Nettverk etter soning

Transkript

1 Nettverk etter soning Årsrapport 2010

2 Innhold Side 3 Innledning Side 4 Om Røde Kors Side 5 Historikk og bakgrunn Side 6 Beskrivelse av Nettverk etter soning Side 7 Vi tilbyr Side 8 Hva gjør vi Side 10 Lofoten Side 14 Nettverksarbeiderene Side 18 Statistikk for 2010 Side 19 Organisering Innledning 2010 har vært et rekordår for Nettverk etter soning. Ved årets slutt, er vi fire ansatte i full stilling, nesten 100 frivillige og nesten 200 deltakere. Vi har jobbet med å heve kvalitet og sikkerhet, samtidig har Norges Røde Kors satt i gang prosessen med å spre tilbudet ut til andre deler av landet. Vi har seilt i Lofoten og vi har hatt kurs i selvangivelsen. Nettverkshuset koker av aktivitet, og vi føler at vi blir tatt med i betraktningen i fagmiljøene. Politisk vilje Nettverk etter soning eksisterer kun i Oslo. Som det største ettervernstilbudet på vårt område, blir vi en synlig aktør utover byens grenser. Midlene vi trenger er ofte tiltenkt aktiviteter som gagner hele landets befolkning. Vi er derfor glade for at utviding av tilbudet til resten av landet står på ønskelisten til både moderorganisasjonen Norges Røde Kors, og de styrende myndigheter. Justisminister Storberget kom selv til Nettverkshuset i mai for å møte deltakere, frivillige og ledelse. Da fortalte han at årets tilskudd på en million kroner, var å anse som «en forsiktig begynnelse.» Disse pengene gikk også til den nasjonale satsingen. Rett før årsskiftet ble nasjonal koordinator ansatt, og vi ser frem til fortsettelsen. Grenser og kvalitet Det er mye opplæring og strenge grenser for frivillige. Det finnes klare rammer for hva man kan og ikke kan gjøre for å hjelpe deltakeren. Likevel, viser dette seg vanskelig å definere helt klart for alle tilfeller. Noen få ganger, kan deltakere komme i en så vanskelig situasjon, at den frivillige nærmest må yte en slags «nødhjelp». I de tilfellene noen blir kastet ut fra leiligheten sin, rammes av alvorlig sykdom eller andre prekære ting, så kan ikke et «system» stå i veien for å yte hjelp. Dette jobber vi kontinuerlig med å behandle best mulig. Vi ser av og til at frivillige gjør langt mer enn noen kan forvente av dem. Dette skal det jobbes mer med. Dette for å ha en trygg dialog med frivillige når de føler det oppstår spesielle situasjoner. Vi ønsker å lage en gruppe av frivillige som er ekstra fleksible på dagtid. Det er tenkt at disse kan rykke ut dersom det oppstår helt spesielle situasjoner. I hele 2010 har vi jobbet med å dokumentere alle prossessene i arbeidet vårt. Dette skal bli til en håndbok, og «øvelsen» i seg selv, gjør at vi blir bevisste ting som menneskesyn og sikkerhet i absolutt alt vi gjør. Vi skal ha en forbedringskultur, og vi skal være beredt på den størrelsen vi blir. Vi har siden starten for seks år siden ikke hatt noen hendelser som har satt noen i fare. Likevel, ser vi at volden mot ansatte i fengslene er rekordhøyt, rusmønsteret endrer seg, slik at psykisk ustabilitet blir mer gjeldende for flere rusmisbrukere. Høyt press på ansatte i fengslene gjør også at jobben med å forberede tiden etter løslatelse, blir skadelidende. Desto større behov for innsatsen våre frivillige gjør. Side 20 Side 22 Side 23 Side 24 Side 26 Produksjonsinfo Trykk Design Foto Ansvarlig redaktør Redaktør, tekst Informasjon Samarbeidspartnere Media Bidragsytere Feature: Frivillig, deltaker og samarbeidspartner Bring Dialog as Ingrid Hammer Torp, Pål Breivik, Håndverket Aina Rødal, Hogne Haug, Stian Estenstad, Pål Breivik og Arkivfoto Stian Estenstad Pål Breivik Ennå usikre økonomiske forutsetninger Nettverk etter soning sin tyngste oppgave hvert år, er å finansiere seg selv. Dette blir vi kanskje flinkere på, og omverdenen ser etterhvert at vi har blitt en aktør å regne med. Men det skal ikke store endringene til, før vi vil være skadelidende. Ordningene vi søker penger fra har ofte ett eller et halvt års perspektiv. Vi vil søke mot de mer langsiktige midlene, og jobber fremdeles med politisk ledelse for å få økte bevilgninger. Frivilliges arbeid 2010 har vært et godt år når det gjelder rekruttering. Vi hadde et måltall på 100 frivillige dette året, og endte opp rett under dette. I tillegg til de jevne informasjonsmøtene i regi av Oslo Røde Kors, har vi forsøkt litt annonsering, stand på UiO, seminarer osv. Totalt sett en økt innsats på rekrutteringsarbeidet. Vi har også sett at nettsiden har en effekt ved at potensielle frivillige kontakter oss direkte. Da har de gjerne lett på nettet for å finne ut hvilken type frivillig de vil være. Deltakerenes økonomiske forutsetninger Personlig økonomi for tidligere innsatte og rusmisbrukere virker å være et massivt problem. I 2010 har vi brukt mye energi på å kunne yte god hjelp på dette området. Vi har dannet en egen gruppe som er en ressurs på det, og vi har søkt spesifikt etter midler og samarbeid på området. Februar 2010 Oslo 2 3

3 Om Oslo Røde Kors Historikk og bakgrunn Om Oslo Røde Kors Nettverk etter soning er en aktivitet under Oslo Røde Kors. Distriktet har over 2900 frivillige. Røde Kors-bevegelsen er basert på frivillighet. Dette prinsippet - sammen med prinsippene humanitet, upartiskhet, uavhengighet, enhet og universialitet - gjør vår organisajon unik. Enkeltmenneskers trang til å hjelpe andre er både drivkraften og limet i hver eneste lokale Røde Kors-forening verden over. Oslo er ett av 19 distrikter i Norges Røde Kors. Innenfor rammene av et felles handlingsprogram og de behov storbyen Oslo har, står Oslo Røde Kors ovenfor oppgaver som spenner over et bredt spekter. Hovedoppgavene er å skape møteplasser for medmenneskelig kontakt og gi praktisk støtte til sårbare grupper - særlig barn og unge. Våre ansatte tiltrettelegger for meningsfull frivillig innsats i gjennomføringen av oppgavene. Norges Røde Kors vedtok på Landsmøtet høsten 2002 å: Ha et aktivt besøks- og kontaktskapende arbeid for ensomme, syke, innsatte og andre med spesielle behov. Vi skal særlig bistå mennesker med behov for å etablere nye nettverk etter rusmiddelmisbruk, psykiatri eller soning i fengsel. Tiltakene skal legge til rette for at deltakerne danner nye positive nettverk. Etter vedtaket fra Landsmøtet startet Oslo Røde Kors pilotprosjektet Oslo Røde Kors Nettverksarbeid i august NETTVERK ETTER SONING TIDSLINJE 4.august 2004 NES etableres. Stian Estenstad ansatt som leder frivillige og 21 deltakere, samarbeidsavtale etablert med alle inst. med straffegjennomføring i Oslo August 2005 Seilkurset gjennomføres for første gang August 2007 NES går fra prosjektstatus til ordinær drift i Oslo Røde Kors. April 2007 Fotballaget KOMPIS startes av to deltakere. August 2008 Nettverkshuset i Dynekilgata 9 åpner. Kraftig utvidelse av aktivitetstilbudet. Desember 2008 Nettverkskonserten i Oslo fengsel arrangeres første gang. To større evalueringer gjennomført. Oktober 2007 Eva Lorange tiltrer stillingen som koordinator. Eileen Svendsen og Pål Breivik ansettes. Aktiviteten skal rulles ut nasjonalt 4 5

4 Beskrivelse av Nettverk etter soning Vi tilbyr Med deltakernes behov i sentrum er målet ikke å behandle, men med fokus på aktiviteter ønsker vi å skape sosial kontakt, samt trene på vanlige gjøremål. Slik kan deltageren igjen få positive erfaringer med hverdagslivet, og selv bygge nye sosiale nettverk. Målsettinger Hovedmålsettingen er å bistå mennesker med behov for å etablere nye sosiale nettverk etter soning i fengsel eller gjennomført straff. Vi skal bidra til inkludering av mennesker som har havnet på utsiden av samfunnet. Gjennom frivillig innsats og aktiviteter skal deltagerne trene sosiale ferdigheter, øke sin sosiale kompetanse og der i gjennom få økt mulighet til å etablere nye sosiale nettverk. Deltakeren kobles med en frivillig fra Oslo Røde Kors. Den frivillige er samtalepartner og støttespiller for deltakeren i en overgangsfase. Ikke støttekontakter, ikke ansatte kontrollerende fagpersoner, men frivillige som vil bruke av egne erfaringer for å hjelpe litt på vei. Etter soning får man ofte hjelp til bolig, arbeid og helse. Det som ofte glemmes er resten av livet. Vi tror at det å finne nye fritidsaktiviteter og komme inn på nye sosiale arenaer for slik å danne nye nettverk er essensielt for å hindre tilbakefall til kriminalitet. En-til-en-oppfølging Tidligere innsatte kobles med frivillig for støtte til å etablere et nytt sosialt nettverk. Formes etter behov fra deltaker. Kurs Spansk, privatøkonomi, fotografering, IT, seiling osv. Brukerstyrte tema gjennom året. Disse små kompetanseløftene er kontaktskapende og trigger ofte interesser til videre oppfølging. Nettverkshuset Nettverkshuset ligger i Dynekilgata 9 på Rosenhof. Sosiale aktiviteter, internett, kurs og møter. Et møtested for alle som deltar. Fast lunch og middag hver eneste uke. Fritidsaktiviteter Fotballaget Kompis, seilturer, trening og friluftsliv er noe av det som organiseres fra tid til annen. I tillegg har man egne aktiviteter tilrettelagt for de som har barn. Frivillighet fra deltakere Fotballaget trenes av tidligere innsatte og det er mange som ønsker å bidra på ulike måter etter å ha vært med en stund. Dette kan være praktisk arbeid, tilrettelegging osv. «Jeg fikk jo panikk da jeg skulle løslates. hva skulle jeg foreta meg?» løslatt 6 7

5 Hva gjør vi? Målet mitt er å ha et vanlig hus, ha vanlig bankgjeld og sånt. Innsatt En-til-en-kontakten mellom frivillig og deltaker Deltakeren kan ved hjelp av en frivillig nettverksabeider bli introdusert til ulike sosiale arenaer. Kontakten innledes fortrinnsvis i god tid før løslatelsen, og den fortsetter etter at den straffedømte er løslatt. På denne måten utvikles relasjonen, samtidig som man får planlagt og tilpasset aktiviteter til etter løslatelsen. Den frivillige tar utgangspunkt i deltakerens egne behov og motivasjon. Vi ønsker således å bidra til at deltakeren på selvstendig grunnlag får mulighet til å velge ut sin omgangskrets. Samværet skal også være en øvelse i å omgås det de selv kaller normale mennesker og gjøre dagligdagse aktiviteter. Nettverkshuset: Den 29. august 2008 åpnet vi vårt nye lokale Nettverkshuset i Dynekilgata 9. Lokalet er på nærmere 90 m2 og ligger på gateplan. Med stor arbeidsinnsats og økonomisk støtte fra blant andre Gjensidigefondet og Stiftelsen Uni ble dette mulig. Åpningen av Nettverkshuset ble på mange måter en milepæl for Nettverk etter soning. Dette gjorde vårt tilbud mer synlig for lokalmiljøet og tilgjengelig for deltakerne. Lokalet gir oss nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette krever blant annet en annerledes organisering og mer allsidig bruk av våre frivillige ressurser. Huset er hyppig besøkt, både de faste åpningsdagene og ellers. Det gir oss en møteplass på tvers av de faste koblingene, og mange har fått en naturlig nettverksdannelse ut fra aktivitetene på huset. Eiendomsutviklings- og investeringsselskapet Urbanium AS, har bistått med arkitekttjenester i forbindelse med oppussingen, og har garantert for husleie i en treårsperiode. Gruppeaktiviteter: Det arrangeres jevnlig gruppeaktiviteter i mindre eller større grupper for deltakere og frivillige. Noen av aktivitetene/samlingene som ble gjennomført i 2010: Aktiviteter: Fisketur Quizkvelder Sykkeltur Spillkvelder Konserter Fotofremvisning fra årets seiltur Kurs: Strikkecafe Foto Juleverksted Spansk Julegrøtkveld Windsurfing Matlaging Økonomikurs Filmkveld IT-kurs Internetcafé Seilkurs Grillkveld Selvangivelseskurs Barnedag på Finnerud gård Faste aktiviteter: Klatregruppa Fotballaget Torsdagslunch Tirsdagscafe Seiltur Fotball på storskjerm Diverse: Torsdagslunsj Fisketur for barn og voksne Gratis utleie av diverse utstyr: ski, telt, kano, fiskeutstyr Skøytedag Skitur Julebord på Finnerud gård Billetter til: Kino Fotballkamper Hockeykamper Teater Miniøya Infomøter Temakveld om forvaring Sosiale sammenkomster Kinoforestilling Dugnader i borettslaget Sommerfest 8 9

6 Lofoten Seilkurset I juni 2010 arrangerte Nettverk etter soning sitt tradisjonelle seilkurs for femte gang. Denne gang i Lofoten, og over to uker med to puljer. Omlag 50 personer deltok. Mannskapet består av innsatte, løslatte, frivillige, betjenter, ansatte og skippere fra Fosen folkehøgskole. Man glemmer fort hvem som er hva, og hele uka gir et felles fokus på oppgavene man har i båtene og på land. Begrepet i samme båt er sjelden mer passende enn på denne turen. Veldig ofte ser vi at de man kanskje minst venter det av blomstrer veldig på disse turene. Den hardeste og tøffeste i Oslos gater, opplever kanskje en fremmed arena, mens andre som har prøvd denne seilingen før, er mer selvsikre. Betjenten vet kanskje ikke hva priaren og stikka er, mens personen hun vanligvis låser inn, var med året før, og kan redde situasjonen ombord. Båtene er bygget, rigget og utstyrt på tradisjonelt vis. De er originale kopier av de største fembøringene som ble brukt til Lofotfiske fra Møre, Trøndelag og Nordlandskysten fram til ca Dette er en kultur som er fremmed for de fleste av oss, og som vi også ønsker å formidle til våre deltakere. Vi har etablert et meget godt samarbeid med Fosen folkehøyskole som har stått ansvarlige for gjennomføringen av kursene. I de tre siste årene har vi gjennomført kurset med to grupper, på en ukes varighet hver. Dette ettersom pågangen nå har blitt så stor, og at det har vært en begrensning i hvor mange det er hensiktsmessig og praktisk å ha med i hver gruppe. Dette har vært spennende møter med Norskekysten for de heldige som har fått mulighet til å delta. Seiltoktene er blitt omtalt i flere avisreportasjer i løpet av de fem årene Tauverk og teknikkene ombord er helt forskjellig fra moderne seilbåter. Alle disse tingene, gir en uke med en likeverd man egentlig sjelden opplever. Kombinert med mye tid til refleksjon og overveldende naturopplevelser, forteller mange at dette gir noe helt spesielt. At disse turene foregår uten tak og med disse tradisjonelle båtene, tror vi er helt avgjørende. Kompetanse på råsegling, er så sjelden, at vi ikke kan flyte på tidligere erhvervet kunnskap. Sånn er det kanskje å komme ut ifra fengsel også - at alt er nytt. De som ikke er deltakere, har også svært godt av å bli nullstilt statusmessig. Dette er langt mer enn bare en seiltur. I to uavhengige evalueringer nevnes seilkursene av flere informanter som et viktig veiskille i prosessen med å etablere et nytt og lovlydig liv. Seilkurset hadde aldri vært mulig uten den økonomiske støtten fra Sigvald Bergesens Stiftelse, Oslo Maritime Stiftelse og Hans A Hartners fond. Seilkursene vil fortsette, og vi gleder oss til nye tokter i Denne tradisjonelle båttypen gir alltid en trygg ferd, uansett vær. Kombinert med godt - Kveite!, det er kveite! Skipper Gunnar artsfester dagens fangst. Mange har aldri 10 sjømannskap, gjør den iallefall det. sett så store fisker som vi ofte fanger på disse turene. 11

7 12 13

8 Nettverksarbeiderne Våre frivillige nettverksarbeidere er menn og kvinner i ulik alder, med ulike bakgrunner og interesser. De frivillige er ikke terapeuter eller støttekontakter. De skal heller ikke være en nær venn eller fortrolig. De skal være et medmenneske og en støttespiller i en vanskelig prosess for et annet menneske. Relasjonen etableres for en avgrenset tidsperiode, som reguleres ut fra behov og nytteverdi. De frivillige opplever på lik linje med deltakerne at de har utbytte av å være i denne relasjonen. De frivillige skal ikke ta på seg en rolle, men så godt det lar seg gjøre, opptre som de normalt gjør i samvær med andre mennesker. Det er samtidig viktig at de frivillige forholder seg til de rammene som er fastsatt i aktiviteten og Røde Kors. Frivillige som har meldt sin interesse går gjennom et relativt omfattende intervju. Vandelen blir deretter undersøkt via Kriminalomsorgen. Deretter følger omvisning i fengsel og et grundig opplæringsprogram som går over en helg. Opplæringen gir de frivillige innføring i temaer som grensesetting, frivillighet, rolleavklaring m.m. Samarbeidspartnere fra Kriminalomsorgen sørger for nødvendig opplæring i fengselsfaglige temaer. De frivillige signerer også en avtale om å følge Røde Kors etiske retningslinjer, samt en taushetserklæring overfor både Kriminalomsorgen og Røde Kors. Vi har nå blitt 98 frivillige var et år der vi brukte mye energi på rekruttering. Det er viktig å få flere frivillige, men vi forsøker også å bli bedre på å få de riktige frivillige. Ikke i form av at vi skal ha kriterier for mennesker som ønsker å yte en innsats, men at de som rekrutteres og får høre om oss, får en god forståelse av hva vi kan tilby og hva vi trenger. Av de 98, har vi en andel superfrivillige som bruker langt mer tid enn man kan forvente. Det er noen som stiller opp gang etter gang, og imponerer med sitt engasjement. Noen frivillige går langt i sitt engasjement rent personlig. Det er vanskelig å begrense hjelpen man skal yte, og vi må ofte ha tett kommunikasjon for å hjelpe til med navigasjonen i hjelpen. To ganger i året, gjennomfører vi også en undersøkelse for å bli bedre på dette. I november hadde vi erfaringskonferanse med frivillige nettopp for å kunne adressere dette temaet. Ellers ivaretar vi opplæring og faglig påfyll med temakvelder. Andre frivillighetsoppgaver: Både tirsdager og torsdager har vi faste måltider som har vært godt besøkt gjennom hele året. Noen ganger fem, andre ganger tretti gjester. Spesielt på disse dagene, har vi fast hjelp fra deltakere. Vi får også hjelp til flere faste oppgaver ved huset som vasking og rydding. For noen, kan dette være et fast holdepunkt i hverdagen - der andre har jobb eller skole. Økningen av tilbudene har bidratt til å gi våre frivillige en større variasjon i valg av oppgaver. Dette ser også ut til å gjøre det lettere for mange å finne noe som passer. Enkelte vil ha faste rammer og oppgaver på huset ellert tilknyttet aktiviteter. Andre er best til en-til-en-kontakten med deltakere. Brukermedvirkning - fra deltaker til frivillig: I 2010 har det også vært fokus på å gi deltakere ulike frivillighetsoppgaver. Deltakerne er en gruppe mennesker med mye og verdifull kompetanse. Deltakere som viser god progresjon blir stimulert til å ta på seg frivilligoppgaver. De er gode rollemodeller, og deres vitnesbyrd er av stor betydning for mange av deltagerne. Det har også utviklet seg en selvhjelpsmentalitet i blant mange av deltakere. Flere har klart å ordne seg bolig, arbeid, skoleplass m.m. med god hjelp fra andre deltakere og frivillige. Fotballaget KOMPIS er et godt eksempel på en aktivitet som drives av deltagere som har fått frivillig status. Dette ser vi gir eierskap, status og mestring. I dag har vi sju frivillige med tidligere status som deltager, i ORKN. Tidligere straffedømte får ikke samme tilgang til fengslene som de frivillige nettverksarbeiderne. Da oppgavene er mange og vårt hovedfokus er det som skjer etter løslatelse, forhindrer det ikke deltakere i å bistå i det frivillige arbeidet. De siste to årene har vi forsøkt å organisere og tilrettelegge for at man kan bruke spesifikk kompetanse inn i aktiviteten. Dette kan være alt ifra snekkerarbeid til juridisk kompetanse. Dette tror vi gir et sterkere engasjement, og selv om frivillige ofte vil gjøre noe annet enn til daglig, så gir mange tilbakemelding om at det blir verdsatt på en helt annen måte

9 Barna skal med De fleste av våre 192 deltakere er foreldre, og de har til sammen 165 barn. Dette er foreldre som har sittet store deler av livet i fengsel, og ikke vært i stand til å gi barna sine den oppfølgingen de har hatt behov for. Dette er også en gruppe som må defineres som fattige. De fleste har meget anstrengt økonomi, og er avhengig av sosialhjelp, eller ulike trygdeordninger. En av hovedsatsningene våre er å arrangere ulike aktiviteter for barn av våre deltakere. Disse aktivitetene gjøres med fokus på barnas behov. Aktivitetene gjøres med foreldre og barn i felleskap. Som å dra på kino, teater, kanotur, fisketur, hyttetur, skitur og lignende. Mange av våre brukere sliter med skyldfølelse og skam over at de under oppveksten til barna, ikke har vært på ferier eller gjort andre hyggelige aktiviteter med sine barn. Mange har ikke deltatt på første skoledag, bursdager, høytider etc. sammen sine barn. Dette på grunn av sin tidligere livsførsel med rus, kriminalitet og soning i fengsel. Barna er de som uforskyldt lider over at mor eller far har havnet i fengsel. Vi får tilbakemeldinger om at barn av våre deltagere blir mobbet og utstøtt på grunn av foreldrenes dårlige økonomi, og vanskelige situasjon. Det kan være at de ikke har riktige klær, eller at de ikke har vært på ferier med sine foreldre som andre barn, eller kunne deltatt på ulike aktiviteter i fritiden som koster mye penger. Dette resulterer for mange til skulk og adfersproblemer m.m. Vi ser vi at det også er et stort behov for å bistå våre deltagere i deres roller som mor og far, samt bidra til å gi dem hyggelige opplevelser og erfaringer de kan bygge videre på. Vi gjennomføre ulike aktiviteter med foreldre og barn, med fokus på barnas behov. Økonomigruppa Det synes å være veldig gjennomgående at mange har en helt eller delvis ødelagt økonomi etter noen år med kriminalitet og rus. Dette går også utover det å bygge et nytt sosialt nettverk. De frivillige, eller deltakere med spesiell kompetanse eller ønske om å hjelpe innen økonomi eller juss, kan bidra i økonomigruppa. Her kan deltakere få hjelp til å få oversikt og støtte i prosessen med å rydde opp. Det er et viktig grunnprinsipp at vi ikke skal overta det offentliges oppgaver. Man har rett til økonomisk veiledning fra NAV og mange får også dette. Likevel, er en time i uka ofte alt for lite. Et eksempel på et tilfelle er at frivillige brukte over 100 timer på å hjelpe en deltaker og ektefellen med å jobbe med dette. Paret endte opp med redusert gjeld på 90% og har nå et normalt økonomisk liv. Sammen med samboeren har han trygghet og ro til å skape et godt hjem for deres to små barn. Det minker faren betraktelig for at barna blir en sak for barnevernet og senere i havner fengsel - slik man litt for ofte ser. Videre vet vi at åtte av ti innsatte har gjeld, og at gjeld er med på å øke faren for tilbakefall til kriminalitet. Aktivitetsgruppa Kjernen i vår aktivitet er kontakten mellom den frivillige og deltakeren som blir løslatt fra fengsel. Det som likevel har vært det som kanskje har preget 2010 sterkest, er økningen i gruppeaktivteter og kurs. Halvårsplaner som blir distribuert ut til alle gjør at vi kan planlegge deltakelse på en enda bedre måte. Vi sender også ut SMS til alle frivillige og deltakere for å rekruttere til den enkelte aktivitet. I 2010 gjennomførte vi i snitt syv ulike aktiviteter hver uke. Dette foruten all en til en oppfølging de frivillige har med sine deltakere/brukere. Vi ønsker å øke andelen foreldre og barn aktiviteter i Dette fordi behovet er stort og erfaringene gode. Det kan ikke være noen tvil om at det lønner seg å hjelpe denne gruppen - også samfunnsøkonomisk: Belønningen fra dette eksempelet er at en mann med 16 dommer bak seg, med tilhørende kostnader for kriminalitet og fengselsopphold, nå er blitt skattebetaler. Aktivitetsgruppa har den viktige oppgaven med å legge til rette for at disse tingene kommer i gang. Det er alltid en del ting som må ordnes i forhold til transport, utstyr, kursholdere, mat osv. Dette er meget tidkrevende og avlaster ansatte veldig i hverdagen. Kursene og aktivitetene blir lagt opp etter ønske fra de som deltar, og etter hva som har fungert godt tidligere

10 Statistikk for 2010 Organisering Økning i antall, fokus på kvalitet Under følger oversikt over kjønn og alder for frivillige og deltakere i Nettverk etter soning. Tallene er totale fra hele året, noen kommer til mens andre faller fra i begge målingene. Produksjonen fra de frivillige har økt fra året før med 1,4 årsverk. Antall frivillige og produserte timeverk totalt i 2010* Frivillige Kvinner Menn Under Over 60 Timer Nettverk etter soning * Frivillig innsats for deltakere er også regnet med i timetallet, men ikke i frivilligstatistikken på kjønn og alder. Nettverk etter soning produserte frivillighetstimer i Dette tilsvarer 8,7 årsverk**. Om deltakerne Her er en oversikt over antall deltakere, og fordelingen mellom kjønn og alder i ** Et frivillig-årsverk er av KKD definert som 1703 timer(2008) Antall deltakere, kjønn og alder Deltakere Kvinner Menn Over 60 Nettverk etter soning Bemanning: Stian Estenstad har siden oppstart vært ansatt som leder i 100 % stilling. Eva Lorange er koordinator i 100 % stilling. Eva kom tilbake fra foreldrepermisjon Eileen Svendsen er koordinator i 100% stilling Pål Breivik er rådgiver i 100% stilling Fagråd: Fagrådet er et rådgivende organ som gir faglige innspill til leder og gir hjelp til å heve blikket i forhold til annen utvikling i sektoren. Det har ikke vært behov for møter i fagrådet i Monika Juul (Ass daglig leder v/oslo Røde Kors) Merethe Skaug Sørensen (Avd. sjef Oslo Røde Kors) Kristin Tandberg (Rådgiver v/kriminalomsorgen region øst) Doris Bakken (Inspektør v/bredtveit fengsel avdeling Njål Grimstad (Ass. Friomsorgsleder Oslo) Inger Sigfridsson (Oslo Kommune, Helse- og velferdsetaten) Stein Wessel Aas (Frivilliges representant) Stian Estenstad (Leder) Frivillige gruppeledere: Gruppelederen har tid, anledning og motivasjon til å ta på seg et noe større ansvar og flere oppgaver. Videre bidra til utvikling av aktiviteten, bl.a. gjennom deltakelse i planarbeid for aktiviteten, tilrettelegging for kurs og temakvelder eller medvirkning i andre arrangementer innen aktiviteten. De er bindeledd mellom aktivitetsutøverne og ansatt tilrettelegger, eller bistå med praktiske oppgaver tilknyttet aktiviteten. Oppgaver varierer noe fra aktivitet til aktivitet. Til sammen var 192 straffedømte registrert som deltakere i Nettverk etter soning i av disse er kvinner. Disse har vært gruppeledere i 2010 Nikolaos Farmakis - Kommunikasjonsgruppa Guro Sollien Eriksrud - Økonomigruppa Stein Wessel Aas - Ressursgruppa Eldar Aliev Fotballgruppa Eivind Thorp Hus- og aktivitetsgruppa Paula Marie Oppedal Hus- og aktivitetsgruppa Camilla Kötterheinrich Frivillighetsgruppa Gjermund Undseth Frivillighetsgruppa 18 19

11 Informasjon Informasjonsarbeid i 2010 I 2008 ble det dannet en kommunikasjonsgruppe, sammensatt av frivillige med kompetanse innen informasjonsarbeid, markedsføring og journalistikk. Gruppa har i 2010 dels blitt ledet av Pål Breivik og dels Nikolaos Farmakis. Hovedsaklig har arbeidet handlet om rekruttering, pressekontakt og evaluering av nettsatsingen. Gruppa har også bistått i utviklingen av En dag med Thomas, et foredrag/program som tilbys fagmiljøer, straffede selv, myndigheter, skoler, institusjoner.tidligere deltaker, nå frivillig Tomas Myra står for innhold i dette programmet. Fra trafikkdata: Besøksdybde på over tre sider pr besøk. Klar sammenheng mellom mediesaker og facebookaktiviteter Film, studenter og serier Et viktig element med etableringen av nettsidene var synlighet. Vi skal være en tydelig aktør i informasjonsfloraen på ettervernsområdet. I 2010 har vi sett en klar økning i henvendelser fra grupper som ønsker å lære eller lage noe på problematikken vi jobber med. Fire film/tv-produsenter har tatt kontakt for ulike prosjekter. Neste høst, kommer en deltaker på skjermen i serien Sjøsprøyt og tre dokumentarprosjekter er under planlegging eller ferdig. Tilstedeværelse Vi ser at Nettverk etter soning får lov til å være mer synlig i fagmiljøene. Vi blir mer spurt om deltakelse i forhold til debatter, konferanser osv. Andre aktører søker også samarbeid og utveksling av kunnskap. Dette er en viktig del av informasjonsarbeidet. Vi har også vært til stede med stand på flere konferanser og deltatt med taletid på Oslo Røde Kors`informasjonsmøter for nye frivillige. En typisk fordeling av trafikkilder. Klar tendens til økning utover året for søkemotorer og refererende sider. Mye også fra linker i mail. Det er litt over ett år siden vi lanserte vår egen nettside for aktiviteten. Det betyr at vi nå kan se på bruksmønsteret og eventuelt justere kursen. Vi har ikke brukt penger på å få brukere, men basert oss på refererende sider og organisk synlighet. Alt matriell, mailer, og informasjon som går ut skal inneholde nettadressen. Det har i 2010 vært ca 6700 sidevisninger - altså leste sider på nettsiden., med en gjennomsnittstid på over to og et halvt minutt. (Norges Røde Kors har 2.52) Andel besøkende fra organiske søk i søkemotorer er sterkt økende og ligger på ca en tredjedel i årsgjennomsnitt. Søkene er i stor grad relevante for innhold og ønskede besøk. Vi ser også at vi har mye besøk fra relevante institusjoner og myndigheter. Litt om intern popularitet Vi ser spesielt at frivillighetsinformasjon scorer høyt

12 Samarbeidspartnere Nettverk etter sonings viktigste samarbeidspartner har vært Oslo fengsel. Det har siden oppstart vært en tett dialog mellom leder og fengselsledelsen for å organisere aktiviteten slik at alle parter blir ivaretatt på en best mulig måte. Videre bidra til å gi kriminalomsorgen et mer helhetlig tilbud i tråd med innholdet i tilbakeføringsgarantien (St.meld.nr.37, kriminalomsorgsmeldingen) Samarbeidsavtale Det ble i 2006 underskrevet en samarbeidsavtale mellom Oslo Røde Kors Nettverksarbeid og Kriminalomsorgen Region Øst. Nettverk etter soning samarbeider med: Oslo fengsel Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Bredtveit fengsel, avd. Bredtveitveien 2 (B2) Ila fengsel (oppfølging av deltakere starter først ved løslatelse) Arupsgate overgangsbolig Sandaker overgangsbolig Oslo friomsorgskontor Senter for Narkotikaprogram med domstolskontroll Tyrili Ulvin P22 Grønland voksenopplæring Ulike offentlige kontorer Eksempel på samarbeid med Kriminalomsorgen Stilt med foredragsholdere på våre kurs Ansatte har deltatt på kurs for å lære mer om vårt arbeid Deltatt med ansatte på seilkurs hvor innsatte har vært med Arrangert omvisninger for de frivillige i fengsel Bistått i rekrutteringsarbeidet av innsatte og prøveløslatte Gitt oss gode vilkår i fengslene Deltatt i fagrådet for Nettverk etter soning Samarbeidet om å arrangere julekonsert i Oslo fengsel Andre samarbeidspartnere Våre deltakere er storforbrukere av ulike tilbud, både offentlige og andre. Derfor er det naturlig for oss å samarbeide med andre som ivaretar viktige behov hos deltakerne. Nettverkshuset er tenkt å være et ressurssenter for våre deltagere, hvor ulike samarbeidspartnere vil bli trukket inn i et tettere og mer offensivt samarbeid enn tidligere. Media Aviser/Tidsskrifter/Nettaviser VG - Løslatt som gjeldsslave nettavisen.no - Vil utvide hjelp etter soning Røde Kors Avisa - Når selvangivelsen gir vonde drømmer Regjeringen.no - Bedre nettverk etter soning Aktuelt for kriminalomsorgen - Gjensynsglede Aftenposten - Bocceli for fulle hus A-Magasinet - På den smale sti Distriktsinfo - Nettverk etter soning på fotokurs Røde Kors-magasinet - Fra soning til fotball Dagsavisen - På banen igjen etter røde kort Aftenposten - En venn i den vanskelige friheten Gjengangeren - HKH Mette Marit på besøk 22 23

13 Bidragsytere i 2010 Aktivitetene våre er helt avhengig av bidragsytere for å kunne opprettholdes. Systematisk arbeid med potensielle bidragsytere er en viktig del av arbeidet vårt. Vi håper på en situasjon med mer forutsigbare inntekter, at statsbudsjettet vil ha flere øremerkede midler. I mellomtiden kan vi bare uttrykke vår største takknemlighet til de som har bidratt. Vi gjør vårt beste for at midlene skal komme deltakerene og deres barn til gode. Andel inntekter fra eksterne utgjør 81% mens Røde Kors nasjonalt og i Oslo gir oss 19%. Totalt utgjør dette en inntekt på ,- Dette er penger. Noe som er like avgjørende for vår eksistens, er bidrag i form av andre ting. Dette spenner seg fra ferske brød, til fotballbilletter og frivillig innsats fra ansatte. I 2011, vil vi forsøke å få til flere bedriftssamarbeid. Både rent økonomisk og i forhold til frivillighet og kompetanse. Eksempelvis vil satsningen på økonomigruppa kreve mye juridisk kompetanse, dette vil vi søke etter spesifikt hos potensielle partnere. Andre bidrag Jan Vardøen Frelsesarmeen AS Paals v/jens Raanaas FC Lyn VIF Sjappa / Hafslund Vardeteateret Oslo Kinomatografer Nasjonalteateret Galleberg godteri Åpent Bakeri på Torshov Oslo Bowling Myrens Klatreverket Vålerenga Hockey Tryvann Skisenter Kompis webbyrå Geodata Mills Deltatt i prosjektgruppe for Nettverkskonserten Gitt bort fritidsklær til deltakere Leier ut kaffemaskin gratis Gitt billetter Gitt billetter Gitt billetter Gitt billetter Gitt billetter Gratis godteri Gratis bakevarer Rabattavtale Rabattavtale Gitt billetter Gratis skiutleie og rabatt på heiskort Publiseringssystem og bistand til Flotte kart over seiltoktene Mat til sommerfest og tidenes One-piece Tor Aage Gresstad Instruksjon og utlån av windsurfingutstyr Røde Kors Oslo Røde Kors Norges Røde Kors Stat Justisdepartementet Helsedirektoratet Kommune Helse- og velferdsetaten Oslo Kommune Legater, fond & stiftelser Stiftelsen Scheibler Oslo Maritime Stiftelse Hans A Hartners Fond Kronprinsesse Märthas minnefond Bergesens Almennyttige Stiftelse Stiftelsen Kåre Berg Bedrifter Urbanium AS Stork Entertainment Group Miniøya Lysakerfjorden Brettseilerklubb Rimi St. Halvardsgate Oslo Hundeskole Båtmessa DNB NOR Blå Stand up Norge Billetter Instruksjon og utlån av windsurfingutstyr Gratis matvarer til sommerfest Gratis billetter Gratis billetter Gratis billetter Gratis billetter Gratis billetter Veien videre - mål for Sikre det økonomiske grunnlaget for 2011 og fremover - Opprettholde det høye aktivitetsnivået - Fortsette arbeidet med å utvikle frivilligoppgaver - Rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige - Gjøre ferdig håndbok for Nettverk etter soning - Fokus på sikkerhetsrutiner og beredskap - Økt fokus på gjeldsarbeid og økonomigruppa 24 25

14 Frivillig Deltaker Tove Nilsen (33) I femten år tenkte Tove på å hjelpe andre. Så tok hun skrittet. - Før hadde jeg nok med meg selv. Nå kan jeg gi av det overskuddet jeg har til andre. I dag har Tove merket at det skal ikke så mye til å være frivillig. - Man tror kanskje at man forplikter seg noe veldig, men det er ikke slik i praksis. Det er bare hyggelig. 33-åringen møter regelmessig ei som soner i kvinnefengselet på Bredtveit i Oslo. - Det er som å bli kjent med en ny person, rett og slett få en ny hobby. Jeg blir kanskje ikke så egoistisk og bekymrer meg ikke lenger for bagateller. Lever ikke i en liten boble, om du skjønner. - Alle mennesker er like, men har bare opplevd ulike hendelser i større eller mindre grad. De fleste har vel opplevd å ha for lite penger en måned, og kjent på den følelsen. Tove innrømmer at det var litt skremmende følelse første gang hun var i fengsel. - Da fant jeg ut at jeg aldri skal sitte i fengsel. Man tar for gitt at man kan gjøre det man ønsker, og at man selv har kontrollen over livet sitt. Det med å møte en ukjent person hun skulle bli koblet med, satte nervene i spenn. -Det var veldig mye forventninger, og føltes som en blind-date, bare at man ikke var på sjekkeren. Man skal jo bygge et forhold fullt av tillit, så det blir mye likt. Det blir som å være der for en venn som har problemer. - Jeg tror de viktigste egenskapene man trenger for å bli med i Nettverk etter soning er å være nysgjerrig og interessert. Tove har en jobb som er veldig teoretisk til daglig. Som frivillig får hun brukt andre sider av seg selv. - Jeg får brukt følelsesmennesket i meg. Dessuten lærer også hun noe av å omgås tidligere innsatte og nå deltagere i Nettverk etter soning. - I stedet for å lese om hvordan det er i fengsel eller snakke om det i lunchen på jobb har man virkeligheten komprimert gjennom det man er med på. Steinar Hansen (36) - Jeg er A+ sosial, sier Steinar og ler godt. Jeg er sykt sosial av meg for å si det på den måten. Gjengangeren med det gode humøret har kort tid igjen av en timåneders dom, og har nå bestemt seg for at nok er nok. Det har vært en lang tankeprosess. Nå er han koblet med en frivillig, har en jobb han skal gå til, og planlegger akedager og andre aktiviteter i Røde Kors. - Du er likestilt, og ikke et prosjekt. Du møter mange bra folk og får holde til i fine lokaler. Frivillige og deltagere er så bra flettet sammen at man vet nesten ikke hvem som er hvem. Det synes jeg gjør noe spesielt med miljøet. Steinar har ikke angret en gang siden han ble med som deltager i Nettverk etter soning. - Du blir tatt imot med åpne armer. Jeg kan ikke få skrytt nok av Røde Kors. De er der for deg om du har spørsmål eller bare vil snakke. Selv om 36-åringen er sosial av natur er det ikke lett å knytte nye bekjentskaper etter at man har vært bak murene en stund. - Du må ha en arena. Man kan ikke bare gå på dagligvarebutikken og bli kjent med folk. Da blir man sett på som en skrulling, smiler Steinar. Nå er han på nettverkshuset i Dynekilgata på Rosenhof så mye han bare får anledning til. -Det er en lettelse å kunne slappe av. Du trenger ikke å bevise at du er en spesiell person. Mange har et standardsyn på de som sitter inne, men det slipper du her. Her kan jeg bare være som jeg er. I tillegg til ulike aktiviteter er han også koblet med en frivillig, som han møter alt etter når det passer. -Det er fint å møte en helt vanlig person, som en venn. At noen vil gjøre dette gratis sier bare litt om hvilket menneske hun er. Det er bare å ta av seg hatten. Denne gangen har Steinar tatt tak i seg selv, og i tilegg fått hjelp av familie og Røde Kors

15 Samarbeidspartner Aktivitet Lars Øster, leder ved Sandaker Overgangsbolig Sandaker overgangsbolig er et åpent soningstilbud hvor straffedømte får anledning til å avslutte sitt fengselsopphold under tett oppfølging og stor grad av egen frihet. Det er velkjent at mange av våre brukere trenger noe utvidet positivt nettverk. Vi forsøker derfor å motivere våre brukere til å benytte seg av Nettverk etter soning. Mange av de som soner her og som bruker Nettverk etter soning gir tilbakemelding på at det er et positivt og mangfoldig treffsted med mange fine aktiviteter. Mange synes også det er fint å få økonomiske fordeler ved å være tilknyttet nettverkshuset for eksempel rabatt på heiskort og gratis lunch. De mener også at det er et trygt sted hvor man kan være seg selv uten å være redd for at folk skal grave i deres historie. Jeg har ikke personlig møtt så mange frivillige, men tilbakemeldlingene fra våre brukere er at det er vanlige hyggelige mennesker som de kan finne på ulike ting sammen med. Nettverksarbeid er noe av det viktigste og samtidig det vanskeligste vi har av utfordringer rundt arbeidet med våre brukere. At det finnes slike steder som Røde Kors og Way back som ønsker å være et positivt alternativ som nytt nettverk for våre brukere er strålende. Når selvangivelsen gir vonde drømmer For mange kommer selvangivelsen som et spøkelse hvert år. Et spøkelse som jager deg uansett hvor du går, et som du ikke engang vet om vil gjøre deg vondt. For mange er det verste å åpne konvolutten merket skatteetaten. Dette kan gi grøsninger for mange av oss, for innsatte og løslatte fra fengsel, er det nesten synonymt med vonde følelser. Det er ikke lett å ta fatt på en oppgave som innebærer påminnelser om alt for lav inntekt, skyhøy gjeld og spørsmål det er vanskelig å forholde sg til. Tiltaket Nettverk etter soning kom sammen i god tid før fristen for å brette opp de økonomiske armene. Fafo-rapporten Levekår blant innsatte (2004) viser at om lag 40% av de innsatte hadde problemer med løpende utgifter i året før de ble fengslet. Dette er ti ganger så mange som i befolkningen for øvrig (Levekårsundersøkelsen SSB, 1995). Dette kommer ofte som en tilleggsbelastning til soningen. Fattigdom kan ofte gjøre det enda vanskeligere - Jeg har henvendt meg til NAV mange ganger, og opplever dessverre mye fordommer og krav til dokumentasjon om en masse ting som de egentlig bør vite fra før, sier en deltaker hos Nettverk etter soning. - Da er jeg glad at det også finnes frivillige som ikke har 150 andre på lista, legger han til. Undersøkelsen fra FAFO forteller oss at mer enn 70% hadde mindre enn i brutto årsinntekt. Ikke bare forenklet En kveld i april, holdt Nettverk etter soning åpent hus for de som ville ta tak i selvangivelsen rundt samme bord. Med Carsten Pihl fra Dine penger, og Johan Lothe, som studerer økonomi ved BI, fikk de 15 som møtte opp en innføring i selvangivelsens oppbygning og hvordan man fyller den riktig ut. Foredragsholderene fikk. bl.a. reisefradrag, gjeld, pendling og sykdomsfradrag. Gir oss oversikt Nettverk etter soning, er aktiviteten i Røde Kors Oslo som bistår straffedømte med å etablere nye sosiale nettverk etter soning i fengsel. Selv om utfylling av selvangivelsen ikke direkte handler om ditt sosiale miljø, så har økonomien en stor betydning for fritiden din. Alt koster penger, og dersom du har ødelagt økonomi, er det vanskelig å fungere som sosialt vesen i dag, sier kursansvarlig og leder for aktivitetens egen økonomigruppe, Guro Sollien Eriksrud. - Det viktigste med dette kurset, er å heve kompetansen på hvordan du kan håndtere din økonomiske situasjon. Selvangivelsen er en av mange viktige A4-liv-aktiviteter som må læres. Mange har tidligere blitt skjønnslignet og forverret den økonomiske situasjonen sin fordi man ikke har maktet å levere selvangivelsen.selvangivelsen er vanskelig for mange, men også en fin anledning til å skaffe oversikt over hvordan det faktisk står til. Det er nettopp her du ironisk nok kan tjene på å være utsatt for mye gjeld

16 Oslo Røde Kors, Postboks 3, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Chr. Kroghsgt. 15 Tlf: E-post: 30