Levanger kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap NB! Oppmøte hos Nortroll kl Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tid: 13:00 for befaring. Lunsj vil bli servert! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste PS 35/06 REFERATSAKER PS 36/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE PS 37/06 KULTURHUS I LEVANGER - VEDRØRENDE PLANENE OM KULTURHUS I KIRKEGT. 73 PS 38/06 REGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2005 PS 39/06 DISPONERING AV REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD (OVERSKUDD) 2005 PS 40/06 KVARTALSRAPPORT PR PS 41/06 KLOAKKANLEGG AVSLUTNING AV REGNSKAP PS 42/06 NTE' FRAMTIDIGE EIERSKAP. UTTALELSE TIL EIERSKAPSMODELL PS 43/06 SALG AV GAMLE BRANNSTASJONEN OG FENKA, KIRKEGT. 66 A OG B. PS 44/06 SØKNAD OM OVERFØRINGER AV SALGSBEVILLINGER FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK GRUPPE 1 PS 45/06 KORTMANS LYSFABRIKK AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR SELSKAPSLOKALE PS 46/06 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE PS 47/06 BYGGING AV VELODROM PÅ MOAN - OMFANG, KOSTNADER OG FINANSIERING Levanger, den 27. april 2006 Odd-E. Thraning Ordfører

2 PS 35/06 REFERATSAKER Skjenkebevillingskontroller :00:00 Vakt Service Nord AS Salgsbevillingskontroll 10. og 15. mars :00:00 Vakt Service Nord AS Sjenkebevillingskontroll utført :00:00 Vakt Service Nord AS Skjenkebevillingskontroll utført den 3 mars :00:00 Vakt Service Nord AS PS 36/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE av 67

3 Levanger kommune Sakspapir KULTURHUS I LEVANGER - VEDRØRENDE PLANENE OM KULTURHUS I KIRKEGT. 73 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ /D12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Rådmannens forslag til vedtak: Før Levanger kommune kan ta standpunkt til kulturhuskonseptet i Kirkegt 73, må det foreligge en plan for finansiering og drift av kulturhuset der kommunens rolle og forpliktelser klargjøres. Vedlegg: 1 Brev datert fra "Kulturhusets venner" Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Brev datert fra Levanger Mannssonglag 3. Intensjonsavtale 4. Kulturparken Levanger - forprosjekt Saksopplysninger: Behovet for et kulturhus i Levanger i tillegg til Festiviteten kulturhus og kino har blitt løftet fram i flere sammenhenger og av forskjellig aktører de siste årene. Da Festiviteten fikk fast amfi med betydelig bedre sittekomfort, styrket dette kinodriften. Samtidig mistet vi noe av fleksibiliteten ved Festiviteten som kulturhus gjennom at bla arrangement på flatt golv ble utelukket. Etter etablering av fast amfi har Festiviteten 218 sitteplasser. I Strategisk kulturplan for Levanger kommune står det under utfordringer for scenekunst behov for en større kultursal m/scene og det presiseres i teksten behovet for et større kulturhus med stor fleksibilitet. I forhold til den store kulturaktiviteten i Levanger har vi relativt beskjedne lokaler av større format for teater- og musikkformidling sammenlignet med for eksempel Namsos og Steinkjer. Videre kan det til sammenligning nevnes at Verdal har 3 større arenaer for scenekunst (teater, musikk m.v) i tillegg til kino: Teaterscenen på Stiklestad Nasjonale Kulturhus ( sitteplasser med fleksibelt amfi), aulaen på Verdal videregående skole (inntil 400 sitteplasser) 3 av 67

4 Nyskapningen Tindved Kulturhage har storsal med 249 sitteplasser i uttrekkbart amfi. I tillegg rommer Borggården på Stiklestad inntil 1000 sitteplasser. Levanger kommune har mottatt en søknad fra Kulturhusets Venner (KV) datert der KV ber om en politisk behandling med etterfølgende beslutning om hvorvidt kommunen støtter vårt konsept for et kulturhus i Kirkegt 73 i samarbeid med Grande Holding Kulturhusets Venner er en allianse av kulturorganisasjoner i Levanger, etablert formelt og med formål å etablere en kulturbasert næringspark i Levanger. Hovedfokus har vært å bidra til å realisere et kulturhus som skal imøtekomme behov som ikke kan ivaretas på Festiviteten både med hensyn til antall sitteplasser, sceneløsninger og fleksibilitet. Levanger Mannsonglag, Frol Symfoniorkester og respresentanter for frie kunstnere inngår i styret for Kulturhusets Venner. Levanger Mannsonlag har vært sentrale drivere i arbeidet. KV har lagt ned et betydelig arbeid både for å sette kulturhus på dagsorden og har vurdert ulike muligheter/løsninger. Både lokaler på tidl. Frol videregående skole (inkl Frolhallen), kulturhus knyttet til kongresshotell på havna og på Trøndemattomta, Kirkegt 73 som de nå går inn for. Utviklingsarbeidet er i en avsluttende forprosjektfase. Det er korte frister i denne prosjektutviklingen, opplysninger gitt fra Grande Holding i møte med politisk og administrativ ledelse bekrefter at det medio mai/slutten av mai må tas en avgjørelse om kulturhus skal inngå i utviklingen av Kirkegt 73. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Grande Holding og Kulturhusets Venner om utvikling av nybyggets nedre etasjer for kulturformål med en stor sal og en mindre sal. Bygget vil for øvrig inneholde leiligheter og forretninger. I intensjonsavtalen står det i pkt 5: Kulturhusets Venner (KV) skal betale en årlig grunnleie til Grande Holding. Leien skal ligge innenfor en ramme på kr 1 mill pr år. KV skal sørge for en kommunal garanti for at betalingsforpliktelsene oppfylles. I intensjonsavtalen opplyses at det er en intensjon å inngå en leieavtale mellom Grande Holding og Kulturhusets Venner på minimum 15 år. Kommunen er involvert i utviklingen av havneområdet på Levanger, som skal bli en ny bydel. Det er under planlegging et større kongresshotell der en kombinasjon av kongressal og kulturhus inngår. Kommunen vil ha et betydelig ansvar for utviklingen av selve kulturhusdelen som vil kunne utvikles i samhandling med næringsliv og kulturliv. Det vil bli en avklaring på planene for kongresshotellet før sommerferien i år. Kongresshotellet vil imøtekomme en betydelig underdekning av hotell- og konferansekapasitet i Levanger. Vurdering: Behovet for kulturhus i Levanger er i dag påtrengende i forhold til teater- og musikkformidling i storformat. Samtidig etterspørres kulturarenaer som ivaretar behovet for fleksible publikums- og sceneløsninger tilrettelagt både for mindre og større arrangement og for arrangører med ulike behov. Festiviteten fungerer meget bra som kino, men har sine klare begrensninger i forhold til størrelse og fleksibilitet. 4 av 67

5 Ved innsetting av det faste amfiet (218 sitteplasser) ble fleksibiliteten begrenset i betydelig grad i forhold til å kunne benytte flatt golv ved arrangement. Scenens størrelse og omfang og mangel på tilstøtende scenerom/lagerrom gjør at kombinasjonen av større oppsetninger av scenekunst som teater, musikk mv er vanskelig å kombinere med hovedbruken kino. Scenestørrelsen på Festiviteten gjør det vanskelig å ta i mot Frol Symfoniorkester og umulig å ta i mot for eksempel Trondheim Symfoniorkester og store oppsetninger i Riksteatrets regi. Kommunen kan i dagens situasjon ikke makte å realisere et større kulturhus på egen hånd. Dette er heller ikke et mål i seg selv, men man ser mulighetene til å realisere kulturhus i samarbeid og samhandling med andre gode krefter, både innenfor kulturliv og næringsliv. Realiseringen av et kulturhus i Levanger vil ivareta behov som i dag står udekket og samtidig legge grunnlag for nye muligheter for kulturlivet lokalt og i regionen. Initiativet fra Kulturhusets Venner er positivt, og en etablering i Kirkegt 73 vil gi en god plassering i bykjernen. Kommunen vil ikke avvise seriøsiteten i konseptet i Kirkegt 73, men ønsker å avvente hotellprosjektets framdrift. Å gå ensidig inn for Kirkegt 73 nå vil bety å avskjære mulighetene for å støtte videre utvikling av hotellprosjektet der kongress- og kulturhus inngår for å ivareta de ekstra synergier som dette prosjektet vil medføre. Det ligger klare begrensninger i kommunens muligheter til å gi kommunal garanti slik intensjonsavtalen punkt 5 mellom Kulturhusets Venner og Grande Holding forutsetter. Begrensningene går både på type garanti, formål som det kan stilles garanti for og beløpets størrelse. Uten Fylkesmannens godkjenning kan en garanti ikke overstige kr Det vil også være en betydelig usikkerhet knyttet til investeringene i kulturhuset i Kirkegt 73 i form av inventar og utstyr samt framtidig driftskostnader. Et kulturhus knyttet til hotellplanene på havna vil i tillegg til å gi oss et tiltrengt kulturhus, bidra til å realisere et konferansehotell på Levanger som det er et klart behov for. Dette vil være viktig for å heve kvaliteten og verdien av havneområdet. Realiseringen av kombinert kongresshotell og kulturhus vil samtidig styrke utviklingsaksen Moan - bykjernen havna og Campus Røstad. Det har tatt noe lenger tid å avklare hotellplanene på havna enn opprinnelig forutsatt. Begge prosjektene vil kunne ivareta behovet for er tiltrengt kulturhus og det er nødvendig å se konseptene i sammenheng for å kunne vurdere dem opp mot hverandre. Det er ikke mulig å se for seg at begge kulturhusalternativene kan realiseres. 5 av 67

6 6 av 67

7 Levanger kommune Sakspapir REGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2005 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth Arkivref: 2006/ /210 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Tidligere akkumulert underskudd i Levanger kirkelige fellesråd inkludert uoppgjorte internfaktura, er i regnskapet avsatt med til sammen kr ,-. 2. Levanger kommunes årsregnskap for 2005 fastsettes med et regnskapsmessig underforbruk (overskudd) på kr , Rådmannens årsrapport for 2005 tas til orientering. Vedlegg: 1. Årsrapport Utsendt i egen ekspedisjon. 2. Regnskap Utsendt i egen ekspedisjon. 3. Særutskrift - kontrollutvalgets møtebok sak 10/2006 m/vedlegg og 11/2006 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med dette legges Levanger kommunes årsrapport og årsregnskap for 2005 fram til behandling. Det vises til tidligere utsendte dokument i saken samt kontrollutvalgets behandling av sak nr. 10/2006 og 11/2006. Kommunens regnskap for 2005 er gjort opp med et regnskapsmessig underforbruk (overskudd) på kr ,19. Rådmannen viser til egen sak hvor det foreslås disponering av fjorårets overskudd. Kommunen hadde ved utgangen av 2004 et akkumulert underskudd på kr ,-. Av dette er det i samsvar med budsjettert beløp inndekket 13 mill. kr i regnskapet for Akkumulert underskudd er ved utgangen av 2005 etter dette kr ,- før disponeringen av overskuddet på ,19. 7 av 67

8 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger Åse Brenden 010/06 Det ble lagt fram nummert brev nr.1 fra revisor i møtet. Vedtak: 1. Kontrollutvalget vedtar forslag til uttalelse til årsregnskapet for Levanger kommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret med kopi til formannskapet for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Vedlegg: 1. Forslag til uttalelse til Levanger kommunes årsregnskap for Revisjonsberetning til Levanger kommunes årsregnskap for 2005, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Levanger kommunes årsregnskap for 2005 (utsendt fra kommunen) 2. Levanger kommunes årsmelding for 2005 (utsendt fra kommunen) 3. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 5. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner Saksopplysninger Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et årsregnskap. Dette fastslår kommuneloven i 48. Årsregnskapet og årsberetningen 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 8 av 67

9 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. Årsregnskapets innhold Krav til kommunale årsregnskap framkommer i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (FOR ). I forskriftens 3, 1. ledd heter det om årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Krav til revisor Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (FOR ) pålegger kommunestyret å påse at kommunens årsregnskap blir revidert av revisor som tilfredsstiller kravene i kommuneloven 79 (revisors uavhengighet) samt omtalte forskrifts kap 5 (revisors kvalifikasjoner) og 6 (Krav til revisors uavhengighet og objektivitet). Levanger kommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS avd. Levanger. KomRev Trøndelag IKS tilfredsstiller kravene stilt i kommunelovens 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalgets rolle ved regnskapsrevisjon Kontrollutvalgets rolle ved regnskapsrevisjon framgår av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner kap Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. 7. Uttalelse om årsregnskapet 9 av 67

10 Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret/fylkestinget. 8. Oppfølging av revisjonsmerknader Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4, skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader er blitt fulgt opp. Levanger kommunes årsregnskap ble avlagt den 17.mars 2006 av kommunens fagsjef. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noter. Kommunens årsregnskap for 2005 viser samlede driftsutgifter på kr , og et brutto driftsresultat på kr Driftsregnskapet nøkkeltall: 2005 Budsjett Til fordeling drift Positivt netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr Det betyr at kommunen har en ny dekningsforpliktelse i investeringsregnskapet. Kommunestyret må gjøre vedtak om dekning i inneværende år, jfr. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 9, 4. ledd Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Det udekkede beløpet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet og ved å overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Eventuelle udisponerte beløp i investeringsregnskapet føres opp til inntekt i investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. 10 av 67

11 Balanseregnskapet Kravene til balanseregnskapet er gitt i Forskrift om årsregnskap og årsberetning 3 hvor det sies at Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Det fremlagte balanseregnskapet synes på alle måter å tilfredsstille de krav som forskriften stiller. Noter til regnskapet Note 2 forklarer kommunens pensjonsutgifter i hhv. Kommunal Landspensjonskasse KLP og Statens Pensjonskasse SPK. I forskrift om årsregnskap og årsberetning 5, pkt. 5 heter det Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. I note 5 er antall aksjer og andeler samt markedsverdi og eierandel. Kravet i forskriften må dermed sies å være oppfylt. Note 10 spesifiserer underdekning i investeringsregnskapet, jfr. det som er nevnt ovenfor. Andre forhold I henhold til Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner samt Forskrift om årsregnskap og årsberetning skal a. Årsregnskapet være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar. b. Årsmelding skal være avgitt av administrasjonssjefen innen 31. mars. c. Revisjonsberetning skal avlegges senest innen 15. april. Dette gjelder også der regnskap ikke foreligger. d. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 30. juni, seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksbehandlers vurdering Kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon går i korthet ut på at utvalget skal forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte, av kvalifisert revisor og i tråd med god kommunal revisjonsskikk. Videre skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet, utkast til slik uttalelse er vedlagt. Det framkommer ikke revisjonsmerknader i revisjonsberetningen. I henhold til ovenstående kan Levanger kommunes årsregnskap for 2005 anbefales godkjent. Saksbehandler anbefaler kontrollutvalget å vedta vedlagte forslag til uttalelse som kontroll-utvalgets uttalelse til årsregnskapet Levanger Åse Brenden 11 av 67

12 Kontrollsekretær LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Til Levanger kommunestyre KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL LEVANGERS ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Kontrollutvalget har behandlet Levanger kommunes årsregnskap for Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter samt noter. Sammen med regnskapet foreligger rådmannens årsrapport for 2005 og revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som årsberetningen omfatter. Kontrollutvalget viser til nummerert brev nr. 1 fra revisor datert om mangelfull avslutning av prosjektregnskap. Kontrollutvalget forutsetter at prosjektregnskap avsluttes i samsvar med kommunens eget økonomireglement og god kommunal regnskapsskikk. Samme forhold ble også påpekt i revisjonsberetningen for Kontrollutvalget har for øvrig ingen merknader til Levanger kommunes årsregnskap for Levanger, 24. april 2006 Asgjerd Valstad Sissel Ramfjord Inge Strømsnes 12 av 67

13 13 av 67

14 14 av 67

15 15 av 67

16 Levanger kommune Sakspapir DISPONERING AV REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD 2005 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth Arkivref: 2006/ /210 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar at overskuddet for 2005 på kr ,19 går til nedbetaling av akkumulert underskudd. Rådmannen får fullmakt til å foreta de budsjettmessige endringer. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regnskapet for Levanger kommune for 2005 ble gjort opp med et regnskapsmessig underforbruk (overskudd) på kr ,-. Vurdering: Ved utgangen av 2005 var det akkumulerte underskuddet på kr ,-. I henhold til kommunale regnskapsforskrifter kan ikke kommunen operere med overskudd samtidig med at det er opparbeidet akkumulert underskudd. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at overskuddet for 2005 går til nedbetaling av akkumulert underskudd. Akkumulert underskudd vil etter denne disponeringen være kr ,-. 16 av 67

17 Levanger kommune Sakspapir KVARTALSRAPPORT PR Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar rapporten om budsjettsituasjonen pr til etterretning. 2. Kommunestyret ser med tilfredshet på at de fleste resultatenheter vil holde budsjettrammen for 2006, men understreker at det fortsatt er behov for streng prioritering. Vedlegg: Rapport datert om budsjettsituasjonen pr Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til vedlagt rapport om budsjettsituasjonen pr Saken legges med dette fram til politisk behandling. Vurdering: Rådmannens vurderinger framgår av rapporten, men jeg finner likevel behov for å understreke usikkerhet om kostnadene til årets lønnsoppgjør, samt at gjennomgangene av pleie- og omsorg kan føre til at budsjettene der må justeres noe. Erfaringene fra tidligere år viser at vi ofte får svakere resultat utover året for disse tjenestene, slik at det er for tidlig å slå fast at det er kontroll på kostnadene innenfor pleie- og omsorgssektoren. For øvrig viser rapporten at de økonomiske omstillingene ser ut til å ha hatt effekt som tilsiktet, men at det må rettes mer fokus på arbeidet med reduksjon av sjukefravær igjen. 17 av 67

18 Levanger kommune BUDSJETTSITUASJONEN pr av 67

19 1. INNLEDNING OG RÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV ØKONOMISK SITUASJON PR UTVIKLING I INNTEKTENE SKATT OG RAMMETILSKUDD MOMSKOMPENSASJON UTVIKLING RENTER OG AVDRAG SYKEFRAVÆR GJENNOMGANG AV RESULTATENHETENE FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE/OKKENHAUG OPPVEKSTSENTER HALSAN/MOMARKA OPPVEKSTSENTER NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE EKNE/TUV OPPVEKSTSENTER ÅSEN OPPVEKSTSENTER YTTERØY OPPVEKSTSENTER FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT OG ANLEGG BYGG- OG EIENDOM VANN- OG AVLØP VEG, PARK OG PARKERING BRANN OG FEIERVESEN INNHERRED SAMKOMMUNE av 67

20 1. Innledning og rådmannens kommentar 1. kvartalsrapport avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. Pr. 1. kvartal anslås det, ut fra rapporter fra enhetene, et merforbruk på ca 1 mill. kroner for året som helhet. Det er med tilfredshet rådmannen registreres at de aller fleste resultatenhetene rapporterer at det tildelte budsjettet for 2006 vil holde. Det er bare to enheter som etter første kvartal rapporterer forventet merforbruk ved slutten av året. Også disse enhetene vil arbeide for å begrense merforbruket mest mulig. Av usikkerhetsmoment framover vil rådmannen nevne følgende: Det er avsatt midler til å dekke årets lønnsoppgjør basert på de forutsetningene som var lagt i fjor høst. Lønnsoppgjøret for kommunal sektor er nå inne i en forhandlingsfase og det vil være knyttet stor spenning til resultatet av disse forhandlingene. Pensjonsutgiftene er alltid et usikkerhetsmoment. Gjennomgang av disse i 2005 og endringen i grunnlagstallene for beregning av pensjon skal bety at disse kostnadene nå er sikrere budsjettert enn tidligere år. Det er imidlertid viktig å merke seg at det etter at budsjettet ble lagt for 2006 er innført nye beregningsregler for pensjonskostnadene. Isolert sett skal dette bety at kommunen har en besparelse på postene for pensjon. Størrelsen på dette er noe usikkert og rådmannen vil ikke foreslå endringer i postene på nåværende tidspunkt. Inntektene fra moms på investeringer er så langt i 2006 betydelig lavere enn hva som er budsjettert. Det kan vise seg at det totale beløpet ved årets utgang blir noe mindre enn budsjettert. Skatteøkningen fra 2005 til 2006 er på landbasis anslått til 5,1 prosent. Inngangen de tre første månedene viser en økning på vel 6 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i Det endelige resultat vil først vise seg i januar Endringer i den faktiske inngangen, sammenlignet med anslagene, vil gi store konsekvenser for kommunens inntekter. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en økning i sykefraværet gjennom Første kvartal 2006 viser en dramatisk økning sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 er på hele 44 prosent. Dette er dramatisk og krever nærmere gjennomgang for om mulig å kunne finne hvilke årsaker som ligger til grunn for denne utviklingen, og om disse er av arbeidsrelatert art. 20 av 67

21 2. Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 1. kvartal, sammenlignet med budsjett tall for hele året. Det er store forskjeller mellom de ulike områdene i det prosentvise forbruket. Samlet for alle områdene er det ved utgangen av 1. kvartal brukt 24 prosent av årets budsjett. Resultatenheter Regnskap Budsjett Forbruk Regnskap Regnskap Forbruk % % FELLESOMRÅDER INNVANDRERTJENESTEN MULE / OKKENHAUG OPPVEKST LEVANGER SKOLE HALSAN / MOMARKA OPPVEKST NESHEIM SKOLE SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSK EKNE/TUV OPPVEKST ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKST NESSET UNGDOMSSKOLE STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NORD DISTRIKT SØR KULTUR FESTIVITETEN DRIFT-ANLEGG BYGG OG EIENDOM VANN OG AVLØP VEG, PARK, PARKERING BRANN OG FEIERVESEN Totalt av 67

22 Nedenfor presenteres den enkelte resultatenhetens anslag på resultat ved årets slutt. Forventet Enheter resultat ved årsslutt Fellesområder Balanse Brann- og feiervesen Bygg- og eiendom Balanse Distrikt Nord Balanse Distrikt Sør Balanse Drift- og anlegg Balanse Ekne-Tuv oppvekst Balanse Festiviteten Balanse Frol oppvekst Balanse Halsan-Momarka oppvekst Balanse Innvandrertjenesten Balanse Kultur Balanse Mule-Okkenhaug oppvekst Balanse Nesheim skole Balanse Nesset ungdomsskole Skogn barne- og ungdomsskole Balanse Staupshaugen verksted Balanse Vann og avløp Balanse Veg, park og parkering Balanse Ytterøy oppvekst Balanse Åsen oppvekst Balanse TOTALT ca Utvikling i inntektene. 3.1 Skatt og rammetilskudd. Økningen i skatt fra 2005 til 2006 er på landsbasis anslått til 5,1 prosent. De endelige befolkningstallene pr. 1. januar 2006 foreligger nå. For Levanger kommune innebar disse en økning på 88 personer sammenlignet med samme tidspunkt i På bakgrunn av forventet skatteinngang på landsbasis og de nye befolkningstallene har vi kjørt en ny prognose for skatt og rammetilskudd. Resultatet av denne prognosen viser at summen av skatten og rammetilskudd for 2006 blir på kroner. I budsjettet er tilsvarende tall kroner. Dette er marginalt lavere enn budsjettert og rådmannen vil ikke foreslå noen endring i budsjettet nå. Når det gjelder eiendomskatten vil en nå inntektsanslaget på 26,7 mill. kroner. 3.2 Momskompensasjon. I budsjettet for 2006 er det budsjettert med en inntekt fra momskompensasjon på 17,3 mill. kroner. Av dette beløpet er 8 mill. kroner relatert til investeringer og 9,3 mill. kroner relatert til drift. Ved utgangen av mars er det inntektsført til sammen 3,4 mill. kroner, hvorav moms på drift utgjør 2,3 mill. kroner og moms på investeringer er på 1,1 mill. kroner. Refusjon av moms på investeringer ligger foreløpig noe lavt i forhold til budsjett. 22 av 67

23 4. Utvikling. 4.1 Renter og avdrag. Det er budsjettert med en netto renteutgift i 2006 på 31,4 mill. kroner. En prognose basert på forventningene om en svak økning i rentenivået utover året, indikerer at dette vil holde. Avdragsutgiftene er budsjettert til 21 mill. kroner. I 2005 ble det gjort beregninger som viste hvilke minimumsavdrag kommunen kunne betale. Dette er fulgt opp også ved budsjetteringen for Totalt er det således budsjettert med kapitalutgifter på til sammen 51,4 mill. kroner i Sykefravær. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal Tallene viser det samlede prosentvise sykefraværet for det enkelte virksomhetsområdet og samlet for kommunen. Enhet kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv 1. kv. Brann- og feiervesen 5,7 3,7 6,8 1,8 5,9 Bygg- og eiendom 7,1 9,2 8,6 14,1 11,9 Distrikt Nord 10,3 11,5 8,8 10,6 15,2 Distrikt Sør 9,0 9,4 8,6 9,7 13,1 Drift- og anlegg 4,2 0,9 8,7 0 2,3 Ekne-Tuv oppvekst 9,8 9,1 7,2 6,4 9,0 Festiviteten Frol oppvekst 11,3 11,4 6,5 8,4 11,9 Halsan-Momarka oppv. 9,0 8,1 7,1 10,4 10,9 Innvandrertjenesten 4,2 5,3 5,6 9,8 8,6 Kultur 4,8 6,0 13,2 5,9 2,5 Mule-Okkenhaug oppv. 6,1 9,3 6,2 9,6 13,8 Nesheim skole 6,5 5,5 3,8 5,5 7,4 Nesset ungdomsskole 10,0 6,6 4,7 6,0 6,2 Rådmannen m/stab 5,0 7,5 11,1 19,8 22,8 Skogn barne- og ungd 6,1 6,8 2,9 6,2 7,7 Staupshaugen verksted 14,9 13,6 12,7 13,2 9,2 Vann og avløp 6, ,3 0 Veg, park og parkering 10,6 2,4 1,0 10,5 20,2 Ytterøy oppvekst 10,7 7,0 2,4 3,5 3,9 Åsen oppvekst 5,6 6,3 6,4 7,5 11,6 Levanger kommune 7,8 8,3 6,9 8,9 11,2 Landsgjennomsnitt 7,1 6,3 6,6 6,7 Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en økning i sykefraværet gjennom Første kvartal 2006 viser en dramatisk økning sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 er på hele 44 prosent. Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet for perioden 2002 til Utviklingen vises både kvartalsvis og akkumulert i gjennom året. 23 av 67

24 12,0 11,0 10,0 Utvikling i sykefravær Kvartalsvis Akk. året 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 5. Gjennomgang av resultatenhetene 5.1 Fellesområder 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv 2006 Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Fellesområdene sitt samlet forbruk pr. 31. mars er på 32 prosent Lønnsforbruket er på 29 prosent. Sykefraværet er økt fra 5,4 prosent i 1. kvartal 2005 til 22,7 prosent i 1. kvartal Forbruket er noe høyt, men det skyldes at 80% av husleien til Levanger Rådhus er betalt 1, kvartal, halve tilskuddet til kirkene er utbetalt. Personalforsikring er også belastet dette kapitlet, men skal fordeles ut på de enkelte enhetene. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,4 7,5 11,1 19, ,7 Det høye sykefraværet skyldes flere langtidssykmeldte. 5.2 Innvandrertjenesten. Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 67

25 Lønnsforbruket er på 26 prosent, og sykefraværet har økt fra 4,1 prosent i 1. kvartal 2005 til 8,6 prosent i 1. kvartal Driftsutgifter for øvrig er som forventet for alle avdelingene. Inntekter: Flyktningetjenesten, har tatt imot 4 personer i perioden. 10 personer er ventet i løpet av våren. Det er ikke inntektsført integreringstilskudd for 1. kvartal. Når det gjelder Sjefsgården voksenopplæring kommer de fleste refusjoner i slutten av året. Leira mottak mangler inntektsføring på beboerytelser og husleie. Dette er refusjonsordninger gjennom UDI som kommer. Måloppnåelse. Styringskort ble levert innen fristen. Dialog og samhandling med andre instanser er godt i gang. Møter med politi, aetat er gjennomført etter planen. Deltakelse i forprosjektet NAV er etablert og ferdig sluttrapport skal leveres i mai. Etablering av råd for deltaker i introduksjonsprogram er ikke igangsatt. Dette skal skje før skoleferie. Tiltaksplaner i forsterka mottak er igangsatt. Samarbeidsrutiner innad i tjenesten er under revidering og oppfølging av sykemeldte følges opp som planlagt. Ingen interne avtaler er reforhandlet i perioden. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal følge iverksette tiltak i forhold til nødvendig boligmasse. Sykefravær. Utvikling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal : ,1 5,3 5,6 9, ,6 De sykemeldte blir fulgt opp i tråd med gjeldene praksis og i samarbeid med organisasjonsenheten. Individuelle oppfølgingsplaner blir benyttet. 5.3 Mule/Okkenhaug oppvekstsenter Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Mule og Okkenhaug oppvekstsenter har pr. 31.mars et forbruk på 23 prosent. Lønnsforbruket er på 29 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,1 prosent 1. kvartal 2005 til 13,8 prosent 1. kvartal Mule og Okkenhaug har lønnsutgifter som ligger litt i overkant av det stipulerte. Dette skyldes i all hovedsak at man har en økende mengde medarbeidere med langtids sykefravær. I tillegg har enhetsleder fungert som skolefaglig ansvarlig. I en del av denne perioden har rektor på Okkenhaug, fungert som enhetsleder og en annen medarbeider vært rektorvikar uten at budsjettet er justert. Dette vil skje når perioden med dobbeltfunksjoner er over. Det høye sykefraværet kompenseres til en viss grad i økte refusjonsinntekter slik at enheten ligger noenlunde på budsjett. Enheten drifter med de årsverk man har beregnet i budsjettet. Dvs. svært effektivt i forhold til gruppestørrelser og lignende. Ved budsjettregulering i forhold til overnevnte dobbeltfunksjoner ventes det ikke avvik i forhold til budsjett. Det er dog bekymringsfulle tall knyttet til langtidsfravær 25 av 67

26 Måloppnåelse. Enheten jobber og er i rute i forhold til oppsatte målsetninger i styringskortet. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 9,3 6,2 9, ,8 Tiltak for å redusere sykefraværet. Mule og Okkenhaug har hatt en foruroligende økning i sykefravær. Om dette skyldes tilfeldigheter eller har andre årsaker er vanskelig å spekulere i. Uansett har enheten nå flere på langtidsfravær med bakgrunn i medisinske årsaker. Dette følges opp i henhold til intensjonene i IA-avtalen. I årsplan for HMS vil sykefraværet løftes inn som et element man må ha fokus på. I tillegg til overnevnte fravær, er vikarer som er satt inn på veg ut i svangerskapspermisjon, med de utfordringer dette innebærer. 5.4 Halsan/Momarka oppvekstsenter. Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Halsan/Momarka oppvekstsenter har et forbruk pr. 31. mars på 19 prosent. Lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 1. kvartal 2005 på 9 prosent til 10,9 prosent 1. kvartal Statstilskuddet i barnehagen er utbetalt til og med juli og utgjør 72% av det som er budsjettert. Det gjør at inntektsgrunnlaget er høyere enn det som vil være reelt. Netto forbruk på enheten blir av den grunn lavt. - SFO driver med nøktern bemanning og vil muligens ha et overskudd, men det avhenger av antall bruker framover våren. - Lønnsutgiftene ligger innenfor rammen av det som forventes. Det er samsvar mellom antall årsverk og budsjetterte lønnsutgifter. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,0 8,1 7,1 10, ,9 Tiltak for å redusere sykefraværet: Jevnlige oppfølgingssamtaler av langtidssykmeldte. Følger intensjonene i IA-avtalen. 5.5 Nesheim skole Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 67

27 Nesheim skole har et forbruk på 31. mars på 27 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,5 prosent i 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 på 7,4 prosent. Misforståelser ang. avlønning av kontaktlærere førte til at utgifter som skulle vært ført høsten 2005, måtte føres på Vi har ikke fått inn refusjoner for Norsk2 og for tillitsvalgt i utdanningsforbundet (perm. i 56 % stilling) så når disse midlene kommer inn vil vi være i balanse. Regnskapet totalt viser et forbruk på 27 %, og med de manglende inntekter det er vist til, vil det si at vi ligger godt i rute til å kunne holde vår budsjettramme. Drifta av SFO vil alltid være noe usikker, da den til enhver tid er avhengig av antallet brukere. Lite bruk av vikarer og nøktern bemanning gjør at vi greier å drive SFO i ballanse. Måloppnåelse. Overordna målsetting er å kunne holde budsjettet. I tillegg prioriterer vi tilrettelagt opplæring/spesialundervisning. Selv om rammene er svært trange, greier vi å følge oppsatte planer for denne delen av opplæringa. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,5 5,5 3,8 5, ,4 Tiltak for å redusere sykefraværet: Ingen spesielle tiltak. Følger opp intensjonene i IA-avtalen 5.6 Skogn barne- og ungdomsskole Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Skogn barne- og ungdomsskole har et totalt forbruk pr. 31. mars på 26 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 6,1 prosent i 1 kvartal 2005 til 7,7 prosent i 1. kvartal Lønn lærere viser ca 1% for høyt forbruk. Lønn faste stillinger skole, viser et overforbruk på ca 8% Lønn faste stillinger 3800 Idrett (svømmehallen), har et overforbruk på ca 9%. Dette skyldes feilbudsjettering pga. feil i budsjettgrunnlaget. Feilen skyldes at kveldsvakt, som strengt tatt er en fast stilling på ca 75%, ikke var med i budsjettgrunnlaget og det ble heller ikke budsjettert tilstrekkelig på budsjettposten Ekstrahjelp. Stillingen har ikke vært fast besatt fordi behovet har variert fra år til annet. Fra må det ansettes fast i stillingen. For å redusere overforbruket på lønn lærere er styrkingstiltakene redusert med ca 80% stilling pr Evt. tiltak for å redusere overforbruket på Lønn faste stillinger skole, kan ikke gjennomføres fordi assistentbruken er helt nødvendig til elever med spesielle behov for hjelp. 27 av 67

28 Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 6,8 2,9 6, ,7 Tiltak for å redusere sykefraværet: Det gjennomføres jevnlig oppfølgingssamtaler. 5.7 Ekne/Tuv oppvekstsenter Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ekne/Tuv oppvekstsenter har et totalforbruk på 20 prosent pr. 31. mars, lønnsutgiftene er på 30 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 9,8 prosent 1. kvartal 2005 til 9,0 prosent 1. kvartal Avvik: Overforbruk lønn på begge skoler. Prognose: ca ,- avvik på årsbasis. Brorparten gjelder Ekne skole med ca ,-. Lønn for en av lærerne underbudsjettert med ca ,- på årsbasis. For enheten generelt ser det bra ut på bunnlinja. Periodisering av inntektene til barnehagene kan forvirre litt; foreløpig prognose er at enheten kommer ut i balanse. Det er bare reduksjon av lærertimer som kan monne her. Det lar seg ikke gjøre i vårhalvåret på grunn av tilsettingsforhold mv. Igangsetting kan derfor ikke skje før pr Innsparing fra må evt. bli ca. 12 t.pr.uke, - ca. en tredel av det Ekne skole har som styrkingsressurs for å møte stadig økende behov for bl.a. spesialundervisning. Konsekvensen av dette vil være alvorlig med tanke på de utfordringene som ligger i å oppnå en rimelig grad av tilpassa opplæring. Vi har kommet oss gjennom en klagesak uten å havne hos fylkesmannen, men enhetsleder mener at vi nå ikke har mer å gå på. Måloppnåelse. Arbeidet med satsing på kultur/helse/miljø går godt på alle avdelinger, og vi regner med full måloppnåelse. Ellers må det igjen nevnes at innsatsen for å holde utgiftene nede er den oppgaven som hele enheten har størst fokus på i hverdagen. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,8 9,1 7,2 6, ,0 En gjennomgang med avdelingene viser at det i hovedsak er snakk om fravær med årsaker som ligger godt utenfor det enheten kan påvirke. Sjøl om det er høyt, kan vi derfor ikke vente å sette inn tiltak som monner. Tiltak for å redusere sykefraværet: Det gjøres en stor innsats for å få sykmeldte tilbake fortest mulig. For øvrig følger vi opp IAavtalen så godt vi makter. 28 av 67

29 5.8 Åsen oppvekstsenter Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Åsen oppvekstsenter har et totalforbruk på 22 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2005 til 11,5 prosent 1. kvartal Har ved årets start minimalisert vikarbruk for å holde budsjett. Dette har vært noe belastende i forhold til daglig drift. Måloppnåelse. Er i gang med arbeid som går på ståstedsanalyse av skolen (organisasjonen). Kommer til å prioritere målområder ut fra disse resultatene. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,6 6,3 6,4 7, ,5 Tiltak for å redusere sykefraværet: Har en del langtidssykemeldte der det er et forklarlig fravær. Muligens stresser byggeperioden oss noe. Her gjør ansatte virkelig en innsats! Inspektør og avdelingsledere har til tider hatt store utfordringer. Rektor inn med bedre oversikter og systematisering kan muligens lette trykket noe. 5.9 Ytterøy oppvekstsenter Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Ytterøy oppvekstsenter har et totalforbruk på 21 prosent, lønnsforbruket er på 28 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 10,7 prosent 1. kvartal 2005 til 3,9 prosent 1. kvartal Netto forbruk ligger ca. 1% under stipulert norm for 1.kvartal, det samme som 1.kv På rapproteringstidspunktet er skyssutgifter ikke lagt inn i regnskapet. Når disse kommer med, vil enheten ligge på et netto forbruk på omtrent 27%. Den skjeve tilførselen av tilskudd til barnehagen gjør at enheten har et tilsynelatende bedre kvartalsresultat enn det som er reelt. Ny kriteriemodell, som om kort tid skal sendes ut på høring og deretter til politisk behandling, er for enheten et så stort usikkerhetsmoment at det vil være vanskelig å si noe sikkert om muligheten for å holde årsrammen for budsjettet. Det er enhetsleders klare oppfatning at enheten ikke vil kunne greie sine pålagte oppgaver dersom budsjettet blir regulert ned i forhold til dagens nivå. At vi greide å overholde fjorårets budsjett med god margin, skyldtes store refusjonsbeløp pga. høyt sykefravær en situasjon som slett ikke er ønskelig. Lønnsutgiftene i oppvekstsenteret ligger innenfor rammen av det forventede, noe som tyder på at antall årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. 29 av 67

30 Enheten følger kontinuerlig en hard sparelinje. Dette går tydelig fram av manglende fornying og innkjøp av inventar og utstyr. Særlig er elevpulter og stoler helt nedslitt. Enheten skaffer seg midler til drift gjennom å være svært tilbakeholdne med å sette inn vikarer ved kortere sykefravær. Dette går på bekostning av kvaliteten på læringsarbeidet, men er helt nødvendig for å kunne ha et visst økonomisk spillerom. Fordi denne handlemåten forrige år førte til unødig høyt sykefravær, har enhetsleder sett seg nødt til å bruke dette noe mindre i år enn forrige år. Måloppnåelse. Det ligger an til måloppnåelse hva angår å overholde budsjettrammene, men under den klare forutsetning at det ikke blir endrede rammer i løpet av året, verken i form av generelle budsjettnedskjæringer, slik vi opplevde i 2005, eller gjennom justeringer av kriterimodellen for tildeling av ressurser til skolene i kommunen. Enhetsleder mener fortsatt at muligheten for oversikt over eget regnskap ikke er tilfredsstillende. (Kommentert i årsrapporten 2005.) Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,7 7,0 2,4 3, ,9 Tiltak for å redusere sykefraværet: I og med at sykefraværsprosenten er under 4, vil det ikke bli igangsatt særskilte tiltak for å redusere fraværet ytterligere. Rutiner og tiltak i henhold til IA-avtalen har en kontinuerlig oppfølging Frol oppvekst Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Frol oppvekstsenter har et totalforbruk på 30 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket er på 31 prosent. Sykefraværet har gått opp fra 11,3 prosent 1. kvartal 2005 til 11,9 prosent 1. kvartal Kvartalsregnskapet indikerer et forbruk noe i overkant av det ønskelige. Erfaring fra tidligere sier imidlertid at det store etterslepet når det gjelder refusjoner til oss som mottaksskole for minoritetsspråklige, vil slå positivt ut. Alt i alt mener vi å ha tilsatte i forhold til tildelt budsjett. Måloppnåelse. Overordna økonomisk målsetting i styringskortet er å holde tildelt budsjett, og det er det intensjonen å klare igjen. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,3 11,4 6,5 8, ,9 30 av 67

31 Tiltak for å redusere sykefraværet: Vi driver fortsatt samarbeidet med IHMS, og for øvrig praktiserer vi IA-avtalen etter beste evne Nesset ungdomsskole Nettoresultat Regnskap Budsjett % inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Nesset ungdomsskole har et totalforbruk på 31. mars på 29 prosent. Lønnsforbruket er på 32 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 10 prosent 1. kvartal 2005 til 6,2 prosent 1. kvartal Lønnsutgifter ligger over budsjett. Årsaken ligger i det samme som i fjor; enheten er tilført ekstraordinære oppgaver uten at dette er kompensert budsjettmessig. Til tross for sparetiltak vil vi dersom vi ikke får tilført ekstra midler, stå i fare for å gå med et underskudd i størrelsesorden ,- i år. Vi vurderer å ta borte leirskolen i år innsparing på ca ,-, avslutte samarbeidet med Støre gård fra innsparing på ca på årsbasis (ca i år) foruten den vanlige nøysomheten mhp innkjøp og vikarbruk. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,0 6,6 4,7 5, ,2 Tiltak for å redusere sykefraværet: Vi følger retningslinjene i IA-arbeidet 5.12 Staupshaugen verksted a) Budsjett % Nettoresultat Regnskap inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Regnskapet ligger godt an i forhold til periodisert budsjett etter 1 kvartal Det er heller ikke nevneverdige avvik på enkeltposter etter 1. kvartal. Måloppnåelse Mål i styringskort er gjennomført. Under samfunn er det gjennomført Teaterforestilling med gjester. Under tjenester er det gjennomført informasjonsmøte. I tillegg er det gjennomført medarbeidersamtaler i 1. kvartal Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,9 13,6 12,7 13, ,2 31 av 67

32 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har fortsatt et høyt sykefravær, selv om det er en positiv nedgang i forhold til fraværstallene i Årsaken til det relativt høye sykefraværet er flere langtidssykemeldinger, noe som gir store utslag i en liten arbeidsstokk. Det er ikke forventet endringer i langtidsfraværet i løpet 2. kvartal Distrikt Nord. a) Budsjett % Nettoresultat Regnskap inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Distrikt Nord ligger med et forbruk på både utgifter og inntekter på 25 % etter 1. kvartal Dette tilsvarer et underforbruk på kr etter 3 måneders drift. I tillegg er ikke vederlagsinntektene for Breidablikk og Ytterøy inntektsført for mars måned med til sammen kr. Den regnskapsmessige situasjonen så langt ser derfor bra ut for Distrikt Nord etter 1. kvartal Det er foreløpig ikke iverksatt konkrete sparetiltak da de økonomiske rammene så langt holdes totalt i forhold til budsjett. Det vil i løpet av året iverksettes tiltak opp imot enkeltbrukere som vil utløse behov for omfattende tjenester. Dette er utfordringer som det arbeides med å få oversikt over i den grad det er mulig, slik at økonomiske tiltak kan vurderes. Måloppnåelse. Økonomi: Viser til gjennomgangen foran om den økonomiske situasjonen. Organisasjon: Sykefraværet er for høy og mål er ikke nådd. Kvartalsvise møter for plass-tv og ledere er kommet i gang. Tjenester: Koordinering av inntak i begge distrikt er i gang. Samfunn: Prosjektet musikk, helse og kultur fortsettes. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,3 11,5 8,8 10, ,1 Tiltak for å redusere sykefraværet: Det er for enheten en stor økning i sykefravær. Det jobbes kontinuerlig med kontakt og tiltak opp imot den enkelte arbeidstaker og generelt for de ulike arbeidslag. IHMS er med i dette arbeidet Distrikt Sør a) Budsjett % Nettoresultat Regnskap inkl. endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Totalt ligger Distrikt Sør på et forbruk på 24 % etter 1. kvartal Dette tilsvarer et underforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett. Regnskapstallene ovenfor mangler kr i vederlagsbetaling (inntekt) for mars måned.. 32 av 67

33 Høyt sykefravær første kvartal fører til økte lønnsutgifter, men budsjettet viser at vi har spart en del innleie på sykefravær i 1. kvartal. Avd har en vikarutgift på kr og en refusjonsinntekt på kr ,-. I og med at vi ligger godt innenfor ramma så langt iverksettes ingen tiltak, men vi må fortsatt være veldig nøktern i forhold til forbruk. Vi vet også at vi vil ha poster på budsjettet knyttet til enkeltbrukere som vil komme ut med et merforbruk i år, dette må vi ta inn på andre poster. Måloppnåelse. Tjenester Tjenester Organisasjon Organisasjon Organisasjon Økonomi : det er etablert koordinatorer i begge distrikt for inntak i institusjon : det jobbes nå med gjennomgang av nylig gjennomført brukerundersøkelse : vi er ikke innenfor målsetting med red. i sykefraværet 1. kvartal : det er satt opp møteplan for kvartalsvise fellesmøter for plasstillitsvalget og ledere : det er gjennomført gjennomgang av medarbeiderundersøkelsen, jobber nå videre med tiltak. : vi er innenfor målsetting i forhold til budsjett Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,0 9,4 8,6 9, ,1 Tiltak for å redusere sykefraværet: Enheten har et høyt sykefravær for 1. kvartal 2006 på 13,1 %. Sykefraværet er gjennomgått i ledergruppen. Det er en økning i sykefravær med legemelding, noe også refusjonstallene viser. Gjennom arbeid med IA er lederne godt kjent med de forskjellige fraværsforholdene og det jobbes kontinuerlig med oppfølging av enkeltansatte i forhold til muligheter for eventuell tilrettelegging og funksjonsvurderinger. I samarbeid med IHMS, jfr HMS årsplan, kjører vi også generelle kurs i forflytningsteknikk, stressmestring og rygg- og nakkeskole i år, som forebyggende tiltak 5.15 Kultur Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Kulturenheten har et samlet forbruk pr. 31.mars på 28 prosent. Lønnsforbruket er 26 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 3,9 prosent i 1. kvartal 2005 til 2,4 prosent i 1. kvartal Kulturskolen forbruk på 30%. Dette er noe høyt og skyldes at inntekt egenbetaling 1. halvår føres på 2. kvartal og står i 0 pr. 1.kvartal Folkebibliotek forbruk 32%. Noe høyt. Årsaken er at husleie for 1. halvår er ført på 1. kvartal ( ) Enheten opererer med et samlet antall årsverk på 17,14 stilling pr En hel stilling av dette er 100% prosjektstilling som leder av Levanger Ungdomshus. Dette er ikke en fast stilling slik at totalt antall faste stillinger er 16,14%. Dette er noe høyere enn i 2005, men i tallet 16,14 inngår 50% stilling overført til bibliotek fra stillingsbanken samt en 20% 33 av 67

34 ressurs overført fra Halsan til biblioteket. Reelt sett er fast stillingsressurs redusert fra 2004 til 2006 gjennom innsparing. Det høye aktivitetsnivået holdes oppe også gjennom større utviklingsprosjekter med tildels store statlige tilskudd. De fleste av disse er tverfaglige og tverrenhetlige prosjekter. Måloppnåelse. Styringskort er utarbeidet gjennom en god prosess. Det arbeides intenst både på drift og på de omfattende utviklingsprosjekter som enheten er engasjert i/har ansvar for. Her nevnes samtidskunstprosjektet LevArt, Den kulturelle skolesekken, samarbeidsprosjektet Levanger HercegNovi, ungdomsutvekslingsprosjektet Mellomfolkelig samarbeid Balkan, musikkteaterprosjektet Raud vinter. Kultur- og helseprosjektene: Mestringsprosjektet (Kulturskole skole), Musikk, helse og aldring ( Myskja prosjektet bla på Breidablikktunet) Det regionale folkehelseprosjektet FOLK2 L3-prosjektet (kulturintensiv trening for barn med celebral parese ISK i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag) Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,9 6,0 13,2 5, ,4 Generelt lavt sykefravær. Sykemeldte følges opp i henhold til avtaleverket Festiviteten. Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Festiviteten har et samlet forbruk på 35 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket er på 26 prosent. Det har ikke vært sykefravær verken i 1. kvartal 2005 eller i 1. kvartal Lønns- og kostnadssiden er som budsjettert. Inntektssvikt i 1. kv. gir et nettoresultat på 35%. Lavere inntekt av kurs- og møtevirksomhet i 1. kv. enn normalt er den vesentligste årsak. Festiviteten har kostnadene under kontroll og kan komme i balanse ved årets slutt ved å øke inntekten. Salgsfremmende tiltak er satt på dagsorden. Et av tiltakene som vil gi enheten bedre inntekter er kommunens arbeide med å få parkeringsplass på stadion og lett tilgang via trapp opp til Grønsgate/Festiviteten. Videre er det planer for en kioskløsning i samarbeide med ekstern leverandør. Tilgjengelighet og mulighet for kjøp av kioskvarer anses av publikum for å være negativt for kinoen i dag. Festiviteten arbeider med måloppnåelse i forhold til styringskortet. 34 av 67

35 Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Festiviteten har ikke hatt sykefravær på over to år Drift og anlegg. Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er på 25 prosent. Sykefraværet har gått ned fra 4,2 prosent 1. kvartal 2005 til 2,2 prosent 1. kvartal Regnskapet for lønn og øvrige kostnader ligger innen for budsjett. Mangler en god del på inntekt siden grunnet etterslep på fakturering og registrering av fakturaordre. I likhet med tidligere år vil vår enhet ha et ganske stort etterslep på fakturering fram til 4. kvartal. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,2 0,9 8, ,2 Sykefraværet ligger på et akseptabelt nivå Bygg- og eiendom. Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Lønnsforbruket er på 26 prosent. Sykefraværet har økt fra 7,1 prosent 1. kvartal 2005 til 11,9 prosent 1. kvartal Det var bra samsvar mellom budsjett og regnskap da det i årsoppgjøret ble et tilgodebeløp på kr ,- eller 1,6 % av budsjett. Enhetens årsverk er i samsvar med budsjetterte lønnsutgifter. Kostnadssiden er på 27 prosent. Internhusleie er ført med ¼ del av årets inntekt. Forbruket ligger litt høyt, men her utgjør energiforbruket for 3 vintermåneder ca. 38% av hele årsforbruket. Videre er det ikke effektuert fakturagrunnlag for mars på til sammen kr Dette sammen med energiforbruket sier at enheten er i rute i forhold til budsjett. Måloppnåelse. Enhetens mål på 10% reduksjon av sykefraværet synes vanskelig å nå dersom utviklingen fortsetter slik den har blitt i 1. kvartal. Dette gjelder for området renhold, og kommentarene i årsrapporten forteller noe om grunnen. 35 av 67

36 Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 9,2 8,3 14, ,9 Innherred HMS gjennomførte helsesamtale med renholderne høsten Av 62 innkalte møtte 43 personer. De plagene som er mest vanlige har resultert i at det nå i april blir gjennomført i regi av Innherred HMS : ( i tre puljer) Gjennomgang av rapporten med alle renholderne Info om sko og skorelaterte plager Rygg-/nakke-skole med relevant ergonomi Ut over kontinuerlige forbedringer på utstyrssiden, utbedring av inngangsparti, nye renholdssentraler og nye gulvbelegg er det ikke mye enheten selv kan utføre. Det som da gjenstår er bedre tilrettelegging fra brukerne. Dette har det vært gjort mange forsøk på, men det er vanskelig å få innarbeidet gode rutiner som virkelig hjelper renholdsansatte. Det er nå større fokus på uteskofrie skoler, og flere skoler har nå i forbindelse med utbygginger sagt ja til dette Vann- og avløp. Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Vann og avløp skal gå i 0 ved årets slutt. Lønnsforbruket ligger på 20 prosent pr. 31. mars. Det er ikke sykefravær i 1. kvartal 2006, mot 6,7 prosent i 1. kvartal Forbruk lønnsutgiftene ligger noe under budsjett. Forbruk øvrige kostnader ligger under budsjett, noe p.g.a. etterslep på fakturering fra drift og anlegg. Kostnadene til Elektrisitetsforsyning ser ut til å bli høyere enn budsjett. Dette skal vi utligne ved bedre innkjøpsavtaler og andre tiltak i forhold til øvrige kostnader. Inntektene vil følge budsjettet. Måloppnåelse. I følge resultatmålene i styringskortet er vi i rute pr. dato. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal , , Tiltak for å redusere sykefraværet: Tallene taler for seg selv. Oppskrift: Samhold og godt humør Veg, park og parkering Nettoresultat Regnskap Budsjett inkl. % endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk av 67

37 Veg, park og parkering hadde et samlet forbruk pr. 31. mars er på 38 prosent. Lønnsforbruket er på 24 prosent. Sykefraværet har økt fra 10,5 prosent 1. kvartal 2005 til 20,2 prosent 1. kvartal Som tidligere år viser det et forholdsvis stort (negativt) gap mellom regnskap og budsjett for første kvartal, men dette har sine naturlige forklaringer. På vegkapitlet utbetales vinterberedskapen (ca. 0,5 mill.) på januar og kostnader for øvrig på brøyting ut mars måned gjør store innhogg på budsjettet. Leie av p-plasser fra NSB for 2006 forskuddsbetales i januar måned ( ). Bortimot halve årsbeløpet for strømavgifter til gatebelysning utbetales i januar måned, resten på slutten av året. I sum gjør dette at enheten får store innhogg på budsjettet tidlig på året og skaper ubalanse mellom budsjett og regnskap. Avviket mellom budsjett og regnskap utjevner seg utover april og mai. Vi vet at enheten får et inntektstap på ca. kr ,- (stenging p-plass Torvet) ved arrangementet Raud vinter som kan påvirke årsresultatet når marginene er så små. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,5 2,4 1,0 10, ,2 Høyt sykefravær p.g.a. langtidssykemelding første kvartal. Jobber kontinuerlig for å bedre rutiner med tømming av automater. Ikke spesielle tiltak utover det Brann og feiervesen. Nettoresultat Budsjett inkl. % Regnskap endr. forbruk Rest Lønn Øvrige kostnader Inntekter Netto forbruk Brann- og feiervesenet hadde et forbruk på 8 prosent pr. 31. mars. Lønnsforbruket var på 26 prosent, og sykefraværet har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2005 til 5,8 prosent 1. kvartal Status pr viser et netto forbruk på kr som utgjør 8 % av budsjett. Det lave nettoforbruket skyldes at i regnskapet for feiervesenet er feieravgiften for inneværende år godskrevet fullt ut. Dette gir så tidlig på året et stort utslag for det totale regnskapet for virksomheten. Brannvesenet. Regnskapet viser et totalforbruk på 24 %. Også i år, som for 2005, er det budsjettert for lite på post lønn i faste stillinger. For 1. kvartal er det et overforbruk på ca. kr ,-. Dette vil gi på årsbasis et overforbruk på ca. kr ,-. For de øvrige lønnskostnader ser det ut for at budsjett holder under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Når det gjelder de øvrige driftskostnader ser det ut for at budsjett holder under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Brannsjefen er imidlertid meget bekymret for at tankbilen skal få totalhavari. På inntektssiden kan det bli vanskelig å nå budsjett. Mye av resultatet her avhenger av daglagets inntekter og evt. salg av forebyggende arbeid til Verdal kommune. 37 av 67

38 Feiervesenet. Forbruket i feiervesenet er tilfredsstillende i forhold til budsjett. Sivilforsvaret. Forbruket i sivilforsvaret er tilfredsstillende i forhold til budsjett. Som nevnt under brannvesenet viser prognosen et overforbruk på lønn tilsvarende ca. kr ,-. Brannvesenet har under hele budsjettåret et kontinuerlig sparetiltak (går på sparebluss) ved at det er kun det aller nødvendigste som blir kjøpt. Dette er en ballansegang mellom lovpålagte oppgaver/hms-krav. I tillegg letes det etter oppgaver til daglaget som kan forenes med beredskap og som gir inntekter. Ved forebyggende avdeling har det i 1. kvartal vært et lengre sykefravær. Dette gjør at vi her ligger etter planen når det gjelder tilsyn i 13 objekter. Vi håper imidlertid at vi i løpet av året skal kunne ta igjen slakken under forutsetning av at ikke noe uforutsett skjer. Innenfor feiing ligger vi etter feierplanen ved at det også her har vært sykefravær og reduksjon i feierkapasitet. Brannsjefen følger nøye utviklingen her og vil eventuelt sette i verk supplerende tiltak. Sykefravær. Utvikling: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,6 3,7 6,8 1, ,8 Sykefravær skyldes langtidsfravær. Sykefraværet her er nå avslutet. Utenom dette har sykefraværet vært meget lavt. Det vil derfor ikke bli satt i gang tiltak for å redusere sykefraværet generelt under forutsetning av at det holder seg på samme nivå som tidligere år Innherred samkommune. Det er utarbeidet en tilsvarende gjennomgang for Innherred samkommune som det nå presenteres for morkomunnene. Denne gjennomgangen behandles som sak i samkommunestyret 11. mai. Økonomisk sosialhjelp er ansvarsmessig lagt til Innherred samkommune, selv om Levanger kommune skal bære alle utgiftene ved denne tjenesten. Rapporten for samkommunen er ennå ikke ferdigstilt. Tall for sosialhjelpstjenesten vil bli framlagt for formannskap/kommunestyre ved behandlingen av denne saken. 38 av 67

39 Levanger kommune Sakspapir KLOAKKANLEGG AVSLUTNING AV REGNSKAP Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik bjorn.sandvik@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: 1. Regnskapet for følgende kloakkanlegg - Vassdal II - Olai Olsens veg - Konvallvegen/Mønsterhaugvegen - Pumpeledninger sentrum - Resipientundersøkelser - Skogvegen - Holsandlia - Kirkegat/Sykehuset - Okkenhaugvegen avsluttes med utgifter på kr og et samlet overskudd på kr Overskuddet overføres til - utskifting av kloakkledning Gråmyra med kr utskifting av 2 kloakkpumpestasjoner med kr Vedlegg: 1 Tabell regnskapsavslutning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regnskap for avsluttede kloakkanlegg oppført på budsjettene legges fram for avslutning. Dette gjelder følgende anlegg: - Vassdal II - Olai Olsens veg - Konvallvegen/Mønsterhaugvegen - Pumpeledninger sentrum - Resipientundersøkelser - Skogvegen 39 av 67

40 - Holsandlia - Kirkegat/Sykehuset - Okkenhaugvegen Olai Olsens veg og Skogvegen er prosjekt delvis finansiert med midler til vannforsyning. De resterende er rene kloakkanlegg. Total kostnad for alle prosjektene er kr Vurdering: Det går fram av regnskapet for alle prosjektene at de samlet kan gjøres opp med et overskudd på kr Vassdal II ble utført før 1999 med underskudd. Grunnen til dette er at anlegget i Vassdalen ble utvidet noe i forhold til opprinnelige planer. I og med det store overskuddet ved denne avslutningen, avsluttes også dette prosjektet nå. Overskuddet av regnskapet foreslås brukt til utskifting av kloakkledning på Gråmyra, kostnadsregnet til ca. kr og til utskifting av 2 gamle pumpestasjoner på Moanområdet, kostnadsregnet til ca. kr av 67

41 Levanger kommune Sakspapir NTE' FRAMTIDIGE EIERSKAP. UTTALELSE TIL EIERSKAPSMODELL Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene Arkivref: 2005/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Levanger går inn for at fremtidig kommunalt eierskap av NTE etableres i samsvar med modell alternativ 3 Folketall hvor 15% av eierskapet fordeles til kraftkommuner i forhold tilkraftproduksjonen, 70% av eierskapet fordeles i forhold til folketall, 15% fordeles likt mellom alle kommuner Vedlegg: Brev av fra KS i Nord-Trøndelag til kommunene i Nord-Trøndelag med vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til brev av fra KS i Nord-Trøndelag. I forbindelse med en fremtidig forvaltningsreform, og muligheten av at fylkeskommunen opphører i sin nåværende størrelse og form, ønsker Nord-Trøndelag fylkeskommune å overføre sitt eierskap i NTE til kommunene i Nord-Trøndelag. En rekke til kompliserte rettslige spørsmål vil oppstå i den forbindelse. Som det fremgår av vedlagte brev så har arbeidsutvalget i KS utvidet med ordførerne i Steinkjer, Vikna og Røyrvik fått som mandat å arbeide med mulige løsninger for et kommunalt eierskap av NTE. Gruppen har i denne fasen lagt vekt på å utarbeide ulike modeller og vist hvordan vektlegging av relevante kriterier slår ut i fordelig av eierskapet. KS ber om innspill fra kommunene innen 15. mai. KS Nord-Trøndelag legger opp til følgende behandling av denne saken : Frist innspill fra kommunene på arbeidsgruppens notat Endelig forslag til eierskapsmodell fra KS Nord-Trøndelag sendes kommunene av 67

42 Behandling i kommunestyrene august/september Frist innsendelse av vedtak fra kommunestyrene Ev. fylkesmøte i KS uke 39 Oversendelse av anbefaling fra KS til fylkesrådet Behandling av saken i fylkestinget. Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende forutsetninger for de modeller som er sendt ut til kommunene : Folketall, andel kraftproduksjon og andre forhold brukes som fordelingskriterier. Andre forhold dekker i denne sammenhengen først og fremst kommunenes felles ansvar for regional utvikling i fylket, jfr. også fylkestingest politiske og ideologiske utgangspunkt for saken. Folketall som grunnlag for andelsberegninger justeres 1 gang i valgperioden. Kraftproduksjon som grunnlag for andelsberegninger justeres 1 gang i valgperioden og baserer seg på selskapets egne oversikter over fordeling av kraftproduksjon. I kraftkriteriet inngår også framtidig kraftproduksjon fra nye energikilder, f. eks vind og gass. I den grad slik produksjon foregår i selskaper der NTE- ikke er eneeier, skal beregningene basere seg på kraftproduksjon tilsvarende NTEs eierandel i selskapet. Det utarbeides en modell for å fordele verdien av kraftproduksjon mellom kommuner der magasin og kaftanlegg ikke ligger i samme kommune. Eierskapet fordels med utgangspunkt i 1000 andeler. Det er utarbeidet 4 alternative modeller. I vedlegget til brevet fra KS er det foretatt utregninger som viser hva de ulike modellene gir av eierandeler. Kort beskrivelse av de 4 modellene som presenteres i utredningen: modellen. Like fordeling av eierskapet mellom kommunene. Ingen kriterier, kommunene representerer i prinsippet nordtrønderen i selskapets styrende organer. Modellen tilsvarer modell med eierskap uten kriterier slik den ble presentert i høringsrunden modellen. Folketall og kraftproduksjon vektlegges slik at de 5 største kommunene får 3 ganger så mange andeler som kommuner som ikke får uttelling verken i forhold til kraft eller folketall. Kraftkommunene får 2 ganger så mange andeler som kommuner som ikke får uttelling for verken kraft eller folketall. 3. Folketall modellen. 15% av eierskapet fordeles til kraftkommuner i forhold til kraftproduksjonen, 70% av eierskapet fordeles i forhold til folketall, 15% av eierskapet fordeles likt mellom alle kommuner. 4. Kraft modellen. 50 % av eierskapet fordeles til kraftkommuner etter kraftproduksjonen, 30% av eierskapet fordeles etter folketall, 20% av eierskapet fordeles likt mellom alle kommuner. Vurdering: Historikk: Nåværende NTE ble stiftet i 1919, av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Vedtaket i fylkestinget gikk ut på å erverve aksjeposten i A/S Folla, for siden å bygge et fylkeskommunalt elektrisitetsverk med kraftanlegg i Folla og høyspent ledningsnett. For 42 av 67

43 å finansiere oppkjøpet og utbyggingen ble det tatt opp et lån på kr ,- som fylkeskommunen selv skulle betjene og hefte for. Siden 1919 har som kjent mye skjedd; foretaket har gjennom utbygging av vannkraft og gjennom oppkjøp av mindre kraftverk, deriblant kommunale elektrisitetsverk, utviklet seg til å bli en stor bedrift med mange forretningsområder. Det sentrale med hensyn til fordelingen av eierandeler er at NTE alltid har vært i fylkeskommunalt eie. Primærkommunene (eller andre) har ikke vært eiere i selskapet på noe tidspunkt. Det vil derfor naturligvis heller ikke finnes avtaler om tilbakeføring av verdiene til kommunene. Jeg kjenner heller ikke til at primærkommunene har tilført selskapet realkapital e.l. som kan gi grunnlag for bestemte løsninger med hensyn til overføring av eierandeler. Det har en viss interesse å se noe nærmere på hvordan fylkeskommunen var organisert på tiden rundt 1919 og fremover. På tiden rundt stiftelsen av NTE var fylkeskommunen primært et samarbeidsorgan mellom kommunene («kommunenes kommune»), etablert for å beholde lokal kontroll og styring over oppgaver som var for store for den enkelte kommune. Fylkestinget besto helt frem til 1961 av ordførerne i fylket, uten noen som helst form for forholdsmessig representasjon. På denne tiden gjaldt altså prinsippet om én kommune, én stemme. Etter 1961 innførte man en viss forholdsmessighet mellom folketall og representasjon i fylkestinget, samtidig som ordførerne opphørte å være obligatoriske medlemmer av fylkestinget. Først ved reformen i 1974 fikk man full forholdsmessighet i så måte, gjennom direktevalg til fylkestinget. Finansieringen av fylkeskommunen fant frem til 1977 sted gjennom en såkalt repartisjonsskatt; etter 1977 ble det utskrevet direkte fylkesskatt. Repartisjonsskatten var en skatt som hver enkelt kommune betalte inn til fylkeskommunen. Ved fordelingen av repartisjonsskatten har det i praksis alltid vært en viss forholdsmessighet mellom kommunene riktignok ikke etter antall innbyggere, men etter formue og inntekt. Reglene her var ganske kompliserte, og endret seg en del opp gjennom historien. Det vi kan merke oss, er at antall stemmer i fylkestinget og finansiering av fylkeskommunen ikke følges ad: De store kommunene bidro med vesentlig mer enn de fikk tilbake i form av innflytelse i fylkestinget. Enkelt sagt er det de store kommunene som gjennom hele perioden fra 1919 og frem til reformen av 1977 som i kraft av sin størrelse har bidratt mest til finansieringen av fylkeskommunen herunder også etableringen og driften av NTE. Ut fra dette er det min vurdering at fylkeskommunens historikk taler for å legge vekt på innbyggertallet i den enkelte kommune ved fordelingen av eierskapet til NTE. Siden hhv 1974 (direkte valg) og 1977 (fylkesskatt) har det hersket et rent nominelt prinsipp: Én nordtrønder, én stemme/skatteseddel. Før 1977 fant finansieringen sted vesentlig ut fra kommunens formue og inntekt, hvilket innebar at de største kommunene bidro mest. Det finnes få eksempler på at eierskap i fylkeskommunale selskaper har blitt fordelt ut på kommunene. Det må forventes at gjennomføring av regionmeldinga vil gi mange tilsvarende saker nasjonalt. 43 av 67

44 Det kan likevel være interessant å dra noen paralleller fra prosessen omkring Trønderenergi i Sør Trøndelag og Vardar i Buskerud. Selskapet Trønderenergi er eid av en rekke kommuner i Sør-Trøndelag. I forbindelse med at selskapet ble omdannet til et aksjeselskap, oppsto strid mellom fylkeskommunen og kommunene om eierskapet til selskapet. For få år tilbake ble det endelig avgjort i rettsapparatet at fylkeskommunen basert på vedtektenes bestemmelse om kraftuttak som grunnlag for eierskap bare eide ca 5 % av selskapet. (Fylkeskommunen hadde lagt ned påstand om at man var eier av ca 95 %, på basis av historiske innskudd i selskapet.) Denne lille eierandelen ble så innløst etter de reglene som gjaldt for dette. For selskapet Trønderenergi fant det altså aldri sted noen vederlagsfri overføring av eierandeler til kommunene. Man kan imidlertid merke seg at eierskap til selskapet er basert på kraftuttak noe som bygger på hvilken tilføring av verdier til selskapet som har skjedd, og som langt på vei gir en forholdsmessighet mellom eierskap og størrelse på kommunen. Dette kriteriet er for øvrig etter det jeg kan se sammenfallende med det ene av de to kriteriene som Buskerud fylkeskommune la til grunn ved overføringen av eierskapet i Vardar AS. Altså for begge disse selskapene var det befolkningen i kommunene som ga den kraftigste premiss for eiersitsen. Utgangspunktet må være at NTE er nordtrøndernes selskap og at det primære må være å sikre de verdier som er bygd opp og den samfunnsbyggende rollen NTE har hatt i Nord- Trøndelag gjennom mange år. NTE er et industrielt fyrtårn i fylket med solid faglig og finansiell styrke. I den fremtidige regionstrukturen er det slik jeg ser det lite sannsynlig at Nord-Trøndelag vil bli en egen region. Alle signaler peker mot at Nord-Trøndelag nok vil bli en del av en framtidig region Trøndelag. I den settingen er det viktig at nordtrønderne sikrer at verdier som skapes gjennom NTE også i framtiden blir brukt til utvikling i Nord- Trøndelag. Alternativet dersom verdiene ikke sikres og knyttes til befolkningen, er at disse vil kunne bli fordelt over et langt større område og et langt større folketall. Her må en også vurdere realismen i at energiselskap i Sør-Trøndelag etter inntreden i en større region vil være en pådriver til regional utvikling i Nord-Trøndelag. Historisk tradisjon og nøktern rettferdighetsfølelse understreker mitt prinsipielle syn at NTE skal være nordtrøndernes selskap hvor en nordtrønder er en nordtrønder uavhengig av bostedskommune i fylket. Reint juridisk vil det selvfølgelig være de til enhver tid selvstendige kommuner som blir eierne, men da med en eierandel som i hovedsak avspeiler folketallet. Kommunestrukturen må forventes å bli endra og det vil føre til forandringer. Det er viktig at en kommer frem til en eiermodell som er solid og gir NTE styrke til en videre utvikling med de utfordringer dette vil ha blant annet knyttet til egenkapital. Dersom NTE skal frontes som nordtrøndernes selskap så må en ha en eierfordeling som alle innbyggere oppfatter som mest mulig rettferdig. Det at innbyggerne i de store kommune i utgangspunkt skal være verdt bare en brøkdel av hva innbyggerne i de minste kommunene skal være, oppfattes i de store kommunene som dypt urettferdig. Det vises til modellene 1, 2 og 4. Prinsipielt bør eierfordelingen i sin helhet vært fordelt etter folketall. Andre fylker hvor en har gjennomført prosesser tilsvarende den en står overfor 44 av 67

45 i Nord-Trøndelag har fylkestingene valgt å betrakte alle innbyggerne som likeverdige og nærmest uten diskusjon fordelt eierskapet etter folketall. Rådmannen anser det som lite realistisk at en i Nord-Trøndelag kan enes om en fordeling kun etter folketall. En må derfor søke å komme frem til kompromisser. I modell 3 som rådmannen tilrår overfor kommunestyret har en både lagt inn en prosentdel som dels likt på alle kommunene i fylket samt fordelt en prosentdel til de kraftproduserende kommunene. Her vil jeg nevne at kraftkommunene også i dag har betydelige inntekter knytta til kraftproduksjonen. Jeg vil ikke anbefale overfor kommunestyre å gå inn for noen alternativ til modell 3 Folketall. Dette da disse modellene i langt mindre grad etter min vurdering ivaretar det som bør legges til grunn for å få etablert nordtrøndernes selskap. Rådmannen i våre nabokommuner Stjørdal og Verdal legger fram samme innstilling. 45 av 67

46 Levanger kommune Sakspapir SALG AV GAMLE BRANNSTASJONEN OG FENKA, KIRKEGT. 66 A OG B. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås hakon.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /06 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune selger Gamle brannstasjonen og Fenka, Kirkegata 66 A og B for kr ,- til BEN RIALA Glasskunst. 2. Salgssummen stilles til disposisjon for rehabilitering av den eldste bygningen i lokalene etter tidligere byskolen. Vedlegg: 1 Tilbud fra Ben Riala Glasskunst dat med vedlegg 2 Tilbud fra Levanger Røde Kors dat og e-post dat fra nestleder 3 Konkurransegrunnlag dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyrebehandling i sakene 65/02 og 95/03. Saksopplysninger: Det meldte seg kun to interessenter i den åpne tilbudskonkurransen om dette salget. Begge tilbud er levert i rett tid og omfatter kjøp av begge byggene. De fyller derfor vilkåret i konkurransegrunnlaget og blir med i den totale vurderingen. Forholdet omkring Fenka og kommunens planer og engasjement er godt belyst i saksutredningene for de nevnte kommunestyresaker 65/02 og 95/03. Det er relativt strenge føringer på endringer av Fenka. I fylkeskonservatorens verneplan for Levanger Hus og bygningsmiljøer i Levanger fra 1988 er Fenka registrert som prioritert, mens den gamle brannstasjonen ligger i det prioriterte kvartalet. Vurdering: Rådmannen vurderer det ikke slik som at kommunen har bruk for disse lokalene selv. Dette har bl.a sammenheng med de frigjorte lokalene etter gamle Levanger skole. For kommunen vil restaurering og senere ansvar for drift være en stor og ukjent kostnad, og en ser det som positivt at noen er villig til å ta vare på eiendommene og utvikle disse til nytte for byens innbyggere. 46 av 67

47 Tilbyderne har to helt ulike planer for bruken av bygningsmassen. Slik konkurransen er lagt opp må det primært innstilles på beste bud. Beste bud har dessuten klare planer for bruken Fenka slik det fremkommer i vedlegget og det virker sannsynlig at kommunen her har en mulighet til å redde Fenka som den kulturperlen den er. Levanger kommune har her en stor mulighet til å skaffe seg en attraktivitet i byens sentrum i tråd med alle gode Cittaslowtanker Når det gjelder Levanger Røde Kors er det lett å forstå at de ønsker å fortsette sin virksomhet i gamle brannstasjonen. Levanger kommune har signalisert at de vil og kan tilby alternative lokaler. Røde kors sier også i sitt tilbud at de er interessert i å etablere et samarbeid med ulike lag og organisasjoner i den hensikt å skape aktiviteter i bygget etter en restaurering. 47 av 67

48 48 av 67

49 49 av 67

50 50 av 67

51 51 av 67

52 52 av 67

53 53 av 67