nr løssalg kr 55,- DRAPSTRUET Treholt-etterforskerne har en tøff tid som pensjonister. Side 6 og 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 12 09.12.2010 løssalg kr 55,- DRAPSTRUET Treholt-etterforskerne har en tøff tid som pensjonister. Side 6 og 7"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- DRAPSTRUET Treholt-etterforskerne har en tøff tid som pensjonister. Side 6 og 7

2 Oversikt forsikringer 2011 Vi jobber hele tiden for å få best mulige vilkår til rimeligst mulige priser. I tillegg ønsker vi å utvide spekteret når det finnes bra forsikringer på markedet som våre medlemmer kan ha bruk for. Også for 2011 synes vi at vi har lykkes godt med dette: Kun 3 % prisøkning på innbo tross dårlige skaderesultater De andre forsikringene holder like lav pris som i 2010 Studenter kan melde seg på pakken med Dødsfall-, Uføre-, Ulykke-, Kritisk sykdomog ID-tyveriforsikring, uten å avgi helseerklæring Nyhet: Innbo Super med forsikringssum kr ! Nyhet: Frivillig Kritisk sykdom-forsikring! Private skadeforsikringer har hatt et uvanlig dårlig år i Det gjelder også PF Forsikring, med mye bilskader, samt vannskader i boliger og hytter. Hele forsikringsbransjen justerer prisene sine oppover, dessverre må nok også vi forvente noe pris økning på privat skade. Vi skal likevel fortsatt være konkurransedyktige, så ta kontakt om du ikke er fornøyd! Vi forsikrer alle PFs medlemmer. Mer enn har samlet alle sine forsikringer hos oss, og mange nye kommer til hver dag. Ta kontakt for et godt og trygt forsikringstilbud! Vennlig hilsen og God Jul fra oss på PF Forsikring Info: tlf epost web

3 Ulykke, Død, Uførhet, Kritisk Sykdom, Samme som i 2010 Obligatorisk forsikring: ID-tyveri Ulykkesforsikring Forsikringssum Kr 1,4 mill Samme som i 2010 Dekning - risikoaktiviteter Alle risikoaktiviteter dekkes Samme som i 2010 Medisinske behandlingsutgifter Kr Samme som i 2010 Psykologisk førstehjelp Kr Samme som i 2010 Ombygging av bolig Kr Samme som i 2010 Taxi til/fra arbeid og behandlinger Kr Samme som i 2010 Sykehuspenger Kr 400 pr dag etter 120 timer Samme som i 2010 Benbrudd-dekning Fra kr til kr Samme som i 2010 Kritisk sykdom (obl.dekn.) Engangserstatning ved diagnose/ operasjon/ transplantasjon Kr Info om sykdommene finner du på pf.no (under PF Forsikring) Samme som i 2010 ID-tyveri Hvem er dekket Alle medlemmer samt ektefelle/samboer til 67 år, Samme som i 2010 for hjemmeboende barn til 20 år Hva dekkes Hjelp til å begrense skadeomfanget og forebygge det økonomiske Samme som i 2010 tapet som følge av ID-tyveri. Mer info på pf.no. Livsforsikring Forsikringssum Kr , nedtrappende fra 51 år Samme som i 2010 Uførhet Forsikringssum Kr , nedtrappende fra 26 år Samme som i 2010 Innbo Super Sone 1 (Oslo) Kr 1664 Kr 1693 Forsikringssum 1,5 mill Sone 2 (Store byer og Oslo-omegn) Kr 1119 Kr 1158 Sone 3 (resten av landet) Kr 945 Kr 968 Innbo Super Sone 1 (Oslo) Ny 2011 Kr 1358 Forsikringssum kr Sone 2 (Store byer og Oslo-omegn) Kr 928 Sone 3 (resten av landet) Kr 778 Reiseforsikring Vilkår Markedets beste! Samme som i 2010 Familiedekning ett år Kr 588 Kr 587 En person ett år Kr 503 Samme som i 2010 Student ett år Kr 250 Samme som i 2010 Kloss på kloss Uendret dekning Prisnedgang i snitt 2 % Samme som i 2010 Frivillig ulykkesforsikring Kr 859 Samme som i 2010 Vilkår Samme vilkår som for obl. Ulykke Helseforsikring Medlem /ektef/samboer Kr 1768 Barn Kr 583 Helseforsikringene er avsluttet. Sjekk vha.no eller andre helseforsikringsleverandører. Barneforsikring Med kritisk sykdom Med kritisk sykdom og uføre kapital Kr 1175 Kr 1470 Begge barneforsikringene har samme pris og dekning som i Kritisk sykdom (frivillig dekn.) Engangserstatning ved diagnose / operasjon / transplantasjon Ny 2011 Nyhet 2011: Klosser à kr kan kjøpes som ekstra dekning, i tillegg til den obligatoriske Kritisk sykdom-dekningen.

4 4 KOLOFON LEDER Tøft pensjonistliv 100.årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Stig Kolstad Tlf Mobil JOURNALIST Solrun Dregelid Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf Mobil PRODUKSJON Motorfinger FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER I årets siste utgave av Politiforum bringer vi nyheten om at også eks-politifolk er utsatt for drapstrusler denne gang POTpensjonister som arbeidet med Treholt-saken på 1980-tallet. Det er tøft å høre deres historie: Etter at den siste Treholt-boka ble lansert med brask og bram, og Treholt hadde rykket ut fra Kypros for å gi utgivelsen støtte, opplever de nå pensjonerte etterforskerne og spanerne direkte trusler på mobiltelefon. Dette har naturlig nok skaket dem opp. At politifolk blir utsatt for trusler som «jeg skal drepe deg» eller «jeg vet hvor du bor» og lignende, er egnet til å fremkalle alvorlig frykt og bør anmeldes, og gjerningsmannen tiltalt og straffet. Det bør ikke være tvil i retts systemet om at slikt ikke på noen måte tolereres eller aksepteres. Det må slås hardt ned på, og slik bli et bevis på at aktørene i strafferettspleien har rett til å utøve sitt virke uten at det stikkes kjepper i hjulene underveis i prosessen. De fleste operative politifolk i dette landet opplever at personer de kommer i kontakt med, lirer av seg en del fraser i kampens hete. Som polititjenestemann hører det faktisk med å høre en del ukvemsord og setninger, spesielt fra folk i fylla. I disse julebordstider er det 100 pst sikkert at helt normale, vanlige nordmenn som aldri har vært borte i politiet før, pådrar seg bøter og fyllearrest for både sin oppførsel ute på byen og/eller mot politiet. Folk har faktisk en generell lydighetsplikt overfor politiet, og det er ikke normalt å slenge ukvemsord mot politifolk på jobb. Hvis vi snur problemstillingen og stiller spørsmål: Ville trusselutøveren likt å høre det samme om seg, mens han/hun er på jobb? Neppe. Noe annet svar er jo direkte oppsiktsvekkende og lite tillitvekkende. I 25 år har enkelte av POT-folkene fått høre at de jukset med det såkalte pengebeviset, at dollarene som ble fotografert i Treholts attachekoffert ikke stammet fra KGB, men i stedet var betaling fra Treholts irakske kontakt. Treholt har, også etter at boka ble presentert, innrømmet at det er mye han skulle hatt ugjort fra denne tiden. Utenforstående, med eller uten kjennskap til Treholt-saken, kan nå fritt boltre seg i grove sms og telefonoppringninger til tidligere POT-folk så lenge mediene har navngitt dem. Ja, vi vet sågar hvordan de ser ut, for bilder er en viktig del av mediehverdagen. Om det ikke var tøft å være i overvåkingstjenesten, så er det i alle fall tøft å være pensjonist. Folk har faktisk en generell lydighetsplikt overfor politiet, og det er ikke normalt å slenge ukvemsord mot politifolk på jobb Stig Kolstad FORSIDEFOTO Eks-ansatte i PST (tidligere POT) trues. FOTO: Stig Kolstad TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 INDEX INNHOLD 8 NID har startet opp 9 Hovedverneombud i 20 år 15 Bykamp rundt Mjøsa 18 Transport-ja til pensjonister 39 Narkometer i 2011 FASTE SIDER 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 6 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU GROVE TRUSLER MOT EKS-ANSATTE Etter at den nye Treholt-boka kom, forsterket presset seg mot tidligere ansatte i Politiets Overvåkingstjeneste, som nå opplever grove trusler. ØDELEGGER OMDØMMET Politimester Kaare Songstad i Haugaland og Sunnhordland mener PF ødelegger politiets omdømme FOLLO FORSVINNER Follo politidistrikt la ned alle sine 13 lensmannskontorer. Snart forsvinner også politidistriktet DYRE FOTBALLTILHENGERE I Tyskland er politiets fagforening sterkt bekymret for ressursbruken. Vakthold og fotballpøbler sluker millioner. IKKE FARLIGE Forskning viser at psykiske pasienter ikke kan sies å være generelt farlige for politiet, sier Henriette Kaasa i Vestfold.

6 DRAPSTRUET TREHO 6 TREHOLT-SAKEN FORVENTNINGER. Hovedtillitsvalgt i PST, Lasse Roen, forventer at alle parter forteller det de vet til Gjenopptakelseskommisjonen, som nå behandler Treholt-saken. Etterforskere i daværende Politiets Overvåkingstjeneste (POT) er utsatt for grove trusler etter nye beskyldninger om juks med bevis og løgn i Treholt-saken. Tekst og foto Stig Kolstad Politipensjonistene, deres familier og pårørende har blitt utsatt for store personlige påkjenninger etter at den siste Treholtboka ble presentert. De har mottatt alvorlige trusler på sms og telefon etter at den siste Treholt-boka ble utgitt. De grove truslene en av dem en drapstrussel - er politianmeldt, og flere politidistrikter er involvert i etterforskningen, får Politiforum bekreftet.

7 7 LT-ETTERFORSKER «JUKS» I 25 ÅR I det offentlige rom valgte PSTledelsen ikke å ta til motmæle mot påstandene på vegne av sine tidligere ansatte på grunn av den pågående etterforskningssaken: Treholt-saken havnet som kjent igjen i Gjenopptakelseskommisjonen og er under behandling der. Men krefter som påstår POT jukset med det såkalte pengebeviset i Treholt-saken, opererer fritt i det offentlige rom. Pensjonistene fra POT har levd med beskyldninger om juks med pengebeviset i 25 år og trodde alt var over da Gjenopptakelseskommisjonen avviste Treholt-saken forrige gang. I ukene før den omtalte boken ble lansert, ble tidligere etterforskere imidlertid oppringt av en av forfatterne bak boka, som sa at de hadde funnet alvorlig, ugjendrivelig bevis på at tjenestemennene hadde løyet og forfalsket pengebeviset nok en gang. Etter at boken ble lansert, har pressen vært etter de tidligere POTansatte nær sagt til alle døgnets tider. Pressen har vært meget nærgående og har ment at de har krav på en kommentar. I perioder har de ikke svart på telefon med ukjent anrop. Etterforskerne har måttet forsvare sitt arbeid og sin tjeneste i POT overfor naboer og familie. Kollegaer har fleipet med jøss, er du ute ennå?. Personer i nærmiljøet har trukket seg unna. Alt dette for at noen har funnet ugjendrivelig bevis. Tjenestemenn som utførte pålagte tjenestehandlinger i sitt virke i POT, blir enkeltvis beskyldt for å ha jukset med bevis i en straffesak og for løgn i flere rettsinstanser. Hva gjør dette med våre tidligere ansatte? Skal man forvente denne type belastninger som pensjonist etter et langt yrkesaktivt liv i Statens tjeneste? undrer Lasse Roen, hovedtillitsvalgt i PST, som bekrefter opplysningene i Politiforum. OMDØMMETAP? Roen frykter at all negativ medieomtale kan føre til omdømmetap for politiet. Det er etter hvert blitt en del mennesker som på bakgrunn av omtalene og boka faktisk mener at politiet kan være i stand til å jukse med bevis for å få noen dømt i en straffesak. Dette er meget alvorlig, sier Roen. Jeg forventer at kommisjonen ikke lar seg påvirke av press fra noen til å gjenoppta saken, men at resultatet den kommer til, baserer seg på det fremlagte materialet og opplysninger fra alle aktuelle involverte. Jeg forventer at alle involverte, både fra daværende POT og fra Treholtsiden, nå forteller kommisjonen alt de måtte vite om dette. Dernest er det viktig at kommisjonen legger fram sine vurderinger for offentligheten, slik at alle kan se hvilke vurderinger kommisjonen har gjort, sier Roen, som sier ingen er tjent med usikkerhet eller tvil rundt vurderingene. Dette må fremgå klart av materialet som legges fram, noe jeg har tillit til, sier han. - JUKSET IKKE Roen tror ikke POT jukset med bevis i Treholt-saken. Da baserer jeg meg på tillit til de aktuelle tjenestemennene og systemet. Skulle derimot Gjenopptakelseskommisjonen komme til det motsatte, vil det være et alvorlig tilbakesteg for politiet, sier han. PF: Tar opp saken BØR FÅ BISTANDS- ADVOKAT Jeg mener at i denne saken ville det vært naturlig at de fikk oppnevnt en bistandsadvokat betalt av arbeidsgiver, som både kunne ha bistått med juridiske råd, men ikke minst ha bidratt til å nyansere det offentlige nyhetsbildet, sier Lasse Roen. Den hovedtillitsvalgte i PST mener de aktuelle tjeneste mennene nærmest tvinges ut i det offentlige rom. Når man leser om seg selv hver eneste dag med negativt fortegn har man jo lyst til å si noe. Men det å kaste seg ut i det offentlige rom er heller ikke så lett, det er mange fallgruver og man risikerer å ødelegge for seg selv og andre hvis man ikke har noe medieerfaring eller -trening. I denne konkrete saken kunne de involverte fått juridisk bistand av PF, så lenge forholdet er fra en tid hvor en var betalende medlem. Det er forbundsstyret som avgjør om det skal gis støtte eller ikke. - Prinsippet om at det er fagforeningen som automatisk stiller opp med advokat når et medlem blir beskyldt for ulovligheter i forbindelse med en tjenestehandling og ikke arbeidsgiver, synes jeg er meget dårlig personalpolitikk. Nå vet jeg at arbeidsgiver i noen saker betaler hele eller deler av regningen til advokat. Men det burde være hovedregelen at arbeids giver stilte opp med støtte og bistand til ansatte / tidligere ansatte når de har utført en tjeneste handling på vegne av Staten ikke unntaket, sier Roen. PF skal på prinsipielt grunnlag ta opp denne problemstillingen med POD og JD, sier PF-leder Arne Johannessen. At pensjonister ikke «blir kvitt» sakene de jobbet med for 25 år siden, men følger dem som en mare langt opp i pensjonisttilværelsen, reiser en rekke prinsipielle spørsmål. At det er arbeidsgiver (Staten) som bør ta et ansvar her, er uomtvistelig, mener PF, som etter reglene også kan bistå med advokat etter at et PF-medlem har gått av med pensjon.

8 8 KORTNYTT NID i gang Arbeidet med å avklare identitet i utlendings saker er i gang ved det nyopprettede identitets- og dokumentasjonssenteret. Arne Isak Tveitan (52) er ansatt som leder for Nasjonalt identitet- og dokumentasjonssenter (NID). Han har 30 års erfaring fra politiet og har jobbet blant annet i Justisdepartementet og Politidirektoratet. Det er et mål å utvikle et spisskompetent senter som skal styrke arbeidet med å avklare identiteten og verifisere dokumenter til utlendinger som søker seg til, kommer til, eller oppholder seg i Norge. Vi skal også sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet gjennom helhetlig ressurseffektivt identitets- og dokumentasjonsarbeid preget av god og enhetlig kvalitet, sier Tveitan. NID har i etableringsarbeidet nyttet godt av kompetanse og ressurser som Politiets utlendingsenhet (PU) disponerer. NID skal fremover være knyttet til PU for å minimere behovet for å bygge opp et eget støtteapparat i NID. Faglig skal NID være selvstendig, men kan selvsagt gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev fra Politidirektoratet få føringer om prioriteringer av oppgaver. NID skal knytte til seg og utvikle spesialister på utlendingsfeltet. Blant annet skal NID gjøre et løft for å utdanne nye dokumentgranskere. Åtte personer skal rekrutteres for å gjennomføre en to år lang opplæring. Etter gjennomført og bestått opplæring kan de ta arbeidstittelen dokumentgransker. Opplæring vil skje både i Norge og i utlandet. NYÅPNET. Sjef for NID er Arne Isak Tveitan. Senteret holder til i samme hus som PF.. - I løpet av sommeren neste år regner vi med å være 30 medarbeidere i NID. Så vil utviklingen vise behov og rammer for virksomheten, men jeg ser ikke bort ifra at inntil 50 medarbeidere kan være et realistisk antall innen to år, sier Tveitan. SPAREKNIVEN Når lyset går Hva politiet gjør når lyset går? Ingen ting! Det er hevdet at Thorvald kan være en enkel sjel, men selv han forstår at når det er mørkt på dass, er det krise, sier Roar Isaksen, politioverbetjent ved Seksjon for sjø- og trafikktjeneste ved Oslo politidistrikt. Da overbetjenten fikk klage på at det var mørkt i herregarderobens «lille kontor», tok han som leder grep, og heiv seg over bestilling av noe som alltid er kjekt å ha nemlig lyspærer. Men svaret fra administrativt hold i politidistriktet var NEI! Det er innkjøpsstopp! Så nix pærer. Det må spares. Hvor lenge det var mørkt på dass? I en uke. Da kom det kjørende en bil fra hovedkvarteret med hold deg fast: Èn stk 60 watts lyspære! Men 60 watt er nok - det ble atter lys på dass! Hvor mye det kostet å kjøre pæra fra Grønland til Havnepolitiet, vites ei. Men som kjent bites hestene noe grusomt når krybba er tom. Det kan ikke gjentas for ofte. - Vi hadde måttet pante tomflasker og kjøpt ei lyspære selv, antar Isaksen, - dersom innkjøpsstoppen hadde vedvart. Isaksen har ikke våget å spørre om flere pærer. Men den dagen kommer, uansett hvor lenge han venter. Politiforum foreslår sparepærer! Stig Kolstad Andre gode sparetips:

9 KORTNYTT 9 Hovedvernombud i 20 år! Tre staute menn har fylt hovedvernombudsrollen i politi- og lensmannsetaten gjennom disse 20 årene. Leif-Anders Valås (f.v) var førstemann ut fra til Han måtte brøyte i gang den nye rollen og fikk tilnavnet bulldozeren. Ole Valen, som overtok i hele 12 år, ble ifølge han selv kjent for å ta vare på de menneskelige følelsene, mens Bjørn Egeli som har sittet som hovedvernombud de siste syv årene, er kjent for sine systematiske egenskaper. Av saker som har gått igjen disse 20 årene nevner hovedvernombudene ulik problematikk med biler, personlig verneutstyr, debatt om ulike våpen og psykososiale saker. Combat-traktor I bekjempelse av jordbrukskrim i Lincolnshire i Enland har det lokale politiet gått til innkjøp av en John Deere Traktoren har fått vanlig uniformering og blålys, og tiltrekker seg selvsagt litt ekstra oppmerksomhet når politiet er på hjul i sitt grisgrendte strøk. Ingen vei er for dårlig nå politiet kommer dit folk bor. Traktoren er ment å tiltrekke seg bønders oppmerksomhet på auksjoner, tilstelninger og markeder, hvor den vil være representert. Politiet har økt sin innsats mot tyverier og innbrudd på bondegårdene, og det etterspørres tips fra de lokale bøndene. Derfor en traktor. KRIMBEKJEMPER. På utstillinger er det ikke vanskelig å se hvilken gård denne traktoren tilhører nemlig politigården. Foto. Lincolnshire Police - Traktoren ser jo litt morsom ut, men ideen er å skape oppmerksomhet og gi bøndene klar beskjed om at vi tar kriminalitet på alvor i disse strøkene, sier politiinspektør Phil Vickers til politiets hjemmeside. Når et kjøretøy blir stjålet fra en gård, får dette store innvirkninger på driften av den, men det er ting som kan gjøres for å redusere muligheten for slike tyverier. Vi samarbeider tett med bøndene om dette, sier han. Og bøndene de har fått enda en traktor å snakke om.

10 10 OMDØMME «Det er livsfarlig å jobbe i politiet, løn og den store fagforeningen ødelegger PF må endre strategi fra å ødelegge politiets omdømme til å spille på lag med politiledelsen, mener politimester i Haugaland og Sunnhordland, Kaare Songstad. Tekst Stig Kolstad og Solrun Dregelid Foto Thomas Berg SINT. Politimester Kaare Songstad mener PF ødelegger politiets omdømme. PM: PF GJØR OLA NORDMANN LEI

11 11 nen er idiotisk, lederne er ubrukelige etatens omdømme» 10 kriterier man burde måle en toppleder etter: Oppnår gode resultater over tid Er i stand til å gjennomføre omstillinger Er nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon Kommuniserer tydelig internt slik at strategier forstås Er besluttsom, kan bruke makt om nødvendig Løser konflikter på en konstruktiv måte Skaper motivasjon, innsatsvilje og lagånd blant medarbeidere Gir virksomheten et positivt omdømme i offentligheten Har høy integritet, er etisk bevisst og verdiorientert Har sosial teft, inviterer til nærhet, kommer godt ut av det med folk Kilde: Ukeavisen Ledelse Faksimile fra VG Politimesteren sier PF legger for mye vekt på det negative, og at Ola Nordmann risikerer å gå lei av stadig å høre hvor ille tilstanden er i norsk politi. Da VG presenterte resultatene av undersøkelsen om ansattes syn på sine politimestre, rant begeret over for den profilerte politimesteren i Haugesund: OVER STREKEN Jeg ble først oppgitt, så mer og mer forbannet. Denne gang bikket PF over grensen. PF må bli mer konstruktive enn dette, og vurderte ikke risikoen de tok da de inngikk et samarbeid med VG om en slik spørreundersøkelse. PF måtte jo skjønne hvor dette bar. PF blir ikke trodd på at de ikke hadde en finger med i utviklingen av spørsmålsstillingen i undersøkelsen, og de kan ikke bare laste VG for hvordan dette til slutt fremsto, sier Kaare Songstad til Politiforum. Man valgte en spørsmålsstilling som var risikabel i forhold til det man ønsket å oppnå, og man burde se at elendighetsbeskrivelsen ville komme. En leders kvalitet kan ikke vurderes bare ut fra om en er populær eller godt likt. Til tider er upopulære prosesser nødvendige å gjennomføre, og da er det lederens plikt å gjennomføre dem, sier han. SKALA 1-10 Rangeringen ble presentert over et stort oppslag i avisen, hvor mestrene var rangert fra en skala fra 1 til 10. Dette var «godt stoff» også for lokalavisene, som slukte rangeringen rått. Songstad kom godt ut av det, men blåser i «resultatet». Han legger heller vekt på den store medarbeiderundersøkelsen som hele etaten skal gjennomføre til våren. PF har problemer med å komme seg vekk fra kamporganisasjonstenkningen. Men de må prøve å lykkes på andre områder enn kampstrategi. Det foregår mye bra i PF, for all del, men balansen mellom fokuset på alt negativt i politietaten kontra det som er oppbyggelig og langsiktig, er fraværende, mener han. SPILTE PÅ LAG Songstad sier PF gjør en god jobb omkring temaer som arbeidsvilkår og ressurser, og minner om at også politiledelsen spilte «på lag» med PF under politikonflikten. Det ble sett gjennom fingrene på ting fra ledelsen som strengt tatt man egentlig ikke burde. Nå anbefaler Songstad PF å vise at forbundet kan stå sammen med politiledelsen og lage budskap som har andre typer fokus enn det negative. Nå skaper PF inntrykk av at det er livsfarlig å jobbe i politiet, at lønnen er idiotisk og at det bare er udugelige ledere i etaten, mener han. Songstad mistenker at PFs sentrale strategi ble brutt av «lokale strategier» i denne saken. Noen lokalt i PF-systemet spilte ikke på lag med den sentrale tenkningen. Troppene marsjerte ikke i takt, mistenker politimesteren. Han reagerer over at enkelte lokallagsledere i PF dømte sine politimestre på bakgrunn av rangeringen i VG. Også på andre ledernivåer i etaten har det kommet skarp kritikk mot måten undersøkelsen ble presentert på, og at resultatet ble presentert som personlig mot politimestrene - ikke mot selve lederrollen.

12 12 OMDØMME Ti kriterier Redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, mener det ene spørsmålet VG brukte for å rangere lederne («hvor dyktig mener du din politimester er?») ikke er godt nok for å vurdere en leders kvaliteter. Når vi vurderer toppledere, vurderer vi dem vanligvis ut fra 10 ulike kriterier (se faktaboks s 11). Ett eneste spørsmål blir unyansert og gir veldig store utslag. Dette ene spørsmålet gir heller ingen tilbakemelding til lederne om hva som er deres svake side, sier Lerø. Han synes det er rart at PF valgte å samarbeide med VG om å sende ut dette spørsmålet. Det er jo veldig spesielt at en fagforening gjør en slik undersøkelse, og jeg var overasket da jeg så den på trykk i VG. Jeg kan ikke se at dette er måten å gjøre det på dersom man vil fremme dialog mellom ansatte og ledere i politiet, sier Lerø til Politiforum. Advarte mot leder-rangering PF er ikke fornøyd med VGs rangering av politimestrene på bakgrunn av spørsmålene som ble stilt, og tar på alvor kritikken fra Songstad på dette punktet. PF beveger seg på en hårfin knivsegg Ved å fremstille ledelsen i politiet som udugelig, kan PF gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det mener kommunikasjonsrådgiver. PF advarte VG mot å lage en slik tabloid rangering under samtalene de hadde med avisen i forbindelse med undersøkelsen. - Det har aldri vært PFs intensjon å henge ut ledere eller rangere dem, sier PF-leder Arne Johannessen. SKUFFET Johannessen sier han samtidig er veldig skuffet over at en så klok og dyktig politimester som Kaare Songstad «tar helt av» i denne saken, og mener politimesteren faktisk burde ta inn over seg at PF-medlemmene i undersøkelsen har gitt toppledelsen et signal om hvordan de oppfatter den. Undersøkelsen som avisen presenterte over flere sider, ga et tydelig signal på hva medlemmene mener om sin hverdag, det være seg spørsmål om vold, trusler, bevæpning og ledelse. Dette kan ikke kalles en elendighetsbeskrivelse, sier Johannessen. - Lederne bør heller stille spørsmål ved hvorfor de får et slikt signal fra sine ansatte, sier han. I 2008 viste Liv Finstad og Thea Vatnes forskning at avstanden mellom politiledelse og grasrot bare økte, og hovedinntrykket fra VGs undersøkelse var i så måte ikke avvikende i forhold til forskningen. BOMMER Kaare Songstad bommer når han ber PF endre strategi. Vår strategi har han lite kunnskap om, men den kan han gjerne få vite mer om. At PF må vekk fra en kamporganisasjonstenkning er ikke nødvendig fordi vi ikke har en slik type tenkning. Vi har mange verktøy i verktøykassa vår. Vår hovedstrategi er alltid å bygge gode relasjoner, og via samarbeidslinja få til gode resultat. All vår opplæring bygger på hovedavtalen sine intensjoner. Som fagforening vil en alltid vurdere ulike strategier for å nå mål som er viktige for medlemmene, og i den vurderingen ligger også det å bruke kamp når det er nødvendig for å nå et mål i viktige saker, sier Johannessen, som sier det nå er viktig både for politiledelse og PF og innse realiteten i svarene fra de politiansatte. Politimestrene og Politidirektoratet forteller de positive historiene, mens Politiets Fellesforbund (PF) forteller at politiet er dårlig rustet og at ledelsen er udugelig. Befolkningen har en tendens til å tro på PFs medlemmer og ikke på ledelsen, så dersom ikke PF samtidig klarer å formidle at de mestrer politioppgavene tross alle odds, gjør de seg en bjørnetjeneste, sier kommunikasjonsrådgiver Audun Øvrebø i kommunikasjonsbyrået Ordkraft. Øvrebø har fulgt PFs kommunikasjon i media siden han tolket resultatene i en undersøkelse Ordkraft gjorde av PFs omdømme etter politikonflikten i I undersøkelsen kom det blant annet frem at befolkningen hadde høy tillit til den temmelig dystre situasjonsbeskrivelsen PF ga den gangen. PF beveger seg på en hårfin knivsegg. Blir det slik at befolkningen mister tilliten til politiet, og ikke har tiltro til at de klarer jobben sin, har PF mislykkes i sin kommunikasjonsstrategi. Det blir vanskelig å ta seg inn igjen dersom de trår over, sier kommunikasjonsrådgiveren. Han mener PF vil tjene på å spille mer på lag med ledelsen. Det er en fagforenings lodd å peke på det som kan bli bedre, samtidig som det blir ledelsens lodd å fordele knappe ressurser. Samtidig er ledelsen og PFs medlemmer i samme båt og de vil alle tjene på å stå sammen. Det blir ikke mer penger i politiet ved at man krangler i internt. Jeg tror PF ville tjent på om de møtte ledelsen litt mer på midten i sin situasjonsbeskrivelse av politiet, sier Øvrebø.

13 MINORITETSARBEID 13 Politiet ikke tid til hyggeprat Politidirektøren ber politifolk om å bruke tiden mellom «slagene» til å prate med folk. Hvilken tid er det hun prater om? spør hovedtillitsvalgt ved Grønland politistasjon. I begynnelsen av desember presenterte politidirektør Ingelin Killengreen «politiets nye arbeidshverdag» for landets politimestre. Der la hun vekt på at politiet må prate mer med folk i «fredstid» utenom oppdrag og i straffesaker. Dette fordi positiv politikontakt vil være med å forebygge kriminalitet og å løse flere saker. Det er særlig gruppene som har lav tillit til politiet, minoritetsbefolkningen og ungdom, som skal kontaktes hyppigere. Tekst og foto Solrun Dregelid Politiet rundt om i Norges land oppfordres blant annet til: Å gå ut av bilene sine og prate med folk. Ta kontakt med folk når de går fotpatrulje. Å ha en høflig og vennlig tilnærming. Å forklare hvorfor de stopper for en prat. Å håndhilse. Å være bevist hvem de prater med og hvorfor. Ha en bevisst språkbruk. Dermed utvides politimetodene som har vært tatt i bruk i pilotprosjektet «Trygghet og tillit», til å gjelde i hele landet (se faktaboks). Hvordan har vi kommet dit at det er nødvendig å gi politiet beskjed om noe som virker så selvsagt? Jeg tror forklaringen ligger i at i en hektisk arbeidshverdag med ressursknapphet blir det kanskje en ekstra terskel å ha dialog med grupper man ikke kjenner så godt. Da er det enklere å prate med folk man kjenner kodene til. Når det kommer til dialog så gjelder det å trene. Dess mer man gjør det dess lettere og mer positivt blir opplevelsen av en slik dialog, sier Hege Høiland, prosjektleder for «Trygghet og tillit». Hvordan mener du politiet i en hektisk arbeidshverdag skal få tid til denne småpraten? Vil det følge ekstra ressurser med? Dette krever ikke ekstra ressurser, men det krever å bruke tiden man har innimellom oppdragene på en konstruktiv måte. Har man 15 minutter mellom to oppdrag så kan man like godt prate med noen som å gjøre ingenting, sier Høiland. TILLIT. I Drammen har politibetjent Orhan Emeci, som har ansvar for «trygghet og tillit», oppnådd en økt tillit i minoritetsbefolkningen ved at han og kollegene hyggeprater med dem mellom slagene. Nå ønsker Killengreen at politimetoden skal utvides til hele landet. HVILKEN TID? Denne uttalelsen gjør Eldar Meling, politibetjent og hovedtillitsvalgt ved Grønland politistasjon oppgitt. Hvilken tid er det hun prater om? Mener hun vi skal bruke av den tiden vi har spisepause? Av den tiden hvor vi utfører nødvendig vedlikehold? Eller mener hun vi skal prioritere bort å patruljere i belastede områder for å henge på kjøpesenteret for å prate med folk? Han peker på det er ingenting politiet heller ønsker enn å ha mer positiv publikumskontakt. Nå blir stort sett all kontakt politiet har med publikum gjennom oppdrag og i sammenheng med kriminalitet, mener han. Vi ønsker politidirektøren velkommen etter, for vanlig positiv dialog med publikum er noe alle som jobber på grasrota vet er viktig. Men vi ser også at vi i mindre og mindre grad har ledige stunder til denne normale kontakten med publikum. Killengreen må gjerne komme og være med oss på patrulje en lørdagskveld for å fortelle oss hvilke oppgaver vi skal nedprioritere slik at vi får frigjort tid til å gjennomføre dette viktige arbeidet i en ressursknapp politihverdag, sier Meling. FAKTA «Trygghet og Tillit» Prosjektet startet i 2008 og ble avsluttet nå i høst. Nye metoder er utviklet for å oppnå tillit i minoritetsbefolkningen. Fire politidistrikter (Oslo, Søndre Buskerud, Hordaland og Sør-Trøndelag) og Politiets utlendingsenhet (PU) har hatt pilotprosjekter. Utgangspunktet for pilotprosjektet var statistikk fra innbyggerundersøkelsen som viser at bare en av tre ungdommer med minoritetsbakgrunn har tillit til politiet. Tallet på innvandrere til Norge vil fordobles mot 2020, i takt med den ventede befolkningsveksten. Fokuset i prosjektet var dialog og brukervennlighet. Politiet ønsker bedre dialog med innvandrerbefolkningen slik at de kan yte bedre service og drive mer målrettet kriminalitetsforebygging og bekjempelse. Nye arbeidsmetoder er utviklet blant annet med innspill fra politiet i land som Nederland og Storbritannia som har lang erfaring med minoriteter. I evalueringen av pilotprosjektet kom det blant annet frem at mange politi som gjennomførte positiv dialog med publikum i «fredstid», opplevde økt trivsel på jobben.

14 14 RESULTATREFORMEN 23,18 eller 15? Blir det 23, 18 eller 15 politidistrikter i framtida? Det er i hvert fall de tre skisserte modellene i Resultatreformen, som nå er ute på høring. Fristen er bare 8 uker. Tekst og foto Stig Kolstad Reformen gjelder fem hovedområder: I tillegg til ny distriktsstruktur, omhandler den også bygg og anlegg, innkjøpsfunksjoner, bruk av flere sivilt tilsatte i etaten, sentralisering av lønn- og regnskap og internadministrative funksjoner i etaten. TRE MODELLER POD har vurdert tre ulike modeller for framtidas politidistriktsstruktur. Alternativene er basert på et sett av kriterier som det er stor enighet om er dekkende og riktige for hvilke krav som bør stilles til et distrikt. I tillegg til modellene med enten 23, 18 eller 15, har direktoratet vurdert konsekvensene av å beholde dagens tilsvarer omtrent en «fylkesmodell». Det tyngste fylket å endre, er Akershus, med tre politidistrikter som nærmest omkranser Oslo. Ingen modeller går på å øke Oslo til en større koloss. POD er tydelige på at dess flere distrikter som slås sammen, desto større blir den økonomiske gevinsten. Det frigjøres 60 årsverk ved nedleggelse av fire politidistrikter, mens tallene er 153 dersom antallet blir 18 og 211 dersom vi får bare får igjen 15 distrikter i Norge. Disse tallene baserer seg på politioperativt personell fra Operasjonssentralene, administrativt personell og noen lederstillinger. Imidlertid vil sammenslåinger føre til store omstillingskostnader, både til IKT, samband, telefoni m.m. Bare omstillingskostnadene til IKT er antatt å koste mellom millioner kroner. POD mener større politidistrikter vil være mer slagkraftige både økonomisk og ressursmessig. Større distrikter gir større handlingsrom, men også lengre reisevei. Det vil være behov for å vurdere endringer i politimesterrollen og rollen som driftsenhetsleder dersom landet nå endrer sin politiprofil. FERIEIDYLL. Da Per Øyvind Skogmo var liten, dro han på ferie til politidistriktet hvor han nå kan bli en del av. Det sier litt om framtidas politidistriktsstruktur. TIL «SYDEN»? Resultatreformen var en del av debattene på PFs landsmøte i Alta. Fordi arbeidet rundt reformen har vært lukket, var den totalt ukjent for de aller fleste i salen. PODs oversendelse av rapportene til Justisdepartementet skjedde imidlertid idet landsmøtet tok til, slik at delegatene kunne sette deg inn i deler av forslagene. PF-leder i Troms, Per Øyvind Skogmo, sa det ganske treffende: - I forslaget fremgår det at Troms politidistrikt skal slås sammen med Midtre Hålogaland politidistrikt. Da jeg var liten, brukte vi å dra på ferie dit. Det sier litt om avstandene. Det er fortsatt for mange småkonger i politidistriktene som tenker for mye på seg og sitt, ikke på samarbeid, sa PF-leder Arne Johannessen. Han mener Stortinget detaljstyrer Storberget i for stor grad, og at denne detaljstyringen ser ut til å forplante seg videre til Killengreen som igjen detaljstyrer politimestrene i for stor grad. Hvilket rom har lederne våre til å være gode ledere, handlekraftige, og som løftes opp i stedet for å brytes ned når de er ute i media og setter dagsorden? spurte han. Skal vi være med på rasjoneringsgevinster, skal vi via Hovedtariffavtalen ha ut vår andel. Vi gir ikke vekk gevinster, proklamerte han. Statssekretær Terje Moland Pedersen sa at dette ikke skal være en strukturdebatt, og at prosessene skal forankres lokalt i distriktene. Det betyr at politiet nå har noen hektiske uker på seg til å si sitt om forslagene. Forslagene POD har vurdert konsekvensene av å beholde dagens struktur. Det vil i så fall bety at en del distrikter ikke vil være bærekraftige. Spesielt vil eventuelle budsjettkutt være umulig å håndtere for de minste politidistriktene. Dagens struktur vil få negative konsekvenser, og gi for dårlig kvalitet på politiproduktet som helhet, mener POD. Ett er sikkert: Forslagene om at Søndre Buskerud pd og Nordre Buskerud slås sammen, at Vestoppland pd og Gudbrandsdal pd slås sammen og at Follo pd og Østfold pd slås sammen, går igjen i alle modellene. MODELLENE: Modell 1) Sammenslått Søndre/Nordre Buskerud pd, Vestoppland/Gudbrandsdal, Follo/ Østfold pd. Samt Øst-/Vestfinnmark pd Modell 2) I tillegg til de overnevnte; sammenslått Rogaland pd/haugaland pd, Sunnmøre/Nordmøre og Romsdal pd, Sør-/Nord- Trøndelag pd, Salten/Helgeland pd og Midtre Hålogaland/Troms pd Modell 3) Sammenslått Hordaland/Sogn og Fjordane pd, Vestoppland, Gudbrandsdal og Hedmark pd samt Asker og Bærum/Søndre-/ Nordre Buskerud pd

15 Bykamp rundt Mjøsa RESULTATREFORMEN Gjøvik, Lillehammer eller Hamar? Lokaliseringskampen braker løs igjen rundt Mjøsa. Men politimester Arne Hammersmark i Gudbrandsdal stiller et mer grunnleggende spørsmål om resultatreformen: Oppklarer vi faktisk flere saker til en billigere penge enn tidligere? 15 Tekst og foto Georg Mathisen Skal Oppland samles i ett politidistrikt, eller skal Vestoppland og Gudbrandsdal slås sammen med Hedmark? PF-leder Finn Arne Hvalbye i Vestoppland er redd for at politikken skal ta over for de faglige valgene, mens politimester Arne Hammersmark i Gudbrandsdal etterlyser en skikkelig analyse av om forrige organisasjonsendring førte til noe positivt. SKARPE REAKSJONER Hvis vi kommer frem til løsninger som gir oss bedre og mer effektivt politi, da er vi med. Men omorganiseringen må føre til noe bedre i stedet for å sette oss tilbake i tid, sier Finn Arne Hvalbye. PF-lederen i Vestoppland varsler skarpe reaksjoner hvis det kommer en løsning som er dårligere enn dagens. Han er ikke minst opptatt av lokalisering, og opptatt av at politimesteren skal sitte på Gjøvik. Argumentet går på hvor tyngden av krim inaliteten foregår. Bare Gjøvik, Toten og Land har en saksmengde på nivå med hele Gudbrandsdal politidistrikt. Så går det en kriminalitetsakse fra Gjøvik og ned over Hadeland mot Oslo. Det er også på den aksen at befolkningsveksten vil være, sier han. Finn Arne Hvalbye er veldig skeptisk til en sammenslåing til ett distrikt for hele Oppland og Hedmark, og understreker at han der deler syn med politimesteren i Hedmark. Han frykter en stor og uhåndterlig organisasjon. ARREST VIKTIGST Kollega Brede Holdbrekken i Gudbrandsdal er ikke like kategorisk. PF Gudbrandsdal har ikke tatt noe offisielt standpunkt til reformen, forteller han. Men min personlige mening er at på sikt taper vi på å forbli små. Samtidig må vi passe oss så vi ikke blir for store. Holdbrekken selv arbeider på Vinstra, drøye åtte mil unna Lillehammer. For oss som jobber i ytre etat spiller det ikke noen rolle hvor hovedsetet ligger så lenge en har arrester og blir hjulpet SAMMENSLÅTT. De er så ny-sammenslåtte at de ikke har fått felles kontor ennå. Men førstebetjentene Olaf Haakenstad (nærmest) og Alf Erik Hagebakken og politistudent Magnus Hovelsrud Andresen har et avslappet forhold til sammenslåing av politidistriktene i Oppland og eventuelt Hedmark. i noenlunde nærhet. Det er klart at hvis man må kjøre fra Nord-Gudbrandsdal til Gjøvik til drukkenskapsarrest, er det ikke brukbart. Dette må organiseres på en slik måte at man ikke sparer seg til fant, sier Holdbrekken. SAVNER ANALYSE Både Holdbrekken og politimester Arne Hammersmark etterlyser bedre utredninger. Vi hadde en svær organisasjonsendring i politiet i Det jeg savner før en ny endring, er en analyse av om politiarbeidet har blitt kvalitativt bedre og om vi har fått spesielt mye mer operative ressurser som følge av den reformen. Der synes jeg det mangler litt før vi går på neste reform. Jeg har ikke sett en analyse av om vi faktisk oppklarer flere saker med høyere kvalitet til en billigere penge enn vi gjorde tidligere, sier Hammersmark. Han er ikke sikker på om det bør bli ett eller to politidistrikter i de to innlandsfylkene. Men blir det ett, er det avgjørende å få slått sammen lensmannskontorer først, mener han. Hammersmark peker også på at det tar lang tid før gevinstpotensialet slår inn. Det er ikke sånn at hvis vi lager én operasjonssentral ut av tre gamle, kan vi ikke plutselig regne med at alle de ansatte på de andre operasjonssentralene kommer rett ut på gata! SAMMENSLÅTT ALLEREDE I Gran kommune, på det ene av de to kontorstedene til nylig sammenslåtte Gran og Lunner lensmannskontor, sitter førstebetjentene Alf Erik Hagebakken og Olaf Haakenstad og har et mer avslappet forhold til lokaliseringsdebatten. Selv har de rimelig positive erfaringer med sammenslåing, men de venter seg en helt annen og bedre effekt når det nye, felles bygget til lensmannskontor og brann- og redningstjeneste i de to kommunene står klart i Vi er fornøyde: Vi får nytt bygg, vi har bra biler, vi har alle stillinger besatt og vi har fire studenter fra Politihøgskolen, oppsummerer Hagebakken. Det de først og fremst bekymrer seg for hvis politidistriktene i Oppland blir slått sammen, er å få arresten på Lillehammer slik at det tar halvannen time ekstra å komme seg til arresten, eller til ledermøter, for den saks skyld. Det er mange fordeler med å være små. Men det er mange med å være store, også. Uansett organisering så samarbeider politi folk meget godt, understreker Olaf Haakenstad.

16 16 RESULTATREFORMEN Ett år to reformer I 2009 ble det besluttet å legge ned alle lensmannskontorene i Follo politidistrikt. Ett år senere kommer Resultatre formen: Der foreslås politidistriktet slått sammen med Østfold. Tekst og foto Erik Inderhaug Dermed lider Follo politidistrikt samme skjebne som alle sine tidligere lensmannskontorer: Nemlig nedleggelse. I 2013 er Follo en del av Østfold, uavhengig av hvilket av de tre alternativene i Resultatreformen som velges. Forslaget kommer POD med før omstruktureringen i Follo politidistrikt i det hele tatt har blitt evaluert noe som først skal skje i SLITNE OG TRØTTE Omstruktureringen i Follo innebar en reduksjon fra 13 til to geografiske driftsenheter, samt en sentralisering av politiets tjenester i Ski og Askim. Den ble presentert som en prøveordning begrenset til tre år, med evaluering i Nedleggelsen av lensmannskontorene møtte til dels stor motstand fra politikere og innbyggere i Follo. Hva som skjer med evalueringen av denne omstruktureringen i lys av Resultatreformen, er ennå usikkert. Men det som er helt klart, er at Follo er blant politidistriktene som blir rammet hardest av den nye reformen, noe PF-leder Arne Johannessen påpekte under landsmøtet i Alta. Jeg skjønner at Follo er frustrert. Det er ikke vanskelig å forstå, sa han. Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo medgir at varselet om en ny reform så kort tid etter den forrige, til en viss grad påvirker stemningen på arbeidsplassen. Folk blir slitne og trøtte av å jobbe med endringer over så lang tid. Det blir mye prosess og lite beslutninger. Prosess er krevende. Men dette er ikke noe som preger arbeidsdagen, understreker han. Olafsen sier han oppfatter de ansatte som undrende og avventende. De synes nok timingen er litt pussig, og er ute etter å få politiske signaler. Hva er det egentlig Regjeringen vil? De signalene er ikke tydelige så langt. RIKTIG Å SENTRALISERE I forkant av omstruktureringen i Follo, uttalte justisminister Knut Storberget i 2009 at man skulle legge til rette for «en mer aktiv og publikumsrettet polititjeneste». Til en viss grad har den spådommen slått til, mener politimesteren. Først og fremst har vi opplevd vesentlig bedre beredskap. Publikum får lettere tak i oss, og vi løser de høyest prioriterte oppgavene på en bedre måte. Vi erfarer at vi ved de store sakene, som drapet på Kolbotn, har hatt en betydelig bedre beredskap enn tidligere. Men vi erfarer samtidig at vi uansett hvordan vi organiserer oss, har for lite folk, sier Olafsen. Særlig i forhold til etterforskning av vinningskriminalitet og narkotikasaker merkes ressursmangelen. Disse erfaringene er med på å bekrefte at en sammenslåing er riktig, mener politimesteren. Jeg er helt sikker på at det er mulig å levere både bedre og billigere polititjenester ved å sentralisere. Follo politidistrikt er i dag rett og slett i minste laget i forhold til den størrelsen det bør være. Etter min mening bør et politidistrikt ha minimum 400 ansatte for å kunne klare oppgavene. Vi er 302, sier Olafsen. Han understreker at dette ikke er ferdige konklusjoner, men kun foreløpige tanker han har gjort seg. Det første jeg tenker er at vi skal ha en ordentlig høringsrunde og prosess på dette internt, for å få fram alle argumentene om hva folk mener, sier politimesteren. AVSTAND ER VANSKELIG Sammenslåing med Østfold politidistrikt betyr sannsynligvis en sentralisering av administrasjonen, operasjonssentralen, hundetjenesten og andre spesialfunksjoner. Hvor disse avdelingene blir lokalisert er ikke vurdert i reformen, men ifølge Olafsen er også Ski et mulig alternativ, i tillegg til Sarpsborg og Fredrikstad. Ski er allerede en av de politistasjonene i Norge med størst befolkningsgrunnlag, og både politistasjonen i Askim og i Ski vil opprettholdes uansett organisering. Politihuset i Ski er dessuten mye mer moderne enn noe bygg i Østfold, understreker politimesteren. Olafsen sier samlingen i et større distrikt skaper fleksibilitet, noe som er en styrke. Men det kan også bli sett på som en svakhet, medgir han. Behovet er størst i store byer. Et slikt forslag kan innebære forskyving av ressurser fra landkommuner til bykommuner, sier politimesteren. Det vil i så fall kunne gå ut over distriktene, noe som ventelig vil bli ett av mange diskusjonsemner i den kommende høringsrunden. For er det noe som er helt sikkert i all usikkerheten rundt Resultatreformen, så er det at siste ord ikke er sagt i saken.

17 RESULTATREFORMEN 17 Jeg skjønner at Follo er frustrert. SLITNE. Folk blir slitne av å jobbe med endringer over så lang tid, sier politimester i Arne Jørgen Olafsen. ENDRING IGJEN. Det mest dramatiske er at Resultatreformen dreier seg om strukturelle endringer, ikke metoder og strategier, sier hovedtillitsvalgt Jahn Thore Nerhus ved Follo politidistrikt. Om tre år kan politidistriktet hans være nedlagt. - Vi skal være med! Når vi lokalt ikke har gjennomført evalueringen av omorganiseringen ennå, så er det litt tidlig å vurdere hva vi har å hente i Resultatreformen. Jeg synes det er for tidlig å melde ut Follo som ikke drivverdig, sier PFleder i Follo, Jahn Thore Nerhus. Høringsfristen for Resultatreformen er satt til åtte uker, og hovedtillitsvalgt Nerhus sier PF skal være med under hele prosessen. Høringsdokumentet har de nå fått i hende. Det er tidlig å si hva vi kan hente, men PFs krav er at det skal være lokale prosesser, understreker han. Hvordan har Resultatreformen blitt mottatt blant de ansatte? Folk uttrykker en viss skepsis i forhold til hvor mye det er å hente i strukturendringene, svarer Nerhus. Han frykter at også Resultatreformen vil bli gjennomført uten tilførsel av ekstra midler, slik tilfellet var under omstruktureringsprosessen som har pågått det siste året. Nerhus sier det bidro til at Follo politidistrikt vil gå med et underskudd på flere millioner kroner i Jeg er bekymret for at alle omkostningene tas lokalt. Det vil kunne føre til dårligere lønns- og karriereutvikling, og færre til å gjøre jobben. Da risikerer vi at innbyggerne får dårligere polititjenester i en eller annen form. Satsingen på operativt arbeid i Follos pågående reform, har for eksempel gått ut over etterforskning, mener han. Håndteringen av anmeldelser, som nå blir tatt i mot på kun to politistasjoner framfor 13 lensmannskontorer, har også fått uventede konsekvenser. Vi hadde ikke full oversikt over dette da vi gikk inn i omstillingsprosessen. Det tok mye mer ressurser enn vi regnet med. Sannsynligheten er stor for at Follo politidistrikt som lillebror er nødt til å overgi funksjoner til en av Østfold-byene. En slik avstand til ledelsen som det vil medføre, er bekymringsfullt, sier Nerhus. Gode løsninger får vi ved nærhet til problemstillingene, og samarbeid med dem som bor og jobber på et sted. Blir det større avstand til ledelsen, så er det vanskelig å få til riktig fordeling, sier han.

18 18 PU Transport-ja til pensjonister PU er tilfreds med bruk av politipensjonister til uttransport, og mener det er god seniorpolitikk og gir mer politikraft. Arbeidstilsynet er helt enig. Tekst Stig Kolstad STANSET. Verneombud Einar Sagli stanset uttransporter med bruk av politipensjonister. Nå er stansingsvedtaket opphevet av Arbeidstilsynet. JA. Politimester Ingrid Wirum i PU fikk ja fra Arbeidstilsynet til å benytte politipensjonister. Foto PU Hovedverneombud Einar Sagli stanset uttransporter som var planlagt med politipensjonister, med begrunnelse i fare for liv og helse. Faktisk alder og aldersrelaterte problemer vil kunne utgjøre en fare for arbeidstakernes liv og helse, skrev han i sitt vedtak. Verneombudet stilte spørsmål ved den operative skikketheten til politipensjonistene. Han understreket at det var stor usikkerhet knyttet til dette og anså faren som umiddelbar. Derfor ble planlagte transporter stanset. PU bestred at det skulle være noen fare å benytte tidligere politifolk til uttransport og sendte saken til Arbeidstilsynet. Der er stansingsvedtaket behandlet som hastesak og nå altså opphevet. PRØVEORDNING PU-sjef Ingrid Wirum sier til Politiforum at PU i en prøveordning har engasjert 16 ekspolitifolk på timebasis som ved behov skal bistå med gjennomføring av uttransporter. Vi har gjort dette for å redusere overtids bruken hos våre ansatte og redusere den belastningen som et hyppig antall uttransporter kan være. Vi har det siste året også ansatt over 100 nye med arbeidere for å møte den økende arbeidsmengden i PU, sier Wirum, som ønsker mindre overtidsbelastning på sine medarbeidere. Eks-politifolkene er engasjert på timebasis og benyttes som ledsagere sammen med polititjenestemenn som leder oppdraget. Alle personene er vurdert ut fra oppsatte kriterier og er med bakgrunn i personlig egnethet, helsemessige forhold og tidligere yrkesbakgrunn funnet godt skikket til å kunne tjenestegjøre som ledsagere. De er også gitt teoretisk og operativ opplæring. I tillegg har de vært gjennom en grundig helsesjekk. Dette er håndplukkede personer med lang politierfaring, understreker politimesteren. PU er tilfredse med at denne gruppen av ressurspersoner ønsker å bistå og dele sin erfaring og kompetanse. Dette er også et godt seniorpolitisk tiltak og sikrer økt politikraft, sier Wirum. INGEN FARE Det er ikke sannsynliggjort at politipensjonistenes liv og helse vil være i fare ved utførelsen av transporter, mener Arbeidstilsynet. PUs kontroll av egnethet og skikkethet hos politipensjonistene, viser imidlertid at de kan egne seg til dette arbeidet, har tilsynet kommet til, og gir PU anledning til å gjenoppta uttransporter umiddelbart. «En halv milliard ekstra» Kampen mot kriminalitet er stadig mer kostnadskrevende, sier PF, som krever 500 mill. kr ekstra av Stortinget. Aldri har politibudsjettet vært større enn årets budsjett, men politietaten opplever fortsatt at betydelig sprik mellom reelle behov og tilgjengelige ressurser. Et enstemmig landsmøte i PF stemte for en resolusjon hvor det kreves 500 millioner til etaten nå. Spesielt er det voldsomme utgifter til tolking og et betydelig behov for nyinvesteringer i IKT som vil suge mest fra politiets driftsbudsjett i Publikums forventninger til politiet er betydelige. Ressursknapphet fører til at mange oppgaver forblir uløste. Mange politistasjoner og lensmannskontor opplever betydelig reduksjon i antall politioperative stillinger. Publikum forventer synlig politi i nærmiljøet, noe som langt fra tilfellet er i dag, heter det i resolusjonen fra landsmøtet. Dersom den ønskede bemanningsøkningen i planen «Politi 2020» skal gjennomføres, trengs 250 millioner kroner bare for neste år. HØRT PÅ LANDSMØTET 2010 Til PFs første landsmøte i Kristiansand i 1997, hadde jeg skrevet et knallgodt innlegg. Da tok Anne-Catherine Gustafson alle mine poeng. Nå gjenstar det samme seg: I dag tok Erik Eriksen ALLE mine gode poeng. Sigve Bolstad

19 Får svar om ett år Landsmøtet i PF sa klart ja til å utrede permanent bevæpning av politiet. LANDSMØTE 19 Tekst og foto Stig Kolstad Spesielt ble det påpekt at tidspunktet for å utrede spørsmålet, er bra, fordi det ikke har oppstått noen akutt hendelse som aktualiserer debatten. PF-leder i Troms, Per Øyvind Skogmo, stilte imidlertid spørsmål ved om PFs syn er forankret i medlemsmassen. Det er mange ubesvarte spørsmål, sa han, blant annet om det er korrekt at PF skal bruke tid og penger på en slik utredning. Dette spørsmålet fikk han full støtte for fra Sunnmøre. Skogmo mener det riktige nå er å innhente ekstern bistand for å få bevæpningsspørsmålet bredt belyst. NEI Arild Sandstøl, Rogaland, var tydelig på at det i medlemsmassen hos ham ofte sies nei til spørsmålet om politiet bør bevæpnes permanent. Men han understreket at det i Norge kan være svært ulikt syn på dette, avhengig av hvor du jobber. - Man skal ha respekt for forskjellene. Det jobbes for eksempel helt ulikt hos våre hundefolk enn i Oslo, sa han. Sandstøl minnet imidlertid om at to uker før NOKAS var det helt utenkelig å ha tohåndsvåpen som forhåndslagring i politibilene i Rogaland. Trond Arne Aglen, Sunnmøre, var usikker på om det er PF som bruke penger på dette. Han var ikke sikker på om han hadde alle medlemmene med seg til å betale prisen. Jeg har stor forståelse for at Oslo ønsker det, men ikke sikker på de andre medlemmene. Han ba landsmøtet tenke litt på saken i forhold til kontingentøkningen. Men landsmøtet sa ja både til utredning og til kontingentøkning neste år. JA FRA TINGET PF-leder Arne Johannessen var glad debatten i år dreide seg om PF skal jobbe med saken, og ikke ta et standpunkt. - I kjølvannet av Austbø-tragedien, der to staute politifolk ble likvidert, var debatten veldig het. Politikere sa: Nå må vi ha bevæpning av norsk UTREDNING. Oslo politiforening fikk full støtte til at generell bevæpning skal utredes i PF det kommende året. politi. Kristin Krohn Devold sa at den dagen politiet kommer til Stortinget med krav om generell bevæpning, får de det. Det må være en bredde i arbeidet KAN det være differensiering? Kan visse deler av politiet bære våpen som en del av uniformen? Hvorfor er det så stor forskjell fra oss til nabolandene Danmark, Finland og Sverige, som har hatt bevæpnet politi i mange år? For nabolandene er det totalt utenkelig å diskutere ubevæpnet politi, sa Johannessen. Om ett år skal utredningen være klar og legges fram for PFs landsmøte. Arbeidet med dette starter nå i Forbundsstyret. Esso_Annonse(B210x74H)_Politiet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s Side 1 Med Esso MasterCard får medlemmer: øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med POLITIET og Dømt din E-POSTADRESSE til åringen ble i Rana tingrett dømt til tvungen psykiatrisk (eks: Dommen POLITIET er i tråd med aktors påstand. Domfelte må også helsevern, og retten mener det foreligger stor fare for gjentakelse av alvorlige voldshandlinger. reisning på kroner. så betale sender vi etterlatte deg søknadsskjema. etter politimannen erstatning og opp- Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på Eff. rente ,8%/ ,3%/ ,8%.

20 AV STIG KOLSTAD 744 innbrakt planlegging litibladet sier Killi. klaver skuffet 20 LANDSMØTE 30 år siden Alta Her står Alfred Nilsen i Sorrisniva, ved bredden av Alta-elva, og forteller landsmøtedelegatene om hvilke strategier han benyttet som leder av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/ Kautokeino-vassdraget. Tekst og foto Stig Kolstad Det gikk rykter om at båten skulle sprenges. Politimester Henriksen kunne svare at jo da, politiet var klar over at båten ble malt, men lot være å aksjonere da det bare dreide seg om maling ganske så fredfullt virkemiddel. Jeg bruker å si at politiet ikke var dem som var motstanderne våre, men i beredskap for å gjøre en jobb, sa Nilsen. Når folk her i Alta i etterkant kom bort til meg og sa de ønsket å bli venner igjen, pleide jeg å svare at jeg aldri har vært uvenner med noen her oppe, sa ekspolitimester Einar Henriksen. FOREDRAG. Godt påkledd i kulda holdt Alfred Nilsen et minnerikt foredrag om Alta-aksjonen for 30 år siden. Det spesielle er at alle tilhørere er PFmedlemmer og «motstanderen» hans under den sivile ulydigheten under Altautbyggingen, eks-politimester Einar Henriksen, også er til stede. Det var første gang de to møttes etter den største ulydighetsaksjonen i Norge, og som krevde innsats av i alt 605 politifolk. Under PF-landsmøtet ble de «gjenforent» og holdt hvert sitt foredrag her i Sorrisniva. Det førte til massiv medieomtale i Finnmark. DELTOK Og for to av tilhørerne var det kjente strøk og situasjoner Nilsen og Henriksen fortalte om: De to, daværende politikonstabler Bjørn Egeli og Ove Sem, deltok nemlig under Alta-aksjonen. Nå sitter de begge i PF-lokalene i Oslo, henholdsvis som hoved verneombud og forbundssekretær. Alfred Nilsen bedyret at det aldri var på tale at man var i nærheten av «borgerkrig», slik NRK Brennpunkt mente å vite i tiden rett før landsmøtet. Det var bestemt at alt skulle foregå fredelig for seg. Og stemningen mellom politiet og aksjonistene var god, kunne vi lese i Politibladet. Nilsen trakk blant annet fram en historie hvor demonstranter tok seg helt fram til Janina, hvor politiet hadde sitt hovedkvarter i Alta, og malte skipet med slagordene «La elva leve». BELEIRING Aksjonistene gikk langt i sin motstand av utbygging av Alta-elva. Samer sultestreiket foran Stortinget og andre beleiret kontoret til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. Det ble utferdiget bøter for 2,5 millioner kroner mye penger i Men Alta-elva ble utbygget og stridsøksa er for lengst gravd ned. 600 satt inn mot demonstranter Politiet avviser at «jernhanskene er tatt på» i Alta etter at samer og andre har bestemt seg for å lenke seg sammen i protest mot en omfattende utbygging av Alta-vassdraget. anleggsområde. Her er den første anleggsmaskinen ankommet ankommet Stilla. lertid for å skaffe penger til velferdsformål. I alt 600 politifolk fra hele landet er skys- andre mannskaper, og et snøscooterlag på å forhindre motorferdsel inn mot selve anlitiet har beordret «Janina» fra Sandefjord A (Oslo) og halve kompani B (UP) satt til opp til Alta hvor skipet skal fungere som rydding i selve Stilla, opplyser Killi til Po- myke linjen i norsk politi for all framtid». 300 politifolk er om bord fra Sandefjord. Det var i alt tre kompanier i aksjon, det At politifolk dro til Alta med ulyst, får så være, mener mange: Det hender faktisk at gen og Trondheim. politiet blir satt til ubehagelige oppgaver. I alt 744 personer ble i løpet av aksjonene politiet, som utførte arbeidet med et smil. Til tross for at politimester Einar Henrik- set til Alta for å ta del i arbeidet med å fjerne demonstrantene, som lenker seg sammen ved det såkalte «0-punktet». Po- politiets kommandosentral i flere dager. i Alta januar 1981 innbrakt av sen og operasjonssjef Karsten Killi gjentatte ganger understreket at politiet brukte pressen storslegga mot den omfattende po- smil som et av sine arbeidsredskap, brukte litiaksjonen i Finnmark. tene fordi det kom meget overraskende, «Nå tar politiet jernhanskene av» var uttrykk politiledelsen avviste tvert. Deri- Klavene og lenkene skapte ingen proble- disse ble løsnet. Disse ble skåret over el- Også lokalbefolkningen har tiltro til mot er utenlandsk media mer positive til politiets taktikk, og er imponert over hvor- mer for politiet og ingen kom til skade da dan norsk politi har jobbet under de vanskelige forholdene på den snøfylte vidda. ler åpnet med skrutrekkere på kort tid. En ning fra Kripos hadde forberedt seg grundig på disse inn 100 bløtkaker til politimannskapene! oppgavene. politiets innsats, og har blant annet kjørt 12 betjenter patruljerte i ytre område for leggsområdet. Deretter ble hele kompani siste sammensatt av mannskaper fra Ber- Transporten av demonstrantene ble foretatt ved hjelp av lastebiler, bandvogner og Snowtracks, blant annet for å komme inn på baksiden, det vil si Svartberget, som politiet brukte som en observasjonspost i Vi plukket ut både fra fram- og baksiden. Dette var vel et sjokk for demonstran- spesialgruppe ledet av politibetjent Skar- Politiet ble ofte hindret av et massivt medieoppbud, men på tross av dette arbei- Planleggingen av Alta-aksjonen har på- Hundetropper dannet et kringvern for det man iherdig videre. Den øvrige styrke gått i lang tid. Aksjonen gikk etter planen. våkne i timer. lå i beredskap. Noen av dem hadde vært nei fra forsvaret Politiet fikk nei fra Forsvaret til å støtte med redningshelikopter samt forlegning derfor nødvendig å sende «Janina» fra Sandefjord opp. Politiet var skuffet over for mannskapene under aksjonen. Det var at helikopteret ikke kunne stilles til disposisjon for sikring av egne styrker. Dette ble ordnet på andre måter. Det var opprettet tre innbringelsessteder slik at demonstrantene ikke skulle vente unødvendig lenge. 32 utenlandske demonstranter ble bortvist fra Norge, og det ble utferdiget forelegg for 2,5 millioner kroner. Pressen stilte for øvrig spørsmål ved hvorfor politifolk hadde kappet opp lenkene og solgt disse om bord på «Janina». Dette var imid- Tidligere formann i Norsk Politiforbund, Leif Hagewick, skuffet mange politifolk da han i media uttalte at Alta-aksjonen ville bli en «umulig oppgave» for politiet og «en katastrofe». Det var «slutt på den «Publikum ville aldri tilgi politiet» osv. tungt. Politiet bar tungt i snøen i Alta. snøscootere. Politiet hadde 12 snøscootere ute som forhindret motorferdsel inn mot Stilla. STØRST. Fra Politiforums tilbakeblikk i januar i år på vår dekning av Altaaksjonen. PFJ_ indd Sjølvskryt ska ein lytta til. Det kjem frå hjartet Dirigent Modolf Haraldseid trøstet Sigve Bolstad Kem e det som e lokallagsleder i Nord-Norge? Jo, det e nu mæ Per Øyvind Skogmo, ser for seg PF-framtida etter sammenslåingsforslagene i Nord-Norge Eg e så vidt eg veit, ikkje redaktør i VG ArneJ, kommenterer kritikken mot VG-oppslagene under landsmøtet Må man være advokat for å være forsvarer? Tja Øyvind Haagaas Walding, om nødvendigheten av utdanning for å gjøre politijobber Eg gjer merksam på at dette ikkje er eit sitat, men ein draum eg har ArneJ, som fremviste et «sitat» fra Ingelin Killengreen på storskjerm hvor hun «sier» at hun de siste årene som direktør skal jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår i politiet, i samarbeid med PF Jeg vet ikke hvorfor et rundskriv heter G. Det heter jo ikke GRUNDSKRIV!? Runar Arnesen, Østfold, som leste en setning fra G-83. Setningen var så lang og kronglete at Arnesen gispet etter luft

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer

Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer Ledelse i politiet noen aktuelle utfordringer NPL 17. Juni 2011 Pm Kaare Songstad 23.06.2011 Side 2 Politimester Administrativ enhet Felles Operativ enhet Påtaleenhet PST/ Utlendingsenhet Haugesund politistasjon

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2014

Forsikringstilbud Lederne 2014 Forsikringstilbud Lederne 2014 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Reforhandling av forsikringsordningene for 2016

Reforhandling av forsikringsordningene for 2016 Reforhandling av forsikringsordningene for 2016 1. Obligatoriske kollektive forsikringer... 2 Obligatorisk gruppelivsforsikring - Storebrand... 2 Obligatorisk ulykkesforsikring - AIG... 2 Obligatorisk

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk

Detaljer

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring MARKEDSARBEID Ledernes medlemsforsikringer 2013 2015 Sverre Simen Hov Kommunikasjonsleder LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013 INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av uønskede hendelser i politi- og lensmannsetaten i 2012. Rapporten beskriver

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Forsikring for pensjonistmedlemmer 2016

Forsikring for pensjonistmedlemmer 2016 Forsikring for pensjonistmedlemmer 2016 1 Forsikring for pensjonistmedlemmer Som pensjonist kan du fortsatt beholde mange av NFFs medlemsforsikringer. På innbo og reiseforsikring er det ingen øvre aldersgrense,

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING Rogalandsbenken 3. februar 2014 Politireformen utfordringer i nordfylket Kart HSPD Oversikt over Haugaland og Sunnhordland pd i dag: Høringsuttalelsen til HSPD: s. 3: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Ledernes forsikringstilbud 2012

Ledernes forsikringstilbud 2012 Ledernes forsikringstilbud 2012 Personforsikringer - obligatoriske - frivillige Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Forsikringstilbudet 2012 Forsikringer

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Ledernes forsikringstilbud 2011

Ledernes forsikringstilbud 2011 Ledernes forsikringstilbud 2011 Forsikringstilbudet 2011 Nye forsikringsleverandører Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor OBLIGATORISK

Detaljer