ASKER KOMMUNE. Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASKER KOMMUNE. Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren. Utgave: 1 Dato: 2011-10-16"

Transkript

1 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren Utgave: 1 Dato:

2 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren Utgave/dato: 1/ Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren Rapport med gjennomgang av status og fakta for E18 i Vestkorridoren Faste Lynum Utredning Trafikk / transport Rapport / utredning Faste Arne Lynum Kjell Lønne

3 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 3 FORORD Asker kommune har nedsatt et ad hoc-utvalg, E18-utvalget, som skal arbeide for å sikre fremdriften i arbeidet med en helhetlig planlegging og bygging av veisystemet gjennom Vestkorridoren. Foreliggende rapport er et faktagrunnlag basert på ulike utredninger gjennomført for E18, samt generell kunnskap om fagfeltet. Toril Skovli og Tor Arne Midtbø har vært Asker kommunes kontaktpersoner i arbeidet. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak ved Kjell Lønne, Anne Merete Andersen og Faste Lynum, med sistnevnte som oppdragsleder. Sandvika, Faste Lynum Oppdragsleder Kjell Lønne Kvalitetssikrer

4 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 4

5 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Transportbehov og konkurranseflater mellom transportmidlene Generelt Godstransport Persontransport Arealutvikling Generelt Knutepunktsutvikling Konsekvenser for næringslivet E18 i et miljøperspektiv Generelt Konsekvenser av utbygging Samfunnsøkonomi Interessenter og beslutningsprosess Interessenter Beslutningsprosess Kilder/grunnlagsmateriale...45

6 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 6 Figur 0-1: Oversikt over delstrekningene Figur 0-2: Biltrafikk (kjøretøyer per døgn i 2010) i Vestkorridoren (Figur fra Asker kommune)

7 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 7 SAMMENDRAG Pågående planprosesser (kapittel1) Delstrekning Drengsrud (Oreholtkrysset) - Holmen Plan Planstatus Forventet planvedtak Planprogram for kommunedelplan Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i Asker 30. august , andre halvår Holmen- Slependen Forslag til kommunedelplan Planforslag lå ute til offentlig ettersyn i perioden 15. juni 15. oktober Planen er under bearbeidelse for å imøtekomme innspill fra berørte og innsigelser fra Statens vegvesen og Fylkesmannen. 2012, andre halvår Slependen- Lysaker Planprogram for kommunedelplan og silingsgrunnlag Planprogram ble vedtatt 10. mars 2010, silingsgrunnlag ble behandlet i formannskapet i Bærum kommune 10. mai , første halvår Transportbehov og konkurranseflater mellom transportmidlene (kapittel 2) Generelt Trafikk på E18: ÅDT økende fra ved Fusdal til ved Gyssestad til vest for Lysaker Reisemiddelfordeling: Av alle personturer i og til/fra Asker og Bærum gjennomføres 65 % med bil, 20 % med kollektivtransport og 15 % til fots eller med sykkel. Ved bygrensa mellom Bærum og Oslo gjennomføres 72 % av de motoriserte turene med bil. Trafikkavvikling: Forsinkelsene fra Asker sentrum til Oslo sentrum i morgenrush er store, i henhold til registreringer i størrelsesorden min, i motsatt retning i ettermiddagsrush i størrelsesorden 15 min. Etterspørselenetter veikapasitet i rushtiden er mye større enn tilbudet: Modellberegninger viser at etterspørselen i rushtiden er så stor at det er svært vanskelig å fjerne køene gjennom utvidelse av veikapasiteten alene. Godstransport Trafikk i Vestkorridoren: Godstransportstrømmer gjennom Asker og Bærum stipulert med basis i modellberegninger: o 19 mill. tonn per år på vei gjennom Asker og Bærum o 5 mill. tonn pr år på jernbane gjennom Asker og Bærum o 10 mill. tonn pr år på vei til/fra Asker og Bærum o Vestkorridoren er en betydelig transportkorridor for gods, også i nasjonal sammenheng Utviklingstrekk: o I perioden er det regnet med at godstransporten på vei i Osloregionen vil øke med 31 % (målt i kjøretøykm) o Jernbaneverket har et mål om å doble kapasiteten for godstransport på bane frem til 2020 og tredoble den

8 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 8 frem til Konkurranseflater: Jernbanen har en kostnadsstruktur som gjør at den i svært liten grad er konkurransedyktig på avstander under 300 km. Dette begrenser potensialet for overføring av godstransport gjennom Vestkorridoren fra vei til bane. Konsekvenser av utbygging: Uten utbygging av E18 må en regne med økte køer i rushtidsperiodene og hyppigere sammenbrudd pga. manglende kapasitet. Samtidig vil ikke utbygging av E18 alene fjerne køene, og i liten grad redusere køene sammenliknet med dagens situasjon. Supplerende tiltak som kan redusere etterspørselen etter persontransport med bil vil være en fordel for den gjenværende transporten på E18. Rushtidsavgifter kan være en fordel for godstransporten fordi verdien av spart tid og forutsigbarhet generelt er høyere enn for persontransport. Arealutvikling (kapittel 0) Persontransport Generelt Knute- Transportbehov:Ser en samlet på alle personturer i Asker og Bærum er 41 % av turene interne i Asker og Bærum, 45 % er turer til eller fra Asker og Bærum og 14 % er turer som går gjennom Asker og/eller Bærum (omfatter alle turer, ikke bare de som går i E18-korridoren). Konkurranseflater:Modellberegninger indikerer at en moderat kapasitetsøkning på E18 ikke gir vesentlig økt trafikk samlet over døgnet. Beregningene indikerer imidlertid at det er relativt stor forskjell på scenarier med og uten trafikantbetaling (18 % forskjell i trafikk over grensen mellom Bærum og Oslo) Konsekvenser av utbygging av E18: o Uten utbygging av E18 må en regne med økte køer i rushtiden og hyppigere sammenbrudd pga. manglende kapasitet. Samtidig vil ikke utbygging av E18 alene fjerne køene, og heller ikke redusere køene sammenliknet med dagens situasjon. For å redusere køproblemene i forhold til i dag er det behov for tiltak for å redusere etterspørselen etter persontransport med bil (bedre kollektivtilbud, utbygging i/nær kollektivknutepunkter, trafikantbetaling). o Utbygging av E18 kan i en viss grad gi overført trafikk til E18 fra lokalveiene. o Planer for utbygging av E18 innebærer at bussene vil bli prioritert gjennom: Separat bussvei/kollektivfelt i begge retninger gjennom Bærum Kollektivfelt i begge retninger gjennom Asker Bedre tilrettelegging for buss på lokalveinettet i Asker sentrum o Sammenhengende sykkelvei på strekningene Asker sentrum-holmen og Slependen-Lysaker vil gjøre sykkel til et mer konkurransedyktig transportalternativ. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging innebærer bl.a. at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbygging i by- og tettstedsområder og at en skal legge vekt på et utbyggingsmønster som gjør det mulig å tilrettelegge for kollektive transportformer. Asker kommune ønsker å legge til rette for vekst og knutepunkts-

9 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 9 punktsutvikling utvikling i Asker sentrum, som er et kollektivknutepunkt med bl.a. et svært godt kollektivtilbud mot Oslo. Ny løsning for E18 gjennom Asker sentrum vil gjøre det mulig å videreutvikle Asker sentrum som et service- og handelssenter, med flere arbeidsplasser og boliger i gangavstand til stasjonen. En slik utvikling vil være i tråd med intensjonen i de rikspolitiske retningslinjene omtalt over.

10 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 10 Konsekvenser for næringslivet (kapittel 4) E18 i et miljøperspektiv (kapittel 0) Transportkostnader Arealbruk Regionforstørring Dagens situasjon Utbygging av E18 alene vil ikke fjerne køene i rushtidsperiodene. Næringslivets transporter er avhengige av hvorvidt utbyggingen suppleres med tiltak/virkemidler som lar næringslivets transporter disponere en større andel av veikapasiteten. Mulige virkemidler er bl.a. forbedring av kollektivtilbudet, konsentrasjon av utbyggingen i/nær knutepunkter med et godt kollektivtilbud, og et trafikantbetalingssystem som bidrar til å redusere persontransporten på vei i perioder med avviklingsproblemer. Det vil bli mer attraktivt å utvikle næringsarealer i knutepunkter som avlastes for trafikk. Bedre fremkommelighet vil i utgangspunktet gjøre det mer attraktivt å pendle over lengre avstander. Dette vil gjøre det mulig for næringslivet å rekruttere arbeidstakere fra et større omland. Klima: Biltrafikken står for 59 % av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Asker kommune har i sin Miljø- og Klimaplan en ambisjon om at utslippet av klimagasser for kommunen som helhet skal reduseres med 20 % fra 1990 til Lokal luftforurensing: o NO 2 : Beregninger viser overskridelser av grenseverdier langs E18 fra Lysaker til Blommenholm, men ikke langs E18 i Asker o Svevestøv: Beregninger indikerer at det er overskridelser av grenseverdiene for svevestøv langs E18 fra Lysaker til Blommenholm Støy: Langs E18 i Asker og Bærum er i dag ca personer bosatt i rød sone, dvs. at støynivåene er så høye at områdene er lite egnet for boliger eller andre støyfølsomme bruksformål. Av de bor ca. halvparten i Asker. Barriereeffekter: E18 er i dag en barriere både visuelt, og for ferdsel på tvers. Den styrer og begrenser bl.a. arealutviklingen i Asker sentrum Konsekvenser av utbygging Klima: Generelt vil økt trafikk pga. flere arbeidsplasser og bosatte bidra til økte klimagassutslipp lokalt. De klimamessige konsekvensene av utbygging av E18 er avhengig av hvordan tiltaket inngår i en samlet pakke med tiltak/virkemidler for å påvirke trafikkavvikling og transportmiddelbruk i Vestkorridoren. Utslippene påvirkes både av trafikkvolumene og trafikkavviklingen. Lokal luftforurensing:tunneler vil bidra til å redusere luftforurensingen lokalt, og alternativene med lange tunneler vil være de beste. Samtidig vil bosatte tett på tunnelmunninger og ev. luftetårn kunne få en forverret situasjon. Støy:Støyulempene vil bli redusert på strekninger der E18 legges i tunnel. Barriereeffekter:På strekninger der E18 legges i tunnel reduserer en i stor grad barrierevirkningene, men gjenværende trafikk på overflaten vil fortsatt kunne bidra til noe barrierevirkning.

11 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 11 Samfunnsøkonomi (kapittel 0) Viktige elementer: Miljøkonsekvenser: o Støy o Luftforurensing o Barriere Transportkostnader for næringsliv og private: o Tidskostnader o Kjørekostnader Trafikksikkerhet Det foreligger ikke utredninger eller analyser som gir grunnlag for å kvantifisere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av utbygging av E18 gjennom Bærum. Konsekvensene er bl.a. avhengige av valg av alternativ på den enkelte delstrekning, og hvordan utbyggingen inngår i en samlet pakke for å påvirke arealbruk og transport i Vestkorridoren. Interessenter og beslutningsprosess (kapittel 0) Interessenter Beslutningsprosess Primære interessenter og deres behov: Trafikanter: Behov for trygg transport med forutsigbare reisetider Næringsliv: Behov for effektiv varedistribusjon og tjenestereiser med akseptabelt tidsforbruk og konkurransedyktige kostnader Bosatte: Behov for trafikksikkert nærmiljø og akseptabelt støynivå uten helseskadelig luftforurensing Tettstedsutvikling: Behov for å kunne utvikle tettsteder med boliger, service og kultur for både befolkning og næringsliv Klima: Behov for å begrense biltrafikken for å følge opp vedtatte klimamål Oslopakke3 skal behandles politisk våren NTP skal legges ut på høring i perioden februar-juni 2012 og behandles av Stortinget i juni 2013.

12 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 12 1 INNLEDNING Gjennomgang av status og planer E18 gjennom Asker og Bærum inngår nå i tre ulike planprosesser som gjennomføres etter plan- og bygningsloven; Drengsrud-Holmen, Holmen-Slependen og Slependen-Oslo grense, jf. Tabell 1-1 og Figur 1-1. For de tre delstrekningene inngår følgende hovedelementer i planprosessen for utbygging av E18: Drengsrud-Holmen: o E18 i tunnel eller kulvert gjennom Asker sentrum o Kollektivfelt i begge retninger på E18 o Vurdering av om antall bilfelt skal økes fra fire til seks o Etablering av nytt kryss Røykenveien/E18 o Ny lokalvei i Asker sentrum o Tilrettelegging for kollektivtransport på lokalveinettet i Asker sentrum o Sykkelvei Røykenveien - Asker sentrum Holmen Holmen-Slependen:Utvidelse av E18 til åtte felt, tre bilfelt + kollektivfelt i hver retning (Utvidelse av E18 var ikke en del av kommunedelplanforslaget som lå ute til offentlig ettersyn for Holmen-Slependen området, men utvidelse til åtte felt (tre kjørefelt + ett kollektivfelt i hver retning) er nå innarbeidet i planforslaget for å imøtekomme innsigelse fra Statens vegvesen) Slependen-Lysaker: o Ny/utvidet E18 med tre gjennomgående bilfelt i begge retninger o Separat bussvei parallelt med E18 o Ny tverrforbindelse mellom Stabekk og Fornebu, etableres med kollektivfelt og kobling til bussveien (bussveien går i egen tunnel mellom ny Lysaker terminal og Stabekkforbindelsen). o Gjennomgående sykkelvei i E18-korridoren Tabell 1-1: Status for hver delstrekning på E18 Delstrekning Plan Planstatus Forventet planvedtak Drengsrud (Oreholtkrysset) - Holmen Holmen-Slependen Slependen-Lysaker Planprogram for kommunedelplan Forslag til kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i Asker 30. august 2011 Planforslag lå ute til offentlig ettersyn i perioden 15. juni 15. oktober Planen er under bearbeidelse for å imøtekomme innspill fra berørte og innsigelser fra Statens vegvesen og Fylkesmannen. Planprogram ble vedtatt 10. mars 2010, silingsgrunnlag ble behandlet i 2013, andre halvår 2012, andre halvår 2013, første halvår

13 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 13 og silingsgrunnlag formannskapet i Bærum kommune 10. mai Investeringskostnadene er foreløpig anslått til 1,5-2,2 mrd. for strekningen Drengsrud- Holmen og 1,4 mrd. for strekningen Holmen-Slependen. For strekningen Slependen-Lysaker er kostnadene for det dyreste alternativet tidligere beregnet til 10,2 mrd. kr [10]. Nå ønsker en imidlertid å utrede alternativer som i større grad går i tunnel. For disse alternativene foreligger det ikke anslag på investeringskostnadene. Siden januar 2002 har Statens vegvesen og Plan- og bygningsetaten samarbeidet om forslag til kommunedelplan for Oslos del av E18. Fremdrift for arbeidet med kommunedelplanen er pr. i dag usikker. Figur 1-1: Oversikt over delstrekningene Tabell 1-2 gir en oversikt over andre relevante styrende dokumenter, utredninger og planer. I tillegg er det en rekke rapporter og utredninger som berører E18-problematikken. Kilder som er benyttet i faktagrunnlaget er listet opp avslutningsvis.

14 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 14 Tabell 1-2: Andre styrende dokumenter, utredninger og planer Tittel Dato Hovedpunkter Bestiller St.prp. nr. 96 ( ) og Innst. S. nr. 239 ( ) (Om Oslopakke 1) St.prp. behandlet Stortinget vedtok Oslopakke 1 våren Formålet med Oslopakke 1 var å finansiere hovedveiutbyggingen i Oslo og Akershus. Bompengeinnkrevingen startet 1. februar For finansiering av Oslopakke 1 ble det forutsatt 55 pst. bompenger og 45 pst. statlige midler. Videre ble det forutsatt at minimum 20 pst. av den samlede investeringsrammen skulle benyttes til kollektivtrafikktiltak. Stortinget Konsekvensutredning fase 1 «Transportutredning for Vestkorridoren» 1994 I fase 1 ble det gjennomført en felles konsekvensutredning for vei og jernbaneutbyggingen gjennom Vestkorridoren (Asker-Oslo). Målet var bl.a. å avklare rollefordeling mellom vei og jernbane, før en i fase 2 skulle utarbeide separate konsekvensutredninger for E18 Framnes-Asker og nytt dobbeltspor Skøyen- Asker. Statens vegvesen/ Jernbaneverket St.prp. nr. 64 ( ) og Innst. S. nr. 239 ( ) (Om Oslopakke 2) St.prp. behandlet Stortinget vedtok Oslopakke 2 våren Formålet med Oslopakke 2 var å forsere kollektivutbyggingen i Oslo og Akershus. Oslopakke 2-midlene omfattet bompenger og statlige midler til kollektivtrafikktiltak. I tillegg ble det innkrevd ekstra trafikantbetaling på i gjennomsnitt 75 øre pr. kollektivreise, midler som skulle benyttes til innkjøp av nytt vognmateriell for Oslo Sporveier, Akershus fylkeskommune og NSB. Videre ble det forutsatt kommunale og fylkeskommunalt bidrag. Stortinget Konsekvensutredning fase 2 for E18 i Vestkorridoren KU godkjent av Vegdirektoratet i 2002 Konsekvensutredning - fase 2 for E18 på strekningen Framnes-Holmen ble godkjent av Vegdirektoratet i Kommunedelplan for ny E18 fra Oslo grense til Ramstadsletta med tilknytning til Fornebu og tverrforbindelse Fornebu-Stabekk ble vedtatt av Bærum kommune i mars Statens vegvesen Askers del av Vestkorridoren idéstudie 20. feb Studienomfatteren transportanalyse for overordnet veinett gjennom Asker kommune og en vurdering av alternative løsninger for E18 og veinettet i Røykenkorridoren basert på en arealstrategimed knutepunktsutvikling for Asker sentrum og Heggedal som hovedfokusområder på kort sikt, og utvikling på Holmen på lengre sikt.en løsning for ny E18-trasé forbi Asker sentrum anbefales høyt prioritert, blant annet for å sikre viktig knutepunktsutvikling. Videre påpekes det at løsningen kan planlegges uavhengig av Røykenkorridoren dany Røykenvei vil kunne kobles til ny E18 øst for Asker sentrum. Statens vegvesen Partiell analyse E18 underlag for konseptvalgutredning for Oslopakke 3 Des Hovedkonklusjoner: Dagens utforming av E18 begrenser mulighetene for byutvikling, bl.a. i Asker Det vil være kø på E18 også i fremtiden Utbygging av E18 bør kobles med permanent trafikantbetaling Oslopakke 3- sekretariatet

15 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 15 Tittel Dato Hovedpunkter Bestiller St.prp. nr. 40 ( ), Innst. S. nr. 170 ( ) (Om Oslopakke 3 trinn 1) St.prp. behandlet Stortinget vedtok at bompengeselskap får anledning å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Oslopakke 3 trinn 1. Trinn 1 omhandler muligheten til innkreving av bompenger etter ny ordning, mens trinn 2 skulle omhandle prosjektporteføljen. Den nye ordningen skulle avløse dagens bompengeordning, Oslopakke 1 og Oslopakke 2. Tiltakene i bompengepakken er planlagt gjennomført over en periode på 20 år, og er foreslått finansiert med trafikantbetaling og statlige midler. Det lokale forslaget til Oslopakke 3 omfatter en rekke ulike vei- og kollektivprosjekt, med en økonomisk ramme på om lag 54 mrd. kroner, derav 20 mrd. kroner til kollektivtrafikk. Forslaget omfatter Stortinget E18 forbi Asker sentrum - konseptstudie St.meld. nr. 17 ( ) (Om Oslopakke 3 - trinn 2) E18 Vestkorr. Analyse av framtidig transportsystem (Systemanalysen) E18-korridoren i Bærum, silingsgrunnlag - rapport Veisystemet i Spikkestadkorridoren - konseptstudie Des St.meld. behandlet Juni 2009 Feb mai 2011 både investerings- og driftstiltak for kollektivtrafikken. Konseptstudien belyser ulike alternativer med E18 i kulvert, kort eller lang tunnel forbi Asker sentrum. Studien viser at det er gunstig å skille biltrafikken på Røykenveien fra den lokale ringveien rundt Asker sentrum, både av fremkommelighets- og miljøhensyn. Som første trinn i den videre planleggingen av veisystemet foreslås omlegging av Røykenveien med nytt Fusdalskryss tilpasset alternative løsninger for fremtidig E18-trasé. Intensjonen er å bedre trafikkavviklingen i Asker sentrum og åpne muligheter for arealutvikling og transformasjon på Fusdal. I Oslopakke 3 trinn 2 er det beskrevet et opplegg for videre arbeid med prioritering og gjennomføring av prosjekter finansiert av Oslopakke 3. I trinn 2 omtales nærmere plan- og kostnadsgrunnlaget for det lokale forslaget, arbeidet med kvalitetssikring, målsettingen for Oslopakke 3, styringsmodell, finansiering og økonomiske rammer, viktige prosjekter, bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtransport og rapportering. I meldingen vises det bl.a. til at det lokale forslaget til Oslopakke 3 omfatter ombygging av E18 forbi Asker sentrum. Samferdselsdepartementet anbefaler i sin tilråding at pakken og prosjektporteføljen revideres ved rullering av Nasjonal transportplan, oppfølgende handlingsprogram og i de årlige budsjetter. Det anbefales at en i den videre planlegging bør se på løsninger som kombinerer moderat kapasitetsvekst med reguleringer av biltrafikken og økt satsing på de miljøvennlige transportformene som skal prioriteres foran privatbiltrafikken. Formannskapet behandlet rapporten i møte Fra vedtak: «Bærum kommune imøteser forslag til ny E18, som i tillegg til tunnelen under Sandvika, har tunneler som skjermer boligområdene på Blommenholm, Ramstad, Høvik, Strand, Nedre Stabekk og Fornebu Nord. Prinsippløsningen i kommunedelplanen av 2004 bør legges til grunn» Utredningen viser at trafikken på Fv165 Slemmestadveien og Fv167 Røykenveien vil øke med i overkant av 20 % fra 2010 til Nedlegging av bomstasjonen på Oslofjordforbindelsen vil imidlertid ha Asker kommune og Statens vegvesen Region øst Stortinget Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Region øst Asker og Røyken kommuner, Akershus og

16 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 16 liten betydning for trafikken på disse veiene. Etablering av ny Rv23 Dagslett-Linnes vil avlaste Fv165 og Fv167 noe, men dette forutsetter at den etableres uten bom. Buskerud fylkeskommuner 2 TRANSPORTBEHOV OG KONKURRANSEFLATER MELLOM TRANSPORTMIDLENE 2.1 Generelt Trafikk på E18 Tabell 2-1 viser registrert trafikk på E18 gjennom Vestkorridoren, og på andre innfartsveier mot Oslo. Det fremgår at trafikken på E18 fra vest er svært høy sammenliknet med de andre innfartsveiene. Tabellen viser også fordeling på lette og tunge kjøretøyer. Tunge kjøretøyer inkluderer både godstransport og buss. Tabell 2-1: Trafikktellinger (Kilde: Statens vegvesen/asker kommune) Registreringsår ÅDT ÅDT tunge Andel tunge E18 Frognerstranda v/skøyen: ,1 % E18 Lysaker vest: ,9 % E18 Blommenholm: ,2 % E18 Gyssestad: ,1 % E18 Fusdal: ,5 % E16 Franzefoss ,0 % Fv165 Slemmestadveien (snitt ved Holmen): ,0 % Fv167 Røykenveien (snitt ved Fusdal): ,0 % Rv23 Oslofjordtunnelen: ,2 % Andre deler av hovedveinettet, innfartsveier mot Oslo Registreringsår ÅDT ÅDT tunge Andel tunge Rv 4 Gjelleråsen ,5 % Rv 159 Rælingstunnelen ,1 % E6 Hvam sør (i Skedsmo nær grensen mot Oslo) ,0 % E6 Taraldrud (i Ski nær grensen mot Oslo) ,4 % E18 Svartskog (i Oppegård sør for grensen mot Oslo) ,2 %

17 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 17 Figur 2-1: Biltrafikk (kjøretøyer per døgn i 2010) i Vestkorridoren (Figur fra Asker kommune) Reisemiddelfordeling Figur 2-2viser at bil er det dominerende transportmiddelet på reiser i og til/fra Asker og Bærum. Av alle personturene gjennomføres: 65 % med bil 20 % med kollektivtransport 15 % til fots eller med sykkel Figur 2-2: Reisemiddelfordeling i og til/fra Asker og Bærum (fra Systemanalysen [5]) Prosamrapport 193 [11] viser reisemiddelfordelingen på bygrensen mellom Bærum og Oslo i Tellingen omfatter kun de motoriserte reisene, dvs. at de ikke er direkte sammenliknbare med andelene vist i Figur 2-2. Ved bygrensen ble følgende fordeling registrert: 72 % med bil 28 % med kollektivtransport

18 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 18 Trafikkavvikling Forsinkelsene på E18 i rushtidsperiodene er i dag store, jf. registreringer dokumentert i Prosamrapport 190 [12]. På strekningen fra Asker sentrum til Oslo sentrum (Bispelokket)ble det i 2010 registrert en forsinkelse på nærmere én time i morgenrushet ( ). Dette var riktig nok et gjennomsnitt av to kjøringer, noe som ikke er nok til å gi en representativ gjennomsnittsforsinkelse. Som et gjennomsnitt for 7 kjøringer i 2009 ble det registrert en gjennomsnittlig forsinkelse på samme strekning på ca. 30 min. I motsatt retning i ettermiddagsrushet ( ) var den gjennomsnittlige forsinkelsen fra Bispelokket til Asker sentrum ca. 15 min. Ut fra registreringene fra 2009 er forsinkelsene mot Oslo i morgenrush generelt størst mellom Holmen og Lysaker, men betydelig mindre fra Asker til Holmen og fra Lysaker til Bispelokket (målt som forsinkelse per km sammenliknet med kjøretid uten kø). Det er i dag en voksende kø også innover mot Oslo i ettermiddagsrush, dvs. i «motrush» [5]. Dette må bl.a. ses i sammenheng med arbeidsplassutviklingen i Vestkorridoren. I ettermiddagsrushet fra er det nå 48 % av trafikken over bygrensen mellom Oslo og Bærum som går inn mot Oslo og 52 % som går ut fra Oslo (Kilde: Prosams Bygrensetellinger). På E18 på bygrensen var det i % av trafikken i samme periode som gikk inn mot Oslo og 57 % som gikk ut fra Oslo. Forsinkelsene har i dag en trafikkregulerende effekt, ved at den begrenser etterspørselen etter biltransport. Dette fører både til at trafikantene velger andre reisemidler og reiser på andre tidspunkter. Modellberegninger gjennomført av Statens vegvesen viser at etterspørselen etter veitransport i rushtiden er betydelig større enn tilbudet. For å få en tilnærmet køfri situasjon i 2025 vil det i henhold til systemanalysen [5] være behov for ti ekstra felt på strekningen gjennom Bærum og fire ekstra felt på strekningen gjennom Asker. Dette er en teoretisk beregning som det er knyttet usikkerhet til, men den viser tydelig at det er svært vanskelig å bygge seg ut av problemene. 2.2 Godstransport Godstransport samlet volum TØI rapport 1022a/2009 og 1022b [13] gir en oversikt over godstransport og logistikk i Osloregionen. Gjennom Asker og Bærum passerer det i henhold til TØIs modellberegninger årlig ca. 19 mill. tonn gods på vei. Til sammenlikning er det ca. 5 mill. tonn som går på jernbane gjennom Asker og Bærum, og nærmere 10 mill. tonn som går på vei med starteller endepunkt i Asker eller Bærum.Godstransporten inn til Asker og Bærum er betydelig større enn uttransporten.

19 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 19 Vestkorridoren i et nasjonalt perspektiv Figur 2-3 gir en oversikt over de viktigste godstransportstrømmene i Sør-Norge. Det fremgår at strekningen fra Oslo gjennom Vestkorridoren mot Vestfold og Sørlandet er en viktig korridor også i nasjonal sammenheng. Figur 2-3: Godstransport på vei, de viktigste korridorene, angitt i tonn per år, nettovekt 1999, modellberegnede tall(kilde: Viktige godstransportstrømmer og godstransportkorridorer i Norge, Møreforskning/Norconsult/Numerika, desember 2004 [15] Utviklingstrekk Prognoser for godstransport utarbeidet til Samferdselsdepartementets arbeid med Nasjonal transportplan indikerte at godstransportarbeidet på vei i Osloregionen ville øke med 43 % i perioden [13]. På grunn av større biler og bedre utnyttelse av kapasiteten i bilene er det regnet med at økningen i trafikkarbeid vil bli mindre, 31 % i henhold til prognosene. Den forventede veksten skyldes både økt befolkning og økt konsum pr capita. Figur 2-4 viser historisk utvikling og prognoser for videre utvikling av transportmiddelfordelingen for godstransport, slik det er vist i grunnprognosene for godstransport til Nasjonal transportplan I Nasjonal transportplan er det som et overordnet mål angitt at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Som et av flere virkemidler for å nå dette målet skal en henhold til transportplanen legge til rette for å øke andelen gods på bane. I Jernbaneverkets strategi for godstransport på bane fra 2007 [14] er følgende mål skissert: Dobling av kapasiteten for kombitransporter på bane frem til 2020, tredobling frem til 2040 For å nå dette målet vil det både være behov for utbygging av infrastrukturen og organisatoriske og administrative tiltak hos transportørene. På infrastruktursiden forutsetter

20 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 20 dette både utvidet kapasitet på terminaler og strekninger og effektivisering av terminaler. I strategien nevnes bl.a. etablering av 7-9 kryssingsspor på Sørlandsbanen i perioden frem mot Strategien forutsetter investeringer og tiltak som foreløpig mangler planavklaring og budsjettmidler. Dersom en ikke greier å bygge ut denne kapasiteten i tråd med Jernbaneverkets strategi må en regne med at en større andel av godstransporten må gå på vei. Figur 2-4: Utvikling i transportmiddelfordelt transportarbeid for gods på norsk område, historisk utvikling frem til 2008, prognose etter 2008, eksklusive råolje og gass [26] Konkurranseflater Som nevnt over går hovedtyngden av godstransporten gjennom Vestkorridoren på vei. Andelen av godstransporten som går på bane utgjør i størrelsesorden %. Figur 2-5viser at rollefordelingen mellom transportmidlene er avhengige av avstand. På lengre strekninger som Oslo-Kristiansand og Oslo-Stavanger kommer jernbanen inn med markedsandeler på opp mot 50 %. For godstransport mellom Osloregionen og Vestfold har jernbanen imidlertid ikke noen betydning i dag. Jernbanen har en kostnadsstruktur som gjør at den i liten grad er konkurransedyktig på avstander under 300 km. For gods som går på vei fra Oslo gjennom Vestkorridoren er overføringspotensialet dermed hovedsakelig knyttet til den delen av transporten som skal til Kristiansand eller lenger. Planlagt utbygging - konsekvenser for godstransport Fremkommelighetsproblemene på E18 berører både person- og godstransporten. Konsekvensene for godstransporten vil både være avhengig av samlet veikapasitet og hvorvidt det gjennomføres tiltak som reduserer behovet for persontransport med bil. Uten utbygging av E18 må en regne med økte køproblemer i rushtidsperiodene, og hyppigere sammenbrudd pga. manglende kapasitet. Som omtalt i kapittel 2.1 vil det være

21 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 21 svært vanskelig å bygge seg ut av avviklingsproblemene. For å sikre godstransporten god fremkommelighet i rushtidsperiodene er det derfor en forutsetning at det gjennomføres tiltak som prioriterer godstransporten på bekostning av persontransport med bil. Figur 2-5: Årlige godsmengder i 1000 tonn og transportmiddelfordeling på utvalgte relasjoner i 2008 (Figur fra[16]) Beregningene gjennomført i forbindelse med silingsrapporten for ny E18 gjennom Bærum indikerer at reisetiden med bil til Oslo sentrum fra viktige knutepunkter i Asker og Bærum vil øke frem mot 2030, for begge de aktuelle utbyggingsprinsippene. Dette betyr at køproblemene ikke vil bli redusert i forhold til dagens situasjon, selv om utbyggingen vil bidra til at fremkommelighetsproblemene ikke vil øke like mye som de ville ha gjort uten utbygging. Dette skyldes både at økt kapasitet vil medføre at flere velger å kjøre i perioder da veinettet er overbelastet, og at prognosene for befolkningsvekst vil bidra til økt trafikk generelt.beregnet trafikkøkning i forhold til dagens situasjon ligger på ca. 30 %. Beregningene viser også at utbygging av E18 vil gi en overføring av trafikk fra lokalveiene til

22 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 22 E18. Dette vil være en fordel for miljøet langs lokalveiene, men det vil samtidig redusere gevinsten for næringstransportene som går på E18. Gjennom tilfartskontroll vil det være mulig å begrense trafikken inn på E18, og dermed prioritere næringstransporten som i stor grad går på E18. Dette må imidlertid ses i sammenheng med risikoen for økt trafikk på lokalveinettet. Forbedring av kollektivtilbudet og utbygging i og ved kollektivknutepunkter vil begrense behovet for persontransport med bil, og dermed bidra til å forbedre avviklingsforholdene for næringstransport på vei i perioder da veinettet er sterkt belastet.dette gjelder bl.a. Asker sentrum, der omlegging av E18 vil åpne for byutvikling i et knutepunkt med et svært godt kollektivtilbud. Andre forhold som vil bedre kollektivtransportens konkurranseforhold vil også bidra til å redusere biltrafikken, bl.a. separat høystandard bussvei som foreslått i silingsrapporten for E18-korridoren gjennom Bærum [10]. Også trafikantbetaling vil kunne gi en gevinst for godstransporten, da betalingen vilbidra til å redusere persontransporten med bil, slik at avviklingsforholdene for den gjenværende trafikken blir bedre. Gevinsten er imidlertid avhengig av bl.a. størrelsen på trafikantbetalingen. I beregninger gjennomført i forbindelse med KVU for Oslopakke 3 ga trafikantbetaling negative konsekvenser for godstransporten fordi beregnet tidsgevinst ikke var så stor at den forsvarte økt trafikantbetaling for godstransporten. Beregningene tok imidlertid kun hensyn til redusert reisetid. For godstransporten er i tillegg bedre pålitelighet svært viktig. Videre vil bedre fremkommelighet gi mer fleksibilitet ved valg av kjøretidspunkt. I konseptvalgutredningen for Oslopakke 3 [17] vises det for øvrig til erfaringene med «trengselsskatt» i Stockholm. I Stockholm er konklusjonene at næringstrafikken er den store vinneren, pga. den høye verdsettingen av tidsbesparelser. Tidligere analyser gjennomført av TØI har også konkludert med at veiprising vil være en fordel for både godstransport og tjenestereiser. Oslofjordtunnelen og ev. ny fergefri forbindelse over fjorden Etter en brann i et vogntog i juni har Oslofjordtunnelen vært stengt for tunge kjøretøyer. Tunnelen har også tidligere vært stengt pga. uforutsette hendelser, og er en utfordring bl.a. fordi stigning/fall på 7 % belaster bremsesystemene på tunge kjøretøyer slik at det kan føre til branner. Oslofjordtunnelen har hatt høy tungtrafikkandel, 15 % i 2010, tilsvarende tunge kjøretøyer per døgn. Til sammenlikning går det som vist i Tabell 2-1 ca tunge kjøretøyer på E18 ved Slependen (Gyssestadsnittet). Modellberegninger presentert i konseptstudien for veisystemet i Spikkestadkorridoren [9] indikerer at trafikken på Oslofjordforbindelsen i stor grad går fra Drammen/Buskerudbyen mot Follo og Østfold. Modellberegningene viser videre at tungtrafikken på Oslofjordforbindelsen vil øke med 45 %, dvs. med ca. 700 kjøretøyer i døgnet med 2020 som prognoseår, dersom bomavgiften på Oslofjordforbindelsen fjernes. Avlastningen av E18 vil imidlertid bli marginal, med en reduksjon på ca. 100 tunge kjøretøyer/døgn i snittet nord for Holmen. Samferdselsdepartementet har signalisert at utarbeidelse av KVU for fast forbindelse mellom Moss og Horten skal utarbeides, og departementet tar sikte på å fastsette mandat for KVUarbeidet i løpet av Spikkestadutvalget har bedt Statens vegvesen om å inkludere

23 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 23 Røykenveien i KVU-arbeidet for denne forbindelsen (brev til Statens vegvesen Region øst datert ). 2.3 Persontransport Transportbehov Tabell 2-1 viser at trafikken (ÅDT) på E18 gjennom Vestkorridoren øker fra ved Asker sentrum (Fusdal) til i snittet vest for Lysaker. Ved Lysaker går mye trafikk av mot Ring 3, og trafikken videre inn mot byen er noe lavere, ved Frognerstranda. Figur 2-6 gir en oversikt over personturene i Asker og Bærum. Figuren inkluderer turer med alle transportmidler. Av de som kjører inn i Asker og Bærum-sonen er det i henhold til beregningene 73 % som har start- eller endepunkt i Asker eller Bærum. De resterende 27 % er gjennomgangstrafikk. Figur 2-6: Personturer i, til/fra og gjennom Asker og Bærum, inkluderer alle turer, dvs. ikke bare de som går i E18- korridoren (Kilde: Systemanalysen [5]) Trafikkmønsteret for E18-trafikken på kommunegrensen til Bærum fremgår av idestudien fra 2006 [7], basert på trafikktall for 2001-situasjonen. Av trafikken på E18 på vei inn i Asker fra Bærum var det i % som hadde målpunkt i Asker, 32 % kjørte gjennom Asker til Lier og de resterende 9 % kjørte gjennom Asker til Røyken. Av trafikken på E18 på vei inn i Asker fra Lier var det tilsvarende 31 % som hadde målpunkt i Asker og 69 % som kjørte gjennom Asker til Bærum eller videre.

24 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 24 Tabell 2-2: Trafikkstrømmer inn i Asker [7] Utviklingstrekk Figur 2-7 viser utviklingen i kollektivandel over bygrensen mellom Oslo og Bærum fra Kollektivandelen har økt jevnt fra 23 % i 2004 til 29 % i dag.figur 2-8, Figur 2-9og Figur 2-10viser utviklingen i totalt antall kjøretøyer, togpassasjerer og busspassasjerer. Trafikkvolumet på vei på bygrensen mellom Oslo og Bærum har vært relativt stabilt de siste ti årene, passasjertallet på togene har økt svakt, og antallet busspassasjerer har økt kraftig. Økningen i antall busspassasjerer må bl.a. ses i sammenheng med at Kolsåsbanen har vært stengt. Det nye dobbeltsporet på jernbanen på strekningen Lysaker-Asker åpner for nye rutemodeller med større kapasitet. Ny rutemodell var i utgangspunktet planlagt i 2012, men er utsatt fordi arbeidet har avdekket behov for større investeringer [27]. Figur 2-7: Utvikling i kollektivandel over bygrensen mellom Bærum og Oslo, andel av motorisert transport, virkedøgn (Kilde: Prosams bygrensetellinger)

25 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 25 Figur 2-8: Utvikling i antall kjøretøyer over Oslos bygrense i perioden , virkedøgn (Kilde: Prosams bygrensetellinger) Figur 2-9: Utvikling i antall passasjerer med tog over Oslos bygrense i perioden , virkedøgn (Kilde: Prosams bygrensetellinger)

26 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 26 Figur 2-10: Utvikling i antall passasjerer med buss over bygrensen mellom Oslo og Bærum, virkedøgn (Kilde: Prosams bygrensetellinger) Konkurranseflater Det er en rekke forhold som til sammen har betydning for konkurranseflatene mellom transportmidlene. Den fremtidige fordelingen mellom reisemidlene er både avhengige av de konkrete fysiske tiltakene i E18-korridoren og andre forhold som påvirker transportvalget, bl.a. videreutvikling av kollektivtilbudet og trafikantbetaling. Det er gjennomført en rekke transportmodellberegninger for å belyse hvordan ulike pakker av tiltak vil kunne påvirke trafikksituasjonen i Vestkorridoren. Hovedpunkter er gjengitt i Tabell 2-3.

27 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 27 Tabell 2-3: Konkurranseflater mellom transportmidlene, følsomhet for endringer basert på modellberegninger Referansealternativ Vurdert konsept Virkning Kilde 1. Lokalt forslag til Oslopakke 3, dvs. en løsning med to bilfelt+ kollektivfelt i hver retning på ny E18 fra Bygdøy til Holmen, ett bilfelt + ett kollektivfelt i hver retning på eksisterende E18 og videreføring av trafikantbetalingen Kollektivfeltene på ny E18 erstattes med ekstra bilfelt, for øvrig som Referansealternativet Trafikkøkning på 2-3 % over bygrensa sammenliknet med Referansealternativet Som (1) Som (1) 2. Tilnærmet samme veisystem som i dag i Vestkorridoren, men uten bompenger Som (2) Uten trafikantbetaling, for øvrig som Referansealternativet Uten trafikantbetaling og med kollektivfeltene på ny E18 erstattet med ekstra bilfelt, for øvrig som Referansealternativet Restriksjoner på biltrafikk kombinert med tilrettelegging for kollektivtrafikk og sykkel, konsept D i Systemanalysen [5] Utvikling av veisystemet for bilreiser, konsept B2 i Systemanalysen [5] Trafikkøkning på ca. 18 % over bygrensa med sammenliknet med Referansealternativet Trafikkøkning på ca. 21 % over bygrensa sammenliknet med Referansealternativet Kollektivandel (motorisert) fra Asker og Bærum til Oslo sentrum og indre by øker fra 44 til 52 %. Veksten i transportarbeid på veiene i Asker og Bærum frem mot 2020 reduseres fra 16 % uten tiltak til 9 %. Kollektivandel (motorisert) fra Asker og Bærum til Oslo sentrum og indre by reduseres fra 44 til 43 %. Veksten i transportarbeid på veiene i Asker og Bærum frem mot 2020 øker fra 16 % uten tiltak til 20 %. KVU Oslopakke 3, partiell analyse E18 [6] KVU Oslopakke 3, partiell analyse E18 [6] KVU for Oslopakke 3, partiell analyse E18 [6] Systemanalysen [5] Systemanalysen [5] Planlagt utbygging - konsekvenser for persontransport Uten utbygging av E18 må en regne med økte køproblemer i rushtidsperiodene, og hyppigere sammenbrudd pga. manglende kapasitet. Som omtalt innledningsvis i kapittel 2.1 er det samtidig svært vanskelig å bygge seg ut av avviklingsproblemene. Selv om kapasiteten i veinettet utvides kan en ikke regne med at fremkommeligheten for personbiler i rushtiden vil bli bedre enn i dagens situasjon. I de foreliggende planene er det lagt vekt på å prioritere fremkommelighet for buss. I arbeidet med E18 gjennom Bærum er det lagt til grunn at det skal være separat bussvei, slik at bussene kan kjøre uhindret av annen trafikk i begge retninger.

28 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 28 Forslaget til kommunedelplan for Holmen-Slependen-området er foreslått justert slik at det inkluderer areal til utvidelse av E18 til tre bilfelt + kollektivfelt i begge retninger mellom Holmen og Slependen. I opprinnelig planforslag bleogså lokalveien mellom Holmen og Slependen foreslått stengt med bom ved Fekjan i rushtidsperiodene, men formannskapet i Asker kommune har i vedtak datert foreslått at dette tas ut av planen.selv om det ikke etableres en rushtidsbom vil en avlastning av lokalveisystemet, som følge av utvidelse av kapasiteten på E18, bidra til å forbedre bussenes fremkommelighet på en strekning der det i dag er forsinkelser, jf. Figur Figur 2-11: Registrert gjennomsnittshastighet (blå strek) og hastighet uten forsinkelse (rød stiplet strek) på rute 262 mot Oslo i morgenrush, figuren viser at det er forsinkelser bl.a. fra Holmen mot Nesbru (Kilde: Prosamrapport 186) Kollektivfelt i begge retninger inngår også i de skisserte alternativene for utbygging av E18 gjennom Asker sentrum [1]. Videre vil en med ny E18 i større grad kunne prioritere bussene på lokalveinettet i Asker sentrum. Det er foreslått gjennomgående sykkelveiforbindelse i E18-korridoren på strekningene Asker sentrum-holmen og Slependen-Lysaker. Dette vil gjøre sykkel til et mer konkurransedyktig transportalternativ.

29 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 29

30 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 30 3 AREALUTVIKLING 3.1 Generelt Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging I henhold til de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (T- 5/93) børplanlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Videre bør det legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder.i regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Andre føringer For å redusere transportbehov (redusere reiselengder) og øke andelen reiser med kollektivtransport, til fots og med sykkel bør nye boliger og arbeidsplasser lokaliseres i henhold til ABC-prinsippene[5]: Arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres i gangavstand fra regionale kollektivknutepunkter (Lysaker, Fornebu, Sandvika, Asker sentrum og i Oslo). (Radius < ca m). Nye boligområder lokaliseres i gangavstand fra gode kollektivtilbud. (Radius < ca m). Utvikle et "mest mulig komplett" servicetilbud tilpasset markedet i influensområdet for regionale og mer lokale knutepunkter. Handel med store varer og næring med mye godstransport lokaliseres nær riksveinettet. Et av effektmålene for utbyggingen av transportsystemet i Vestkorridoren er: «Tilrettelegge for konsentrert utbygging av boliger, arbeidsplasser og service i viktige knutepunkt»[10]. Askers kommuneplan har føringer om at videre utvikling av Asker skal basere seg på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Asker kommune har gjennom reguleringsplaner tilrettelagt for høy boligtetthet i nærhet til Asker, Bondi og Høn stasjoner, i tillegg til næringsbebyggelse i nærheten av Asker stasjon. Ved å fjerne barrierevirkningen fra E18 og nordre del av Røykenveien vil et stort potensial for ytterligere arealutvikling utløses.

31 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren Knutepunktsutvikling Asker kommune baserer sin vekst på knutepunktsutvikling med Asker sentrum som knutepunkt nr. 1. Asker stasjon er Norges femte største jernbanestasjon målt i antall reisende pr år (Kilde: Asker kommune). Antallet av- og påstigende var i henhold til Asker kommune til sammen per dag i I gjeldende kommuneplan for Asker ( ) legges det opp til en vekst som skal gi gode og tydelige tettsteder i Asker. I første omgang vil Asker sentrum og Heggedal gis prioritet, pga. nærhet til kollektivknutepunkt. Hovedtyngden av nye boliger skal lokaliseres i gangavstand fra jernbanestasjonene og arbeidsintensive bedrifter i kort avstand til Asker stasjon. Det skal utvikles et attraktivt gang- og sykkelveinett inn mot Asker sentrum og langs hovedveiene. I kommuneplanen er det regnet med at antallet bosatte i Asker kommune vil øke fra til fra 2011 til 2030, og at 50 % veksten skal lokaliseres til Asker sentrum. Tilsvarende er det regnet med at antallet arbeidsplasser vil øke fra i 2011 til i 2030, og at 75 % av veksten lokaliseres til Asker sentrum. Knutepunktsutvikling i Asker sentrum er dermed et svært viktig element i Askers utbyggingsstrategi. I utredningen av utbyggingspotensialet ved kollektivknutepunkter i Oslo og Akershus [25] fastslås det at knutepunktene med best kollektivtilgjengelighet utenom Oslo ligger i Vestkorridoren. For å få en høy andel reiser med kollektive transportmidler er derfor disse knutepunktene svært attraktive for videre utbygging. Asker har i dag bosatte og ansatte innenfor 1000 m fra stasjonen, hvorav innenfor 300 m fra stasjonen. Asker har en tetthet på 3,6 innenfor 1000 m fra stasjonen og 13,5 % innenfor 300 m fra stasjonen. Sandvika og Lysaker har en tetthet på henholdsvis 5,6 og 7,7. Ny E18 gjennom sentrale Asker skal tilrettelegge for en god knutepunktsutvikling slik at det blir mulig å overføre vesentlige deler av transportbehovet fra privatbil til kollektivtransport.ny E18 skal sikre en videre bymessig utvikling av Asker sentrum som regionalt kollektivknutepunkt, et sentralt handels- og servicesenter og en attraktiv møteplass. Ny E18 skal tilrettelegge for videreutvikling av Asker sentrum som arbeidsplasskonsentrasjon.bedre luft og støykvalitet vil kunne frigjøre arealer for ytterligere tettstedsutvikling i og rundt Asker sentrum. Et lokk over E18 på strekningen mellom Lensmannslia og Bleikerveien vil ikke gi vesentlig mer areal for utbygging enn dagens situasjon, men bomiljøet vil bedres for flere sentrumsnære boliger. Dersom E18 legges om i en lang tunnel forbi sentrum, vil man kunne utløse et totalt utbyggingspotensial på rundt 3500 nye boliger, jf. Systemanalysen [5]. En tettere utvikling med boliger og arbeidsplasser i Asker sentrum vil gi bedre muligheter for bruk av kollektivtransport og høyere andel gange/sykling til arbeidsplasser, skoler og handel/service. En slik utvikling med tilrettelegging for mindre bruk av bil har også et helseaspekt ved økt fysisk aktivitet i hverdagen og redusert lokal miljøbelastning fra luftforurensning og støy. I kommunedelplanen for området Holmen Slependen legges det opp til utvikling av Holmen som et knutepunkt med økt utnyttelse og mer konsentrert bebyggelse. Holmen har ikke nær tilknytning til jernbanestasjon, men har god bussbetjening, spesielt til/fra Oslo i rushtiden

32 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 32 med minst én avgang hvert 15. minutt. Fra Holmen er det også gode sykkelforbindelser og potensiale for å bedre dette både i retning Asker og Sandvika.

33 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 33 4 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSLIVET Utbygging av E18 har ulike konsekvenser for næringslivet. Konsekvensene er avhengige av hvordan tiltaket utformes og hvordan tiltaket vil inngå i en samlet pakke med utbygging av kollektivtilbud, og ev. tiltak for å prioritere viktige transportstrømmer og begrense totaltrafikken. Køene i Osloregionen påfører i dag næringstransporten forsinkelser og merkostnader. Det foreligger imidlertid ikke beregninger som viser hvor store disse merkostnadene er, eller hvor mye en ev. utbygging av E18 vil påvirke kostnadene. Viktige konsekvenser for næringslivet omfatter: Transportkostnader:Utbygging av E18vil påvirke næringslivets transportkostnader. De endelige konsekvensene for næringslivet er avhengig av bl.a.: o Tilrettelegging for økt bruk av alternative transportmidler: Tilrettelegging for kollektivtrafikk og sykkel som bidrar til å redusere persontransport med bil o Trafikantbetaling: Bomavgifter kan redusere omfanget av private reiser med bil, og bidra til at mer kapasitet blir tilgjengelig for næringslivets transporter. Arealbruk:Utbygging av E18 vil føre til at det blir mer attraktivt å utvikle arealene i knutepunkter som avlastes for trafikk, og generelt langs veistrekninger som blir avlastet. Regionforstørring: Bedre fremkommelighet vil i utgangspunktet gjøre det mer attraktivt å pendle over lengre avstander. Dette vil være en fordel for næringslivet fordi det vil bli mulig å tiltrekke seg arbeidskraft fra et større omland.

34 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 34

35 Faktagrunnlag for E18 Vestkorridoren 35 5 E18 I ET MILJØPERSPEKTIV 5.1 Generelt E18 i Vestkorridoren er primært et miljøtiltak for å bedre forholdene for de sterkt trafikkbelastete boligområdene langs dagens trasé. Miljøproblemene langs E18 i Vestkorridoren er knyttet til støy, barrierevirkninger av veien, lokal luftkvalitet og utslipp av klimagasser. Støy anses som det største problemet lokalt. Ny E18 gjennom sentrale Asker forutsettes å redusere barriereeffekten i tettbebyggelsen, samt redusere støy og forurensing som i dag rammer Asker sentrum. E18 og Fv. 167 Røykenveien ligger som fysiske barrierer og gir store miljøbelastninger for Asker sentrum og nærliggende bebyggelse. Blant effektmålene for utbyggingen av transportsystemet i Vestkorridoren er:«redusere trafikkskapte miljøproblemer», herunder «Redusere klimagassutslipp fra transport» og«redusere barrierer som hindrer ferdsel og reduserer opplevelsesverdier». I tillegg er et samfunnsmål«færre bosatte i områder med luftforurensning over nasjonale mål og med støy over 65 db, dvs. i rød sone i støykartlegging»[10]. Klima Biltrafikken står for 59 % av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Beregninger som ble gjennomført i KVU for Oslopakke 3, antyder at utslippene kan øke med prosent frem mot 2025(trendframskriving av historisk utvikling). Teknologisk utvikling kan gien viss nedgang i utslippene, men det er ikke mulig å nå målene for reduksjon av klimagassutslipp uten å sette inn kraftige virkemidler for å begrense trafikkveksten, jf. Systemanalysen [5]. I gjeldende Nasjonal transportplan for perioden er det angitt som et mål at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, og til at utslippet fra transportsektoren reduseres med 2,5-4 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter i forhold til forventet utslipp i Askers Miljø- og Klimaplan [19]har som ambisjon at utslippet av klimagasser for kommunen som helhet skal reduseres med 20 % innen 2020 i forhold til nivået i Klimaplanens mål og delmål, hensyntatt klimapanelets høringsuttalelse, blevedtatt av Kommunestyret høsten Lokalisering av arbeidsplasser og boliger som muliggjør et redusert transportbehov med bil er, sammen med reduksjon i utslipp av klimagasser pr. kjørte km., den viktigste forutsetningen for å oppnå Askers klimamålsetting. Tydelig og langsiktig virkemiddelbruk er nødvendig for å nå vedtatte klimapolitiske mål og mye tyder på at kraftige grep i areal- og transportpolitikken må til for å snu dagens trend, som ikke er i tråd med vedtatte mål. Figuren nedenfor viser Statens vegvesens forslag til klimastrategi [24].

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre Kommunedelplan E18 Temamøte i Asker kommunestyre 19.3.2015 Kommunedelplan E18 Prosess og politisk behandling hittil Opprinnelig planområde: Holmen-Drengsrud Planprogram vedtatt 30. august 2011 Rapport

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn. Beboermøter 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, Offentlig ettersyn Beboermøter 2016 Agenda 1. Velkommen ved kommuneplansjef Tor Arne Midtbø 2. Presentasjon av løsningen ved samferdselsplanlegger

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen

Detaljer

Områderegulering for E18 korridoren Lysaker-Ramstadsletta med tverrforbindelse Gjønnes-Fornebu i Bærum kommune. Avgjørelse i innsigelsessak

Områderegulering for E18 korridoren Lysaker-Ramstadsletta med tverrforbindelse Gjønnes-Fornebu i Bærum kommune. Avgjørelse i innsigelsessak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 17/3054-13 Dato 8. september 2017 Områderegulering for E18 korridoren Lysaker-Ramstadsletta med tverrforbindelse

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Spikkestadutval get. Historikk og status for arbeidet. 15. Januar 2018

Spikkestadutval get. Historikk og status for arbeidet. 15. Januar 2018 Spikkestadutval get Historikk og status for arbeidet 15. Januar 2018 Utvalget overordnete mål er å være pådriver for en stadig utvikling av den samlete transportkapasiteten i Spikkestadkorridoren. Fremtidig

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel

Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel Asker kommune Bærum kommune Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel E18- utvalgene fra Asker og Bærum møtte representanter for Samferdsel-, Nærings- og Kommunal

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Samferdselssjef Gottfried Heinzerling Utgangspunkt: Arbeidet med Jærenpakke 2 er basert på konseptvalgutredningens alternativ 3A. KVU: Konsept 3A «Buss- og jernbanebasert

Detaljer

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren Notat Til: Styringsgruppen for Bymiljøpakken Saksbehandler: Alberte Marie Ruud Fra: Statens vegvesen Vegdirektoratet Tlf saksbeh. 92 85 05 38 Vår dato: 22.08.2019 Konsekvenser for nullvekstmålet av endret

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? KVU for kryssing av Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst +: Hele Østfold, Akershus og Vestfold Grenland KVU for kryssing

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 2. METODE

NOTAT 1. BAKGRUNN OG HENSIKT 2. METODE Asker kommune Transportvurdering, Heggedal - Asker Side 1 NOTAT Til Njål Nore, Asker kommune Kopi Jan Erik Lindøe, Røyken kommune Fra Anton A. Bakken, Norsam AS Dato 27.04.2006 Arealutvikling Heggedal

Detaljer

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Veitrafikk hovedkilde til lokal luftforurensning Oslo har brutt lovpålagte grenseverdier

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn

Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Trafikantbetaling i Oslo? 2020 2019 2036 2012 2016 2017 Oslopakke 1 + Oslopakke

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Status for oppfølging av strategien

Status for oppfølging av strategien Status for oppfølging av strategien Faggruppe Areal og transport for Osloregionen Oslo, 13. september 2017 Geir Berg Hovedbudskap: Mer av transportene over lange avstander må tilrettelegges for skip og

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

SAKSFREMLEGG. ::: Sett inn innstillingen under denne linja denne linjen skal ikke fjernes

SAKSFREMLEGG. ::: Sett inn innstillingen under denne linja denne linjen skal ikke fjernes SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Toril Skovli Arkivsaksnr.: 11/626 Arkiv: 143 E18-korridoren i Asker, Slependen - Drengsrud Innledende siling av alternativer på parsell Høn-Drengsrud og orientering

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Bakgrunn KVU for kryssing av Oslofjorden Politiske vedtak

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Kostnadsoverslag Prosjekt E18 Retvet Vinterbro E18 Lysaker - Strand E18 Strand - Ramstadsletta - Slependen

Kostnadsoverslag Prosjekt E18 Retvet Vinterbro E18 Lysaker - Strand E18 Strand - Ramstadsletta - Slependen Fylkesflak NTP 2018-2029: Akershus I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det foreløpig fordelt 25 978 millioner kroner til prosjekter i Akershus. Enkelte sekkeposter som rassikring riksvei, programområde,

Detaljer

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Dagsorden 1. Status i KVU-arbeidet. Anders Jordbakke, Statens vegvesen 2. Godsanalysens vurdering

Detaljer

Oslopakke 3 -står den støtt?

Oslopakke 3 -står den støtt? Oslopakke 3 -står den støtt? Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst NVTF 17. april 2007 Oslopakke 3 Står den støtt? flere dimensjoner 1. Faglig grunnlag 2. Måloppnåelse Oslopakke 3 Hvor står prosessen?

Detaljer

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua Lokale og regionale virkninger Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua Oppdraget «synliggjøre hvorvidt konseptene som foreligger bygger opp under, eller er i motstrid til, regionale og lokale målsetninger for utvikling

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden. 12.11.2014 VIRKE - Samferdselskonferansen 2014 KORT OM HOVEDKONKLUSJONER Investeringskostnader Trafikantnytte Drift og vedlikehold Regionale virkninger Økte utslipp klimagasser Naturinngrep Nærmiljø Over fjorden 05.05.2014 To hovedspørsmål 1. 2. Utrede

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren Spikkestadkorridoren Status i prosesser og utredningsarbeid Plan, samferdsel og næringsutvalget 18. januar 2018 Utvalget overordnete mål er å være pådriver for en stadig utvikling av den samlete transportkapasiteten

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18

Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18 Tidsramme: kl. 1800-2000 Agenda for kvelden: Velkommen v/møteleder kommunalsjef Arthur Wøhni, Bærum kommune Presentasjon av kommunedelplanen

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status 10.11.2015 Brukonferansen 2015 Utgangspunktet Dagens transportstrømmer over Oslofjorden Beregnet i regional transportmodell, 2010 Samfunnsmål

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av veisystem gjennom Holmen Kommunedelplan Holmen Slependen Fremtidig veisystem "Vi" ønsker oss en langsiktig utvikling av området som; minimaliserer behovet

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15. Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 10/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Høring. Konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden Forslag til

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig

Detaljer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer

KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KVU for transportsystemet Trondheim Steinkjer KS Nord - Trøndelag Fylkesmøtet 16.02.2011 Steinkjer Hilde Marie Prestvik Statens vegvesen KVU arbeidets forankring OPPDRAG FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET KVU

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Situasjonsbeskrivelse og behovsvurdering

Situasjonsbeskrivelse og behovsvurdering Situasjonsbeskrivelse og behovsvurdering Referansegruppemøte 1 KVU for Vegforbindelser øst for Oslo Lillestrøm, 4. mars 2019 Lars Kr. Dahl Situasjonsbeskrivelse Befolkningen vokser i de fleste kommuner

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 Oppdragsnavn: Høringsuttalelse kommuneplan Nannestad Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Dato: 24.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 1.

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Handlingsprogram 2020-2023 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www. Bakgrunn

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016

Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016 Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN 11.2.2016 FMS 16.2.2016 Kommunedelplan for E18 med bussgate og sykkelvei Alternativene som følger planforslaget

Detaljer

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner 29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer

Detaljer

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017 TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN «Nye Asker» 22. november 2017 1 Hva har vi gjort? Oppdraget: Vurdere konsepter som kan bidra til å løse transportutfordringene for arbeidsreiser

Detaljer

Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12.

Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12. Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar 2018 Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12. januar 2018 13.01.2018 KVU for kryssing av Oslofjorden Opprinnelig et todelt oppdrag

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer