Innhold. Organisasjon

Transkript

1 Årsrapport 2009

2 Innhold Organisasjon Styret og sekretariat...4 Styreleders rapport...6 Generalsekretærens rapport...8 Økonomi Interessegrupper NAVs og leverandørenes rolle i hjelpemiddelformidlingen Endrede rammer for hjelpemiddelformidlingen LFH Interessegruppe rehab LFH Interessegruppe biltilpasning LFH Interessegruppe hørsel Innkjøp og anvendelse av medisinsk teknologi Dyr sparing i helse-norge LFH Interessegruppe medisinsk engangsutstyr (MEU) LFH Interessegruppe medisinsk teknisk utstyr (MTU) LFH Interessegruppe ortopedi Medlemsoversikt LFH...28 Leverandørforeningen for Helsesektoren Sandstuveien 70 G, Postboks 169 Manglerud 0612 Oslo Telefon Fax Mail: lfh@lfh.no

3 Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) LFH organiserer rundt 130 leverandører av medisinsk utstyr og hjelpemidler for funksjonshemmede i Norge. Vårt mål er å bidra til samhandling og effektivitet mellom helsevesenet og leverandørene til beste for bruker og pasient. Våre medlemmer omfatter blant annet leverandører av: Medisinsk forbruksmateriell/engangsutstyr Medisinsk teknisk utstyr og ortopediske implantater Akutt- og intensivmedisinsk utstyr og produkter innen anestesi og ernæring Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede Tilpasning av kjøretøyer for funksjonshemmede Hørselsutstyr Våre medlemmer leverer hovedsakelig til de regionale helseforetakene, NAV, kommunemarkedet og privatmarkedet LFH 3

4 Styret Jørn Dreyer, styreleder (MTU) Puls AS, adm. direktør Trond Dahl-Hansen, styrets nestleder (MEU) SCA Hygiene Products AS, divisjonsdirektør På valg 2010 Annette Jünemann, B. Braun Medical, Rolf Lønseth, ConvaTec Norge og Roar Henriksen, Handicare. Anders Olborg (Rehab) Medinor AS, markedsdirektør Jørgen Sætre (Hørsel) Medisan AS, adm. direktør Rolf Lønseth (MEU) ConvaTec Norge AS, Business Manager, Nordic Region Annette Jünemann (Ortopedi) B. Braun Medical AS, divisional manager Roar Henriksen (Biltilpasning) Handicare AS, divisjonssjef Generalforsamling Består av samtlige medlemsbedrifter Styre 8 medlemmer valgt av Generalforsamling Sekretariat Generalsekretær Knut Løvdal Visegeneralsekretær Hartvig Munthe-Kaas På valg i 2009 På valg i generalforsamlingen den 26. mars var Jørn Dreyer og Trond Dahl-Hansen. Begge stilte til gjenvalg. Jostein Fylling hadde sittet ut sine maksimum tre valgperioder á to år og kunne ikke gjenvelges. Valgkomiteen fremmet forslag om valg av Anders Olborg som Interessegruppe rehabs representant i styret. Jørn Dreyer og Trond Dahl-Hansen ble enstemmig gjenvalgt som styrets representanter for henholdsvis medisinsk teknisk utstyr og medisinsk engangsutstyr. Anders Olborg ble enstemmig innvalgt som Interessegruppe rehabs representant. Administrasjon Unni Drolsum Interessegruppe LFH MEU Interessegruppe LFH ORTOPEDI Interessegruppe LFH MTU Interessegruppe LFH REHAB Interessegruppe LFH BILTILPASNING Interessegruppe LFH HØRSEL 4 LFH

5 Styremøter Det har vært avholdt 11 styremøter i Flere av styremedlemmene har dessuten fast deltagelse i interessegruppenes møter Generalforsamling Ordinær generalforsamling ble avholdt på Quality hotell 33 på Økern den 26. mars. 36 av foreningens 131 stemmeberettigede medlemmer var representert. Styret fremmet forslag til endring av 9 i vedtektene. Endringene som ble tillagt betyr at et styremedlem ikke samtidig kan være leder av en interessegruppe. Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Styrets forslag om ikke å endre medlemskontingenten for 2010 ble enstemmig vedtatt. Ekstraordinær generalforsamling Det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling i LFH den 2. februar Styret la følgende forslag frem til votering: Styret gis fullmakt til å iverksette utvikling av ny forretningsstrategi for LFH for fremleggelse på ordinær generalforsamling før sommeren Kostnadene for prosjektet gis en øvre ramme på NOK Kostnadene dekkes over foreningens lønnsgarantifond (verdien på lønnsgarantifondet i dag er kr 2,4 mill.) Styrets forslag ble vedtatt med 50 stemmer. Det ble avgitt to stemmer mot forslaget, og én stemme var blank. LFH 5

6 Styreleders rapport Bransjeforeningen viktigere enn noen gang Norges medisinsk teknologiske bransje har sjeldent gjennomgått så store og raske endringer som nå. Det er derfor viktig at bransjen står samlet om å fremme sine synspunkter på hvordan disse endringene best mulig skal komme norsk helsevesen og derigjennom pasienter og brukere til gode. Gjennomgripende forandringer både i organiseringen av NAV og av sykehusene i Norge har ført til utfordringer for vår bransjeforening. I NAV er innkjøp av hjelpemidler lagt til Avdeling for drift og utvikling, sammen med alle andre innkjøp. Det betyr at den nærhet som tidligere eksisterte mellom dem som er ansvarlig for hele formidlingen av hjelpemidlene og dem som kjøper dem inn, er borte. For flere av LFHs medlemmer som er avhengig av salg til NAV har dette hatt dramatiske følger, noe som har ført til store utfordringer og høy aktivitet i LFHs sekretariat. Sykehusreformen har ført til minst like store forandringer i spesialisthelsetjenesten, ikke minst i organiseringen av innkjøp av medisinsk utstyr og stor grad av sentralisering. Også her har utfordringene stått i kø. Til beste for bruker og pasient Hvordan kan så LFH på best mulig måte bruke sin kompetanse og rolle for å skape mer effektiv samhandling ikke bare for våre medlemmer men til beste for hele verdikjeden samlet? En av LFHs aller viktigste oppgaver er å sørge for at leverandørene blir verdsatt som en viktig aktør for et godt helsevesen. Denne forståelsen forutsetter et godt samarbeid mellom myndigheter og andre bransje- og fagorganisasjoner. Utfører LFH dette samarbeidet på beste måte? Konsulentselskapet Zeppelin ble i 2009 engasjert for å undersøke LFH sin rolle både blant egne medlemmer og ellers i helsesektoren. Funnene i undersøkelsen viser at vi har et potensiale for forbedringer. Vi kan være enda mer synlig i vår rolle for å fronte fokus på samhandling og forbedringsprosesser og dermed økt effektivitet i hele verdikjeden til beste for bruker og pasient. Det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling i LFH den 2. februar 2010, hvor styret oppnådde full støtte til sitt forslag om å iverksette utviklingen av ny forretningsstrategi for LFH. Forslaget skal fremlegges på LFHs Generalforsamling 20. mai Et forholdsvis begrenset prosjekt har blitt til et stort: Ny forretningsstrategi for LFH. Ble de store innkjøpsprosjektene for store? Sentralisering av innkjøp er ikke unikt for vår bransje. Erfaringer viser at slik sentralisering i mange tilfeller kan være meningsfull, mens den i andre tilfeller bør begrenses. Vi ser her i landet at store innkjøpsprosjekter og høy grad av sentralisering i helsesektoren har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. Prosjektene blir for store og dermed vanskelige å håndtere. Når én leverandør sikrer seg et anbud på et spesifikt produkt i to, tre, fire år forsvinner mangfoldet. Mindre leverandører, spesielt innen hjelpemiddelområdet, mister sitt grunnlag og må legges ned noe vi har 6 LFH

7 flere konkrete eksempler på bare det siste året. Konsekvensen på sikt kan bli kompetansefrafall. Helse Sør-Øst som én innkjøper representerer mer enn halvparten av verdien i det totale nasjonale sykehusmarkedet. Mangfoldet og fleksibiliteten utfordres, og det blir vanskelig å tilpasse de enkelte produkter til ulike målgrupper. Vi ser også ofte eksempler på at produkter primært velges ut ifra pris, uten å vurdere hvordan et dyrere alternativ kan bidra til økt effektivitet og besparelser totalt. Dyr sparing Vi bruker 217 mrd kroner på helse i Norge, bare på spesialisthelsetjenesten bruker vi 95 mrd. Per innbygger er det kun USA som bruker mer. Da blir det meningsløst at helseforetakene på grunn av innsparinger tvinges til bruk av utdatert medisinsk teknisk utstyr. Det blir kostbart i drift og dessuten; hva med pasientsikkerheten? Tettere samarbeid mellom interessegruppene Vi ønsker at hver av foreningens interessegrupper i enda større grad skal delta aktivt i vårt arbeid. Interessegruppelederne har disponert den første timen av våre styremøter i 2009, med en orientering om interessegruppens utfordringer og arbeid med etterfølgende diskusjon. I tillegg deltar styremedlemmer aktivt i interessegruppenes arbeid. På den måten oppnår vi den beste utnyttelsen av medlemmenes kompetanse, både når det gjelder produkt, marked og helsemyndighetenes styring. Dette har vist seg å være en meget vellykket arbeidsmodell. Interessegruppenes ledere er: Rehab: Eric Steira, Invacare AS Biltilpasning: Helge Bull-Engelstad, Rep Tek AS Hørsel: Tove Gjennestad, GN ReSound AS MEU: Geir Halfdansen, Johnson & Johnson MTU: Øivind Mehn-Andersen, Didr. Mehn-Andersen AS Ortopedi: Christian F. Stray, Biomet Norge AS God dialog med Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst (HSØ) samarbeider med LFH om å utvikle en samhandlingsavtale mellom leverandørene, LFH og helseforetakene. Oppdraget om å fremforhandle en slik avtale ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet til HSØ på vegne av alle de regionale helseforetakene. Avtaleutkastet bygger på tilsvarende avtale mellom Legemiddelindustriforeningen (LMI) og de regionale helseforetakene. Sluttforhandlingene om denne avtalen er høyt prioritert i sammenheng med utviklingen av LFHs nye forretningsstrategi. Fortsatt god dialog med våre partnere LFH ønsker å knytte enda sterkere bånd til våre alliansepartnere, særlig med referanse til vår nye forretningsstrategi. Gjennom 2009 har vi styrket båndene til aktører som Legemiddelindustriforeningen (LMI), Norske Laboratorieleverandørers Forening (NLF), Medisinsk Teknisk Forening (MTF), Norges Handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Den norske legeforening og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) m.fl. Jørn Dreyer Styreleder LFH LFH 7

8 Generalsekretærens rapport 2009: Det mest aktive året i LFHs historie 2009 ble blant annet preget av svineinfluensa med store innkjøp og lynhurtig levering av respiratorer og dialysemaskiner. Vi opplevde også radikalt store sammenslåinger og sentralisering av innkjøp på flere ulike områder. For bransjen, men også for oppdragsgiver, er dette en ny og uvant situasjon som stiller ekstra krav til samarbeid. Sentralisering av innkjøp og store anbudsrunder Sentralisering av innkjøp og store anbudsrunder i NAV og i helseforetakene er fortsatt en av de aller største utfordringene for LFHs medlemsbedrifter. Temaet ble behandlet i et eget seminar i forbindelse med Generalforsamlingen LFHs sekretariat er reglemessig i kontakt med innkjøpsavdelingene til de enkelte helseregionene, og har god dialog med Sykehuspartner. Det er vårt mål at slik konstruktiv dialog kan utvikles også vis a vis de øvrige innkjøpsavdelinger i helseregionene samt Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS). Varierende kvalitet på innkjøpsprosjekter LFH har reagert på at en mengde anbudsutlysninger ble foretatt helt oppunder fellesferien. Dessuten har det i flere anbud vært svært uklare konkurransegrunnlag, hvilket har ført til rettelser og presisjoner etter utlysning. I noen tilfeller har utsettelse av innleveringsfristen vært en konsekvens av disse mangler. Størrelsen på anbudene har økt kraftig. Det har ført til at den praktiske håndteringen av dem er blitt mer komplisert og at igangkjøringen etter avgjørelse tar svært lang tid. Vi ser eksempler på at leverandører av «vinnerprodukter» ikke har mottatt avropsordrer på sin nye kontrakt ett år etter at signeringen fant sted. I mellomtiden fortsetter den tidligere leverandøren sine leveringer, men nå til listepris. Utfordrende anbud fører til nedbemanning NAVs utforming og gjennomføring av flere anbudsprosjekter i begynnelsen av året, hadde følger NAV selv innrømmer ikke var tilsiktet. LFHs innvendinger ble ikke hensyntatt, noe som blant annet førte til bortfall av kompetanse, nedbemanning og nedleggelse av flere produksjonsbedrifter. Vi har forhåpninger om, og vil jobbe videre for mer fleksible anbudsprosjekter i LFH er med på innføringen av en mer fleksibel e-handelsplattform LFH deltar i utformingen av de krav som skal stilles til e-handelsplattformen (EHP II) og implementeringen av denne. Formålet med denne plattformen er å knytte offentlige kjøpere og deres leverandører sammen i én felles infrastruktur, hvor deltagerne kan utveksle sine forretningsdokumenter elektronisk. Vi har dessuten nær kontakt med Direktoratet for forvaltning og IKT i utforming og utprøvning 8 LFH

9 av hensiktsmessig bruk i forbindelse med mange norske kommuners innkjøpsfunksjoner. Gjennom vår europeiske bransjeforening Eucomed har LFH også god kontakt med EUs e-handelsprosjekt PEPPOL. Et aktivt og mer offensivt LFH LFH er ved undertegnede med i referansegruppen til det offentlig oppnevnte Hjelpemiddelutvalget. Utvalgets hovedformål er å vurdere mulige langsiktige grep som kan gi effektive og langvarige kvalitets- og kompetanseforbedringer i systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler for funksjonshemmede. Arbeidet startet i 2008, og utredningen ble levert til Arbeidsministeren 4. mai LFH er også representert i Helsepolitisk nettverk, et nettverk som inkluderer representanter fra en rekke svært viktige aktører i helse-norge; Legeforeningen, Legemiddelindustriforeningen, Apotekforeningen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Sykepleierforbundet. Vår visegeneralsekretær Hartvig Munthe- Kaas deltar i nettverket og sikrer oss innflytelse og viktige kontakter. Knut Løvdal Generalsekretær LFH LFH 9

10 Årsresultat Resultatregnskap pr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Inntekt på inv. i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt (100) 153 Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD ( ) ( ) Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT ( ) ( ) ÅRSRESULTAT ( ) ( ) OVERF. OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital ( ) ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( ) ( ) 10 LFH

11 Balanse pr EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld LFH 11

12 Noter til årsregnskapet 2009 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Note 2 - Ansatte, godtgjørelse Personalkostnader består av følgende poster: Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt Gjennomsnittlig antall ansatte; 3 Godtgjørelser: Daglig leders samlede avgiftspliktige godtgjørelser i 2009 var kr ,-. Det er ikke utbetalt særskilt godtgjørelse til styrets medlemmer. Godtgjørelse til revisor er kostnadsført med kr hvorav kr gjelder bistand utover den lovbefalte revisjon. Beløpene er inkl mva. Note 3 - Varige driftsmidler Kontormask Inventar Sum Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang i år Avgang i år Samlede avskrivninger Bokført verdi Åretsavskrivninger Note 4 - Annen egenkapital Pr Tilført fra årsresultat 0 Anvendt til årsresultat Andre transaksjoner: 0 0 Pr Note 5 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Herav gjelder kr bankinnskudd skattetrekk. 12 LFH

13 LFH 13

14 w 14 LFH Foto: Getty Images

15 NAVs og leverandørenes rolle i hjelpemiddelformidlingen Formidlingen av hjelpemidler er i Norge i stor grad basert på leverandørenes kompetansebidrag innenfor produktutvikling, tilpasning og opplæring i bruk av utstyr. Det er NAVs ansvar at landets funksjonshemmede får tilgang til de hjelpemidler de har behov for og rett til. Denne rettigheten er i Norge lovfestet, det vil si at enhver funksjonshemmet har lovmessig rett til de hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen i henhold til folketrygdloven. Produsenter av hjelpemidler finnes i Norden, Europa og USA. De fleste av verdens produsenter er representert gjennom datterselskaper, eller representanter i Norge. Noen viktige leverandører finner det norske markedet lite interessant og tilbyr derfor ikke sine produkter her. Store oppsigelser blant høreapparat-, rehabog biltilpasningsleverandørene For de fleste av våre leverandører representerer NAV eneste kundegrunnlag. Mer enn to år med svært uforutsigbare anbudssituasjoner, og for mange dramatiske forandringer i salget, har ført til oppsigelse av 15 prosent av ansatte i høreapparatleverandørene, åtte prosent hos rehab og seks prosent hos biltilpasserverkstedene. Håndteringsvansker i forbindelse med gjennomgående organisatoriske forandringer med til dels store forsinkelser og omgjøringer av anbud, har gått hardt ut over våre medlemmer. Formidlingen av hjelpemidler er i Norge i stor grad basert på leverandørenes kompetanse innenfor produktutvikling, tilpasning og opplæring i bruk. Det er derfor uheldig at denne kompetansen nå reduseres. Konsekvensene av dette vil først vise seg etter noen tid. Samhandling, ansvars- og arbeidsdeling Det ble i løpet av året produsert et hefte med beskrivelse av rollefordeling og samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentralene, NAV Drift og utvikling, leverandører og LFH. Prosjektet er nok et eksempel på god samhandling mellom NAV og LFH. Publikasjonen gir tydelige beskrivelser av alle viktige prosesser og tar også med de mange elementene i innkjøpsprosessen som NAV Drift og utvikling normalt må igjennom. Hva med innovasjon og produktutvikling? 2009 har vært et særdeles aktivt år når det gjelder samarbeidet mellom NAV og LFH. Det viktige tillitsforholdet er opprettholdt og samarbeidet har vært aktivt og konstruktivt. Likevel er det et godt stykke igjen før innkjøp og formidling av hjelpemidlene er overensstemmende med NAVs målsetninger. NAV ønsker ikke å gå tilbake til den gamle ordningen med valg av flere alternative leverandører innenfor hver produktgruppe. De vil fortsette sin sentralisering av prosesser og utvelgelse, men søke løsninger som sikrer mangfold i tilbudet til brukerne. Det betyr fortsatt uforutsigbarhet for leverandørene med usikre arbeidsplasser som konsekvens. Hva med innovasjon og produktutvikling? Dagens anbudsregimer reduserer insitamentene til dette. Det ligger fortsatt store utfordringer foran oss. Funksjonshemming i Norge: Hjelpemidler omfatter både produkter (for eksempel rullestoler og høreapparater) og tjenester (for eksempel tilpasning av spesialbiler og rullestoler). Det er, litt avhengig av definisjon, omtrent mennesker med bevegelseshemming i Norge personer får årlig anskaffe hjelpemidler gjennom kjøp eller lån av alle ansatte med en funksjonsnedsettelse får ikke dekket behovet for tilrettelegging på arbeidsplassen. Cirka nordmenn bruker høreapparat. Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Handicapforbund, SSB LFH 15

16 Hjelpemiddelutvalgets innstilling overlevert: Endrede rammer for hjelpemiddelformidlingen Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm fikk 4. mai 2010 overlevert en innstilling fra Hjelpemiddelutvalget. Ansvaret for flere hjelpemiddelområder foreslås her overført fra staten til kommunene. Dersom utvalgets anbefalinger blir gjeldende politikk vil funksjonshemmede i fremtiden kunne bli avhengig av primærkommuners økonomi med derav følgende fare for store forskjeller. Hjelpemiddelutvalget har hatt i oppgave å komme med forslag til forbedringer i systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. En egen referansegruppe ble opprettet for å støtte utvalget i dets arbeid. LFH har deltatt med generalsekretær Knut Løvdal i referansegruppen, og gjennom dette forsøkt å sette et fokus også på anskaffelsesprosessen for hjelpemidler. LFH med egen høringsuttalelse Hjelpemiddelutvalgets innstilling blir etter avgivelsen til Arbeidsdepartementet sendt ut på høring. LFH vil i nær dialog med blant annet brukerorganisasjoner forberede en egen høringsuttalelse. Større ansvar til kommunene Utvalget mener at behovet for hjelpemidler i dagliglivet i stor utstrekning har sammenheng med behovet for helse- og sosialtjenester, særlig rehabilitering og pleie og omsorg. Det er derfor ønskelig at kommunene får et mer helhetlig ansvar for hjelpemidler i dagliglivet. NAV kan, i følge utvalget, ved en slik overføring fortsatt ha ansvar for å gjennomføre anskaffelsesprosessene, forutsatt at dette er et ønske fra kommunenes side. Utvalget foreslår videre at 26-årsgrensen for aktivitetshjelpemidler oppheves, men at ansvaret overføres til kommunene. For ortopediske hjelpemidler og høreapparater forslår utvalget at ansvaret overføres i sin helhet til spesialhelsetjenesten. Analyse fra PWC om anskaffelsesprosessene Som bakgrunnsinformasjon for utvalget har konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers gjennomført en organisasjonsanalyse av hjelpemiddelområdet. I den sammenheng er også anskaffelsesprosessene til NAV gjennomgått. Eric Steira, leder av LFH Interessegruppe rehab, ble sammen med visegeneralsekretær Hartvig Munthe-Kaas intervjuet av PWC. PWC kom med klare anbefalinger til utvalget: NAV bør videreføre arbeidet med å utvikle hjelpemiddelsentralene som en organisasjon for å styrke likebehandling og effektivitet, ved bl.a. å utvikle god praksis i tråd med «benchmark» mellom sentralene. NAV bør fortsette arbeidet med å utvikle lagerstyring og distribusjonsløsninger Sentral forsyningsenhet (SFE), det vil ikke minst styrke brukernes valgfrihet og gjenbruk over fylkesgrensene. Videreutvikling av optimale lager- og distribusjonsløsninger bør utredes videre. NAV bør videreutvikle sine anskaffelsesstrategier ikke minst med analyser av posisjonen som «monopolkunde» og effekten på leverandørmarkedet. Det vil kunne innebære en større differensiering i innkjøpsstrategiene i henhold til et mer differensiert syn på markedet og langsiktige virkninger av anskaffelsesprosessene. NAV bør i den forbindelse vurdere nærmere bruken av parallelle rammeavtaler for å sikre gode anskaffelsesprosesser, og sikre innkjøp av beste egnede produkter (kvalitet/pris). 16 LFH

17 Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede LFH Interessegruppe rehab Interessegruppe rehab skal sørge for at bransjens kompetanse på utvikling og bruk av hjelpemidler kommer brukerne og samfunnet til nytte på best mulig måte. Rehab har hovedvekt på leverandører av tekniske hjelpemidler for bevegelseshemmede og synshjelpemidler for svaksynte. Styrket dialog med NAV Et av de viktigste resultatene av vårt samarbeid med NAV i 2009, er etableringen av oppstartsmøter før nye anbudsutlysninger. Dette er møter hvor leverandørene, LFH og NAV setter seg ned og ser på hvordan innkjøpsprosessen best kan gjennomføres før et forestående anbud. Møtet skjer før NAV starter forberedelsene til det forestående anbud, og strider derfor ikke mot loven om offentlige anskaffelser. Evalueringsmøter har vært gjennomført over lengre tid, men eksistert i ulike omfang og modeller. Møtene har funnet sin form og er et godt forum for å gå gjennom avsluttede anbudsprosesser og tilrettelegge for mer effektive anbud fremover. Prosjekteksempler: Utvikling og samarbeid rundt NAVs innkjøp- og anbudsprosesser. Samhandlingsmøter mellom NAV og LFH. Løpende dialog med brukernes organisasjoner, spesielt Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Handikapforbund (NHF). Tettere samarbeid med medlemmene og brukerorganisasjoner om regionale hjelpemiddelmesser. Fagtreff sammen med NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Lønnstatistikk for bransjen annethvert år (gjelder samtlige interessegrupper). Begge disse møtene er sentrale i prosessene for å forbedre kvaliteten på innkjøps- og formidlingsarbeidet til NAV. Fagtreff sammen med NAV For ytterligere å forbedre produktinformasjonen mot fagpersonell i kommunene og på hjelpemiddelsentralene er det i samarbeid med Oslo/Akershus sentralen arrangert minimesser, der fagpersonell og beslutningstakere har fått presentasjoner av vide produktspektre innenfor ulike temaer. Erfaringene er gode og minimessene/fagtreffene vil fortsette også til neste år. Godt samarbeid med Norges Handikapforbund (NHF) 1500 besøkende var innom hjelpemiddelmessen i Ekeberg idrettshall den 21. og 22. oktober. Messen var et svært vellykket pilotprosjekt for regionale hjelpemiddelmesser og ble arrangert i samarbeid med NHF. LFH Interessegruppe rehab utgjør 41 medlemsbedrifter. Interessegruppen har opprettet en arbeidsgruppe som møtes månedlig. Gruppen ledes av Eric Steira, Invacare, og bestod i 2009 av Arne Fr. Mathisen, Sunrise Medical, Erik Fossum, Handicare, Kathrine Holter, Abilia AS, Ketil Jacobsen, Etac AS og Jostein Fylling, Medema-gruppen AS. Interessegruppens representant i LFHs styre er Anders Olborg, Medinor. LFH 17

18 Tilpasning av bil for funksjonshemmede LFH Interessegruppe biltilpasning Interessegruppe biltilpasning har som hovedfokus å sørge for utvikling av spesialkompetanse rundt tilpasning av kjøretøyer til funksjonshemmede, samt bidra til at disse benyttes på en samfunnsmessig god måte. med representanter fra NAV, Statens Vegvesen, bilimportørene, bilombyggerne, LFH og kjøreskolelærere. Bilforumet skal etter planen møtes hvert kvartal for å diskutere hvordan aktørene i fellesskap kan bidra til mer effektive formidlingsprosesser for spesialtilpassede biler. Nytt anbud for spesialtilpasning av biler for funksjonen vil etter planen bli utlyst i løpet av 2010, og LFH har bidratt aktivt til at denne anbudskonkurransen gjennomføres bedre enn forrige gang. Vår vurdering av markedssituasjonen, erfaringene fra forrige anbudsrunde og våre ønsker for nytt anbud ble grundig gjennomgått i oppstartsmøte arrangert av NAV Drift og utvikling i april Full stopp for biltilpassere NAVs omorganisering av biltilpasningsområdet, med en sentralisering fra 19 lokale til fem regionale sentere, har ført til sterk nedgang i ordreinngangen til våre medlemsfirmaer. Regioninndelingen vil ikke følge fylkesgrensene, men skal lokaliseres i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Situasjonen er alvorlig, ikke bare for biltilpasserfirmaene, men for de mange brukere som ikke har fått levert den bilen de har hatt krav på. LFH har i dialog med NAV understreket alvoret i situasjonen og foreslått konkrete tiltak. I løpet av de første månedene i 2010 har det vært en positiv utvikling av samhandling mellom alle involverte i verdikjeden for spesialtilpasning av biler. Samhandling om biltilpasning Etter initiativ fra LFH inviterte NAV rett før påske i 2010 alle involverte i verdikjeden for biltilpasning i Norge til et felles seminar. Resultat av dette er enighet om å etablere et eget samhandlingsforum Raskere levering av tilpassede biler I forbindelse med nytt ordreproduksjonssystem fra NAV, har LFH satt i gang tiltak for å korte ned ventetiden for personer som venter på tilpasset bil. Et viktig ledd er samhandling mellom billeverandør og de som skal tilpasse bilen. LFH har derfor tatt kontakt med de viktigste billeverandørene, som nå kommer til å legge opp et bufferlager av de vanligste bilene i Norge for umiddelbar leveranse til tilpasserne. LFH Interessegruppe biltilpasning utgjør 12 medlemsfirmaer. Gruppen ledes av Helge Bull-Engelstad fra Rep Tek AS. Styrets representant er Roar Henriksen, Handicare AS. Prosjekteksempler: NAV anbud; større grad av forutsigbarhet og sunn konkurranse. Samarbeid med Veidirektoratet om regler for EU-godkjenning av biler. Samarbeid mellom NAV, Veidirektoratet og LFH om etablering av samhandlingsmøter. 18 LFH

19 Utstyr for hørselshemmede LFH Interessegruppe hørsel Interessegruppe hørsel har som hovedfokus å synliggjøre hørselsproblemer, dokumentere behov for offentlige bidrag til anskaffelse av høreapparater og medvirke til forenkling av tildelingssystemet for høreapparater. Mange oppsigelser hos høreapparatleverandørene Det har vært et turbulent år for interessegruppe hørsel, med opp til 15 prosent nedbemanning for hørselsfirmaene. Store forsinkelser og lite effektive anbudsprosesser har gitt leverandørene en usikker fremtid og derfor store kutt. Nedbemanning i denne størrelsesorden går ut over bransjens kompetanse. NAV er klar over denne situasjonen som først og fremst skyldes gjennomgripende endringer i deres organisering, men også kravene i den nye Lov om offentlige anskaffelser. Et langt og solid samarbeid med NAV er bakgrunnen for at LFH kan bidra til kvalitetsforbedring på NAVs konstruksjon og håndtering av anbud. Helhetlig hørselsomsorg Det er bestemt at høreapparatene, som tidligere var trygdens eiendom, nå skal være brukerens eiendom. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider for tiden et utkast til endret forskrift, som skal vurderes av Helsedirektoratet. NAV skal fortsatt innhente anbud på hørselshjelpemidler og gi tilskudd til disse. De regionale helseforetakene inngår driftsavtaler med legespesialister ved behov. LFH leverte i august 2001 forslag til forenklet formidlingsprosess til Rikstrygdeverket. Forslaget som har hatt tilhold i direktorater og departementer i flere år, har i stor grad vært benyttet i prosessarbeidet. Godt samarbeid med bruker- og fagorganisasjonene LFH sentralt og LFH medlemmene hver for seg har hatt tett kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Norges Audiografforbund gjennom året. HLF gjennomførte blant annet en Hørselsboksturné med Hurtigruten, der flere av våre medlemsfirmaer bidro. Den 10. og 11. september arrangerte Sørlandets sykehus et tinnitus seminar i Oslo. Bakgrunnen er den ulike behandlingspraksis som gjennomføres i Norge i dag. Flere av våre medlemsfirmaer bidro med den praktiske tilrettelegging i Folkets Hus. LFH har også hatt interessante diskusjoner om sam-arbeid og etikk med Norges Audiografforbund. LFH Interessegruppe hørsel utgjør 13 medlemsfirmaer, og ledes av Tove Gjennestad, GN Resound AS. Representant i LFHs styre er Jørgen Sætre, Medisan AS. Prosjekteksempler: Forbedring av anbud rundt høreapparater og ørepropper. Gjenbruk av høreapparater. Helhetlig hørselsomsorg. Kundeservice i overgangsperiode, mellom gammel og ny anbudsperiode. LFH 19

20 Innkjøp og anvendelse av medisinsk teknologi LFH ønsker et samarbeid som beholder mangfoldet av leverandører på sikt. Det betyr at det til enhver tid må eksistere en markedssituasjon i Norge som er interessant å virke i; for små, mellomstore og store leverandører. Av de nordmenn som fødes i dag vil halvparten oppnå levealder på mer enn 100 år. Vi kan nå behandle flere lidelser som vi tidligere ikke hadde behandling for, samtidig som at DNA- og nanoteknologien åpner nye, fantastiske muligheter. Helsevesenet står foran spennende utfordringer. Et tett samarbeid mellom de som lager verktøyet og de som anvender det er avgjørende. En av LFHs viktigste målsetninger er at dette samarbeidet skjer ryddig og åpent. Samarbeidsavtaler skal være skriftlige og innenfor de etiske normer som eksisterer hos begge parter. Er anbudsprosjektene blitt for store? Anbudsprosjektenes størrelse innebærer en uhåndterlighet som fører til at mer enn et år etter at en leverandør er blitt valgt og skrevet leveringskontrakt, så har den fortsatt ikke påbegynt leveranse av sine produkter. Helseforetakene tar fortsatt imot tidligere produkter, men nå til listepris. Dette er en innkjøpssituasjon som neppe fører til innsparinger for helseforetakene. Langsiktig perspektiv viktigere enn kortsiktige innsparinger Erfaringer fra de siste års innkjøpsprosjekter viser spesielt sterk fokusering på produktenes pris. Selv om andre kriteria er tatt med i vurderingen, viser praksis at pris er en tallstørrelse som gir klar informasjon i forhold til konkurrentene og derfor i praksis et overskyggende vurderingskriterium. Vi ser mange eksempler på valg av billige produkter, hvor dyrere alternativer åpenbart hadde ført til lavere kostnader og større totale innsparinger for helseforetakene. Opprydding i kommunemarkedet e-handel LFH har i lang tid vært representert i Direktoratet for forvaltning og IKT sin referansegruppe. I tillegg til å gi råd om utformingen av e-handelsplattform II, har en av de viktigste målsetningene vært å konstruere en e-handels modell som også fungerer godt for kommunenes innkjøp. LFH har deltatt i dette arbeidet sammen med KS Innkjøpsforum og vårt medlem Maske Gruppen er tatt ut som pilotfirma i et testprosjekt. Foto: Getty Images/Creatas RF 20 LFH Medisinsk fakta: prosent av alle pasienter opplever medisinske feil. I Norge betyr det: 2000 dødsfall varige skader 2 milliarder kroner prosent kan forebygges prosent av pasientene får ikke behandling ihht. vitenskapelig dokumentasjon prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig. British Medical Journal (2005), SHdir (2003)

21 LFH 21 Foto:

22 Dyr sparing i helse-norge Norske sykehus sparer seg til fant og gambler med folks helse gjennom ikke å investere i nytt medisinsk utstyr. Bruk av moderne medisinsk utstyr gir mer effektiv behandling og lavere totalkostnader. Billige løsninger og manglende investeringer i medisinsk utstyr kan gi økte personalkostnader, dårligere effektivitet og kan dessuten true pasientsikkerheten. I verste fall kan det på sikt gi medisinsk svakere og samfunnsøkonomisk dyrere løsninger. Foreldet utstyr ved sykehusene Rikshospitalet er ett eksempel på et sykehus som har mottatt en rapport om den foruroligende situasjonen for medisinsk teknisk utstyr ved sykehuset. Rapporten slo fast at gjennomsnittsalderen på utstyrparken som er verdsatt til 1,56 milliarder NOK er hele 10,3 år. Videre ble det konkludert med at nær halvparten av utstyrsparken i løpet av 2009 vil være eldre enn gjennomsnittlig økonomisk levetid for slikt utstyr. Bare for å opprettholde en gjennomsnittsalder for utstyret på 10,3 år er det i følge styrerapporten nødvendig årlig å investere 160 MNOK. Rikshospitalets totale investeringsbudsjett for medisinsk utstyr for 2009 er på 80 MNOK. Det foreligger en betydelig skaderisiko for pasienter som følge av underinvesteringer i medisinsk teknisk utstyr og foreldet utstyrspark. Det finnes eksempler på livsviktig utstyr som har gått ut av produksjon, og leverandører har i enkelte tilfeller måttet reservere seg for serviceansvar på grunn av langt overskredet levetid for utstyret. Det er i tillegg mange eksempler på at ny og ressurssparende teknologi ikke gjøres tilgjengelig. Raskere behandling og reduserte helsekøer Moderne utstyr reduserer faren for feil, gir større effektivitet ved pasientbehandlinger og kan ved riktig bruk bidra til reduserte personalkostnader. Ved bruk av avansert teknisk utstyr får mange pasienter raskere tilgang til behandling, økt livskvalitet og de kommer raskere tilbake i arbeid. Flere pasienter kan behandles på kortere tid og medisinsk utstyr bidrar derved også til å redusere helsekøene. Riktig og presis diagnostisering samt effektiv behandling bidrar til kortere sykehusopphold og bedre samfunnsøkonomi. Fordi utgiftene til personell og lønn utgjør en vesentlig andel av de totale helseutgiftene, gir bruk av avansert medisinsk utstyr rom for betydelig innsparinger. Dette perspektivet bør gjennomsyre det framtidige helsevesen i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Det rimeligste, mest rasjonelle på sikt er at utgangspunktet for hvert innkjøp er hvor mye tid den enkelte helsearbeider kan spare på bruk av et produkt fremfor et annet. Dårlig diagnostisering gir feilbehandling og økte kostnader Norske pasienter tilbys ikke den diagnostiseringen de trenger og fortjener på grunn av manglende investeringer i medisinsk utstyr. Konsekvensen kan bli: 1. Feil behandling 2. For sen behandling 3. For dyr behandling i forhold til det som strengt tatt er nødvendig Resultatet for den enkelte pasient er redusert livskvalitet, unødvendig lang behandlingstid og at de kommer senere tilbake i yrkesaktivt virke. De samfunnsøkonomisk negative konsekvensene er betydelige. 22 LFH

23 Foto: Getty Images/Pixland Kunnskapsoverføring som salderingspost At utstyret finnes, er ikke nok i seg selv helseforetaket må også sørge for å kjøpe inn riktig utstyr, og utstyret må brukes på rett måte hvis det skal bidra til effektiv drift og sikker behandling. Når utstyret i økende grad blir høyteknologisk, blir terapeuter, leger og annet pleiepersonell helt avhengige av omfattende opplæring, service og faglig oppdatering. Et ensidig fokus på pris, vil kunne redusere spisskompetansen og servicefunksjonene som i dag ofte er en underforstått forutsetning for leveranseavtalene på teknisk avansert medisinsk utstyr. Løsningen på de store helsemessige oppgavene vi står foran krever økt innovasjonstakt innen området medisinsk teknologi og kortere tid mellom ferdig utviklet produkt/prosedyre til full implementering i helsevesenet. Et nært samarbeid mellom helsepersonell og leverandører av medisinsk ustyr om produktutvikling og opplæring er helt avgjørende for å øke produktiviteten i helse-norge. Medisinsk utstyr: Oslo universitetssykehus (OUS) fikk i millioner kroner til investeringer, hvilket i følge ledelsen kun var tilstrekkelig til utskiftning av medisinsk utstyr etter sammenbrudd. For 2009 er investeringsbudsjettet til OUS mer enn halvert til 294 millioner kroner. Hele syv av ti nyvinninger innen helse- og omsorgssektoren de siste tiårene kommer fra utstyrsprodusentene. Mindre enn fem prosent av helseforetakenes utgifter går til medisinsk utstyr. 70 prosent av helseforetakenes utgifter går til lønn. Helse Sør-Øst står for mer enn 50 prosent av alt innkjøp av medisinsk forbruksmateriell i Norge. Oslo universitessykehus, Eucomed og SSB

24 LFH Interessegruppe medisinsk engangsutstyr (MEU) Interessegruppe MEU har som hovedoppgave å skaffe nødvendig medisinsk forbruksmateriell til helsevesenet i Norge, både til sykehus, sykehjem, førstelinjehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det ideelle anbud: Fokus på helseforetakenes innkjøp Godt organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe gjennomførte vi i 2009 analyser for å kunne utvikle nye kommunikasjonsstrategier overfor alle relevante beslutningstagere. Prosjektet ble, som det er nevnt flere steder i denne årsrapporten, til det mye større prosjektetet; Ny forretningsstrategi for LFH. Manglende avtalelojalitet Ved innføringen av nye leveringsavtaler viser erfaringene gjennomgående at helseforetakene har utfordringer under overføringen fra tidligere til ny leverandør. Konsekvensen er at den gamle leverandøren leverer sine produkter til listepriser. Det blir det dårlig med innsparinger av. Godt samarbeid med Sykehuspartner På bakgrunn av Sykehuspartners møte med samtlige leverandører av forbruksmateriell til infusjonspumper, utformet de sitt anbud såpass fleksibelt at det nå gis muligheter for opprettholdelse av produktmangfoldet. Toll på medisinske ernæringsprodukter? Komplisert og lang historikk har ført til at man i Norge har registrerings- og godkjenningsplikt og tollavgifter på medisinske ernæringsprodukter. Mattilsynet holder på med en intern opprydding som har til hensikt å forenkle registrerings- og godkjenningsordningen, og med det skape mer fleksibilitet og effektivitet. Mattilsynet har dessuten, etter påtrykk fra LFH, tatt kontakt med Tolldirektoratet om deres synspunkt på saken. LFH Interessegruppe MEU utgjør 52 medlemsfirmaer. Gruppen ledes av Geir Halfdansen, Johnson & Johnson. Det er opprettet en prosjektgruppe sammen med interessegruppene MTU og Ortopedi som jobber med helseforetakenes innkjøp. I den gruppen sitter, i tillegg til Halfdansen, Helle Klæboe, Cardinal Health, Christian Fredrik Stray, Biomet Norge AS, Vidar Diebels-Larsen, Philips Medisinske Systemer og Hilde Langlete, Astra Tech. Prosjekteksempler: Anbudsprosesser og overvåking av offentlige anbud. Samarbeid med direktoratet for forvaltning og IKT om utvikling av e-handelsplattform for mer effektiv og mer utbredt bruk av e-handel. Markedsstatistikker. 24 LFH

25 LFH interessegruppe medisinsk teknisk utstyr (MTU) Hovedfokus for interessegruppe MTU er optimalisering av medisinsk teknisk utstyrs plass i det totale helsetilbudet, samt sykehusenes anbudsprosesser for anskaffelse av utstyr. I tillegg arbeides det aktivt med effektivisering og forenkling for sykehus, korrekt diagnostisering og behandling av pasienter samt kost/nyttevurdering ved bruk av utstyr. Utrangert medisinsk teknisk utstyr på sykehusene Usikre tider med lav inntjening og liten forutsigbarhet har gitt konsekvenser også for LFHs medlemmer i denne interessegruppen. Leverandørenes egne erfaringer om bruk av utdatert medisinsk utstyr bekreftes av undersøkelser. Norske sykehus sparer seg til fant og gambler med pasientenes sikkerhet gjennom manglende investeringer i nytt medisinsk utstyr. Midler som egentlig var ment til innkjøp av utstyr, blir brukt til dekning av underskudd på driften. Medisinsk tekniske fagfolk er oppgitt over situasjonen. Uakseptable anbudsfrister Mange ansatte hos leverandører av medisinsk utstyr måtte avlyse, eller utsette sommerferien på grunn av uforutsett utlysning av mer enn 20 anbud. Det viste seg blant annet at flere av anbudene i realiteten var prolongering av eksisterende anbud i påvente av kommende anbudskonkurranser i Helse Vest. LFHs henvendelse førte til endringer overensstemmende med de opprinnelige anbud, et resultat av godt samarbeid med Stavanger universitetssykehus. LFH Interessegruppe MTU består av 50 medlemsfirmaer. Gruppen ledes av Øivind Mehn-Andersen, Didr. Mehn-Andersen AS. Styrets representant er Jørn Dreyer, Puls AS Prosjekteksempler: Deltaker i departemental referansegruppe for nye og kostbare behandlingsmetoder. Pådriver i statlig e-handelsprosjekt for en bedre handelsplattfrom. Deltaker i prosjekt om pasientsikkerhet. LFH 25

26 LFH Interessegruppe Ortopedi Interessegruppe Ortopedi har som hovedoppgave å bidra til at pasienter og fagfolk til enhver tid har ortopediske implantater av topp kvalitet tilgjengelig. Mindre diversifiserte produkter Sammenslutningen av innkjøp av traumeprodukter for Helse Sør-Øst, tilsvarer mer enn halvparten av verdiene i det totale norske markedet. Det betyr at et smalere produktspekter skal dekke flere fagfolks behov samtidig. Innkjøpsprosjektene har blitt store og vanskelige å håndtere og utlysningene har dessuten hatt flere mangler. Flere av disse manglene har gjennom året blitt korrigert i et konstruktivt samarbeid med Sykehuspartner, og er et eksempel på at god dialog fører frem til bedre løsninger. Prosjekteksempler: Overvåkning av offentlige anbud. Samarbeid med Sykehuspartner om kvalitetsøkning på konkurransegrunnlag og anbudsprosesser. Solgt og betalt Det har ved flere anledninger vært eksempler på ulik forståelse hos leverandører og helseforetak om forskjellen mellom konsignasjonslager og levert og fakturert lager. I tilfeller med konsignasjonslager eies produktet av leverandøren, og må leveres tilbake når det ikke lenger skal benyttes. Levert og fakturert lager eies av helseforetaket. LFH vil fremover arbeide for tydeligere kontrakter som klargjør eventuelle misforståelser. LFH Interessegruppe Ortopedi utgjør 20 medlemsfirmaer. Arbeidsgruppen ledes av Christian Fredrik Stray, Biomet Norge AS. Representant i LFHs styre er Annette Jünemann, B. Braun Medical AS. 26 LFH

27 LFH 27

28 Medlemsliste LFH FIRMA KONTAKTPERSON TELEFON MAIL 3M Norge AS Petter Pettersen Abilia AS Bjørn Arntzen Access Vital AS Erik Røshol Actavis Norway AS, Norgesplaster Karl Erik Lohr Adaptor AS Frank Gjerding Henriksen Adimed AS Trygve Meyer Jacobsen AGA AS, Linde Gas Therapeutics Gunnar Einmo Agfa Healthcare Norway AS Bjarne Hauge Alu-Rehab AS Torbjørn Hetland Andreas Ruuds Eftf. AS Bente Fossum Arcus Vita AS Tor Arild Mortveit Astra Tech AS Kjell Moen Attends AS Beate Johansen Audio-Consult AS Geir Hansen Bard Norway AS Brit Cederholm B. Braun Medical AS Annette Jünemann Baxter AS Sverre Slaastad Biomet Norge AS Christian Fredrik Stray Bojo AS Tore Simensen Boston Scientific Norge Erik Stabæk Båt og Bil Service Einar Taasen Carefusion Norway AS Helle Klæboe Codan Norge AS Svend Reiten ConvaTec Rolf Lønseth Cook Sweden AB avd. Norge Claes Wallèr Comfort Audio AS Alexander Delgado Covidien Norge AS Inger Nielsen Dansac & Hollister Norge Anne Nilssen Stenmark Defa AS Willy Hermansen Diacor AS Sigurd L. Limtun Dico AS Bård Marken Didr. Mehn-Andersen AS Øivind Mehn-Andersen LFH

29 FIRMA KONTAKTPERSON TELEFON MAIL Dräger Medical Norge AS Sigurd Alfsen Edwards Lifesciences Nordic AB Camilla Frölén Endomed AS Trygve Gammelsæter EO - Funktion AS Birger Tufte Johansen btj@eof.no Etac AS Ketil Jacobsen kja@etac.no Ferno Norden AS Vigdis Koren Aass vigdis@fernonorden.com Forus Industri AS Geir Nødland geir.nodland@forus-industri.no Fresenius Kabi Norge AS Lisbeth Taraldsen lisbeth.taraldsen@fresenius-kabi.com Fuji Medical Syst. Norge AS Frank Jakobsen frank@fujimed.no Gambro Norge NUF Ketil Johansen Ketil.johansen@gambro.com GE Healthcare (Technologies) Norway AS Lars Bredahl lars.bredahl@ge.com Gewa AS Øivind Larsen-Lund oll@gewa.no GN ReSound AS Tove Gjennestad tgjennestad@gnresound.no Handicare AS Erik Fossum erik.fossum@handicare.no Handy Tech Norge AS Olav Vik olav@handytech.no Hellanor AS Terje Hagen Terje.hagen@hellanor.no HemoCue Norge Ole Jørgen Robsrud ojr@hemocue.no Hjelpemiddelspesialisten AS Svein R. Johansen svein@hm-spes.no HML Hjelpemiddel-leverandøren AS Arild Omsland firmapost@hml.no Human Care Norge AS Hans Graff hans@hcn.no Implantscan AS Geir Prestbakmo prestbakmo@online.no Infiniti Medical AS Johan Medin johan.medin@infiniti.no Invacare AS Eric Steira esteira@invacare.com Jacomedic AS Øivin Ek Jacobsen oivin.jacobsen@jacomedic.no Johnson & Johnson Geir Halfdansen ghalfdan@jnjno.jnj.com Karl Storz Endoskopi Norge AS Sigmund Lundby Sigmund.lundby@karlstorz.no Krabat AS Fredrik Brodtkorb fb@krabat.no Kvinto AS Toril Røed toril@kvinto.no Link Norway AS Per Kristian Knutsen per-kristian.knutsen@linknorway.no LVI Norge AS Kjell Erik Ottesen kjell.erik.ottesen@lvi.no Maske Gruppen AS Thor Harald Karlsen thk@maske.no Mebi AS Cato Nilsen cato.nilsen@mebi.no LFH 29

30 FIRMA KONTAKTPERSON TELEFON MAIL Meda AS Anne Siri Eggen Mediq Norge AS Olaf Dønnum Medema Norge AS Jostein Fylling Medical Equipment Norway AS Jørgen Madsen Medinor ASA Atle Schjøtt Mediplast AS Elisabeth Løchen Medisan AS Jørgen Sætre MediStim KirOp AS Nils Erik Simonsen Medtronic Norge AS Jan Ivar Ingebrigtsen Medus AS Terje Brunstad Merivaara AS Andre Hansen Modul Nordic AS Morten Torgersen Møller Romerike AS Geir Holter Molift AS Per Jon Faldalen Mölnlycke Health Care AS Per Simonsen Namsos Audiosenter AS Lasse Ledang Nestlè Norge AS, Healthcare Nutrition Anita Vatland Nor-Dax AS Kari Nilsen Nordic Battery Per W. Eriksen NMS - Nordic Medical Supply Patric Ericsson per@nordicmedicalsupply.com Normeca AS Jan Karlsen post@normeca.no Norservice Gunnhild Granmo gunnhild.granmo@norservice.no Nortema AS Frank Sandberg frank.sandberg@nortema.no Nutricia Norge AS Stig Steive stig.steive@nutricia.no Olympus Norge AS Helge Rygh Helge.Rygh@Olympus-Europa.com OneMed AS Jan Knoph jan.knoph@onemed.com OrtoMedic AS Thormod Dønås Thormod.donas@ortomedic.no Oticon AS Lars Martin Osen lmo@oticon.no Otsuka Pharma Scandinavia Katarina Hemminger katarina.hemminger@otsuka.se Paul Hartmann AS Eva R. Andresen Eva.Andresen@no.hartmann.info Permobil AS Egil Uhlen egil.uhlen@permobil.no Philips Medisinske Systemer Vidar Diebels-Larsen Vidar.diebels-larsen@philips.com Phonak AS Gunvor Næss Larsson Gunvor.Naess.Larsson@phonak.com 30 LFH