Øremerkede midler til økt lærertetthet på trinn

Transkript

1 Ressurshefte 2/2017 Øremerkede midler til økt lærertetthet på trinn kommunenes bruk og grunnlagstall for tillitsvalgtes egne beregninger

2 Innhold 1. Innledning Formålet med ressursheftet Endringer i årsverk til Endringer i skoleåret 2014/15 til 2015/ Endringer i skoleåret 2015/16 til 2016/ Endringer i hele perioden, skoleåret 2014/15 til 2016/ Økning og reduksjon i lærertettheten fylkesvis fordeling Økning og reduksjon i lærertettheten storbyene Beregning av årsverksendringer justert for endringer i antall elever og timer Årsverk til undervisning Utregning av elevtimer Vedlegg 1: Bevilgede midler tidlig innsats trinn, 2015, 2016, Alle kommuner Vedlegg 2: Endring i årsverk til ordinær undervisning. Alle kommuner...25 Øremerkede midler til økt lærertetthet på trinn kommunenes bruk og grunnlagstall for tillitsvalgtes egne beregninger Utarbeidet av Osmund Gard Skjeggestad i seksjon samfunn og analyse, februar 2017 Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Foto: Tom Egil Jensen Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 1. Innledning Den gjennomsnittlige lærertettheten i i grunnskolen har vært tilnærmet uforandret de senere årene. Dette skjer til tross for at Stortinget har kommet med betydelige satsinger for å øke lærertettheten. I statsbudsjettet for 2015 ble det vedtatt å styrke 100 kommuner med midler til økt lærertetthet på trinn. Totalt har Utdanningsdirektoratet utbetalt drøyt 840 millioner øremerkede kroner til kommunene i 2015 og Fra høsten 2016 fikk alle kommunene tilskudd. Formålet med de ekstra ressursene er å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. Midlene var derfor øremerket lærerstillinger til undervisning. I statsbudsjettet for 2017 økes tilskuddet til nesten 1,3 milliarder kroner. Dette kan tilsvare om lag 2000 nye lærere på trinn dersom midlene kommer i tillegg til kommunenes egne midler til lærerstillinger. I tillegg til dette er det i 2016 utbetalt nesten 38 millioner kroner til lærerstillinger på trinn i forbindelse med forskningsprosjektet LÆREEFFEKT, et program i regi av Forskningsrådet. Også disse stillingene registreres i GSI, Grunnskolens Informasjonssystem. Prosjektet, som ble igangsatt høsten 2016, skal gå over fire skoleår og ser på lærertetthet og læringseffekt. Statens finansiering av kommunene baserer seg på at overføringer til kommunene i hovedsak fordeles etter befolkningskriterier. Kommunene må fortløpende justere sitt tjenestetilbud med bakgrunn i befolkningsendringer. For eksempel vil flere barn i alderen 6 15 år i kommunen bety at flere vil trenge skoletilbud. For å opprettholde samme tjenestetilbud som tidligere, må kommunen ansette flere lærere i perioder med elevtallsvekst. Kommunene blir hvert år kompensert for disse befolkningsendringene gjennom rammetilskuddet. Den viktigste delen av rammetilskuddet er innbyggertilskuddet, som i utgangspunktet fordeles med et likt beløp per innbygger på grunnlag av befolkningstall per kommune. Innbyggertilskuddet utgjør over 95 prosent av det samlede rammetilskuddet, og var i 2016 på om lag 116 milliarder kroner. Særskilte satsinger over statsbudsjettet, for eksempel til økt lærertetthet, kommer i tillegg til den kompensasjonen som kommunene allerede får for endringer i elevtallet. Utdanningsforbundet mener derfor at dersom man skal vurdere om kommunene har brukt statlige midler til økt lærertetthet etter formålet, er det ikke tilstrekkelig å se om det er flere årsverk i skolene. Dette må vurderes opp imot elevtallsutviklingen og andre strukturelle endringer i skolen, som for eksempel flere undervisningstimer pålagt av staten Formålet med ressursheftet Dette ressursheftet har som formål å vise hvordan man kan beregne utviklingen av lærertetthet, basert på de flerårige bevilgningene til trinn som Stortinget har vedtatt. Disse beregningene er viktige både for å vurdere om kommunene har etterlevd Stortingets forutsetninger og intensjoner, samtidig som lokallag kan bruke materialet i sin argumentasjon opp mot kommuneadministrasjonen i sin kommune. Utgangspunktet for beregningene av lærertetthet i dette ressursheftet er endring i lærerårsverkene i kommunene. Det er årsverk som brukes til som legges til grunn. Disse årsverkene er deretter korrigert for endringer i elevtimetallet mellom skoleår.* Kapittel 2 viser utviklingen i antall årsverk for hele perioden fordelt på hvert enkelt skoleår. I kapittel 3 blir det vist hvordan GSI-tall kan bli brukt til å gjøre tilsvarende beregninger lokalt. I vedleggene vises beløpene som hver enkelt kommune har fått utbetalt til økt lærertetthet på trinn, samt beregningene som er gjort for hver enkelt kommune. Fylkeslagene har også mottatt en egen fil med beregningene for alle hovedtrinn. * Se regnestykket, s. 10 Utdanningsforbundet 3

4 2. Endringer i årsverk til Vi har sett på utviklingen i antall årsverk til for å kunne vurdere om midlene har kommet elevene til gode. Fremstillingene på de neste sidene er beregnet på bakgrunn av registrerte tall i GSI for hele landet Endringer i skoleåret 2014/15 til 2015/16 Figur 1 viser endring i antall årsverk til det første skoleåret etter at kommunene mottok de ekstra bevilgningene. På trinn har det vært en økning på 326 årsverk. På trinn har det vært en økning på 87 årsverk, mens det på ungdomstrinnet har vært en reduksjon på 163 årsverk. Når vi justerer for endringer i antall elever og undervisningstimer ser vi at økningen i antall årsverk på trinn er marginale 4,5 årsverk. Dette betyr at styrkingen av lærertettheten på disse trinnene tilsvarer 4,5 årsverk. På trinn finner vi en reduksjon i lærertettheten tilsvarende 84 årsverk når vi justerer for endringer i antall elever og timer. Også på ungdomstrinnet ser vi at endringen er liten, en styrking tilsvarende seks årsverk når vi justerer for elever og timer. Vi ser at reduksjonen i antall årsverk til på ungdomstrinnet reelt sett svekker lærertettheten i liten grad, noe som i hovedsak skyldes en reduksjon på 2762 elever på disse trinnene. Figur 1: Endringen i registrerte antall årsverk fra skoleåret 2014/15 til skoleåret 2015/16. Hele landet ,67 Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på 1.-4.trinn Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til på trinn justert Endring i antall årsverk til på trinn justert Endring i antall årsverk justert trinn , ,50 5, , ,52 4 Utdanningsforbundet

5 2.2. Endringer i skoleåret 2015/16 til 2016/17 Figur 2 viser endring i antall årsverk til det andre skoleåret etter at kommunene mottok de ekstra bevilgningene. På trinn har det vært en økning på 422 årsverk. På trinn har det vært en økning på 149 årsverk, mens det på ungdomstrinnet har vært en ytterligere reduksjon på 152 årsverk. Når vi justerer for endringer i antall elever og undervisningstimer ser vi at økningen i antall årsverk på trinn tilsvarer ca. 194 årsverk. Dette betyr at årsverkene som er tilført på disse trinnene har forbedret lærertettheten noe. På ungdomstrinnet ser vi en reduksjon på 104 årsverk når vi justerer for elever og timer. Dette betyr at reduksjonen i antall årsverk til på ungdomstrinnet også har redusert lærertettheten. På trinn er antall årsverk redusert med 194 når vi justerer for endringer i antall elever og timer. Dette betyr at lærertettheten har blitt redusert på disse trinnene. Figur 2: Endringen i registrerte antall årsverk til fra skoleåret 2015/16 til skoleåret 2016/17. Hele landet ,27 Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk justert for endring i elevtimer trinn Endring i antall årsverk til på trinn justert ,15 193,48 Endring i antall årsverk til på trinn justert ,24-152, ,71 Utdanningsforbundet 5

6 2.3. Endringer i hele perioden, skoleåret 2014/15 til 2016/17 Figur 3 viser endring i antall årsverk til i hele perioden etter at tiltaket ble innført. På trinn har det vært en økning på totalt 748 årsverk. På trinn har det vært en økning på totalt 236 årsverk, mens det på ungdomstrinnet har vært en reduksjon på 315 årsverk. Når vi justerer for endringer i antall elever og undervisningstimer i hele perioden ser vi at økningen på trinn tilsvarer ca. 198 årsverk. Dette betyr at årsverkene som er tilført på disse trinnene har forbedret lærertettheten noe. På trinn er lærertettheten redusert tilsvarende 280 årsverk når vi justerer for endringer i antall elever og timer. På ungdomstrinnet ser vi en reduksjon tilsvarende 99 årsverk når vi justerer for elever og timer. Ser vi trinnene samlet finner vi en reduksjon i lærertettheten tilsvarende 180 årsverk i hele perioden på trinn. Figur 3: Endringen i registrerte årsverk til for skoleåret 2014/15 til skoleåret 2016/17. Hele landet Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på 1.-4.trinn ,94 236,09 198,04 Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til ordinær undervisning på trinn Endring i antall årsverk til på trinn justert Endring i antall årsverk til på trinn justert Endring i antall årsverk justert for endring i elevtimer trinn , ,63-279,88 6 Utdanningsforbundet

7 Endringer i kommunene i hele perioden, skoleåret 2014/15 til 2016/17 Figuren under viser en oversikt over endringer i årsverk i kommunene, eksklusiv Svalbard. Den vannrette aksen angir hvor det har vært økning eller reduksjon i årsverk til på alle trinn. Den loddrette aksen angir økning eller reduksjon i lærertettheten oppgitt i årsverk justert for endringer i antall elever og timer. Figur 4: Endringer i årsverk i kommunene i hele perioden, skoleåret 2014/15 til 2016/17 Økt antall årsverk til, korrigert 35 KOMMUNER: - redusert antall årsverk til - økning i lærertettheten Redusert antall årsverk til ordinær undervisning 166 KOMMUNER: - redusert antall årsverk til - reduksjon i lærertettheten 184 KOMMUNER: - økt antall årsverk til - økning i lærertettheten Økt antall årsverk til ordinær undervisning 43 KOMMUNER: - økt antall årsverk til - reduksjon i lærertettheten Redusert antall årsverk til, korrigert Utdanningsforbundet 7

8 2.4. Økning og reduksjon i lærertettheten fylkesvis fordeling Tabellen under viser hvor mange kommuner i hvert fylke som har økning og reduksjon i lærertettheten i ordinær undervisning fra skoleåret 2014/15 til skoleåret 2016/17, det vil si hele perioden, når vi oppgir dette i endring i årsverk justert for elev og timetallsendringer. Vi har valgt å oppgi informasjon for hvert enkelt hovedtrinn. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis er de samme kommunene som har økt/redusert antall årsverk på et hovedtrinn som de som har økt/redusert lærertettheten på et annet hovedtrinn. 52 kommuner totalt har en reduksjon i lærertettheten på alle hovedtrinn, 62 kommuner har en økning i lærertettheten på alle hovedtrinn. Tabell 1: Økning og reduksjon i lærertettheten i fra skoleåret 2014/15 til skoleåret 2016/17 per fylke Fylke Hele perioden trinn trinn trinn Alle trinn Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Antall kommuner med økning Antall kommuner med reduksjon Utdanningsforbundet

9 2.5. Økning og reduksjon i lærertettheten storbyene Under har vi satt opp tilsvarende oversikt over storbyene, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Oversikten viser at i sum har alle storbyene økt antall årsverk til på alle trinn. Økningen har imidlertid bare ført til forbedret lærertetthet i fire av disse kommunene. Økningen i antall årsverk til har i Oslo ført til hele 145,3 nye årsverk i perioden, men justert for endringer i elevtall og timer utgjør dette likevel en reduksjon i lærertettheten tilsvarende 19 årsverk. Sandnes har nesten ikke økt antall årsverk til undervisning i det hele tatt og får dermed en reduksjon i lærertettheten i tilsvarende 27, 6 årsverk. Trondheim har den største reduksjonen i lærertettheten i perioden tilsvarende 31,3 årsverk til tross for en økning på 17,6 årsverk til ordinær undervisning på alle trinn. Figur 5: Økning og reduksjon i lærertettheten i fra skoleåret 2014/15 til skoleåret 2016/17 i ASSS-kommunene 25,00 Bergen 15,00 Kristiansand Drammen Bærum 5,00-5,00 0 Tromsø Fredrikstad -15,00 Stavanger Oslo -25,00 Sandnes -35,00 Trondheim Utdanningsforbundet 9

10 3. Beregning av årsverksendringer justert for endringer i antall elever og timer Til grunn for beregningene bakerst i dette heftet er det hentet ut data fra Grunnskolens informasjonssystem, GSI. Følgende data ligger til grunn for disse beregningene: 33Skoleår (2014/15, 2015/16 og 2016/17) 33Kommune (alle kommuner og data for hele landet, fane Generelt) 33Fylke (fane Generelt) 33Antall elever (alle trinn linje A1 A11) 33Skolens/kommunens timetallsfordeling» (alle trinn linje A1 A11) 33Sum beregnede årsverk til undervisning, i stillingsprosent (1. 4. trinn) 33Sum beregnede årsverk til undervisning, i stillingsprosent (5. 7. trinn) 33Sum beregnede årsverk til undervisning, i stillingsprosent ( trinn) 33Sum årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring (1. 4. trinn) 33Sum årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring (5. 7. trinn) 33Sum årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring ( trinn) 33Sum årsverk til (1. 4. trinn) 33Sum årsverk til (5. 7. trinn) 33Sum årsverk til ( trinn) Antall årsverk til undervisning blir i GSI oppgitt som tre ulike indikatorer: 33årsverk til undervisning 33årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring 33årsverk til - alle årsverk til undervisning årsverk som går til spesialundervisning og særskilt språkopplæring = årsverk til 10 Utdanningsforbundet

11 3.1. Årsverk til undervisning Vi starter med å se på antall beregnede årsverk til undervisning, antall beregnede årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, samt antall årsverk til på trinn slik det er oppgitt i Grunnskolens informasjonssystem. Vær oppmerksom på at tallene blir oppgitt i stillingsprosent og derfor må divideres på 100 for å få antall årsverk. Dette har vi allerede gjort i tabellen under. Tabell 2: Årsverk til undervisning trinn. Hele landet Skoleår Sum beregnede årsverk til undervisning, i stillingsprosent trinn Endringer i antall årsverk til undervisning Deretter regner vi differansen mellom de årene vi ønsker å sammenlikne. Eksempel: Hele landet, årsverk til undervisning, fra 2015/ /17: Sum årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring trinn Sum årsverk til ordinær undervisning trinn 2016/ , , , / , , , / , , , ,47 årsverk [skoleåret 2016/2017] 18515,32 årsverk [skoleåret 2015/2016] = 533,15 årsverk I tabellen under har vi regnet ut endringene i antall årsverk til undervisning for hele landet på trinn i skoleåret 2014/ /16, skoleåret 2015/ /17, samt hele perioden. Denne tabellen viser hvor mange nye årsverk som har kommet totalt for hele landet. Tallene gir imidlertid ingen informasjon om økt lærertetthet før vi ser endringene i forhold til endringer i elevtall og undervisningstimer. Tabell 3: Endringer i antall årsverk til undervisning på trinn. Hele landet Skoleår Endring beregnede årsverk til undervisning, i stillingsprosent trinn Endring beregnede årsverk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring trinn Endring beregnede årsverk til trinn 2015/ /17 533,15 110,88 422, / /16 452,77 127,10 325,67 Hele perioden 985,92 237,98 747,94 Utdanningsforbundet 11

12 3.2. Utregning av elevtimer I tabellen under har vi satt opp registrert antall elever for hvert trinn, antall timer elevene blir tilbudt på hvert trinn, og deretter antall elevtimer ved å multiplisere antall elever og timer på hvert trinn. Eksempel: Hele landet, antall elever på 1. trinn i 2016/17 multiplisert med antall timer på 1. trinn i 2016/17: elever x 705 timer = elevtimer Tabell 4: Antall elever, antall timer og antall elevtimer. Hele landet. Skoleår 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn Totalt elevtimer trinn 2016/17 Antall elever Antall timer Antall elevtimer /16 Antall elever Antall timer Antall elevtimer /15 Antall elever Antall timer Antall elevtimer Når vi har funnet antall elevtimer for hvert årstrinn, regner vi ut summen av elevtimer for hvert år. Deretter regner vi ut endringene i elevtimer fra skoleåret 2014/ /16, skoleåret 2015/ /17, samt hele perioden som i tabellen under. Vi har også regnet ut den prosentvise endringen i antall elevtimer fra et skoleår til neste, samt for hele perioden. Tabell 5: Prosentvis endring i antall elevtimer. Hele landet Skoleår Endring elevtimer trinn Antall Prosent 2015/ / ,56 % 2014/ / ,24 % Hele perioden ,83 % 12 Utdanningsforbundet

13 Kompensasjon for elev- og timetallsendringer Ved å bruke den prosentvise endringen i elevtimer kan vi nå anslå hvor mange årsverk man kan forvente dersom man skal kompensere for elev og timetallsendringene. I tabellen under har vi beregnet hvor mange årsverk som kompenserer for elev og timetallsendringer i ordinær undervisning. Tabell 6: Antall årsverk som kompenserer for elev og timetallsendringer i. Hele landet Periode Prosentvis endring Anslått årsverksendring i ordinær undervisning kompensasjon for endring i elevtimer trinn 2015/ /17 1,56% 228, / /16 2,24% 321,17 Hele perioden 3,83% 549,90 Beregning av årsverksendring justert Deretter har vi regnet ut differansen mellom faktisk endring i antall årsverk og det anslåtte antallet årsverk pga. elev- og timetallsendring i. Resultatet viser hvor mange årsverk endringene i lærertettheten tilsvarer i på trinn. Tabell 7: Antall årsverk endringene i lærertettheten tilsvarer i på trinn. Hele landet Periode Faktisk årsverksendring i på trinn Anslått årsverksendring i kompensasjon for endring i elevtimer trinn Årsverksendring i ordinær undervisning justert for endring i elevtimer trinn 2015/ /17 422,27 228,79 193, / /16 325,67 321,17 4,50 Hele perioden 747,94 549,90 198,04 Utdanningsforbundet 13

14 Vedlegg 1: Bevilgede midler tidlig innsats trinn, 2015, 2016, Alle kommuner Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Østfold totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Oslo Utdanningsforbundet

15 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Oppland totalt Utdanningsforbundet 15

16 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord (0710 f.o.m ) Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Slått sammen med Sandefjord Stokke Slått sammen med Sandefjord Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold totalt Utdanningsforbundet

17 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Aust-Agder totalt Utdanningsforbundet 17

18 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Vest-Agder totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Rogaland totalt Utdanningsforbundet

19 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Hordaland totalt Utdanningsforbundet 19

20 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Sogn og Fjordane totalt Utdanningsforbundet

21 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal totalt Utdanningsforbundet 21

22 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Nord-Trøndelag totalt Utdanningsforbundet

23 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Nordland totalt Utdanningsforbundet 23

24 Bevilgede midler tidlig innsats trinn Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms totalt Kommune Bevilgede midler tidlig innsats trinn Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Finnmark totalt Utdanningsforbundet

25 Vedlegg 2: Endring i årsverk til. Alle kommuner Kommune trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0101 Halden 4,79-4,09 1,55-5, Moss 0,24-3,41 1,15-5, Sarpsborg -4,06-20,1-9,40-28, Fredrikstad 4,41 8,69-1,41-4, Hvaler 1,7 7,64 2,14 6, Aremark -0,22 0,88-1,34 0, Marker 1,83 0,02-0,54 0, Rømskog 0,61 0,03 0, Trøgstad -0,95-3,17-0,16-3, Spydeberg 0,69-3,7-0,42-3, Askim 4,14 0,09 4,52 0, Eidsberg -0,26-3,92-1,63-2, Skiptvet 2,17 4,37 2,14 5, Rakkestad 2,22 4,68 2,71 2, Råde -0,15 2,52-0,15 4, Rygge 2,04-17,79 0,67-14, Våler 2,13 6,52 2,59 6, Hobøl -0,46 2,58-0,55 3,77 Kommune trinn alle trinn Årsverksendring justert for endring i elevtimer trinn () Årsverksendring justert for endring i elevtimer alle trinn () 0211 Vestby 4,49 12,66 2,21 6, Ski 2,31 2,87 0,80-13, Ås 2,22-5,47-3,46-12, Frogn 5,51 22,46 7,88 20, Nesodden 4,81-0,92 5,37-1, Oppegård 7,5 12,2 3,36 6, Bærum 31,95 43,96 26,20 17, Asker -4,51-5,58-7,13-8, Aurskog-Høland -0,22 1,55-1,15-3, Sørum 6,62 7,69 3,28 1, Fet 1,09 6,74-0,55 2, Rælingen 1,98 8,82-1,77 0, Enebakk -2,98-1,4-2,42-1, Lørenskog 12,05 16,26 6,38 7, Skedsmo 14,34 9,06 11,51 0, Nittedal 6,04 10,5 2,57 3, Gjerdrum 2,3 2,05 2,71 1, Ullensaker 8,22 11,62 0,84-6, Nes 8,52 18,74 5,65 17, Eidsvoll 5,78 3,84-1,47-7, Nannestad 2,06 7,72 0,59 4, Hurdal 0,34-0,67-1,90-0,07 Utdanningsforbundet 25

26 trinn alle trinn Årsverksendring justert for endring i elevtimer trinn (ordinær Årsverksendring justert for endring i elevtimer alle trinn (ordinær 0301 Oslo 64,19 145,26-8,69-18,97 Kommune trinn alle trinn Årsverksendring justert for endring i elevtimer trinn (ordinær Årsverksendring justert for endring i elevtimer alle trinn (ordinær 0402 Kongsvinger 5,24 3 2,42 5, Hamar 1,26 6,66-1,49 2, Ringsaker 25,13 21,71 12,66 13, Løten 1,44 2,54 1,28 2, Stange 2,87 3,38 0,38 4, Nord-Odal 0,58 0,73 1,18 1, Sør-Odal -2,12-2,7-3,30 1, Eidskog -0,59-2,25-1,73 2, Grue -1,41-1,52 0,98 1, Åsnes -1,39-9,42-0,59-7, Våler 2,13 6,52 2,59 6, Elverum 8,27 8,3 10,40 6, Trysil 0,09-0,47-0,05 1, Åmot -4,28-2,94-3,32-3, Stor-Elvdal -0,15-1,96-0,29-2, Rendalen -1,18-2,77-1,76-3, Engerdal -2,86-6,67-3,06-6, Tolga 0,36-0,2-0,87-0, Tynset -0,3 0,05-1,02-1, Alvdal -1,91-3,66-1,36-4, Folldal -0,31-0,8-0,23-0, Os 8,41-0,66 6,22-9,12 26 Utdanningsforbundet

27 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0501 Lillehammer -5,08-11,96-3,13-11, Gjøvik -1,34 3,49-2,31 2, Dovre 0,6-3,07 0,30-0, Lesja -0,29-1,18 0,16-1, Skjåk 0,33 1,11 1,24 1, Lom -0,86-4,97-0,95-4, Vågå 1,04 4,69 0,66 4, Nord-Fron -1,62-7,81-0,84-3, Sel -1,11-1,71-1,41-1, Sør-Fron -2,61-5,28-3,74-5, Ringebu 1,55 4,74 0,80 4, Øyer 1,14-1,34 1,56 0, Gausdal -0,45-1,24-0,76-1, Østre Toten 1,65-2,46 0,09 0, Vestre Toten 1,56 6,34 2,75 9, Jevnaker 0,59 2,11-0,29-0, Lunner 1,23-1,52 1,66-4, Gran 1,63-0,5 2,72 1, Søndre Land 2,42 0,87 2,09 0, Nordre Land 2,7 1,47 1,38 1, Sør-Aurdal 1,81-0,74 2,16 2, Etnedal -0,14-0,54-0,28-0, Nord-Aurdal 1,8 3,11 1,59 4, Vestre Slidre -0,7-5,71-0,52-6, Øystre Slidre 0,42 0,75 0,34 0, Vang -3,5-1,8-3,50-3,12 Kommune trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0602 Drammen 10,46 21,86 10,71 12, Kongsberg 3,94 4,18-1,38-6, Ringerike 0,53 0,48-2,41-2, Hole 0,81 2,98-0,97 0, Flå -0,1-0,01-0,05-1, Nes 8,52 18,74 5,65 17, Gol -1,56-3,58-0,50-2, Hemsedal 1,93 2,98 0,53 1, Ål 2,46 8,28 2,68 8, Hol -6,26-5,74-3,44-5, Sigdal 0,69 0,12 2,43 0, Krødsherad 0,93 1,52 0,99 0, Modum 1,82 3,31 3,03 1, Øvre Eiker 0,8-1,4-0,77-4, Nedre Eiker 1,93 2,55 0,98 4, Lier 9,84 3,53 11,02 0, Røyken 2,52 6,37 1,62 3, Hurum -0,33-2,29-1,93-1, Flesberg 1,74 0,76 1,54 1, Rollag -0,32-1,12 0,28 1, Nore og Uvdal 4,14 3,28 3,98 3,40 Utdanningsforbundet 27

28 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0701 Horten 20,58 23,5 15,00 20, Holmestrand 1,68-0,24 0,13-1, Tønsberg -0,55 0,48 4,17 1, Sandefjord 11,69 4,21 10,72-0, Larvik 5,47 10,1 1,54 6, Svelvik 0,17 0,32 1,09 2, Sande 0,05-0,41-1,11 0, Hof -0,78-1,54 0,13-0, Re -2,12-0,94-4,00-4, Andebu -0,27-1,81-0,81 0, Stokke 0,44 3,17-2,43 0, Nøtterøy 10,18 6,8 7,10 10, Tjøme 0,79-4,05-1,20-2, Lardal -0,72-1,36-0,28-0,16 Kommune trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0805 Porsgrunn 9,54 3,46 6,68 3, Skien 13,51 7,6 10,72 6, Notodden -0,34-0,11-1,61-2, Siljan -0,87-1,58-1,07-1, Bamble 5,74 0,32 7,24 2, Kragerø 3,69 8,86 3,45 10, Drangedal 2,47 2,81 2,67 3, Nome -0,15-1,85-0,21-0, Bø 5,34 3,59 3,54 2, Sauherad 0,13 2,35 1,22 3, Tinn 2,53-1,72 1,73 0, Hjartdal 1,36 1,03 0,32-0, Seljord 0,61 0,9 0,40-0, Kviteseid 0,15 7,24-0,43 8, Nissedal -0,32 3,38-2,71-0, Fyresdal -1,17 1,09-1,35 0, Tokke 0,87-1,09-0,44-1, Vinje 2,85 5,46 2,40 4,80 28 Utdanningsforbundet

29 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1001 Kristiansand 22,55 25,29 15,13 16, Mandal 0,82-5,51 3,46-4, Farsund 3,32 8,67 3,37 8, Flekkefjord -0,5 6,95-2,00 2, Vennesla 7,7 8,28 4,98 3, Songdalen 2,88 6,15 1,51 1, Søgne 1,78-5,58 3,10-1, Marnardal 0,76-0,52 0,38-1, Åseral 0,29-3,41 0,85-3, Audnedal 0,33 0,61-0,27 0, Lindesnes -1,73 5,32-2,76 4, Lyngdal 1,26-2,88-0,44-4, Hægebostad -0,05-1,39 0, Kvinesdal -0,24-2,86-3,52-4, Sirdal 1,33 4,33-0,54 2,86 Kommune trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 0901 Risør -5,24-7,43-3,64-5, Grimstad 4,76 4,22 3,27 5, Arendal 4,69 2,9 1,69-1, Gjerstad -0,5-1,25-0,70 0, Vegårshei -0,03-0,25-0,42-1, Tvedestrand 3 0,35 1,46-0, Froland 0,59 1,89-0,77 0, Lillesand 4,02 3,91 0,39 2, Birkenes 2,33 4,39 0,09-1, Åmli 2,02 0,48 0,12 0, Iveland -2,82-4,7-4,26-5, Evje og Hornnes 0,89 3,2-1,68-2, Bygland 0,34-1,11 0,39-3, Valle -2,44-3,08-3,61-3, Bykle 0,48 0,22 0,54 1,11 Utdanningsforbundet 29

30 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1101 Eigersund 3,17 1,44 0,18-0, Sandnes 0,26 0,05-13,26-27, Stavanger 12,28 9,99 0,81-17, Haugesund 2,34-12,46 0,82-12, Sokndal -0,11 0,19-1,16-1, Lund -0,14 2,52 1,11 5, Bjerkreim 1,59 4,59 1,47 4, Hå 9,01 13,95 0,55 1, Klepp 3,89 18,79 0,75 15, Time 6,73-0,11-1,09-6, Gjesdal 3,8 1,36-2,89-7, Sola 4,29 16,41-2,62 1, Randaberg -0,75-5,98-0,27-6, Forsand 0,18-0,03-0,82-1, Strand 2,16 0,78 1,76 4, Hjelmeland -0,37 0,85-0,46 2, Suldal -0,85-7,94-0,01-7, Sauda -2,97-5,91-5,03-8, Finnøy 0,39-0,3-3,95-3, Rennesøy 2,94 6,25 1,57 3, Kvitsøy 0,51 0,78-0,26 1, Bokn -0,99-1,59-1,18-1, Tysvær 2,95-1,14 1,27-5, Karmøy 11,93 16,33 7,27 15, Utsira -0,05-0,21-0,05-2, Vindafjord 0,73 0,75-0,89 2,50 30 Utdanningsforbundet

31 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1201 Bergen 20, ,78 23, Etne -1,75-2,92-2,23-3, Sveio 0,28-2,81-2,20-7, Bømlo 4,4 4,44 2,07 2, Stord 4,95 2,88 1,55-1, Fitjar 0,03 0,9-0,85 0, Tysnes 3,23 4,63 2,49 5, Kvinnherad -7-10,56-7,63-8, Jondal 0,38-0,23 0,38 0, Odda 1,77 0,06-0,40-1, Ullensvang 2,41 4,17 1,08 4, Eidfjord 0,4-0,17 0,81 0, Ulvik 0,18-0,96-0,47-0, Granvin -0,26 0,07-0,46 1, Voss 1,97-8,07-1,34-13, Kvam 2,09 3,38 0,42 0, Fusa -2,86-5,67 2,40 3, Samnanger -1,28 1,18-1,40 0, Os 8,41-0,66 6,22-9, Austevoll 3,52-1,13 1,85-2, Sund -0,56 3,19-2,99-3, Fjell 8,73 14,42 6,70 11, Askøy 8,36 9,09 0,48-1, Vaksdal -0,52-0,94-1,26-2, Modalen -0,31-0,63-0,22-0, Osterøy -4,35 1,49-0,86 7, Meland 5,41 5,85 4,07 4, Øygarden 0,99-0,8-1,35-4, Radøy -0,28 0,49-1,08 0, Lindås 3,69-1,58 4,33-1, Austrheim 0,24 0,25 0,56-0, Fedje -0,29-3,56-0,42-5, Masfjorden -1,38-1,51-2,54-1,41 Utdanningsforbundet 31

32 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1401 Flora 2,85-7,84 0,63-9, Gulen 0,89 1,8 0,90 1, Solund -1,63-2,65-0,97-2, Hyllestad -1,09 0,22-0,39 1, Høyanger -1,76-4,97-0,53-1, Vik -0,82 1,73-1,01 0, Balestrand -0,21-2,01-0,52-0, Leikanger -0,75 1,38-0,45 1, Sogndal 3,45-0,57 3,34-2, Aurland 0,02-0,75 1,01 0, Lærdal -1,38-1,26-1,54-1, Årdal -2,21-2,92-0,88-0, Luster 4,04 6,4 4,56 7, Askvoll 0,18-0,29-0,73-0, Fjaler 2,24 8,44 1,00 4, Gaular -0,81-0,38-0,80-0, Jølster 3,28 8,06 2,69 9, Førde 1,33 2,57-2,38-1, Naustdal -1,92-0,9-1,01-1, Bremanger -1,54-4,35-1,81-4, Vågsøy 4,06 6,8 3,44 6, Selje 1,22 0,7 1,37 2, Eid -1,24-2,03-1,68-0, Hornindal -0,43-0,82-0,93-0, Gloppen 0,46 1,26-0,27-0, Stryn 0,66 4,07-1,28-0,62 32 Utdanningsforbundet

33 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1502 Molde 4,24 3,03-0,76 0, Ålesund 8,44 9,8 7,32 7, Kristiansund -1,35-5,36-4,02-4, Vanylven 0,37-5,92-0,57-2, Sande 0,05-0,41-1,11 0, Herøy -0,58 1,22-0,37 1, Ulstein 4 9,51 4,71 12, Hareid 4,46 7,14 4,06 6, Volda -1,95-6,54-3,29-9, Ørsta 4,94 2,94 0,35-0, Ørskog -0,32-2,72-0,61-3, Norddal -0,18-2,57 0,27-0, Stranda -1,44-4,71-1,60-1, Stordal -0,17 0,08 0,31 1, Sykkylven 2,33-0,2 2,17 2, Skodje -2,34-6,03-2,36-1, Sula 1,78 0,39-0,82-3, Giske -2,17-0,79-2,94-3, Haram 3,44 3,51 2,80 4, Vestnes -1,09 1,87-0,36 2, Rauma -1,51-7,06-1,97-9, Nesset 0,1-0,54-1,44 0, Midsund 2,16 1,95 0,95 1, Sandøy 0,87 4,08 1,17 3, Aukra -0,04 2,74 2,93 2, Fræna 0,01-0,08 2,38-0, Eide 0,8 3,79 1,11 3, Averøy 0,96 1,43 0,40 0, Gjemnes -1,08-2,5 0,13-3, Tingvoll 1,95 4,83 1,16 4, Sunndal 1,3-7,81 2,34-6, Surnadal 1,36 4,14 1,69 7, Rindal -1,41-3,71-1,27-1, Halsa 0,06 0,5 0,59 1, Smøla -0,41-0,69-0,59-0, Aure 0,21 5,03-1,61 4,64 Utdanningsforbundet 33

34 trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1601 Trondheim 17,7 17,58-7,32-31, Hemne 0,05-2,69-0,14-0, Snillfjord 0,08-0,55 0,70 1, Hitra 3,29 8,03 3,64 7, Frøya 0,25 0,55-2,59-0, Ørland -0,77 0,45 0,17 3, Agdenes 0,94-1,19 1,72 0, Rissa 0,71 1,43 0,02 3, Bjugn -1,9-3,91-3,60-5, Åfjord -1,03-5,15 0,36-0, Roan 0,91-0,57 0,44 0, Osen 0,54 0,21 1,32 1, Oppdal 4,53 6,35 2,86 4, Rennebu -0,62-0,51-0,40 0, Meldal 0,97 1,57 0,28 2, Orkdal 1,72-0,46-0,21-2, Røros -5,72-9,14-5,30-6, Holtålen 0,33 1,12 0,64 1, Midtre Gauldal 1,94-0,11 1,29 1, Melhus 0,4-8,26 2,26-5, Skaun -1,07 2,92-3,47-2, Klæbu 0,66 6,04 1,03 4, Malvik 3,44-0,06 0,89-3, Selbu 1,73 2,3 2,01 2, Tydal 0,67-0,69-1,13-1,37 Kommune trinn alle trinn trinn (ordinær alle trinn (ordinær 1702 Steinkjer 5,66 7,2 0,47 1, Namsos -1,93-19,12-2,70-13, Meråker 1,46-0,28 1,14-0, Stjørdal 6,94 2,95 3,78-2, Frosta -0,35-2,5-0,98-0, Leksvik 2,09 7,01 1,59 6, Levanger 0,09-3,06 1,98-5, Verdal 4,48 2,69 4,99 4, Verran -1,03-2,8-2,12-3, Namdalseid -0,06 0,32 0,88 2, Snåsa 0,05 2,05 0,38 1, Lierne 0,1 0,5-0,01 1, Røyrvik -0,27 0,49 0,78 1, Namsskogan 0,41-0,76-0,13-0, Grong -1,5-9,1-3,04-8, Høylandet 0,65 1,64 1,35 1, Overhalla -1,55 4,46-3,99 1, Fosnes 0,59 1,46 0,59 2, Flatanger -0,48-0,2-0,14 0, Vikna -0,22-0,99 1,46-1, Nærøy 2,98 1,76 0,18 3, Leka 0,65 0,56 0,83-0, Inderøy 2,41 4,36 1,35 5,55 34 Utdanningsforbundet