Teknologi og veiledning og forholdet til etikk og profesjonalitet

Transkript

1 Teknologi og veiledning og forholdet til etikk og profesjonalitet Hilde Eide Forskningsleder, Professor, Dr.philos. Vitensenteret Helse og Teknologi Fakultet for helse og sosialfag

2 Dagens plan Innledning: Personorientert veiledning, etikk, teknologi i veiledning (video, lyd, internett, nettbrett, sms etc) Hva er jeg riktig god til? dydskvadranten Etisk(e) refleksjonsmodell(er) I workshop: Refleksjon over praksis med lydopptak og video (også train the trainer perspektiv ) Hilde.Eide@usn.no

3 Veiledning av hvem? Pasienter og pårørende Studenter Kolleger Individuelt eller i gruppe C

4 Veiledning og endring Motivasjon Selvbestemmelse Samvalg Eide & Eide 2007 / In press 2017

5 Personorientert fokus er kjernen! Kjernen: Helsebringende relasjoner Mellom den som mottar helsehjelp, de som gir helsehjelp, og de som er av betydning i nettverket rundt Bidra til flourishing Ivaretakelse av personlig integritet Respekt for personens rett til selvbestemmelse (McCormack & McCance 2016 ). 5

6 Personorientert kommunikasjon (pasientrettet kommunikasjon) Å få frem pasientens perspektiv Å forstå pasientens unike psykososiale kontekst Å nå frem til en felles forståelse i overensstemmelse med pasientens verdier Å hjelpe pasienten til å dele makt, bevare og utøve kontroll og myndighet der dette er mulig (Eide&Eide 2007/2017) En amerikansk undersøkelse konkluderer at ekte personorientering har fire karakteristika: et helhetlig perspektiv på personen (vs sykdommen) åpen, lyttende kommunikasjon og koordinering støtte og empowerment/medvirkning og deltakelse umiddelbar tilgjengelighet (tidsfaktor sentralt) (Bechtel & Ness 2011)

7 Person-orientert profesjonell kommunikasjon Innebærer å se den andre som en hel person, med iboende ressurser og muligheter, egne verdier og prioriteringer, og individuelle ønsker og mål når det gjelder egen helse og livssituasjon forøvrig. Personorientert kommunikasjon innebærer å lytte aktivt og forsøke å oppdage hva den andre personlig opplever som viktigst for egen del. Det kan være noe ganske annet enn man tenker seg. God profesjonell kommunikasjon har også alltid et faglig helsefremmende formål.

8 Omsorgstjenestens viktigste utfordringer Aktiv omsorg Hverdagsrehabilitering Omsorg og død Større oppmerksomhet om disse områdene vil medføre faglig omstilling, endret kompetansebehov og bringe fram nye måter å organisere tjenesten på. Hvordan kan kommunikasjon og teknologi bidra på en god måte? St.meld 29 ( ) VITENSENTERET 8

9 Hjelpepleier Helsefagarbeider Sykepleier Ufaglærte Personen Lege Pårørende

10 Litt mer om motivasjon Selvbestemmelse - autonomi Tilknytning Kompetanse Ingen beslutninger om meg uten meg (Meld. St 26 ( ) (Edward Deci & Richard Ryan 2008) Selvbestemmelse: Hva er viktig for deg? Tilknytning: Trygghet - en god relasjon Vise respekt for personens verdier og prioriteringer Forutsigbarhet og kontinuitet Kompetanse: Behovet for mestring og å ha kontroll over situasjonen man er i

11 Tilknytning (Attachment): Et følelsesmessig bånd mellom barn og omsorgsgiver preget av hengivenhet Utvikles i forhold til den eller de personer som samhandler mest med barnet Går begge veier Ulik grad av trygg og utrygg tilknytning (Bowlby/Ainsworth)

12 Tilknytningsbasert kommunikasjonsteori Behovet for å føle seg trygg i møte med sykdom og død Knytter sterke bånd til de man opplever kan beskytte en Oppleve at man ikke er alene Forholdet mellom tilknytning og autonomi Forholdet mellom nærhetog avstand This theory centres on the need to feel safe in the face of threat and explains the intense emotional bonds that people can form with those whom they imbue with power to protect them. For adults, security can even mean appropriate distance and separation, rather than intimacy. (Salmon, P., & Young, B. (2016). A new paradigm for clinical communication: critical review of literature in cancer care. Medical Education doi: /medu )

13 Litt mer om mestring og endring Tilnærmende mestring (Løse problem(ene) Unngående mestring (Unngå problem(ene) Problemfokusert mestring Planlegge Søke praktisk støtte Oppgaveorientert mestring Aktiv mestring Konfronterende mestring Unngå problemet(ene) Unngåelsesatferd (Nes, L. S., & Segerstrom, S. C. (2006). Dispositional Optimism and Coping: A Meta-Analytic Review. Personality and Social Psychology Review, 10 (3), Følelsesfokusert mestring Kognitiv omstrukturering Søke emosjonell støtte Vende seg til religion Aksept Positiv fortolkning Benektning Distansere seg Ikke engasjere seg mentalt Ønsketenkning Sosial tilbaketrekning

14 Velferdsteknologiveien blir til mens vi går vi bidrar alle til at vi sammen blir gode! Kommuniser uten å feile og prøve på nytt kommer vi ikke fremover! 14

15 Motstand mot implementering av digitalt natttilsyn - implikasjoner for utdanning Typer motstand Organisatorisk motstand Kulturell motstand Teknologisk motstand Etisk motstand Motstand er rettet mot Motstand mot å endre etablerte rutiner Motstand mot nødvendig kompetanseutvikling Systemisk motstand til kommunikasjon på tvers av grupper og profesjoner Ledelsens motstand mot å delta participatory processes Motstand på grunn av forskjellig språk Motstand når profesjonelle kulturer møtes Motstand til rollen som samskaper (cocreator) Helsearbeidernes motstand mot teknologien Motstand fra IT-infrastruktur IT-stabens motstand mot innovativ praksis Motstand knyttet til pasientsikkerhet Motstand knyttet til pasientens privacy og verdighet Motstand relatert til lovmessige utfordringer

16 En god relasjon en helsebringende relasjon? Selen Paro eller Selma Justokattem? 16

17 Utvikling av Tillitsmodellen i Oslo kommune Prosjektleder Ullern bydel Daglig prosjektleder: Hilde Holm

18 Skriftlig veiledning via smarttelefon med e-dagbøker og skreddersydd tilbakemelding 1. Møte ansikt til ansikt 2. Internettkoblet mobiltelefon - 3 daglige dagbokskjemaer i 5 uker - 1 daglig skriftlig tilbakemelding i 4 uker Akkurat nå Følelser Atferd Tanker JOURNAL OF MEDICAL INTERNET RESEARCH Original Paper Feedback basert på: Dagbokskjemaer Pasientens verdier, mål og Aksept og fropliktelsesterapi Kristjánsdóttir et al A Smartphone-Based Intervention With Diaries and Therapist-Feedback to Reduce Catastrophizing and Increase Functioning in Women With Chronic Widespread Pain: Randomized Controlled Trial Ólöf Birna Kristjánsdóttir 1,2, RN, MSc; Egil A Fors 3,4, MD, PhD; Erlend Eide 1,5 ; Arnstein Finset 2, MApsych, PhD; Tonje Lauritzen Stensrud 2, MApsych; Sandra van Dulmen 6,7,8, MApsych, PhD; Sigrid Hørven Wigers 9, MD, PhD; Hilde Eide 1,8, RN, MApsych, PhD ON-LINE DAGBOKSKJEMAER SITUATIONAL SKRIFTLIG FEEDBACK 18

19 Hvordan styrke helseledelse? Web-basert coaching Tom Eide, Hilde Eide, Sandra van Dulmen og Anne Grethe Steinsvåg Hvordan styrke ledere i endringsprosesser og kvalitetsarbeid? Samarbeid om etisk kompetanseheving (KS): etisk lederskap Ledere i helse mangler ofte lederkompetanse og støtte Lederkurs/utdanning er sjelden nok til reell endring Læring på arbeidsplassen er avgjørende Thomas Haslestad og Andrea Renstrøm Educating for ethical leadership through web-based coaching ledere gjennomfører eget prosjekt i praksis (for å nå strategiske mål) får skreddersydde tilbakemeldinger på web Pilot: lovende resultater Testes nå i utdanninger for helseledere (kommune, sykehus) + skole 19

20 Kommunikasjon med eldre i hjemmesykepleien og i utdanning COMHOME Studie 1: Kommunikasjon i hjemmesykepleien sammenlikning av tre europeiske land Studie 2. Kommunikasjons-trening og utvikling av en digital platform Studie 3: Eldre på sykehus og kommunikasjon med legen nonverbal og verbal kommunikasjon : Prosjektleder: Professor Hilde Eide Finansiert av NFR PRAKSISVEL HØGSKOLEN I Sør-Øst Norge - HSN

21 Eldres uttrykte bekymringer mens de har hjemmesykepleie

22 Lydopptak av konsultasjonen på sykehuset Tilgjengelig lydopptak etter konsultasjonen 4349 pasienter deltok Testet også ut husk på å spørre om liste før konsultasjonen Pasientene er tilfreds, opplever bedre relasjon til helsepersonell og føler seg mer involvert i beslutninger Er det profesjonelt og etisk riktig ikke å gjøre dette i Norge? Hilde.Eide@usn.no

23 Hva vi gjør er ofte noe annet enn det vi sier vi gjør! Fortelle om Gjøre: simulering, rollespill, vise konkret Lydopptak: høre tilbake gjenkalle det som var Video: viser tilbake til den som har gjort noe slik at de kan reflektere om seg selv Lille speil på veggen der. Stimulated recall læringsmetode, forskningsmetode Videoveiledning individuelt eller i gruppe Hilde.Eide@usn.no

24 Min beste egenskap i jobben Kjerneegenskap (Hvis det blir for mye av det gode?) Fallgruve Min allergi (hva kan jeg lære av min allergi?) Min utfordring Antagelse: Skal man lykkes som coach eller veileder, må man kjenne sin egen fallgruve og lære seg å lære av sin personlige allergi Hilde.Eide@usn.no

25 Litteratur Ofman, Daniel (2001). Core Qualities: A Gateway to Human Resources. Schiedam: Scriptum. Ofman, Daniel (2013). Kjernekvaliteter og kvernekvadranten: Core Quality International. Hilde Eide

26 En etisk refleksjonsmodell Etikk er systematisk tenkning om hvordan ting kan og bør være

27 Kontroll og ansvar i samhandlingssituasjoner lav Helsearbeider høy Bruker / helsearbeider lav kaos, surr patriark/matriark høy konsument gjensidig dialog (etter Debra Roter & Judy Hall 1992) Hilde Eide