Notat: IT for et fremragende universitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat: IT for et fremragende universitet"

Transkript

1 Notat: IT for et fremragende universitet Til: Fra: Kopi til: SAB-arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur IT-direktøren USITs ledelse Dato: 21. september 2015 Referanse: E-post fra Inger Stray Lien 24. juni 2015 og møte 17. august : Sammendrag IT spiller en sentral rolle i sosial, økonomisk, politisk og kulturell utvikling av samfunnet rundt oss. Dette samfunnet vi i følge Strategi 2020 være gode til å utdanne kandidater til, drive forskning for og bidra til utvikling av. I presentasjonen av rapporten Build a Ladder to the Stars om arbeidet med gjennomføringen av Strategi 2020 fra Strategic Advisory Board (SAB) understreket SAB-gruppas leder Esko Aho nødvendigheten av digitalisering av universitetets virksomhet for å løse disse oppgavene. Dette notatet drøfter noen spørsmål av betydning for arbeidet med å utvikle universitetets virksomhet og nå de strategiske målene i Strategi 2020 : Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet når målene i Strategi 2020? Er vi gode nok, og hvordan kan vi sikre at vi er gode nok på de riktige tingene? Hva lykkes vi med i vår IT-virksomhet, og hva lykkes vi ikke like godt med, eller ikke i det hele tatt med, i vår IT-virksomhet og hvorfor? IT kan bidra når IT brukes til å utvikle nye evner og muligheter i universitetets virksomhet, til å forenkle, forbedre og effektivisere eksisterende arbeidsganger og prosesser, og når IT-infrastruktur og IT-tjenestene har den kapasitet, kvalitet, stabilitet og tilgjengelighet som gjør at universitetet og brukere kan utføre sine daglige og langsiktige gjøremål. Universitetet har hatt og har et konkurransefortrinn i en IT-organisasjon av kritisk størrelse når det gjelder å rekruttere og beholde kompetent personell og bygge levedyktige fagmiljøer, samt god kapasitet og kvalitet på IT-infrastruktur og IT-tjenester. Et spesielt fortrinn er det at IT-organisasjonen har bygd kapasitet på IT-støtte til forskning og utdanning der IT-kompetanse er kombinert med faglig bakgrunn i forskning og undervisning. Educause sin årlige kartlegging av utfordringene i høyere utdanning ( Top 10 IT Issues 2015 ) viser at brorparten av de institusjonene universitetet konkurrerer med er kommet til et vendepunkt i bruk av IT i sin virksomhet. For disse institusjonene innebærer dette at IT ses på som strategisk viktig i utviklingen av deres virksomhet og konkurransekraft. I sammenligning med disse har ikke Universitetet i Oslo samme ledelsesmessige og strategiske oppmerksomhet om ITs rolle i endring og utvikling av virksomheten som flertallet av av de omlag 800 institusjoner som deltok i undersøkelsen. IT-organisasjonens evne til å snakke med brukerne og brukermiljøene og sette seg inn i deres situasjon og behov, samt det å fange opp og forstå endringer i brukeradferd og bruksmønster, er den viktigste forutsetningen for at IT lykkes. For å lykkes fullt ut må IT evne å se helheten i arbeidet med løsningene, fra behov til operativ tjeneste og velge løsninger som kan benyttes av alle med samme eller nærliggende behov. Med bakgrunn i dette står IT-organisasjonen står overfor vesentlige utfordringer når det gjelder 1 of 12 21/09/15 00:17

2 kompetanse, strategisk regning, prioriteringer og endringsevne. Det er behov for å gjøre mer omfattende vurderinger av IT-organisasjonens evne og ITs mulighet til å bidra til endringer og utvikling av universitetets virksomhet, kartlegge hvor resultatene er tilfredsstillende, hvor det må settes inn flere krefter og hvor de er ting som kan avvikles. Organisering og styring av IT-virksomheten har vært gjennom store endringer i kjølvannet av Internt handlingsrom (IHR). Fakultetenes IT-organisering er standardisert og det er etablert en ordning med IT-ledere ved hvert fakultet. IT-ledernettverket er etablert som rådgivende organ for IT-direktøren. For administrativ IT er Strategisk koordineringsgruppe (SKAIT) etablert som rådgivende for universitetsledelsen. Dersom behandlingen av rapportene om IT i utdanning og forskning resulterer i etableringen av organer som kan være rådgivende for universitetsledelsen og IT-direktøren på disse områdene, er det gode muligheter for at universitetet vil ha mekanismer som kan sikre god ledelse, styring og prioritering i sin IT-virksomhet. Det som gjenstår er å utvikle en finansieringsmodell som bedre enn dagens modell tilrettelegger og fremmer en kost- og brukseffektiv bruk av IT i universitetets virksomhet. Innhold: 1: Sammendrag 2: Utgangspunkt 2.1: Hva kan IT bidra med? 2.2: Er vi gode nok på de riktige tingene? 2.3: Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? 3: Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? 3.1: Tjenester for sensitive data (TSD) 3.2: Hvorfor lyktes vi med TSD? 3.3: Forskjellen på å lykkes og ikke lykkes 3.4: Grunnfjellet 3.5: IT i utdanning 3.6: IT i forskning 4: Er vi gode nok og er vi det på de rette områdene 4.1: Universitetet i Oslo og Top 10 Issues : Om organisering, styring, prioritering og finansiering 5.1: Internt handlingsrom 6: Hva kan IT bidra med? 2: Utgangspunkt I løpet av noen få tiår er IT blitt allestedsnærværende og har invadert det meste av vår tilværelse. På universitetet er det få ting som skjer uten at IT på ett eller annet vis er involvert og få ting skjer når IT er utilgjengelig. Med denne avhengigheten i bakhodet, er det grunn til å spørre om universitetet, dets IT-organisasjon, dets ledelse, ansatte og studenter har tatt dette innover seg slik at IT utnyttes hensiktsmessig og formålstjenlig i den daglige og langsiktige virksomheten. 2.1: Hva kan IT bidra med? I Strategi 2020 legges det ambisiøse mål om å utvikle Universitetet i Oslo til et internasjonalt toppuniversitet nedfelt i blant annet følgende hovedmål: 2 of 12 21/09/15 00:17

3 Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene Strategic Advisory Board (SAB) vurderte mulighetene for at universitetet når disse og resten av de strategiske målene i sin rapport Build a Ladder to the Stars (pdf) overlevert rektor i august SAB peker på flere områder der endring og utvikling av virksomheten er nødvendig dersom universitet skal nå målene. Rapporten omtaler ikke IT spesifikt. Imidlertid gjorde Esko Aho (SAB-gruppens leder) et vesentlig poeng av nødvendigheten av digitalisering av virksomheten under presentasjonen av rapporten. Dette blant annet på bakgrunn av den rollen IT har spilt og spiller i endringene i samfunnet rundt oss, det samfunnet universitetet utdanner kandidater til, som det forskes for og som universitetet skal frambringe kunnskap om: Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet når målene i Strategi 2020? IT behandles i liten grad i Strategi Mens det ble utarbeidet og vedtatt delstrategier for oppfølging av strategien i andre deler av universitets virksomhet, ble det av ulike årsaker ikke gjennomført noen prosess for å utvikle en delstrategi for IT som kunne gi noen svar på dette spørsmålet. Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet ble behandlet av Plangruppe for administrativ IT i Internt handlingsrom-prosjektet, noe det redegjøres for i Notat: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet. 2.2: Er vi gode nok på de riktige tingene? Vi har levd med Internet og Web i et par-tre tiår og med databehandling, mikroprosessorer og Moores lov i fem-seks. I denne perioden med en svært så rask informasjonsteknologisk utvikling, har vi gjennomlevd vesentlige og tildels dramatiske endringer i samfunns-, nærings-, arbeids- og privatliv. Det er liten tvil om at IT har spilt en sentral rolle som verktøy, tilrettelegger, drivkraft, endringsdriver, innsatsfaktor og motor i disse endringene. I dag finnes det knapt et foretak, en institusjon eller en organisasjon som ikke er opptatt av ITs bidrag til endring og utvikling av egne arbeids-, produksjons- og virksomhetsprosesser og i kommunikasjonen med sine brukere og kunder. Å være god er langt på vei blitt synonymt med å være god på IT fordi IT er en viktig del av arbeidet med å utvikle egen virksomhets kvalitet, kapasitet, effektivitet og konkurransekraft. Ikke minst på universitetet ser vi endringene og utviklingen som IT er en innbakt del av: I forskningen har IT gjort det mulig å ta fatt på nye forskningsoppgaver og forske på nye områder, blant annet gjennom simulering av komplekse sammenhenger og prosesser i natur og samfunn, gjennom håndtering, strukturering, analyse og visualisering av store datamengder og gjennom forbedring og effektivisering av datafangst i eksperimenter og observasjoner I utdanningen har IT blant annet bidratt til endringer og utvikling av nye lærings-, undervisnings- og vurderingsformer, av læremidler og medier i læringen av læringsmiljø og -omgivelser, i studentenes læring og til vesentlig økt rekkevidde av utdannings- og studietilbudet Selv om universitetet ikke kommer dårlig ut i sammenligningen med andre, er det allikevel viktig å stille spørsmål om universitetet har klart og klarer å utnytte potensialet i IT til å utvikle virksomheten, bedre kvaliteten og øke omfanget av forskningen og utdanningen, styrke sin 3 of 12 21/09/15 00:17

4 konkurranseevne og forvalte og bruke sine ressurser effektivt: Er vi gode nok og hvordan kan vi sikre at vi er gode nok på de riktige tingene? 2.3: Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? Universitetet i Oslo har hatt og har et godt fundament i en solid IT-infrastruktur og et godt utbygd IT-tjenestetilbud med høy stabilitet og tilgjengelighet. Universitetet har også hatt og har en kompetent IT-organisasjon med et godt omdømme og med kritisk størrelse for å kunne rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell og bygge gode fagmiljøer. Samtidig er IT et område i rask og konstant utvikling. Dette gjelder både teknologien i seg selv og i anvendelse og bruksområde for den. Dette innebærer at endring og utvikling er normalsituasjonen, det som er bra og nyttig i dag blir raskt en hemsko og lite regningssvarende i morgen. Samtidig er endring og utvikling ikke et mål i seg selv, men et middel for å sørge for at IT bidrar best mulig til forbedring og effektivisering av virksomheten. På bakgrunn av dette er det to spørsmål som må besvares og der nøkkelen er hvorfor : Hva lykkes vi med i vår IT-virksomhet og hvorfor? Hva lykkes vi ikke like godt med eller ikke i det hele tatt med i vår IT-virksomhet og hvorfor? 3: Hvorfor lykkes vi og hvorfor lykkes vi ikke? Med universitetets IT-virksomhet menes all aktivitet rettet inn på målrettet bruk av IT i løsningen av universitetets oppgaver på kort og lang sikt. Dette finner sted både innenfor og utenfor de organisatoriske rammene av universitetets IT-organisasjon, sentral IT organisert i USIT og lokal IT organisert ved fakulteter, institutter og andre enheter. Samlet omfatter sentral og lokal IT 339 årsverk og universitetet brukte 5,7% av budsjettet på dette i I Bencheit 2014 (Benchmarking Higher Education IT) er det i det store og hele ikke vesentlige avvik mellom universitetets resultater og resultatene til sammenlignbare institusjoner i Norge og Norden. Figur 1: IT-virksomheten illustrert Vanligvis illustreres IT-virksomheten i en figur med tre lag. Nederst er grunnlaget for all IT-virksomhet, en samling infrastrukturtjenester med blant annet nettet på universitetet med forbindelser til omverden, med maskinrom, maskinutstyr, lagringssystemer, databasesystemer, applikasjonsservere med mer. Over dette er et lag med fellestjenester (ofte omtale som Basis IT ) med tjenester, maskin- og programvareressurser som benyttes av alle. Universitetet er et mangfoldig sted med et bredt spekter av virksomheter som har ulike behov for IT. Dette gjenspeiles i det øverste laget med mer spesialiserte tjenester og ressurser, tjenester og ressurser tilpasset behov i virksomhetene de betjener, forskning, utdanning og administrasjon. USIT har gjort noen rimelig godt funderte estimater på fordelingen av ressursene til infrastruktur og fellestjenester på disse tre virksomhetsdelene. Sammen med ressursene som benyttes til de spesialiserte tjenestene ser fordelingen slik ut: Forskningen legger beslag på i overkant av 40% av USITs ressurser Utdanning omtrent 30% Administrativ IT omtrent 30%. 3.1: Tjenester for sensitive data (TSD) Tjenester for sensitive data (TSD) er valgt som eksempel for å si noe om hva IT lykkes med og hvorfor. TSD er en samling tjenester tilpasset behovene for forskning på personsensitive data. TSD har vært en 4 of 12 21/09/15 00:17

5 av de største suksessene IT-organisasjonen har frembrakt. Først og fremt har TSD gitt forskere som forsker på sensitive data noen helt nye muligheter i sin forskning, til å forske på nye områder i forskningsfronten på dette området og utføre forskning som tidligere var umulig. For tiden er det omlag 100 større og ikke fullt så store forskningsprosjekter innenfor flere disipliner som benytter tjenesten og pågangen av nye prosjekter er stor. Flere av disse prosjektene har produsert resultater som har vakt oppsikt i offentligheten og flere har etablert grunnlag for å konkurrere med de beste om EU-finansiering. Utgangspunktet for arbeidet med TSD er de utfordringene de svært sterke sikkerhetskrav som lov- og regelverk stiller til behandling av personsensitiv informasjon representerer for forskningen på sensitive data. Dette gjør at slik forskning ikke kan skje innenfor rammen av de ordinære IT-tjenestene og IT-ressursene som forskere på universitetet ellers disponerer. Det vanlige er at slik forskning skjer i isolerte siloer bygd spesielt for forskningsprosjektet. Dette er dyrt og har lav, om noen overhodet, gjenbruksverdi. TSD er egentlig et IT-senter i IT-senteret, et IT-senter som er designet fra grunnen av for å etterleve dette lov- og regelverket. Denne tilnærmingen innebar at TSD kunne utvikles til en fellesløsning som kan benyttes av, ikke bare alle forskningsmiljøer som trenger slike beskyttete omgivelser for sin forskning, men også av andre deler av universitetets virksomhet som håndterer sensitiv informasjon. Siden forskning på personsensitive data i særlig grad skjer innen livsvitenskapene og forskningsprosjektene gjerne er et samarbeid mellom forskere på og utenfor (primært Oslo universitetssjukehus (OUS)) universitetet, er TSD også tilrettelagt for å forenkle denne typen samarbeid. TSD startet som en tjeneste for lagring av personsensitive forskningsdata. Virkelig fart på arbeidet ble det først i 2013 etter behandlingen av revisjonsrapporten om kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Denne var klar og tydelig på at universitetet måtte ta grep for å sikre at institusjonen kunne etterleve lov- og regelverk i sin behandling av helsedata og annen personsensitiv informasjon. Ved siden av lagring er det i TSD utviklet tjenester for blant annet: Avanserte beregninger og statistiske analyser av sensitive data Spørreskjemainnsamling av sensitive data med Nettskjema Analyse av videoopptak Portal med enkel tilgang til forskningsverktøy innen livsvitenskapene ( Life Portal ) 3.2: Hvorfor lyktes vi med TSD? I tida etter tusenårsskiftet har USIT bygd opp egne deler av organisasjonen til å håndtere IT-støtte til utdanning og IT-støtte til forskning. Dette er et særtrekk som skiller USIT fra flertallet av sammenlignbare IT-organisasjoner. IT-støtte til forskning er organisert i en egen seksjon for IT i forskning (ITF) bemannet med personell med forskningserfaring i kombinasjon med høy IT-kompetanse. Dette innebærer at USIT har personell med kompetanse og kunnskap som gjør at kan snakke og samarbeide tett med forskerne og forskningsmiljøene og er i stand til raskt å forstå behovene og hvordan IT kan bidra. Dette tette samarbeidet mellom IT og fag (forskerne, brukerne) er den viktigste årsaken til at TSD ble vellykket. En annen viktig årsak var at IT var med i hele utviklingsarbeidet fra de første spesifikasjonene til løsningene var i operativ drift. Dette gjorde det mulig å få god kunnskap om behovene og de problemene som skulle løses underveis og samtidig tilrettelegge for enklest mulig tilgang og best mulig brukeropplevelse. Den tredje suksessfaktoren var den nære forbindelsen mellom IT i forskning og driftsorganisasjonen på USIT. Dette sikret tilgang til ressursene og kompetansen som trengtes for å bygge IT-senteret i IT-senteret og etablere driftsorganisasjon for tjenestene effektivt og godt. Den fjerde årsaken er at det har vært mulig å skaffe frie midler til utvikling av løsninger og 5 of 12 21/09/15 00:17

6 tjenester i TSD. En vesentlig del av dette utviklingsarbeidet har vært finansiert av den årlige potten på fem millioner kroner med porteføljemidler for IT i forskning og utdanning. Samtidig er drift og vedlikehold styrket ved at USITs ramme ble styrket gjennom vedtak i universitetsstyret i juni Den femte årsaken er at USIT rådde over kompetanse som kunne håndtere de IT-sikkerhetsmessige og de juridiske sidene ved løsningen. Dette sikret at løsningen kunne bygges robust fra bunnen av og i tråd med eksemplarisk praksis når det gjelder informasjonssikkerhet og imøtekomme kravene i lov- og regelverk. Den siste årsaken som skal nevnes her, er at målet hele tiden har vært å etablere TSD som en generell tjeneste tilgjengelig for alle forskningsmiljøer som arbeider med sensitive data. Dette har medført at det ikke bare er forskningsprosjekter hjemmehørende på Det medisinske fakultet, men også forskningprosjekter hjemmehørende på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet, samtidig som det er klar for å betjene forskningsprosjekter ved andre fakulteter. Utviklingen av TSD startet i De første årene ble arbeidet i stor grad finansiert ved at USIT omprioriterte deler av ramma. I første årene ble alle søknader om satsingsmidler til dette arbeidet avslått. Det var først i 2013, etter at revisjonsrapporten om kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning slo fast at universitetet var nødt til å få kontroll med håndteringen av personsensitive data at det løsnet. I behandlingen av denne vedtok styret en permanent satsing på fire millioner kroner årlig til TSD, en satsing som gjorde det mulig å videreutvikle tjenestene og sette dem i ordinær drift. 3.3: Forskjellen på å lykkes og ikke lykkes TSD er ikke typisk for hvor IT-organisasjonens ulike aktiviteter og resultater ligger på skalaen fra vellykket til mislykket. Imidlertid illustrerer TSD godt hvilke forutsetninger som må til for å skape gode resultater i omgivelser der IT er en uunnværlig del av arbeidsprosessen og oppgaveløsningen: Hvis IT ikke mestrer å snakke med brukerne og brukermiljøene og sette seg inn i hva som er deres situasjon og behov, vil IT heller ikke kunne tilrettelegge nyttige og brukbare løsninger Hvis IT ikke er inkludert fra starten av når endringer skal gjennomføres eller nye systemer og tjenester anskaffes eller utvikles, medfører det gjerne at eksisterende løsninger ikke kan gjenbrukes og ting må gjøres to ganger. Tilsvarende hvis ikke driftsorganisasjonen inkluderes på et tidlig tidspunkt blir overgangen til operativ drift svært ofte ekstra ressurs- og tidkrevende Hvis IT lager løsning på et behov og løsningen ikke kan benyttes av andre som har samme eller nærliggende behov, så skyter kostnadene raskt i været Det er ikke slik at kun IT vet svaret, snarere tvert i mot, men IT må alltid være en del av svaret. 3.4: Grunnfjellet De nevnte forutsetningene hviler på og er avhengig av at grunnfjellet er på plass. Dette grunnfjellet består av to deler: Den ene er en velfungerende IT-infrastruktur og ditto fellestjenester med tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet, sikkerhet og brukeropplevelse Det andre er kompetanse i form av en IT-organisasjon som er den over den kritiske størrelsen som må til å bygge gode fagmiljøer og å rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell Det er dette løsningene for forsknings- og utdanningsvirksomheten og de administrative støttetjenestene hviler på. Hittil har dette vært sett på som at universitetet har et konkurransefortrinn med en kompetent IT-organisasjon og en velfungerende IT-infrastruktur. Forvitrer dette har det merkbare konsekvenser for universitetets evne og mulighet til å løse sine oppgaver. Det er ikke mulig her å framføre en velbegrunnet vurdering av dagens status på disse områdene, men det er tegn som kan tyde på at vi for begge delers vedkommende balanserer på kanten. 6 of 12 21/09/15 00:17

7 Utfordringene ligger i kø for dette grunnfjellet dels som resultat av teknologisk utvikling, dels som resultat av ITs rolle i virksomheten. Den tekniske utviklingen av modeller for tjenesteleveranse basert på skytjenester og skyteknologi kombinert med endringene i brukeradferd forårsaket av mobile plattformer og Bring Your Own Device (BYOD) stiller store krav til IT-organisasjonens endringsevne, en endringsevne som må utvikles og vedlikeholdes. I dette spiller tilgang til kompetanse en stadig viktigere rolle. Uten tilgang til riktig kompetanse blir lite gjort av både tjenestedrift og -utvikling, kommunikasjonen med brukerne strander og muligheten til å gi nødvendig enkel og avansert brukerstøtte og assistanse blir borte. 3.5: IT i utdanning Når det gjelder IT i utdanning er utgangspunktet omtrent det samme som for IT i forskning. I arbeidet med digitale læringsomgivelser, fleksibel læring og introduksjon av Fronter som læringsstøtte (LMS) på universitetet på begynnelsen av 2000-tallet ble det bygd opp kompetanse på dette området organisert i en egen seksjon for IT i utdanning. Denne seksjonen består av personell med pedagogisk og mediefaglig bakgrunn og arbeider med å fange opp behov, organisere erfaringsdeling, samarbeid med brukermiljøene og kople forbindelsen mellom fag og IT. Den ene store saken på dette området for tiden er digital eksamen. Dagens arbeid med digital eksamen er i hovedsak et administrativt prosjekt for å digitalisere eksamen slik eksamen administreres og gjennomføres på universitetet for tiden. Ved Det juridiske fakultet har dette resultert i at det store flertallet av eksamener nå gjennomføres som digital skoleeksamen. Ved Det medisinske fakultet er perspektivet utvidet til utvikle løsninger som kopler forbindelsen mellom digitale eksamens- og vurderingsformer på den ene siden og utvikling av undervisningsformer og læringsmiljø på den andre. Utdanningskvalitet må være det endelige målet også når det gjelder digital eksamen og i arbeidet for å oppnå dette er en god kopling mellom IT, pedagogikk og fag en forutsetning. Den andre store saken er digitale læringsomgivelser. LMS-er som Fronter har vist seg å være primært et verktøy for administrasjon av undervisning og lite egnet for å bygge digitale læringsomgivelser. I stedet er andre åpne og nettbaserte læringsplattformer utviklet i form av blant annet Massive Open Online Cources (MOOC). Her er Flexphil for forberedende og What Works ved Senter for utvikling og miljø eksempler den typen samarbeid mellom IT og fag vi snakker om. Hvordan slike plattformer kan brukes til å fremme læring og studiekvalitet for studentene enten de befinner seg på campus eller utenfor, vil kreve samme tette kopling mellom IT og fag. En annen tilnærming er Computing for Science Education (CSE) der studentene tar fagets forskningsverktøy (for eksempel beregninger) i bruk i studiene fra første dag. CSE er utviklet i et IT-tungt miljø uten at IT-organisasjonen har vært involvert på samme vis, men der den kan ha en viktig rolle for spredning og gjenbruk av løsningen i andre fag og ved andre fakulteter. 3.6: IT i forskning Ved siden av TSD er tilrettelegging av tilgang for universitetets forskere til ressursene i ny nasjonal einfrastruktur, samt nordisk og internasjonal einfrastruktur en viktig aktivitet. Det samme er tjenester for datafangst og datalagring, samt enkel, web-basert tilrettelegging ( portaler ) av tilgang til forskningsverktøy og -ressurser innen ulike disipliner viktige oppgaver. IT i forskning står foran noen store utfordringer i kjølvannet av dataeksplosjonen og framveksten av datasentrisk forskning innen de fleste fag og disipliner. Dette medfører innhenting, administrasjon, behandling, analyse og visualisering av tildels enorme datamengder. Dette er datamengder som skal lagres og være enkelt tilgjengelig når forskeren har behov for det. De forskningsdata som produseres skal arkiveres i en form som gjør de delbare og gjenbrukbare for andre forskere og være tilgjengelig slik at andre kan etterprøve forskningsresultatene. Å få orden på dette er en forutsetning for at universitetets forskere skal kunne forske i forskningsfronten i sine fag og en forutsetning for at universitetet fortsatt skal kunne søke om ekstern finansiering av forskningsprosjektet fra finansieringskilder som Forskningsrådet og EUs forskningsprogrammer. 7 of 12 21/09/15 00:17

8 4: Er vi gode nok og er vi det på de rette områdene Utfordringene vi står overfor er et langt stykke på vei de samme som universiteter, forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner omtrent kloden rundt står overfor. I vurderingen av om vi er gode nok og om vi er det på de rette områdene, er det nyttig å se på hva som skjer i andre, sammenlignbare institusjoner og organisasjoner. En av de beste kildene til kunnskap om dette er Educause. Educause er en organisasjon med omkring 1800 universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner som medlemmer og ett av de stedene der det er samlet mest kunnskap om hva som skjer først og fremst med IT i høyere utdanning. I 15 år har de gjennomført omfattende og systematisk kartlegging av hva som skjer med IT ved institusjoner universitetet konkurrerer med. Riktignok er den innrettet mot høyere utdanning, men mange av funnene er relevant også for forskningen. I årets kartlegging Top 10 IT Issues 2015: Inflection Point deltok over 800 institusjoner. Hovedbudskapet i denne er et vendepunkt i institusjonenes tilnærming til IT i sin virksomhet. Dette vendepunktet representerer en grunnleggende overgang: Fra å betrakte IT som teknologi og teknikk Til å betrakte IT som en vesentlig og nødvendig innbakt del av utvikling og endring av institusjonenes virksomhet Rapporten oppsummer dette som et gjennomgående trekk ved det store flertallet av institusjoner (som rapporten omtaler som mainstream ), mens institusjonene i frontlinjen ( early adopters ) allerede har lagt dette bak seg. Vendepunktet har sitt klareste uttrykk i de fire utfordringene som omhandler økt oppmerksomhet om IT i institusjonenes strategier og ledelse: Optimizing the use of technology in teaching and learning in collaboration with academic leadership, including understanding the appropriate level of technology to use Improving student outcomes through an institutional approach that strategically leverages technology Demonstrating the business value of information technology and how technology and the IT organization can help the institution achieve its goals Developing IT funding models that sustain core service, support innovation, and facilitate growth Felles for disse fire er at de ikke utelukkende er et anliggende for institusjonenes IT-virksomhet, men først og fremst et anliggende for institusjonens ledelse og strategi. At amerikanske universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner bruker en økende del av sine budsjetter på IT på tross av trangere økonomiske rammer, understøtter dette. Andre undersøkelser og rapporter støtter opp om dette, blant annet rapporter som viser at til tross for nedskjæringer og trangere økonomiske rammer, så bruker amerikanske institusjoner innen høyere utdanning en økende del av sitt budsjett på IT. En konsekvens av dette er institusjonenes arbeid og tiltak for å utvikle sine IT-organisasjoner slik at de blir i stand til å fylle den nye rollen og løse de nye oppgavene som følge av det omtalte vendepunktet. De viktigste utfordringene i disse bestrebelsene, er i følge Top 10 IT Issues 2015 : Hiring and retaining qualified staff, and updating the knowledge and skills of existing technology staff Increasing the IT organization's capacity for managing change, despite differing community needs, priorities, and abilities Developing an enterprise IT architecture that can respond to changing conditions and new opportunities 8 of 12 21/09/15 00:17

9 Balancing agility, openness, and security De to siste utfordringene fra årets kartlegging oppsummerer den nye normalen for IT-organisasjonene: Providing user support in the new normal mobile, online education, cloud, and BYOD environments Developing mobile, cloud, and digital security policies that work for most of the institutional community 4.1: Universitetet i Oslo og Top 10 Issues 2015 Det er et tankekors at Top 10 Issues 2015 viser at brorparten av de institusjonene Universitetet i Oslo har ambisjoner om å være bedre enn og skal konkurrere med, har en mer offensiv tilnærming på institusjons- og ledelsesnivå til ITs bidrag til utvikling og endring av sin virksomhet enn tilfellet er hos oss. Vi vet lite om hvor gode de vil være i den praktiske gjennomføringen og kan heller ikke si i hvor stor grad dette kan svekke vår konkurransekraft og mulighet til å nå sine strategiske mål. Det er allerede påpekt at universitetet har hatt og fortsatt har en IT-virksomhet som, sammenlignet med andre, ikke er noen grunn til å skamme seg over. Opp gjennom årene har dette vært sett på som et konkurransefortrinn for universitetet og det kan fortsatt være et konkurransefortrinn i når det gjelder å gjennomføre de nødvendige endringer i og den utvikling av virksomheten som det omtalte vendepunktet innebærer. Vi er ikke der flertallet av deltakerne i Top 10 Issues 2015 tilsynelatende er, hverken universitetet som institusjon eller universitetets IT-organisasjon. Dersom vi hadde hatt en SAB for IT, er det stor sannsynlighet for at noen av anbefalingene ville vært: Universitetet må bygge bevissthet og kunnskap om ITs bidrag til utviklingen og endringen av universitetets virksomhet for å nå målene i Strategi 2020 Denne bevisstheten og kunnskapen må inngå i ledelse, styring og prioritering på alle nivåer i universitetets organisasjon Universitetets IT-organisasjon må utvikle og bygge den endringsevne som kreves for at IT på en bedre og mer effektiv måte skal kunne understøtte universitetets virksomhet Det må etableres utvikles en styrings-, beslutnings- og finansieringsmodell for IT-virksomheten som utvikler evnen til å håndtere og tilrettelegge for endring og utvikling av universitetets IT-løsninger Universitetets IT-organisasjon må vri ressursbruken fra ordinær drift til utvikling og tilrettelegging for hensiktsmessig og formålstjenlig bruk av IT i universitetets virksomhet og prosesser Det er et åpent spørsmål om et tog er i ferd med å forlate perrongen og om det snart er for sent å komme seg på. 5: Om organisering, styring, prioritering og finansiering Beslutninger om rammer, retning, styring og prioritering i IT-virksomheten skjer på flere nivåer og involverer flere beslutningstakere og interessenter: Overordnet legges rammene gjennom vedtak av satsinger, årsplan og budsjett, samt beslutninger i enkeltsaker som berører IT-virksomheten i universitetets ledelse og ved enhetene Innenfor rammen gitt av dette organiseres og drives arbeidet med IT-tjenestene med utgangspunkt i trender, endringer i brukerbehov, 9 of 12 21/09/15 00:17

10 bruksmønster, tilgjengelig teknologi og andre forhold av betydning. I dette ligger beslutninger om kvalitet, kapasitet, sikkerhet, funksjonalitet og brukeropplevelse. Dette legger i sin tur føringer for de beslutninger, valg og prioriteringer som styrer arbeidet med utviklings-, drifts- og støtteoppgavene som må løses for at IT-løsningene skal gi best mulig bidrag til å nå målene for universitetets virksomhet Mens rammebetingelsene utformes av universitetets ledelse og styre og beslutningene og prioriteringene knyttet til utformingen av tjenestetilbudet og den enkelte tjeneste skje i nært samarbeid med brukermiljøene, må de valg og prioriteringer som ligger til grunn for gjennomføringen av utviklings-, drifts- og støtteoppgavene ligge i IT-organisasjonen. 5.1: Internt handlingsrom I forbindelse med Internt handlingsrom (IHR) ble det tatt viktige beslutninger for organiseringen og styringen av universitetets IT-virksomhet. Dette er det redegjort nærmere for i Vedlegg: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet og hovedpunktene i dette oppsummeres her. Store deler av dette arbeidet skjedde i regi av IHR-plangruppe for administrativ IT som leverte to rapporter til behandling i universitetsstyret: Administrative IT-systemer behandlet på styremøte 27. januar 2012 Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet behandlet på styremøte 23. oktober 2012 I tillegg ble styret orientert om Ny organisering av USIT på møter 5. februar 2013 Vedtakene i Universitetsstyret om Administrative IT-systemer og Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet klargjorde linjeorganisasjonens og styringslinjas ansvar og oppgaver i organisering og styring av IT-virksomheten. USIT ble omorganisert fra 1. januar 2013 som et resultat av disse to vedtakene. Et annet var styrket organisering av lokal IT gjennom standardisering av den fakultetsvise organiseringen og etablering av rollen om IT-leder/-koordinator ved fakulteter og andre enheter. Koordineringen og samarbeidet i IT-organisasjonen ble organisert gjennom blant annet formaliseringen av IT-ledernettverket som rådgivende organ for IT-direktøren. For universitetets administrative IT-virksomhet ble Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) etablert for å ivareta helheten i denne virksomheten og være rådgivende organ for universitetsdirektøren. I tillegg er en underdirektørstilling med ansvar for strategisk systemeierskap etablert i Enhet for lederstøtte i forbindelse med reorganiseringen av Sentraladministrasjonen i Ledelse og støtteenheter (LOS). I fagavdelingene i LOS er det etablert systemgrupper som forvalter avdelingenes administrative systemer. Koordineringen av disse og USIT skjer i Systemgruppeforum. Gjennom disse tiltakene er det etablert rutiner og beskrevet ansvar og oppgaver som, etter hvert som de får virke, vil gi langt bedre grunnlag for planlegging, styring og prioritering av universitetets administrative IT-virksomhet. Når det gjelder IT i forskning og IT i utdanning utarbeidet to arbeidsgrupper i 2014 rapporter med anbefalinger om tiltak på hvert av disse områdene. Selv om rapportene har noe forskjellig innfallsvinkel og tilnærming, har de tre grunnleggende trekk felles: Med utgangspunkt i en visjon for universitetets virksomhet på hvert av disse områdene, må det tas grep som knytter arbeidet med IT i utdanning og IT i forskning til arbeidet med utdannings- og forskningskvalitet Beslutninger og styring på området må få en sterkere forankring i universitetsledelsen Det må gjennomføres tiltak for å koordinere og styrke IT-støtten til utdannings- og forskningsvirksomheten Rapporten om IT i utdanning ble vedtatt oversendt SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet for 10 of 12 21/09/15 00:17

11 oppfølging der. To av anbefalingene fra denne til oppfølging i fase 1 av oppfølgingen av SAB-rapporten, er langt på vei en oppfølging av viktige punkter IT i utdanning-rapporten: Utarbeidelse, forankring og vedtak av overordnet visjon for UiOs utdanningsvirksomhet Koordinering av eksisterende støtteressurser for utdanningsvirksomheten og utvikling av delingskultur Rapporten om IT i forskning ble sendt på høring ved fakulteter og andre enheter våren Høringsuttalelsene var tilnærmet enstemmige i sin oppslutning om hovedpunktene i rapporten: Rapportens beskrivelse av nåsituasjonen og visjonen for IT i utdanning oppleves av alle høringsinstansene som dekkende, relevant og god og som et godt grunnlag for videre arbeid Alle høringsinstansene støtter forslaget om et einfrastrukturutvalg og en hub-node -organisering av IT-støtte til forskningen Med ett unntak støtter alle høringsinstansene forslaget om en sentral pott til økt satsing på einfrastruktur og IT i forskning på universitetet, ett fakultet forslår at dette finansieres av fakultetenes og forskningsprosjektenes budsjetter Oppfølgingen av begge blir behandlet sammen med oppfølging av andre tiltak knyttet til IT i forskning og utdanning i en sak om samordning av prosesser og beslutninger som legges fram på møte i rektoratet 8. oktober. Det blir her lagt opp til beslutninger som innebærer etablering av rådgivende organer for universitetsledelsen og IT-organisasjonen når det gjelder styring, prioritering og strategi for IT i utdanning og IT i forskning på linje med den funksjonen SKAIT har for administrativ IT. Finansiering er en vesentlig del av styring og prioritering. Mens lokal IT er finansiert over fakultetenes og grunnenhetenes budsjetter. For USIT utgjør basistildelingen over LOS sitt budsjett over 2/3 av disponible ressurser. Det er problematiske sider ved dette. Den mest åpenbare er at prioriteringene i universitetets IT-virksomhet derigjennom i stor grad blir styrt av prioriteringene i den administrative virksomheten på universitetet. Dette medfører at utdanning og forskning har få muligheter til å påvirke prioriteringene som gjøres i budsjettprosessen på IT-siden. På bakgrunn av ITs rolle og sentrale trekk ved IT-virksomheten omtalt ovenfor, er det nødvendig å undersøke alternative finansieringsmodeller. Dette må være modeller som i større grad tar hensyn til dynamikken i utviklingen på IT siden og legger bedre rette for at universitetet fullt ut kan ta ut nytteverdien av IT og 6: Hva kan IT bidra med? ITs bidrag til nødvendig endring og utvikling av universitetets prosesser og virksomhet for å nå de strategiske målene, kan oppsummeres i tre punkter: IT kan gi universitetet nye evner og nye muligheter slik TSD gir forskning på sensitive data IT kan bidra til forbedring og effektivisering av arbeidsganger og virksomhetsprosesser gjennom (god og riktig) digitalisering slik tilfellet vil være med digital eksamen IT kan bidra til at universitetet og den enkelte bruker kan drive sin daglige og langsiktige virksomhet problemfritt og uten plunder og heft ved å Ved universitetet er mesteparten av utviklingen og endringene i IT-virksomheten drevet nedenfra. Det kan være drevet fram av brukerne forårsaket av endrete eller nye brukerbehov eller av IT-organisasjonen som svar på endringer i brukeradferd og bruksmønster eller (helst) en kombinasjon 11 of 12 21/09/15 00:17

12 av de to. I det store og hele er det nok slik det må være, men fraværet av strategiske og styringsinteresse svar på hvordan universitetet kan bruke IT til å nå de strategiske målene er foruroligende. Publisert 15. sep :19 - Sist endret 21. sep :17 12 of 12 21/09/15 00:17

13 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v... Notat: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet Til: Fra: Kopi til: SAB-arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur IT-direktøren USITs ledelse Dato: 5. september 2015 Referanse: E-post fra Inger Stray Lien 24. juni 2015 Sammendrag Universitetets IT-organisasjon og IT-virksomhet har gjennomgått vesentlige endringer i forbindelse med Internt handlingsrom (IHR) og iverksettingen av vedtak i den anledning. Vedtakene i Universitetsstyret om Administrative IT-systemer og Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet klargjorde linjeorganisasjonens og styringslinjas ansvar og oppgaver i organisering og styring av IT-virksomheten. USIT ble omorganisert fra 1. januar 2013 som resultat av dette. Samtidig ble organiseringen av lokal IT styrket ved å standardisere den fakultetsvise organiseringen og etablere rollen om IT-leder/-koordinator ved fakulteter og andre enheter. Koordineringen og samarbeidet i IT-organisasjonen er organisert og styrket gjennom blant annet formaliseringen av IT-ledernettverket som rådgivende organ for IT-direktøren. Gjennom dette er det etablert rutiner og prosesser knyttet til beslutninger og prioriteringer i IT-virksomheten, spesielt i saker knyttet til infrastruktur og fellestjenester der IT-ledernettverket spiller en viktig rolle i behandling av saker knyttet til infrastruktur og fellestjenester. For universitetets administrative IT-virksomhet er Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) etablert for å ivareta helheten i denne virksomheten og være rådgivende organ for universitetsdirektøren. I tillegg er en underdirektørstilling med ansvar for strategisk systemeierskap etablert i Enhet for lederstøtte i LOS. Det er etablert rutiner og beskrevet ansvar og oppgaver som etter hvert som de får virke, vil gi langt bedre grunnlag for planlegging, styring og prioritering av universitetets administrative IT-virksomhet. Når det gjelder IT i forskning og IT i utdanning utarbeidet to arbeidsgrupper i 2014 rapporter med anbefalinger om tiltak på hvert av disse områdene. Felles for rapportene var anbefalingen om å ta et strategisk grep og gi disse områdene en langt sterkere og tydeligere forankring i universitetsledelsen og i arbeidet med utdannings- og forskningskvalitet. Rapporten om IT i utdanning påpekte i tillegg behovet for en sterkere samordning og koordinering av støttemiljøene på området. Denne rapporten er vedtatt oversendt SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet til oppfølging. Rapporten om IT i forskning skisserer en ny organisering av IT-støtte på området (omtalt som hub-node -struktur i rapporten) og etablering av et einfrastrukturutvalg med ansvar for styring og prioritering på området. Rapporten ble sendt på høring ved fakulteter og andre enheter og arbeidsgruppas anbefalinger fikk der unison støtte. Innhold: Sammendrag 1. Grunnlaget for organisering og styring av universitetets IT-virksomhet 2. Oversikt over IT-virksomheten 1 of 6 19/09/15 17:01

14 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v Infrastrukturtjenester 2.2. Fellestjenester ( Basis IT ) 2.3. Tjenester for virksomhetsområdene 2.4. Kvalitet, kapasitet, sikkerhet, brukeropplevelse 3. Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet 3.1. Sentral og lokal IT 3.2. Styring av IT-virksomheten 3.3. Finansiering av IT-virksomheten 4. Overordnet om styring av IT-virksomheten 1. Grunnlaget for organisering og styring av universitetets IT-virksomhet Med IT-virksomheten menes all organisert virksomhet for å gi universitetet og dets ansatte og studenter tilgang til IT-tjenester, -systemer og -ressurser de trenger i daglig og langsiktig arbeid. Denne virksomheten er samlet i universitetets IT-organisasjon og organisert i to nivåer: Sentral IT samlet i USIT Universitetets senter for informasjonsteknologi som er en fagavdeling i Ledelsen og støtteenhetene (LOS), tidligere Sentraladministrasjonen og ledet av IT-direktøren som rapporterer til universitetsdirektøren Lokal IT organisert ved fakulteter og grunnenheter Denne todelte organisasjonen har eksistert siden Effektiviseringsprosjektet på midten av 1990-tallet. IT-faglig råd ble samtidig etablert som rådgivende organ for IT-direktøren, dette ble senere omdøpt til Rådet for USIT og avviklet i IT-virksomheten ble gjennomgått i Internt handlingsrom (IHR) av Plangruppe for administrativ IT og grunnlaget for dagens organisering og styring av IT-virksomheten er nedfelt i tre vedtak i Universitetsstyret: Rapporten fra IHR-plangruppe for administrativ IT om Administrative IT-systemer der Universitetsstyret fattet vedtak 27. januar 2012 Rapporten fra IHR-plangruppe for administrativ IT om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet der Universitetsstyret fattet vedtak 23. oktober 2012 Ny organisering av USIT behandlet i Universitetsstyret 5. februar 2013 omfattet vesentlige endringer i organisasjonsstruktur og linjeledelse i USIT innenfor rammen av USIT som fagavdeling i LOS, ledet av en IT-direktør som rapporterer til universitetsdirektøren Mindre deler av dette ble modifisert i ettertid i forbindelse med reorganiseringen av Sentraladministrasjonen i Ledelsen og støtteenheter (LOS). 2. Oversikt over IT-virksomheten IT inngår i og er en integrert del av de aller fleste arbeidsprosesser og virksomhetsområder på universitetet har brukere med et bredt spekter av behov og anvendelsesområder. I 2014 omfattet den 339 årsverk og la beslag på 5,7% (423 millioner kroner) av universitetets ressurser. [-- Tabell fra Bencheit 2014 som viser IT-kost ved de fire universitetene --] 2.1. Infrastrukturtjenester 2 of 6 19/09/15 17:01

15 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v... Infrastrukturen er alt som brukerne skal se og merke minst mulig av. Den omfatter nettet på universitetet med forbindelser til omverdenen, samt maskinutstyr, lagringssystemer, programutrustning med mer som tjenestene bygges på Fellestjenester ( Basis IT ) Fellestjenestene omfatter tjenester og ressurser som alle brukergrupper benytter i større eller mindre grad. Det omfatter tjenester som Web, elektronisk post, kalender, utskrift, lagring, programvare med mer Tjenester for virksomhetsområdene Dette omfatter tjenester spesielt tilpasset og tilrettelagt for anvendelse innenfor de ulike delene av universitetets virksomhet, forskning, utdanning og administrativ virksomhet Kvalitet, kapasitet, sikkerhet, brukeropplevelse Innenfor alle deler av IT-virksomheten utføres det arbeid med drift, vedlikehold, tilrettelegging og utvikling for å sikre at tjenestene, systemene og ressursene imøtekommer universitetets og brukernes forventninger og krav til kvalitet, funksjonalitet, kapasitet, tilgjengelighet, stabilitet, sikkerhet, brukeropplevelse og -vennlighet. 3. Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet I vedtaket om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet ble det lagt føringer for organisering, koordinering og samarbeid i universitetets IT-organisasjon og klargjort ansvar og oppgaver innenfor de ulike delene av virksomheten Sentral og lokal IT I den todelte IT-organisasjonen har USIT har som sentral IT overordnet ansvar for IT-virksomheten og tjenstetilbudet, mens lokal IT ved grunnenhetene primært har hatt ansvaret for brukernære driftsog støtteoppgaver Fakultetsvis organisering av lokal IT Det viktigste grepet som ble tatt i vedtaket om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet var standardisering av en fakultetsvis organisering av lokal IT: Etablering av rollen som IT-leder/-koordinator tilknyttet fakultetets ledelse som kontaktpunkt mot USIT og med ansvar for å koordinere og samordne fakultetets IT-virksomhet Standardisering av den fakultetsvise organiseringen i to modeller: Fakultetsbasert IT-organisering ledet av en IT-leder med personalansvar for fakultetets IT-tilsatte i tillegg til koordinatoroppgaven Instituttbasert IT-organisering med en IT-koordinator på fakultetet og med lokale IT-tilsatte ansatt ved grunnenheten Alle fakulteter og tilsvarende enheter (muséene og Universitetsbibliotetet) har valgt modell og tilsatt IT-leder/-koordinator IT-ledernettverket Bedre koordinering, samordning og samarbeid i universitetets IT-organisasjon var en vesentlig motivasjon for etablering av rollen som IT-leder/-koordinator som kontaktpunkt mot USIT. Dette ble tatt videre med formaliseringen av IT-ledernettverket som rådgivende organ for IT-direktøren med følgende mandat: Bidra til bedre koordinering, samhandling og organisering av universitetets IT-virksomhet Fremme formålstjenlig utvikling av universitetets IT-løsninger Sikre at IT-virksomheten bidrar til at universitetet når målene for sin virksomhet 3 of 6 19/09/15 17:01

16 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v... Alle IT-lederne/-koordinatorene deltar i nettverket som møtes månedlig USIT som sentral IT Styrevedtaket om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet opprettholdt USIT som sentral IT-organisasjon med overordnet ansvar for koordinering, samordning, utvikling og standardisering av IT-virksomheten og tjenestene. USIT fortsatte som avdeling i LOS ledet av IT-direktøren som rapporterer til universitetsdirektøren på linje med resten av fagdirektørene i LOS Erfaringer hittil Erfaringene med disse tiltakene ble oppsummert i IT-direktørens møter med ledelsen ved fakulteter og andre enheter høsten Selv om det varierer noe mellom enhetene når det gjelder iverksetting av tiltakene, var ledelsen ved alle fakultetene samstemmige om at tiltakene hadde medført et positivt løft for egen IT-virksomhet, bedre innsikt i universitetets IT-virksomhet, bedre koordinering og samarbeid mellom lokal og sentral IT og et vesentlig skritt i retning av en samordnet IT-virksomhet ved universitetet Styring av IT-virksomheten USITs oppgaver og IT-direktørens ansvar og myndighet, samt beslutningsmyndighet og -prosess ble utførlig behandlet i vedtaket om organisering og standardisering og rapporten som lå til grunn for vedtaket. Her ble ansvar for beslutninger knyttet til IT-virksomheten lagt til styringslinja der IT-direktøren qua fagdirektør er tillagt ansvar både som daglig leder for USIT og som faglig leder for IT-virksomheten, se Standardisering og tekniske valg. Dette lå til grunn da ny organisering av USIT ble iverksatt fra 1. januar 2013 med ny organisasjonsstruktur og ny linjeledelse. Det ble ansvar og oppgaver knyttet til de ulike nivåene i organisasjonen klarlagt, se beskrivelsen av grunnlaget for ny organisering av USIT i Om arbeidet med ny funksjons- og bemanningsplan Styring av infrastruktur og fellestjenester I styringen av dette området er IT-ledernettverket de facto etablert som rådgivende organ for IT-direktøren og behandler både årsplan og årsrapport for USIT ved siden av saker av strategisk og operativ karakter knyttet til alle deler av IT-virksomheten med hovedvekt på infrastruktur og fellestjenester Styring av administrativ IT Styring og organisering av universitetets administrative IT-virksomhet bygger på Universitetsstyrets vedtak om administrative IT-systemer og organiseringen av LOS. Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) er gitt ansvaret for å ivareta helheten i universitetets administrative IT-virksomhet og rådgir universitetsdirektøren i behandlingen av saker på dette området. Rådgivingsog sekretariatsfunksjonen tilknyttet IT-direktørens stab er sekretariat for SKAIT. Gjennom styrevedtaket ble hovedlinjene i systemeierskapet, ansvars- og oppgavedeling og prinsippene for styring av den administrative IT-virksomheten fastlagt. I forbindelse med organiseringen av LOS ble en funksjon som strategisk systemeier etablert i Enhet for lederstøtte. I LOS-avdelingene ble det samtidig etablert systemgrupper med ansvar for forvaltning og tilrettelegging av de administrative IT-systemene. Koordineringen av disse og driftsorganisasjonen ved USIT skjer i Systemgruppeforum. Det er gjort vesentlig arbeid når det gjelder ansvars- og oppgavedeling mellom de ulike aktørene, samarbeidsrutiner med mer på dette området. Det er tatt en prinsipiell avgjørelse om at drift, vedlikehold og videreutvikling av de administrative IT-systemene skal fullfinansieres over systemeiernes budsjetter. Dette i kombinasjon med veikartene for administrative systemer som SKAIT forvalter, skal gi bedre forutsigbarhet og sporbarhet i styring og prioritering av ressursene på området IT i forskning og utdanning Organisering av IT-støtte til forskning og utdanning var et hovedanliggende i styrebehandlingen av Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet. I 2014 arbeidet to arbeidsgrupper med å utrede hver sin del av dette og leverte sine rapporter ved årsskiftet 2014/15. Etter felles behandling i rektorat og dekanmøtet ble det besluttet ulik oppfølging av disse rapportene. 4 of 6 19/09/15 17:01

17 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v... Rapportene hadde litt ulik innfallsvinkel og tilnærming, men har tre grunnleggende trekk felles: Det må tas strategisk grep som knytter arbeidet med IT i utdanning og forskning til arbeidet med utdannings- og forskningskvalitet Beslutninger og styring på området må få en sterkere forankring i universitetsledelsen Begge rapportene skisserer omfattende tiltak for å styrke IT-støtte til utdannings- og forskningsvirksomheten Arbeidsgruppe for IT i utdanning leverte sin rapport 21. november Rapporten ble vedtatt oversendt SAB-arbeidsgruppe for utdanningskvalitet til oppfølging der. Arbeidsgruppe for IT i forskning leverte sin rapport 31. januar Rapporten ble sendt på høring ved fakulteter og andre enheter våren Høringsuttalelsene var tilnærmet enstemmige i sin oppslutning om rapportens forslag til organisering av IT i forskning og etablering av et einfrastrukturutvalg for koordinering og styring av virksomheten på området. Oppfølgingen av begge blir behandlet sammen med oppfølging av andre tiltak knyttet til IT i forskning og utdanning i en sak om samordning av prosesser og beslutninger som legges fram for rektoratet tidlig i høstsemesteret Finansiering av IT-virksomheten Finansiering er en vesentlig faktor i styringen av all virksomhet, også IT-virksomheten. I arbeidet med bedre styrings- og beslutningsprosesser er det nødvendig også å vurdere den implisitte styringen og prioriteringen som skjer gjennom finansieringsmodellen og budsjetteringen av IT-virksomheten Finansiering av lokal IT Lokal IT finansieres over fakultetenes og grunnenhetenes budsjetter. Det er ikke utarbeidet retningslinjer, måltall eller indikatorer som kan fungere retningsgivende for budsjetteringen av lokal IT. Årsaken til dette er den store variasjonen mellom fakultetene og brukermiljøene når det gjelder behov og anvendelse av IT Finansiering av sentral IT Sentral IT finansieres fra flere kilder, men den desidert største delen er basistildelingen til USIT over LOS sitt budsjett. I praksis betyr dette at prioriteringene i IT-virksomheten i vesentlig grad styres av prioriteringene i den administrative virksomheten på universitetet. Når det gjelder administrativ IT er det bestemt at denne skal fullfinansieres over systemeiernes budsjetter. Sammen med veikartene vil dette gi langt bedre oversikt over kostnadene knyttet til denne virksomheten og gi tilsvarende bedre grunnlag for styring og prioritering. I rapporten om IT i forskning er det foreslått en egen satsing på i første omgang 15 millioner kroner årlig på einfrastrukturtiltak i regi av einfrastrukturutvalget. Sammen med midler som i varierende grad er øremerket IT i forskning i USITs budsjett og finansiering av spesifikke IT-ressurser til forskningsprosjekter kan gi bedre oversikt og styring av midler til IT i forskning. Noe tilsvarende er foreløpig ikke utredet eller foreslått for IT i utdanning. Infrastruktur og fellestjenester vil det være naturlig å finansiere via basistildelingen. 4. Overordnet om styring av IT-virksomheten Beslutninger om rammer, retning, styring og prioritering i IT-virksomheten skjer på flere nivåer og involverer flere beslutningstakere og interessenter. Overordnet legges rammene gjennom vedtak av satsinger, årsplan og budsjett, samt saker som berører styring, organisering og finansiering av IT-virksomheten i universitetets ledelse og ved enhetene Innenfor disse rammene identifiseres og analyseres brukerbehov og 5 of 6 19/09/15 17:01

18 Notat: Organisering og styring av universitetets IT-v... andre forhold av betydning for arbeidet med IT-løsninger for å sikre at støtter opp om de overordnete målene for virksomheten. I dette ligger beslutninger om kvalitet, kapasitet, sikkerhet, funksjonalitet og brukeropplevelse Dette legger så føringene for de beslutninger, valg og prioriteringer som styrer arbeidet med utviklings-, drifts- og støtteoppgavene som må løses for at IT-løsningene skal gi best mulig bidrag til å nå målene for universitetets virksomhet På alle nivåer er det en forutsetning at relevante interessenter (brukere og brukergrupper) involveres i arbeidet som leder frem mot beslutningene, i tråd med prinsippene som ligger til grunn for nærhetsmodellen. Publisert 6. aug :10 - Sist endret 17. sep :40 6 of 6 19/09/15 17:01

Notat: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet

Notat: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet Notat: Organisering og styring av universitetets IT-virksomhet Til: Fra: Kopi til: SAB-arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur IT-direktøren USITs ledelse Dato: 5. september 2015 Referanse:

Detaljer

IT for et fremragende universitet

IT for et fremragende universitet Møte m/sab arbeidsgruppe 4 29. september 2015 IT for et fremragende universitet Lars Oftedal Spørsmålene Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet

Detaljer

Notat: IT for et fremragende universitet

Notat: IT for et fremragende universitet Notat: IT for et fremragende universitet Til: Fra: Kopi til: SAB-arbeidsgruppe for organisasjons- og beslutningsstruktur IT-direktøren USITs ledelse Dato: 21. september 2015 Referanse: E-post fra Inger

Detaljer

IT for et fremragende universitet

IT for et fremragende universitet Møte m/sab arbeidsgruppe 4 29. september 2015 IT for et fremragende universitet Lars Oftedal Spørsmålene Hva kan IT bidra med i form av tjenester, ressurser, løsninger og kompetanse slik at universitetet

Detaljer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I)! Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars! Forskningskvalitet! Utdanningskvalitet! Tverrfaglighet!

Detaljer

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I) Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars Forskningskvalitet Utdanningskvalitet

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til Dekanmøtet Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 29. november 2017 Notatdato: 21. november 2017 Arkivsaksnr.: Saksansvarlig: IT-direktør Lars Oftedal Saksbehandler: Stabsdirektør

Detaljer

Om forskjellig som har skjedd i høstsemesteret

Om forskjellig som har skjedd i høstsemesteret Juleavslutning m/faglig opplegg 26. november Om forskjellig som har skjedd i høstsemesteret Lars Oftedal Spennende høst Årsplan arbeid IT for et fremragende universitet Fakultetsmøter Digital eksamen Samordning

Detaljer

USITs Målbilde og prioriteringer

USITs Målbilde og prioriteringer USITs Målbilde og prioriteringer 2017 til 2019 IT-dirmøte med seksjonssjefene 6. september 2016 Overordnede mål og prioriteringer for USIT Skal være førende for seksjonenes arbeid med årsplan Til diskusjon

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Rektoratmøte 9. februar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Ny arbeidsmåte for årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Årsrapport for USIT for 2015

Årsrapport for USIT for 2015 Møte m/universitetsdirektøren 15. februar 2016: Årsrapport for USIT for 2015 IT-direktør Lars Oftedal Årsrapport for USIT for 2015 Høydepunkter Ledelsesvurdering for 3. tertial 2015 Mål og tiltak i USITs

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Allmøte på USIT 12. januar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Endring av årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategi for universitetets IT-virksomhet Allmøte 16. januar 2014 Strategi for universitetets IT-virksomhet IT-direktør Lars Oftedal Universitetsstyret 11. mars 2014 Diskusjonssak Fokus: Strategiske veivalg og prioriteringer for IT-virksomheten

Detaljer

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer fra UiOs årsplan Forskningskvalitet og utdanningskvalitet IT i utdanning og studier, IT for studentene IT-infrastruktur er en vesentlig

Detaljer

12. mai Allmøte USIT

12. mai Allmøte USIT 12. mai 2016 Allmøte USIT Dagsorden Oppfølging USIT 3.1 Evaluering av USIT 3.0 Sommerfest 9. juni? 12. mai 2016 Side 2 USIT 3.1 Evaluering av USIT 3.0 Rapport presentert tidligere på: Allmøte 14. april

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: EL Enhet for lederstøtte Dato: 25.05.2016 Saksnr..: 2016/4546 OLGADJ Høringsuttalelse fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

Detaljer

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for IT-ledernettverket 28. september 2016 Mål og prioriteringer i USITs årsplan for 2017-19 IT-direktør Lars Oftedal Ny organisering av årsplanarbeidet USIT 3.1: Sterkere styring ovenfra av USITs årsplanarbeid

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: D-sak 3 Møtenr.: 2/2018 Møtedato: 13. mars 2018 Notatdato: 13. februar

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt

Detaljer

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene. Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Niclas J.M. Berger Stillingskategori: Administrativ/teknisk Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Nytt fra IT-direktøren

Nytt fra IT-direktøren Nytt fra IT-direktøren v/ Stabsdirektør Lill R. Mardal 08. februar 2018 1 Større pågående saker Masterplan for universitetets IT Forbedringsprogrammet Digitaliseringsprogrammet, BOTT:HR og økonomi, BOTT:SA

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 4/2016 Møtedato: 20.-21. juni 2016 Notatdato: 3. juni

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013

Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 Prosjekt Internt handlingsrom Universitetet i Oslo 2010-2013 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Personallederkonferansen 2013 UiOs strategi 2020 UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Trine Syvertsen, Einar Lie, Gro Bjørnerud Mo, Mette Halskov Hansen Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Organisasjonsjustering hos USIT

Organisasjonsjustering hos USIT IT-direktøren Organisasjonsjustering hos USIT Allmøte 11. mai 2017 Innhold Oppfriskning Mål for organisasjonsjusteringen Forslag til ny underavdelingsstruktur Hva har skjedd siden forrige allmøte Utkast

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 1/2016 Møtedato: 9. februar 2016 Notatdato: 26. januar

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Internt handlingsrom (IHR) PARAT 14. mai 2012 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og prosjektleder Ingar Pettersen, IHR

Internt handlingsrom (IHR) PARAT 14. mai 2012 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og prosjektleder Ingar Pettersen, IHR Internt handlingsrom (IHR) PARAT 14. mai 2012 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og prosjektleder Ingar Pettersen, IHR Hvorfor IHR? Mål 4 i Strategi 2020: UiO skal forvalte sine samlede ressurser

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 11 Møtenr.: 5/2019 Møtedato: 19. juni 2019 Notatdato: 06. juni 2019

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

4. Hovedutfordringer Konkretisering av tiltak

4. Hovedutfordringer Konkretisering av tiltak Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Rammeverk for arbeidet med utviklingsavtaler mellom fakulteter og tilsvarende enheter FORSLAG TIL UTVIKLINGSAVTALE 2020-2022 MELLOM UNIVERSITETSLEDELSEN OG UNIVERSITETS-

Detaljer

Allmøte USIT. Saksliste. 18. oktober Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0

Allmøte USIT. Saksliste. 18. oktober Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0 Allmøte USIT 18. oktober 2012 Saksliste Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0 IHR Roller og ansvar Organisering og standardisering av UiOs ITvirksomhet Bilagslønn Studieadministrasjon Roller og ansvar Tre

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø Mandat og prosjektskisse: UiO digitalt læringsmiljø Prosjekteier: Johannes Falk Paulsen, Enhet for lederstøtte Prosjektleder: Svein Harald Kleivane, Seksjon for digital medier i læring, USIT 1. Bakgrunn

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Universitetsstyret Universitetet i Bergen. Arklykode Styresak 53) Sak nr 2014/1673 Møte

Universitetsstyret Universitetet i Bergen. Arklykode Styresak 53) Sak nr 2014/1673 Møte Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arklykode Styresak 53) Sak nr 2014/1673 Møte 24 09 14 Orientering om framdrift i organisasjonsutviklingsprosjektet Bakgrunn Universitetsstyret vedtok mål og rammer

Detaljer

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020 1 Satsingsforslag 2020 Digital transformasjon av undervisning Transformasjon av undervisning 30 mnok 25 mnok 20 mnok Universiteter og høyskoler har lang erfaring

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Organisasjonsjustering hos USIT

Organisasjonsjustering hos USIT IT-direktøren Organisasjonsjustering hos USIT Allmøte 01. juni 2017 Innhold Hva har skjedd siden forrige allmøte Ansvar og oppgaveområde for foreslåtte underavdelinger (fra bemanningsplan) Videre arbeid

Detaljer

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Detaljer

Masterplan IT digitaliseringsstrategi

Masterplan IT digitaliseringsstrategi Masterplan IT digitaliseringsstrategi 2 Organisering av arbeidet Arbeidsgruppa: Leder Sten Ludvigsen, dekan UV Representant for utdanning, studiedekan Solveig Kristensen, MN, og studiedekan Erling Hjelmeng,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Møte med seksjonssjefene 10. januar Årsplan 2017 til 2019

Møte med seksjonssjefene 10. januar Årsplan 2017 til 2019 Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017 Årsplan 2017 til 2019 Årsplan 2017-19 Innledning v/lrm Gjennomgang av USITs årsplan v/koo Innspill underveis 11. January 2017 USIT 3 Årsplanarbeidet Målsetting

Detaljer

Universitetet i Oslo Prosjektmandat for IT-drift prosjektet

Universitetet i Oslo Prosjektmandat for IT-drift prosjektet Fylles ut ved beslutning om konseptfase for prosjekt (beslutningspunkt 1) Behandlet dato: Behandlet av (ansvarlig linjeleder): Utarbeidet av: Programstyret Beslutning: Prosjektets mandat godkjent Bemanning

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata

Tilgang til forskningsdata. Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Tilgang til forskningsdata Bjørn Henrichsen NSD Norsk senter for forskningsdata Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 «I HelseOmsorg21 presiserer

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

UIO: UTDANNINGSKVALITET

UIO: UTDANNINGSKVALITET UIO: UTDANNINGSKVALITET Styreseminar, Baroniet Rosendal, 13.09.2016 Problemstilling Hvordan kan universitetet heve utdanningskvaliteten med de ressursene som finnes? UiOs utdanningsmål «å utvikle UiO til

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Hva betyr det for UiB? Lett tilgjengelige tjenester for alle Aktiv utvikling og innovasjon av administrative

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Et grensesprengende universitet

Et grensesprengende universitet Helsams årsplan 2016-2018 Et grensesprengende universitet Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensespren gende forskning, utdanning og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Masterplan for universitetets IT. Styremøte

Masterplan for universitetets IT. Styremøte Masterplan for universitetets IT Styremøte 5.2 2019 Kartlegging fakultetene Bestilling fakultetene/enheter Tilgang til IT-infrastruktur for utdanning og forskning (nettverk, lagring, beregninger, programvare,

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr.: 1/2016 Møtedato: 9. februar 2016 Notatdato: 21. januar

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

Framtida sett fra universitetet

Framtida sett fra universitetet Uninett konferansen 2013 Framtida sett fra universitetet Lars.Oftedal@usit.uio.no, IT-direktør, Universitetet i Oslo Framtida sett fra universitetet Bilde av Folkevognbussen Gartner group 10 Strategic

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Vedlegg 1: Oversikt over pågående prosesser innen IT i utdanning og forskning

Vedlegg 1: Oversikt over pågående prosesser innen IT i utdanning og forskning Vedlegg 1: Oversikt over pågående prosesser innen IT i utdanning og forskning Dette dokumentet gir en oversikt over pågående prosesser innen IT i utdanning og forskning og danner bakgrunn for behandlingen

Detaljer

Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem

Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem Inger Carin Grøndal i.c.grondal@usit.uio.no Gruppe for digitale medier i læring Universitetets senter for informasjonsteknologi UiO Presentasjon av meg og min

Detaljer

Mandat for internrevisjonsgjennomgang av NMBUs arbeid med avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet

Mandat for internrevisjonsgjennomgang av NMBUs arbeid med avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet US 38/2017 Mandat for internrevisjonsgjennomgang av NMBUs arbeid med avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet NMBUs oppfølging av internrevisjonsrapportene Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Til Fra Universitetsstyret Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sak4 4/2014 24.-25. juni 2014 9.juni 2014 2014/2322

Detaljer

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Helge Salvesen og Marit Allern, Universitetet i Tromsø Temamøte H: Virtuelle læringsmiljø - planer, visjoner

Detaljer

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

UVs-strategier rettet mot Horisont Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016

UVs-strategier rettet mot Horisont Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016 UVs-strategier rettet mot Horisont 2020 Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016 Overordnet fakultetets strategiske plan 2010-2020 - Fakultetet utarbeidet en videreutvikling av strategisk plan, vedtatt av fakultetets

Detaljer

Veikart for forskningsinfrastruktur

Veikart for forskningsinfrastruktur Oppstartsmøte ved UiO - 4. mars 2019 Veikart for forskningsinfrastruktur Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon og leder for Forskningsinfrastrukturutvalget Hensikt /Formål Oppfølging

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019

Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019 Forum for forskningsdekaner 9. september 2019 Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019 Viserektor, Per Morten Sandset Bakgrunn Universitetsstyret vedtok juni 2018 UiOs

Detaljer

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan «På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan Godkjent av styringsgruppa 9. februar 2017 Innledning Helse Nord-Trøndelag gir ett sykehustilbud til innbyggerne

Detaljer

IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen

IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013 Ny#organisering# Lederstøtte Rektor Universitetsdirektør EIR HMS BHT Internadministrasjon Fagstøtte Administrativ støtte Eiendom USIT Fakulteter,

Detaljer

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: ØK/TJH Til: Styret Fra: Rektor Om: Strategiarbeidet ved NTNU N O T A T 1. Innledning Notatet skal gi styret en orientering om status

Detaljer