MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. GENERALFORSAMLING A/S SENTRUMSBYGG SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 58/12 59/12 60/12 61/12 62/12 63/12 64/12 65/12 66/12 67/12 ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER TV-AKSJONEN 2012 TILTAKSPLAN FOR RANDSFJORDEN - ALLMENN TILGJENGELIGHET (utsatt sak) SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - SYNNFJELLPORTEN AS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLPORTEN AS ÅRSMELDING OG REGNSKAP TORPA FJELLSTYRE SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALEINNGÅELSE DEL 2 SLAMPUMPER DOKKA RA LANDMOVEGEN DOKKA PROSJEKTERING

2 68/12 69/12 70/12 71/12 72/12 73/12 74/12 75/12 76/12 77/12 78/12 79/12 80/12 VENTILASJONSANLEGG LANDMO VASKERI FERDIGSTILLELSE UTEOMRÅDER DOKKA BARNESKOLE UTKJØP AV FESTETOMTER SØKNAD OM ØKT LÅNERAMME - DOKKA MØBLER EIENDOM AS NY TEKNISK IT-LØSNING FOR SKOLEN REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT 2012 SØKNAD OM DA-MIDLER PÅ VEGNE AV ET PLANLAGT NYTT UTMARKSLAG SYNNFJELL SYD SØKNAD OM DA-MIDLER TIL MARKEDSFØRING AV TOUR DE SYNNFJELL SØKNAD OM KULTURMIDLER/STØTTE - INSTRUKTØRUTDANNING SENTRUMSBYGG AS - FORSLAG TIL VEDTEKTER VALG AV STYRE TIL AS SENTRUMSBYGG LANDSBYLAUGET BA - SØKNAD OM TLSKUDD DOKKADAGENE 2012, 15. OG 16. JUNI INNOVASJONSPROGRAM I LAND OG VALDRES - "Å TENKE NYTT" - SØKNAD OM TILSKUDD 81/12 Unntatt offentlig Ofl 23 ORIENTERING OM KONSESJONSKRAFTSALGET 82/12 Unntatt offentlig Ofl 13 NAV MOTTAK NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. mai Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 6578/12 Arkivsaksnr.: 12/1300 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: JSN Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. NAV. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 6579/12 Arkivsaksnr.: 12/1301 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: JSN Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 8/12 SIF//MSH U63 &18 Synnfjellløypene Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SYNNFJELLAVVOEN I FORBINDELSE MED SOMMERARRANGEMENT 28. JULI / DS 9/12 SIF//MSH U63 &18 Skiaker Krets MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

5 Lnr.: 6582/12 Arkivsaksnr.: 12/1059 Arkivnøkkel.: X03 Saksbehandler: LSA Utskrift til: TV-AKSJONEN 2012 Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev dat fra Fylkesmannen i Oppland vedr. opprettelse av kommunekomite. Saksopplysninger: Årets TV-aksjon er tildelt Amnesty og går av stabelen søndag 21. oktober d.å. Pengene fra NRK s TV-aksjon 2012 går til Amnestys arbeid med å styrke de grunnleggende rettighetene til millioner av mennesker over hele verden, et arbeid organisasjonen har ledet an i over femti år. Amnesty vil blant annet sette fokus på at mennesker strakkes for å bruke ytringsfriheten, at kvinner og minoriteter blir diskriminert, og at folk lever i frykt i undertrykkende regimer. Mona Harefallet i Fellestjenesten har sagt seg villig til å være TV-aksjonens sekretær, med bistand fra Vigdis Hagenborg. Formannskapet velger leder og nestleder i komiteen. I tillegg til disse to bør komiteen suppleres med fra 3 5 medlemmer. Vurdering: Valget legges fram uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak:

6 1. Som leder i kommunekomiteen velges: 2. Som nestleder i kommunekomiteen velges: 3. Som sekretærer oppnevnes Mona Harefallet/Vigdis Hagenborg. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

7 Lnr.: 4387/12 Arkivsaksnr.: 10/1269 Arkivnøkkel.: L10 Saksbehandler: ITH Utskrift til: TILTAKSPLAN FOR RANDSFJORDEN - ALLMENN TILGJENGELIGHET Sammendrag: Styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening har laget et felles notat om en tiltaksplan for Randsfjorden og ønsker at notatet behandles politisk i de fire kommunene rundt Randsfjorden. Det er foreslått tiltak på to steder i rapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet»; Haugen og Fjordheim. Styrene ønsker at det gjøres en prioritering av tiltak og steder. Administrasjonen foreslår at kommunestyret vedtar forslag til vedtak fra styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening, og at prioritering av steder og tiltak vurderes administrativt og implementeres i kommunens Idrett- og friluftsplan (?). Vedlegg: Tiltaksplan for Randsfjorden allmenn tilgjengelighet (journalpost 10/1269-6) Prosjektrapport omhandler Nordre Land Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Randsfjorden allmenn tilgjengelighet (Kistefos Skogtjenester AS, 2010) Saksopplysninger: Styrene i Randsfjordforbundet og Randsfjorden Grunneierforening har laget et felles notat om en tiltaksplan basert på prosjektrapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet» (Kistefos Skogtjenester AS, 2010). De samme styrene ønsker at notatet behandles politisk i de fire kommunene rundt Randsfjorden. De vil også anbefale at kommunene individuelt vurderer hvilke steder og tiltak som ønskes prioritert for å tilrettelegge for bedre adkomst fra bilvei til fjorden og båters adkomst til strandområder. Rapporten «Randsfjorden allmenn tilgjengelighet» foreslår tiltak på to steder i Nordre Land: 1. Haugen: Beliggenhet Tranlia med utsikt over Dokkadeltaet. Foreslåtte tiltak er infotavle om Dokkadeltaet, skilt om vasseplass fra hovedveien, parkeringsplass, rydde utsikt, sette ut enkle bord og benker og å gjøre det mulig å komme helt ned til fjorden for alle (universell utforming). 2. Fjordheim: Beliggenhet Våten. Foreslåtte tiltak er infotavle om Dokkadeltaet, skilte båtutsettingsplass fra hovedveien og åpne låsen, gjøre badeplassen og toalettene

8 tilgjengelig for alle (universell utforming), etablere gjestebrygge og skilte den med «Velkommen» fra fjordsiden, restaurere eller fjerne gammelt huskestativ og redusere problemet med kanadagås. Dokkadeltaet Nasjonale våtmarkssenter har etablert ei pålebrygge med utkikstårn på Våten. Vurdering: Intensjonene i rapporten: Bedret allmenn tilgjengelighet til Randsfjorden og ønske om at det skal fungere som katalysator for videre nærings- og reiselivsutvikling. Administrasjonen mener det er riktig å støtte denne intensjonen. Bidragsyter: For å sikre framdrift i det videre arbeidet med tilrettelegging for allmennheten er det viktig med en realistisk vurdering av de ulike tiltaksmulighetene. Tiltak som gir god effekt for ulike brukergrupper uten å kreve store ressurser bør prioriteres, og vurderingene bør gjøres i forbindelse med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet(?). Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommune ønsker et fortsatt aktivt arbeid med utvikling av næringsliv og reiseliv knyttet til Randsfjorden. Bedret allmenn tilgjengelighet til fjorden er et viktig tiltak for å oppnå dette. Kommunen støtter intensjonene som er beskrevet i rapporten utarbeidet av Randsfjorden grunneierforening og Randsfjordforbundet. Kommunen vil være bidragsyter for gjennomføring av viktige tiltak for allmennhetens bruk av Randsfjorden i henhold til rapporten. Tiltak for tilrettelegging for allmennheten rundt Randsfjorden i Nordre Land kommune skal implementeres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. mai 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Toril Holte Breien Plan- og utviklingsrådgiver

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Behandling i Kommunestyret: Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å.

21 Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å. Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapet 30. mai d.å. og kommunestyret 19. juni d.å.

22 Lnr.: 6223/12 Arkivsaksnr.: 12/1196 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Synnfjellporten AS, Nord-Torpvegen 873, 2880 NORD-TORPA, Lensmannen i Nordre Land, Mattilsynet. SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - SYNNFJELLPORTEN AS Sammendrag: Synnfjellporten AS v/ Jessica Eriksson Koll søker serveringsbevilling for lokalet Synnfjellporten. Etter lov om serveringsvirksomhet av 13.juni 1997 med senere endringer innvilges Synnfjellporten AS serveringsbevilling for omsøkte lokaler. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad med vedlegg Uttalelse fra lensmannen. Saksopplysninger: Synnfjellporten AS v/ Jessica Eriksson Koll søker serveringsbevilling for lokalet Synnfjellporten. Driftkonseptet er: Kafe med noe matbutikkutsalg og enkelt utsalg av diverse bruksartikler dag/kveldstid. Kafe og butikksalg vil foregå i 1.etasje. I andre etasje skal det holdes åpen pub på kveldstid, unntatt ved høytid da det vil åpne før på dagen i henhold til skjenkebevilling. Tilbudet vil være tilrettelagt for bygde og hyttefolk, men vil også legge til rette for bussgrupper, kurs/møtevirksomhet, selskaper og diverse øvrige arrangementer. Synnfjellporten skal skjenke alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3. Det er 110 sitteplasser i lokalet, samt en terrasse med inntil 60 sitteplasser. Det søkes om åpningstid: Man-søn fra kl til Eiere er Kristian Koll, Mette Olsen Koll, Kjetil Koll og Anne Koll, med en eierandel på 25 % hver. Daglig leder er Jessica Eriksson Koll. Daglig leder har avlagt etablerprøven for serveringsbevilling.

23 Lensmannen har ingen bemerkninger til vandel eller politimessige forhold. Vurdering: Serveringsbevilling skal gis dersom kravene i serveringsloven 4 7 er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Slike forhold synes ikke å foreligge. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Etter Lov om serveringsvirksomhet av 13.juni.97 med senere endringer innvilges Synnfjellporten AS serveringsbevilling for omsøkte lokaler. 2. Serveringbevilling gis for åpningstid. Man-Søn: kl til hele året. 3. Serveringsbevilling forutsetter godkjenning fra Mattilsynet. Kopi av slik godkjenning leveres kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11.mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

24 Lnr.: 6228/12 Arkivsaksnr.: 12/1198 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Synnfjellporten AS, Nord-Torpvegen 873, 2880 NORD-TORPA, Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester. SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SYNNFJELLPORTEN AS Sammendrag: Synnfjellporten AS v/ Jessica Eriksson Koll innvilges skjenkebevilling for bevillingsperiode til Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknaden m/vedlegg: Uttalelse fra sosialsjefen. Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land. Saksopplysninger: SØKNADEN: Bevillingssøker: Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Skjenkeareal: Synnfjellporten AS Synnfjellvegen 2880 Nord-Torpa Jessica Eriksson Koll Solfrid Hulen Synnfjellvegen 2880 Nord-Torpa Alminnelig skjenkebevilling. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Kafe og pub med 110 sitteplasser innendørs og 60 sitteplasser utendørs. Konsept for drift: Kafe og pub. Åpningstider:

25 Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gruppe 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gruppe 3 Ute Styrer og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøve i alkoholloven. Lensmannen har ingen merknader til vandel og politimessige forhold av søkere. Sosialsjefen har ingen merknader til søknaden. Vurdering: Omsøkte skjenketider er innenfor ytre rammer for skjenketider for bevillingsperioden 2012 til En kan ikke se at det finnes forhold sett opp mot lovens alkoholpolitiske kriterier som tilsier at søknaden bør avslås. Politiet setter krav om at skjenkesteder med åpningstid utover kl skal ha politigodkjente vakter. Dette håndteres av Vestoppland politikammer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7b, 1-7c, 4-1, 4-2 og 4-4 gis Synnfjellporten AS v/ Jessica Eriksson Koll skjenkebevilling i omsøkte skjenkeareal for bevillingsperiode til Styrer: Stedfortreder: Skjenkested: Type bevilling: Jessica Eriksson Koll Solfrid Hulen Synnfjellporten Synnfjellvegen 2880 Nord-Torpa Alminnelig skjenkebevilling. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Skjenkeareal: Kafe og pub med 110 sitteplasser innendørs og 60 sitteplasser utendørs

26 Konsept for drift: Kafe og pub. 2. Skjenketider: Man-Tor Fre-Lør Søn og helligdager Åpningstid Alkoholholdig Inne drikk gr. 1 Ute Alkoholholdig Inne drikk gr.2 Ute Alkoholholdig Inne drikk gr. 3 Ute Bevillingshaver skal innen 1.mai i året sende inn til kommunen en oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk over 2,5 volumprosent alkohol. Det skal samtidig sendes inn dokumentert oppgave faktisk mengde alkohol for etterberegning av årets gebyr. Bevillingsgebyret er fastsatt i forskrift av nr.538 kapittel 6 med hjemmel i alkoholloven Eventuelle forandringer i drift som innvirker på bevilling skal umiddelbart meldes til kommunen. 5. Det skal ikke forekomme noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol jf alkoholloven Overtredelse av krav etter alkoholloven eller gitte vilkår gitt av kommunen kan straffes med advarsel eller inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. Inndragning kan i alvorlige tilfeller skje uten nærmere advarsel fra kommunen. I henhold til forvaltningslovens kan vedtaket påklages innen 3 uker etter at det er gjort kjent for dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11.mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

27 Lnr.: 6297/12 Arkivsaksnr.: 12/1251 Arkivnøkkel.: 033 K &14 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ÅRSMELDING OG REGNSKAP TORPA FJELLSTYRE Sammendrag: Årsmelding og regnskap 2011 tas til etterretning Vedlegg: Årsmelding og regnskap for 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Årsmelding og regnskap skal godkjennes av formannskapet. Åremelding og regnskap legges ut til kommunestyrets representanter. Vurdering: Årsmelding og regnskap for 2011 godkjennes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Årsmelding og regnskap for Torpa fjellstyre godkjennes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

28 Oppsetting av båthus ved Sæbu-Røssjøen Årsmelding og regnskap 2011

29 Innhold Innledning... 3 Fjellstyret og administrasjon... 3 Torpa fjellstyres virksomhet... 3 Elg og elgskjøtsel... 4 Tellinger av trekkelgen... 6 Helikoptertelling av elg i Gausdal statsallmenning... 7 Treningsfelt for elghunder... 7 Småvilt/småviltskjøtsel... 8 Rypetaksering... 8 Småviltjakta... 9 Fugl... 9 Hare Treningsfelt for fuglehunder Tamreindrift Fiske/fiskekultivering Båter/båtutleie Oppsynsarbeid og uregelmessigheter Informasjonsarbeid Vedlikehold Tiltak for friluftslivet Fjellstyrets hytter Observasjoner av dyre- og fugleliv Opprettelse av Langsua Nasjonalpark og tilliggende verneområder Økonomi Revisjonsberetning Regnskap 2

30 Årsmelding og regnskap for Torpa Fjellstyre 2011 Innledning Årsmeldinga gir et sammendrag av det som har skjedd av aktiviteter i fjellstyret gjennom det siste året. Den inneholder også opplysninger og informasjon om systematiske registreringer som vil være nyttig for fjellstyret i framtiden. Årsmeldinga er også en mulighet til å gi aktuell informasjon til brukere av allmenningen, fjellstyrets samarbeidspartnere og andre interesserte. Regnskap og revisjonsberetning for 2011 er også vedlagt årsmeldinga. Fjellstyret og administrasjon Torpa fjellstyres virksomhet Fjellstyret blir politisk valgt av kommunestyret med funksjonstid på fire år og følger kommunevalgperioden. Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven: Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnende i statsallmenningen så langt ikke annet er fastsett i eller i medhold av lov. Det skal arbeides for å sikre at allmenningen blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda og ta vare på naturvern- og friluftsinteressene (fjellova 3). Torpa fjellstyre forvalter bruksrettene til seter og beite, samt jakt, fangst og fiske i Torpa statsallmenning. Fjellstyret administrerer bruken og utnyttinga av statsallmenningen til beste for både de med bruksrett og for allmennheten, på en måte som fremmer næringslivet i bygda, og som tar hensyn til naturvern- og friluftsinteressene. Torpa fjellstyre har i 2011 bestått av: Leder: Kari Bjørkeli, Snertingdalsveien 3219 vara: Marit Rønningen, Midtbygda 61, 2881 Aust-Torpa 2870 Dokka Nestleder: Per Ole Lunde, Vest-Torprunden, vara: Astrid Ulimoen, Moskauglinna 7, 2870 Dokka 2870 Dokka Kasserer: Håvard Bratlien, Gamlev. 11, 2870 Dokka vara: Sigbjørn Nydahl, rute 532, 2870 Dokka Styremedlemmer: Anne Marie Ø. Jørandli, Sætervegen 37, vara: Geir Høitomt, Nylinna, 2870 Dokka 2880 Nord-Torpa Magne Opdahl, 2880 Nord-Torpa vara: Marie Myrvang, 2881 Aust-Torpa Revisor: Innlandet revisjon IKS, Gjøvik Regnskapsfører: Trond Tåje, AS Land Regnskapssentral 60% stilling som helårs ansatt fjelloppsyn og sekretær: Ole Knut Steinset Sommerhjelp (ca 130 t): Jørn Grønbekk 3

31 Møter, kurs og representasjoner: Fjellstyret har i 2011 avviklet 4 styremøter og behandlet 30 saker. Styret eller deler av styret har vært på to befaringer. Videre har fjellstyret/fjelloppsyn deltatt på følgende: -Årsmøte Fjellstyrene i Oppland: Per Ole Lunde og Ole Knut Steinset -Ledermøte for fjellstyrer: Kari Bjørkeli -Dagskurs Begrenset Politimyndighet: Ole Knut Steinset -Fagseminar Norges Fjellstyresamband, Årsmøte fjelloppsynsgruppa: Ole Knut Steinset -Åpning Langsua Nasjonalpark: Kari Bjørkeli og Ole Knut Steinset Seterbruk/hamning/beite Det har sommeren 2011 vært seterdrift på Lundsetrene, Nashaugsætra og på Nysetra. En besetning med telemarksfe har også dette året hatt tilhold på Lundsetra. På Goplensetra har det også gått beitedyr. En del sau går på beite i Storlia/Mannstadlia, mens omfanget av sau som beiter ellers i statsallmenningen er svært begrenset og tilfeldig. Hesteavlssetra på Tronhus har også i år hatt et hoppefølge med hingst. Dessuten beiter hestefølget på Leningen en del i Torpa Statsallmenning. Til sammen utgjør disse to hestefølgene mellom 40 og 50 hester. Det ble i 2009 utvist tilleggsjord og beite, samt gitt tillatelse til å sette opp tilsynsbu til en bruksberettiget på en parsell mellom Nashaugsetra og Oppsjøkrysset. I 2011 ble ca 70 storfe av rasen Skotsk høylandsfe sluppet på beite her en stund. Noe av tiden gikk flokken fritt på beite. I forbindelse med innspill til forvaltningsplan for Langsua Nasjonalpark og tilgrensende verneområder, har det fra Torpa fjellstyres side blitt jobbet med at det tas hensyn til et område ved Lundsetra for fremtidig utvisning av seter/tilleggsjord. Det er også spilt inn mulighetene for etablering av setre i nye områder i Statsallmenningen. Elg og elgskjøtsel Torpa Statsallmenning har vært innmeldt i Dokkfløy elgregion som omfatter deler av 11 kommuner i Oppland. I 2011 bestemte Torpa fjellstyre seg for å melde seg ut av Dokkfløy elgregion. Torpa og Gausdal statsallmenninger har siden 1990 vært ett driftsplanområde for elg, med to jaktfelt innenfor Torpa Statsallmenning. Nåværende driftsplan gjelder for perioden Hele driftsplanområdet får tildelt en samlet kvote og i 2011 var denne kvoten på 120 fellingsretter, der det vart gitt en grunnkvote på 78 dyr (65%), mens resten ble holdt igjen som tilleggsdyr som kunne tildeles jaktlag som fylte kvoten før jaktslutt. Det ble felt 96 dyr (80% av total kvote). Dette var en fin økning på 16 dyr fra året før og jaktlagene rapporterte i 2011 om stort sett bra med dyr på jaktfeltene. Egen rapport finnes. 4

32 Ut fra en samlet vurdering av bestandssituasjonen ble det gitt en grunnkvote i Torpa Statsallmenning på 7 dyr fordelt på 2 voksne okser, 1 voksen ku og 4 ungdyr/kalv. Av total kvote ble det altså i år delt ut en grunnkvote på 65%. Resultatet av årets jakt ble svært bra da det til sammen ble felt 11 dyr innen de to elgjaktfeltene (se tabell 1.) Det ble felt 5 dyr i Lundseterlia jaktfelt og 6 dyr i Storlia jaktfelt. Det var stort sett gode jaktforhold gjennom hele elgjakta. Det var i 2011 to feilskytinger av elg i Lundseterlia der to mindre voksne dyr ble tatt for å være ungdyr. Begge var over vektgrensa. Avskytingen gjenspeiler en bestand som holder seg nokså stabil, med mindre variasjoner fra år til år. Tabell 1. Data over felt elg i Torpa Statsallmenning 2011 Jnr Jaktfelt Jeger Dato Fellingssted Kjønn Alder Vekt 1 Storlia Lage Bakken 26.9 Lenna Okse Voksen Lundseterlia Åsmund Pettersen 27.9 Kvitmåsaberget Ku Voksen Storlia Lage Bakken 30.9 Utsikten Ku Kalv 59 4 Storlia Lage Bakken Synnfjorden N Okse Kalv Storlia Storlia Storlia Lundseterlia Lundseterlia Lundseterlia Kjell Mølmen V. Rognstadbråten Britt Julie Bjørkeli Terje Nitschke Arild Støen Rune Eikvik Synnfjorden N Synnfjorden N Utsikten Rakfiskputten Budeiberget Kroktjernet V Okse Okse Ku Okse Ku Okse Ungdyr Kalv Kalv Voksen Voksen Voksen 11 Lundseterlia Arild Støen Budeiberget Ku Kalv 62 Tabell 2. Elgavskyting i Torpa Statsallmenning År Oksekalv Kukalv Okse ungdyr Ku ungdyr Eldre okse Eldre ku Felt Kvote Fellings% * * * * Totalt *Flere felte dyr enn tildelt kvote p.g.a. felte tilleggsdyr

33 Prisen på elgjakt i allmenningen har dette året vært følgende: Grunnavgift på 4000 kr pr dyr. Det betales en pris pr.kg etter et progressivt prissystem. Grunnavgifta trekkes fra på denne prisen. I 2011 ble gjennomsnittlig kilospris for kalv 66 kr/kg, for ungdyr 69,75 kr/kg og for voksne dyr 74 kr/kg. Total slaktevekt på de felte dyrene ble i høst 1380 kg, mens uttaket de fem foregående årene var hhv 1423, 1240, 1242, 626 og 1213 kg. Det har vært et stabilt uttak av elg (unntatt i 2009), i mange år i Torpa statsallmenning. I følge sett-elg-skjemaer har Lundseterlia hatt 25 elgobservasjoner på 67 jegerdøgn, mens Storlia har hatt 41 observasjoner på 93 jegerdøgn. På begge jaktfelt er det en nokså klar økning fra året før i sett elg pr jaktdag. Figur 1. Sett elg rapportert av elgjegere i Torpa statsallmenning Ved oppsummering av sett-elg-skjemaer siste 10-årsperiode, tyder det på en viss nedgang gjennom perioden fram til 2010, men med en klar økning i 2011, da det ble sett over 0,4 elg pr jegerdøgn (figur 1). Tellinger av trekkelgen Ved tellingen av trekkelg over Vestfjellvegen er samme opplegg som tidligere år blitt fulgt. Det foreligger egen rapport over trekkelgtellingen. Takseringslinjen har som alle år siden 1980 (unntatt 1985 og 1987) vært strekningen fra Oppheim til Sæbu-Røssjøen. De første dyrene trakk over Vestfjellveien i løpet av uke 17. Tellingen ble som vanlig vanskelig ned mot bygda på Gausdal-sida da snøen forsvant fort her og veien er asfaltert. Ellers forsvant snøen rekordtidlig i fjellet i 2011 og det ble derfor bare telt noen få dager. Registreringen langs Vestfjellvegen startet 25. april og ble avsluttet allerede 29.april. Til sammen ble det registrert 102 kryssinger ut fra Dokkfaret i år fordelt på 82 øst for Holsbru og 18 vest for Holsbru (tabell 3). Dette er en del lavere enn siste åra, men spesielt dårlige registreringsforhold i 2011 er nok årsak til dette. Nordre Land kommune støtter registreringen økonomisk. 6

34 Tabell 3. Antall kryssinger av elg på trekk øst og vest for Dokkfløyvannet Registreringsstrekning Oppheim-Holsbru (Øst) Holsbru-Sæbu-Røssjøen (Vest) År Antall % Antall % Figur 2. Fordeling av elgtrekk øst og vest for Dokkelva (Holsbru) langs Vestfjellvegen Helikoptertelling av elg i Gausdal statsallmenning Det ble den 11. mars utført helikoptertelling av elg i Gausdal statsallmenning under gode forhold. Etter at det er brukt fly under tellingene i mange år, har det de siste fem årene blitt brukt helikopter. 178 elger ble funnet under tellingen, noe som er litt høyere enn de siste årene. Det er laget egen rapport for tellingen. Treningsfelt for elghunder Treningsfeltet for elghunder i Mannstadlia fungerte på samme måte som sist sesong. Det var noen flere søkere enn ledige kort, så dette året fikk ikke alle kort. Treningsfeltet har vært åpent fra 25. august til og med 14. september og det ble gjennomført trening alle dager. 7

35 Småvilt/småviltskjøtsel Rypetaksering Registreringer og observasjoner i fjellet i løpet av året har vist et heller dårlig år når det gjelder rypebestanden i allmenningen. Det ble også denne sesongen gjennomført taksering av rypebestanden i forkant av jakta i Gausdal statsallmenning og i Fellesstrekningen. I forbindelse med et større rypeforskningsprosjekt som bl.a. foregår i Gausdal statsallmenning, ble takseringsopplegget lagt om en del i Området i Fellesstrekningen og Torpa statsallmenning brukes som et kontrollområde. Til sammen ble det i 2011 gått 24 takseringslinjer på til sammen ca. 65 km. Resultatene fra takseringene i områdene sør i Gausdal statsallmenning vurderes også som representative for situasjonen i Torpa statsallmenning og under analyseringen blir takseringslinjene i disse to statsallmenningene slått sammen. Takseringene blir utført i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad. Selve takseringen utføres av lokale jeger- og fiskeforeninger, samt annet personell med gode fuglehunder som stiller opp uten vederlag. Resultatet fra denne takseringen viste en tetthet på 8 ryper/km2 i kontrollområdet, noe som er bedre enn året før men fortsatt må regnes som dårlig (se figur 3). Takseringen viser altså en fortsatt nedadgående trend når det gjelder rypebestanden i fjellområdet. Med økt takseringsinnsats f.o.m har også resultatene blitt mer nøyaktige. Kyllingproduksjonen var bra og en del bedre i 2011 enn i 2010 og 2009 med 4 kyllinger pr høne mot 3,1 kyllinger i 2010 og 2 kyllinger i Nordre Land kommune støtter takseringen økonomisk. Figur 3. Oversikt over rypetettheten under taksering i august for årene

36 Småviltjakta Torpa fjellstyre vedtok nye regler og priser for småviltjakt i 2009 som ga en del endringer fra tidligere. Den viktigste forandringen var at det selges felles småviltjaktkort for all jaktbar småvilt. Det er kun utenbygds jegere med hund som søker om jakt i begrenset periode, som får utdelt jakt spesifisert på hare og fugl. Videre ble det innført begrenset jakt de første tre ukene, mot tidligere to, for utenbygds jegere med hund. Samtidig ble jakttiden utvidet fra jaktslutt 15. okt til 31. okt for samme gruppe jegere. Dette for å spre jakttrykket over en større periode. Salget av jaktkort var i 2011 noe høyere enn årene før, overraskende godt tatt i betraktning lav rypebestand. Desidert flest kort ble løst første uka. Salg på INATUR har gjort nye jegere oppmerksomme på området og mer enn 1 av 3 jegere løser nå jaktkort på INATUR. Salget av jaktkort bør nok vurderes å senkes noe med tanke på nåværende rypebestanden. En ønsker fortsatt å prøve å få spredd jakttrykket noe mer i statsallmenningen. Dette ble det fokusert på ved informasjon til jegere også i år. Det ser ut til at flere jakter nå lenger øst i området. I tabell over jaktstatistikken som presenteres under, er det nå slått sammen statistikk for hårvilt og fugl i samme tabell (tabell 4). For historikkens del presenteres også de gamle tabellene (tabell 5 og 6) fordelt på fugl og hare fra en årrekke bakover for å kunne ha et sammenligningsgrunnlag. Tabell 4. Jaktstatistikk for småvilt i Torpa statsallmenning Kortsalg Felt vilt ÅR Ant. Snitt Bekkasin/ Ant. utstedt innrapp. % innrapp Jaktdager ant jaktdager Rype Rype/ jaktdag Storfugl Orr fugl rugde And Hare ,6 40 0, ,8 42 0, ,9 27 0, Rovvilt Fugl Jaktstatistikken viser at det rapporterte uttaket av rype er enda noe lågere enn i 2009 og 2010 og viser fortsatt en markant nedgang fra årene før (tabell 4, figur 4). Det ble solgt noen flere kort i 2011 enn i 2009 og Antall ryper skutt pr. jaktdag ligger i 2011 på 0,12, det lågeste nivå som er registrert i statsallmenningen (figur 5). I tillegg til en dårlig bestand var det tydelig at mange jegere hadde kortere jaktdager og gikk mindre enn normalt som et resultat av at få fugler ble observert. Det ble felt noe mer skogsfugl i 2011 enn foregående to år. Storfugl blir observert mer og mer i deler av statsallmenningen, men det er ennå ingen tett bestand. En storfuglleik ble registrert på våren i statsallmenningen. 9

37 Tabell 5. Jaktstatistikk for fugl i Torpa Statsallmenning År Kortsalg Felt vilt Ant. utstedt % innrapp Gj.sn. ant jaktdager Rype Rype/ jaktdag , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 57 0, , , , ,3 97 0, , , ,1 79 0, , , , , ,6 93 0, ,5 68 0, , , , , ,9 97 0, , , And Ant. innrapportert Jaktdager Storfugl Orrfugl Bekkasin Rugde Figur 4. Felte ryper i perioden

38 Figur 5. Felte ryper pr. jaktdag i perioden Som kurvene i fig. 4 og 5 viser, basert på innrapporterte fellingstall, er det tydelig at vi er inne i den dårligste perioden i området på lang tid når det gjelder bestanden av rype. Jegerne blir stadig dårligere til å sende inn fangstrapport (23%). Figur 5 tar hensyn til hvor mye det blir jaktet og baserer seg ikke kun på antall felte fugler (som figur 4). Sist på åttitallet ble det skutt rundt 1 rype pr. jaktdag mens det i 2003 og 2004 var nede i ca. 0,25 rype pr. jaktdag. I 2005 ble det skutt 0,5 ryper pr jaktdag. I 2007 var vi igjen nede på en fangst på 0,25 ryper pr jaktdag, mens det økte noe til 0,33 i De siste årene jaktes det 6-8 dager for hver rype som ble skutt! Det var en viss forventning til økt rypebestand i og med nokså stor tetthet av smågnagere fom høsten 2010, men noen effekt av dette kunne vi ikke se på jaktuttaket. Takseringen viste økt kyllingproduksjon, noe som kan være en effekt av smågnagertettheten. Orrfuglbestanden i området var god i 2007 og 2008, men mye tyder på at bestanden også er på tur ned. Det rapporterte uttaket gikk en god del ned i 2009 og 2010, men økte igjen noe i Tallene er så små at de kan være tilfeldige, men det virker som om skogsfuglbestanden er noe bedre enn rypebestanden. For å stimulere til rekruttering blant jegere, har ungdom tom 20 år kunnet løse gratis kort på småviltjakt i statsallmenningen. I 2011 benyttet fire seg av dette tilbudet. Av mindre rovdyr er det ikke innrapportert noen felt i Hare Jaktstatistikken i tabell 4 viser en god økning i felte harer i 2011 sammenlignet med de siste to årene. Elleve harer ble innrapportert felt i år. Figur 9 viser en kurve over felte harer siden først på 80-tallet. Etter noen år med svært liten fangst, tok det seg mye opp fra 2005 til Dette førte til at det i 2007 ble flere harejegere som løste kort i Torpa og antall jaktdager pr. jeger økte. I 2008 ble det gjeninnført begrensa kortsalg på harejakt de tre første ukene, noe som reduserte antall jegere noe. Få harejegere har søkt kort de siste tre årene og dette har også bidratt til nedgangen i felte harer. Derfor er årets resultat godt og tyder på en brukbar bestand av hare i området. Dette bekrefetes av de som jakter hare i området også. 11

39 Tabell 6. Jaktstatistikk for hårvilt i Torpa Statsallmenning Kortsalg Felt vilt År Ant. utstedt Ant. innrapp. % innrapp av utstedt Gj.sn. ant. Jaktdager Hare Rev Mink Mår Røyskatt , Figur 9. Felte harer i Torpa statsallmenning og Fellesstrekningen i perioden Treningsfelt for fuglehunder Treningsfeltet i den vestre delen av statsallmenningen har vært et populært tilbud til fuglejegere som vil trene hunder. Fuglehundklubber har ofte lagt samlinger til Lenningen, noe som har gitt et godt kortsalg. Dette varierer en del fra år til år og i 2011 var det ingen samlinger og dermed mindre kortsalg enn normalt. 12

40 Tamreindrift Etter avtale med Fram Reinlag har ikke tamrein beitet i områder i Torpa statsallmenning siste seks år, da det har blitt registrert omfattende beiteslitasje i Røssjøkollene/Snuen-området. Det ble bestemt at dette området skulle fredes en periode til vegetasjonen er restaurert. Fram Reinlag gjorde avtale med grunneiere i Synnfjellet om leie av vinterbeite til 1500 dyr i dette området, noe som er en fin avlastning for områder i Torpa og Gausdal statsallmenninger. Fiske/fiskekultivering Fiskevedtekter, regler og priser ble revidert på ettervinteren i 2009 og det ble gjort en del endringer fra tidligere. De viktigste endringene var at det nå ble lovlig med isfiske i alle vann i statsallmenningen og det ble også åpnet for støkroker under isfiske. Dette var også første året det ble solgt fiskekort gjennom SMS-ordning i statsallmenningen. Dette har fungert godt og det har blitt løst fiskekort for ca 9000 kr i 2009, ca kr i 2010 og ca kr i 2011 på denne måten. Salg av kort på inatur har også økt markant i 2011 (ca kr). Tabell 7. Fiskekortsalget i Torpa Statsallmenning År Døgnkort 2- døgns 3- døgns- Ukekort Sesongkort Garn-oter Innenbygds Total Salg kr. -kort kort År Døgn Døgn Uke Uke Sesong Ses. Garn-oter Total Salg kr. fam fam fam Innenbygds År Døgn Døgn fam Uke Uke fam Sesong Ses. fam Garn/oter innenb. Garn/oter utenb. Total Salg kr

41 I 2011 ble det, tross en spesielt dårlig sommer værmessig med mye regn, solgt svært bra med fiskekort i Torpa statsallmenning. Tusen solgte fiskekort er det høyeste siden En spesielt tidlig åpning av Vestfjellvegen (20. mai), gjorde at sesongen kom i gang 14 dager tidligere enn det normale de siste årene, noe som nok har bidratt til mer kortsalg. Vatna som ligger nær vegen er desidert mest brukt, spesielt Folungtjerna, Tretjern, Oppsjøtjernet og Sebu-Røssjøen. Tabell 8. Salg av oterkort i Sæbu-Røssjøen og garnkort i Synnfjorden i perioden År Oterkort Sæbu-Røssjøen Garnkort Synnfjorden Døgn Uke Sesong Totalt Det er solgt 74 oterkort i Sæbu-Røssjøen og 41 garnkort i Synnfjorden i 2011 (tab.8). Dette er noe under normalt salg for oterkort. Garnkortsalget i Synnfjorden har vært nokså stabilt siste åra. Storfiskpremien, som i år var fjellstyrets kniv, går til den som tar den største ørreten på stang innenfor Torpa statsallmennings kortsalgområde. I 2011 ble ingen fisk veid inn. Tabell 9. Fiskeutsettinger i Torpa Statsallmenning 2011 Lokalitet Villfisk 1-årig fisk 2-årig fisk Flerårig fisk Storvatnet 50 Nytjernet 25 Skardtjernet 50 Tretjern 0 Røssjøkollvatnet 150 Storlægervatnet 25 N. Folungtjernet 120 Settefiskdammen 30 Søndre Folungtjern 75 Sæbu-Røssjøen 200 Ongeltjern N 25 Ongeltjern S 25 Budeiputten Øvre 25 Hita Totalt

42 Settefisken ble levert fra Fjellstyrene i Oppland sitt settefiskanlegg i Torpa og stammer fra stedegne fiskestammer i distriktet. Settefisken ble merket ved klipping av fettfinna, noe som vil gi kunnskap om hvilke vatn som produserer fisk og i hvilket omfang samt i hvilke vatn det er nødvendig å sette ut fisk. Som følge av konsesjonspålegg har Oppland Energiverk også i sommer satt ut settefisk i Dokkfløyvatnet. Ved utsettingene her har fylkesmannens miljøvernavdeling et forsøksprosjekt angående utsettingsmetoder for settefisken. Utsettingen skjer etter pålegg til regulanten fra Oppland fylke i forbindelse med kraftutbyggingen i Dokkavassdraget. Tabell 10. Fangst av ørekyte i kilo Lokalitet Totalt Tretj. 199,5 93,5 36, ,5 101, , Oppsjøtj. 98,5 31, Folungtj ,5 13,5 25,5 152 Svarttj. 93,5 94 Handicapd 19 19, Storlæg. 7, Sæbu R Tot.fangst , , , (kg) Fangsten av ørekyte har denne sommeren fortsatt i innløpsbekken til Tretjern. Det ble også gjennomført noe fangst i Handicapdammen og Storlægeren. Det ble denne sesongen fanget 30 kg totalt. Svært høy vannføring på bekkene hele fangstperioden vanskeliggjorde fangsten og mindre ørekyte går på bekkene (gjelder spesielt Tretj). Fordelingen på lokalitetene finnes i tabell 10. Til sammen er det fanget over 1,4 tonn ørekyte siden dette tiltaket startet i Bare i Tretjernet er det fanget nesten ett tonn. Det er gjennomført noe El-fiske på et par av bekkene i I Storlægerbekken ble det laget flere gytegroper i 2009 og det ble derfor gjennomført El-fiske med tanke på om det kunne påvises økt tetthet av småfisk på bekken. Det ble også sett nærmere på gyteaktivitet i utløpsbekken på Tretjernet. Videre ble utløpsbekken på Nedre Budeiputten undersøkt med tanke på gyteforhold. Det er laget en egen årsrapport for fiskekultivering i Torpa Statsallmenning. Det ble i 2009 satt i gang planer for å tilrettelegge for næringsfiske etter sik samt et bedre tilbud for fritidsfiske i Dokksfløy gjennom et samarbeid mellom ulike grunneiere og rettighetshaver. I 2010 og 2011 har to aktører drevet næringsfiske på sik i Dokksfløy. Det ble også i 2011 prøvd storruse på sik i Dokksfløy med bra resultater og prosjektet planlagt videreføres. Det er lagt planer for å sette opp brygge nedenfor Storlibua med tanke på næringsfiske i Dokksfløy samt at den skal kunne brukes av allmennheten og fjellstyrene. Denne kommer på plass i

43 Båter/båtutleie Tabell 11. Utleie (antall døgn) av båter i perioden Lokalitet Synnfjorden Dokkfløyvatnet Sæbu-Røssjøen Totalt Det ble i 2011 kjøpt to nye bruktbåter til utleie i Sæbu-Røssjøen, og nå er alle utleiebåtene i Sæbu-Røssjøen i god forfatning. Båten i Synnfjorden ble leid ut noe i 2011 men ikke på ønskelig nivå. I Dokksfløy var det lite utleie i Utleie av båter har totalt sett vist en nedgang de siste åra, men har siden 2006 stabilisert seg på i overkant av 100 utleiedøgn. Det er i 2011 satt opp nytt båthus ved Røssjørumpa for å ha en god vinterlagringsplass for utleiebåtene. Oppsynsarbeid og uregelmessigheter Det er registrert få uregelmessigheter i forbindelse med fiske i Folk som fisker i området løser fiskekort, noe som langvarig oppsynsvirksomhet i mange år og mye kontroller er en medvirkende årsak til. Det var i 2011 en anmeldelse i forbindelse med bruk av motor under fiske i Sæbu-Røssjøen. Videre fikk to fiskere muntlig advarsel (OPS) for mindre forseelser og tre fiskere stoppet før fiske tok til i fredningstida. Det har til sammen blitt kontrollert 72 fiskere i løpet av sesongen. Det ble under oppsynsarbeid observert 215 fiskere gjennom sesongen. Tabell 12. Antall kontrollerte fiskere og jegere årlig i perioden Kontrollerte År Fiskere Jegere * * * * * År med storkontroll i samarbeid med Vestoppland Politidistrikt 16

44 Også når det gjelder jakta, er det få tilfeller av ulovligheter. Det var i 2011 ingen anmeldelser i forbindelse med småviltjakta, tre OPS (oppgjør på stedet), der jegeravgiftskort var glemt (ble forevist senere). Det ble kontrollert 80 jegere i løpet av jaktsesongen. Det ble i Torpa statsallmenning funnet og avlivet ei skadet elgku. Denne ble undersøkt og det ble funnet skuddhull som hadde gått gjennom vomma. Rapport ble sendt politiet. Videre var det feilskyting av to elger på Lundseterlia jaktlag som resulterte i tillegg i pris. Regler for motorferdsel i utmark ser ut til å bli overholdt nokså bra i dette fjellområdet. Det er fortsatt en liten ferdsel med snøscooter i området, men det er tegn som tyder på at den er økende. Noe transport i forbindelse med utleie av hytter i vinterferie og påskeferie samt ferdsel av reinsgjetere finnes. Det er et problem med campingvogner som blir stående over lengre perioder uten at de er bebodd. Disse beslaglegger rasteplasser langs vegen. Noen campingvogneiere ble informert om regelen og eventuelle konsekvenser dersom dette fortsatte. Stort sett er folk i området flinke til å kaste søppel dit det skal, men det er stadig en del søppel ved rasteplassene. Informasjonsarbeid Torpa fjellstyre publiserte sin egen hjemmeside i nov 2010 og er en viktig informasjonskilde og nyttig kanal for å få ut siste nytt om det som skjer i Torpa statsallmenning og i Torpa fjellstyre. Møtereferat legges ut på denne siden. Her er det også lagt inn muligheter for å søke småviltjakt. Det er også direkte linker til sidene på INATUR der vi selger jaktkort, fiskekort og leier ut hytter. Det er utplassert 6 store informasjonstavler på strategiske plasser der fjellfarende får mer informasjon om Torpa fjellstyres tilbud. Det finnes også flere små informasjonstavler der utvalgt informasjon blir satt opp. I forbindelse med opprettelse av Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder, er det hengt opp egne informasjonsplakater tre steder i Torpa statsallmenning. Informasjon er også en viktig del av oppsynets funksjon ved direkte kontakt med folk i fjellet, og statistikken fra kontrollskjemaene viser at under oppsynstjeneste fikk ca 230 jegere og fiskere direkte informasjon av oppsynet. Dessuten blir ulik informasjon gitt til flere andre besøkende i statsallmenningen. I tillegg gis mye informasjon ved henvendelser på E-post og telefon. Torpa Fjellstyre sine tilbud blir også presentert på egen side gjennom internettportalen INATUR. Her ligger også egne sider for jakt, fiske og hytteutleie i Torpa statsallmenning. De to naturstiene bidrar også til å spre informasjon om området. Både om naturforhold i området og om fjellstyrets arbeid. 17

45 Gjennom Synnfjellguiden har Torpa fjellstyre fått spredd mye viktig informasjon til mange ved egne sider, artikler og bilder fra området. Boka Synnfjellet i våre hjerter som ble gitt ut i november i 2005 er stadig en viktig informasjonskilde til brukere av området. Vedlikehold Folungtjernhytta fikk nytt strøk i Noen utedoer og noen benker/bord ble beiset. Det samme gjaldt to av info-tavlene. Ingen godværsperioder gjennom sommeren vanskeliggjorde dette arbeidet i Noe mindre vedlikehold er utført ved fjellstyrets hytter, handicapanlegget, på naturstiene og utedoene. Det ble i 2011 utført forbedringer på vegen inn til parkeringsplassen ved Storlægerplassen og parkeringsplassen ble planert og tilført grus. Tiltak for friluftslivet Det ble i 2009 gjort en nokså omfattende tilrettelegging ved Sæbu-Røssjøen. Det ble laget en ny trasè på ca 80 meter ned til vatnet der av- og pålessing av båter kan skje. Der det tidligere ble kjørt ned og ofte parkert, ble det nå stengt av og satt opp to nye rastebord. En ny gapahuk ble satt opp i dette området. Båtbrygga er tidligere flyttet noen meter slik at selve vika med litt sandgrunn kan benyttes til bading. Tilretteleggingsarbeidet i dette området fortsatte i 2011 ved at det ble laget en ny parkeringsplass med plass til 5-6 biler. Nytt båthus for utleiebåtene ble satt opp med viktig økonomisk støtte fra Nordre Land kommune. Torpa allmenningsstyre har også bidratt med viktig støtte tilretteleggingsprosjektet ved Sæbu-Røssjøen. Fra parkeringsplassen ble det ryddet sti og laget en enkel overgang over en liten bekk sånn at det blir naturlig trasè mellom nytt båthus, parkeringsplass og rasteplass/gapahuk/utleiebåter. Tre nye bord ble kjøpt inn og plassert på rasteplasser i statsallmenningen. De gamle bordene ble delvis byttet ut og delvis plassert andre steder. Det ble i 2005 satt opp en natursti ved Handicapdammen beregnet på barn. Den består av 8 tavler med spørsmål (som skiftes ut årlig) om området, natur og fjellstyrets arbeid som deltakerne kan svare på og legge i ei postkasse. Naturstien ble i 2011 svært mye brukt da ca 140 barn leverte svarskjema. Alle fikk en liten premie. Naturstien ved Skardberget ble rydda for kvist først på sommeren. Det er mange som benytter seg av denne stien. Lagringsplassen for campingvogner ved Tretjernbekken blir brukt en del, men fortsatt kan folk bli flinkere til å sette fra seg campingvogna her når den ikke er i bruk. Også denne vinteren har det vært fast oppkjøring av skiløyper rundt Spåtind/ Synnseterområdet. Det samme gjelder oppkjøring av løypenettet fra Lenningen og inn i 18

46 allmenningen. Skiløypenettet er svært bra i dette området og et tiltak som bidrar til å gjøre vinterutfarten i området attraktivt. Vegen på vestsida av Dokksfløy ble i 2008 mer tilgjengelig for ferdsel etter at låste bommer ble fjernet og det ble satt opp kasser med betalingsgiroer i begge ender av vegen. Det er stadig flere som bruker vegen og trafikken har økt i dette området etter at det ble mer tilgjengelig. Det planlegges opprustningsarbeid på Handicapanlegget ved Folungtjerna i Det startet så vidt opp i Fjellstyrets hytter Den gode utleien av hyttene har fortsatt også i 2011, men utleien vinterstid har gått merkbart ned de siste årene. Tilbud lagt ut på INATUR har økt interessen mye. Totalt ble Folungtjernhytta leid ut 78 døgn mens Røssjøkollhytta ble leid ut 64 døgn (tab.13). Storlibua ble leid ut 15 døgn. Totalt sett ble det litt høyere utleie enn i Utleiepriser denne sesongen var 300 kroner for Storlibua, mens det ble tatt 400 kroner døgnet for Folungtjernhytta og Røssjøkollhytta (kr. 500 pr. døgn i påska). Tabell 13. Oversikt over utleiedøgn av hytter i Torpa statsallmenning i perioden Røssjøkollbua Folungtjernhytta Storlibua Sum Observasjoner av dyre- og fugleliv Utover sommeren og høsten 2010 var det tydelig at smågnager- og lemenbestanden var på tur opp i fjellområdet. I 2011 var det fortsatt en god smågnagerbestand, men med en tydelig knekk på høsten. Dette har delvis hatt effekt på bestander av rovfugl/ugler og mindre rovdyr. Noen effekt på rypebestand er usikker, men takseringen viste, tross lav tetthet, en god produksjon hos de få hønene som ble funnet. 19

47 Opprettelse av Langsua Nasjonalpark og tilliggende verneområder Den 11. mars ble endelig vedtak gjort om opprettelse av Langsua nasjonalpark. Samtidig ble opprettelse av andre verneområder gjort. Innenfor Torpa statsallmennings grenser ligger hele fem ulike verneområder. I tillegg til Langsua NP er dette Storlægeret Landskapsvernområde samt naturreservatene Oppsjømyra, Røssjøen og Skardberga. De to første er våtmarksreservat mens det siste er barskogreservat. I begynnelsen av september var det storstilt åpning av nasjonalparken på Liumsetra med markering på Lenningen og festmiddag på Beitostølen. Miljøvernminister Erik Solheim deltok her. I forbindelse med opprettelse av verneområdene har Torpa fjellstyre solgt tjenester til Statens Naturoppsyn for ulike oppgaver i forbindelse med oppsyn, informasjon og registreringsarbeid. Det er solgt tjenester for til sammen ca kr. Økonomi Salget av fiskekort har vært bra også denne sesongen. Det samme gjelder salget av jaktkort, og begge deler har gått noe opp fra foregående år. Inntekta på elgjakt var også god i 2011 da det ble felt bra med elg. Hytteutleie er fortsatt en betydelig inntektskilde. Ellers er festeavgifter Torpa fjellstyres viktigste post på inntektssiden og har økt betydelig dette året. Refusjon på oppsyn bidrar også bra på inntektssiden. Støtte fra Nordre Land kommune til fiskekultivering og vilttiltak er kjærkomment og ikke minst støtte fra næringsfondet til utvikling av friluftsområdet ved Røssjørumpa. Salg av bøker har bidratt til pluss i regnskapet også dette året. Lønninger til fjelloppsyn utgjør en stor del av utgiftene. Lønn til sesonghjelp og noe innkjøpte tjenester fra Gausdal fjellstyre kommer i tillegg. Honorar regnskapsfører, kontingenter, kjøregodtgjørelse, kjøp av settefisk, husleie og trykking av kort er av andre større utgiftsposter. Videre har bygging av båthus og parkeringsplass ved Røssjørumpa vært store utgiftsposter i Kjøp av båt og benker har også vært utgifter i Mer detaljer kan leses i vedlagt regnskap. Økonomien i Torpa fjellstyre anses som stabil og god. Dokka/Torpa den Leder i Torpa Fjellstyre Fjelloppsyn/sekretær Kari Bjørkeli Ole Knut Steinset 20

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Lnr.: 6619/12 Arkivsaksnr.: 12/1313 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMHANDLINGSREFORMEN - AVTALEINNGÅELSE DEL 2 Sammendrag: Samhandlingsreformen tro i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak samt redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal «spisses». Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tjenestene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom Nordre Land kommune og Sykehus Innlandet HF (SI). De første 4 tjenesteavtalene samt overordnet samarbeidsavtale ble vedtatt av kommunestyret den 24. januar Vedlegg: Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale 4 Tjenesteavtale 6 Tjenesteavtale 7 Tjenesteavtale 8 Tilleggsavtale til tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 9 Tjenesteavtale 10 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og

57 sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI) å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa har bestått av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har i forhandlingene om de 7 siste tjenesteavtalene hatt 4 møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI.

58 I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. I tillegg har det vært gjennomført 3 innspillsgrupper: 1. Kommunal innspillgruppe- der ulike og aktuelle faggrupper knyttet til innholdet i disse tjenesteavtalene ble invitert til å gi forhandlingsgruppen innspill på de alle viktigste områdene, sett fra kommunalt perspektiv 2. Kommunale og sykehusansatte fagpersoner som sammen ga innspill på de viktigste forhold sett fra et samlet faglig perspektiv 3. Ledere for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede som fikk informasjon om arbeidet, og som ble invitert til å gi sine innspill fra brukernes perspektiv. Vurdering: Samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene er på plass. Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. Informasjon om de siste 7 tjenesteavtalene: Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med SI etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7- Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

59 Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorg. Her har SI er særskilt ansvar, og det er derfor utarbeidet en tilleggsavtale som skal sikre faglig forsvarlig og helhetlig følgetjeneste for gravide i kommunen i de tilfelle det er lang avstand til fødeavdeling. Denne tilleggsavtalen vil derfor ikke være aktuell for alle kommunene. Tjenesteavtale nr. 9-Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10- Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Frem forhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlings arbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra SI og kommunene, i tillegg til brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye revidert avtale. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. Overordnet samarbeidsutvalg vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med frister i loven. 2. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner de 7 tjenesteavtalene som er framforhandlet mellom Nordre Land kommune og SI. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Rådmannen signerer tjenesteavtalene. b. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse.

60 NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. mai Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81 Lnr.: 6678/12 Arkivsaksnr.: 12/1336 Arkivnøkkel.: 009 Saksbehandler: JHV Utskrift til: SLAMPUMPER DOKKA RA Sammendrag: Ved Dokka RA havarerte 2 slampumper i vinter. Disse er nødvendige for å kunne avvanne slam. For å unngå unødige kostnader for å transportere våtslam bort fra anlegget ble det satt i bestilling 2 stk nye slampumper med tilhørende styringssystem umiddelbart. Utbedringen av slampumper ved Dokka RA ble belastet driftsbudsjettet. Dette er investering og bør over på investeringsbudsjettet. Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- eks mva til å dekke inn anskaffelse og montering av nye slampumper ved Dokka Renseanlegg. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Utpå vinteren havarerte 2 slampumper på Dokka RA. Disse er nødvendige for å pumpe slam fra slamlager opp til sentrifuge for av-vanning av slam. Disse pumpene var av gammel type med variator styring. Det ble innhentet pris fra 3 tilbydere av pumper, der pumpe fra ITT Flygt ble valgt. Siden variator styrte pumper har gått ut av produksjon, måtte nytt styringssystem med frekvensomformere også anskaffes. Det ble en omfattende rive og kabeljobb for å få dette inn på eksisterende styringspanel. Kostnadene for dette beløper seg til kroner eks mva. Vurdering: Kostnaden med anskaffelse og innstallering av nye slampumper ved Dokka RA er blitt belastet driftsbudsjettet. Dette er en uventet ekstraordinær kostnad, som er en investering. Det foreslås å finansiere prosjektet med omdisponering av lånefinansiering fra prosjektet

82 Fv 250. Dette er i utgangspunktet lånefinansiert med 4.7 mill. kr., mens de siste kostnadsanslag viser et finansieringsbehov på 3,2 mill.kr. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å bevilge kr ,- til anskaffelse av slampumper til Dokka renseanlegg. 2. Bevilgningen finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler til prosjekt omlegging av FV 250, som da reduseres fra 1,5 mill.kr. til 1,309 mill.kr. 3. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad Rådmann Jørn Håvard Øversveen

83 Lnr.: 6725/12 Arkivsaksnr.: 10/2212 Arkivnøkkel.: 009 Saksbehandler: JHV Utskrift til: LANDMOVEGEN DOKKA Sammendrag: I 2011 ble nedre del av Landmovegen flyttet, og det ble anlagt fortau langs med vegen. Fotgjengerovergangen ble anlagt med en trafikkøy som sikrer en tryggere overgang for myke trafikanter. Som en del av finansieringen ble det vedtatt at et areal på 368 kvm skulle tilbys solgt til Fischer Eiendom AS. Hoveddelen av prosjektet er utført, men det står igjen litt på sluttføringen. Det har ikke blitt gjennomført noe salg av tomt til Fischer Eiendom AS. For å sluttføre prosjektet, bes det om en avklaring for sluttfinansiering av prosjektet, uavhengig av tomtesalget. Rådmannnen tilrår at det bevilges kr ,- til å sluttføre prosjektet i Landmovegen, og kr ,- for å finansiere uavklart salg av eiendom Gnr 41 Bnr 256. Rådmannen fortsetter prosessen mot et eventuelt salg av tomt til Fischer Eiendom AS, inntekter herfra vil gå utenom prosjektet i Landmovegen. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I prosjektet med flytting av kryss og opparbeidelse av gangveg langs Landmovegen, ble hoveddelen av arbeidet utført i Grunnet vær og føre forhold, samt uavklart tomtesalg står det igjen noe mindre arbeid før prosjektet er sluttført. Det står igjen en rest av rammen inkludert midlene beregnet for tomtesalg på kr ,-. Grunnet at tomtesalget ikke har blitt avklart, har arbeidet med sluttføring av prosjektet blitt satt på vent. Prosjektet har blitt noe dyrere enn kalkulert grunnet merarbeid med overvannskummer, sanering av kummer ved tidligere rådhus, merarbeid med masseforflytting og heving av kabelkum. I den opprinnelige saken ble deler av prosjektet finansiert med salg av 368 kvm eiendom til en pris av kr ,-. Parsellen som ligger der den tidligere vegen lå, er tilbudt Fischer Eiendom i henhold til tidligere vedtak. Det har ikke lyktes å komme i mål med en avtale vedrørende tomtesalget enda.

84 Følgende arbeid gjenstår: Forlenge fortau langs Storgata inn mot fotgjengerovergang. Sette kantstein langs fortauet inn mot krysset. Flytte strømstolpe. Grøfting langs Landmovegen mot Gartnervegen. Asfaltering av fortau og småarealer Vurdering: Rådmannen vurderer det som viktig å få ferdigstilt dette prosjektet. Gjenstående arbeider er kalkulert til: Forlengelsen av fortau Storgata, ink oppgrusing og kantstein ,- Flytting av lysstolpe. Justering av luftstrekk ,- Vegmerking og skravering av fotgjengerovergang ,- Grøfting og stikkrenner lang med Landmov Gartnervegen ,- Asfaltering ,- Diverse uforutsett ,- Sum: ,- eks mva ,- mva Det anses hensiktsmessig å ta stipulerte inntekter ved salg av Gnr 41 Bnr 256 ut av finansieringen av prosjektet. Dette må da finansieres på nytt. Dette er areal som har begrenset nytteverdi for andre enn eier av Gnr 41 Bnr 255 Fischer Eiendom AS. Det bør jobbes videre mot en avklaring av salg av dette arealet. Lykkes det ikke å komme frem til en avtale, anlegges arealet som grøntareal. Det foreslås å finansiere prosjektet med omdisponering av lånefinansiering fra prosjektet Fv 250. Dette er i utgangspunktet lånefinansiert med 4,7 mill. kr., mens de siste kostnadsanslag viser et finansieringsbehov på 3,3 mill. kr. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Prosjekt Landmovegen fullføres innen en ramme på kroner inklusive mva. 2. Bevilgningen finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler til prosjekt omlegging av Fv 250, som da reduseres fra mill. kr. til kr ,-. 3. Rådmannen gis myndighet til å selge Gnr 41 Bnr 256. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad Rådmann Jørn Håvard Øversveen

85

86 Lnr.: 6408/12 Arkivsaksnr.: 12/1274 Arkivnøkkel.: 614 H08 &48 Saksbehandler: KEH Utskrift til: Enhetsleder Teknisk drift og eiendom Enhetsleder helse og omsorg VENTILASJONSANLEGG LANDMO VASKERI Sammendrag: Inneklimaet ved vaskeriet på Landmo er dårlig. Høy luftfuktighet, mye varme fra maskiner, støv fra tørre klær og fare for spredning av bakterier i sorteringsrommet er arbeidshverdagen for de som arbeider der. Rådmannen mener det er nødvendig å investere i nytt ventilasjonsanlegg, og det er derfor utarbeidet en kalkyle for samlede kostnader knyttet til dette prosjektet. Rådmannen anbefaler at prosjektet realiseres innen en ramme på kr inkl mva. Vedlegg: Notat fra Vestoppland Bedriftshelsetjeneste Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Inneklimaet ved vaskeriet på Landmo har i lang tid vært dårlig. Etter ombyggingen til omsorgsboliger ble forholdene enda verre enn tidligere. Dette sammen med økt mengde klær som blir vasket, har ført til svært dårlige inneklimaforhold. I tøybehandlingsrommet er det svært mye støv og i sorteringsrommet for skittentøy er det stor fare for at bakterier spres i lufta i flg notat fra bedriftshelsetjenesten. Ansatte forteller ellers om maskiner som avgir mye varme og fuktighet samt manglende tørkemuligheter som en vesentlig årsak til det dårlige inneklimaet. Vurdering: Rådmannen vurderer inneklimaforholdene ved Landmo vaskeri som uheldige. Teknisk drift og eiendom, i samarbeid med ekspertise på ventilasjon, har derfor sett på aktuelle løsninger tilpasset denne type utfordringer.

87 Det er ikke aktuelt å koble ventileringen fra vaskeriet sammen med de øvrige ventilasjonsanleggene på Landmo. Forholdene ved vaskeriet er så vidt spesielle, med tanke på både luftfuktighet, varme, støv ol, at det må anskaffes et eget ventilasjonsanlegg for vaskeriet. Dersom ventilasjonsanlegget blir anskaffet, vil det bli koblet til vannbåren varme. Kostnadene for et slikt anlegg, inklusive arbeider til EL, rør, bygningsmessige arbeider og nødvendig hulltaking i betongmurer (12 hull), utgjør til sammen ca kr inkl mva (kr eks mva). Dette betyr for øvrig at kostnadene er av en størrelse som medfører at vi i h.h. til Lov om offentlig anskaffelse må innhente priser fra min 3 forskjellige firmaer. Rådmannen anbefaler at prosjektet blir realisert og at finansieringen skjer ved å benytte ubrukte lånemidler knyttet til utbyggingen av FV 250, jfr K.sak 26/11. Det foreslås å finansiere prosjektet med omdisponering av lånefinansiering fra prosjektet Fv 250. Dette er i utgangspunktet lånefinansiert med 4,7 mill. kr., mens de siste kostnadsanslag viser et finansieringsbehov på 3,3 mill. kr. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å realisere prosjekt ventilasjonsanlegg for vaskeriet på Landmo innen en ramme på kr inkl mva. 2. Bevilgningen finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler til prosjekt omlegging av Fv 250, som da reduseres fra kr ,- til ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Kjell Erik Hatterud

88

89 Lnr.: 6709/12 Arkivsaksnr.: 12/1342 Arkivnøkkel.: 600 A2 Saksbehandler: KAK Utskrift til: FERDIGSTILLELSE UTEOMRÅDER DOKKA BARNESKOLE Sammendrag: Utearealet på Dokka Barneskole er ikke ferdigstilt, og det er nødvendig å ferdigstille området, for å ivareta nødvendige hensyn til sikring av tidligere investeringer, sikkerhet, trivsel og et helhetlig inntrykk av området. Rådmannen anbefaler at uteområdet ferdigstilles innenfor en ramme på kr ,- inkl mva. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kostnadsberegning. Saksopplysninger: Ombyggingen av Dokka barneskole ble ferdigstilt i Uteområdene som også var en del av entreprisen ble ikke ferdigstilt pga økonomiske begrensninger i prosjektet. Sentrale deler av uteområdet bærer i dag preg av midlertidighet og uferdige anlegg gir økt risiko for personskader.særlig området rundt amfiet og mot inngangspartiet bærer preg av anleggsområde og gir hele uteområdet et uferdig inntrykk. Skråning fra gangstien og opp mot bygningen og trappa er bratt og det raser stadig ut stein og masser. Dette kan medføre at fundament for bygning og inngangsparti undergraves. Her må skråningen sikres. Selve amfiet er også uferdig. Det må fylles opp og legges dekke rundt og i amfiet. Konsekvensen hvis ikke dette blir utført er utgraving og at steinene raser ut, og jobben som allerede er utført vil bli ødelagt. Pga amfiets tilstand blir det i dag ikke brukt. Gangsti/rullestolbanen ned til amfiet er ikke ferdigbygd og tråkk og utgliding av løsmasser har ført til at kantsteiner og fundamentet for rekkverket har begynt å løsne. Stien er mye brukt til og fra skolen, men skolebarna må gå i løsmasser og stein. Hele området mellom amfiet og inngangspartiet er dekket av mye løs stein. Løs stein er i flere omganger kjørt bort, men det kommer stadig frem ny stein ved ferdsel i skråningen. Rullestolbanen må ferdigstilles med kantstein, rekkverk og asfalt. Skråninger over og under må sikres mot utglidning. Området ved sklie og skråning ved gangbru blir veldig mye brukt. Skråningen inneholder mye betongrester og stein. Det blir i dag lagt ned mye arbeid på dette området med å renske skråningen for stein og fremmedlegemer, men nytt kommer stadig frem i dagen. Skråningen

90 må sikres med matter og tilsåing slik at vi unngår mer utgraving, og unngår skader på barn og klær. Skråning mot museet består av grus og steinmasser, her raser det stadig ut stein og grusmasser ved ferdsel. Det vil ikke være mulig å få opp vegetasjon uten at det gjøres grep her. Skråningen bør tilføres et lag matjord, et enkelt geo-nett for å holde massene på plass, og tilsås. Gjenstående asfaltering av deler av gangveien fra Villaveien bør utføres. Det står igjen noen strekninger som ikke er ferdigstilt. Basketballbanen og området mot amfiet og rullestolbanen bør også asfalteres. For øvrig gjenstår andre enkle tiltak som planering av grusplassen, nedsetting av enkle fotballmål, oppsetting av en basketkurv som ble tatt ned under byggingen, enkelt gjerde mellom ballslette og taubane, og pålegging av subbus på enkelte steinete partier rundt bygninger og deler av skolegården. Vurdering: Rådmannen vurderer at tiltak må gjøres for å ferdigstille igangsatte arbeider og fullføre uteområdet ved Dokka Barneskole. Uten tiltak vil anlegg som er påbegynt miste sin verdi og bli ødelagt av slitasje og erosjon. Uferdige anlegg utgjør en sikkerhetsrisiko for barn, og manglende ferdigstillelse av både anlegg og andre områder reduserer trivsel og kvalitet i lek. De tiltak som er beskrevet under saksopplysninger vil på en nøktern måte ferdigstille området, og ivareta nødvendige hensyn til sikring av tidligere investeringer, sikkerhet, trivsel og helhetlig inntrykk av området. De beskrevne tiltak er kostnadsberegnet til kr ,- inkl. mva. Det foreslås å finansiere prosjektet med omdisponering av lånefinansiering fra prosjektet Fv 250. Dette er i utgangspunktet lånefinansiert med 4,7 mill. kr., mens de siste kostnadsanslag viser et finansieringsbehov på 3,2 mill. kr. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å ferdigstille uteområdet ved Dokka Barneskole innenfor en ramme på kr ,- inkl mva. 2. Bevilgningen finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler til prosjekt omledding av Fv 250, som da reduseres fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad Rådmann Knut A. Kind

91 Lnr.: 6720/12 Arkivsaksnr.: 12/1346 Arkivnøkkel.: 611 &52 Saksbehandler: JLM Utskrift til: UTKJØP AV FESTETOMTER Sammendrag: Kommunen har etter flere forhandlingsrunder fått tilbud om å kjøpe ut festetomter som brukes til offentlige formål. Rådmannen anbefaler derfor at det erverves disse festetomtene, til en pris av kr. 65,- pr m2, totalt ca. kr. 5,8 mill. inkl omkostninger, finansieres gjennom låneopptak. Videre anbefales at tidligere avsetning (fra 2009) på kr. 4,0 mill fra disposisjonsfond, tilbakeføres til generelt disposisjonsfond. Vedlegg: Kartutsnitt over aktuelle festetomter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nordre Land kommune har også tidligere forhandlet om utkjøp av aktuelle festetomter, blant annet i Argumentet for ikke å kjøpe festetomtene den gang var en vurdering av at prisen for utkjøp var for høy, sett i forhold til årlig festeavgift. De siste par årene har kommunens festekontrakter vært gjenstand for korrigering av festeavgifter. Erfaringer fra disse økningene av festeavgifter viser at årlig festeavgift økes med mellom ca. 485 % og ca. 900 %. Med tanke på at festeavgiftene for Landmoområdet skal reguleres i 2012, fra en årlig festeavgift på vel kr ,- ble der derfor innledet nye forhandlingsrunder med Opplysningsvesenets fond allerede i september Prosessen har tatt lang tid. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Opplysningsvesenets fond, som eier, lot seg tidligere representere av Statsskog, og det var i den perioden tilsynelatende liten interesse fra selger for å selge festet grunn til kommunen som tomtefester. I løpet av 2011 tok advokatfirmaet Harris over administrasjonen av festetomtene og kommunen måtte nærmest starte forhandlinger om utkjøp på nytt.

92 Etter flere forhandlinger, der blant annet ordfører var hos Advokatfirmaet Harris i Bergen, er det forhandlet fram et tilbud på følgende festetomter: Gnr./Bnr. Navn Ca. areal 123/1/63 Landmo /1 Landmo mot Storgata /1/49/1 Skoleområdet (DBS) /1/49/2 Skoleområdet (DBS) /1/55 Skoleområdet (DUS) /1 Skoleområdet Dokka barnehage avd Øygårdsjordet Når det gjelder Gnr./Bnr. 123/1/63 Landmo-området er dette arealet totalt ca. 81 mål. Kommunen har ønsket og kun erverve deler av dette arealet, samlet ca. 45 mål, av den sørlige parsellen. Det er denne delen av arealet kommunen benytter til sine omsorgstjenester. Det øvrige arealet ønsker kommunen at Opplysningsvesenets fond overtar. Dette arealet består av noen boligtomter som er frembortfestet av kommunen, samt noe ubebygd areal. Det opplyses i forhandlingene at det i utgangspunktet ikke er aktuelt for Opplysningsvesenets fond å overta noe av det bortfestede areal. Boligtomtene, som er frembortfestet, vil bli innløst etter hvert som fremfesterne fremsetter krav om innløsning. Ubebygd areal kan være aktuelt å selge til potensielle kjøpere, men Opplysningsvesenets fond vil ikke aktivt få inn for å selge dette arealet. Dette betyr at kommunen, i utgangspunktet, fortsatt må feste dette arealet, delvis for videre framfeste. Kommunen tilbys utkjøp av aktuelt areal for kr. 65,- pr. m2. Totalt blir dette, for det aktuelle arealet, ca. kr ,-. Kommunen vil ved utkjøp bære alle omkostninger knyttet til fradeling, oppmåling, nabovarsling m.m. I tillegg kommer grunneiers adminstrasjonsvederlag på kr ,- for saksbehandling av saken. Advokatfirmaet Harris har på vegne av Opplysningsvesenets fond, gitt forannevnte tilbud vedståelsesfrist til , men kommunen har fått forlenget denne fristen til 20. juni, grunnet kommunestyrets behandling av saken. Det ble i budsjettet for 2009 avsatt kr ,- til utkjøp av festetomter, finansiert fra disposisjonsfondet. Vurdering: De to siste reguleringer av festeavgifter har gitt betydelige endringer av årlig festeavgift. På skoletomta ble årlig festeavgift forhøyet fra ca. kr ,- til ca. kr ,- mens det for Landmoområdet har vært en regulering fra ca kr ,- til ca. kr ,-. Kommunen betaler i 2012 ca.

93 kr ,- i årlig festeavgift for de aktuelle festetomtene, og det er fortsatt festetomter som i de to neste år skal ha en oppregulering av årlig festeavgift. Dette gjør at det rent økonomisk vil være fornuftig å erverve disse festetomtene. Det har de siste årene vært kjørt forhandlinger om utkjøp av de aktuelle festetomtene. Kommunen har i utgangspunktet ønsket å erverve de deler av festetomtene, som benyttes til offentlige formål. Tilsvarende har kommunen hatt et indirekte ønske om at opplysningsvesenets fond som grunneier, skulle overta forvaltningen av den delen av festetomtene som kommunen fremfester til boligtomter i området. Dette har ikke vært aktuelt for opplysningsvesenets fond. Videre har det vært flere runder rundt pris på de aktuelle tomtene. Det har ikke vært mulig å forhandle om pris, da selger har gitt et pristilbud uten forhandlingsrom. I den rød-grønne regjeringens «Soria Moria 1» ble det lagt frem signaler om muligheter for utkjøp av festetomter, og det har i etterkant av dette blitt vedtatt endringer i så vel tomtefesteloven som i tomtefesteforskriften. Disse lovreguleringer gjelder imidlertid kun for private tomtefester, og ikke for kommuner. Dette betyr at kommuner i prinsippet må forholde seg til et antatt markedsverdi ved utkjøp av festetomter, i den grad kommunen ikke oppnår en gunstigere pris gjennom forhandlinger. Som tidligere nevnt har så ikke vært mulig i denne saken. Rådmannen vil anbefale at kommunen erverver de aktuelle festetomtene til en pris av kr. 65,- pr. m2, totalt ca. kr ,- Det ble i budsjettet for 2009 avsatt kr ,- fra disposisjonsfond, til finansiering av dette prosjektet. Denne bevilgingen står fortsatt som øremerket for kjøp av festetomter, og kan gå inn som en delfinansiering av utkjøpet. Dette ville gitt et behov for ekstra låneopptak på ca. kr. 1,8 mill. Alternativet er og lånefinansiere hele kjøpssummen, og omdisponere det avsatte disposisjonsfondet til andre formål. I og med at det generelle disposisjonsfondet nå er nede i en disponibel del på kr ,86, og kommunen allerede har begynt å omdisponere midler avsatt til rentebufferfond, vil det være nødvendig å kunne omdisponere/frigjøre midler til disposisjon. Det er slik sett en mulighet å frigjøre disse kr ,- til generelt disposisjonsfond, for å gjenskape et visst handlingsrom på det generelle disposisjonsfondet. Rådmannen foreslår derfor at tidligere avsetning på kr ,- omdisponeres til generelt disposisjonsfond. Rådmannen foreslår videre at utkjøp av festetomter lånefinansieres med kr ,- inkl. alle omkostninger og gebyrer. Administrasjonens innstilling:

94 Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å erverve festetomtene Gnr/Bnr. 121/1/49, 121/1/55, 121/1/63 og 121/1 skoleområdet og nabo til Hveemstomta, for kr. 65,- pr. m2 totalt ca. kr. 5,8 mill. 2. Kjøpet finansieres gjennom låneopptak 3. Tidligere avsatte midler til formålet, kr. 4,0 mill. avsatt på «øremerket» disposisjonsfond omdisponeres til generelt disposisjonsfond, slik at saldo på generelt disposisjonsfond blir kr ,86. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

95

96 Lnr.: 6519/12 Arkivsaksnr.: 12/1295 Arkivnøkkel.: 202 Saksbehandler: JLM Utskrift til: Dokka Møbler Eiendom AS, v/eiendomsavdelingen, her SØKNAD OM ØKT LÅNERAMME - DOKKA MØBLER EIENDOM AS Sammendrag: Dokka Møbler Eiendom AS lånte i 2008 kr ,- av Nordre Land kommune. For bl.a. å få skiftet en del av lyskildene i lokalet søkes det om ytterligere låneopptak på kr ,-. Saldo på eksisterende lån er nå på kr ,-. Rådmannen anbefaler et økt utlån til DME AS sånn at utskifting og utbedringer av lyskilder med mer kan iverksettes. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I 2008 ble DME AS innvilget lån fra Nordre Land kommune på kr ,- til refinansiering og nyinvesteringer. På det tidspunkt var DME AS eier av gnr. 41, bnr. 69 og 75. I 2010 ble bnr. 75 solgt og overskjøtet til kommunen og salgsprisen satt til kr ,-. Et beløp som gikk til nedbetaling av eksisterende lån. Saldo pr er på kr ,-. På slutten av 2011 ble kommunen kontaktet at firmaet Enøkprofil AS hvor de tilbød seg og utarbeidet en enøk og tiltaksplan for ett bygg sånn at kommunen fikk kunnskap om mulige sparepotensial. Dette for å vise at det kan være god økonomi i å innhente opplysninger /kunnskap om tilstanden på alle bygg men spesielt de store. Kommunen valgte da å bestille en rapport på fabrikkbygget i Vest-Torpvegen 24. Rapporten viser at med skifting av lamper, slokking av lamper hvor det ikke oppholder seg noen og en mer gunstig plassering av lamper vil det være mulig å spare ca. kr ,- på årsbasis. Det er ikke pr. nå kjent hvor mye investeringer som må til for å oppnå dette, men det jobbes med saken og det vil bli sendt ut et anbudsdokument innen kort tid som vil gi oss en pekepinn på nivå for påkostningene. Det kan opplyses at noen av lampene har et overforbruk på hele 101 %, mens det i rapporten er tatt høyde for et snitt på 50 % på alle armaturene sett under ett. Dette overforbruket dokumenteres ved at et 58W lysrør har ved måling vist å trekke i gjennomsnitt 117W. Målinger av 18W lysrør viste at det trakk 31W. Med nær opp til 400 lamper i hele bygget gir dette store utslag.

97 Det er på dette grunnlag at DME AS finner det nødvendig å søke kommunen om utvidet låneramme og da med kr ,-. Nedbetalingstiden endres ikke. Bygget huser i dag ASVO både med systue og pakkeavdeling, Rybo med sin møbelproduksjon, kommunens brann og feiervesen samt driftsavdelingen. Vurdering: Strømforbruket på bygget har gjennom de siste to årene gått betraktelig ned. Dette kommer av mindre produksjon i fabrikkdelen, men og en bedre kontroll på øvrig forbruk. I tillegg er det gjort installasjoner som begrenser de store toppene i forbruket. Oppvarmingen av bygget skjer i hovedsak via flisfyring. Innkjøp av flis har etter bygging av ny brannstasjon blitt bekostet av kommunen. Selv med bra utleie er det ikke oppsparte midler i DME AS til å ta store løft vedrørende utbedringer. Derfor er det ønskelig og få økt låneramma sånn at det er mulig å ta en større del av utbedringene i en og samme omgang. Rådmannen støtter styrets vurdering av at dette vil gi en rask og dokumenterbar reduksjon, og dermed vil kunne forsvare en økning av lånet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune øker lånerammen til Dokka Møbler Eiendom AS med kr ,-. 2. Nedbetalingstiden på lånet blir i samsvar med eksisterende lån og endres ikke. 3. Rentenivå blir i h.h.t tidligere inngått avtale ved lån av kr ,-. 4. Økt utlån finansieres gjennom bruk av Ubundet kapitalfond, som reduseres fra kr ,98 til kr ,98. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen

98 Lnr.: 6715/12 Arkivsaksnr.: 12/1344 Arkivnøkkel.: 056 A2 Saksbehandler: BEO Utskrift til: NY TEKNISK IT-LØSNING FOR SKOLEN Sammendrag: Sentral maskinvare (servere) som styrer og administrer elevnett er fra 2001 og De lever på «overtid» og behovet for utskiftning har vært til stede en stund allerede. Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter som inngår i alle fag i opplæringen for elever i grunnskolen. Flere av de nasjonale prøver og eksamener skal gjennomføres digitalt. Dette krever et system som har nok kapasitet og som er stabilt og til å stole på. Tiltaket/tilbudet er styrt av Opplæringslova 2-3 «Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa» Det er viktig å ta høyde for den økonomiske situasjonen kommunen er i, men dette tiltaket er det jobbet med over en lengre periode, og utsettelser kan føre til høyere kostnader på sikt. Vedlegg: Fagrapport etter utprøving av ny teknisk IT-løsning for skolene. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det ble i budsjettprosessen for 2012 lagt inn en bestilling på en rapport etter forprosjekt IKTskole. Denne er nå klar og rådmannens anbefaling er å gå inn i hovedprosjektet med disse anbefalingene. Skolene har krav om å gi elevene opplæring i digital kompetanse, som grunnleggende ferdighet i alle fag. Dagens sentrale servere er fra 2001 og 2005, og disse har behov for utskifting. Et elevnett krever stabilitet og kapasitet for å fungere hensiktsmessig. Dagens system krever også at alle oppgraderinger på maskiner må skje på hver enhet, noe som fører til at det tar lang tid før oppgraderinger er på plass på alle maskiner ute i skolene. Det er også et krav fra Kunnskapsdepartementet om innføring av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet). Med dagens utstyr kan vi ikke starte innføringen av Feide. IKT-avdelingen har vurdert tre ulike tekniske løsninger, og mener at løsningen kalt VDI (Virtual Desktop Infrastructure) er det beste alternativet. Dette systemet er blitt prøvd ut med 8 arbeidsstasjoner (både bærbare og stasjonære PC-er, tynn-klienter og nettbrett). Det vises til vedlagte fagrapport for mer informasjon om systemet og om utprøvingens resultater. Resultater viser at dette systemet vil dekke skolenes behov for ny teknisk IT-løsning. For å dekke behovene forslås investering i følgende:

99 - Nye sentrale maskinvare (servere) for administrasjon av brukere, lagringsplass, sikkerhetskopi m.m. - Kjøp av maskinvare for å foreta en mer effektiv administrasjon, sikre oppdatert programvarer m.m. - Bygge opp en innloggingstjeneste for alle elever i samsvar med dagens krav og tilpasset innføring av Feide. Totalt vil dette ha en kostnad ca ,- inkl. mva. Fordelingen på kostnader er som følger: Kjøp og installasjon av ny server-løsning for skole - kr ,- o (Serveren administrerer alle datatilganger, styrer skrivere, lagringsområder m.m. for elevene og er tenkt å erstatte servere fra 2001 og 2005.) Installasjon og konfigurering av såkalt active directory - kr ,- o Active Directory (AD) er en katalogtjeneste som brukes for å registrere brukere og ulike ressurser i nettverket. Elev-AD er fra vi startet med data i skolen. Det betyr at den er utdatert og har feil og mangler. AD er for øvrig en viktig del av et funksjonelt nettverk f.eks. i forhold til tildeling av rettigheter, styring av trådløst nett for elevnettet m.m. I tillegg kan vi ikke innføre Feide med dagens AD. Kjøp og installasjon av servere tilsvarende pilotprosjektet - kr ,- o Dette er en løsning som vi testet ut tidligere i vår. Løsningen er beskrevet i notatet som ble laget i etterkant av pilotprosjektet. I tillegg er det satt av cirka ,- til utforutsette ting samt opsjoner. Erfaringsvis er det behov for en slik buffer for denne typen investeringer. Alle pris er eks.mva. Dette er et investeringsprosjekt og da må man regne inn mva. Da blir totalsummen på kr ,- inkl. mva. I tillegg må det jobbes langsiktig med oppgradering av maskinpark og oppgradering av systemet. Dette for å unngå at man i framtiden får store etterslep og store «akutte» behov for nyinvesteringer: Det bør framover ligge en post i budsjettet for elevnett, slik at det er mulighet for å oppgradere systemet, f.eks kunne utvide antallet servere m.m. De siste årene har det ikke vært avsatt midler til dette og det gjenspeiler seg i dagens utdaterte dataløsning for skolene. Dette gjør også at det nå er behov for et stort løft for elevnettet vårt. I tillegg ønsker skolene å øke tettheten med arbeidsstasjoner til 1 arbeidsstasjon pr. 3 elever på barneskoletrinnet og 1 arbeidsstasjon pr. 2 elever på ungdomstrinnet. Dette tenkes løst gjennom bevilgninger i driftsbudsjettene til den enkelte skole. Vurdering:

100 Skolenes nåværende tekniske IT-løsning er utdatert, og blant annet er serverne som brukes så gamle at de benyttes på overtid. Skolene har behov for stabilitet og forutsigbarhet for å kunne oppfylle kravene i Kompetanseløftet om opplæring i digital kompetanse og ha tilgjengelighet for å gjennomføre nasjonale prøver og eksamener digitalt. Utprøvingen av VDI-løsningen som er gjennomført viser at dette er et system som dekker de behovene skolene har på området. Systemet gir mulighet for at ulik maskinvare fortsatt kan brukes og koples til dette systemet (både bærbart og stasjonært utstyr, tynnklient, nettbrett). Oppdateringer/oppgraderinger vil skje fra ett sted, og alle tilkoplede arbeidsstasjoner vil umiddelbart ha tilgang til dette. Dette en bedre og betydelig mer effektiv driftsform. Arbeidsstasjonene vil til enhver tid være oppdatert med siste versjon, noe som bl.a. er viktig i forhold til datasikkerhet. Systemet gjør at innloggingstjenesten for alle elever kan fornyes, noe som tilsier at løsningen er tilpasset en mulig innføring av Feide. Det er viktig at det lages en plan for videre oppdatering av systemer, og innkjøp av maskinvare. Et poeng er for øvrig at gjennomføring av planlagt prosjekt også vil gi pilotprosjektet større verdi. Pengene som er brukt til pilotprosjektet vil gi «full valuta» ved at dette blir en del av planlagt ny løsning. Etter bestilling i budsjettprosessen ønsket politikerne å bevilge penger til et forprosjekt IKT for skolen. Det ble bestilt en rapport med en anbefaling, og denne ligger nå klar. Rådmannen anbefaler derfor at vi går i gang med hovedprosjekt og implementering. Finansieringen av gjenomføringen, samlet kr ,- (inkl. mva), foreslås dekket ved bruk av bevilgning til skolens IKT-plan ( ,-), skolenes driftsramme (kr ,-) og xxx kr ,-. Det har vært en dialog med enhetslederne på skole om denne finansieringen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. IKT-rapporten tas til etterretning, og en videre plan for oppdatering av systemer og innkjøp av utstyr og programmer, vurderes årlig i Handlingsplan og budsjett. 2. Hovedprosjektet IKT-løsning i skolen, til en samlet kostnad på kr ,- (inkl mva) gjennomføres. 3. Finansieringen av prosjektet skjer på følgende måte: o Kr ,- belastes investeringsfond Grunnskolens IKT-plan, som reduseres til kr. 0,-. o Kr ,- belastes skolenes drift, fordelt likt på hver enhet, med kr ,- på hver. o Kr ,- belastes ubundet kapitalfond, som reduseres fra

101 kr ,98 til kr ,98. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad Rådmann Bente Øverby

102 NORDRE LAND KOMMUNE Fagrapport etter utprøving av ny teknisk IT-løsning for skolene. Bakgrunn Målet i Kunnskapsløftet (læreplanen for det 13-årige skoleløpetinnført 2006), er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter ogkompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet.i planen er det definert fem grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse er en av dem.kunnskapsløftet definerer bruk av digitale verktøy som en basisferdighet på lik linje med lesing, regning, skriving og sosiale ferdigheter. IKT er inkludert i læreplanens kompetansemål i alle fag og har gått fra å være eget fag til å bli et verktøy på lik linje som papir og blyant. Bl.a. skjer avvikling av eksamener og nasjonale prøver nå digitalt. Det er derfor svært viktig at IKT-verktøyet er av en slik kvalitet at verktøyet kan brukes på en effektiv og god måten for både elever og lærere. Situasjonen nå Sentral maskinvare (servere) som styrer og administrer elevnett er fra 2001 og De lever på «overtid» og behovet for utskiftning har vært til stede en stund allerede. En server som har passert 10 år er som om vi skulle vært på jobb etter fylte 100 år. Såpass gammelt utstyr vil naturlig nok også ha kapasitetsproblemer og lite muligheter for å følge den teknologiske utviklingen i forhold til gjeldende krav. I tillegg er elevenes arbeidsstasjoner både nedslitt og tettheten av arbeidsstasjoner er for lav i forhold til behov. Nå må en del elever spesielt på ungdomsskoletrinnene ta med private PC-er for å sikre at alle har arbeidsstasjoner ved en del prosjektarbeid, prøver og tentamener. Dette kan vi ikke basere oss på sikt og det strider også mot «gratisprinsippet» i grunnskolen. En del arbeidsstasjoner er så gamle at de ikke fungerer stabilt mot vårt trådløse nettverk. Dette skaper stor irritasjon for elever og lærere. Dagens arbeidsstasjoner er også svært krevende å holde oppdatert med siste versjon av nødvendig programvare. I dag skjer dette i stor grad ved å gå fra arbeidsstasjon til arbeidsstasjon for å foreta oppdatering. Dette er svært arbeidskrevende og i praksis en kontinuerlig prosess. Når arbeidsstasjoner ikke er oppdatert fungerer de heller ikke optimalt hverken i bruk eller i forhold til datasikkerhet. Skolene har også erfart at bærbare pc-er ikke har fungert like godt i store fysisk miljøer som mindre. Det fysiske miljøet er avgjørende for hvordan pc-ene blir behandlet og dermed også hvor lang levetid og hvor godt utstyret fungerer. F.eks. fungerer det best med faste Side 1

103 datapunkter/-kontakter på DUS, mens det på TBUS synes å fungerer greit med trådløst nettverk. I tillegg nevnes at TBUS ikke har lokaler å sette av til datarom. Feide( Felles Elektronisk IDEntitet) er en felles innloggingstjeneste for alle elever og lærere i Norge. Feide er basert på åpne standarder og sikrer at alle elever og lærere får én sikker elektronisk identitet som kan brukes for å gi tilgang til flere digitale læringsressurser. Med dagens utstyr kan vi ikke starte innføringen av Feide som er et krav fra Kunnskapsdepartementet. Utprøvingen Med bakgrunn i situasjonen som er beskrevet ovenfor ble vi ved årsskiftet enige om å søke løsninger på utfordringen knyttet til IKT i skolen. IKT-avd. vurderte 3 ulike tekniske løsninger, men mente at en løsning kalt VDI (Virtual Desktop Infrastructure)var det beste alternativet og dermed det mest interessante å teste ut. Dette er en løsning hvor datakapasiteten ligger på sentral maskinvare og er designet for å forenkle, automatisere og kostnads effektivisereadministrasjon av arbeidsstasjoner. Det betyr at all programvare ligger på sentral maskinvare hvor også «arbeidskraften» skjer. Løsningen gjør at oppdatering skjer et sted i stedet for på alle arbeidsstasjoner som i dag. Denne tekniske løsningen gir i tillegg mulighet for individuell tilpassende skrivebord. F.eks. kan man lage et skrivebord som er tilpasset en brukergruppe som f.eks. svaksynte. Løsningen er med andre ord fleksibel, men det vil her som ved all datadrift være fordel med så mye standardisering som mulig. På den måten vil løsningen bidra til en mer stabil og forutsigbar løsning med muligheter for oppdatert programvare. Det har vært vanskelig å vurdere hvor mange arbeidsstasjoner en server vil takle før man har testet løsningen fullt ut, men løsningen vil uansett ha utbyggingsmuligheter. I utprøvingsfasen ble det satt opp 8 arbeidsstasjoner på DUS. Disse arbeidsstasjonene var av ulik kvalitet, alder og funksjonalitet. Løsningen er testet i større eller mindre grad av alle 4 skolene og erfaringene kan sammenfattes slik: Skolene har hatt noe begrenset tid til å teste ut løsningen, men synes løsningen fungerer tilfredsstillende Det virker stabilt og raskt på både eldre og nye arbeidsstasjoner. Hastighet og løsning synes å være veldig bra oppdatering av programvare til siste versjon tar minimalt med tid i forhold til dagens arbeidsmetoder Løsningen var ikke satt opp med utskriftsmuligheter, men dette sees ikke som noe problem. Gi mulighet for å få på plass til strømlinjeformet lagring Minnepinner vil kunne brukes. Side 2

104 Internett som applikasjon synes å virke fint. Det ble prøvd ut flere aktuelle nettsider som Udir., nett-tv og You-Tube. Alt virket greit. Bilde og lyd hadde bra kvalitet. Power Point og alle andre applikasjonene virket greit. Systemet slik det er satt opp i utprøvingen fremstår som uferdig, men det vi har fått testet ser lovende ut Hva vil dette systemet gi oss som ikke finnes i dag - Løsningen gjør at oppdatering skjer et sted i stedet og ikke på alle arbeidsstasjoner som i dag. Alle innstillinger gjøres sentralt (brukertilganger, lagring etc).f.eks kan oppgradert versjon av Office-programvare legges inn et sted og alle får tilgang til det med en gang. Mao en bedre og betydelig mer effektiv driftsform som gjør at arbeidsstasjoner til enhver tid kan være oppdatert med siste versjon. Dette er bl.a. viktig i forhold til datasikkerhet. - Man kan lage ulike skrivebord tilpasset den enkelte bruker/gruppes behov. F.eks. en mal tilpasset eksamenssituasjon hvor man kun skal ha tilgang til spesielle nettsider og ikke elevens personlige lagringsområde. Løsningen er dermed fleksibel, samtidig som den forenkler driftssituasjonen og gir muligheter for standardisering. Løsningen kan bl.a. også benyttes som en løsning for publikum i bibliotekfilalene våre. - Man vil unngå at programmer som lastes ned på pc-en og skaper trøbbel for neste elev som skal bruke samme pc-en. Med en ny løsning som denne vi har testet vil program som er lastet ned på pc-en forsvinne etter at eleven har logget seg ut. Dette gir større stabilitet og forutsigbarhet for elever og lærere. - Man kan benytt ulik type maskinvare. Det kan brukes både stasjonære PC-er, bærbare PC-er, tynnklienter og nettbrett. Det utstyret som er bra i dag kan fortsatt brukes, og man trenger ikke å binde seg til en eller et fåtall modeller. Mulighet for gjenbruk er større enn på andre løsninger. - Løsningen gjør det enklere å øke tettheten av arbeidsstasjoner. Dette fordi man kan investere i noe rimeligere arbeidsstasjoner enn de man benytter i dag. Dette gjelder spesielt for de som benytter kablet nettverk. - Skolene ønsker å bruke arbeidsstasjoner mot fast kablet nett og trådløst fremover. Løsningen er best mot kablet nettverk, men kan også brukes mot trådløst nettverk. - Ved å fornye innloggingstjenesten for alle elever vil den ny løsningen være tilpasset en mulig innføring av Feide. Behov for innkjøp og investeringer: For å dekke alle behovene forslås investering i følgende: - Nye sentrale maskinvare (servere) for administrasjon av brukere, lagringsplass, sikkerhetskopi m.m. - Kjøp av maskinvare for å foreta en mer effektiv administrasjon, sikre oppdatert programvarer m.m. Side 3

105 - Bygge opp en innloggingstjeneste for alle elever i samsvar med dagens krav og tilpasset innføring av Feide. Totalt vil dette ha en kostnad ca ,- inkl. mva. I tillegg presiseres følgende: - Det bør framover ligge en post i budsjettet for elevnett, slik at det er mulighet for å oppgradere systemet, f.eks kunne utvide antallet servere m.m. De siste årene har det ikke vært avsatt midler til dette og det gjenspeiler seg i dagens utdaterte dataløsning for skolene. Dette gjør også at det nå er behov for et stort løft for elevnettet vårt. - I tillegg ønsker skolene å øke tettheten med arbeidsstasjoner til 1 arbeidsstasjon pr. 3 elever på barneskoletrinnet og 1 arbeidsstasjon pr. 2 elever på ungdomstrinnet. Dette tenkes løst gjennom bevilgninger i driftsbudsjettene til den enkelte skole. Rapporten er utarbeidet av: Trond Olav Lillejordet, inspektør Dokka barneskole Anne Cathrine Fossum Endrerud, inspektør Torpa barne- og ungdomsskole Erling Bjertnes, inspektør Dokka ungdomsskole Eivind Skeie, IKT-ansvarlig Nordre Land læringssenter Anne Marit Tangen Eng, fagleder IKT Laila Gladbakke, skolerådgiver Side 4

106 Lnr.: 6593/12 Arkivsaksnr.: 12/1306 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: HHO Utskrift til: REVIDERT INVESTERINGSBUDSJETT 2012 Sammendrag: I denne saken er antatt forbruk i 2012 for prosjekter som går over flere år, foreslått innarbeidet i investeringsbudsjettet for Nye prosjekter eller prosjekter som har behov for økt bevilgning, blir lagt frem som egne saker. Det er derfor kun prosjekter som har restbevilgning som er med her. Budsjettjusteringer i forhold til fremdrift gjøres i sak til høsten. Rådmannen råder Kommunestyret til å vedta revideringen og finansieringen av investeringsbudsjettet for Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Før 2011 ble finansieringen av investeringsprosjekter vedtatt i forbindelse med vedtatte opprinnelige budsjetter. Udisponerte bevilgninger har så blitt avsatt som ubenyttede bevilgninger på henholdsvis ubundne investeringsfond eller disposisjonsfond, eventuelt på ubrukte lånemidler dersom finansieringen var låneopptak. Disse tidligere års midler ble så brukt inn i finansieringen av prosjektene de neste årene. Forskriftsendring gjorde at kommunen fra 2011 måtte endre praksisen rundt finansieringen av prosjektene og avsetningen av de ubrukte midlene. Investeringsbudsjettet skal, på lik linje med driftsbudsjettet, være et årsbudsjett. Investeringsprosjekter som går over flere år blir nå vedtatt med en totalramme for prosjektet ved oppstart. Det blir så budsjettert med det anslåtte forbruket det enkelte år. Det som gjenstår av totalramma for flerårige prosjekter, må derfor innarbeides i investeringsbudsjettet med den summen man antar at vil bli brukt. Det reviderte investeringsbudsjettet for 2012 vil derfor inneholde restbevilgninger fra prosjekter som startet opp tidligere år, sammen med bevilgningene til investeringsprosjekter med oppstart i De prosjektene som har oppstart i 2012, fikk sin bevilgning i det opprinnelige budsjettet. Etter at forskriftsendringen trådte i kraft, skal investeringsbudsjettet sees på samlet når det gjelder finansieringen. Det skal derfor vedtas en samlet finansiering av alle prosjektene, så

107 det enkelte prosjekt skal derfor ikke lenger finansieres særskilt. Siden investeringsregnskapet nå finansieres samlet, er det naturlig å bruke opp tidligere disponerte investeringsfondsmidler og ubrukte lånemidler. Det er ikke lenger ubrukte lånemidler avsatt til enkeltprosjekter. Alle ubrukte lånemidlene er nå samlet og kan brukes til å finansiere prosjektene der lån er finansieringskilden. Forskriftsendringen gjør at det også er behov for å justere investeringsbudsjettet etter en anslått framdrift for det enkelte investeringsprosjekt. Dette gjelder særlig prosjekter som har startet opp i 2012, men også flerårige prosjekter som er startet opp tidligere må justeres der det viser seg nødvendig. For å få et best mulig budsjett i forhold til forbruket, vil det derfor komme opp en ny rebudsjetteringssak for investeringsbudsjettet på senhøsten. Vurdering: I og med at investeringsbudsjettet nå skal sees på som et årsbudsjett, må udisponert finansiering fra tidligere år, rebudsjetteres inn i det budsjettåret som investeringen faktisk finner sted. Her er en oversikt over flerårige prosjekter som er startet opp tidligere år, som fortsatt gjennomføres i 2012, og som derfor må få innarbeidet budsjett for 2012: Revidert budsjett Prosjektnr Prosjektnavn Digitalisering kino * Landsbysatsning Miljøstasjon Synfjellet Villavegen fortau/perkering ** Spredenett Landmo Nytt lager Parken Nytt uthus Nordsinni barnehage Innmating flissilo driftsstasjonen Utskifting/renovering rådhuset Kjøp gruslager Snertinn Ny EL-tavle Dokka RA Kjøp boligeiendom på Torstu D-blokk-inventar Kjøp Dokka Mølle FV-250 Stormark-Holmenjordet Moskauglinna Rehab Dokka barneskole Veg Vinjarmoen ENØK Nye barnehageavdelinger Økt finansieringsbehov * Digitalisering kino har mottatt en kreditnota som er inntektsført på prosjektet i Kostnadene til elektronisk billettsystem og utstyr til bruk av andre medier på det digitale visningsutstyret vil derfor gå mot kreditnotaen. Derfor er budsjett 0,-.

108 ** Villavegen fortau/parkering gjenstår litt arbeid. Lands Museum skal faktureres for den jobben som er gjort for dem. Rest som gjenstår er tilsvarende de inntektene man får fra Museet. Budsjett er derfor 0,-. I kommunestyresak 2/12 ble det gitt en ramme på 2,2 millioner i forbindelse med kjøpet og bytte av areal med VOKKS. Dette er nå innarbeidet i det reviderte investeringsbudsjettet. I tillegg ble det i formannskapssak 119/11 fattet vedtak etter kommunelovens 13 om anskaffelse av nytt sandfang/fettfang til Dokka RA. Siden oppgjøret for dette har skjedd i 2012, innarbeides også dette i det reviderte investeringsbudsjettet. Ved å innarbeide listen med flerårige prosjekter med budsjett og de to ovennevnte prosjektene inn i det opprinnelige investeringsbudsjettet for 2012, har rådmannen laget et forslag til revidert investeringsbudsjett for 2012: Opprinneli g budsjett 2012 Revidert budsjett Prosjektnr Prosjektnavn Generell IKT opprustning Bygging av kommunale idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Vedlikeholdsplan for kirke og eiendom Damptiner Inventar brann og driftsstasjon FV-250 Stormark-Holmenjordet Nytt nødnett-utstyr Opprusting kommunale veger og bygg Renovering 4.etg Rådhuset Utvidelse tomtefelt Elverom-opparbeidelse av veg, vann og avløp Dokka kulturstasjon Utbygging Furulund barnehage Utomhus skoleområdene Torpa og Dokka Utskifting kjøretøy og utstyr TDE Permanent barnehage Øygardsjordet SD (sentra driftsstyring)-anlegg DBS Elektronisk låsesystem Landmo IT -system for IPO/IP skole, bhg, FH Utskifting telefonløsning/overgang til IP-telefoni Utskifting arkivskap/flytting til sikker sone Utbedring infrastruktur og størm Korsvold Makuleringsmaskin Opprusting utelekeplasser Solheim og Lundhaug FDV-modul guard Kommunedelplan vann og avløp Rene innløpsprøver Dokka RA Ledningsnettrehabilitering Klausulering/offentlig godkjent vannverk Renovere Torpa vannverk Sonevannmålere Dokka

109 01231 Tilknyting randsoner Nytt UV-anlegg Dokka vannverk Kjøp/salg VOKKS Sandfang/fettfang Formidlingslån/startlån Digitalisering kino * Landsbysatsning Miljøstasjon Synfjellet Villavegen fortau/perkering ** Spredenett Landmo Nytt lager Parken Nytt uthus Nordsinni barnehage Innmating flissilo driftsstasjonen Utskifting/renovering rådhuset Kjøp gruslager Snertinn Ny EL-tavle Dokka RA Kjøp boligeiendom på Torstu D-blokk-inventar Kjøp Dokka Mølle FV-250 Stormark-Holmenjordet Moskauglinna Rehab Dokka barneskole Veg Vinjarmoen ENØK Nye barnehageavdelinger Sum finansieringsbehov: Opprinnelig budsjett vedtatt i desember 2011, ble vedtatt med følgende finansiering: Finansiering opprinnelig budsjett: Tidligere fondsbevilgninger (omdisponeringer) Tidligere ubrukte lånemidler Omdisponerte fondsmidler - dispfond Omdisponerte fondsmidler - investeringsfond Omdisponerte lånemidler Vedlikeholdsfond Overført fra drift (mva-refusjon) Lånebehov Sum Med samlet finansiering av det reviderte investeringsbudsjettet for 2012 på ,-, er rådmannens forsalg til finansiering: Finansiering revidert budsjett:

110 Tidligere fondsbevilgninger (omdisponeringer) Tidligere ubrukte lånemidler Omdisponerte fondsmidler - dispfond Omdisponerte fondsmidler - investeringsfond Omdisponerte lånemidler Vedlikeholdsfond Overført fra drift (mva-refusjon) Lånebehov Sum I denne økningen ligger også ,- til sandfang/fettfang på Dokka RA og ,- til utkjøpet av VOKKS-eiendommen. Med tanke på at investeringsbudsjettet sin finansiering skal sees på samlet, delegeres det rådmannen å fordele bruk av ubrukte lånemidler. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet slik: Opprinneli g budsjett 2012 Revidert budsjett Prosjektnr Prosjektnavn Generell IKT opprustning Bygging av kommunale idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Vedlikeholdsplan for kirke og eiendom Damptiner Inventar brann og driftsstasjon FV-250 Stormark-Holmenjordet Nytt nødnett-utstyr Opprusting kommunale veger og bygg Renovering 4.etg Rådhuset Utvidelse tomtefelt Elverom-opparbeidelse av veg, vann og avløp Dokka kulturstasjon Utbygging Furulund barnehage Utomhus skoleområdene Torpa og Dokka Utskifting kjøretøy og utstyr TDE Permanent barnehage Øygardsjordet SD (sentra driftsstyring)-anlegg DBS Elektronisk låsesystem Landmo IT -system for IPO/IP skole, bhg, FH Utskifting telefonløsning/overgang til IP-telefoni

111 01220 Utskifting arkivskap/flytting til sikker sone Utbedring infrastruktur og størm Korsvold Makuleringsmaskin Opprusting utelekeplasser Solheim og Lundhaug FDV-modul guard Kommunedelplan vann og avløp Rene innløpsprøver Dokka RA Ledningsnettrehabilitering Klausulering/offentlig godkjent vannverk Renovere Torpa vannverk Sonevannmålere Dokka Tilknyting randsoner Nytt UV-anlegg Dokka vannverk Kjøp/salg VOKKS Sandfang/fettfang Formidlingslån/startlån Digitalisering kino * Landsbysatsning Miljøstasjon Synfjellet Villavegen fortau/perkering ** Spredenett Landmo Nytt lager Parken Nytt uthus Nordsinni barnehage Innmating flissilo driftsstasjonen Utskifting/renovering rådhuset Kjøp gruslager Snertinn Ny EL-tavle Dokka RA Kjøp boligeiendom på Torstu D-blokk-inventar Kjøp Dokka Mølle FV-250 Stormark-Holmenjordet Moskauglinna Rehab Dokka barneskole Veg Vinjarmoen ENØK Nye barnehageavdelinger Sum finansieringsbehov: Kommunestyret vedtar at revidert investeringsbudsjett for 2012 finansieres slik: Finansiering revidert budsjett: Tidligere fondsbevilgninger (omdisponeringer) Tidligere ubrukte lånemidler

112 Omdisponerte fondsmidler - dispfond Omdisponerte fondsmidler - investeringsfond Omdisponerte lånemidler Vedlikeholdsfond Overført fra drift (mva-refusjon) Lånebehov Sum NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien

113 Lnr.: 6304/12 Arkivsaksnr.: 12/299 Arkivnøkkel.: 242 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Søker SØKNAD OM DA-MIDLER PÅ VEGNE AV ET PLANLAGT NYTT UTMARKSLAG SYNNFJELL SYD Sammendrag: I forbindelse med planlagt hytteutbygging i Synnfjell Syd er det opprettet et interimsstyret for å etablere et nytt samlet utmarkslag. I forbindelse med planlegging av dette er det behov for oppdaterte vedtekter, grunneieravtaler osv. Søker ønsker å bruke profesjonell lokal hjelp til dette arbeidet. Det søkes om kr ,- i støtte fra de generelle DA-midlene til gjennomføring av prosessen. Rådmannen synes det er positivt at det nye grunneierlaget ønsker å utarbeide grunneieravtaler, med tanke på fordeling av inntektene videre hytteutbygging i området vil gi, men etter å ha gjort en vurdering av søknaden i forhold til tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan og om en eventuelle støtte kan virke konkurransevridende anbefaler rådmannen at søknaden avslås. Vedlegg: Søknad fra interimsstyret for Synnfjell Syd Utmarkslag, datert 4. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I forbindelse med planlagt hytteutbygging i Synnfjell Syd mener søker det er behov for et nytt samlet utmarkslag. I forbindelse med planlegging av dette er det behov for nye oppdaterte vedtekter, grunneieravtaler osv. Dette ønsker interimsstyret å bruke profesjonell lokalt hjelp til, og søker om DA-midler til å gjennomfør prosessen. Det søkes samtidig om midler til leie av lokaler, porto, kopiering, annonsering osv. i planleggingsprosessen. Det har vært avholdt et informasjonsmøte for over 1 år siden, et informasjonsmøte 12. januar i år der kommunen var til stede, samt etablering av interimsstyret 5. mars i år. Det har av initiativtakerne vært avholdt 5 til 6 uformelle møter i forkant. Interimsstyret har deretter avholdt 3 møter, herunder to med kommunen.

114 Søker opplyser at prosessen er godt i gang, og den endelige målsettingen er å etablere turistrettet virksomhet, service osv., og dermed skape nye arbeidsplasser i bygda. Ved å trekke folk til bygda vil også næringsgrunnlaget i Nordre Land kommune styrkes. Det er satt opp følgende budsjett for prosessen: Kostnadsart Sum Utarbeidelse av vedtekter, grunneieravtaler osv ,- Leie av lokaler 6.000,- Porto, kopiering, annonsering osv ,- Egeninnsats i hht. ovenstående ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan for prosessen: Finansieringskilde Sum Egeninnsats ,- DA-midler ,- Totalt ,- Vurdering: Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunes strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er landbruk og utmark ett av hovedsatsingsområdene, men rådmannen kan ikke se at søknaden faller inn under noen av tiltakene som er prioritert der. Videre skal søknader vurderes i forhold til om en eventuell støtte kan være konkurransevridende. Det er søkt om støtte både til selve etableringen/organiseringen av et nytt grunneierlag og innleie av bistand til utarbeidelse av grunneieravtaler. Rådmannen mener at å innvilge støtte til etableringen/organiseringen av et nytt grunneierlag vil være konkurransevridende, da det er etablert mange slik lag i kommunen. Når det gjelder kostnader knyttet til møteutgifter, porto, kopier, mener rådmannen det må forventes at grunneiere dekker slike kostnader selv. De generelle DA-midlene, er etter rådmannens vurdering, ikke ment til å tildeles en organisering i form av en næringsinteresse organisasjon, i dette tilfellet for grunneiere, men kan benyttes til å støtte nettverk mellom eksisterende bedrifter med formål om bedriftsog/eller næringsutvikling, som produktutvikling og markedsføring. Rådmannen synes det er positivt at det nye grunneierlaget ønsker å utarbeide grunneieravtaler, med tanke på fordeling av inntektene videre hytteutbygging i området vil gi. Det at grunneierne ser at det er viktig å samarbeide for å få til en best mulig utvikling av området, vil legge grunnlaget for å bli en troverdig aktør innen næringsutvikling i Synnfjellområdet.

115 Samtidig er det også her andre grunneierlag/utmarkslag i kommunen som også gjennomfører tilsvarende prosess, og som ikke har søkt om støtte til gjennomføring, selv med innleid bistand. Videre har saksbehandler også kontaktet Krødsherad og Gol kommuner, som også er typiske hyttekommuner, for å undersøke om de har gitt økonomisk støtte til slik prosesser. Det har de ikke gjort, men i noen tilfeller er det blitt innvilget bygdeutviklingsmidler (BUmidler) fra Innovasjon Norge. Saksbehandler har kontaktet Innovasjon Norge Oppland for å undersøke muligheten for at å søke om bistand til utforming av grunneieravtaler fra BU-midlene, og fått positiv tilbakemelding. Rådmannen anbefaler derfor at søknaden om DA-midler avslås, og at søker oppfordres til å søke om støtte til prosessen fra Innovasjon Norge. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyret, avslår søknaden. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

116

117 Lnr.: 6602/12 Arkivsaksnr.: 12/1077 Arkivnøkkel.: 223 C85 Saksbehandler: STR Utskrift til: SØKNAD OM DA-MIDLER TIL MARKEDSFØRING AV TOUR DE SYNNFJELL Sammendrag: Arrangørene av Tour de Synnfjell, Etnedal skilag, Torpa idrettslag, Torpa ski og Team Synnfjell, søker om kr ,- i støtte fra de generelle DA-midlene til årets arrangement. De søker også om tilsvarende beløp fra Etnedal kommune. En eventuell støtte vil brukes til premiering av de 3 beste deltakerne i hver klasse, for å øke antall deltakere. Rådmannen stiller seg positiv til søknaden, og mener søknaden faller inn under kulepunkt 4 i retningslinjene for de generelle DA-midlene, hvor det står at det kan innvilges støtte til arrangementer og og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Imidlertid ser rådmannen at budsjettet for arrangementet viser et overskudd på kr ,-. Det vil si at arrangementet uten støtte fra Etnedal og Nordre Land kommuner etter budsjett vil få et overskudd på kr. 500,-. Rådmannen mener at offentlige midler ikke skal benyttes til formål som budsjetterer eller reelt går med overskudd, og legger derfor saken frem til formannskapet uten innstilling. Vedlegg: Søknad om DA-midler til markedsføring av Tour de Synnfjell, e-post, mottatt 24. april Tilleggsinformasjon mottatt pr. e-post 27. april Budsjett mottatt pr. e-post 20. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Tour de Synnfjell har vært gjennomført 5 ganger, og blir arrangert av Etnedal skilag, Torpa idrettslag, Torpa ski og Team Synnfjell. Øvelsene starter med 5 og 3 km skøyting på fredag, fortsetter med 8 km motbakkeløp opp til Spåtindtoppen på lørdag og avsluttes med triathlon søndag med 12 og 8 km klassisk, 20 km sykling på skogsbilveg og 6 km løping. Arrangørene er svært fornøyde med at de har fått store oppslag i presse, både lokalt og på nettet via Langrenn.com, og søker mener dette har vært en fin måte å gjøre kommunene kjente på. De håper å gjøre denne konkurransen enda mer populær, slik at de får ytterligere

118 dekning i media. For å få flere deltakere har arrangørene valgt å flytte arrangementet til helgen 22. til 24. juni Arrangementet har tidligere mottatt kr ,- fra Etnedal og Nordre Land kommuner, som ble brukt til innkjøp av bannere. Disse ble hengt opp i området Dokka, Etnedal og Torpa for å markere arrangementet. Det søkes om kr ,- fra de generelle DA-midlene. En eventuell støtte vil brukes som premiering av de 3 beste i hver klasse, for å øke antall deltakere. Det er satt opp følgende budsjett for arrangementet: Kostnadsart Sum Leie av diverse utstyr 5.000,- Speakertjeneste 2.000,- Hjelp tidtaking 1.000,- Drikke/pappkrus 2.500,- Premier enkeltdistanser ,- Sammenlagt premier junior ,- Sammenlagt premier senior ,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan for arrangementet: Finansieringskilder Sum Sponsorer (10 bannere á kr ,-) ,- Påmelding trippel (30 stk. á kr. 600,-) ,- Påmelding enkeltdistanser ,- Tilskudd fra Etnedal kommune 5.000,- Tilskudd fra Nordre Land kommune 5.000,- Sponsorpremier junior (Madshus og Instream sport) ,- Totalt ,- Totalt sett er det budsjettert med et overskudd tilsvarende kr ,-, som søker opplyser er avhengig av hvor mange som melder seg på arrangementet og eventuelt reduserte kostnader på premier. Vurdering: Søknader til de generelle DA-midlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunes strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I planen er reiseliv ett av hovedsatsingsområdene, og rådmannen mener søknaden faller inn under tiltak Markedsføring av Nordre Land kommune og Synnfjell som reisemål. I formålet til dette tiltaket står det bl.a.; For å fortsette den positive utviklingen må det lages aktivitetstilbud både sommer og venter. Rådmannen er av den oppfatning at arrangementet Tour de Synnfjell bidrar til å skape aktivitet og markedsføring av Synnfjellet. Videre skal søknader vurderes i forhold til om en eventuell støtte kan være konkurransevridende. Etter rådmannens vurdering vil ikke en eventuell støtte virke

119 konkurransevridende, da det ikke finnes andre aktører som gjennomfører tilsvarende arrangement. Rådmannen mener søknaden faller innenfor retningslinjene, kulepunkt 4, hvor det står at det kan innvilges støtte til arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunens næringsliv. Imidlertid ser rådmannen at budsjettet for arrangementet viser et overskudd på kr ,-. Det vil si at arrangementet uten støtte fra de to kommunene etter budsjett vil få et overskudd på kr. 500,-. Rådmannen mener at offentlige midler ikke skal benyttes til formål som budsjetterer eller reelt går med overskudd, og legger derfor saken frem til formannskapet uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

120

121

122 Lnr.: 6295/12 Arkivsaksnr.: 12/1118 Arkivnøkkel.: 223 F40 Saksbehandler: STR Utskrift til: Søker. SØKNAD OM KULTURMIDLER/STØTTE - INSTRUKTØRUTDANNING Sammendrag: Rita Tåje søker om støtte til instruktørutdannelsen hun har tatt for å kunne tilby baby- og småbarnssvømming. Rådmannen mener det er positivt at søker har tatt initiativ til å starte sin egen bedrift med et tilbud om baby- og småbarnssvømming. Samtidig har virksomheten en begrenset aktivitet og den faller ikke direkte inn under noen av tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan. Ut i fra denne vurderingen anbefaler derfor rådmannen at søknaden avslås. Vedlegg: Søknad fra Rita Tåje med vedlegg, mottatt 27. april Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rita Tåje søker om kulturmidler til støtte til instruktørutdannelse hun har tatt for baby- og småbarnssvømming. Saksbehandler har undersøkt med kulturenheten, og de gir ikke støtte til slike tiltak. Siden søker har registrert et enkeltpersonforetak for denne virksomheten er søknaden vurdert i forhold til eventuell støtte fra næringsfondet. Søker gjennomført i 2011 et instruktørkurs for å kunne tilbud baby- og småbarnssvømming. Hun opplyser at grunnen til å begynne med dette tilbudet, var at hun selv erfarte at det ikke var et slik tilbud i kommunen. Etter å ha fått godkjennelse, startet hun opp kurs i januar 2012, fordelt på 3 grupper med totalt 22 barn, som ble fulltegnet. For kursene som er planlagt til høsten er også alle kursene fulltegnet med ventelister. Grunnen til at det ikke kan settes opp flere kurs er at hun ikke har mulighet til å leie bassenget i flere timer. I tillegg til deltakere fra Nordre Land kommune er det også deltakere fra Entedal, Søndre Land og Snertingsdal.

123 Det søkes om støtte til de faktiske utgiftene søker har hatt til gjennomføring av instruktørutdannelse, som er: Kostnadsart Sum Instruktørkurs 7.475,- Kjøregodtgjørelse (470 km pr. gang x 3 = 1410 x kr. 3,95,-) 5.570,- Leie av basseng praksis del av instruktørkurset (kr. 30,- pr. barn x 10 ganger x 3.000,- 10 barn) Totalt ,- Søker har ikke satt opp noen finansieringsplan, men søker om å få dekket alle kostnader knyttet til gjennomføringen av instruktørkurset. Vurdering: Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden ikke faller inn under noen av tiltakene i planen. Alle søknader til kommunens næringsfond skal også vurderes i forhold til om en eventuell støtte kan virke konkurransevridende. Som søker opplyser er de ingen andre næringsdrivende i kommunen som tilbyr en slik tjeneste, så en eventuell støtte vil ikke være konkurransevridende. Rådmannen mener søknaden faller innenfor næringsfondets vedtekter 2 Formål, hvor det i andre ledd står at prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom bør prioriteres. Videre har rådmannen vurdert søknaden mot vedtektenes 3 Støtteformer, hvor det står at det kan gis tilskudd til investeringer og utviklingstiltak. I forhold til tjenesteytende virksomheter, og i dette tilfelle en nyetablering, kan kostnader knyttet til nødvendig instruktørutdanning vurderes som et utviklingstiltak. Samtidig mener rådmannen det er viktig å kunne vurdere søknader før tiltaket gjennomføres, selv om vedtektene for næringsfondet og retningslinjene for DA-milder ikke inneholder krav om dette. Rådmannen anbefaler at dettes tas inn i vedtektene og retningslinjene for begge ordningene, da det også er vanlig praksis for andre offentlige støtteordninger. Siden det søkes om støtte etter at tiltaket er gjennomført, mener rådmannen en kan forutsette at tiltaket er finansiert fullt ut eller at søker selv har påtatt seg risikoen ved manglende finansiering. Det søkes om 100 % finansiering av tiltaket. I henhold til vedtektenes 4 Støttevilkår, kan det maksimalt gis inntil 75 % finansiering til prosjekter av særlig betydning for kvinner, ungdom og ved nyetableringer. Rådmannen mener det er positivt at søker har tatt initiativ til å starte sin egen bedrift med et tilbud om baby- og småbarnssvømming. Samtidig har virksomheten en begrenset aktivitet og den faller ikke direkte inn under noen av tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan.

124 Instruktørutdannelsen er nødvendig for at søker skal kunne tilby baby- og småbarnssvømming, og rådmannen mener derfor at dette er en type kostnad det er naturlig at søker må finansiere selv. Ut i fra denne vurderingen anbefaler derfor rådmannen at søknaden avslås. Sett inn saksutredningen over denne linja Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, til å avslå søknaden. 2. Rådmannen for fullmakt til å endre vedtektene for kommunens næringsfond 3 og retningslinjene for de generelle DA-midlene for å presiseres at det må søkes om støtte i forkant av gjennomføring av investeringer og utviklingstiltak NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai Jarle Snekkestad Rådmann Stine Røen næringsrådgiver

125

126

127 Lnr.: 6708/12 Arkivsaksnr.: 12/1341 Arkivnøkkel.: 037 &00 Saksbehandler: OIS Utskrift til: SENTRUMSBYGG AS - FORSLAG TIL VEDTEKTER Sammendrag: AS Sentrumsbyggs styre vil framlegge endelig forslag til nye vedtekter etter styremøte Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Forslag til nye vedtekter: 1 : Navn Selskapets navn er Sentrumsbygg AS. 2 : Formål Selskapets formål er å drive utleie av selveide lokaler på Dokka inneholdende kino/teatersal, møtelokaler, kommunale og statlige kontorer, private kontorer og forretninger. 3 : Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Nordre Land kommune. 4 : Aksjekapital Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på 600 aksjer a kr. 300,- fullt innbetalt og eies i sin helhet av Nordre Land kommune.

128 5 : Styret Selskapets styre velges av generalforsamlingen som er formannskapet. Styret består av tre medlemmer som har en funksjonstid på 2 år. Styret består av fortrinnsvis 2 politikere og 1 fra administrasjonen. Styret velger daglig leder. Selskapets firma tegnes av styreleder og ett styremedlem i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Styret skal lede selskapet på en forretningsmessig måte i.h.t. aksjeloven og de retningslinjer som blir gitt av Nordre Land kommune ved formannskapet. 6 : Aksjesalg Eventuelt salg av aksjer må godkjennes av generalforsamlingen. 7 : Generalforsamling Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av april måned og innkalles av styret med 14 dagers varsel til aksjonærene. Generalforsamlingen skal behandle følgende saker : 1. Fastsetting av resultatregnskap og balanse 2. Anvendelse av årsoverskudd eller dekning av underskudd i.h.t. den fastsatte balansen 3. Årsbudsjett 4. Valg av styre 5. Andre saker som etter lov og vedtekter hører inn under generalforsamlingen 8 : Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling skal holdes med 14 dagers skriftlig varsel til aksjonærene når styret eller aksjonærene forlanger det. Innkallingen skal nevne de saker som skal behandles. 9 : Avvikling Avvikling av selskapet følger aksjelovens bestemmelser.

129 Administrasjonens innstilling: Styret i AS Sentrumsbygg vil råde generalforsamlingen til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Geir Steinar Loeng Sekretær AS Sentrumsbygg Odd Inge Sanden

130 Lnr.: 6676/12 Arkivsaksnr.: 12/1332 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: VALG AV STYRE TIL AS SENTRUMSBYGG Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I henhold til vedtektene for Sentrumsbygg AS skal det fortrinnsvis velges 2 politikere og 1 fra administrasjonen til styret. Vurdering: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. mai Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

131 Lnr.: 6581/12 Arkivsaksnr.: 12/1289 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: OIS Utskrift til: LANDSBYLAUGET BA - SØKNAD OM TLSKUDD DOKKADAGENE 2012, 15. OG 16. JUNI Sammendrag: Rådmannen tilrår at formannskapet som fondsstyre bevilger kr som arrangementtilskudd til Landsbylauget BA i forbindelse med gjennomføringen av Dokkadagene og 16.juni d.å. Midlene bevilges av DA-fondet/DA-midler) som reduseres fra kr ,- til kr ,-. Vedlegg: Søknad av fra Landsbylauget BA : Søknad om tilskudd Dokkadagene 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - F.sak 80/10( ) : Søknad om tilskudd Sommerdager 2010 Saksopplysninger: I søknaden til kommunen søkes det om kr i støtte/tilskudd til arrangementet 15.(fred.) og 16.juni(lørd.). Budsjettet er på kr Arrangementet er en felles satsing sammen med prosjektet Ekte Landsbyliv og Landsbyen Næringshagen AS og er en videreutvikling av de tidligere arrangementene Sommerdager. En egen prosjektgruppe har arbeidet med å gjennomgå innhold, profil og opplegg for arrangementet. Det vises for øvrig til søknaden. I 2010 ble det bevilget kr til Sommerdager Vurdering:

132 I søknadens avsnitt fem heter det : Arrangementet er isolert sett for arrangøren et underskuddsforetakende, men må sees på som en langsiktig investering til beste for næringsdrivende så vel som for kommunen. Rådmannen er enig i denne vurderingen nå som i 2010(f.sak 80/10). Rådmannen vil også gjenta at tiltaket faller inn under tiltak i SNU(Strategisk Nærings- og Utviklingsplan) Videreutvikling av Dokka som handelssted. Når det gjelder finansieringen av tilskuddet, hjemles det i støtte fra tilretteleggende DAmidler(arrangementer og aktiviteter som profilerer kommunen og markedsfører kommunes næringsliv). Rådmannen anbefaler at det bevilges kr som tilskudd til arrangementet og antar at avviket til søknaden(kr ) kan dekkes inn ved egeninnsats/sponsormidler. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet som fondsstyre bevilger kr som tilskudd til Landsbylauget BA til gjennomføring av Dokkadagene Midlene bevilges fra DA-fondet(DA-midler) som reduseres fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Odd Inge Sanden

133

134

135 Lnr.: 6583/12 Arkivsaksnr.: 12/1024 Arkivnøkkel.: 242 U Saksbehandler: OIS Utskrift til: INNOVASJONSPROGRAM I LAND OG VALDRES - "Å TENKE NYTT" - SØKNAD OM TILSKUDD Sammendrag: Rådmannen tilrår at formannskapet som fondsstyre bevilger kr til Innovasjonsprogrammet v/landsbyen Næringshage AS til gjennomføringen av Innovasjonsprogram i Land og Valdres Å tenke nytt. Midlene bevilges fra DA-fondet(DA-midler) som reduseres fra kr til kr ,- Vedlegg: Søknad av fra Innovasjonsprogrammet v/landsbyen Næringshage : Innovasjonsprogram i Land og Valdres Å tenke nytt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Innovasjonsprogrammet har som resultatmål : Resultatmålet er å få flere private og offentlige virksomheter til å heve sin kompetanse og få et sett med verktøy innenfor innovasjon. Effektmålet er flere nye ideer som bli realisert og økt verdiskaping hos deltagende bedrifter ( se søknaden, 2.MÅL, siste avsnitt). Innovasjonsprogrammet består av 12 moduler (6 heldagssamlinger) bestående av foredrag og gruppeøvelser. Deltakerne skal i løpet av programmet gjennomføre et innovasjonsprosjekt som skal ende i en sluttpresentasjon for kursholder, utvalgte ledere fra ulike virksomheter, banker og utviklingsapparat. Gjennom en logisk og pedagogisk kursoppbygging er målet å skape flere levedyktige innovasjonsprosjekter for deltagende bedrifter og for regionen, i tillegg til at hver enkelt vil lære å bruke praktiske verktøy for å lykkes med nyskaping. Fra Land deltar i alt 18 personer fordelt på privat sektor/bedrifter og offentlig sektor(søndre og Nordre Land kommune). Kostnadene for gjennomføringen av programmet for deltakerne fra Land er anslått til kr hvor DA-midler(Nordre Land) og Oppturmidler(Søndre Land) er satt til kr i

136 finansieringsplanen. Videre finansiering er kr fra rentemidler fra tidligere DAfond(forvaltet av Næringsrådet i Gjøvikregionen) og egenandeler fra bedrifter/deltakere på kr Det søkes om kr i DA-midler fra Nordre Land kommune. Det vises for øvrig fullt ut til søknaden. Vurdering: Rådmannen er av den oppfatning at næringslivet(privat sektor) og offentlig sektor har stort behov for nyskaping og innovasjon. I arbeidet med SNU(Strategisk Nærings- og Utviklingsplan for Nordre Land kommune( ) var innovasjon og nyskaping en rød tråd i planarbeidet. Derfor er dette programmet Innovasjonsprogram i Land og Valdres et program som passer godt inn i oppfølgingen av SNU. Innovasjonsprogrammet vil utvilsom ha positive ringvirkninger overfor flere av tiltaksområdene i planen, for eksempel tiltaksområde 4.4 Tiltaksområde Industri og tiltaksområde 4.5 Tiltaksområde nyetableringer. Med grunnlag i resultatmålet for programmet og SNU anbefaler rådmannen å imøtekomme søknaden fullt ut. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet som fondsstyre til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet bevilger kr til Innovasjonsprogrammet v/landsbyen Næringshage. 2. Midlene bevilges av DA-fondet(DA-midler) som reduseres fra kr ,- Til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. mai 2012 Jarle Snekkestad rådmann Odd Inge Sanden

137

138

139

140

141

142