Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Søknad for fra byområdet i Grenland

Transkript

1 Utstilling av sko under mobilitetsuka i Skien og Porsgrunn i september 2009 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Søknad for fra byområdet i Grenland

2 Samferdselsdepartementet SØKNADSSKJEMA FOR 2010 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene 1. Søker (Vedlegg 1- side 8: Nnotat om Bystrategi Grenland - organisering og samarbeid) Tilhørende vedlegg: Vedtatt prosjektplan for Bystrategi Grenland Telemark fylke søker i tett samarbeid med Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner, Statens vegvesen og Jernbaneverket, som alle er deltakere i Bystrategi Grenland. Porsgrunn og Skien kommuner er også deltakere i Framtidas Byer, hvor temaet areal og transport koordineres i bystrategiarbeidet. Siljan kommune er med i Bystrategi Grenland, og det må avklares om Siljan også skal være med i belønningsordningen. 2. Søknadsperiode (Vedlegg 2- side 9: Notat om søknaden i forhold til krav til 4-årig avtale i retningslinjene) Grenland søker primært om en 4-årig avtale, og det er derfor grovt definert tiltak for hele perioden i vedlagte tiltaksplan. I den vedtatte strategien for økt miljøvennlig persontransport i Grenland er det lagt opp til tiltak både på kort sikt (2-4 år) og lang sikt, med ulike forutsetninger med hensyn til finansiering. Tiltak på lang sikt er forutsatt å følge opp endelig vedtak av Konseptvalgutredningen for Grenland, som nå foreligger etter en omfattende prosess. Tiltak på kort sikt er foreslått med bakgrunn i de foreløpige anbefalingene i KVU en, hvor fase 1 i hovedsak er tiltak for miljøvennlig transport. Grenland vil raskt komme i gang med dette arbeidet, og vi ønsker at en 4-årig avtale i belønningsordningen sees i sammenheng med oppfølging av KVU/KS1 vedtak som er grunnlaget for en bypakke. Vi ønsker derfor å komme i dialog med departementet om videre framdrift av KVU Grenland og finansiering av bypakke Grenland. Bybåndet sett fra Skien mot Porsgrunn med elva som deler området i en øst- og vestside 2

3 3. Byområdets avgrensing Søknaden omfatter det langstrakte byområdet Grenland, med kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Siljan har felles arbeidsmarked og handelsområde med de andre kommunene, og kan derfor eventuelt inkluderes i byområdet. Befolkning (2009): Skien: Porsgrunn: Bamble: Siljan: 2404 Skien og Porsgrunn samordnet i 2007 revisjonen av sine arealplaner, og avgrenset bybåndet i denne sammenheng. Bybåndet ble definert med utgangspunkt i maks 1500 m gangavstand til nærmeste holdeplass for buss, planlagte bane og lokalsenter, slik at flest mulig kan bo og utføre daglige gjøremål uten å være avhengig av privatbilen. Videre utvikling er i store trekk forutsatt å skje innenfor dette bybåndet. Bybåndet: Befolkningskonsentrasjonen ca Areal: ca 100 km2 Lengde: ca 30 km 4. Trafikktall Siste kalen- Gj.sn. foregå- Prognose derår (2009) ende 5 år neste 5 år: Personbiltrafikken endring endring endring (Vedlegg 4.1 side 11 ) ÅDT (pst.) ÅDT (pst.) ( ) ÅDT (pst.) Rv 36 Borgestad 1,0 % 0,6 % 1,5 ** Rv 354 Vadbakken 0,3 % (5,2%)* 3,2 % (3,5 %) Rv 354 Kjørbekk -0,5 % 1,1 % Rv 354 Hesselberggt 1,8 % 1,4 % Kollektivtrafikken endring passasjerer endring passasjerer endring passasjerer (Vedlegg 4.2- side13) (pst.) (pst.) ( ) (pst.) -3,5%*** 7,9% 7,5% (hvert år)**** * Endring på 5,2 % er for hele året, 0,3% er uten september og oktober måned da Porsgrunnsbrua var stengt i lange perioder og trafikk ble overført til Vadbakken.0,3 er derfor det reelle trafikktallet ** Offentlige prognoser for Telemark er ca 1,5 % økning for lette kjøretøy og 1,6 % tunge kjøretøy pr. år *** Nedgangen skyldes blant annet avsluttet Smart-trafikant månedskort-ordning i Porsgrunn **** Det kreves en årlig vekst på 7,5 % fra 2010 til 2013 for å oppnå 30 % økning, som er forslag til målsetting i Kollektivplan for Telemark.. Planen skal til endelig behandling i fylkestinget i april

4 5. Tiltaksplan med kostnader (Vedlegg 5 side 14-41) Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan kommuner og Telemark fylkeskommune har alle vedtatt likelydende strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland (desember 09-februar 2010). Første del av vedtaket lyder slik: Strategien innebærer iverksettelse av en helhetlig tiltakspakke i bybåndet med hovedvekt på arbeidsreiser i etappe 1, og å: - Følge opp arbeidet med fortetting i bybåndet - Prioritere kollektivtrafikk og sykkel framfor bil ved tiltak på vegnettet for å endre konkurranseforholdet - Kontinuerlig utbygging av gang/sykkelnettet og attraktive byrom - Bruke restriktive tiltak for persontransport med bil for å øke framkommelighet for næringstransporten Strategien er i samsvar med prosjektutløsende behov og målsettinger som hittil er angitt i KVU Grenland. Bakgrunn for valg av arbeidsreiser innenfor bybåndet som målgruppe på kort sikt er fremkommelighetsproblemene i rushtida, og muligheten til å tilby et godt 4

5 kollektivtilbud. På lengre sikt utvides målgruppen da det her vil være mulig å utvikle et miljøvennlig transporttilbud i større omfang. Tiltak på kort sikt innenfor en helhetlig pakke skissers i tabellen nedenfor med påført tilskuddsum for 2010 (for detaljer se vedlegg 5). Gjennomføringen av den kortsiktige strategien forutsetter midler fra belønningsordningen. De langsiktige tiltakene forholder seg til resultatene i KVU en og forutsetter alternativ finansiering. Det legges til grunn at fordeling av midlene til de ulike tiltakene i en bypakke må avklares i med KVU/KS1 vedtak. Prioritering av tiltak på detaljert nivå for hver fase av konseptet som velges må gjøres i forbindelse med påfølgende planarbeid. Tiltak kort sikt Arealbruk Arealplaner og utredninger som legger til rette for fortetting og omforming innenfor bybåndet, og bidrar til rett lokalisering av arbeidsplasser og handel Søknadssum ,5 1/2 Mobilitetsplaner ved nye etableringer 0,5 1/2 Prioritering av byrom og utvikling langs elva 1 Bilbruk Vurdering av fysiske restriktive tiltak som bedrer fremkommelighet Innføre vedtatt felles parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn, 1 (innebærer økte avgifter, boligsoneparkering, restriktive normer) Videreutvikle felles parkeringspolitikk i Grenland 0,5 1 Fjerning av parkeringsplasser (gateparkering, offentlige og private 0,5 1 arbeidsplasser) og innføring av 30 km soner i sentrumsgatene. El-bil ladestasjoner og mer miljøvennlig kommunal bilpark Gange og sykkel Tiltak på hovedvegnett for sykkel nivå 1 4,5 Videreutvikling av turvegnett 1 Bysykler og sykkelparkering 0,5 Sykkelopplæring for framtidens arbeidsreisende 0,5 Kollektiv Holdeplassutbedringer og knutepunkt 2 2 Framkommelighetstiltak - gjennomføring 4,5 2 Framkommelighetstiltak planlegging 2 2 Økt frekvens og kapasitet på metrolinjenett 10 2 Attraktivitetstiltak (sanntidsinfo, wap the web og trafikkstyring, 1,5 2 markedsføring, nye billettprodukter med mer) Miljøvennlig transport generelt Utredning alternativ finansiering (inkl.veiprising) 0,5 1/2 Utvikling av metoder for bedre måling av trafikk 1 Smart trafikant mobilitetsveiledning/kontor 1,5 1/2 Pilotprosjekter 0,5 1/2 Sum søknad om tilskudd i mill 1) restriktive tiltak i forhold til biltrafikken 2) tiltak for bedre kollektivtrafikk 1 5

6 6. Finansierings- og framdriftsplan (Vedlegg 6 = vedlegg 5 side 14-41) Tilhørende vedlegg: Saksframlegg og vedtak Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland inkl. rapport utarbeidet av Rambøll Fylkeskommunen og kommunene i Grenland har vedtatt å satse på en etappevis gjennomføring av tiltak med bakgrunn er de økonomiske forutsetningene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6 i rapporten Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland, datert (vedlagt) og drøftet i tilhørende saksframlegg (vedlagt). Det forutsettes vedtak om trafikantbetaling før opprettelse av finansieringsselskap for å kunne igangsette KVU fase 1. Dette vil på lokalt nivå avklares i forbindelse med politisk behandling av høringsuttalelsen til konseptvalgutredningen (vår/sommer 2010). Detaljering av en finansiering og fremdriftsplan for årene framover og detaljering av en bypakke for Grenland skulle utarbeides i 2009 i følge prosjektplanen for Bystrategi Grenland. Dette har blitt utsatt i påvente av ferdigstillelse av KVU en som er ca 1 år forsinket. Der det er utarbeidet handlingsplaner med detaljerte kostnadsoverslag er det satt opp forslag til fordeling utover en 4-årsperiode i vedlegg Lokalt driftstilskudd til kollektivtransporten (Vedlegg 7- side 42 ) Siste kalen- Gj.sn. foregå- Budsjettert derår ende 5 år Endring siste år i år (mill.kr.) (mill.kr.) (pst). (mill.kr.) % 78,7 Utgifter til kollektivtransporten har hatt stor økning pga blant annet økte krav til kvalitet, sikkerhet og materiell, ønske om å vektlegge miljø og klimamålsettinger, og innføring av bussbransjeavtalen. Midler til kollektiv er derfor prioritert høyt i budsjettet i Telemark fylkeskommune for Årsrapport for 2009 (Vedlegg 8 side 43) I løpet av 2009 er det brukt mye ressurser i Grenland på å utvikle og formalisere Bystrategisamarbeidet, følge opp KVU arbeidet som gjennomføres av Statens Vegvesen Region Sør og utarbeide en felles strategi for økt miljøvennlig persontransport. Et av de viktigste restriktive tiltakene som er gjennomført i 2009 er utvikling av felles parkeringspolitikk i Porsgrunn og Skien, som blant annet innebærer innføring av langtidsparkering i Porsgrunn med samme økte takster som i Skien. Mer informasjon om tiltak gjennomført med belønningsmidler fra 2009 er beskrevet i vedlegget. 6

7 9. Annen dokumentasjon (eget hefte) Tiltaksplanen er basert på politiske vedtak og foreløpige anbefalinger i KVU Grenland. De mest sentrale vedtakene som er gjort i 2009 er: - Prosjektplan for Bystrategi Grenland samarbeidet (alle aktører) - Porsgrunn og Skiens klima- og energiplan/handlingsplan for Framtidas Byer - Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland (alle aktører) - Felles parkeringspolitikk i Porsgrunn og Skien - Hovedvegnett for sykkel i Grenland (fylkeskommunen, Skien, Porsgrunn, Siljan) - Budsjettbehandling og prioritering av kollektivtrafikken i Telemark Fylkeskommune (15 millioner fra veg til kollektiv) De mest relevante politiske vedtakene fra 2009 er gjengitt i vedlegg 9 som eget separat hefte. Pågående KVU/KS1 prosess: Det er i løpet av de siste årene utarbeidet et omfattende materiale av analyser og delrapporter som en del av Konseptvalgutredningen for Grenland. Bystrategi Grenland samarbeidet er blitt orientert undervegs vedrørende resultater av analysene og trafikkmodellene, men siden utredningen per i dag ikke er offentliggjort har vi ikke tilgang til dokumentene slik at de kan vedlegges. Vi forutsetter at samferdselsdepartementet har tilgang til disse. For øvrig vedlegges sentrale utredninger som er gjennomført i 2009 og relevante notater: - Vedtatt prosjektplan for Bystrategi Grenland (trykt/digitalt) - Saksframlegg Strategi for økt miljøvennlig persontransport og rapport (trykt/digitalt vedlegg) - Notat og saksframlegg om felles P-politikk i Porsgrunn og Skien (trykt) og rapport del 2 og del 3 (digitalt) - Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland med handlingsplan (digitalt) - Handlingsplan for Porsgrunn og Skien i Framtidens byer (digitalt) - Notat om kreativ byutvikling i Porsgrunn (digitalt) - Sluttrapporter: Smart trafikant i Porsgrunn og forprosjekt i Grenland Dato : Ansvarlig : Telemark fylkeskommune, kontaktperson Birgitte Hellstrøm e-postadresse : birgitte.hellstrom@t-fk.no Telefon : /

8 VEDLEGG 1 Notat om Bystrategi Grenland - organisering og samarbeid Tilhørende vedlegg: Vedtatt prosjektplan for Bystrategi Grenland Politiske vedtak om Bystrategisamarbeid våren 2009 En prosjektplan for samarbeidet for perioden ble vedtatt i alle kommunene og fylkeskommunen i løpet av våren Målsettingen er nærmere angitt i vedlegg 2. Prosjektplanen vil bli revidert med detaljerte resultatmål og aktivitetsplan for 2010 i løpet av februar/mars Det vil også vurderes om samarbeidet skal utvikles med flere parter (eks Fylkesmannen i Telemark). Overordnede føringer for samarbeidet Bystrategi Grenland skal være et forpliktende areal- og transportsamarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer med et høyt ambisjonsnivå og langsiktighet. Gjennom dette skal Grenland bidra til å følge opp de nasjonale klimamålene og skape en attraktiv og konkurransedyktig byregion. Organisering av Bystrategiarbeidet: Samarbeidet forholder seg til ordinære saksbehandlingsprosesser hos kommunene og fylkeskommunen. Politisk styringsgruppe Administrativ arbeidsgruppe Kollektivgruppe Sykkelgruppe Parkeringsprosjektet Andre delprosjekter Ressurser For å få best mulig informasjonsflyt på tvers av etater baserer bystrategi- samarbeidet seg på at sentrale personer hos alle samarbeidsaktører bruker mye av sin tid til både koordinering og delprosjektarbeid. Dette gjelder representanter både i arbeidsgruppa, kollektivgruppa, sykkelgruppa, parkeringsgruppa. Fylkeskommunen som er ansvarlig for koordinering av de fleste gruppene har satt av mye personellressurser til dette. I tilegg blir det i samarbeidet årlig satt av midler til konsulentbistand og informasjonsarbeid. Intern oppfølging av strategi I den vedtatte strategien for økt miljøvennlig transport ble samarbeidsforholdet ytterligere beskrevet i vedtaket: Alle aktørene forplikter seg til samarbeid ved å: - Prioritere tiltak innenfor egen virksomhet som en foregangsaktør - Bruke egne midler i tråd med felles prioriteringer - Føre årlige areal og tiltaksregnskap I forhold til siste punkt om regnskap forutsettes det at vi kan benytte indikatorer og målemetoder som utvikles av statlige etater i forbindelse med nye krav til bypakker. Vi ønsker også å bidra og samarbeide om dette. 8

9 VEDLEGG 2 Notat om søknaden i forhold til krav til 4-årig avtale i retningslinjene Grenland har målsettinger og strategier som skal føre til en større andel miljøvennlig transport og bidra sterkt til reduksjon av klimagassutslipp, se nedenfor. Dokumentasjon av nødvendig helhetlig virkemiddelbruk er faglig underbygget i tidligere planer og utredninger som Fylkesdelplan for infrastruktur, kommuneplanene, konseptvalgutredningen, rapporten om strategi for økt miljøvennlig transport og Kollektivplan for Telemark 2010 (høringsutkast). Grenland har i løpet av de siste årene utviklet et tett og forpliktende samarbeid mellom de sentrale aktørene (se vedlegg 1). Det er nylig gjort vedtak om felles restriktiv parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn kommune. Mål Fylkesdelplan for infrastruktur i Grenland ble vedtatt i 2002 og godkjent av Miljøverndepartementet. Planen ligger til grunn for arbeidet med Bystrategi Grenland: En reduksjon av veksttakten i biltrafikken i Grenland er et hovedmål med hensyn til trafikksikkerhet og miljø. Mest mulig trafikk skal i framtiden skje med miljøvennlige transportmidler som sykkel, gange og med kollektivmidler. Mål fra prosjektplanen: Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i henhold til konseptet som velges i 2009 (kommentar: KVU en er forsinket fra vegvesenet, og ble oversendt til Vegdirektoratet fra SVV region sør ). Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. Gjennom samarbeidsarenaen i Grenland blir saker av regional betydning drøftet på tvers av kommune og etatsgrenser slik at gjennomføringskraften blir større lokalt og nasjonalt. Disse målsettingene er i tråd med mål satt i Klima og energiplanen for Porsgrunn og Skien kommuner, og deres handlingsprogram i Framtidens Byer. Nedenfor er utdrag av det politiske vedtaket: Det foreliggende handlingsprogrammet til Framtidens byer vedtas.. Handlingsprogrammet skal være førende for arbeidet med Klima- og energispørsmål og det fysiske bymiljøet i Skien/Porsgrunn kommune. Prioriteringer av tiltakene i handlingsprogrammet innarbeides i de respektive avdelingers årlige handlingsplaner og budsjetter. Klimakutt i Grenland som omfatter stor-grenland, har også tett samarbeid med næringslivet. Det er nylig utarbeidet en handlingsplan, hvor areal og transport er et av temaene. 9

10 Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan kommuner og Telemark fylkeskommune har alle gjort likelydende vedtak. Strategien innebærer iverksettelse av en helhetlig tiltakspakke i bybåndet med hovedvekt på arbeidsreiser ved å: - Følge opp arbeidet med fortetting i bybåndet - Prioritere kollektivtrafikk og sykkel framfor bil ved tiltak på vegnettet for å endre konkurranseforholdet - Kontinuerlig bygge ut gang/sykkelnettet og attraktive byrom - Bruke restriktive tiltak for persontransport med bil for å øke framkommelighet for næringstransporten Den felles parkeringspolitikken som innebærer flere restriktive tiltak, er vedtatt i Porsgrunn og Skien og er nærmere beskrevet i vedlegg 5.2 og 9. Strategivedtaket er i samsvar med målsettingene som er gitt i KVU: MÅL Effektmål Indikator 1 Redusert transportbehov 1.1Redusert transportbehov Reduksjon i transportarbeid 1.2Arealkonsentrasjon Utbygging i bybåndet 2 Overføring fra personbiltrafikk til kollektiv, gange og sykkel 2.1 Bedre forhold for gående og syklende Økt antall km gang-/sykkelveg eller fortau 2.2 Endret konkurranseforhold mellom privatbil og buss i byområdet Kortere kjøretid for buss enn for privatbil gjennom bybåndet (Stathelle-Gulset) 2.3 Bedre framkommelighet for 10 % reduksjon i reisetid gjennom kollektivtrafikken 2.4 Bedre framkommelighet og større forutsigbarhet for næringstrafikken bybåndet (fra Stathelle til Gulset) 5 % reduksjon i reisetid gjennom bybåndet (fra Stathelle til Gulset) Søknaden er bygget opp slik at tiltakspakken gjenspeiler det forventede resultatet og vedtak i etterkant av KS1 behandlingen. Vi foreslår for øvrig følgende modell for finansiering av en helhetlig tiltakspakke (bypakke). Summene som er påført nedenfor vedrørende belønningsmidler er kun en illustrasjon på at det vil være behov for økte midler i løpet av en 4-års periode. Strakstiltak Fase 0 Strategi for økt miljøvennlig persontransport Bypakke Grenland Gjennomføring av KVU/KS1 vedtak Fase 1 Effektivisere dagens infrastruktur (sterk satsing på kollektiv, gange og sykkel) Fase 2 Styrke riksvegen gjennom byområdet Alternativ finansiering - trafikantbetaling NTP- finansiering av prosjekter Belønningsordningen - 4-årig avtale: 32 mill 70 mill 80 mill 90 mill Egne budsjettmidler ? Forslag til modell for finansiering av bypakke Grenland 10

11 VEDLEGG Personbiltrafikk Biltrafikk i Grenland Rv36 Borgestad År Fv354 Vadbakken Fv354 Vadbakken u/ sep-okt Fv354 Kjørbekk Fv354 Hesselbergs gate Ådt 2003 Ådt 2004 Ådt 2005 Ådt 2006 Ådt 2007 Ådt 2008 Ådt 2009 Årsdøgntrafikk Ådt 2003 Endring % Biltrafikken i Grenland Ådt 2004 Endring % Ådt 2005 Endring % Ådt 2006 Endring % Ådt 2007 Endring % Ådt 2008 Endring % Rv36 Borgestad ,2 % ,8 % ,8 % ,3 % ,8 % ,0 % Rv354 Vadbakken ,8 % ,2 % ,6 % ,3 % ,4 % ,3/5,2% Rv354 Kjørbekk ,1 % ,8 % ,1 % ,8 % ,2 % ,5 % Rv354 Hesselbergs gate ,8 % ,6 % ,0 % ,9 % ,1 % ,8 % Ådt 2009 Endring på 5,2 % fra for tellepunktet på Vadbakken i Porsgrunn skyldes at Porsgrunnsbrua var stengt i lange perioder i september- oktober Uten disse månedene er økningen 0,3%, som da er det reelle tallet. Se vedlagte månedsoversikt og kart på neste side. Endring på 1,8 % for tellepunktet i Hesselbergsgate i Skien sentrum skyldes sannsynligvis stengning av Kongensgate i sentrum store deler av året pga byggearbeider. På lang sikt vil det være ønskelig å begrense trafikken i sentrum for å bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, gående og syklene, blant annet over Porsgrunnsbrua. Det vil derfor være viktig å velge flere tellepunkt og eventuelt andre målemetoder slik at den totale trafikkstrømmen gjennom døgnet og virkningen av restriktive tiltak kan måles. 11

12 Kart med tellepunkt Vadbakken Kart med tellepunkt Hesselbergsgate Kødannelser i sentrum pga stengt gjennomkjøring har ført til større trafikk her. 12

13 4.2 Kollektivtrafikk (buss) År Passasjerer Vekst Vekst i % ,6% 9% ,6% 24% ,5% 31% ,2% 45% ,5% 40% Akkumulert vekst i % (fra 2004 nivå) 3 trinns utvikling fra 2007 Telemark Kollektivtrafikk la fram tre trinns utvikling av rutetilbudet i Grenland Tilbudsforbedringene var antatt å øke billettinntektene med nærmere 4 mill kroner og gi nye reiser i året. Trinn 1 innbefattet kvarters avganger på dagtid og halvtimesfrekvens på kveld for Metrolinje 2 og 3, samt forlengelse av rutetrase til Skjelsvik. Det var kun M1 som hadde et slikt opplegg, og som kunne vise til høyest passasjertall. Trinn 1 hadde oppstart i oktober 2007 ble videreført ut 2009 med delvis finansiering via belønningsordningen. Trinn 2 innbefattet økning i antall busser med 12, og økning til 10 minutters frekvens på Metrolinjene i rush. Dette ville øke kapasiteten og få plass til ytterligere passasjervekst. Deler av trinn 2 noe justert, til 10 minutters frekvens på M1 over dagen og en endring av M1 til M1A og M1B, ble innført i august 2008 og er videreført ut 2009 med delvis finansiering via belønningsordningen. I trinn 3 skulle Pendelrutenes omfang/ frekvens økes for å styrke tilbudet i områdene som ikke dekkes av metrolinjene % vekst fram til 2009 Dagens kontrakt og innretningen mot økt produksjon i det markedssterke området av Grenland, har medført en vekst på % siden oppstart i Det kan imidlertid synes som om veksten har stagnert i 2009 (-3,5%). For å få til ytterligere vekst i antall kollektivreiser bør resten av tiltakene i tre trinns utviklingen (noe revidert) gjennomføres. Både frekvensøkning og økt ressursinnsats på materiellsiden er nødvendig da bussene spesielt i rushtid er fulle. Tilbudsforbedringen i Grenland trinn 1 og delvis trinn 2 kjøres de første månedene i 2010 med midler fra oppdragsgiver. Reduksjon i 2009 Halvparten av den totale nedgangen i 2009 skyldes sannsynligvis at Porsgrunn kommune og Hydro næringspark ikke videreførte sin SMART trafikant- ordning. Ordningen var ettårig og ble dessverre avsluttet september Ved revisorgodkjent rapportering av trafikkinntekter og antall reiser hos TKT for 2008 ble det gjort et større påslag i desember. Påslaget skulle vært fordelt over hele året. Påslaget gjelder salg utenfor billettsystemet. Tilsvarende revisorgodkjent rapport er ikke innlevert ennå for 2009, men rapportering pr. mai 09 skal være à jour i forhold til dette. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til om endelig rapport for trafikktall kan bli annerledes enn den foreløpige innrapporterte. 13

14 VEDLEGG 5/6: TILTAKSPLAN - Med framdrift og finansiering I denne oversikten er den helhetlige tiltakspakken i henhold til strategi for økt miljøvennlig persontransport og eksisterende arbeid listet opp på følgende måte 5.1 Arealbruk 5.2 Bilbruk 5.3 Gange og sykkel 5.4 Kollektiv 5.5 Andre tiltak for miljøvennlig transport For hvert tema er det først vist en tabell med foreslått tidspunkt for gjennomføring og antatt totalkostnad der dette er mulig å anslå eller i henhold til eksisterende handlingsplaner. Egenfinansiering er kun satt opp på tiltakene etter 2010 der det ligger forslag i langtidsbudsjetter, og må anses som foreløpig. Andre tiltak vil også kunne bli egenfinansiert gjennom fremtidige budsjettvedtak (eller private bidrag pga rekkefølgekrav i reguleringsplaner). Fylkeskommunen er i ferd med å revidere strategien for utvikling av fylkesvegene (inkl gang/sykkelveger) og utarbeide en strategisk kollektivplan for fylket. Disse vil være ferdig sluttbehandlet første halvår Det vises også til vedtak i Fylkesutvalget 10.februar 2010, som åpnet for å ytterligere øke fylkeskommunens egeninnsats (budsjettmidler) for å få til en 4-årig avtale i belønningsordningen. Innenfor hvert tema er også enkelte tiltak beskrevet mer i detalj. Både i Skien og Porsgrunn vil nye gang/sykkelbroer over elva være strategiske byutviklingsgrep som både legger til rette for mer miljøvennlig persontransport og binder sentrumsområdene tettere sammen. 14

15 5.1 Tiltak for arealbruk Arealbruk - Tiltak Deltiltak/prosjekt/aktiviteter Tidspunkt Fortetting og 2010 omforming av eksisterende byggeområder i 2010/ bybåndet Ferdigstilling av en rekke planer som bidrar til fortetting og transformasjon innenfor bybåndet, særlig nær sentrum - Utredning av potensialet for fortetting rundt knutepunkt og langs kollektivakser (buss, bybane osv) - Utredning om forholdet mellom transport byuvikling og regional attraktivitet - Strategisk dokument om bærekraftig byutvikling og lokal arkitekturpolitikk (lokal oppfølging av regjeringens Arkitektur.nå) 2010/ / 2011 Kostnad (i mill) 0,5 0,5 0,5 Egne midler Ikke politisk vedtatt, men må vurderes i løpet av 2010: Mobilitetsplaner i regulerings- og/eller byggesaker ved etablering av større arbeidsplasser Rett lokalisering av større arbeidsplasser i henhold til kollektivtilgjengelighet og ABC-kriteriene Byromsprosjekter - Felles interkommunal arealplan - Mobilitetsplanpiloter: Myren, Skien Nedre bydel, PP-senteret og Porselensfabrikken, Porsgrunn - Utvikle mal og metodeeksempler - Krav i Grenlandsstandarden - Krav i nye kommuneplaner Utvikle metodeverktøy for å vurdere konsekvenser av lokaliseringer - Pilotprosjektet Mosaikk, Skien (Opprustning av gårdsrom) / / ,3 0,2 1,5 årlig - Torg ved Nordengården, Porsgrunn - Rådhusparken, Skien - Miljøgate i Storgata, Porsgrunn - Franklintorget, Porsgrunn utbyggings avtale Turveg/ og møteplasser langs elva Kontinuerlig ved transformasjon av områder langs elva (se kap 5.3) Total søknad om tilskudd 2010: 1 mill 15

16 Fortetting og omforming i bybåndet Det pågår svært mye planarbeid i Grenland som bidrar til fortetting og transformasjon innenfor det bebygde området i tråd med overordnede areal og transportplaner. Noen av de sentrale, større og sentrumsnære planene i prosess er følgende: - Kommunedelplan for Skien sentrum - Reguleringsplan for Klosterøya, Skien (tidligere union) - Kommunedelplan for Borgestad-Menstad (langs elva mellom Porsgrunn og Skien) - Reguleringsplan for Fredneshalvøya, Porsgrunn (inkl. kjøpensenteret Down Town) - Områdeplan for Herøya, Porsgrunn (ved Herøya næringspark, MD-pilot planlov) - Reguleringsplan for PP-senteret, Porsgrunn - Reguleringsplan for Porselensfabrikken, Porsgrunn - Reguleringsplan for Gamle Uredd, Porsgrunn (gammel p-plass ved jernbanen) - Reguleringsplan for Langesund sentrum - Reguleringsplan for Stathelle-Brohodet Sammenhengen mellom befolkningstetthet og arbeidsplasstetthet i Grenland (Asplan Viak 2008) 16

17 Skien sentrum Figur fra kommunedelplan for Skien sentrum (under arbeid) I den nye sentrumsplanen er Klosterøya tatt med som en del av sentrum, og figurene viser hvordan denne utviklingen kan utvide området rundt vannene som gir store kvaliteter. Nye gangbroer og forbindelser over og langs vannet er sentrale for å knytte områdene sammen. Sentrumsplanområdet har et fortettingspotensial (inkl. transformasjon/riving) på m² BRA (Klosterøya alene har ca ) I tillegg er det ledige arealer i sentrum, utenom fortettingsområdene, på anslagsvis m² BRA. Potensialet for flere innbyggere i sentrum er stort, fra dagens på ca 2000 (hele kommunen ). Disse tallene forteller at det er mulig å oppnå betraktelig økte kollektiv-/gang-/sykkelandeler ved å fortette, og byromssatsingen Mosaikk er et strategisk grep for å stimulere til dette. Porsgrunn sentrum Tilhørende vedlegg: Notat om kreativ byutvikling i Porsgrunn Porsgrunn har i flere år gjennomført en bevisst fortettingsstrategi og satset på kreativ byuvikling med opprustning av sentrum. Den mest synlige fortettingen startet med utbyggingen på Bratsberg Bruk området, hvor ca 200 nye boenheter og ca.5000 m2 forretningsareal i dag er ferdig utbygd. Nye planer i samme område legger til rette for mellom 500 og 1000 nye boenheter. I tillegg til hotell, forretninger og restauranter gir planene muligheter for flere tusen nye kontorarbeidsplasser. Det er også planlagt nytt kulturhus i kort avstand fra kollektivknutepunktet på Kammerherreløkka. Kulturhuset vil gi en positiv effekt for sentrum og vil fungere som en motvekt mot kjøpesenteret som ligger i den andre enden av byen. For nedre bydel pågår det omfattende planarbeid med muligheter for ca.300 boenheter med kort avstand fra kollektivknutepunktet på Franklintorget. Hele sentrumsområdet på vestsiden og Porsgrunn Porselænsfabrikk gir også store mulighet for en utvikling og fortetting av som vil øke aktiviteten og omsetningen i sentrum. 17

18 Langesund I langsund er det gjort mange bymiljøtiltak de siste årene, både i Storgata og i gatene rundt torget. Det jobbes videre med flere tiltak i forbindelse med det pågående stedsutviklingsprosjekt for tettstedet og sentrumsområdet Flere gater i Langesund har fått en positiv opprustning de senere årene Byromsprosjekter Mosaikk av gårdsrom i Skien Prosjektet har som hovedmål er å skape en forbindelse på tvers av sentrum mellom Ibsenhuset og Brekkeparken for å oppnå et frodigere og mer levende sentrum en mosaikk av ulike gårdsrom. Gårdsrommene utvikles i samarbeid med gårdeierne (50/50% kostnadsfordeling) og skal også stimulere til bruk av eksisterende bygningsmasse og ledig areal oppover i bygårdene. Byrommene i de ulike prosjektene: gårdsrom, tak, passasjer, gater og park er premissgivende for prosjektene som innlemmes i prosjektet mosaikk, slik at byliv i sin helhet ivaretas. Tre prøveprosjekter ble startet i 2008, og det er inngått avtale om fire gårdsromsprosjekter i 2009 med budsjett på 1 million hver. Flere prosjekter er nå under avklaring. I tilegg vil flere byrom langs vannet på Klosterøya og langs Skien brygge bygges i forbindelse med utvikling av områdene i årene framover. Mosaikk grepet: parkgate og kafegate med levende gårdsrom innimellom 18

19 Byrom i Porsgrunn Bysentrum i Porsgrunn følger Porsgrunnselva, noe som gir et langstrakt, lineært sentrumsområde. I planlegging og utvikling av temporære og permanente byromsprosjekter er det en målsetning å tilrettelegge og styrke de eksisterende byrommene som ligger langsetter Storgata, for skape variasjon, opplevelser og møteplasser langsetter byens viktigste bygate. Samspillet mellom fysisk tilrettelegging og kulturutvikling har et sterkt fokus i arbeidet med planlegging og opprusting av torg og gater i sentrum, for å lage gode fysiske rammer for møter mellom mennesker, kunst og kultur. Av noen aktuelle, gjennomførte byromsprosjekter kan følgende nevnes: Rådhusamfiet: tidligere p-plass som i 2007 ble omdannet til et byrom utformet som et amfi som binder Rådhusplassen sammen med bryggenivå og elva. Fungerer som byens festplass, til arrangementer og som uformell møteplass. Kunstnerisk utsmykning og universell utforming er integrert i hovedløsningen. Nordentorget: opprustning av et torg som fram til 2009 har vært preget av privat uteservering og uønsket innkjøring. Torget omvandles i 2009/2010 til et byrom med styrket offentlig tilgjengelighet, fysisk avstengt for innkjøring og utvidede soner for opphold og rekreasjon. Universell utforming og kunstnerisk utforming utgjør en integrert del av torgets utforming. Storgata: våren 2009 ble det gjennomført tiltak som forbedrer universell utforming av eksisterende miljøgate. Ledelinjer er lagt og tverrgående felt med smågatestein i gangsonen er erstattet med jevne betongheller. Tiltakene er i samsvar med Porsgrunn kommunes helhetlige plan for ledelinjer for gater, torg og plasser i sentrum. 19

20 5.2 Bilbruk Innføre felles parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn (følge opp politisk vedtak) Videreutvikling av felles parkeringspolitikk i Grenland Begrense parkeringsdekningen til 20 % for offentlige virksomheter med god kollektivtilgjengelighet Redusere parkeringsplasser ved større private arbeidsplasser med god kollektivtilgjengelighet Redusere gateparkering i sentrum og innføre boligsoneparkering Innføre 30 km soner i sentrumsområdene Etablere mindre miljøbelastende kommunal bilpark Etablere elbilladestasjoner ved sentrale arbeidsplasser/sentra - Innføre/øke vedtatte takster - Info-arbeid /dialog med næringslivet - Implementere parkeringsnormer i arealplanene (inkl konkretisere soner på kartet )etter ABC-kriteriene. Felles prosess i Skien og Porsgrunn - Samarbeid med kjøpesentrene om reduksjon av ansatteparkering (Herkules og Down Town). - Vurder og eventuelt utvide samarbeid om felles parkeringspolitikk til Bamble - Prinsippsak om gatebruk og parkering i Skien sentrum. - Parkeringsstrategi for bygarasjen i Skien - Utredning om strategisk bruk av parkeringsinntektene i Grenland - Etablere oversikt over aktuelle virksomheter, kriterier for tilgjengelighet og avklare parkeringsdekning - Gjennomføre fjerning (+ smart trafikant policy og tiltak i virksomheten) - Etablere oversikt over aktuelle virksomheter, kriterier for tilgjengelighet og avklare parkeringsbehov og dekning - Gjennomføre fjerning (+intern smart trafikant policy og tiltak i virksomheten) / 2011 (alle) / / 2011 Bilbruk - Tiltak Deltiltak/prosjekt Tidspunkt Fysiske restriktive - Utredning i sammenheng med planlegging 2010/ tiltak for å øke av fremkommelighetstiltak for buss 2011 fremkommelighet for (Eks vurdere bilfri Porsgrunnsbru) næring- og kollektivtransporten Vil bli gjennomført både i Skien og 2010/ Porsgrunn sentrum som en oppfølging av 2011/ ny/øktet avgiftsparkering og nye planer 2012 Sentrale sentrumsgater i Skien og Porsgrunn 2011/ 2012? - Innkjøp av biler på alternativt drivstoff/lavutslippsbiler til egen bilpark Innkjøp av sykler til bruk for ansatte i (alle) offentlige virksomheter - etablering av bilpool for ansatte - kurs i økokjøring for egne ansatte Porsgrunn:38 ladepunkt på 11 plasser inkludert kollektivknutepunktet på Skjelsvik og Herøya industripark. Skien: 22 ladepunkt på 11 plasser Kostnad (i mill) 0,5 0,2 0,3 0,3 0,5 ukjent ukjent ukjent Egne midler 3,3 i PK 2010 Total søknad om tilskudd 2010: 1 mill 1 20

21 Felles parkeringspolitikk for Grenland Skien og Porsgrunn har i samarbeid utformet en felles parkeringspolitikk. Arbeidet har skjedd i regi av Bystrategi Grenland, og konsulentarbeidet er i stor grad finansiert av belønningsmidler. Målet har vært å innføre felles, restriktive parkeringsnormer og felles avgiftsnivå, med sikte på overføring av arbeidsreiser fra bil til kollektiv/gang/sykkel. Innstillingen i felles sak inneholdt følgende hovedpunkter: Innføring av felles parkeringsnormer. I områder med god kollektivdekning (A- og B- områder) fastsettes restriktive maks. grenser for parkeringsdekning for ulike formål. Normene innarbeides i kommuneplanens arealdel i begge kommunene. Innføring av felles takster for langtidsparkering. Løpende vurdering av antall langtidsplasser og plassering av disse. Praktisering av korttidsparkering med sikte på bedre tilgjengelighet for handlende og besøkende (avgift/tidsbegrensning). Parkeringspolitikken forutsetter god tilgjengelighet med kollektiv og gange/sykkel. Dette forutsetter igjen nært samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv og staten. Videre samarbeid med større kjøpesentre i begge kommunene med sikte på reduksjon i arbeidsplass-parkering. Forslaget er behandlet i begge kommunene, med i hovedsak samme vedtak som resultat (se vedlegg 9) Forslaget til felles restriktive parkeringsnormer innenfor A og B-sonene er basert på kollektivtilgjengeligheten som vist i figurene (hentet fra rapport om felles parkeringspolitikk, del 2, utarbeidet av Asplan Viak 2009) 21

22 Fjerning av parkeringsplasser og innføring av miljøsoner i sentrum Skien sentrum Som en del av det pågående arbeidet med kommundelplan for sentrum er det gjort egen utredning og vurderinger rundt trafikk og gatebruk. Figuren under viser noen av de viktigste trafikktiltakene som planlegges gjennomført. I tilegg pågår det mer detaljerte vurderinger av tiltak i gatene rundt kollektivknutepunktet (se punkt om landmannstorvet Porsgrunn sentrum Strategien i Porsgrunn er å bygge ned overflateparkering til forell for ny sentrumsutvikling. P-kravene er endret fra minimumsparkering til maksimumsparkering, og antallet parkeringsplasser pr. utbygd område har blitt redusert. Samtidig som sentrum får nye boliger og arbeidsplasser bygges det også ut ny grøntstruktur, gater, plasser og byrom, hvor det legges stor vekt på trafikksikkerhet og miljøkvaliteter. Innføring av avgift på langtidsparkering i Porsgrunn innebærer innføring av boligsoneparkering i store områder nær sentrum. Eksempler: Gamle Urædd benyttes i dag til offentlig langtidsparkering. Området er regulert til boligformål og kommunen har også her gjennomført en arkitektkonkurranse. Planene er å fjerne parkeringen, og etablere avgiftsbelagt parkeringshus ved jernbanen. Kjøpesenteret Down Town har i dag store parkeringsområder på terreng, spesielt på arealene som ligger ut mot elva. Den nye planen for området viser flytting av all overflateparkering under bakken eller i parkeringshus, og et bilfritt attraktiv byrom mot elva i stedet. Området fortettes med mange nye boliger og handelsareal, uten at antall p-plasser totalt økes. 22

23 5.3 Gange og sykkel Gang/sykkel Tiltak Deltiltak/prosjekt Tidspunkt Igangsette arbeidet med sammenhengende sykkelvegnett etter ambisjonsnivå 1 (vedtatt plan) Gjennomføre tilsvarende planarbeid for sykkel i Bamble Bygging av gang- /sykkelveier utenom hovedvegnettet - Diverse strakstiltak, skilting, sykkeltellepunkter og detaljplanlegging - I henhold til handlingsplanresten av perioden Lage en plan for hovedvegnett for sykkel i Bamble slik at handlingsplanen for sykkelhovedvegnett blir komplett. Skien: - Ved Skagerak arena - G/s-bro Herkules- Klosterøya - Ved Bedriftsvegen på Kjørbekk - G/s veg Venstøpbakken Diverse tiltak i Bamble Kostnad (i mill) , / Egne midler (mill) 2 0, Planlegge og videreutvikle turvegnettet Innføre bysykler og etablere attraktiv sykkelparkering på store arbeidsplasser og sentrale kollektivpunkt Pilotprosjekt for sykkel på buss Alle barn sykler Sykkelopplæring for framtidens arbeidsreisende - Bygge etter eksisterende planer - Lage plan i henhold til vedtak i sykkelsak - Gjennomføre prioriterte tiltak - Utvalgte arbeidsplasser - Videreføring - Utrede og avklare behov - Gjennomføring Gjennomføre sykkelopplæring for 4,5 og 10- åringer i barnehanger og skoler. 2010/ / , , mill 2013 årlig 0,5 Total søknad om tilskudd 2010: 6,5 mill Den nye brua fra kjøpesenteret Herkules til Klosterøya vil binde området sammen med sentrum og bidra til å fullføre turvegen Hjellevannet rundt. Brua koster 15 millioner og bygges i

24 Hovedvegnett for sykkel i Grenland gjennomføring av ambisjonsnivå 1 Tilhørende vedlegg: rapport og handlingsplan for hovedvegnett I korte trekk beskriver hovedsykkelplanen dagens situasjon mht sykkeltilbudet i Grenland slik: hovedvegene utenfor sentrumsområdene i Skien og Porsgrunn har et bra tilbud til syklister, selv om en del detaljer kunne vært bedre løst. Og videre: De alvorligste manglene ved dagens anlegg er i sentrumsområdene. Her er det størst behov for å tilrettelegge for syklister. (side 24). Strategisk satsning Som grunnlag for trasevalg i det overordnede sykkelnettet er det blitt benyttet en ATP-modell, som konkluderer slik: Sykkeltiltak rundt og i bysentrene vil ha klart best effekt på de totale sykkelandeler, men også tiltak på lengre strekk mellom byene vil gi tydelige effekter, og kan sikre gunstig kanalisering. (side 28). På bakgrunn av dette er det formulert 3 ambisjonsnivåer. Ambisjonsnivå 1: Mål om sammenhengende sykkelvegnett. Nærmere beskrivelse: - Dagens sykkelanlegg videreføres med nødvendige tiltak for å binde strekningene sammen til et system - I sentrum skal syklister ikke behøve å benytte areal for gående, som fortau og gågater - Eksisterende gang- og sykkelveger bedres vedlikeholdsmessig, slik at dekket får minst like god kvalitet som på den parallelle bilvegen - Sykkelvegvisning I sykkelplanen beskrives 18 fysiske tiltak tilknyttet dette ambisjonsnivået, som til sammen har en anslått kostnad pålydende 56 mill. kr. (feil totalsum er angitt i planen) Tiltak i 2010 som kan gjennomføres uten omfattende planarbeid: 1,4 mill. Strakstiltak på strekningen Moheim Skien sentrum Gimsøy Plass (ca. 13 km.). Østre hovedstrengen mellom Porsgrunn og Skien sentrum ( Rød rute ). 0,5 mill. Ruste opp Otto Barnholdts gate. Viktig gjennomgående øst-vest-korridor nord i Skien sentrum ( Grønn rute ). 0,1 mill. Forbedre sikt i undergang ved Rabbenkrysset (trafikkfarlig punkt) ( Blå rute ). 0,335 Sykkelveg med fortau + vegvisning fra Rådhusgate til mill Sverresgate (Porsgr.) 0,2 mill Dempe kjørehastighet i kryss for biler, innsnevring - kryss med Moldhaugvegen - Kirkegata (porsgr.) 1,5 mill Sykkelfelt og skilting i Drangedalsvegen til kryss v/ Rv 356 (ca. 100 meter) 1 mill Generell skilting av alle rutene 0,5 mill 2 sykkeltellepunkter Søyle for sykkeltelling Tiltak i perioden Tiltak i resterende del av perioden forutsettes å realiseres i henhold til foreliggende hovedsykkelplan, innenfor planens ambisjonsnivå 1. 24

25 Plan for hovedvegnett for sykkel blå, rød og grønn rute 25

26 Turveger Da sykkelplanen ble vedtatt, ble det også gjort vedtak om videre planarbeid for turveger og g/s-forbindelser til hovedvegnettet. I tillegg foreligger det allerede planer for turvegtraseer mange steder lang elva, som vil være viktig alternativ rute for både arbeids- og rekreasjonssyklister. Det er behov for midler til å videreføre dette arbeidet. Bygging av turveg langs Hjellevannet i Skien Sykkelparkering Det er tidligere satt opp sykkelstativer ved 16 bussholdeplasser i Skien og Porsgrunn. Nå er det behov for å bygge sykkelparkering ved flere holdeplasser i Grenland. Kartlegging av best egnede busstopp for å kombinere buss og sykkel er gjort i Porsgrunn i forbindelse med Smart Trafikant - prosjektet. Sykkel på buss For å få folk til å benytte sykkel i større grad til arbeidsreiser, er det viktig å etablere fleksible systemer, som for eksempel muligheten til å kombinere sykkel og kollektivtransportmidlene. Frem til nå har det ikke latt seg gjøre å ta med seg sykkel inn på bussene i Grenland. Imidlertid inviterer de nye lavgulvbussene i ny kontrakt om rutekjøring i Grenland fra sommeren 2010 til lett inn/utlasting av sykler på bussene, og det er derfor ønskelig å igangsette et pilotprosjekt for å utrede og gjennomføre praktisk tilrettelegging med gratis sykler på buss i Dette må avklares i forhold til regleverk og fagforeningspolicy (som hittil har satt seg i mot tiltaket) 26

27 Alle barn sykler sykkelopplæring for framtidens arbeidsreisende Grenland er ledende i Norge angående sykkelopplæring for barn, hva kan gjøre for at disses unge vil fortsette å sykle i fremtiden? Alle Barn Sykler er en utarbeidet sykkelopplegg for barn i alderen 10 til 12 år som er gjennomført i Telemark, spesielt i Grenland hvor 9000 elever har deltatt opplærings aktivitetene i perioden Tiltaket har fått stor respons i skolene, og bidratt positivt til stor gang/sykkelandel for skolebarna. Målet med opplegget er å gi en tilstrekelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel. Alle skal kunne sykle, alle skal inkluderes og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Opplegget jobber også for at barna skal bli mer aktive og skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til skolen. Opplegget bygger på helhetlig opplæringsmodell, som gir elevene kunnskap om trafikkregler og sykkelteknikk. Tiltaket innebærer 2,5 timers undervisning hver uke i 4 uker og avsluttes med Sykkelprøven. Det er ønskelig å videreutvikle sykkelopplæringen til faste tiltak både i barnehager og i skoler i Grenland. Hovedmål er å utvikle gi barna sunne og bevisste reisevaner ved å bruke sykkelen som et naturlig transportmiddel for valg i grunneskolene og videre gjennom oppveksten. 4- åring: utfoldelse på sykkel 5- åring: sykkelteknikk 10- åring: sykkeltrening i reelle trafikkforhold 27

28 5.4 Tiltak for bedre kollektivtrafikk Kollektiv - Tiltak Deltiltak/prosjekt Tidspunkt Holdeplassutbedring Tiltak i henhold til handlingsplan for 2010 bussholdeplasser i Grenland universell utforming Kollektivknutepunkt Planlegging og gjennomføring 2010/ Langesund og Skien Framkommelighetstiltak - gjennomføring Framkommelighets tiltak planlegging (inkl. omlegging av kryss ved jernbanen i Porsgrunn) Øke frekvensen og kapasitet på metrolinjenettet Videreutvikle kollektivtilbudet spesielt rettet mot arbeidsreiser Sanntidsinformasjon på prioriterte holdeplasser Wap the web (mobil sanntidsinfo) og trafikkstyring på kollektivnettet Markedsføring billetter og rabatter Nye billetteringsprodukter og rabattsystemer Innføre alternativt drivstoff i bussparken Brukerrapportering av service og regularitet Lyssignalprioritering av 11 kryss i henhold til handlingsplan for fremkommelighet og gjennomførte byggeplaner er fordelt på 4 år. Fra 2011 vil flere tiltak være planlagt, kostnad i dag er ukjent. - Planlegge tiltak for kryss og strekninger med fremkommelighetsproblemer henhold til rapport og KVU, og vurdere bybanen som en del av helhetlig kollektivgrep i Grenland - Planlegge reduksjon av antall holdeplasser på metrolinjer - Igangsette planarbeid for omlegging av flaskehalskrysset v/ jernbanen i Porsgr. Gjennomføre trinn 1 og 2: M1 10 min hele dagen + M2/M3 10 min rush (se beskrivelse for videre trinnvis utvikling) - Utrede bybanen som en del av helhetlig kollektivsystem med god framkommelighet - Etablere nye direkte rushtidsruter - Utvide metronettet med nye traseer - Utrede sanntidsinfo og innføre på utvalgte holdeplasser - Utvide ordning til flere holdeplasser - Videreføre mobilbillettering og forbedrede mobil sanntidsinfo - Sanntidsinfo sentralstasjon - Sanntidsinfo for passasjerer - Sanntidsinfo holdeplasser Vurdere behov og gjennomføre markedsføring Innføring av elektroniske månedskort - Utrede: Forhåndsbetalte billetter Enhetstakst Ungdomsprodukter/studentrabatt Smart trafikant månedskort Andre periodebilletter Kultur/skolekortet - Innføre valgte produkter - Utredning - forprosjekt - Pilot innføring i noen busser / / / 2011 Kostnad (mill) ,5 6+ ukjent 6+ ukjent ukjent 3 1, ,6 0,5 0,8 0,5 Egne midler 1 ukjent mill 2011 ukjent - innføre nytt Securitas-system (SKYSS) 2010/ 0, årlig Total søknad om tilskudd 2010: 20 mill

29 Holdeplassutbedring Metronettet i Grenland har en relativt entydig trasè i veg- og gatenettet og har hatt faste holdeplasser over lang tid. Mange av holdeplassene er mangelfulle, både når det gjelder universell utforming og flere av holdeplassene mangler lehus og belysning. Kvaliteten på holdeplassene er viktig, og universell utforming bidrar til økt reisekvalitet for alle passasjerer. I 2008 ble det utarbeidet en Handlingsplan for universell utforming av holdeplasser i Grenland. I denne handlingsplanen er det gjort en vurdering av hver enkelt holdeplass langs Metronettet, foreslått utbedringstiltak og det er deretter laget en prioriteringsliste. Kommunene og fylkeskommunen har fått BRA-midler til å gjennomføre tiltak i henhold til handlingsplanen hvert år fra 2006 til 2009, ca kr 11 mill totalt. For 2010 er det søkt om midler til planlegging av 50 holdeplasser og noe til gjennomføring. Det er imidlertid behov for ekstra midler for raskere gjennomføring. Kollektivknutepunkt Langesund endeholdeplass Det er behov for å vurdere ny lokaliseringer av endeholdeplassen for metrobuss i Langesund, og dette vil bli gjort som en del av det pågående arbeidet med reguleringsplan og stedutviklingsprosjekt for Langesund sentrum. Langesund er en liten by med lite areal totalt. Endeholdeplassen vil være verdifull med tanke på revitalisering av byen gjennom bl.a. handel, grøntstruktur, festivaler og kulturarrangementer. Det er et mål å finne en ny løsning som ivaretar endeholdeplassens krav om sentral, publikumsnær plassering med tilstrekkelig areal, og som samtidig åpner for nødvendig utvikling av Langesund som kreativ og bærekraftig kystby. Langesund sentrum er endeholdeplass for M1 A/B ruta som går til Skien Skien Landmannstorvet knutepunkt Det er stort behov for å utvikle kollektivknutepunket i Skien og bedre fremkommeligheten for bussene i sentrumsgatene. Det er under utarbeidelse et prosjekt hvor hele "sentrumsringen" for Skien inngår i et simuleringsgatenett som skal vurdere ulike alternativer for gatebruk og behov for bussprioriteringstiltak. Simuleringen vil bidra til å avklare hvordan kvartalet hvor dagens knutepunkt er kan utnyttes til bygninger/park og lignende. Når hovedkonseptet er valgt, må prosjektet videreføres med planlegging/prosjektering av konkrete fysiske tiltak for prioritering av bussen til/fra hovedgatene, f.eks. nye lyssignalanlegg. I tillegg må selve knutepunktet utformes og bygges. 29

30 Framkommelighetstiltak - gjennomføring og planlegging Utfordringene knyttet til framkommelighet for bussene i Grenland er beskrevet i Handlingsplan for framkommelighet for Metrolinjene i Grenland (2008) og i Konseptvalgutredningen for Grenland (2010). I handlingsplanen er det avdekket flaskehalser langs vegnettet, hvor det lett oppstår forsinkelser for bussen, spesielt i rushtida, fordi bussene står i de samme køene som bilene. I KVU en er det vist flere strekninger og kryss med behov for tiltak for å nå målsettingen om redusert reisetid for passasjerer. Langs store deler av Metronettet er det imidlertid trangt og relativt vanskelig å få plass til egne kollektivfelt eller utvidede kryss. I Handlingsplanen er det foreslått en del tiltak for å bedre framkommeligheten for bussene i Grenland: Bussprioritering i signalanlegg, kollektivfelt, bussluser, egne høyresvingfelt for bussen, flytting/sammenslåing av stoppesteder, ruteomlegging, geometriske endringer, skilting, endring av billettsystem og billettsalg, endring i bussmateriell, flytting av sjåførbytte. De primære framkommelighetsproblemene for bussene i Skien er: - I og omkring Landmannstorvet - Strekningen ned til Rådhusplassen (bildet) - Signalanleggene på innfartsvegene Fv354 Hesselbergs gate, Fv354 Ulefossvegen, Fv56 Grogata og Rv36 Klostergata. De primære framkommelighetsproblemene for bussene i Porsgrunn er: - Kødannelser i krysset Hovenggata/Lilleelvgata (Rv36) - Kødannelser på strekningen Storgata Bruene mellom Skippergata og Skomværgata (Fv356). De primære framkommelighetsproblemene for bussene i Bamble har vært utkjøring fra terminalen på Stathelle. Denne flaskehalsen er på fjernet ved at terminalen i 2009 ble erstattet med to busslommer langs vegen. Det er nå startet tiltak med bussprioritering i de lyskryssene som ligger langs Metronettet. Disse styres automatisk ved hjelp av en detektor i bussen. Det er lagt inn bussprioritering i to lyskryss og ett signalregulert gangfelt i Porsgrunn sentrum, og kollektivprioritert lyssignal inn ved kollektivterminalen. 2 lyskryss i Skien sentrum ble bygget om for belønningsmidler i Erfaringene fra disse tiltakene er positive, og det er derfor utarbeidet byggeplaner for bussprioritering i 11 nye lyskryss lang Metronettet. Det er stort behov for å gjøre tiltak for bussen og brukere ved Landmannstorvet i Skien 30