Tilstand og ressursbruk i skolen

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2598 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/36 Komitè for levekår /122 Bystyret Tilstand og ressursbruk i skolen Innhold: Tilstand og ressursbruk i skolen Sammendrag Tilstanden i Bodøskolene Nasjonale prøver Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Flerspråklige elever Resultater voksenopplæring Læringsmiljøet Frafall i videregående skole Innsatsteamets arbeid PP-tjenesten, enkeltvedtak og spesialundervisning Tilsyn med skolene høsten Innsats mot vold og mobbing i skolen, jf. verbalforslag Etter- og videreutdanning, jf. verbalforslag Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret og prognose for Elevtall, prognoser og skolestruktur Vurdering og anbefalinger Forslag til innstilling Side 849

2 1. Sammendrag OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. Fra og med 2010 er en slik tilstandsrapport hjemlet i opplæringsloven I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser, og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. I saken gjøres det i tråd med budsjettvedtaket for 2012, rede for hvordan tilpasningen til en lærertetthet slår ut for de forskjellige skolene. I denne sak vil det i tillegg bli svart på verbalforslagene fra Årsbudsjett 2012, PS 11/156: - Innsats mot vold og mobbing i skolen, verbalforslag nr Etter- og videreutdanning, verbalforslag nr Tilstanden i Bodøskolene 2.1. Nasjonale prøver 2011 Høsten 2011 ble det avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. og 8. trinn. Pga. teknisk feil hos Utdanningsdirektoratet, vil det i år ikke være mulig å hente ut resultater for engelsk på 5. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer (barnetrinn/ungdomstrinn) der 1 er lavest og 3 evt. 5 er høyeste. På de følgende tabeller presenteres det resultater over tid. Når utvikling av resultatene vurderes, er det viktig å se etter tendenser over tid og ikke bare enkeltår. Resultatene på årets prøver viser at elevene i Bodø scorer langt bedre enn sist år og har generelt sett en positiv utvikling over flere år. Spesielt vises dette på 8. trinn. 1 Side 850

3 Tabell 1: Resultater 5. trinn Tabell 2: Resultat 8. trinn Sammenligner man resultatene fra nasjonale prøver på 5. trinn, 8.trinn og 9.trinn, gir det et tydelig bilde av framgang i resultatene ikke bare sett i forhold til forrige skoleår, men også sammenlignet med andre av landets kommuner. Tabell 3; Resultater 5. trinn, sammenlignet 2 Side 851

4 Tabell 4; Resultater 8. trinn, sammenlignet Tabell 5; Resultater 9. trinn sammenlignet 3 Side 852

5 Fordeling av elvene på de ulike mestringsnivåene: (1-3 for barnetrinn og 1-5 for ungdomstrinn). Når man studerer antallet elever på de forskjellige mestringsnivåene, viser tendensen for 5. trinn at antall elever på laveste nivå (nivå 1)fortsatt er større enn ønsket. Det er samtidig en klart positiv utvikling fra sist år i forhold til antall elever på øverste nivå (nivå3) Tabell 3: Lesing 5. trinn (Mestringsnivå) Tabell 7: Regning 5. trinn (Mestringsnivå) 4 Side 853

6 For elevene på 8. trinn ser vi en tydelig positiv utvikling. Vi kan se at det er en økning av elever som scorer på øverste nivå (nivå 5), samtidig som det over tid er en markant nedgang på antall elever som scorer på de laveste nivåene. Tabell 8: Lesing 8. trinn (Mestringsnivå) Tabell 9: Regning 8. trinn (Mestringsnivå) For Bodø kommune som skoleeier, er resultatene positivt. Selv om vi i hadde en nedgang i noen resultater, ser vi at tendensen over flere år er positiv eller stabil på et nivå med de kommuner det er naturlig og sammenligne oss med. På femte trinn, ser vi imidlertid at vi har en del å gå på i forholdt til antall elever på nivå 1. Det er fortsatt forskjeller skolene mellom. Materialet viser klare tendenser til en utjevning mellom sammenlignbare skoler. Det er fortsatt skoler som har store utfordringer i forhold til læringsutbytte. På den annen side har vi skoler som er blant de beste i landet. De nasjonale prøvene er først og fremst et redskap for den enkelte skole og det enkelte lærerfelleskap for å bedre eget læringsarbeid og derved få bedre læringsresultater. 5 Side 854

7 2.2. Resultater i skolene grunnskolepoeng, eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken analyseres av OK- for å kunne følge elevenes læringsutbytte over tid. Det gir muligheter til å sette inn tiltak der vi ser at resultatene uteblir. Tabell 11; Karakterutvikling eksamen 10.trinn Tabell 12; Karakterutvikling standpunkt 10. trinn De to overstående tabeller viser at elevene som gikk ut av grunnskolen i Bodø våren 2010 fikk et noe svakere resultat enn eleven året før. Denne tendensen er tydeligere på eksamensresultatet en på standpunkkarakterene. Karakterene gir grunnlag for inntakspoeng grunnskolepoeng til videregående skole. Tabell 13: Grunnskolepoeng Elevene i Bodø fikk noe høyere score i 2011 enn de fikk i Sammenlignet med andre kommuner er resultatet i form av inntakspoeng fortsatt bra elevene fra Bodø stiller med andre ord sterkt i konkurransen om plasser i den videregående skolen. Tabell 14; Grunnskolepoeng, sammenlignet 6 Side 855

8 2.3. Flerspråklige elever Systematikk i arbeidet med flerspråklige elever har hatt stort fokus det siste året. Vurdering av elevene etter kompetansemål i læreplan for grunnleggende norsk (GNO) oppleves som nytt ute på skolene. Det er trykket egne vurderingspermer for denne elevgruppen for å synliggjøre en ny praksis og sikre kontinuitet i opplæring. Mange flerspråklige elever flytter eller bytter skole, for eksempel fra innføringsskoler til nærskolen eller ut av kommunen. Gjennom disse permer søker vi å sikre kontinuitet i dokumentasjonen til ny skole. Permen inneholder bl.a.: - enkeltvedtak for særskilt norsk etter halvårsvurdering fra norsklærer og tospråklig lærer - produkter som viser elevens fremgang Kompetansehevingstiltak har rettet seg mot lærere og andre ansatte. Tema har vært generell kunnskap om flerspråklige elever og en flerkulturell skole, men også informasjon om gjeldende vurderingspraksis Resultater voksenopplæring NORSKPRØVER 2011 Totalt kandidater antall Kandidater som har bestått Kandidater som har bestått i prosent Skriftlig prøve Norskprøve 2 LANDET Norskprøve 2 BODØ Norskprøve 3 LANDET Norskprøve 3 BODØ Muntlig prøve Norskprøve 2 LANDET Norskprøve 2 BODØ Norskprøve 3 LANDET Norskprøve 3 BODØ 9 *- *- * Når det er færre enn ti deltakere i en kategori/prøve oppgir ikke Norsk språktest noen tall for bestått, prosenter, antall etc. Forklaring til tabellen: På norskprøve 2, skriftlig, hadde Bodø et meget godt resultat i Andelen kandidater med bestått resultat lå på 64 %, en økning på 4 % fra forrige år. Resultatet på landsbasis lå på 60 % bestått. Andelen beståtte muntlige prøver på norskprøve 2 har i Bodø økt fra 84 % i 2010 til 87 % i Norskprøve 3 har også i år et så lavt volum at det ikke kan trekkes konklusjoner ut fra tallmaterialet. 7 Side 856

9 2.5 Læringsmiljøet Hvert år gjennomføres elevundersøkelsen. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn og utformet av Utdanningsdirektoratet. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk vi har det beste sammenligningsgrunnlaget. Variasjonene er for noen av områdene veldig liten. Derfor kan det i disse tilfelle for de enkelte år være vanskelig å generalisere. Utvikling over tid vil gi et tegn på en tendens. For 7. trinn ser vi en positiv utvikling i forhold til sosial trivsel, trivsel med lærerne og fysisk læringsmiljø. Her skal det samtidig legges til at vi i forhold til fysisk læringsmiljø fortsatt ligger noe under snittet for landet. I forhold til mobbing på skolen, er det noen flere som melder at de blir mobbet. Tabell 4: Læringsmiljø 7. trinn (Bodø) Tabell 5: Læringsmiljø 7. trinn, sammenlignet 8 Side 857

10 For 10. trinn ser vi en positiv utvikling på nesten alle spørsmål i elevundersøkelsen. Dette gjelder ikke bare i forhold til siste år, men som en tendens over tid. Sammenlignet med sammenlignbare kommuner, fylket og landet for øvrig, ser vi at årets elevundersøkelse gir gode resultater for 10.trinn. Der vi har største negativt avvik, er i forhold til fysisk læringsmiljø og elevdemokrati. Tabell 6: læringsmiljø 10. trinn (Bodø) 9 Side 858

11 Tabell 7: Læringsmiljø 10. trinn, sammenlignet 2.6. Frafall i videregående skole En av indikatorene på hvor godt vi lykkes med det kommunale skoleeierskapet, er graden av frafall i den videregående skolen. Det er grunn til å anta at en grunnskole som jobber helhetlig med læring, motiverer elevene til innsats, har høy grad av kvalitet på undervisningen og god oppfølging, vil minke frafallet når elevene kommer over i den videregående skolen. Det finnes ikke statistikk som viser frafallet til elever med bostedsadresse i Bodø. Statistikken fra fylkeskommunen gir frafallet på den enkelte skole og for fylket som helhet. Tabell 8: Frafallsprosent Nordland Tabell 9: Frafallsprosent for Det konstateres med tilfredshet at frafallet i Nordland fortsatt går nedover. Ved Bodin videregående skole, er frafallsprosenten blant de laveste i fylket. Bodø videregående befinner seg blant de skolene som har flest elever som ikke gjennomfører, men har siste år langt færre som faller fra. 10 Side 859

12 2.7. Innsatsteamets arbeid I kalenderåret 2011 arbeidet Innsatsteamet i 54 saker. Teamet satte i gang arbeid i 31 nye saker i løpet av året. Sakene som ble tilmeldt omhandlet gruppe/klasse/trinn i en av fire saker. Dette er en økning fra tidligere år: 2010: en av ti saker, 2009: en av tjuefem saker. Teamet gjenopptok arbeidet i to tidligere avsluttede saker. Det ser ut til at vi må påregne at arbeidet i saker gjenopptas, da ivaretakelsen av et «forsvarlig skoletilbud» er en kontinuerlig prosess og fordi rammefaktorer knyttet til elev/klasse/skole endres utover i skoleløpet. I løpet av 2011 avsluttet teamet 29 saker. Av disse hadde 18 en markant bedring på sluttidspunktet. Ni hadde en moderat bedring, mens to saker var uendret. Innsatsteamet har i tillegg bistått med konsultasjon i enkeltsaker som ikke har medført regulære tiltak. Det har også forekommet at foreldre har tatt direkte kontakt med teamet. Disse er blitt henvist til elevens kontaktlærer eller rektor på skolen, slik at en formell henvendelse kunne rettes til Innsatsteamet PP-tjenesten, enkeltvedtak og spesialundervisning Bodø har en modell for PP-tjeneste som er bygget på en desentralisert, nettverksbasert modell. Denne modellen fører med seg at byen har en stor og kompetent tjeneste. I store trekk er saksbehandlingen nede på løpende inntak. Et viktig formål med PP-tjenesten er å bidra til undervisning som alle elever lærer av uten at det nødvendigvis utarbeides sakkyndig vurdering og dertil hørende enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette handler ikke alene om PP-tjenesten som sådan, men også om hvilke oppgaver skolene (inklusiv pp-medarbeideren) velger å bruke pp-tjenesten på. Antall vedtak om spesialundervisning er på sitt laveste nivå siden Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som mottar spesialundervisning. Et utvalg av nøkkeltall på undervisning Bodø Gr. 13 Nordland Landet uten Oslo Kostratall pr Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,8 8 11,1 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trin. 3,5 5,3 7,4 5,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,1 8,9 12,3 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 9,5 10, ,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 18,2 18,1 20,7 18,3 Andelen av undervisningstimer som går til spesialundervisning er noenlunde konstant. En nedadgående tendens over flere år har snudd fra til Slik sett kan man si at færre elever mottok mer spesialundervisning i Side 860

13 2.9. Tilsyn med skolene høsten 2011 Fra referatsaken «Tilsyn med skolene samlet rapport», RS 12/1: Tilsynet med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 11/84 av Tilsynet med skolene i 2011 skal blant annet ha følgende fokus: Skolenes bruk av kartleggingsresultater, resultater på nasjonale prøver og eksamen for å forbedre skolens undervisning Skolens vurderingspraksis med vekt på elevdeltakelse og motivasjon Håndtering av lærerfravær, og beredskap og planlegging i forhold til dette med særlig vekt på ivaretakelse av elever med spesielle behov. Innhold og organisering av SFO med vekt på sammenhengen mellom skole og SFO Organisering av lærersamarbeidet med vekt på tidsbruk og samarbeid om undervisning Arbeidet for å øke gjennomføringen i videregående opplæring med vekt på karriereveiledning og oppfølging av elever med svake skoleresultater i 10. klasse (Ny GIV) Elevdeltakelse i læringsarbeidet Variasjon i undervisningen med vekt på bruk av entreprenørskap som metode Tilbudet til flerspråklige elever PP-tjenestens arbeid for å redusere behovet for spesialundervisning At samarbeidsutvalgsmøtene følges bedre opp. På bakgrunn av dette ble tilsynet gjennomført september til november De enkelte tilsyn ble gjennomført av to representanter for Oppvekst- og Kulturavdelingen, samt en rektor fra en annen skole. I tillegg til skoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre og tillitsvalgte. Funn, tolkninger og forslag Tilsynet ble gjennomført for fjerde året på rad. De aller fleste skolene bedømmer nytten av tilsynet som stor. Det anbefales at ordningen med tilsyn utvikles og fortsetter. Overveielser til utvikling av tilsynet går på: Kan vi fra grunnskolekontoret i ennå høyere grad følge opp rådene som gis til den enkelte skole. Kan og skal tilsynets fokusområder kobles tettere på Bodø kommune sine satsningsområder Kan og skal vi ha færre fokuspunkter for det enkelte tilsyn for å komme ennå mere i dybden? Noen bemerkninger og uttrekk fra skjemaet Oppsummering av tilsyn 2011: Vurderingsprosjektet er vedtatt å vare ut skoleåret Tilsynet viser at dette er et viktig prosjekt som alle skolene har jobbet med. Evaluering av prosjektet vil bli utført i løpet av våren Bruken av prøver, test og undersøkelser som kartleggingsprøver, nasjonale test, eksamensresultater og elevundersøkelser til å utvikle skolen generelt vil være et fokus i de kommende år. Skolene og grunnskolekontoret ønsker å komme nærmere svaret på hvorfor de enkelte skoler klarer seg godt flere år i trekk? Er det tilfeldigheter? Er det dyktige lærere, er det undervisningens organisering, er det foreldresamarbeidet, overganger fra barnehage til skole eller mellom de ulike årganger mv? For å sette større fokus på dette og bruke resultatene ennå mer vil det bli avholdt tema-/kursdag for skolene. Bruk av den tid lærernes tilstedeværelsestid kalt fellestid er en viktig arena for å utøve pedagogisk ledelse. Det er mange skoler som bruker fellestida for lærerne på en god måte. Grunnskolekontoret ønsker sammen med skolene å sette fokus på gjennom temamøter for ledere og/eller teamledere. 12 Side 861

14 Hvordan kan fellestida brukes best mulig for å få til utvikling av skolen og skolens praksis i læringsarbeidet? Dette skal gi inspirasjon og styrke samarbeidet skolene imellom. For å støtte opp om og å øke gjennomføring av videregående skole skjer det ulike tiltak som både er lokalt og nasjonalt initiert. Dette kunne bli et kommende fokusområde i årene fremover og eventuelt innarbeides i den kommende skolestrategi for Emner som kunne ligge innen for dette kunne være: språk og lesetilegnelse fra 0-18 år overganger og sammenhenger for alle barn fra barnehage/ skole, barneskole/ ungdomsskole og ungdomsskole/ videregående skole å utvikle skolen mot ennå mere variert elevaktiv undervisning støtte skolene i å kunne følge opp elever som er i risikogruppe for å falle fra videregående (eks. Ny Giv prosjektet) utekontakten og andre tjenester sitt arbeid for få å elevene til å fortsette sin skolegang å skape øket fokus på rådgiving og undervisning i utdanningsvalg på ungdomstrinnet Entreprenørskap er spredt til alle skoler. Det har et potensial i å skape enda mere elevaktiv læring, variasjon, motivasjon og erfaring med anvendelse av sammensatt kunnskap. Praktiske aktiviteter vil med fordel kunne utgjøre en større del av undervisningen. Grunnskolekontoret vil i løpet av 2012 utarbeide en plan for det entreprenørielle arbeidet. SFO er en viktig del av hverdagen og en arena for sosial trening for de barna som benytter seg av tilbudet. Gratis, frivillig leksehjelp er del av SFO. Grunnskolekontoret ser at det er viktig å styrke samarbeidet mellom SFO og skole for å forsterke sammenhengen. SFO har en unik mulighet for å vektlegge læringsforsterkende aktiviteter også utenom leksehjelp-tida. Det er et kommunalt nettverk mellom SFO-ledere som har til hensikt til å styrke SFO-ene. 3. Innsats mot vold og mobbing i skolen, jf. verbalforslag 19 I budsjett 2012 ble følgende verbalforslag vedtatt: Elevundersøkelsen 2009 viser at det er litt færre elever som sier at de blir mobbet på skolen i forhold til tidligere år. Samtidig opplever ansatte og skoleledere at volden som utøves stadig blir grovere, og mener at der er en viss underrapportering av voldsepisoder i skolen. Skoler i Trondheim som deltar i program som har som mål å redusere problematferd i skolen, f.eks. RESPEKT og LP-modellen) kan vise til en reduksjon av antall rapporterte voldsepisoder. Bystyret ber rådmannen om å foreslå en «tiltaksplan med utgangspunkt i slike modeller for å få ned mobbingen. Bodø kommune har våren 2011 underskrevet manifest mot mobbing. Dette er et forpliktende samarbeid mellom ulike departementer, KS, foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og faglige organisasjoner. Disse parter samarbeider om et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. I manifestet har Bodø kommune skrevet under på: «Vi vil arbeide spesielt med: - Nettbruk/nettmobbing Partene i vår kommune er: - Ansattes organisasjoner og kommunalt foreldreutvalg» Momenter fra de lokale tiltak i fokuset på digital mobbing: - Manifest ble tatt på skoleledermøte i høsten Side 862

15 - Ordensreglementet (som blir lagt frem for Levekårskomiteen juni 2012). Disse er utarbeidet i samarbeid med foreldre, ansattes faglige organisasjoner, elever og den kommunale administrasjon. - IKT-reglement, vedlegg til ordensreglementet - Utekontakten besøker skolene på ungdomstrinnet og setter fokus på emnet gjennom undervisning om god bruk av digitale medier. Målgruppene er både foreldre, elever og ansatte på skolene. Det generelle arbeid med trivsel på skolene I det generelle arbeid med trivsel har det på skolene inklusiv ppt-medarbeidene blant annet blitt jobbet med en spesiell innsats i forhold til mobbing og klassemiljø på flere av kommunens skoler. I tillegg eller til å understøtte dette kan det brukes noen programmer. Programmer - 6 skoler har i flere år jobbet med PALS-modellen. PALS står for: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling og er et atferdsregulerende program. PALS-skolene er: Kjerringøy, Mørkvedmarka, Støver, Løding, Tverlandet og Saltstraumen - Alle skoler jobber med Zippys venner som gjelder for trinn. Dette er et program som skårer høyt på utvikling av sosial kompetanse i følge forskning. Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna: o å identifisere og snakke om følelser o å mestre dagliglivets problemer o å støtte andre som har det vanskelig. Når det blir brukt programmer for å øke trivselen er det viktig å jobbe med forståelsen og å jobbe med hvordan denne forståelse for programmet skal omsette i praksis. Program som blir brukt en time hver uke har liten verdi. Målet er at programmene skal være en hjelp til å utvikle den daglige praksisen.oppfølging av dette arbeid foregår i kommunale nettverk og over tid. Grunnskolekontoret ser at det er viktig å fortsette dette arbeide. Vi jobber for trivsel men det kan skje mobbing Skolene er forpliktet på Opplæringsloven herunder 9a, som blir omtalt som elevenes psykososiale miljø. Dersom det skjer ting og henvendelser rundt mobbing må skolen ta tak i dette. Til høsten 2012 arrangerer Fylkesmannen i Nordland en samling med hovedfokus på «elevenes psykososiale miljø... «. Her vil flere fra grunnskolekontoret og skolene delta. Dette vil ytterligere være med til å sette fokus på området trivsel/mobbing. I tillegg må det nevnes at foreldresamarbeid er foreslått som et satsningsområde i den nye kommunale skolestrategi Da det gode samarbeidet med enkelte foreldre og foreldre som gruppe er en viktig faktor for å skape en god trivsel som for å kunne håndtere mobbing dersom det skjer. Under satsingsområdet livslang læring (fra den nye skolestrategi) er elevens rolle som aktør sentral. Det er viktig at skolen også innenfor området mobbing/trivsel tar i bruk elevenes ressurser for å skape et godt læringsmiljø for alle (jfr Zippys venner) Konklusjon på «Innsats mot vold og mobbing i skolen», jf. verbalforslag 19 Det er blitt satt fokus på digital mobbing og vil med nye retningslinjer og nytt ordensreglement få ytterligere oppmerksomhet på skolene i implementeringsfasen. Grunnskolekontoret ser at det blir jobbet for å skape en god trivsel for elevene på skolene. Dette er et viktig arbeid og det bør fortsette, løpende justeres og utvikles. 14 Side 863

16 Ovenstående konklusjoner bør være tiltakene som grunnskolekontoret skal støtte. 4. Etter- og videreutdanning, jf. verbalforslag 34 I budsjett 2012 ble følgende verbalforslag vedtatt: Bystyret er kjent med at det per i dag tilbys etter- og videreutdanning gjennom en søkbar pott på ca Dette gir 9 lærere tilbud om etter- og videreutdanning per år. Udir. har også søkbare midler til dette formålet. Bystyret ber Rådmannen lage en plan for satsing på etter- og videreutdanning. Det kan årlig søkes midler hos staten av kommunene for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak for lærere. Til dette betaler Utdanningsdirektoratet 50 %, lærere 25 % og arbeidsgiver 25 %. For skoleåret er følgende videreutdanningsstudier ved Universitet i Nordland, UiN blitt prioritert: - 4 lærere til matematikk - 4 lærere til kunst og håndverk - 1 lærere til samspill og samspillsvansker - 1 lærere til naturfag - 20 lærere til å fullføre leseveilederstudiet I tillegg kan kommunen søke om midler til etterutdanning. Har er det søkt til disse områder: - Språk og leseutvikling (80 personer) - Mattestrategier (75 personer) - Lederrekruttering, teamledere og veiledere (20 personer) - Læringsledelse (40 personer) - Ledersamling (rektor, inspektører og sfo-ledere) (70 personer) I alt ca. 285 lærere/ledere. Rekrutteringsprosjektet for teamledere og ledere er blitt til i et samarbeid med RKK Salten, KS Nordnorge og UiN. I runde tall får kommunen vanligvis inn 1 mill. kr. til etter- og videreutdanning og kommunen bruker på felleskommunalt nivå det samme. I tillegg bruker skolene også noen tid og penger på utdanning. Det kan være felles for alle lærere/ansatte eller i samarbeide med den enkelte ansatte gjennom eksempelvis fri til å delta i studie og/eller eksamen. Eksempelvis deltar alle Kulturskolen sine lærer i et studium i kulturelt entreprenørskap og 11 ansatte tar 30 studiepoeng i pedagogisk entreprenørskap på UiN. Dette er delvis finansiert via entreprenørskapsmidlerne fra Nordland Fylkeskommunen. Ut over ovennevnte tiltak blir det avholdt nettverksmøter eks. innen Zippys venner, sfo-ledere og lignende. Det blir også i planleggingsdagene/utviklingsdagene for lærere avholdt kurs for noen faggruppe av lærere og/eller for alle. Dette avtales fra skoleår til skoleår. Konklusjon på «Etter- og videreutdanning» jf. verbalforslag 34 Det blir gjennom videreutdanningsprogrammet satt i verk tiltak for rundt 30 lærere og rundt 285 ansatte. I tillegg vurderer de enkelte skoler om det skal være en ytterlige innsatts på etter- og videreutdanning. Ovenstående konklusjoner er tiltakene for Side 864

17 5. Ressurser i grunnskolen 5.6. Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr , og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2011, samtidig som nivået i 2011 sammenlignes med kommunene i gruppe 13, Nordland og nasjonalt. Vi ser at Bodøs andel i skolealder er litt lavere enn gruppe 13. I barnehagealderen ligger Bodø over gruppe 13. Andel av befolkning fordelt på aldersgrupper - Landet Bodø Gr 13 Nordland uten Oslo Kostratall pr Andel 1-5 år 6,5 6,3 5,6 6,2 Andel 6-15 år 12,6 12,8 12,4 12,7 Andel år 4,1 4 4,3 4,1 Når Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år så kan det også forklare at Bodø ligger noe under når vi ser grunnskolens andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø en gruppe 13 se tabellen nedenfor. Men når vi analyserer differansene nærmere ser vi en andelsforskjell på ca 0,2% (12,8%- 12,6%) i aldersgruppen 6-15 år utgjør ca 100 Bodø-elever. En forskjell i bruttobudsjett på 0,9% (21,5%-20,6%) utgjør ca 30 mill kr. En elevtallsøkning på 100 elever vil ikke koste på langt nær kr 30 millioner. Tallene viser dermed at Bodø kommunes grunnskolesektor er effektiv sammenlignet med snittet i gruppe 13. Kommunens andel av utgifter til grunnskole - Kostratall pr Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Enhet : Prosent Brutto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale brutto driftsutgifter Enhet : Prosent 1804 Bodø Kostragruppe 13 Nordland Landet uten Oslo ,2 25,7 25,4 25,9 20,6 21,5 20,7 21,3 Dersom vi ser på hvordan grunnskolen bruker sitt budsjett så viser det seg at andelsmessig er liten forskjell på Bodø og Gr13 i bruken av grunnskolebudsjettet. Litt mer på skolelokaler og litt mindre på skole i Bodø enn i gruppe 13. Dette er i tråd med det som tidligere har vært konklusjonene, nemlig at en effektivisering må hentes inn på mer effektive skoleenheter. Tabellen under viser hvordan kakestykket grunnskole i Bodø er sammensatt sammenlignet med kommunene i gruppe 13, Nordland og nasjonalt i Det er et gjennomgående trekk at Bodø har lavere utgifter til undervisning enn gruppe 13 når vi inkluderer utgifter til spesialskoler. En differanse på ca 450 kr pr elev mellom Gr. 13 og Bodø utgjør en budsjettdifferanse på ca 2,7 mill. Samlet sett bruker Bodø omtrent det samme på undervisningsmateriell og mer på inventar/utstyr 16 Side 865

18 enn kommunene i gruppe 13. I løpet av de siste 5 årene er det brukt ca kr 200 mer pr år pr elev på driftsutgifter til inventar og utstyr. Et utvalg av nøkkeltall på undervisning - Landet Bodø Gr 13 Nordland uten Oslo Kostratall pr Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler ), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen Voksentettheten i skolen har gradvis økt både i Bodø, Nordland og nasjonalt. KOSTRA-tallene viser ikke dette godt nok og vi benytter isteden tall fra skoleporten for de seneste skoleårene. Disse tallene baserer seg på GSI-tall. Indikator og nøkkeltall - skoleporten /12 Bodø Sandefjord Sandnes Sarpsborg Skedsmo Tromsø Ålesund Årsverk for undervisningspersonale 578,4 504,8 782,5 590,9 525,4 756,5 522,2 Antall elever per årsverk til undervisning 11, ,3 12,3 14,2 12,6 12,4 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 72,4 64,7 69,7 65,7 153, ,3 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 14,5 17,4 16,8 16,6 8,1 9,7 17,4 Lærertetthet ,1 13,1 14,2 13,1 15,5 13,9 13,4 Lærertetthet ,7 17,3 15,2 14,4 15,3 14,2 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 15, ,3 17,5 18,5 17,9 17,4 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Årsverk for undervisningspersonale / elever 10,6 11,3 11,7 10,9 12,4 11,2 10,7 I Bodø har vi beregnet å ha 10,6 elever pr årsverk undervisningspersonale skoleåret 2011/12. Tallene baserer seg på GSI-tall hvor det er avdekket av en av Bodøskolene har rapportert inn for mye årsverk. Tar vi hensyn til dette vil tallet endre seg til ca 11,2 dvs på nivå med Tromsø. Men selv om vi tar hensyn til denne feilen i antall årsverk så viser det seg at f.eks på lærertetthet i ordinær undervisning at Bodø får ut høyere lærertetthet enn de andre kommunene Økonomisk resultat 2011 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøre inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at det har skjedd en kraftig forbedring av resultatene på de fleste av enhetene i løpet av de siste år. Resultat i 2010 var mer jevnt fordelt enn i 2011 og som en følge av de fikk skolene med seg mer av overskuddet innenfor 2% regelen. Det gode resultatet i 2010 gjorde at skolene kunne investere for å fylle prekære behov på inventar og materiell siden og utjevne nedskjæringer på personellsiden. 17 Side 866

19 Understående oversikt viser utviklingen av resultatet fra 2008 til 2011 for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. (De med parantes hadde underskudd). Resultat 2008 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Enhet Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodo VO Bodøsjøen Grunnskolektr Grønnåsen Hunstad B Hunstad U Kjerringøy Kulturskolen Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Naturskolen Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Sk i Væran Støver Tverlandet Østbyen SUM Budsjettet for skoleåret og prognose for I budsjett 2012 (PS 11/156) ble det vedtatt et budsjett som gjorde at det ikke ble så store kutt som man opprinnelig fryktet. Disse endringene ble presentert til rektorene på følgende måte i forkant av ressursmøtene i månedsskiftet januar / februar Side 867

20 Som oversikten til venstre viser gav bystyrebehandlingen positive effekter til skolesektoren gjennom at nedskjæringene ble redusert med mellom 7 og 12 mill kr i økonomiplanperioden. Mens oversikten til høyre viser at det fremdeles er utfordringer som må løses mht til kutt i løpet av 2013 og Skolene må derfor være forberedt på at det må gjøres tilpasninger av personellet for skoleåret 2013/14. Det ble dermed lagt inn kutt i opprinnelig ca 10 lærerstillinger i skolene og BVO. På grunn av økt aktivitet på BVO og flere elever på Alstad b og Aspåsen som har medført opprettelse av en klasse hver så er antall stillinger økt med 4. Netto reduksjon er dermed på ca 6 stillinger. I tillegg er det opprettet 1,4 assistentstillinger. Dette gir følgende fordeling: 2011/ / /13 endring antall Opprinnelig diff elev elev/ped elev/ped ped tetthet endrede endret legges ped revidert ped ped i % tilbake Alberthaugen 2,3 2,3 3,2 0,9-160 % -100 % -60 % Alstad B. 11,1 11,6 11,6 0,0-100 % 100 % Alstad U. 9,9 9,5 10,3 0,9-300 % -300 % 0 % Aspåsen 11,2 11,3 11,7 0,4-100 % -150 % 50 % Bankgata 10,0 9,4 9,8 0,3-100 % -200 % 100 % Bodøsjøen 14,3 16,3 12,5-3,8 650 % 300 % 350 % Grønnåsen 10,8 10,3 11,0 0,7-200 % -150 % -50 % Sk i Væran 4,1 4,1 4,1 0,0 0 % Hunstad B. 11,3 11,6 11,6 0,0-150 % 150 % Hunstad U. 10,6 10,3 10,5 0,3-100 % -150 % 50 % Kjerringøy 4,8 4,8 4,8 0,0-100 % 100 % Løding 12,2 11,9 11,9 0,0-100 % 100 % Løpsmark 10,9 10,2 10,9 0,7-200 % -150 % -50 % Misvær 8,5 7,8 7,8 0,0-50 % 50 % Mørkvedmarka 11,7 11,8 12,1 0,3-100 % -100 % 0 % Rønvik 11,7 11,4 11,4 0,0-100 % 100 % Saltstraumen 10,2 10,9 10,9 0,0-50 % 50 % Saltvern 12,8 12,6 12,6 0,0-150 % 150 % Skaug 10,8 11,7 11,7 0,0-100 % 100 % Skjerstad 5,9 5,6 6,0 0,4-50 % -50 % 0 % Støver 11,8 11,8 11,4-0,4 150 % -100 % 250 % Tverlandet 10,5 10,2 10,7 0,6-200 % -200 % 0 % Østbyen 11,6 11,7 11,3-0,4 50 % -50 % 100 % Endring Ped 11,0 10,9 11,0 0,1-660 % % 1640 % BVO -200 % 1780 % Grønnåsen assist 100 % Skaug assist 40 % Støver PP 50 % Hunstad B PP -50 % Bankgata økt koordinator 30 % Alstad B. Klassedeling 100 % Aspåsen klassedeling 100 % Endring totalt -490 % Det ble i søknadsmøtene sett på pedagogtettheten og satt som mål at denne skulle være lik mellom sammenlignbare skoler. Noen skoler har spesialfunksjoner som server de andre skolene. Innføringsskoler på Østbyen og Bankgata, svømmeinstruktør på Østbyen, newtonlærere på Hunstad U, lulesamisk lærer på Mørkvedmarka er eksempler på dette. Noen skoler har pedagoger tilknyttet elever med tegn til tale og andre typer spesialtilpasning. Tverlandet, Hunstad B og Alstad B har pedagoger betalt av andre kommuner (fosterhjemsbarn) og Saltvern av fylkeskommunen (Bodø ungdomshjem). De fleste skolene har ulike grad av pedagoger over henholdsvis 55 og 60 år som dermed har nedsatt undervisning. Det er også en del arbeidstakere som må ha spesiell tilrettelegging. Når årsverk justeres ned er dette sammenhenger som tas hensyn til. Dette sammen med at skolene kan ha flere trinn som ligger nært eller fjernt fra klassedelingstallet på 28 elever (30 på u-trinnet), gjør dette at det fortsatt vil være forskjeller mellom skolene i voksentetthet. I skoleporten ser vi at resultatene elevene oppnår spriker mye i fra kommune til kommune og det samme ser vi mellom skolene i Bodø kommune. Men sprikene kan ikke relateres til pedagogtettheten. Det viser seg at det er kvaliteten på pedagogene som er avgjørende. Derfor er det viktig at det er de gode pedagogene som beholdes og at kvaliteten på pedagogene økes. 19 Side 868

21 6. Elevtall, prognoser og skolestruktur Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for kommunen sett under ett. Endringen vil komme fra 2014 da vi får inn store kull og med mindre kull går ut. Dette indikerer en stigning i elevtallet på ca 160 i perioden 2012 til / / / / /17 Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodøsjøen Grønnåsen Skolen i Væran Hunstad B Hunstad U Kjerringøy Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Støver Tverlandet Østbyen Sum u/ friskoler St. Eystein SUM Vi har tall fra Kompas 1 basert på tall fra SSB 2, men har ikke tatt hensyn til flytting som følge av bl.a. boligbyggingsprogrammet ikke er utarbeidet. Vårt tallmateriale er dermed ikke godt nok til å kalles en reell prognose. Tabellen viser et ujevnt elevtall for mange skolers vedkommende. Vi ser at spesielt områder som Aspåsen, og Støver (kan være at flere av disse vil gå på Mørkvedmarka) vil få en økning i elevtallet, forutsatt at barn forblir boende i området. Grønnåsen, Alstad U, Hunstad U, Bankgata vil få en nedgang. Sannsynligvis vil flere barnefamilier flytte til Bodøsjøen og Grønnåsen i forkant av skolestart. Elevtallsstigningen gjør at de ressurser man nå reduserer med i de nærmeste årene må trappes opp igjen på slutten av perioden. Samlet sett har skolene en kapasitet som er i balanse med elevtallet. I noen områder er det rom for en del vekst. Det er nødvendig med større fleksibilitet mellom skolene i sentrum/ Rønvik for å utnytte kapasiteten på de omkringliggende skolene for å avlaste Saltvern skole. Dette arbeides med egen sak om skolestrukturen i Sentrum/Rønvik. Inntil videre frarådes utbygginger i Saltvernområdet. 1 Prognoseprogram som henter sammensatte data fra SSB 2 Statistisk sentralbyrå 20 Side 869

22 Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, vil komme som nye utbyggingsområder, og på grunn av manglende skolekapasitet i omliggende skoler er etablering av ei ny skole ved Mørkvedbukta, som erstatning for Støver skole vedtatt i PS 108/115. Midler til planlegging av ny skole søkes innarbeidet i økonomiplanen med sikte på realisering i perioden På Tverlandet arbeides det med skolestukturen og man ser på hvordan et 1-10 løp skal være. Det er lagt inn midler til planlegging og prosjektering i økonomiplan Det tas sikte på å få innarbeidet midler til investering i økonomiplanen for Dette forventes lagt frem til politisk behandling høsten 2012 så det evt. kan tas med i budsjettfasen. Det vil ligge en stor utfordring i å vedlikeholde og oppdatere skolebyggene som etter hvert begynner å bli lite tidsmessige. Det er bevilget midler til dette i økonomiplan og Eiendomskontoret har utarbeidet en samlet investeringsplan for oppgradering av skolebygg i Bodø i perioden Som tabellen viser så ligger Bodø under gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå i investering på grunnskolebygg / anlegg både når vi ser det i forhold til pr innbygger og i grunnskolens andelen av Bodøs investeringsbudsjett sammenlignet med gruppe 13, Nordland og nasjonalt nivå. Det samme ser vi har vært tilfelle hvert år siden Kommunens andel av utgifter til grunnskole Kostratall pr Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 22, 223), per innbygger Brutto investeringsutg., grunnskoleopplæring, i % av totale brutto inv. Utg.. Enhet: prosent 1804 Bodø 2011 Kostragruppe Nordland 2011 Landet uten Oslo ,9 22,7 23,3 22,8 7. Vurdering og anbefalinger Som skoleeier har Bodø kommune det alle meste på plass. Det er stor politisk interesse for skole, det er tett oppfølging av skolene, det er kompetente lærere og ledere, et godt utbygd system for kartlegging og en kompetent og stor PP-tjeneste. Læringsarbeidet Bodø kommune klarer seg tilfredsstillende i sammenligning med andre kommuner når det gjelder læringsresultater. På tilsvarende vis kan vi være tilfredse med elevenes trivsel. Grunnskolekontoret vurderer at det ut fra elevundersøkelsen bør være et stort fokus: - på å veilede elevene (fremovermeldinger) for å øke elevens opplevelse av mestering - større elevdeltakelse/innflytelse på læringsarbeidet for å øke skår på medbestemmelse og elevdemokrati - når det sammenlignes med 7.trinn ses det at motivasjonen ikke når samme nivå på 10. trinn. Dette må arbeides med å vedlikeholde og øke motivasjonen for 10.trinn. - at alle skoler/lærere bruker programmet Vokal for å kunne bruke kartleggingsresultatene til å diskutere praksis Variasjon i undervisningen bør etterstrebes og vektlegges som en avgjørende faktor for god undervisning. I dette bildet har entreprenørskapsaktiviteter sin naturlige plass. First Lego League, Newton, programmene til Ungt Entreprenørskap og andre entreprenørielle aktiviteter er en naturlig del av undervisningen. Bodø kommune har også inngått en samarbeidsavtale med Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i opplæringen (senteret er plassert her i Bodø). Dette samarbeid vil ut over å utvikle kunst og kultur i opplæringen også understøtte en undervisning med variasjon av arbeidsmåter. 21 Side 870

23 Frafallet i videregående skole er høyt i Norge, dette også i Bodø. Det er viktig å arbeide med overgangen mellom skoleslagene. Samarbeidet med fylkeskommunen og NAV om Karrieresenteret og prosjektet NyGIV er noen av virkemidlene i arbeidet med å få opp gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Prosjektet NYGIV gir en mulighet og anledning på skoleeiernivå å sette fokus på dette Tilsammen gjør dette at vi må ha større fokus på elevaktive arbeids- og læringsmåter. Livslang læring blir utpekt i skolestrategien som fokusområde. Strategien blir lagt frem til politisk behandling juni Pedagogisk ledelse Grunnskolekontoret er opptatt av at skolelederne og de ansatte har og skal ha stor frihet til å utforme og utøve sitt profesjonelle skjønn innenfor de nasjonale og kommunale rammer. Det er stor forskjell på skoleledelse fra den minste skole (13 elever) til den største (700 elever). Den kommende strategiplan er det som skal styre arbeidet både på skole- og kommunenivå de neste 4 årene. Det betyr at det må være stort fokus på pedagogisk ledelse. På kommunenivå vil ledermøtene være en viktig arena i arbeidet med å utvikle pedagogisk praksis der elevaktive arbeidsmåter står i fokus. For å styrke dette er det i gang en prosess for se på hvilke nettverk, fora, kontaktpersoner mm. som skal være felles for alle skoler. Strukturen forventes å være på plass til skoleåret start Skolene har i tillegg egne arenaer som plangrupper, fellestid, teamtid) for å sette fokus på de foreslåtte fokusområder: - Livslang læring - Foreldresamarbeidet - Ledelse Dette skal støtte den fortsatte utviklingen av lærerprofesjonen. Til å understøtte skolens arbeide er SFO en viktig arena for å fremme læring og en ressurs i skolens samarbeid med foreldre. Derfor inviteres sfo-ledere med på ledersamlingen høsten 2012 for å styrke denne dimensjon i skolen. Økonomisk ledelse OK-avdelingen har fulgt opp skolene i forhold til økonomisk oversikt og kontroll. Den enkelte enhet har månedlig blitt avkrevd rapport, samtidig som resultatene har blitt fulgt og veiledning gitt etter behov. OK-avdelingen ser at denne tette oppfølging og dialog med skolene gir en god økonomisk styring. Det skal nevnes at det i økonomiplanen er lagt inn reduksjoner som vil gi utfordringer både for grunnskolekontoret og den enkelte enhet. Nivået på investeringene i skoleanlegg er ikke høyt. Bodø kommune ligger relativt lavt i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det blir i 2012 lagt frem to saker som skolestruktur og bygg (sentrum-rønvik og Tverlandet). Tilsyn Tilsyn med skolene er blitt gjennomført. Tilsynet har både fokus på formelle rutiner og utvikling av praksis i fht elevaktive arbeidsmåter. Skolene har fått tilbakemeldinger som har resultert i tiltak som måtte settes i verk straks og utviklingsområdene har blitt anbefalt å se nærmere på. Funnene har også hatt innflytelse på Grunnskolekontorets arbeid og prioritering for kommende utdanning innen teamledere, lederrekruttering og innflytelse på skolestrategiprosessen og temapunkter/temamøter for ledere. 22 Side 871

24 Videre arbeid Sentralt i oppfølgingen av skolene står tilsynet som gjennomføres hver høst. Tilsynet bør ha fokus på oppfølging av rutiner og på utviklingspotensialer for den enkelte skole og for alle skoler. For å støtte (den nye) skolestrategien ( ) bør de konkrete fokusområder i tilsynet være innenfor skolestrategien. Det betyr at det i perioden bør sette konkret fokus på målene under de 3 satsningsområder (livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) og at det innen for målene (under satsningsområdene) bør ses en utvikling for perioden. Erfaringsmessig ser grunnskolekontoret (og skolelederne) at det er viktig ikke å sprede fokus på for mange områder men i høyere grad komme i dybden. Grunnskolekontoret forestiller seg at det over tid vil skje en utvikling nedover i fasene. Skolene har kommet ulikt langt. Noen skoler har allerede oppnådd siste nivå, mens andre så vidt er i gang. Eksempelvis innenfor målet: «Elever som er aktive i eget og gruppas læringsarbeid» Fase Ikke i gang Bemerkning til fasene Dette er nesten ikke berørt Enkeltstående tiltak Utviklingsfasen Utviklings og driftsfasen Noen medarbeidere arbeider med området Skolene arbeider med utvikling av området, og der er begynnende og noen indikatorer som viser dette Området er systematisk gjennomarbeidet i ledelsen og for relevante medarbeidere. Det er flere indikatorer på dette i skolenes dagligdag Derfor foreslås det at tilsynets konkrete fokusområder velges av grunnskolekontoret ut i fra målene i skolestrategien når den er blitt vedtatt (forventet vedtatt juni 2012) 8. Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). 2. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innenfor +/- 2% fortsetter. 3. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren Dette ses i sammenheng med tilsyn høsten 2012, Tilsynsrapport vinteren 2012, regnskap og økonomiplan. 23 Side 872

25 4. At orienteringen om oppfølgingen av verbalforslaget «Innsats mot vold og mobbing i skolen» tas til etterretning 5. At orienteringen om oppfølgingen av verbalforslaget «Etter- og videreutdanning» tas til etterretning - Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Fra Høyre, Venstre, KRF og FRP: Nytt punkt 4 Bystyret forelegges en egen sak angående mobbing i skolen der en ser på tiltak og ansvarsfordeling. Nytt punkt 6 Bystyret forelegges en egen sak om innsatsteamet for en evt. styrking av teamet. Forslag fra Randolv Gryt (SV) Nytt pkt. Bystyret er fornøyd med det arbeidet som grunnskolekontoret utfører for å sikre kvaliteten på undervisningen i Bodøskolen. For å sikre en fortsatt positiv utvikling er at grunnskolekontorets bemanning opprettholdes på minst dagens nivå. Votering Innstillingens pkt. 1-3 enstemmig Ved alternativ votering ble nytt pkt 4 enstemmig tiltrådt Ved alternativ votering ble nytt pkt 6 enstemmig tiltrådt Forslag fra SV og Rødt til nytt pkt falt med 2 stemmer ( SV og Rødt) Innstilling fra komite for levekår Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 6. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). 7. Bystyret er tilfreds med det regnskapsmessige resultatet i grunnskolene, men understreker at den intensive oppfølgingen av rektorene i forhold til å oppnå balanse mellom budsjett og regnskap innenfor +/- 2% fortsetter. 24 Side 873

26 8. Med utgangspunkt i skolestrategien legges det fram sak om tilstand og ressursbruk i skolene våren Dette ses i sammenheng med tilsyn høsten 2012, Tilsynsrapport vinteren 2012, regnskap og økonomiplan. 9. Bystyret forelegges en egen sak angående mobbing i skolen der en ser på tiltak og ansvarsfordeling. 10. At orienteringen om oppfølgingen av verbalforslaget «Innsats mot vold og mobbing i skolen» tas til etterretning 11. Bystyret forelegges en egen sak om innsatsteamet for en evt. styrking av teamet. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord og Ulrik Bollerup Thomsen Arne Øvsthus Kommunaldirektør 25 Side 874