - Sosialtjeneste Tjenesteområde 5 - Helsetjeneste Byrådsavdeling for barnehage og skole Tjenesteområde 1a - Barnehage Tjenesteområde 1b - Skole Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Tjenesteområde 8 - Samferdsel Tjenesteområde 9 - Boligtiltak Tjenesteområde 10 - Fysisk byplanlegging, klima og miljø, kulturminnevern, friluftsliv og landbruk 124 Tjenesteområde 18 - Vann og avløp Tjenesteområde 19 - Overføringer til/fra bedrifter Renovasjon og etterdrift av avfallsdeponier

4 Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Tjenesteområde 7 - Brannvesen Tjenesteområde 10 - Byggesak og private planer, eiendomsmåling og arealinformasjon Tjenesteområde 20 - Interne tjenester - Byggvedlikehold Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett Tjenesteområde 12 - Kultur Tjenesteområde 13 - Idrett Tjenesteområde 14 - Næring Bystyrets organer Bystyrets organer - Bystyret Bystyrets organer - Bydelsstyrene Bystyrets organer - Byombudet Bystyrets organer - Kommunerevisjonen Bystyrets organer - Kontrollutvalget Bystyrets organer - Bystyrets kontor Økonomiske oversikter Diverse sentrale budsjettposter Tjenesteområde 14 - Næring Tjenesteområde 20 Sentrale forvaltningstjenester Tjenesteområde 19 - Overføringer til/fra bedrifter Tjenesteområde 21 - Sentrale budsjettposter Diverse tjenesteområder Kapittel E - Kommunale foretak Bergen Parkeringsselskap KF Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bergen Vann KF Bydrift Bergen KF Gullstølen Kjøkken KF Bergen Hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen Vedleggsdokument Årsbudsjett 2009/ Økonomiplan : 1 - Investeringsprogram Diverse tilskudd til lag og organisasjoner 3 - Talloversikter budsjett og økonomiplan

5 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK BYRÅDETS FORORD TIL BUDSJETT FOR 2009 Byrådet fremmer med dette forslag til budsjett for 2009 og økonomiplan for perioden Et budsjett for bergensere! Den 15. august 2008 kunne ordfører Gunnar Bakke gratulere de nybakte foreldrene til gutten August Horstad med både barn og bergenser nummer Som ordføreren, konstaterer også byrådet; - Det kan aldri bli for mange bergensere! Byrådet er svært glade for at byen vokser med stor fart og at en historisk milepæl er nådd for Bergen og bergenserne. Gjennom blant annet budsjett for 2009 og økonomiplan for perioden legger byrådet grunnlaget for at det skal være plass til alle bergensere bergensere er kun et stoppested på veien til i år 2020, og hver enkelt vil ha behov for hjelp og støtte fra samfunnet i ulike deler av livet. Byrådets forslag til budsjett for 2009 tar denne utviklingen på alvor ved å bygge ut og forbedre den velferden, og legger grunnlaget for bergenseres trygghet for og visshet om at når man en gang skulle trenge hjelp vil den hjelpen aldri være langt unna. Budsjettforslaget innebærer en tydelig og klar prioritering av de viktigste av kommunens oppgaver. Byrådet prioriterer en storstilt satsing på eldre og særlig omsorgstrengende gjennom å styrke sektorene med nærmere 50 millioner kroner, og satser over 400 millioner kroner på å fjerne vedlikeholdsetterslepet for skolebyggene i Bergen. Byrådets budsjett innebærer også en historisk satsing på veivedlikehold og med forslag om 75 millioner kroner til å tette hullene i og vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier styrkes innbyggernes trafikksikkerhet betraktelig. Da Samarbeidsbyrådet ( ) lanserte visjonsprogrammet 7 steg frem for Bergen var dette nettopp ut i fra erkjennelsen om at fremtidens Bergen skapes i dag. Når det blir flere innbyggere øker sjansene, mulighetene og initiativene, men samtidig møter vi flere og mer omfattende utfordringer og behov. 7 steg frem for Bergen sprang ut ifra prosjektet Bergenscenarier 2020 et prosjekt som ønsket å vise hvordan frivillige, offentlige myndigheter, næringsliv og enkeltmennesker kan bidra til å velge sin fremtid; en fremtid preget av 3 eller 5+? Dagens byråd, Bergensbyrådet, ser forslaget til budsjett og kommunens øvrige innsats på alle områder 1

6 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK i året 2009 som et klart svar på hvilken fremtid som ønskes for de bergenserne som bor, lever og jobber i byen vår i Byrådets ambisjon er at Bergen skal være og forbli en 5+-by. En mer fremtidsrettet kommune Byrådet har som en klar målsetting å utvikle Bergen kommune til en mer moderne og fremtidsrettet kommune og en inkluderende arbeidsgiver. I tillegg er det byrådets mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressursene som Bergens innbyggere og staten bidrar med. Den rødgrønne regjeringens varslede endringer i inntektssystemet for kommunene medfører for Bergens del mindre overføringer, og dertil større utfordringer i møte med fremtidens velferdsbehov. Det betyr at vi må rette vår oppmerksomhet mot hvordan vi styrer økonomien i kommunen, og det betyr at vi må bruke verktøy som konkurranse på en måte som sikrer at tjenestene blir utført på en god og kostnadseffektiv måte. IKT er et viktig virkemiddel for å skape bedre, enklere og mer effektive tjenester i Bergen kommune. Bergen kommune skal være en kommune som er tilgjengelig for innbyggerne 24 timer i døgnet, slik store deler av samfunnet for øvrig også har blitt. Samtidig skal nye og moderne IKT-løsninger bidra til å øke tjenestekvaliteten overfor innbyggerne, samt effektivisere kommuneadministrasjonen slik at ressurser kan frigjøres til styrket innsats innen kommunens kjerneoppgaver. I dette arbeidet vil samarbeid med sentrale myndigheter og andre kommuner for å koordinere utviklingen av nye, samfunnsnyttige tjenester ha høy prioritet. Medarbeiderne er den viktigste ressursen i kommunen, og byrådet er opptatt av at Bergen kommune blir flinkere å ta vare på ansatte og ledere slik at kommunen oppleves som en attraktiv, utfordrende og trygg arbeidsplass. I dag har Bergen kommune et for høyt sykefravær på rundt 10 prosent, og byrådet har gjennom etableringen av nærværsprosjektet satt seg som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent gjennom fireårsperioden. Sykefraværet koster Bergen kommune 570 millioner kroner per år i form av lavere produktivitet, noe som går ut over brukerne ved at de ikke får tjenester de har krav på eller får tjenester av lavere kvalitet. Et høyt sykefravær vil også ofte bety at brukerne må forholde seg til mange og skiftende personer. Byrådet vil i 2009 komme med enda flere tiltak som tar sikte på å øke nærværet. For byrådet er det svært viktig å rekruttere og inkludere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, og sikre at kommunen har et arbeidsmiljø som inkluderer alle ansatte uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og religion/livssyn. Målsettingene i handlingsplanen Mangfold i praksis skal realiseres gjennom tiltak som oppretting av traineestillinger for innvandrere, bevisstgjørende tiltak overfor ledere og tillitsvalgte og en bevisst vikarpolitikk. I tillegg skal det etableres prosjekter for å heve basiskompetanse hos egne ansatte innvandrere som har behov for det, og man skal arbeide for å rekruttere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn på alle kommunens nivåer. Kommunen vil også spille pådriverollen mot det øvrige samfunnet gjennom opprettelse av en mangfoldspris, tettere samarbeid med NAV om opplæring i helsearbeiderfaget for innvandrere og invitasjon til et samarbeidsforum for å få flere innvandrere i arbeid. Bergen strekker seg lengre Bergen ligger midt i en vekstregion, noe som gir oss både utfordringer og muligheter. Med stor folkevekst i nabokommunene kommer også økt trafikk til Bergen, og den stadige utviklingen av transportmulighetene i Bergensregionen reduserer kjøretiden mellom kommunene. Denne utviklingen 2

7 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK bidrar til å viske ut kommunegrensene for våre innbyggere og gjør det mer og mer naturlig for folk å bo ett sted, jobbe ett annet og handle på et tredje sted. Innbyggernes liv leves i større grad på tvers av kommunegrenser og kommunetilhørighet. Med dette kommer det mange muligheter for økt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Business Region Bergen (BRB) er allerede etablert, men det er også andre muligheter for samhandling i regionen. Regionrådene er i denne sammenhengen en viktig arena for meningsutveksling og samarbeid. Byrådet i Bergen vil se på og stimulere til løsninger der flere kommuner i regionen går sammen om å tilby innbyggerne kommunale tjenester fordi dette vil gjøre tilbudet bedre for folk flest. For å sikre videre vekst for Bergen, kan vi ikke la utviklingen stoppe opp på grunn av lange saksbehandlingstider. Byrådet har, gjennom målrettet arbeid redusert saksbehandlingskøen for byggesaker, og klagesaker med behandlingstid på over 5 måneder er kraftig redusert. Byrådets neste mål er å gjøre det samme på behandlingstiden i plansaker. Det er viktig at også tidsbruken her reduseres, for at byrådets visjon om en enklere, raskere og mer forutsigbar saksbehandling skal kunne realiseres. Byrådet styrker røykdykkerberedskapen i Bergen og gjeninnfører dermed First Responder, som er et viktig supplement til både ambulanseutrykking og brannvern. First Responder-tjenesten utnytter tverrfaglig kompetanse som Bergen Brannvesen innehar. Inntil Helse Bergens overtok ambulansetjenesten 1. januar 2008, var First Responder en integrert del av Bergen Brannvesen. I budsjettet for 2009 gjeninnfører byrådet tjenesten og setter av 3 millioner kroner. Byrådet forhandler med Helse Bergen HF om å sikre en helhetlig ordning, samt få på plass ytterliggere finansiering. Den spenstige Bergensregionen - full av livskraft og opplevelse Byrådets målsetting er at Bergensregionen skal være blant de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet. Bergen og nabokommunene har felles utfordringer knyttet til å skaffe næringsareal og samferdsel, å øke synligheten og rekrutteringen til regionen, særlig knyttet til høykompetent arbeidskraft, og å gjøre det enklere å etablere seg og utvikle seg som næringsaktør. Neste generasjon næringsliv fordrer økt entreprenørskapsvilje og -takt i regionen. Det kreves at man arbeider over et bredt spekter for å oppnå dette, fra skolens tilrettelegging av elevbedrifter til byutviklingens tilrettelegging av areal. Ved samarbeid med nabokommunene gjennom det nyopprettede Business Region Bergen ønsker byrådet å styrke Bergens posisjon som en attraktiv region for næringsaktører og arbeidstakere. Gjennom samarbeid kan kommunene i regionen utnytte hverandres styrker og konkurransefortrinn og på den måten arbeide smartere og mer helhetlig med næringsutvikling i vår region. Byrådets målsetting er at Bergen skal være blant Norges tre beste næringsregioner, vurdert etter NHOs næringsindeks, som består av antall nyetableringer, andel vekstforetak, andel lønnsomme foretak og næringslivets størrelse i forhold til folketallet i regionen. BRB er Bergen kommunes viktigste instrument for å nå denne målsettingen, og i 2009 foreslår byrådet å bevilge 10 millioner kroner til Business Region Bergen AS. Bergen har aldri hatt tradisjon for å la seg stoppe av grenser, ei heller av landegrenser, og derfor ser byrådet det som en viktig oppgave å prioritere internasjonalt samarbeid og engasjement gjennom aktiv 3

8 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK deltakelse i ulike nettverk, organisasjoner og programmer. Byrådet vil skjerpe fokuset og forankringen av det internasjonale arbeidet i de ulike fagavdelingene gjennom fremleggelsen av en internasjonal strategi for hele kommunen. Nordens mest spennende kulturby Byrådets målsetting er å gjøre Bergensregionen til en enda mer attraktiv og spennende region å bosette seg i, og kulturen spiller en stadig større og viktigere rolle i konkurransen mellom by-regioner i hele Europa. Flere samfunnsforskere viser til at de regionene som klarer å tiltrekke seg de kreative og nyskapende menneskene, også er vår tids økonomiske vinnere. Byrådet arbeider for et kulturliv med bredde og muligheter for alle til å delta, om det er barn i kulturskolen eller eldre som danser. Vi vil gi talenter muligheten til å utvikle seg til å bli lokale, nasjonale og internasjonale størrelser. Gjennom målrettet satsing på kunst og kultur gjennom mange år skal vi nå målsetting om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby. Byrådet vil også styrke profesjonaliseringen og internasjonaliseringen av det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Bergen. Gjennom byrådets internasjonale kulturstrategi og samarbeid med europeiske byer og norske ambassader i utlandet skal Bergens kultureksport økes ytterligere. I 2009 fullfører byrådet den internasjonale kulturplanen og etablerer et investeringsfond for musikk, et 3-årig driftstilskudd innen visuell kunst og en produsentenhet for scenekunst. Byrådet satser sterkt på at flere bergensere får oppleve og delta i kunst- og kulturlivet. Byrådet synliggjør sine ambisjoner på dette feltet gjennom å øke tilskuddene til amatørkulturen, til nye kulturhus og til frivillige organisasjoner som i sum skal gi flere aktive deltagere. Byrådet fortsetter sitt arbeid med barne- og ungdomskulturen i 2009 gjennom å ferdigstille Ungdomsplanen Signatur og å satse sterkere på ordningen Kjapt Svar. Byrådet gjør dette i erkjennelsen av at jo tidligere man introduseres for kunst- og kulturlivet, jo flere engasjerte brukere vil Kulturbyen Bergen få. Bergen som arrangementsby blir også styrket i byrådets forslag til budsjett for 2009, gjennom tiltak som skal bidra til å sette Bergen på det europeiske kunstkartet. Forberedelsene til en samtidskunstbiennale i 2011 og til forberedelse og gjennomføring av 200 års jubileet for Ole Bull i 2010 starter allerede i Idrettsbyen Bergen et steg foran Idretten er Norges største frivillige "bevegelse" og for byrådet er det viktig å bidra til gode rammevilkår for idretten i Bergen. Byrådet viderefører fjorårets styrking på 13 millioner kroner til bergensidretten, som innebar en dobling av tilskuddene til idrettslagene i Bergen. Byrådet ønsker å bidra til idrettslagenes arbeid for å beholde og rekruttere trenere, ledere og andre frivillige, ta vare på kjerneaktivitetene og beholde en sosial og inkluderende profil. Den nye idrettsplanen for Bergen vil danne grunnlaget for byrådets idrettspolitikk i årene , og byrådet foreslår en avsetning på 100 millioner kroner årlig til realisering av den nye idrettsplanen fra I byrådets forslag til budsjett for 2009 er ungdom et hovedsatsingsområde. Byrådet legger stor vekt på å rekruttere og beholde ungdom som aktive gjennom brukermedvirkning, tilpassede åpningstider og en satsing på vekstidretter blant ungdom. 4

9 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK Byrådet foreslår å styrke arbeidet med å sikre Bergen og bergensregionen flere større nasjonale og internasjonale arrangementer. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med idretten, og med støttespillere som fylkeskommunen og nabokommunene, reiselivsnæringen og næringslivet for øvrig. I løpet av 2009 skal det startes et utredningsarbeid for hvordan dette skal realiseres. Kultur, næring og idrett er samlet under en byrådsavdeling og byrådet ønsker på arrangementsområdet å se disse sektorene i sammenheng slik at arbeidet med å få større arrangementer og events til Bergen kan profesjonaliseres og man kan realisere synergieffekter. Byrådet ønsker også å styrke toppidretten, blant annet gjennom å utvide stipendordningen for toppidretten. Gjennom etableringen av et kompetansenettverk for toppidrett, i samarbeid med idretten, høgskole- og universitetsmiljøet i Bergen, skal det legges bedre til rette for at utvalgte idrettsgrener prioriteres og utøverne får et helhetlig tilbud med trening og utdanning. Det nye hovedanlegget for svømming og stup blir den klart største idrettsinvesteringen i denne økonomiplanperioden, og det vil gi Bergen et topp moderne anlegg i europeisk toppklasse når anlegget åpner i Barnas by Byrådet ønsker å skape Norges beste by for barn og unge. Hverdagen skal preges av engasjement i skolen, omsorg i barnehagen, kompetanse i læreren, energi på lekeplassen og læring overalt. Byrådets viktigste grep for å nå dette målet gjøres gjennom å avsette over 400 millioner kroner til å fjerne det mangeårige vedlikeholdsetterslepet i Bergensskolen. Dette er et historisk løft som vil gjøre hverdagen bedre og læringsutbyttet større for alle elever i Bergensskolen. I barnehagesektoren er byrådet fortsatt mest opptatt av å etablere nye barnehageplasser slik at alle som ønsker en barnehageplass får dette. Fra byrådet tiltrådte i oktober 2007 og frem til dag har det kommet over 1300 nye barnehageplasser, nesten like mange plasser som ble etablert i Samarbeidsbyrådets siste arbeidsår. Byrådet viderefører det gode arbeidet som ble påbegynt av foregående byråd og er svært tilfreds med at Bergen er den storbyen som har hatt en størst prosentvis vekst i antall barnehageplasser i fra 2007 til 2008, målt mot sammenlignbare storbyer. I 2009 tar vi nok et stort steg mot full barnehagedekning i Bergen gjennom en storstilt utbygging av plasser i privat, så vel som kommunal, regi. Barnehagene i Bergen skal være barns første møte med kunnskapssamfunnet, men på en måte som fremmer barns trivsel, lek og nysgjerrighet. I 2009 styrker byrådet koblingen mellom barnehage og skole gjennom å benytte ledig skoleareal til å opprette to nye oppveksttun i Fyllingsdalen. På denne måten tar byrådet initiativ til god ressursutnyttelse og etablerer kostnadseffektive og sentrumsnære barnehageplasser til fordel for dem som fortsatt står i barnehagekø. Samtidig benyttes de gode erfaringene med oppveksttun fra Hop og Løvås til å videreutvikle samspillet mellom de to sektorene og spre de gode eksemplene til nye deler av bergensskolen. Byrådet viderefører gjeldende satser for SFO-betaling for å unngå økte kostnader for brukerne av tjenesten. I 2009 vil byrådet også legge frem en sak om skolefritidsordningen med henblikk på å heve kvaliteten på tilbudet som brukerne av tjenesten mottar, og gjennom det sikre et enda større samsvar mellom opplevd kvalitet og den betaling den enkelte bruker yter for tjenesten. 5

10 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK Byrådet ønsker mer kunnskap i skolen ved å gjennomføre Kunnskapsløftet for å bedre elevenes ferdigheter i lesing, skriving, regning og språk. Byrådet vil sikre åpenhet om bergensskolenes resultater og evne til å sikre elevene best mulig utgangspunkt for deltakelse i kunnskapssamfunnet. En slik satsing forutsetter et tydelig rekrutteringsarbeid som sikrer flere, kompetente lærere til bergensskolen over de neste årene. Byrådets satsing på bergensskolen gav i 2008 hundre nye lærerstillinger, og i 2009 styrkes skolen med ytterligere hundre nye lærere. En god skole er en godt ledet skole, og etter Kunnskapsløftet spiller skolelederen en viktigere rolle for kvaliteten i opplæringen. Skoleledelse påvirker faktorer som skolenes visjoner og mål, lokale læreplaner og undervisningspraksis, og arbeidsmiljø. Byrådet har gjennom de siste årene gitt rektorene i Bergen utvidet ansvar og myndighet, og rektorene har nå en mer sentral rolle i utviklingsarbeidet i skolen. Byrådet styrker derfor satsingen på etter- og videreutdanning for lederne i bergensskolen gjennom å sende flere ledere på masterutdanning i skoleledelse. Byrådet ønsker å skape en by der barn og unges oppvekstvilkår preges av trygghet, omsorg og stabilitet. Dette inkluderer et godt innemiljø i barnehager og skoler hvor barn og unge oppholder seg store deler av dagen. For å fremme gode vilkår for utfoldelse og utforskning, skal byrådet sørge for at samtlige barnehager og skoler i Bergen har godkjent inneklima innen utgangen av Byrådets ønsker at alle barn og unge skal kunne gå til en skole hvor ikke bare luften er ren, men hvor veggene er malte, klasserommene romslige og toalettforholdene slik vi forventer at de skal være. Bergen kommune har et stort vedlikeholdsetterslep på skolebygg, og samtidig trengs det påbygg og nye skoler i utbyggingsområder. Investeringer i skolen er investeringer for fremtiden, og byrådet vil i 2009 starte arbeidet med å fjerne hele det 400 millioner kroner store vedlikeholdsetterslepet på skolebygg. Morgendagens omsorg - i dag Bergens voksende innbyggertall betyr ikke bare at byen får flere arbeidstakere, men vi får også et økende behov for tjenester og vekst i antall sysselsatte i årene fremover. For å ta på alvor omsorgsbehovet til en by i vekst, foretar byrådet en betydelig budsjettstyrking på nærmere 50 millioner det kommende året. Det innebærer blant annet at vi nå kan få en styrking av tjenestene til utviklingshemmede, og vi vil ansette enda flere kompetente mennesker i eldreomsorgen. Byrådets mål er å sikre at alle byens innbyggere er trygge på at deres omsorgsbehov blir ivaretatt på en god måte. I løpet av året vil byggingen av et nytt Kompetansesenter og korttidssykehjem for demente i Fyllingsdalen starte, og innen høsten 2011 vil 130 sykehjemsplasser stå klare for innflytting. I 2013 begynner byggingen av et nytt sykehjem med 110 plasser. For å kunne tilby tjenester slik at flere kan få et tilbud som passer deres behov, vil byrådet også legge til rette for flere nivåer i omsorgskjeden. Det er byrådets mål at det første Omsorg +- anlegget med 50 boliger med heldøgnsomsorg, samt eldresenter skal stå ferdig i løpet av Det vil være et nytt tilbud tilpasset dem som ikke lenger kan bo hjemme, men som ikke trenger institusjonsplass. For å øke kvaliteten på tjenestene må vi også dekke behovet for kvalifisert personell. I 2009 starter 200 nye lærlinger i kommunen et utdanningsløp innen helsearbeiderfaget. Målet er å heve fagkompetansen i kommunen innen 2012 ved at 800 6

11 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK ufaglærte personer får helsefagarbeiderutdanning, i tillegg til at 60 personer får hevet sin kompetanse i perioden gjennom deltidsstudier i sykepleie. Byrådets plan om å redusere uønsket deltid er inne i sitt første år i Byrådet tror at dette arbeidet vil gi mindre overtidsbruk, forbedret kompetanse og økt kontinuitet i sektoren. Dette vil føre til at kommunen kommer bedre ut i rekrutteringssammenheng, og at brukerne av tjenestene opplever et kvalitativt bedre tilbud fra kommunes ansatte. Et bedre tilbud til utviklingshemmede vil fortsatt være en viktig prioritering i årene som kommer. I løpet av 2009 vil 29 nye boliger for utviklingshemmede være under bygging, noe som betyr at flere vil få mulighet til å få sin egen bolig. Byggingen av flere bofellesskap betyr at flere utviklingshemmede nå kan flytte hjemmefra og være selvstendige. For en del brukere og deres pårørende vil også et bedre avlastningstilbud og dagtilbud være viktig. I 2009 utvides derfor dagsentertilbudet for utviklingshemmede med 7,3 millioner, og ferietiltak for utviklingshemmede styrkes med 1,8 millioner. Dette gir både pårørende og brukerne selv styrket livskvalitet og frihet i hverdagen. For byrådet er det viktig at samfunnet er i stand til å ta vare på de svakeste innbyggerne, samtidig som man sikrer at hver og en skal hjelpes til å ta vare på seg selv og sine. I de senere årene har færre og færre blitt avhengige av sosialhjelp i Bergen, og aldri før har så mange bergensere hatt en jobb å gå til. For å kunne forsette den positive utviklingen vil byrådet i 2009 fortsatt ha et skarpt fokus på individuell tilrettelegging og løsninger for å kvalifisere mottakere av offentlige støtteordninger for utdanning og arbeidsliv. Blant annet skal Kvalifiseringsprogrammet tas i bruk for alle sosialhjelpsmottakere som kan nyttiggjøre seg av dette. Noen vil ulike årsaker ikke bli selvhjulpne eller ha utbytte av aktiviseringstiltak. Dem vil byrådet sikre gjennom tilbud om bolig og tilstrekkelig med ytelser til et verdig livsopphold. Byrådet regulerer derfor sosialhjelpssatsene i 2009, noe som innebærer at sosialhjelpssatsene i Bergen fortsatt vil være blant de høyeste i landet. Selv om kommunen yter sosialhjelp som ligger over statens satser for sosialhjelp, vil det fortsatt være byrådets holdning at offentlige ytelser aldri skal være et fullstendig alternativ til arbeid såfremt brukeren har arbeidsevne. Rusmisbrukere er en brukergruppe med svært sammensatte behov for tjenester. Det er en prioritert oppgave for byrådet å sikre at kommunen har et bredt spekter av tjenester overfor denne gruppen, der arbeidet gjennomføres helhetlig, fra målrettet forebygging, til tilbud om avrusning eller Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I 2009 skal LAR-tilbudet utvides for å sikre kapasitet, kvalitet og kontinuitet i behandlingen. For å få best mulig kvalitet på kommunens tjenester for denne gruppen, må vi ha god kommunikasjon og godt samarbeid med brukerne og deres talspersoner. For å kunne bedre tjenestene innenfor barnevernet ytterligere, må vi videreutvikle samarbeidet og koordineringen mellom barnevernstjenestene og andre instanser. Det viktigste må være å kunne løse problemer på et så tidlig stadium som mulig, før problemene blir omfattende. I 2009 vil byrådet derfor øke bruken av familieråd i barnevernet. De frivillige og ideelle organisasjonenes innsats innenfor helse- og omsorgsfeltet er svært viktig, og vil også i fremtiden spille en sentral rolle for brukerne og kommunen. Byrådet har en målsetting om å 7

12 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK styrke samarbeidet med den ideelle sektoren som gjennom sin innsats styrker mangfoldet av tilbud og valgfrihet for den enkelte bruker. En fremtidsrettet byutvikling Byrådet vil også i 2009 legge til rette for en byutvikling som gir økt fremkommelighet for trafikanter, flere boliger til vanskeligstilte boligsøkere og åpne, tilgjengelige byrom for byens innbyggere. Bergen by har et særpreg som må bringes inn i nye utviklingsprosjekter samtidig som byen fornyes og utnyttes bedre og mer effektivt. Økt fremkommelighet i, til og fra Bergen er et prioritert område for byrådet i dette budsjettet. Bybanen er under bygging, og testkjøringen vil etter planen starte i Samtidig med bybanebyggingen blir vann- og avløpsrør skiftet ut, og nedlegging av rør for fjernvarme og bossug blir lagt ned i grunnen. I 2009 vil Bergen kommune arbeide med å regulere Bybanen til Flesland, samt planavklare Bybanen mot Handelshøyskolen i nord. Byrådet har valgt å intensivere arbeidet med å hente inn vedlikeholdsetterslepet på det alle kommunale veier og satser 75 millioner kroner i økt vegvedlikehold over årene 2009 og På denne måten kan hull tettes, veistandarden forbedres, og etterslepet på vedlikehold reduseres for å gi trafikantene i Bergen en sikrere, lettere og mer forutsigbar transport. Byrådet øker sin satsing på bygging av kommunale utleieboliger i Bergen for vanskeligstilte boligsøkere. Sammen med Husbanken og boligbyggelagene vil kommunen realisere flere nye utleieboliger for mennesker som opplever vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Byrådet vil på denne måten strekke avsatte investeringsmidler lenger og dermed sikre flere mennesker en trygg plass å bo. Byrådet vil arbeide videre med realisering av studentboliger i Bergen, blant annet gjennom reguleringsplanen for Møllendal vest (Grønneviksøren) som legges frem for bystyret i I planen inngår tomt for studentboliger, et prosjektet som reguleres i samarbeid med SiB. Ved at tiltaket prosjekteres parallelt med planarbeidet, kan oppstart av byggearbeidene skje i løpet av samme år. Byrådet er opptatt av å skape helhetlige løsninger og kvalitet med fokus på estetikk og god arkitektur i utviklingen av byen vår, i godt samspill med private utbyggere. Det opprettes egne prosjektledere for utvikling av knutepunkt og senterområder. Utviklingen av senterområdene vil klargjøre hvilke felles infrastrukturtiltak som må gjennomføres, et arbeid som er nødvendig for å få en forutsigbar og rimelig fordeling mellom utbyggere gjennom bruk av utbyggingsavtaler. I 2009 er målsettingen å realisere den planlagte gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet i et samarbeid med flere eksterne aktører, og der Bergen kommune vil bidra til delfinansiering av prosjektet. Opprustning av Nedre Korskirkealmenning starter opp i Det er innledet et samarbeid mellom Grønn etat, næringslivet, Vitensenteret og UIB om opprusting av Nygårdsparken for å få denne tilbake til en standard den fortjener som en av Skandinavias mest unike parker. I tråd med den vedtatte Kommuneplanens arealdel (2007) gjennomføres offentlig planarbeid for Kokstad, Lagunen/Rådalsområdet, Søreide sentrum og Dyngelandsåsen, samt en rekke friområder. I tillegg vil planarbeid for Bergen Indre Havn, Åsane sentrum, Nygårdstangen og Møllendal øst og vest 8

13 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK bli lagt fram for bystyret. Hordaland Fylkeskommune overtok driftsansvaret for kollektivtrafikken fra 2008, men ikke ansvaret for gratisbussen i sentrumskjernen av Bergen. Byrådet mener tilbudet har vært vellykket og ønsker å videreføre ordningen, men med en ny rutestruktur og med busser som har en miljøvennlig drivstoffløsning. Bergen skal delta i samarbeidet Fremtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt miljø. Samarbeidet om å utvikle miljøvennlige fremtidsbyer omfatter satsinger innen areal og transport, stasjonær energibruk i bygg, forbruksmønster og avfall og tilpasning til klimaendringer. Byrådet vil ha et regionalt perspektiv på arbeidet og samarbeide med regionrådene. De neste årene skal Bjerknessenteret for klimaforskning, på oppdrag fra Bergen kommune, gjennomføre et forskningsprosjekt og blant annet belyse forventet stigning av havnivå for de neste hundre årene. Kommunen samarbeider også med senteret om nedbørsutvikling/-endringer i Bergen som følge av klimaendringer. Bergen kommune deltar dessuten i et landsomfattende forskningsprosjekt om klimasårbarhet og klimatilpasning. Byrådet vil legge frem sitt forslag til Klima- og energihandlingsplan i løpet av første halvår Kommunen innfører samtidig miljøledelse i alle sine virksomheter, slik at disse skal styre sin påvirkning på miljøet, på samme måte som virksomheten styrer sin egen økonomi. Kulturminneåret i 2009 vil markeres med å gjøre ruinene av Bergens eldste rådhus tilgjengelig for befolkningen, en kulturskatt som i dag finnes under Rosenkrantz parkeringshus. I tillegg vil vi i 2009 ferdigstille arbeidet med å restaurere alleen på Årstad, nyetablere ballastbryggen på Nordnes og etablere et nærmiljøanlegg i Øyrane. Byrådets satsing på offentlig tilgjengelige badeplasser videreføres gjennom ferdigstillelsen av badeplasser på Gjeddevann og Toppesand. Fase to av Løvstien turvei vil også bli ferdigstilt i Kommunens vassdragsplan følges opp, blant annet for å bedre vannkvalitet og allmennhetens tilkomst til vassdragene. 9

14 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK Byrådet anbefaler bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2009 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2009 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2009 for lånefondet og rammer i 2009 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2009 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med basis i det prosjektvise investeringsprogram som er presentert, samt de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2009 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret vedtar at det opprettes inntil 4 nye fastlegehjemler for Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 7. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. 10

15 KAP. A BYRÅDETS FORORD MED FORSLAG TIL BUDSJETTVEDTAK Skattevedtak: 8. Eiendomsskatt Forslag til vedtak vedr. utligning av eiendomsskatt i 2009: Som eiendomsskatt utlignes: A. 6 0/00 på eiendommer innenfor gnr 3, 6-29, 33-50, 54, 82, 87-90, 96, 97, 110, , , 133, 134, , 177, 182, 183, , 202, 203, , 215, 216, , 294, 295, 301, 302, 306 og 307. B. 3 0/00 på eiendommer innenfor gnr 30-32, 95, 111 og 118. C. 6 0/00 på verker og bruk i hele Bergen kommune. 9. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 10. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2009 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretak, Bergen og Omland Havnevesen samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 11. Lånene i kapitalmarkedet forutsettes gitt en samlet løpetid på inntil 25 år. Husbanklån o.l. til finansiering av investeringsprosjekter i Bergen Bolig og Byfornyelse KF m.m. følger Husbankens regler for nedbetaling av lån. For lån til avgiftsfinansierte formål forutsettes det en løpetid som tilsvarer avskrivningsreglene i henhold til KOSTRA. Det samme gjelder for utlån fra lånefondet til Bergen og Omland Havnevesen. Bergen 09.september

16 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG Innledning Økonomien strammer seg til, selv om det fortsatt er vekst i inntektene. Utfordringen er å holde utgiftene innenfor tilgjengelige inntektsrammer i en periode da både den generelle kostnadsveksten og ønsket om å yte enda mer tjenester til befolkningen legger et sterkt press på økonomien. Ser vi noen år tilbake opplevde Bergen en markert bedring i økonomien fram mot 2006, med en historisk inntektvekst i kombinasjon med stram økonomistyring, slik at underskuddene ble dekket inn. Som figuren nedenfor viser har imidlertid de frie inntektene (skatt + rammeoverføringer) reelt sett ikke økt etter Frie inntekter i faste 2008-priser, mill.kr Regnskap Nye kriterier - "Borge" Økonomiplan Nytt anslag 2008 RNB 2008 Den heltrukne linjen for 2008 bygger på anslått skattevekst i revidert nasjonalbudsjett, mens den stiplete linjen antyder en oppjustert prognose. Utviklingen videre i 2009 vil avhenge av om kommunene får beholde deler av en eventuell merskattevekst i Årets dyre lønnsoppgjør, som også får konsekvenser for kostnadsnivået neste år, bør være en god grunn for regjeringen til å øke kommunesektorens inntektsrammer utover forutsetningene i kommuneproposisjonen. Vi får vite mer om dette i statsbudsjettet for Ved siden av kostnadsveksten har også aktivitetsnivået økt, og utgiftene har derfor gått markert opp i en periode med små endringer i de frie inntektene. Dette har vært mulig ved at handlingsrommet som kommunen fikk etter at underskuddet var dekket inn, i stor grad er benyttet til å finansiere økte driftsrammer til tjenesteområdene. Fra 2005 til 2007 økte nettorammen som fordeles til tjenestene med 12

17 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG drøyt ½ milliard kroner, som gir en årlig realvekst på ca. 4 ¼ pst. Veksten er regnet eksklusiv kompensert kostnadsvekst (lønn/pris) og pensjon, og det er korrigert for større oppgaveendringer. En betydelig del av veksten har de to største områdene stått for; tiltak for eldre/særlig omsorgstrengende og barnehage/skole, men også utgifter relatert til politisk og administrativ styring har økt som følge av nye bydelsstyrer og flere heltidspolitikere på både bystyre- og byrådssiden. Selv om utgiftene har økt i en periode de frie inntektene har stått stille, kunne Byrådet også for 2007 presentere et positivt regnskapsresultat. Det forventes at 2008 også skal gå i balanse, selv om prognoser viser merforbruk innenfor tjenestene. Igjen ser det ut til at høyere skattevekst og andre sentrale poster vil kunne bidra til balanse i regnskapet. Utsiktene framover er imidlertid ikke like positive som de har vært, og vi kan derfor ikke nok en gang regne med ekstra skattekroner. Vi erfarer nå også at lønnsoppgjøret er blitt dyrere enn staten la til grunn da de fastsatte rammene for kommunesektoren. Videre øker investeringskostnadene vesentlig mer enn prisutviklingen for andre varer, og nå er også rentenivået høyere. Alt dette er forhold som trekker i negativ retning for kommunens økonomi. Tar vi også i betraktning at konjunkturtoppen er passert, er det grunn til vise noe varsomhet i anslagene for framtidig vekst i kommuneøkonomien. Nytt inntektssystem fra 2009 Bergen taper på endringer i inntektssystemet i 2009, etter at Stortinget vedtok å følge forslagene fra Sørheimutvalgets rapport om bortfall av kommunal selskapsskatt, økt inntektsutjevning m.m. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har oppgitt den negative konsekvensen for Bergen til om lag -85 mill. etter 3 år, mens førsteårsvirkningen i 2009 utgjør ca. -75 mill. Tapet er noe større enn tidligere antatt som følge av at Bergen må bidra mer til finansiering av distriktstilskudd, veksttilskudd og hovedstadstilskudd. Sistnevnte gir Oslo 300 mill. til dekning av særskilte utfordringer på flere områder som ikke ivaretas i dagens system, hvorav Bergen bidrar med anslagsvis 15 mill. gjennom trekket i innbyggertilskuddet. Endringene gir betydelige omfordelinger fra store til mindre kommuner, hvorav en god del allerede er sikret et høyt inntektsnivå gjennom særskilte distriktstilskudd. Når det gjelder utgiftsutjevningen (Borgeutvalget), tar regjeringen ikke stilling til dette nå, men utsetter endringer til 2011, når barnehagetilskuddet foreslås innlemmet i rammetilskuddet. Et potensielt tap på drøyt 100 mill. som følge av nye sosialhjelpskriterier blir dermed satt på vent, og er heller ikke innarbeidet i byrådets forslag til økonomiplan Bergen har, bl.a. i møte med statssekretær Sandbakken i Kommunaldepartementet, framført forskningsbaserte argumenter som går mot Borgeutvalgets forslag til sosialhjelpskriterier, og dette budskapet må repeteres fram mot 2010 da regjeringen fremmer sitt forslag til ny utgiftsutjevning i Kommuneproposisjonen for Økonomisk status 2008 Økonomirapporteringen etter 1. tertial viste en samlet negativ prognose for tjenesteområdene på om lag 90 mill, etter at budsjettene var blitt styrket med ca. 8 mill. Dette høyere aktivitetsnivået videreføres i all hovedsak inn i 2009, bortsett fra noen engangstiltak i Tjenesteområdenes budsjetter for 2009 er derfor styrket med 56 mill for å tilpasse budsjettrammen til eksisterende aktivitetsnivå. Men det er også lagt inn krav til effektivisering og nødvendig tilpasning av aktiviteten. 13

18 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG I tillegg er lønnsoppgjøret i år blitt langt dyrere enn antatt, og det har derfor vært behov for å styrke den sentrale lønnavsetningen med nærmere 100 mill. for å dekke et lønnsoppgjør på 6,6 pst, mot forutsatt 5,0 pst i vedtatt budsjett for Regjeringen har så langt unnlatt å kompensere for denne merutgiften, med henvisning til at kommunene også har økte skatteinntekter. Når det gjelder 2008 ser det da også ut til at den ekstra skatteveksten for Bergen vil dekke mesteparten av denne merutgiften. Problemet kan bli større i 2009, da vi av tidligere erfaringer har grunn til å frykte at regjeringen nedjusterer den kommunale skatteøren for å trekke inn merskatteveksten, samtidig som det høyere lønnsnivået representerer en varig utgiftsøkning for kommunen. Dette blir mer avklart i kommuneopplegg som regjeringen presenterer i statsbudsjettet for I tertialrapporten ble det også gjort rede for at kommunen får lavere netto finanskostnader (inkl. utbytte og avdrag) i 2008 enn forutsatt. Lavere mottatt mva-refusjon for investeringer trekker på den annen side resultatet noe ned. Når vi ser på de seneste prognosene for både utgifter og inntekter, ligger det så langt an til at 2008 vil gå i tilnærmet balanse. Eventuelt kan det bli aktuelt å dekke noe ved bruk av avsetninger. Når det gjelder status for utviklingen i tjenesteytingen vises det til omtale under overskriftene utfordringer og mål for 2009 i teksten til de enkelte tjenesteområdene. Det vises også til rapporter utført i regi av effektiviseringsnettverket ASSS, hvor Bergen deltar sammen med de største kommunene i Norge. En egen sak som omhandler denne rapporten vil bli lagt fram for bystyret før jul. 14

19 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG Hovedtall i forslag til årsbudsjett 2009 I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggsdokumentet. Hovedtall for inntekter og utgifter og disponering av driftsresultat: Beløp i mill kr Vedtatt Justert Forslag Regnskap budsjett budsjett årsbudsjett Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansposter og motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brukes til: Inndekking av tidligere års underskudd Bruk av tidligere års overskudd Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsj Årets underskudd Årets udisponerte overskudd Sum: Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme på 12,35 mrd., som er en økning på 629 mill. fra justert budsjett Dette gir 5,4 pst. økning målt i løpende priser, som tilsvarer en realvekst på 0,9 pst. (deflator: 4,5). De frie inntektene (skatt + rammetilskudd) utgjør 7,78 mrd. av de samlete inntektene, som gir en realøkning på 2,2 pst. fra justert budsjett Økte statlige overføringer til barnehagesektoren gir fortsatt også et vesentlig bidrag til den totale inntektsveksten. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sum disponible inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene: Utledning av driftsrammer til fordeling på tjenesteområdene: Beløp i mill kr Vedtatt Justert Forslag Regnskap budsjett budsjett årsbudsjett Sum disponible inntekter Netto renter - totalt Netto avdrag - totalt Netto fondsavsetn. - totalt Overføring til investeringsbudsjettet Inndekking av tidligere års underskudd Disponering av tidligere års overskudd Årets over- eller underskudd Andre utgifter, samt 690- og 790-poster Brutto til tjenesteområdene Netto inntekt fra tjenesteområdene Netto til fordeling til tjenesteområdene Netto finansposter på tj.områdene Til fordeling inkl. netto fonds mv

20 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG Den samlede økningen i nettorammen til fordeling på tjenesteområdene er 534 mill (+6,9 pst.) fra vedtatt budsjett 2008, som gir en realvekst på ca. 2,4 pst. Fordelte lønnsmidler, engangstiltak m.m. gjør at justert budsjett 2008 i mindre grad er sammenliknbart med forslaget for Sammensetningen av rammeendringene fra vedtatt budsjett 2008 til forslag 2009 er som følger: Rammeendringer spesifisert: Beløp i mill kr Forslag årsbudsjett 2009 Vedtatt budsjett inneværende år Generell lønns- og prisstigning 738 Andre kostnadsendringer 2 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 7 Organisatoriske endringer 0 Tilpasning til aktivitetsnivået 56 Diverse -206 Nye tiltak 251 Engangstiltak -31 Reduserte ytelser -16 Effektivisering -66 Inntektsendring -225 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden 0 Endring i bruk/avsetning av fondsmidler 25 Netto utgift Det er lagt til grunn en forutsetning om generell prisvekst på 3,1 % og årslønnsvekst på 5,2 %. Dette gir en deflator på 4,5 % for 2008, basert på statens oppsett med 2/3-vekt på lønn og 1/3 på kjøp av varer og tjenester. I Bergen praktiseres en noe høyere lønnskompensasjon fordi en del overføringsposter (for eksempel til private sykehjem) er sterkt lønnsinsentive. For å dekke opp dette tillegget har det vært nødvendig å sette priskompensasjon til avdelingene til 2,0 pst. Den valgte deflatoren er et foreløpig anslag i påvente av mer informasjon i statsbudsjettet. For å tilpasse tjenesteområdenes budsjetter til aktivitetsnivået er driftsrammene netto oppbudsjettert med 56 mill, i all hovedsak innen helse og omsorg. Nye tiltak er i stor grad driftskonsekvenser av investeringer, inkl. husleie og andre kapitalkostnader. Beløpet (251 mill) fordeler seg slik: Byrådsavdeling for barnehage og skole (109 mill.), Byrådsavdeling for helse og omsorg (50 mill.) og Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling (25 mill.), Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett (24 mill.), Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling (21 mill.), Byrådsavdeling for byggesak og bydeler (5 mill.), Byrådsleders avdeling (2 mill.) og diverse byggtekniske tiltak (ENØK m.m.). De største enkeltpostene under kategorien engangstiltak er bortfall av overføring til Hardangerbroen, omprioritering av skoleboksmidler (til statlig satsing) og bortfall av avsetning til Tall Ships Races. 16

21 KAP. B DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG Effektiviseringskravet på 66 mill gjelder i hovedsak forutsatt effekt av gjennomgang av kommunens tjenester (25 mill.), redusert sykefravær (22 mill.) og effektivisering som følge av innkjøpsavtaler, telefoniprosjekt, Vikarservice og kontorstøtteprosjekt (8 mill.). En tilsvarende spesifikasjon av rammeendringer som i tabellen ovenfor, finnes også under hvert av tjenesteområdene. Dessuten finnes nærmere detaljer om de enkelte rammeendringene i vedleggsdokumentet. Tabellen nedenfor viser hvordan netto driftsrammer fordeler seg på tjenesteområdene. Fordeling på tjenesteområdene: Beløp i mill kr Endring i brutto Endring i netto utg. Brutto utg. Inntekt Netto utg. utg. fra VB 08 til 09 fra VB 08 til mill.kr. prosent mill.kr. prosent 1 Barnehage og skole ,9 % 215 8,0 % 2 Barneverntjeneste ,8 % 20 6,0 % 3 Eldre og særlig omsorgtrengende ,2 % 253 8,5 % 4 Sosialtjeneste ,7 % 43 7,0 % 5 Helsetjeneste ,1 % 27 8,2 % 6 Overføring til trossamfunn ,7 % 7 5,4 % 7 Brannvesen ,5 % 14 8,1 % 8 Samferdsel ,5 % 7 5,6 % 9 Boligtiltak ,7 % 2 3,0 % 10 Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr ,5 % -4-2,8 % 11 Arbeidsmarkedstiltak ,8 % 2 7,6 % 12 Kultur ,5 % 25 9,8 % 13 Idrett ,5 % 12 6,8 % 14 Næring ,6 % 1 2,5 % 15 Bystyrets organer ,5 % 4 6,6 % 16 Administrasjon ,6 % 45 8,4 % 17 Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale budsjettposter Sum ekskl. BKB og firma ,0 % 683 8,1 % Bergen kommunale bygg (BKB) 1) ,4 % 0 0,0 % Firma 90 - sentrale budsjettposter (over streken) ,4 % ,5 % Sum budsjettrammer til tjenesteområdene ,5 % 534 6,9 % 1) Endret føring av internhusleieinntekt i.h.h.t. ny artskontoplan gir negative tall i kolonnen for utgift I tabellen vises både endringer i brutto og netto driftsutgifter fra vedtatt budsjett 2008 (VB 08) til forslag Bruttotallene regnes som en bedre indikator for endringer i aktivitet, mens nettotallene viser endringer i kommunens bruk av egne frie inntekter som skatt og rammetilskudd m.m. Merk at alle kalkulatoriske kapiltalkostnader f.o.m inngår i tjenesteområdenes driftsrammer. Brutto utgjør dette 38 mill. Det er gitt rammeøkning på 23 mill. til kompensasjon, for øvrig er det skaffet dekning gjennom omprioriteringer. Fratrukket de 23 mill. utgjør realveksten 7,8 pst. fra 2008 til 2009 (mot 8,1 pst i tabellen). 17