SNO VERDENSSAMLINGEN FOR FRED. lmuii. ,~ t BRYSSEL: SEPTEMBER 1936

Transkript

1 "~ "'-,~ t -, o t,r-) ('-! 1'''') samet. Det bev sendt en hisen ti denne kongress og en tae av pastor jezeque fikk varmt bifa. hisenen gav ungdommen ved Brysse-kongressen uttrykk for sin sterke tisutning ti Geneve-kongressen og sin faste tro på at dens ønsker om gjensidig forståese meem fokene vide vinne over vanskeighetene. Den suttet med et: Lenge eve Verdenskongressen for Ungdom i Geneve, for ungdommens kraft i arbeidet for fred og for R. U. P. 20 ' VERDENSSAMLNGEN FOR FRED (RASSEMBLEMENT UNVERSEL POUR LA PAX, R. U. P.) BRYSSEL: SEPTEMBER 1936 OSLO RESTAD 8t SØNN Mu

2 j i --- j Det var Lord Robert Ceci og den franske uftfartsminister, Pierre Cot, som høsten 1935 tok initiativet ti å sammenkae en verdensfredskongress. Deres mening var å same ae nasjonae og internasjonae organisasjoner som vi de samarbeide med Fokeforbundet for fred. På det paneggende møte i London i mars i år bev man enig om føgende 4 punkter som basis for kongressen: r. Anerkjennese av undertegnede traktaters ukrenkeighet Reduksjon og begrensing av rustningene ved internasjona overenskomst, og forbud mot fortjeneste på fabrikasjon av og hande med våben. 3 Styrkese av Fokeforbundet for å forebygge og stanse krig ved å organisere koektiv sikkerhet og gjensidig støtte. 4 Effektive organer innen Fokeforbundets ramme for å få bukt med sike internasjonae forhod som kan føre ti krig. Hensikten med kongressen var ikke å diskutere partipoitiske spørsmå eer regjeringssystemer, men å verne om freden, støtte Fokeforbundet og den koektive sikkerhet. Efter det paneggende møte i mars i år bev det dannet nasjona-komiteer i en rekke and; og i sutningen av jui var man kar over at Verdenssamingen for fred hadde vakt usedvanig interesse ikke bare i Europa, men over hee verden. Som en ruende sneba vokste arbeidet for kongressen i and efter and, i sutningen av 3

3 august var nasjonakomiteer dannet i 35 and, i 5 andre hadde organisasjoner gitt sin tisutning. Den 3. september i år åpnet Verdensfredskongressen sine porter ipaais du Centenaire på Utstiingsområdet fra ifjor. Fok var strømmet ti Brysse fra ae verdens kanter. stedenfor de deegerte man i høiden hadde ventet, kom 4000 og derti over 2000 andre interesserte - en hård påkjenning for det tekniske arrangement. Kongressens edere utførte rene miraker ved å få at ve i havn. Det kan med rette sies at Brysse-kongressen bev en strående suksess; den er betegnet som et vendepunkt i fredsbevegesens historie. Ae disse deegerte som representerte store organisasjoner rundt om i andene med mange miioner medemmer, utgjorde i sig sev en ikke iten de av verdensopinionen. Og det kom kart ti uttrykk i forhandingene og kommisjonene at fokenes vije ti fred er i stadig vekst rundt om i verden; den er en maktfaktor. man har ov ti å regne med og bygge på. Den svære sa i Paais du Centenaire var fupakket fra guv ti' tak ved åpningsmøtet 3. september om kveden. Saen var pyntet i bått og hvitt - R. U. P.'s farver. Langs gaeriet var kongressens motto skrevet med kjempebokstaver på fransk og engesk: Organiser ae krefter, stå samet, og verdens fred vi reddes! Kongressens detage~e representerte ae muige forskjeige interesser og synsmåter, både reigiøse, sosiae og poitiske. Der var konservative, iberae, radikae, sosiaister og kommunister, protestanter, romersk katoske, jøder, arabere, indere, bønder, kvinnesaksforkjempere, prester, miitærnektere, vitenskapsmenn, kunstnere, fagforeningsfok, tidigere krigsdetagere og mange andre. De eneste poitiske retninger som ikke var representert, var de forskjeige former for fascisme. Det var sendt innbydese både ti Tyskand og taia; men deres passer stod tomme. Lord Ceci fremhodt i sin åpningstae at det som hadde bragt kongressen sammen, var fees fare og fees må. Mået kunde uttrykkes i dette: å organisere fokene for freden. Pierre Cot uttate: Freden foranger positiv innsats. Den krever stadig arbeid og stadig handing. 22 år er gått siden de europeiske regjeringer mobiiser~e mii~ner av menn og penger for krig. En he generasjon av hvsfrisk ungdom bev kastet i masovn;n, og v:i ider und~r de uykkeige føgene. Hvad regjerngene gjorde for kngen, det må fokene nu gjøre for freden. Bare ved å mobiisere ae fredskrefter kan vi demme op for de krefter som vi krig. Den tidigere franske førsteminister Herriot fremhodt respekt for inngåtte avtaer og advarte sterkt mot den pågående oprustning som uundgåeig måtte føre ti krig, om vi ikke i tide tok våre forhodsreger. Han nevnte den franske regjerings nasjonaisering av våbenindustrien som et skritt på veien mot fred. «Det arbeid som ska gjøres er enormt. Vi katrer op mot en topp som m'ange. av oss adri vi nå, men det er en heder å peke på veien og sette sin fot på den.» På åpningsmøtet tate også fru Sigrun Nansen. Hu~ sa b. a.: «Det er sagt om Fridtjof Nansen at han adn var redd. Men hanehatet krigen som bare en tapper mann kan hate den. Han visste at det adri er fokene som ønsker krig, men bare de binde ederne, som ikke vet hvordan de ska undgå krigen.» Av andre taere på åpningsmøtet må nevnes generasekretær for de russiske arbeideres fagforeninger, M. Schnernick. Det var 20 miioner organiserte russiske fagarbeidere som hadde sendt ham ti fredskongressen. Fredag 4. september begynte arbeidet i de 14 forskjeige kommisjoner, hvis resousjoner finnes i dette heftet. Av kjente menn som detok i fredskongressen, kan nevnes: den engeske fyver C. W. A. Scott, som i september i år som nr. 19jennemførte kappfyvningen ti Johannesburg, teatermannen Piscator, den franske genera Pouderoux, generasekretær for Arbeidernes fagige andsorganisasjon i Frankrike, Leon Jouhaux, Lord Ceci!s høire hånd og Fridtjof Nansens gode venn og medarbe!-,.11~ '~_' 4 5

4 Co "< 1",,',.. : der, kvekeren Phiip Noe Baker. M. P. Av kvinner: Maria Montessori, fere av kvinnesakens forkjempere i Engand, Mrs. Corbett-Ashby og Katheen Courtney, de 3 internasjonae sekretærer for L K. F. F., Cara Ragaz, Gertrud Baer og C. Ramondt. L C. W. var b. a. representert ved Henny Forchhammer, Danmark og baronesse Bod, Begia. En av de edende på kongressen var Mary Dingmann, formann i Kvinnenes avrustningskomite i Geneve. Verdenssamingen for fred vi fortsette sitt arbeid gjennem de nasjonae komiteer rundt om i andene. Lord Ceci og Pierre Cot bir stående som presidenter med Phiip Noe Baker og presten ]ezeque som vicepresidenter. M. ]ezeque er internasjona sekretær for Det økumeniske Verdensforbund. Han var erkebiskopsoderboms mangeårige venn og trofaste medarbeider. Franskmannen Louis Doivet og engenderinnen E. A. Aan påtok sig foreøbig å være sekretærer. På det avsuttende møte i Hovedstyret bev også trukket op retningsinjer for det fremtidige arbeid. Rådet ska bestå av 2 representanter fra hvert tisuttet and. Hovedstyret av 2 medemmer, representanter fra 2 and: U. S. A., Frankrike, Engand, U. S. S. R., De nordiske and (efter tur), Nederand, Begia, Tsjekkosovakia, Østerrike, Syd-Amerika, Austraia, Kina og fra 9 store organisasjoner: Fokeforbundsforeningen, Fagforeninger, Kvinnenes avrustningskomite i Geneve, nternasjona Kvinneiga for Fred og Frihet (L K. F. F.), Kvinnenes komite mot Krig og Fascisme, Ungdomssammensutninger og Kooperative organisasjoner. Sverige representerer de nordiske and i de første 6 måneder, regnet fra september 936. Sekretariatet har foreøbig sitt sete i Brysse. N este kongress ska efter panen finne sted sommeren 937 på Verdensutstiingen i Paris. Verdenskongressen varte bare i 3 dager, men den gav øfter for fremtiden. Den var preget av samhod og vije ti fred. Man spurte ikke: «Hvad er det som skier?» Men: «Hvad binder oss sammen?» Brysse karte de forskjeigste reigiøse, sosiae og poitiske opfatninger å samarbeide for det fees må - freden. Nu bir det vår sak her ti ands å føre videre vår de av det arbeid som bev begynt i Brysse. Marie Laus Mahr.,! f tfin. 6 7

5 .n.~ 1 i Hovedresousjon ved Brysse-kongressen. Mere enn 4000 deegerte fra 35 and, representanter for ikke mindre enn 750 nasjonae og 40 internasjonae organisasjoner har gitt sin varme støtte ti den første Verdensfredskongress (R. U. P.). Kirkene, krigsveteranene, fagforeningene og den kooperative bevegese har suttet sig sammen med inteektuee-, kvinne-o agrarog ungdomsorganisasjoner og med poitiske partier av ae sag: konservative, iberae, demokrater, sociaister og kommunister. Vi har samet oss i ropet: «Freden er i fare. Freden må reddes.». ~j.. har bygget R. U. P. på de 4 punkter som vi vi hode fast ved. Tre dagers samarbeid har ytterigere overbevist oss om at den største de av menneskeheten med redse viser fra sig tanken om at krig er uundgåeig. denne kritiske tid innbyr R. U. P. ae fok ti å hande for å forsvare freden. Vi retter en inntrengende appe ti ae dem som ennu ikke har suttet sig ti oss om å ta de i den store kamp vi har tatt op, en kamp som ikke har noe med indrepoitiske spørsmå å gjøre, men som har ett eneste må: å sikre freden for ae fok, store som små, uten forskje og het på ike fot. Vår eneste fiende vi være den angriper som på tross av internasjona ov ødeegger freden i verden. Vårt første store forsøk på å føre sammen ae fredseskende krefter i verden ska bi et utgangspunkt. hvert and vi det fra nu av være et centrum for samarbeid meem fredens krefter. Vi er bitt opmuntret av det hedige utfa av dette første forsøk, og vi vi urokkeig føre frem det verk vi har begynt. Vi ber ae som er sig bevisst hvor avorig den nuværende situasjon er, om å arbeide i sitt eget and, innenfor sine organisasjoner og bandt ae dem som de kommer i kontakt med, for at de ophøiede grunnsetninger for R. U. P. ska seire. De vi derved bidra ti å skipe en mektig fokebevegese som ska hindre miitarismens krefter i å føre menneskeheten mot dens egen ødeeggese ved våpen som den moderne vitenskap og teknikk har stit ti dens rådighet. Kommisjonen for fagforeningene. Forsag: Angående de økonomiske forbindeser meem fokene: Økonomisk verdenskonferanse. Råstoffer. Vautaspørsmå. Angående rustninger: Effektiv stansning av privat fortjeneste på rustningsindustrien. Nasjonaisering av våbenfabrikasjon. Sanksjoner. Angående Fokeforbundet: Forandring i bestemmesene om Fokeforbundets sammensetning og vag av deegerte. Opdragese av barn i feesskapets ånd. Den internasjonae fredskonferanse må ikke innskrenke sig ti propaganda, men må hande. Aksjon mot krigen betyr forsvar for demokratiet. Fagforeningene i hvert and må vege en representant ti den nasjonae komite. En internasjona fagforeningskommisjon for fred må bi dannet. For å organisere Verdenssamingen for Fred (R. U. P.) foresås en fredspengeinnsaming. 8 9

6 .. - j : i t" Kommisjonen for fyverne. Medemmene av fyvernes kommisjon mener at den stadig titagende fremgang i fyveteknikken, med hensyn ti fart, aksjonsområde, bæreevne og uavhengighet av værforhod, gjør enhver aerede eksisterende eer i fremtiden kommende metode ti uftforsvar eer beskyttese av den civie befokning ti tåpeigheter. De ser derfor ingen andre mider ti å sikre foket enn fukommen avskaffese av nasjonae miitære uftstridskrefter i forbindese med avskaffese av nasjonae rustninger ti ands og ti vanns. Kommisjonen foresår derfor: r. nternasjonaisering av de civie uftkrefter under kontro aven internasjona organisasjon som har myndighet ti å forhindre a miitær bruk av civi uftkraft. 2. Ti disposisjon for den internasjonae fredsorganisasjon oprettes en internasjona uftstyrke. Den ska være en internasjona ppitistyrke som ska gjøre kontroerende og forebyggende tjeneste. 3 Oprettese aven internasjona organisasjon for opysning vedrørende fyving, med den hensikt å motarbeide den tendensiøse propaganda som understøtter rustningskappøpet og befordrer krig. 4 a. Dannese aven permanent internasjona komite bestående av fyvere, ingeniører og fagarbeidere for å få gjennemført de krav som er nevnt ovenfor. 4 b. Dannese av nasjonae komiteer med den opgave å samarbeide med den internasjonae komite og gjennemføre dens besutninger. Kommisjonen erkærer at det er av stor viktighet å sette disse paner ut i ivet sev om antaet av de stater som detar, fra først av ikke er så stort. Kommisjonen fremhever ti sutt at fyvevesenets utviking i verdens tjeneste ikke kan sikres bare ved tekniske mider. Fyvere i ae and må sutte sig sammen om en sik bruk av fyvingen at menneskenes erobring av uften tjener fredens sak. 10! r Kommisjonen for hande, industri og finanser uttaer: Økonomisk fred er betingesen for poitisk fred. Efter krigen, og særig i de siste 7 år, har den økonomiske fred vært dypt forstyrret. Det gjeder derfor først og fremst å gjenoprette den økonomiske orden. Kommisjonen anbefaer da å studere to sags spørsmå:. Spørsmå som bestemmer retningsinjene for den økonomiske poitikk som R. U. P. vi støtte med sin autoritet. Derunder kommer: råstoffer, regionae avtaer, togrenser og kvoter, overensstemmese i arbeidsbetingeser, arbeidsøshet o Spørsmå som faer inn under hvert ands nasjonae kommisjon for økonomi. Derunder kommer: undersøkese i ae and av hvad verdenskrigen har kostet andet og er betat med, rustningsindustrien i forhod ti arbeidsbeskjeftigesen, eksport og import av råstoffer o. 1. Kommisjonen anbefaer å same i bøker, brosjyrer og fyvebad ae opysninger som bir mottatt: Dessuten anbefaer den å.danne nasjonae komiteer for det pt:aktiske arbeid, og en centra-komite som ska samarbeide med de nasjonae komiteer.. Kommisjon for jordbrukerne. Hvorda~ kan bøndene best samarbeicie for å bevare freden? Det var det spørsmå som bev diskutert av omkring 3 00 deegerte i denne kommisjon. Den ene representant efter den annen fremhevet den vedige virkning a sags krig har på bondens iv og arbeid. Så enge bonden må betae for kriger som har vært og for kriger som kommer, vi agrarprobemet være uøseig. Denne uttaese ød fra de forskjeigste and. Resousjonen uttaer: Krigspoitikk gjør a bedring av arbeidsbetingeser umuig. Den skjerper krisen og fører jordbruket ti katastrofe. De naturige rikdommer bir ikke utbyttet tistrekkeig på grunn aven uproduktiv ophoping av våben.

7 {" - Kommisjonen bekager dette. Den bekrefter at en virkeig fast fredspoitikk vide gi vekst og øiebikkeig bedring for andbruket og dets arbeidende masser. Det er ennu tid ti å undgå krig. Kommisjonen foresår: Et centrum for samarbeid i hvert and. Et internasjonat aksjonscentrum i Geneve som kan arbeide effektivt side om side med Det nternasjonae Arbeidsbyrå. En forberedende komite av fremtredende deegerte ved kongressen for å bringe både det nasjonae og det internasjonae samarbeid i gang og gjøre det effektivt. Kommisjonen for kirken. Verdensforbundet for nternasjonat Vennskap gjennem Kirkene (Det Økumeniske Verdensforbund) som bev stiftet i Konstanz i 1914, var med i arbeidet pr-kongressen. Dets innfytese strekker sig over 300 mi. mennesker. Dets viktigste opgave er å arbeide for vennskap rrieem fokene. Det søker derfor å opmuntre studiet av internasjonae rettsprobemer, av Fokeforbundet, av nedrustningen, å øke respekten for minoriteter, reigiøse, rasemessige og sprogige. Det.hevder også respekt for inngåtte avtaer og arbeider for en mora-ov som ska være bindende for nasjoner som for individer. Forbundet har gjennem sine nasjonae komiteer påtatt sig å opyse kirken og den offentige mening i fredssaker, å opdra ungdommen ti fred, særig gjennem ungdomseire. Det har et het program for å undervise barn i fredsspørsmå. Det arbeider frem for at på å opdra menneskesinnet og kjemper mot de fordommer som betrakter krigen som uundgåeig, skjebnebestemt, ja endog av guddommeig oprinnese. Resousjon: Kirken må kart og modig hode frem evangeiets åndeige så ve som sociae karakter. Den må erkære at den kjensgjerning at den hører ti 12 Guds rike, går foran den å tihøre noget enket and, og at kirken vi bi nødt ti å øse sine medemmer fra pikten ti absoutt ydighet mot staten, hvis nasjonene fortsetter å sette sin pikt mot nasjonen over sin pikt mot Gud. Kirkesamfundene må virke sammen for en økonomisk ordning bygget på rettferdighet og broderånd. Når de fyer denne opgave, vi de vinne igjen massenes tiit. Fokene venter på en utvetydig og modig erkæring fra kirkens side. Kommisjonen for kirken ber innstendig ae kirkesamfund i verden å danne en fredskomite i hver av sine menigheter for å drive et stadig korstog mot krigen og en propaganda i fredsøiemed i samarbeid med andre kirkesamfund og organisasjoner, for på den måte å få i stand et konkret arbeid for fred bandt ae fok. KOmmisjgnen for kooperative forbund. ' Kommisjonen uttaer at den kooperative bevegese er et konstruktivt arbeid for fred. Den forbereder veien for nasjona og internasjona økonomisk ordning. Derfor kan forbundet ikke gjøre noget bedre for freden enn å fordobe arbeidet for å utvide sin virksomhet, særig innenforde~'~'nternasjonae ramme.. de 30 and som er tisuttet forbundet må nu ae, ike ti den minst~ okae avdeing, virke i fredens tjeneste. De tusener av forretninger, avdeinger, forsaminger og kongresser må sørge for møter, pakater, bad, bieder, sanger og fim: sær må ungdomsorganisasjonene spie en stor roe i dette arbeid. " - Dessuten må man arbeide for kooperativ representasjon i forskjeige offentige nasjonae institusjoner, og få i stand kontakt med de store internasjonae organisasjoner. Resousjonen gav uttrykk for de samme tanker. De deegerte henvendte sig ti Det nternasjonae Kooperative Forbund med anmodning om at det vi de fortsette og øke sitt arbeid for fred og opta fredskongressens fire punkter som sine egne. 13 i -- ;.

8 .... '1. j 1 Kommisjon for forhenværende krigsdetagere. Krigsveteranene erkærer at de er mot a krig og ae krigerske angrep, og for en gjennemgripende organisasjon av freden. Ae avtaer og overenskomster meem stater må være ukrenkeige, og revisjon må bare finne sted under het ovige former og internasjona gjensidighet. Det vide være ønskeig om det bev en overenskomst meem ae and om å avskaffe fortjeneste på fabrikasjon og hande med våben, ikke bare på grunn av den skam det er å berike sig ved andres død, men også fordi det er viktig å berøve dem som ager og seger våben, muigheten ti en poitisk aksjon. De appeerte inntrengende ti sine våbenkamerater i ae and, hver i sitt and å være en utretteig forkjemper for internasjona forståese. De opfordret Fokeforbundet ti å bygge en kraftig kringkaster som skude spre upartiske og objektive nyheter på ae sprog, så intet and sku de være i uvitenhet om hvad som skjedde i det aktive fredsarbeid. Kvinnenes kommisjon. Føgende forsag bev enstemmig vedtatt:. Oprettese av et internasjonat fredsfond og mnsaming aven freds-o øre.. 2. En fast årig internasjona fredsdag. 3 Avhodese av nasjonae og internasjonae konferanser. 4 Utbytning av erfaringer angående de forskjeige metoder for propaganda i de forskjeige and. 5 Anskaffese av ambuerende antikrigsutstiinger. 6. Opfordring ti fest muig and om å anskaffe et fredsfrimerke. 7 ntimt samarbeid meem ae kvinneorganisasjoner for å styrke arbeidet for fred. 8. Krav om større kvinneig representasjon i Fokeforbundets og R. U. P.'s edese. 9 Organisasjon aven fokeavstemning for fred. Kvinnene uttate som sin overbevisning at det ikke kan være nogen sikkerhet undtagen ved gjensidig støtte, og at bare den koektive sikkerhet kan gjøre he avrustning ti en muighet. De fremhoder at det er mangeen på samhod meem nasjoner, som virkeig ønsker å bevare freden, som gjør at krigens agenter står så sterke. De opfordrer kvinner i ae and, i ae sociae stiinger, av ae poitiske opfatninger, av ae fiosofiske anskueser ti å være sig sitt ansvar bevisst og appeerer ti dem å forene sine krefter med dem som aerede kjemper for fredens sak. Kommisjonen for itteratur, kunst og videnskap trådte sammen 4 september. Den dete sig i underkommisjoner: for medisin og psykoogi, for naturvitenskap, for kunst, for teater, fim og musikk, for radio... underkommisjonen for medisin detok representanter for 6 and, deribandt Austraia. Forhandingene bev samet i en resousjon som gav bestemt uttrykk for at ægene har en særig pikcti' å arbeide for fred. Kommisjonen protesterte mot den titagende mange p~ respekt for Røde Kors.?e.n så med engstese.at m~nge æger stiet sig het u~nt:sk overfor d~n m.uhghe~ a kunne forsvare sig mot kjemsk og bakteroogsk kngsførse, og so ti yd for at ægestanden skude nekte å gi nogen som hest støtte ti forberedesen av kjemisk eer bakterioogisk krig en ten den kaes forsvars- eer angrepskrig. Den anbefaer sterkt internasjonae kommisjoner for å undersøke årsaker ti krig, som har sin rot i menneskenes sinn. Fok og stater bir nu ført ut i krig av beveggrunner som de ikke er sig bevisst. Derfor m~ disse beveggrunner karegges for dem. Med dette for øie bev fagfok innstendig opfordret ti å bruke a sin innfytese i arbeidet for fred. Underkommisjonen for teater, fim og musikk bev enig Om føgende resousjon: 15

9 .. ~,::,;;.,,~:,:~,\' :f 1. Det ska dannes en permanent internasjona komite i Paris for fim, musikk, dans og radio under edese av R. U. P. 2. En nasjona komite ska dannes i hvert and for å sammenarbeide de organisasjoner som er der fra før med de enkete kunstnere i overensstemmese med mået for R. U. P. 3 Et manifest ska sendes ut fra den nasjonae komite ti disse organisasjoner og enkete kunstnere for å skissere op retningsinjene for deres arbeid for fred. Resousjon i underkommisjonen for fim:. Kongressen understreker behovet for fim som kan interessere barn og ungdom i arbeidet mot krig og for fred. 2. Den anmoder innstendig Eksekutiv-komiteen for R. U. P. om å arbeide for å få sike fim og vender sig ti de store fimseskaper i tiit ti at de vi bringe sike fim på markedet. 3. Den nevner også at Sekretariatet i Fokeforbundet som edd i'underv-isningsarbeidet ska sørge for å bringe korte fim om Fokeforbundets organisasjon og arbeid frem for fok i ae and. Kommisjonen for opdragese. Den innedende rapport behandet historieundervisningen og uttate at denne undervisning har den største innfytese på barnets mentaitet. enkete pasifistiske kretser mener man at den ødeegger barnesinnet, gjør det krigersk. Andre mener at kuturhistorien er nær knyttet ti den poitiske historie, man kan ikke skie dem,..de griper inn i hverandre. Historien er av mange bitt ansett som et akademisk stoff som ska sveges. Den er bitt ister med navn på konger, sag og traktater. Man har gemt at den er en vitenskap. Historien må være menneskehetens iv. 16 Kommisjonen anbebcr: Virkeig kjennskap ti historien, derfor især på høie re trin studium av korte, viktige perioder med henvisning ti kider. Undervisning i historie av spesiaister. Studium av industrie teknikk, hande. Propaganda bandt ungdom ved universitetene~or kongressens 4 punkter.. Kommisjonen anbefaer videre: Samarbeid meem ae internasjonae ærerorganisasjoner for fred. En undervisningsmetode som utviker fredsånden. Revisjon av ærebøker i historie. Arbeid for å hindre miitær trening i skoene. Kontakt meem ungdom i forskjeige and. F~keforbundsforeninger bandt de unge. Kno og radio i Fokeforbundets interesse. Goqe skoer og dyktige ærere. Offentig støtte for fattige skoebarn. Beskyttese for ærere som utøver sin rett ti å tae fredens sak. Utstiinger ti forherigese av freden i motsetning ti krig.. Kommisjonen h~n~tier o ti!o~ddre i ae and å opdra S1e barn fra de tidgste ar t a a edemodighet O" forståese vinne over egenkjærighet og brutaitet. :> Den foresår ike god opdragese for farvete fok som for hvite. resousjonen bir det agt stor vekt på samarbeidet for fred meem ærere i hee verden ved siden av samarbeidet m~em d.e,nasj?nae organisasjoner. Den håper at Eksekutv-komteen R. U. P. vi støtte dette samarbeid. 17

10 .~: '.... '~ j t t ~J,. ji,ijjt!i!,!f~~i Kommisjonen for paramentarikerne. Resousjon. L Kongressen anmoder inntrengende ae paramentsmedemmer som sutter sig ti R. U. P. om å danne grupper innenfor sine respektive paramenter med de koeger som er enig i de 4 punkter som danner grunnaget for kongressen. 2. Den anmoder videre ae paramentsmedemmer om ved enhver anedning å forsvare fredsprogrammet, og å opdra fokemassene i de forskjeige and ti å forstå den praktiske betydning av de forpikteser som hvert and påtar sig overfor de 4 punkter. Kan innhodet av disse 4 punkter bi virkeiggjort, vi de sammen med prinsippene i Fokeforbundets pakt trygge den koektive sikkerhet ved gjensidig hjep mot at angrep. Kommisjonen for radio. Kommisjonen merker sig først med tifredshet et utkast ti konvensjon for medemmer av Fokeforbundet om å undgå programmer som kan såre andre foks føeser. Den mener at dette ikke på nogen måte må hindre overføringer i paktens ånd, sev Om de innehoder kritikk av nasjoner som ikke har opfyt sine internasjonae forpikteser. Kommisjonen taer for at utkastet også må innehode positive titak, og foresår at maktene ska opmuntre ti anegg av fere stasjoner i sine and og ikke på nogen måte hindre overføringer. (Det siktes særig ti overføringer fra F. F.'s Sekretariat gjennem Radio Nations.) Den mener at hvis radioen bev mere utbredt, vide Fokeforbundsforsamingen bevige de nødvendige mider ti å utstyre Radio Nations med en angbøge-sender som vi de gjøre det muig for amindeige yttere i ae europeiske and å høre overføringene. Den anmoder om at Fokeforbundet regemessig vi kringkaste sine resousjoner og bestemmeser, om muig S pa tysk, spansk og itaiensk, foruten på fransk og engesk. underkommisjonen for kunst bev de deegerte enige om å foreså:. Et internasjonat kontor for kunst i fredens tjeneste. Det skude omfatte kunstnerisk propaganda med bieder, pakater og tegninger, en utgiver-centra for kunstnerisk fredsarbeid og for en buetin på mange sprog. Dessuten bev det foresått en årig internasjona kongress og utstiing av arbeider for og om fred. 2. Kunstnerisk opdragese av barn, med det for øie å søke samarbeid med ærerstanden for å få i stand årige utstiinger av barns tegninger med fred som emne. Den beste tegning beønnes. Dessuten titak for å motarbeide kjøp av krigseketøi og for kjøp av eketøi med kunstnerisk eer annet verd. 3 Nært samarbeid meem kunstnere og arkitekter i fredspropagandaens tjeneste. Søke å danne en internasjona gruppe av~ pasifistiske arkitekter. 4 Forberedese og sag av internasjonae merker, f. eks. sike som kan brukes på handesprodukter. Dessuten bruk av ordet «Pax» som internasjonat.frimerke, internasjona konkurranse om et utkast ti merke for R. U. P. Man bev enig om å danne en permanent organisasjon med internasjonat preg for å fortsette et nært samarbeid ti programmet var fut utformet. Kommisjonen for ungdom. 15 deegerte møtte som representanter for 15 and. Lord Ceci fikk særig bifa da han ved åpningen av møtet uttate at den mektigste kraft i arbeidet mot krigen sku de ungdommen være. Han håpet at ungdom i ae and vi de være med i det som samtidig bev gjort i Geneve ved Verdenskongressen for Ungdom som da var