MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/15 15/417 Referatsaker 18/15 15/409 BRANNORDNING FOR AGDENES KOMMUNE 19/15 14/287 NAVNESAK I AGDENES KOMMUNE - SKRIVEMÅTE FOR BYGDENAVNET LENSVIK ELLER LENSVIKA 20/15 15/389 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - DRONNING ÅSA 21/15 14/305 SØKNAD OM ETABLERING AV FRIVILLIGSENTRAL - UTTALELSE 22/15 15/308 HUSLEIE FRIVILLIGSENTRAL 23/15 15/418 FINANSFORVALTNING - RAPPORT 1.TERTIAL /15 15/419 TERTIALRAPPORT REGNSKAP TERTIAL 25/15 12/163 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET /15 12/167 FORLIKSRÅDET - VALG AV NYTT VARAMEDLEM 27/15 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RAPPORTERING

2 28/15 14/146 KOMMUNEDELPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE (FRAMTIDAS OMSORG) EVENTUELT Lensvik, Oddvar Indergård ordfører

3 Sak 17/15 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/417 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/15 Kommunestyret Innstilling: Side 3 av 29

4 Sak 18/15 BRANNORDNING FOR AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Ole Edv. Meland Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 15/409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret Innstilling: 1. Brannordning for Agdenes kommune, datert mai 2015 vedtas. 2. Økonomiske utfordringer med stillingsandeler, materiell/verneutstyr, kompetanse søkes innarbeidet i Agdenes kommunes handlingsplaner og årsbudsjett. Vedlegg: 1. Brannordning for Agdenes kommune, mai Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), Agdenes brannvesen, mai Saksopplysninger: Brannordningen er den formelle overbygningen av hvordan kommunen etablerer og drifter de oppgaver de er pålagt gjennom brannloven og tilhørende forskrifter. Vedlagt forslag til brannordning skal erstatte gjeldende ordning fra Eksisterende brannordning fra 2001, ble vurdert i 2007, uten at en fant behov for revisjoner. Brannordningen skal være en dokumentasjon av hvordan Agdenes brannvesen er dimensjonert, organisert og utrustet. Agdenes kommune har i 2015 utarbeidet ROS-analyse for Agdenes Brannvesen sitt ansvar- og myndighetsområde. Analysen tar utgangspunkt i Agdenes kommunes helhetlig ROS Vedlagt ROS-analyse datert mai 2015, bygger på bred administrativ brannfaglig kompetanse, ledet av brannsjefen. ROS - analysen danner grunnlag for å revidere beredskapsplaner, brannordning og innsatsplaner for Agdenes Brannvesen. En viser i sin helhet til vedlagt brannordning, mai 2015 som beskriver hvordan Agdenes brannvesen skal dimensjoneres, organiseres og utrustes. Vurdering: Side 4 av 29

5 Sak 18/15 Forslag til brannordning medfører små endringer og tilpasninger i forhold til eksiterende ordning. Helhetlig kommune ROS (2014) og Brann-ROS (2015) har ikke avdekt behov for større operative eller strategiske endringer. En har som mål å få fulgt opp Brann-Ros, pkt. 8 forslag til tiltak i kommende 4-årsperiode. Brannsjef/ledelse av er økt til 0,2 årsverk bl.a. for å tilpasse reell arbeidsinnsats samt legge til rette for mer, samhandling og bedre øving på håndtere uønskede, større branner og ulykker. Det er videre lagt inn en økning på 0,3 årsverk på mannskapene (25 stk.) for å kunne trene og øve mere. I 2014/2015 investerer Agdenes kommune 4,1 mill. i tankbil, kommandobil og ny brannstasjon på Slottet. På materiellsida er utfordringa fremover å vedlikeholde/fornye bilparken, utskifting av personlig verneutstyr, og PC/skjerm i bilene. Orkdalsregionen har de siste år slitt for å få tilrettelagt grunnkurs deltid og utrykningsleder kurs. Dette henger i hovedsak sammen med Norges Brannskole mulighet eller evne til å gjennomføre tilrettelagte regionale kurs. Det må et kompetanseløft til for å tilfredsstille formelle krav. Kompetansebehovet vil variere en god del med hensyn til avgang og nyansettelser. Eksisterende forebyggende arbeid videreføres. Byggesaksbehandler oppgraderes med forebyggende kompetanse for å styrke tilsyn, kontroll, brann faglig rådgiving og brannteknisk byggesaksbehandling. HMS systemet er under oppgradering og nytt digitalt internkontrollsystem innarbeides i Agdenes kommune sitt internkontrollsystem. Økonomiske utfordringer med økning i øvelser/stillingsandel, materiell/personlig verneutstyr, kurs/kompetanse innarbeides i Agdenes kommunes handlingsplaner og årsbudsjett. Side 5 av 29

6 Sak 19/15 NAVNESAK I AGDENES KOMMUNE - SKRIVEMÅTE FOR BYGDENAVNET LENSVIK ELLER LENSVIKA Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 14/287 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/15 Kommunestyret Innstilling: Den offisielle skrivemåten for bygdenavnet Lensvik forblir Lensvik. Vedlegg: 1. Brev fra Kartverket datert Høringsuttalelse fra Agdenes historielag, Brev fra Agdenes kommune til Språkrådet, Tilråding fra Språkrådet, brev datert Saksopplysninger: I forbindelse med ny veiskilting av E39 vest for Orkdalen, har Kartverget bedt om at Agdenes kommune reiser navnesak på skrivemåten av bygdenavnet Lensvik (godkjent) eller Lensvika (foreslått). Kartverket sier at hensikten med navnesaken er å få avklart offisiell skrivemåte av bygdenavnet. Det er Agdenes kommune som har vedtaksrett for bygdenavn, jf. 5 i gjøre endelig vedtak om skrivemåten av bygdenavnet. Høringsuttalelser Navnesaken ble i samsvar med Lov om Stadsnamn, kunngjort i to aviser og på kommunens hjemmeside i januar Saken ble også oversendt Agdenes Historielag for uttalelse. Høringsfristen ble satt til , og kommunen mottok kun høringsuttalelse fra Agdenes historielag, brev datert (trykt vedlegg). Agdenes historielag, : Mener det ikke finnes noen grunn til å forandre Lensvik til Lensvika. Mener at Lensvik skal beholdes som navn på kommunesenteret. Tilråding fra Språkrådet Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Kommunen mottok den tilråding fra Språkrådt om skrivemåten for Lensvik eller Lensvika (trykt vedlegg). Språkrådet viser til opprinnelsen til Lensvik navnet som på tallet var Læirangra strond og Leiðangervik som har utviklet seg til Lensvika. Det pekes på at naturnavn i trønders dialekt, nesten unntaksløst har bestemt artikkel i uttalen, og at skrivemåten Lensvik først og fremst er en administrativ form, fordi Lensvik var eget herred til Side 6 av 29

7 Sak 19/ Når Lensvika ikke lenger er egen kommune, tilrår Språkrådet at den tradisjonelle, nedarvede uttalen som Lov om Stadnavn foreskriver, altså Lensvika, brukes som skrivemåte. Vurdering: Administrasjonsstedet i Agdenes kommune het fra 1963 Selbekken, og midten av 1980-tallet ble stedsnavnet endret til Lensvik. Det er 30 år siden denne navnesaken, og det er ikke registrert noen interesse / aktivitet i forhold til ønske om navneendring. Offisiell, godkjent skrivemåte pr. dato er Lensvik. Språkrådet henviser til trøndersk dialekt, og at skrivemåten skal ligge opp til dialekten. Vi snakker dialekt og skriver etter norske rettskrivingsregler. Skrivemåten er etter vår mening en «administrativ form», og derfor bør skrivemåten Lensvik kunne beholdes. Det nevnes ellers at det både i Rissa og Åfjorden er stedsnavn som skrives Lensvika. Siden begge steder ligger forholdsvis nært, vil endring i skrivemåten kunne bidra til misforståelser. Endring i offisiell skrivemåte vil medføre bruk av tid og penger som bør kunne nyttes på bedre måte. Administrativt ønskes ingen endring i den offisielle skrivemåten for bygdenavnet Lensvik. Side 7 av 29

8 Sak 20/15 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - DRONNING ÅSA Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 15/389 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Kommunestyret Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Dronning Åsa serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Dronning Åsa gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Kai Sun Fung godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Fanny Fung Chan Ng som stedfortreder (etter punktene B og C) E. Skjenkebevillingen gjelder fram til F. Serverings- og skjenkebevillingen betinges av politiets godkjennelse Vedlegg: 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert Registerutskrift fra Enhetsregisteret av Bevis på avlagt etablererprøve i Serveringsloven, Kai Sun Fung, datert Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven, Kai Sun Fung, datert Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven, Fanny Fung Chan Ng, datert Leiekontrakt med Selva Matsenter AS, datert Attest fra skatteoppkreveren, datert Saksopplysninger: Side 8 av 29

9 Sak 20/15 Den søker Dronning Åsa v/kai Sun Fung, Mellomila 94, 7018 Trondheim, om serveringsbevilling etter Serveringsloven av og skjenkebevilling etter Alkoholloven av Virksomheten skal drives på eiendom tilhørende Selva Matsenter gnr. 4, bnr. 51 (tidligere Loftet og Mathuset Dronning Åsa). Serveringslokalet oppgis å være 200 m2 og er en del av 2. etg. i bygningen. Det søkes også om bevilling til uteservering på terrasse i tilknytning til restauranten. Det omsøkes åpningstider/skjenketider i h.h.t. Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Tidligere virksomhet, Dronning Åsa v/linda K. Pedersen, opphørte i pr De nye driverne ønsker å overta drift av serveringsstedet Iflg. Alkoholloven 1-10 kan virksomheten drive i tre måneder på tidligere bevilling, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager etter overdragelsen. D.v.s søknaden er innkommet rettidig og blir behandlet med god margin. Driftskonsept: Type virksomheten: kro- og serveringsvirksomhet. Markedet, kundene, produktene/tjenestene er i stor grad de samme som i tidligere drift. I tillegg satser de nye driverne også på take-away. SERVERINGSBEVILLING: Etter Serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder skal være myndig. 5 bestemmer at stedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve som dokumenterer kunnskap om økonomistyring og lovgivning vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Kai Sun Fung som styrer. Iflg. serveringsloven 4 er det ikke lenger krav om stedfortreder (endret ). Kai Sun Fung har den avlagt etablererprøve etter serveringsloven. Etter lovens 8e skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Skatteattest foreligger den uten anmerkninger. Etter lovens 9 skal det innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers og styrers vandel og ellers om forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Politiet er tilskrevet den , men uttalelsen er ikke kommet kommunen i hende pr. d.d. Mattilsynet skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Mattilsynet har bekreftet melding om ny næringsvirksomhet den Regelen om normalåpningstid for serveringssteder er nå opphørt. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at kommunen likevel kan fastsette åpningstider i forskrift. Kommunestyre har den , sak nr. 42/00 vedtatt forskrift for serveringssteder i Agdenes som innebærer en åpningstid alle dager fra kl til kl (der det er alkoholservering). Side 9 av 29

10 Sak 20/15 Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av Etter lovens 1-4b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Kai Sun Fung. bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Inneværende bevillingsperiode varer derfor til Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det er den mottatt uttalelse fra sosialtjenesten uten anmerkninger. Det er derfor ikke innhentet ny uttalelse, da den er av relativ nyere dato. Politiet skal vurdere vandel på de nye driverne. Vandelsvurderingen er ikke mottatt pr. d.d. Etter lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Fanny Fung Chan Ng er oppgitt som stedfortreder. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Både styrer og stedfortreder har avlagt denne prøven Iflg. 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgiving når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Det vises her til kommunens gjeldende retningslinjer for kontroll/advarsel/inndragning ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Men bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Side 10 av 29

11 Sak 20/15 Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales et årlig bevillingsgebyr som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Unnlatelse av rapportering og innbetaling av bevillingsgebyr kan medføre inndragning av bevillingen inntil forholdene er ordnet. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrås det at serveringsbevilling blir gitt. Det tilrås også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for kommende bevillingsperiode (som utløper ). Både serverings- og skjenkebevilling betinges av politiets godkjennelse. Side 11 av 29

12 Sak 21/15 SØKNAD OM ETABLERING AV FRIVILLIGSENTRAL - UTTALELSE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 233 F08 Arkivsaksnr.: 14/305 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Agdenes kommune støtter interimstyret for Agdenes frivilligsentral sin søknad om etablering av frivilligsentral i kommunen. 2. Kommunestyrets vedtak i sak 54/13 den «Agdenes kommune garanterer for sin andel i finansiering av drift av frivillighetssentral» stadfestes. Agdenes kommune garanterer for kr i lokal finansiering for etablering av sentral i Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 20/15 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Vedtak: 1. Agdenes kommune støtter interimstyret for Agdenes frivilligsentral sin søknad om etablering av frivilligsentral i kommunen. 2. Kommunestyrets vedtak i sak 54/13 den «Agdenes kommune garanterer for sin andel i finansiering av drift av frivillighetssentral» stadfestes. Agdenes kommune garanterer for kr i lokal finansiering for etablering av sentral i Vedlegg: Søknad om etablering av frivilligsentral. Saksopplysninger: Side 12 av 29

13 Sak 21/15 En frivilligsentral er under etablering i Agdenes. Sentralen skal være eid av lag og organisasjoner (Agdenes frivilligsentral vil bli registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund når alle formalia er i orden). Interimsstyret som består av Joar Tøndel, leder Unni Marna Åsmul Lillian Brevik Torgeir Tangvik har utarbeidet søknad om tilskudd fra staten (Kulturdepartementet) til etableringen av sentralen (søknadsfristen er 1. mai). Krav til søknaden: - Årets søknadsskjema skal benyttes - Lokal finansiering må være skaffet til veie på søknadstidspunktet. - Når andre enn kommunen søker, skal søknaden legges fram for kommunen til uttalelse. Statstilskuddet til etablering av en frivilligsentral i 2015 er kr Det forutsettes at det er minimum kr i lokal finansiering. Frivillighetssentralens målgruppe er: Alle lag og organisasjoner, og private frivillige enkeltmennesker som ønsker å delta aktivt i frivillig arbeid til beste for kommunens innbyggere. Frivilligsentralen skal også arbeide i tett samarbeid med Agdenes kommune. Frivilligsentralens oppgave og funksjon: - Støtte, koordinere og samordne frivillig arbeid i Agdenes kommune. - Skape engasjement rundt frivillig arbeid blant frivillige lag og organisasjoner. - Skape en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Det legges opp til at kommunens andel i finansiering av drift av sentralen i 2016 og 2017 blir om lag kr Vurdering: Agdenes kommune ønsker å styrke samarbeidet med frivilligheten i kommunen. Etablering av en frivilligsentral anses som et svært positivt tiltak. Side 13 av 29

14 Sak 22/15 HUSLEIE FRIVILLIGSENTRAL Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 223 F08 Arkivsaksnr.: 15/308 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/15 Kommunestyret Innstilling: 1. «Banklokalet» i rådhuset leies ut til Agdenes frivilligsentral, husleie kr , - pr år (kr 650,- pr m² pr år.). I tillegg kommer andel av årlig driftsutgifter (FDV-tjeneste, energiutgifter), kr ,- (renhold ikke inkludert). 2. Agdenes kommune gir et nytt årlig tilskudd til Agdenes frivilligsentral på kr ,- (netto utgifter til husleie m.m. blir dermed kr ,- pr år). 3. Tiltaket prioriteres i budsjett og handlingsprogram. Vedlegg: Agdenes frivilligsentral; Fastsettelse av husleie ved framtidig bruk av lokaler i Agdenes rådhus, datert 12/5-15. Saksopplysninger: Agdenes frivilligsentral er under etablering. Kommunen har garantert for etableringen, jfr. k- sak 54/13 den og f-sak 20/15 den Frivilligsentralen v/interimsstyret ønsker å leie det såkalte «banklokalet» i rådhuset. Dette lokalet er på 127,3 m² (Hovedrom og kontor 101,4 m², møterom/spiserom 16,3 m²og garderobe/wc 9,6 m²). Andel av fellesareal (trafikkareal, tekniske rom) kommer i tillegg med 12,7 m². Samlet brutto golvareal blir dermed på 140 m². Sparebank 1 Midt-Norge leide lokalet i perioden , derav navnet «banklokalet». Husleien var på kr ,- pr år (kr 1.100,- pr m² pr år). I tillegg ca kr ,- pr år i driftsutgifter (renhold, FDV-tjeneste, energiutgifter). Bankens utgifter for leie av lokalet var dermed på ca ,- pr. år. Norfakta Markedsanalyse AS leide lokalet i perioden Husleien var på kr ,- pr år (kr 650,- pr m² pr år). I tillegg ca kr ,- pr år i driftsutgifter. Firmaets utgifter for leie av lokalet var dermed på ca ,- pr. år. Side 14 av 29

15 Sak 22/15 Vurdering: At det etableres en frivilligsentral er en prioritert sak, og kommunen har gitt garantier for etableringen. Frivilligsentralens oppgave og funksjon er som følger: - Støtte, koordinere og samordne frivillig arbeid i Agdenes kommune. - Skape engasjement rundt frivillig arbeid blant frivillige lag og organisasjoner. - Skape en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. I retningslinjer for frivilligsentraler heter det videre at aktivitetene skal legges opp i tråd med lokale forutsetninger, behov og bidra til utvikling av sentralen. Det skal legges vekt på et samspill mellom frivillig og offentlig innsats på områder det er naturlig å samarbeide om. Interimsstyret mener at det gamle «banklokalet» i rådhuset er svært godt egnet som «hovedkvarter» for sentralen (har for øvrig ikke angitt rombehovet). Driftsbudsjettet, de økonomiske forutsetningene for drift av sentralen er avhengig av en rimelig/overkommelig husleie. I innstillingen foreslås en «netto» husleie (inkl. driftsutgifter) på kr ,- pr år, som er svært rimelig for «indrefileten» av ledige lokaler i kommunen. Side 15 av 29

16 Sak 23/15 FINANSFORVALTNING - RAPPORT 1.TERTIAL 2015 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 15/418 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/15 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: I henhold til kommunens reglement framlegges med dette rapport for 1. tertial Ledig likviditet. Ledig likviditet er plassert i pengemarkedsfond, og bokført verdi på likviditetsfondene var pr kr Tusen NOK % Tusen NOK % Tusen NOK KLP Pengemarked ,9 7 41,0 Nordea Likviditet ,3 4 43,1 Pluss likviditet (Fondsforvaltning AS) , ,9 Samlet kortsiktig likviditet % % 0 Avkastning siden ,54 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,30 % Bekreftelse på at alle plasseringer Alle fond er gjort med 20 % BIS vekt oppfyller krav Bekreftelse på enkelteksponering Alle fond 2 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på fondseksponering Alle fond 5 % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på enkeltpapir 12 Alle fond måneders løpetid oppfyller krav Største tidsinnskudd Sum % Tusen NOK % Side 16 av 29

17 Sak 23/15 I forbindelse med årsoppgjør for 2014 ble det overført andeler med kr fra langsiktige plasseringer i Nordea, til Likviditet 20 (plassering av ledig likviditet) og kr fra langsiktig plassering KLP til KLP Pengemarked (ledig likviditet). Langsiktig kapital. Langsiktig kapital er plassert i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond i henhold til rammer og krav til sikkerhet stilt i reglementet. Tap og gevinst på plasseringene påvirker porteføljen både når det gjelder samlet verdi og fordeling mellom aktivaklassene. Rådmannen har etter årsskiftet sørget for at plasseringene er innenfor rammene i gjeldende reglement. Aksjefond Kjøp/salg Avkastning Andel KLP Aksjenorge ,3 Nordea Norge Plus ,5 Norske aksjefond ,8 KLP Aksjeglobal Indeks III ,1 Nordea Stabile Aksjer Global ,2 Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity ,5 Internasjonale aksjefond ,8 SUM aksjefond ,6 Obligasjonsfond KLP Pensjon ,0 Nordea Obligasjon II ,5 SUM Obligasjonsfond ,5 Pengemarkedsfond KLP Pengemarked ,1 Nordea Likviditet Pensjon ,8 SUM Pengemarkedsfond ,9 SUM Langsiktig forvaltning ,0 Samlet avkastning pr er kr , eller 1,2 %. (3,6% p.a.) Vurdering: Aksjemarkedet har hatt en svakere utvikling enn ventet, men der er tro på en bedring ut over i andre halvår. Etter en periode med god avkastning på obligasjoner, er avkastningen vesentlig redusert. Rentene er fortsatt lave, og forventes holdt på et lavt nivå. Det er gjennomført betydelig nedsalg på obligasjoner Side 17 av 29

18 Sak 24/15 TERTIALRAPPORT REGNSKAP TERTIAL Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/419 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/15 Kommunestyret Innstilling: Regnskapsrapporten tas til orientering. Kommunestyret forventer fortsatt tett oppfølging av avdelinger som har høye forbruk. Vedlegg: 1. Hovedoversikt drift pr. mai Regnskapsrapport pr driftsregnskap Saksopplysninger: Kommunens økonomireglement forutsetter at det skal gjennomføres tertialvis rapportering av regnskapet, det vil si regnskap pr utgangen av april og august måneder. Kommunestyrets møteplan er slik at det ikke har vært mulig med rapportering før i kommende møte den 24.juni. I skrivende stund er også regnskapstallene for mai på plass, og rapporten tar derfor utgangspunkt i disse for å være mest mulig ajour. Tallgrunnlaget i denne rapporten følger saken som vedlegg i form av hovedoversikt drift og oversikt over resultatområder med netto tall for hver enkelt tjeneste. Eller kommenteres resultatområdene i tekst fortløpende. Budsjettkolonnen viser periodisert budsjett. Det vil si at en forsøksvis har vurdert hvordan inntekter og utgifter vil påløpe gjennom året. I enkelte tilfelle vil det oppstå avvik som følge av at beløp påløper i andre perioder enn forutsatt i budsjettet, og er i rapporten kommentert som «feil periodisering». 600 Skatt, rammetilskudd, lån og fond. På landsbasis ligger skatteinntektene ved utgangen av mai 3,4 % over fjorårets tall. Lokalt for Agdenes er tilsvarende tall 1,9 % noe som er svakere enn landsgjennomsnittet men også litt bak budsjettert skatt. Svikten oppveies i stor grad av økt rammetilskudd i form av økt inntektsutjevning. For øvrig er det avvik på renter/utbytte og lån som skyldes at inntektene fra midler plassert i markedet ligger noe over budsjettet. 100 Politisk styring. Side 18 av 29

19 Sak 24/15 Resultatområdet har et merforbruk på ca. Kr som skyldes påløpte ikke budsjetterte utgifter i prosjektet «Framtidas omsorg». Budsjettet blir justert ved bruk av rest avsetning i Ledergruppen. Følger budsjett. 110 Rådmannens stab. Regnskapet viser et overforbruk på samlet Årsaken er «feil periodisering» av refusjon for skatteoppkrever (98 ), datalisenser og vedlikeholdsavtaler (130 ) og abonnement/medlemskap ført på fellestjenesten (180 ) 200 Grunnskole. Innsparing skyldes økt refusjon fra gjesteelever og reduserte utgifter til skoleskyss. 205 Barnehage 210 Kultur, idrett og ungdomsarbeid 215 Barnevern Følger budsjett. 300 Sykehjemmet Merforbruk på har sammenheng med innleie av vikarer i tilknytning til korttidsfravær. Dette blir dekket ved budsjettjustering i slutten av året. 305 Åpen omsorg. Hjemmetjenester har slitt med høyt langtidsfravær, noe som har medført behov for økning av stillingsstørrelser og utstrakt bruk av overtid. Økte lønnskostnader sammen med pensjon og arbeidsgiveravgift forklarer det meste av overforbruket. Regnskapsrapporten for Tjenesten for funksjonshemma viser et merforbruk på Ca kan forklares med «feil periodisering» av høytidstillegg, mens ca er vikarbruk i forbindelse med fravær. Reell overskridelse er dermed ca Det må iverksettes tiltak i sektoren (sykehjemmet, hjemmetjenester og tjenesten for funksjonshemma) for å bringe driften i samsvar med de gitte budsjettrammer. 310 Sosiale tjenester. Regnskapet viser til dels betydelige avvik fra budsjettet. Merforbruk på forbyggende skyldes at utbetaling av prosjektmidler kommer senere enn budsjettert. Sosialkontortjeneste har merforbruk som skyldes «feil periodisering» av andel lønn NAV-leder og kontorets andel av husleie i rådhuset. Utbetalinger til sosialhjelp fortsetter å øke, og ligger nå over budsjettet. Det er imidlertid ikke deltakere i kvalifiseringsordningen, noe som medfører en innsparing på Utviklingen må følges nøye. 315 Helsetjenester. Drift i samsvar med vedtatt budsjett. Side 19 av 29

20 Sak 24/ Næring og drift Mindreutgift byggesak kr på grunn av delvis permisjon i stillingen. Mindreinntekt kr på gebyr for funksjonen kart og oppmåling. Oppdragsmengden for kartforretninger vil ta seg opp i barmarksesongen og vil sannsynligvis sørge for inndekning av underskuddet. 405 Brannvern Allerede merforbruk kurs mannskap kr i forhold til budsjettet for hele året. Kursutgiftene er planlagt dekket av den sentrale potten til kurs/opplæring. Full bemanning av brannkorpset (25 mannskap) gir merforbruk for lønn. Foreløpig uklart om nytt sambandsutstyr (TETRA) vil medføre budsjettsprekk. 410 Bygg og eiendom Merutgifter institusjonslokaler pga. etterarbeid utomhus pga. nødstrømsforsyningen som gir en overskridelse på ca kr i forhold til vedlikeholdsbudsjettet for hele året. Utviklingen for øvrig er i rimelig samsvar med budsjettforutsetningene. 415 Vannforsyning, avløp og renovasjon Utviklingen er i samsvar med budsjettforutsetningene. 420 Samferdsel Mindreutgifter snøbrøyting på grunn av en snøfattig vinter, men større utgifter enn normalt til strøing. Midlertidig hurtigbåtkai vil påføre kommunen en leieutgift på minimum kr som ikke er fakturert/budsjettert. Det er dog gitt tilsagn om et fylkeskommunalt tilskudd på kr til midlertidig kai som heller ikke er budsjettert, og som vil dekke denne merutgiften Utgiftsdekning midlertidig kai må vurderes i sammenheng med finansieringen av ny kai, som ikke er avklart foreløpig, samt at det skal inngås leieavtale med fylkeskommunen. Side 20 av 29

21 Sak 24/15 Vurdering: For kommunebudsjettet samlet, er regnskapsstatusen grei. De store inntektspostene utvikler seg som forutsatt eller noe bedre, og beløp avsatt til dekning av lønnsoppgjør og sykefravær ser så langt ut til å være tilstrekkelige. De «tunge» avdelingene i pleie og omsorg må følges nøye, da det er betydelig press på budsjettrammene. Det må iverksettes tiltak i sektoren (sykehjemmet, hjemmetjenester og tjenesten for funksjonshemma) for å bringe driften i samsvar med de gitte budsjettrammer. Samlet sett for sektor Næring og drift er utvikling stort sett i overensstemmelse med forutsetningene i budsjettet. Det er imidlertid spesiell grunn til å følge opp brannvern i tiden framover, der merforbruk i utgangspunktet skal inndekkes med innsparinger eller inntektsøkninger innenfor øvrige deler av rammeområde 4 Side 21 av 29

22 Sak 25/15 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/15 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2014 til orientering. Vedlegg: Utskrift av kontrollutvalgets behandling i sak 7/15 den Kontrollutvalgets årsmelding Saksopplysninger: Det vises til vedleggene. Vurdering: Det vises til vedleggene. Side 22 av 29

23 Sak 26/15 FORLIKSRÅDET - VALG AV NYTT VARAMEDLEM Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 X43 &15 Arkivsaksnr.: 12/167 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/15 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Valg av forliksrådsmedlemmer (vilkår). Saksopplysninger: Kommunestyret valgte, i sak 7/15 den , et varamedlem i forliksrådet som nytt medlem i rådet (uten å velge nytt varamedlem). Vurdering: Kommunestyret må velge et nytt varamedlem i forliksrådet (domstolloven 27). Side 23 av 29

24 Sak 27/15 KOMMUNEREFORMEN - RAPPORTERING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 14/322 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/15 Kommunestyret Innstilling: Vedtaket i sak 5/15 den opprettholdes. Innbyggerundersøkelse gjennomføres i løpet av 2015 (el. senest i februar 2016). Vedlegg: E-post av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, med skjema Tilbakemelding pr 1. juli 2015 vedrørende retningsvalg kommunereformen (ikke trykket). Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i sak 5/15 den Kommunereformen retningsvalg, og gjorde slikt vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks. Rindal kommune. d) Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver til en ny struktur og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Agdenes og nabokommunene, forbeholder Agdenes kommune seg retten til å foreta en ny helhetlig vurdering i sakens anledning. Også om å bestå som egen kommune. e) Når eventuelle retningsvalg endelig skal vedtas, bør det vurderes om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks. veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Etter kommunestyrets vedtak den 2. februar (2015) er følgende gjennomført: Rådmannsmøte 16. mars og 9. april; drøftinger mellom Orkdal, Meldal, Snillfjord og Agdenes om videre utredningsprosess for sammenslåing. Skaun har fortsatt Orkdalsalternativet, men gjennomfører egne utredninger. Side 24 av 29

25 Sak 27/15 Ordførere og rådmenn 7. mai; drøftingsmøte om prosess og godkjenning av utredningsmal/opplegg. Ledersamling, mai. Utredningsarbeid i faggrupper igangsatt. Rindal kommune er nå kommet med (etter vedtak om at de ønsker å se mot Trøndelag og et samarbeid mot Orkdal og nabokommuner). Rådmannsmøte 15. juni. Faggruppene avleverte sine delutredninger 12. juni. Utredningene ble gjennomgått. Utredningsarbeidet fortsetter. Forslag til framdriftsplan (videre prosess) utarbeidet (legges fram for politisk godkjenning i august). Stortinget behandlet 9. juni -15 meldingen om eventuelle nye oppgaver til kommunene. Disse nye oppgavene er ikke avgjørende for den videre prosess. Det er videre gitt signaler om at det er flere områder/oppgaver som skal utredes nærmere, og det er enighet om noen prinsipper for fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. Det er også enighet om at både oppgaver og organisering av regionnivået skal være en del av den videre prosess og at dette skal behandles av Stortinget våren Vurdering: Kommunene Orkdal, Meldal, Rindal, Agdenes og Snillfjord er godt gang med å utrede sammenslåing, med Orkanger som kommunesenter. Utredningsfasen forventes å være avsluttet i løpet av 2015, el. tidlig i 2016 (framdriftsplan godkjennes politisk i august 2015). Det foreslås at innbyggerundersøkelse utsettes til etter at utredningsarbeidet er avsluttet. Etter rådmannens vurdering bør en innbyggerundersøkelse bygge på så god informasjon som mulig, om prosessen og utredningen (gjennom høring, folkemøter, m.m.), slik at innbyggerne kan stilles relevante spørsmål. Det legges opp til at styringsgruppen (utvidet formannskap) informeres om status i utredningsarbeidet i første møte etter sommerferien, dvs. 19. august (og deretter kommunestyret 2. september) Det er kommunestyrevalg til høsten og det nye kommunestyret må tidlig involveres i den videre prosessen. Saken fremmes for behandling i kommunestyret etter pålegg fra Fylkesmannen om rapportering av status pr 1. juli Side 25 av 29

26 Sak 27/15 KOMMUNEDELPLAN FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE (FRAMTIDAS OMSORG) Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F00 &32 Arkivsaksnr.: 14/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Framlagte forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene vedtas. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 31/15 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Framlagte forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene vedtas. Vedlegg: 1. Forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene , med vedleggene: 1. Vedtak og bestilling fra kommunestyret og styringsgruppa. 2. Vedtatt prosjektplan. 3. Kartlegging av dagens status innenfor pleie- og omsorgstjenesten i Agdenes kommune, utarbeidet av RO desember Dimensjonering og tilrettelegging innen pleie og omsorg. Forvaltningsrevisjon mai Utdrag fra Folkehelserapporten 2014: Psykisk helse for voksne. 6. Agdenes Helsesenter (opplysninger om bygningen). 7. Definisjoner. 2. Hovedutvalg for oppvekst og levekår, høringsuttalelse sak 6/15 den Side 26 av 29

27 Sak 27/15 3. Agdenes kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, høringsuttalelse datert Agdenes eldreråd, høringsuttalelse datert Kommunens hab-/rehabliteringstjeneste, høringsuttalelse datert Agdenes ungdomsråd, høringsuttalelse datert Saksopplysninger: Med bakgrunn i at Agdenes kommune - nå og de kommende årene - står overfor store utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene, vedtok kommunestyret i Handlingsprogrammet for (k-sak 54/13 den ) å gjennomføre utredningen Framtidas omsorg. I budsjettet for 2014 ble det avsatt ½ mill. kr for evt. utgifter med utredningsprosjektet (bl.a. for evt. kjøp av konsulenttjenester). Kommunestyret gjorde i sak 17/14 den Framtidas omsorg oppstart utredning slikt vedtak: Utredning gjennomføres med slik organisering: Styringsgruppe: Formannskapet Prosjektgruppe: Leder HOL, rådmannen, kommunelederen og avdelingssykepleierne for sykehjem og hjemmetjeneste, leder tjenesten for funksjonshemmede, leder Fagforbundet. Prosjektgruppa får fullmakt til å engasjere ekstern bistand. Prosjekt-/framdriftsplan legges fram for styringsgruppen for godkjenning. Styringsgruppen gjorde i sak 25/14 den Framtidas omsorg - prosjektplan for utredningen slikt vedtak: Overordnet prosjektplan for utredningen: Mandat: 1. Statusgjennomgang og vurdering/analyse av dagens omsorgstjenester. (Innhold, dimensjonering (inkl forholdet mellom hjemme- og institusjonsbaserte tjenester), organisering, kompetanse og sammenligning med andre. 2. Gi anbefalinger om hvordan etablere et bærekraftig omsorgstilbud (hvordan planlegge, prioritere, handle) for å forbedre dagens tjenester og for å møte morgendagens/framtidas utfordringer. 3. Gi anbefalinger om nødvendig fornyelse og ombygging, slik at bygnings-/boligmassen og omgivelser er godt tilrettelagt og er funksjons- og aldersvennlige. Prosjektavslutning: Utredningsprosessen avsluttes senest i løpet av våren Prosjektledelse: Ekstern prosjektbistand engasjeres. Koordinering: Line Raustein, kommuneleder. RO (Ressurssenteret for omstilling i kommunene) ble valgt for levering av konsulenttjenester (med seniorkonsulent Ingvar Rolstad), og kontrakt med RO ble inngått 15. september Konsulentoppdraget er definert i en godkjent leveringsbeskrivelse. Side 27 av 29

28 Sak 27/15 Prosjektgruppa har hatt 9 møter, herav 6 samlinger med konsulenten på henholdsvis 1 og 2 dager. Det er gjennomført 2 møter med styringsgruppa og 2 orienteringer til Hovedutvalg for oppvekst og levekår, Agdenes Eldreråd og Agdenes kommunale råd for funksjonshemmede. Det er også blitt gjennomført 2 åpne informasjonsmøter for ansatte, samt at avdelingsledere og kommuneleder har hatt ansvar for løpende informasjon. Rådmannen har også gjennomført informasjonsmøter i avdelingene (sykehjemmet, hjemmetjenesten og avdeling for funksjonshemmede), og i tillegg informert i formannskapet, Hovedutvalg for oppvekst og levekår og Agdenes eldreråd. Prosjektgruppen gjennomførte utredningen etter kommunestyrets og styringsgruppas forutsetninger, og avleverte utredet forslag til Framtidas omsorg til styringsgruppen i møte den 15. april 2015, gjennom forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene Styringsgruppa (formannskapet) gjorde i sak 15/15 den slikt vedtak: Framlagte forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn (i.h.t. Plan og bygningslovens 11-4). Høringsfristen gikk ut 31. mai 2015, og det er innkommet 5 høringsuttalelser, jfr. vedleggene 2 5. Vurdering: Forslag til Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenestene er en overordna plan som gir retning for utvikling av pleie- og omsorgstilbudet i Agdenes kommune i framtid. Planen tar opp i seg at det i tillegg til å bygge ut omsorgstjenestene, også blir viktig å satse på folkehelse og aktiviteter for å forebygge at behovet for tjenester blir større enn nødvendig. Planen gjør rede for de utfordringene kommunen står framfor innen pleie- og omsorgsområdet, både når det gjelder hensynet til endra tjenesteproduksjon og endra måte å arbeide og samhandle på. Hovedmålet med denne kommuneplanen er å sikre at Agdenes kommune har en framtidig bærekraftig pleie- og omsorgstjeneste, sikre dagens og framtidens tjenestemottakere faglig gode og trygge tjenester når behovet oppstår. Innbyggere med behov for pleie og omsorgstjenester skal i utgangspunktet få tildelt slike tjenester i bolig. Slik det har vært fram til i dag har tjenestemottakere som har hatt et økende behov for hjelp, fått dette dekt ved tilbud (langtidsplass) ved sykehjemmet. Dette har ført til konstant press på om sykehjemsplass, med tidvis (lange perioder) med betydelig overbelegg. Som følge av manglende/for lite omsorgsleiligheter (med heldøgns pleie/tilsyn), har sykehjemmet i stor grad fungert som et varig botilbud. Det må være et mål at tjenestestrukturen og dimensjoneringen av pleie og omsorgstjenesten skal ivareta et helhetsperspektiv og respekt for tjenestemottakernes individuelle behov. Kommunen har hatt lav maksimalkapasitet i den ambulerende hjemmetjenesten, lav tilgjengelighet til korttidsplasser på sykehjem, lav grad av samhandling og med bygningsmasse som har ført til begrensninger for å få til en velfungerende omsorgstrapp/ tjenestekjede. Gjennomgangen av dagens tjenestepraksis har vist at vi har noen "flaskehalser" som skaper unødig "kø-problematikk" og ineffektivitet i tiltakskjeden. Mange av de som har fått langtidsplass har kunnet fått tilsvarende tjenester i omsorgsbolig bygd som bofellesskap dersom vi har hatt slike til disposisjon. Side 28 av 29

29 Sak 27/15 Framtidas pleie og omsorgstjenester i Agdenes skal være mye mer enn sykehjem. Tilbudet skal bygge på prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). For å lykkes med dette skal det forebyggende og helsefremmende arbeidet foregå i så nær tilknytning til boligen (hjemmet) som mulig. Mulighetene som finnes i nærmiljø og sosialt nettverk må utnyttes, - inkludert tjenestemottakernes egne ressurser. Tjenestemottakere skal få hjelp til det de trenger hjelp til, men ikke mer. Målet er å stimulere til mest mulig selvhjulpenhet, lengst mulig. Det å ha mulighet til å bo i egen boenhet vil stimulere til verdighet og livskvalitet. Derfor må et mangfold av tjenester sikres, slik at tilbudet til hver enkelt kan gis på rett nivå i den såkalte omsorgstrappa. Sykehjemstilbudet skal være det øverste nivået i trappa. For å ha en tjeneste som ivaretar dagens og framtidens tjenestebehov, vil det være nødvendig å sørge for: En organisasjons som samhandler på tvers av organisatorisk enheter At mestringsfokus og hverdagsrehabilitering er en av bærebjelkene God informasjon ut til innbyggerne Innovativ ledelse Høy utnyttelsesgrad av ansattes kompetanse Høy grad av medarbeiderskap, det vil si at ansatte selv tar aktiv del i utviklingsarbeidet At omsorgstrappa dekker nødvendig behov på rett nivå At sykehjemmet ivaretar behovet for ulike typer korttidsopphold At behovet for langtidspleie og trygghet ivaretas i omsorgsbolig bygd som bofellesskap Et tett og godt samarbeid med frivillige Kommunenes pleie- og omsorgstjenester står dermed foran et veiskille. Vi må allerede nå starte arbeidet med å planlegge og å sikre framtidig kapasitet, kvalitet, kompetanse og rekruttere. Vi må evne ta i bruk nye løsninger/grep gjennom innovative løsninger innen pleie- og omsorgstjenesten. Noen vil nok oppleve utrygghet som en konsekvens av de endringer som til en hver tid må gjennomføres. Tillit, godt medarbeiderskap og samhandling med tjenestemottakere, pårørende, frivillighet og lokalsamfunn, er en forutsetning for å lykkes i gjennomføringen av denne planen. Likeså på reell samhandling på tvers av fag og avdelinger. Vi må også sørge for gode interkommunale samhandlingsløsninger og god samhandling med 2. linjetjenesten. For å lykkes trengs lederskap som evner å føre an. Side 29 av 29