Hageselskapets rådgivningstjeneste for barne-, ungdom-, og videregående skoler. Fredheim skole. 1-7 trinn, ca. 360 elever

Transkript

1 Fredheim skole Kronprins Olavsvei 31, 2819 GJØVIK 1-7 trinn, ca. 360 elever

2 FORORD Hageselskapet tilbyr alle barne-, ungdom- og videregående skoler rådgivning for utvikling av gode uteområder. Arbeidet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Denne rapporten er ment å fungere som utgangspunkt for diskusjon og som underlag for en eventuelt mer detaljert planlegging. Målet er å tilrettelegge skolens uteområder for økt trivsel og aktivitet for skolens elever. Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er et sentralt tema i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg i dag lenge på skolens område både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor et større ansvar for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. I tillegg har man mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Et av kravene til skolenes fysiske utemiljø er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile (Opplæringslovens 9a). Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Ideelt sett bør skolegården by på variert terreng, variert vegetasjon og variert utrustning. Uteområdene bør stimulere barn med ulike interesser og behov, både jenter og gutter. En rekke undersøkelser som er gjort angående skolens utearealer viser at varierte omgivelser utvikler barn og unges fantasi, konsentrasjon, fysikk, motoriske utvikling, evne til konfliktløsing og å ta hensyn til hverandre. Her har kommunen et viktig ansvar i å imøtekomme gjeldende krav. Landskapsarkitekt Kari Schøyen har utarbeidet tekst og skisser i samarbeide med Hageselskapets fagavdeling. Rapport Opprusting av skolens utearealer Rapport fra møte og befaring Fredheim skole Kronprins Olavsvei GJØVIK Tilstede: Anna Opheim / rektor jan Dragnes / leder FAU tor Arne Hestnes / arbeidsgruppen morten Strøyer Andersen / arbeidsgruppen karen E. Flinder / landskapsarkitekt mnla / Det norske hageselskap kari Schøyen / landskapsarkitekt mnla Sandstuveien 60A 0612 Oslo Tel.: postkasse@hageselskapet.no Innhold Oslo, Grunnkart Kort om skolen Område A 6 Karen Flinder for Det norske hageselskapet 3.2 Område B Område C Område D Område E Inspirasjon Idéskisse over området Tilgjengelighet for alle Aktuelle nettsteder Aktuell litteratur

3 SITUASJONSKART SITUASJONSKART GJØVIK KOMMUNE 1.0 Grunnkart Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 1/ Sign: Gnr: 77 Bnr: 27 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: KRONPRINS OLAVS VEG 31, 2819 GJØVIK, med flere Målestokk 1: Kort om skolen Eiendom: Fredheim skole ligger like nord for Gjøvik sentrum, høyt og fritt grensende mot jordbruk-/skogsarealer og etablert småhusbebyggelse. Skolen ble Hj.haver/Fester: bygd i 1972 med 7 årstrinn, ialt 360 elever. 51 ansatte er knyttet til skolen og SFO ( årstrinn). Kommunens døveundervisning er lokaliser til skolen. GJØVIK KOMMUNE Dato: 1/ Sign: Tranberghallen, med svømme- og idrettshall og Bjørnsveen Ungdomsskole er nærmeste naboer med naturlig overlappende uteområder. Gnr: 77 Bnr: 27 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: KRONPRINS OLAVS VEG 31, 2819 GJØVIK, med flere Dagens situasjon: Skolens uteområder er romslige og solfylte men preges av i overkant mye asfalt. Noen store fine trær gjør seg godt. To lekeplasser med støtdemende underlag er anlagt (område A og D). Det ble under befaringen poengtert at man ikke har vesentlige midler til skjøtsel av grønt. Målestokk 1:1000 Av praktiske årsaker er uteområdene delt inn i soner merket fra A til D, med omtale på følgende sider. Bjørnsveen Ungdomsskole B Arbeidsbrakker er i dag fjernet C D Fredheim skole A E Kommunalt grunnkart lastet ned fra nettet. Flyfoto lastet ned fra nettet 50 meter 50 meter tion=&showprintlegend=&showminimap=&showlgis=&printlayout=gjovik Side 1 av tion=&showprintlegend=&showminimap=&showlgis=&printlayout=gjovik

4 Sign: Målestokk 1: Område A Skolens hovedinngang. Dagens situasjon: Asfalt med innslag av jordbakke og noe gress. Variabel kvalitet på etablert buskbeplantning (a). Gjerde som avgrensing mot skråning til vei. Klatre/lekeapparat (b) med støtdempende underlag, kantet med plank montert i asfalten. Et par fine kraftige bartrær med rotsystem opp i dagen (d), slitt av tråkk. Ingen sitteplasser. Rammebetingelser: Ingen spesielle, men det kan tyde på at det ikke finnes midler til nevneverdig skjøtsel av grønt. Dette er derfor forsøkt tatt hensyn til ved at planen ikke legger opp til kravstore plantefelter. d a b Søtkirsebær Forslag: Lekeplassen utvides ved at asfalt fjernes og erstattes med støtdempende grus. Gatestein legges i overgangen mot asfalten. Grus er støtdempende og bryter opp en monoton hard flate. Hva man setter inn av supplerende elementer kan variere; kanskje et par store steiner å klatre på, stokker slått ned i bakken å balansere, sitte på, et klatrenett eller bommer å svinge rundt på. En opphøyd terrengform (se illustrasjon) fungerer som romdeler. I skråningen og i grusen plantes trær (se plan). Nye trær: Søtkirsebær - Prunus avium (se omtale side 8). Eksisterende beplantning erstattes med ny (a). Svartsurbær kan egne seg. (se omtale side 8). For å skåne trærnes røtter for tråkk bør et tykt lag med flis legges på bakken der slitasjen er størst. Benker rundt enkelte trær vil også skåne røttene for slitasje i tillegg til at det skaper hyggelige sittesteder. (se illustrasjon). Terrengform Grus Asfalt Kantstein Gress, bark eller grus Grus 6 7

5 GJØVIK KOMMUNE Som det fremgår av ideskissen er forslag til ny beplantning i hovedsak trær. Dette er gjort bevisst siden busker krever en noe større grad av skjøtsel med årlig beskjæring og tynning. Det er imidlertid viktig at enhver beplanting får et visst tilsyn. Det finnes ikke skjøtselsfri beplanting. Skolegårdens etablerte busker fremstår som lite vellykket. Rynkerosen er full av torner, vanskelig å klippe og lett å stikke seg på. Jeg anbefaler at samtlige byttes ut med svartsurbær. Søtkirsebær Prunus avium H 3 Tre med bred kjegleformet krone. Duftende blomster (5, 6) Tåler sterk beskjæring. Nøysom, men trives best på kalkholdig, godt drenert jord, tåler noe skygge. Hj.haver/Fester: INSPIRASJON 3.2 Område B Dato: 1/ Sign: Målestokk 1:1000 Skråning mot idrettsplass. Dagens situasjon: Ikke opparbeidet skråning med jord. Forslag: Tribune lagt i terrenget med rekke av trær (f.eks. oppstammet rognasal) langs hele gangbanen. I eksempelet er betong benyttet fordi det er røft og bestandig. Mellom gangveien og tribunen kan gressarmering legges, et funksjonelt belegg der bakken utsettes for mye tråkk. Planteavstand: 5-15 m Svartsurbær Hugin E Aronia melanocarpa Hugin E H 4 Kompakt vekst med flott høstfarge. Hvite blomster i mai. Blå spiselige bær om høsten. Eksempel hentet fra kommunal lekeplass i Frankrike. Støtdempende matter under lekeapparatene og betongformer å sitte på skaper romdeling. God jord, drenering ikke for tørt. Sol og halvskygge. Høyde: 1 m Pl. avstand gruppe: 0,5 m Armert gress tåler tråkk bedre enn rene gressbakker. Rognasal Sorbus hybrida H 7 Ofte flerstammet tre med bred krone. Hvite duftende blomster (5-6). Røde bærepler (8-9). Frittstående, trerekker, lé, hekk. Nøysom, men trenger godt drenert jord. Pl.avst. hekk: 0,3-1 m Pl.avst. gruppe: 5-10 m Høyde: 4-12 m Eksempel hentet fra Sunndal videregårende skole hvor støtdempende grus er lagt på større områder med plass for apparater. Store steiner å sitte på, gatestein forsterker formen, gressvoller. 8 9

6 3.3 Område C Dagens situasjon: Stor asfaltert pass med opptegnede paradisfelter. God pass til lek med ball, hoppetau, strikk og paradis. Basketballnett og håndballmål. Ingen sitteplasser. Ballvegger rammebetingelser: På befaring ble det ytret ønske om forslag til rominndeling. Store sittekasser i tre Sandbasseng 3.4 Område D Dagens situasjon: Huskestativer og turnaparater på støtdempende underlag. Ubeplantet skråning fra gjerde ned mot plassen. Grus, gress og asfalt. Forslag: Et par store konstruksjoner i tre til å sitte på vil bryte opp den store asfaltplassen og fungere godt som samlingspunkt se plantegning. En ballvegg eller to kan også med fordel monteres. 25 meter Forslag: Et stort basseng med støtdempende sand/grus som binder skrånig og det etablerte lekeområdet sammen. Her kan man legge hinderløype; klatrenett, balansestokker etc. Skåningen formes og gress etableres. Trær plantes inn. Klatring er gøy og utfordringer trengs

7 3.5 Område E Dagens situasjon: Asfaltert plass med gress ut mot kanten. Nedtråkket gress/jordbakke Flaggstang Sykkelparkering Bod Forslag: Forlenge sykkelparkeringen i en rekke langs gjerdet. På planen er 60 plasser inntegnet. Fjerne gress inn til gjerdet og legge fast dekke. Skape avgrensing til sykkelparkeringen med trerekke. Bryte opp asfaltdekket med gressarmering og gatestein. Foran flaggstangen kan man bygge en lav utendørscene, universelt utformet med rampe. Etablere klare grenser gress og gangvei. Gjerne bygge opp gressbakken, kanter av gatestein. Eventuelt legge inn gress25 meter armering i gresset på tråkkutsatte steder eller for å markere gangsti. Scenegulv 12 Hageselsk apets rå d g i vn i n g stjen este fo r ba rn e-, u n g d o m-, o g vi d ereg å end e s ko l e r H a g e s e l s ka p e t s rå d g i vn i n g s t je n e s t e f o r ba rn e -, u n g d o m -, o g vi d e re g å e n d e s ko l e r 13

8 3.6 Inspirasjon Hinderløype er en fin aktivitet for barnas fysiske utvikling og bør kunne brukes av alle elever fra første til syvende klasse. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert: Store steiner, naturlige trestokker, underlag av sand. Naturlige produkter med lang levetid er fellesnevner. Enkle midler - store dekk som del av hinderløype. Store kampesteiner - eks. hentet fra Sande skole - Sunndalsøra. Klatrevegg og sandkasse - flerbruk. Klatreelementene bør kunne flyttes slik at vansklighetsgrad kan justeres. Minimumskrav til underlag ved forskjellige fallhøyder 1 Naturstein, betongdekke 2 Asfalt 3 Hard jord og slitt gress 4 Gress i god stand 5 Fin sand (sandkassesand) 6 Sand, grus 7 Bark 8 Gummidekke eller støtdempende matter 14 15

9 JØVIK MMUNE 3.7 Idéskisse Dato: 1/ Sign: Målestokk 1: meter 4.0 Tilgjengelighet for alle Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Se veiledning til plan og bygningsloven: Hensyn ved ulike grupper funksjonshemninger Mange barn med funksjonshemning har behov for et tilpasset utemiljø. Avhengig av funksjonsutfall vil det være ulike hensyn å ivareta. Flere diagnoser og syndromer medfører et kompleks symptombilde og mange barn har nedsatt funksjonsevne på mer en ett område. God planlegging er ofte alt som skal til for å ivareta kravene til universell utforming. Følgende grupperinger må tas med i betraktning: Bevegelseshemmede Synshemmede Hørselshemmede Utviklingshemmede Astmatikere og allergikere Uteområdet bør inneholde elementer som kan stimulere alle barns sanser, både fysisk og psykisk. Huskestativ, sandkasser og andre lekeapparater bør være lett tilgjengelige også for barn med dårlig gangfunksjon. For dem som sitter i rullestol eller vogn kan sandkasser i rullestolhøyde være et godt tiltak. Huskestativ må kunne tilrettelegges med ekstra fester og kroker slik at barn som har behov for spesialsete også kan delta. Farger, lukter og lyder kan gi rike opplevelser og stimulere sansene. Til dette kan eksempelvis blomster, urter og vann brukes. Med god planlegging kommer man langt. 4.1 Terrengforhold Når terrenget er kupert kan det være nødvendig å supplere trapper med slakt skrånende gangveier. Ved sittebenker, bord og lignende bør det være minst mulig tverrfall for å unngå velt av ganghjelpemiddel. Svakt fall vil imidlertid bidra til god avrenning av vann. 4.2 Overflater Det er viktig å differensiere overflatene slik at de passer til ulik bruk. Gangveier bør være mest mulig jevne, slik at de er lette å kjøre på. Ulike materialer kan med fordel benyttes for å vise retning og avgrense ulike arealer fra hverandre, f.eks. gangveier fra oppholdsarealer. 4.3 Beplantning Ved valg av planter og trær må det tas hensyn til astmatikere og allergikere. Planter som avgir allergifremkallende pollen bør plasseres i god avstand fra oppholdsplasser. Tresortene or, hassel, hegg og bjørk samt burot og gressarter som timotei og hundegress er kjent for å avgi allergifremkallende pollen. Følgende planter er meget giftige og farlige selv når de inntas i små mengder: gullregn, selsnepe, barlind, liguster og tysbast. Trestorter som anbefales er asal, rogn og bartrær. 4.4 Klima, utelek i all slags vær Det bør legges omtanke i utformingen av uteoppholdsarealer slik at disse orienteres mot sol og skjermes mot vind. Når vi utsettes for vind, vil den følte temperaturen alltid være lavere enn den vi leser av på et termometer. En moderat vind som laber bris medfører at den følte temperaturen senkes med 10-12ºC i forhold til den temperaturen som kan leses av på termometeret. Ved frisk bris oppstår stor forfrysningsfare ved moderate temperaturer (ca. -10ºC). De faktorene som virker mest hemmende på barns utelek er: Kombinasjon vind og snøfall Kombinasjon vind og kulde Ekstrem kulde Mørke / mørketid Regn Kulda synker, en utendørs lekeplass som ligger i en grop kan bli svært ubehagelig å oppholde seg i. En universelt utformet sandkasse er tilgjengelig for barn med forskjellige funksjonsevner. Kassen bør etterfylles jevnlig. Eksempel på leplantning. En tett levegg skaper turbulens, mens en en luftig vegg siler vinden og fungerer langt bedre som et vinddempende element

10 4.0 Aktuelle nettsteder Nettsteder som kan gi inspirasjon og kunnskap til skoler som har planer om å ruste opp uterommene: Fagstoff: Uteområder, diverse artikler. Kunnskapsdepartementet/Barnehager/veiledere Husbanken: Universell utforming. Statens bygningstekniske etat: Veiledning og regelverk ved byggesøknader Sosial og helsedirektoratet: Publikasjoner/Rapporter; skolens utearealer Arealnormer og virkemidler (IS-1130). Deltasenteret/Universell utforming/publikasjoner bl.a. En grunnskole for alle. SINTEF Byggforsk Tilgjengelighet til og i skolebygninger ( ) Lekeplasser ( ). mentid=3092 Barnas landskap v/ Frode Svane Prosjekter/Barnetråkk- Barns tilgjengelige uteareal. Grønn skolegård, Skolens uteområde, Undersøk hvordan det er å orientere seg på skolen Norsk institutt for by - og regionforskning: Skolegården, jungel eller luftegård? Barn og fysisk aktivitet i skolegården Norsk institutt for by - og regionforskning: Kunstgress i vekst svømmehall i forfall Danmarks største naturlegeplads og sansehager (Høgskolen i Bodø, Torgeir Limstrand har skrevet rapporten Bingenes herre.) Barnas Landskap - Aktivt Arkiv v/spesialpedagog, arkitekt Frode Svane SLIK SKAL DE SKAPE BEDRE ELEVER Jord under neglene og blod på knærne. Berlin-pedagogene gir den polstrede barndommen et spark bak. Lover, forskrifter og standarder: Justisdepartementet og Det juridiske fakultet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. NS- EN 1176 Lekeplassutstyr og NS- EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Departementene, informasjon om spillemidler til nærmiljøanlegg Hvor søke økonomisk støtte? Kulturdepartementet, informasjon om spillemidler til idrettsanlegg Universell utforming/tilskudd/ Kompetansetilskudd eller ta kontakt med det aktuelle regionkontor, Kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området Aktuell litteratur 1. Bjerke, M. & Ramfjord, H Gode råd er grønne. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 2. Buaas, E.H Med himmelen som tak: Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Universitetsforlaget. ISBN s utg.. - Oslo : Universitetsforl., cop Deltasenteret Lekeplassen for alle. Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemning. Kun elektronisk utgave: 4. Dyring, A.-K. 1986: Natur i boligområder. Landbruksforlaget 5. Fjørtoft, I Landscape as Playscape. Doctoral Dissertiation. Norwegian University of Sport an Physical Education, Oslo. 6. Flemmen, A. 1990: Skileik. Universitetsforlaget 7. Hageselskapet og Landbruks- og matdepartementet Hvordan dyrke frukt og bær i barnehagen, og Dyrking av grønnsaker i barnehagen. Hefter. 8. Harvard, I Mer åt fler på lekplatsen. Sveriges Kommuner och Landsting. Stockholm. ISBN s. 9. Hågvar, S. & Støen, H.A., Grønn velferd. Vårt behov for naturkontakt. Kommuneforlaget. 10. Nebelong, H Vi leger at. Dafolo forlag. Fredrikshavn. ISBN s. 11. Nilsen, A.B., Vestre, Ø., Askim, T.J Barnas uterom. Lek og samvær. Universitetsforlaget. Oslo. ISBN s. 12. Norges byggforskningsinstitutt. Byggforskserien, Blad nr.: Lekeplasser 13. Redalen, G. (red.) Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet. ISBN s. 14. Strandhede, S.-O Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) Sør Trøndelag Fylkeslag. ISBN s. 15. Sigmundsson H., Pedersen A. V., Motorisk utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk, Sebu forlag 16. Thorén, K. H., (red) Sosial- og helsedirektoratet Rapport skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. Salten Friluftsråd i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland: Prosjektene Ut er in og Ut er In - ung