REPRESENTANTSKAPSMØTE. Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen 10. juni :00-15:00

Transkript

1 REPRESENTANTSKAPSMØTE Thon Hotel Oslo Airport Gardermoen 10. juni :00-15:00

2 Vi har den glede å ønske alle velkommen til RS representantskapsmøte som holdes på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen 10. juni 2017 kl Fredag 9. juni kl serveres festmiddag med aperitiff kl

3 Program lørdag 10. juni 2017 Kl Kulturelt innslag Åpning av representantskapsmøte - velkommen v/ president Nicolai Jarlsby Kl Sak 1-3 Sak 4-7 Sak 8 Godkjenning av innkalling, dagsorden, og valg av møteledere v/ president Nicolai Jarlsby Godkjenne forretningsorden, valg av referenter og tellekorps, signering av protokoll v/ møteleder RS årsberetning 2016 v/president Nicolai Jarlsby Sak 9 RS årsregnskap 2016 v/ Generalsekretær Rikke Lind Sak 10 Kontrollkomiteen beretning 2016 v/ leder Jahn Schei Sak 11 Sak 12 Sak 13 Sak 14 Sak 15 Vedtektsendringer v/ visepresident Anders Gundersen Valg av medlemmer til sentralstyret v/ leder av valgkomiteen Haakon Andreassen Valg av medlemmer til kontrollkomiteen v/ leder av valgkomiteen Haakon Andreassen Valg av revisor v/ møteleder Resolusjoner Orientering om RS nye satsninger v/generalsekretær Rikke Lind Kl Avslutning v/ president Nicolai Jarlsby Kl Representantskapsmøte avsluttes

4

5 Sak 1 Godkjenning av innkalling Tidspunktet og sted for ekstraordinært representantskapsmøtet ble vedtatt av sentralstyret 26. oktober Det er etter Redningsselskapets vedtekter 3-3 innkalt til representantskapsmøte 2017 per e-post av 23. mars 2017 til Redningsselskapets distrikter v/distriktsstyreleder, 12 representanter fra 11 bruker- og samarbeidsorganisasjoner og 2 ansattrepresentanter. Sakspapirer er sendt ut ved e-post av 18. mai Fristen for varsling og innkalling til representantskapsmøtet er således overholdt. Sentralstyrets forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes uten merknader.

6 Redningsselskapets distrikter v/ distriktsstyreleder, eksterne representanter og ansattrepresentanter. Dato: Vi viser til Redningsselskapets vedtekt 3 3, og innkaller herved representantskapets medlemmer til representantskapsmøte som avholdes på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen lørdag 10. juni kl Dere inviteres i tillegg til en festmiddag fredag 9. juni kl.19.00, med servering av aperitiff kl Representantskapets medlemmer er i henhold til vedtektene 3-en distriktstyreleder og én valgt utsending fra hvert distrikt, to ansattrepresentanter og tolv representanter fra de eksterne organisasjonene. Til behandling på representantskapsmøtet vil det foreligge forslag til vedtektsendringer, valg av sentralstyret og valg av kontrollkomité. Forslag til vedtektsendringer ble sendt på høring til distriktsstyrene 2. mars 2017 til uttalelse før oversendelse til behandling i representantskapet, jf. vedtektene 8-1. Til verv i sentralstyret og valgkomiteen kan distriktsstyrene og eksterne representanter i representantskapet foreslå kandidater, jf. valgreglementet 6. På vegne av valgkomiteen v/ leder Haakon Andreassen ber vi derfor om at distriktsstyrene og eksterne representanter oversender forslag til kandidater innen 4. mai 2016 til haakon.andreassen@orkla.no Representantskapets medlemmer vil i samsvar med vedtektene 3-3 få tilsendt skriftlig innkalling med endelig dagsorden senest tre uker før møtet. Vi ønsker dere velkommen, og ser fram til et godt representantskapsmøte. Med vennlig hilsen REDNINGSSELSKAPET Nicolai Jarlsby president Rikke Lind generalsekretær Kopi: distriktskontorene

7

8 Sak 2 Godkjenning av dagsorden Sentralstyrets forslag til vedtak: Dagsorden godkjennes.

9 Dagsorden Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Godkjenning av innkalling Godkjenning av dagsorden Valg av møteledere Godkjenning av forretningsorden Valg av referenter Valg av tellekorps Valg av 2 personer til å signere protokollen Sak 8 RS årsberetning 2016 Sak 9 RS årsregnskap 2016 Sak 10 Kontrollkomiteen beretning 2016 Sak 11 Sak 12 Sak 13 Sak 14 Sak 15 Vedtektsendringer Valg av medlemmer til sentralstyret Valg av medlemmer til kontrollkomiteen Valg av revisor Resolusjoner Orientering om RS nye satsninger v/generalsekretær Rikke Lind

10

11 Sak 3 Valg av møteledere Sentralstyrets forslag til vedtak: Sentralstyremedlem Per Hindenes og leder Distrikt og Forebyggende arbeid Kristin Wiig Sandnes velges som møteledere på representantskapsmøtet.

12

13 Sak 4 Godkjenning av forretningsorden Forretningsorden er vedlagt. Sentralstyrets forslag til vedtak: Forretningsorden godkjennes uten merknader.

14 Forretningsorden for Redningsselskapets representantskapsmøte 2017 Rettigheter og plikter 1. Delegater til Redningsselskapets representantskapsmøte er samtlige distriktsstyreledere og én representant fra hvert distrikt, valgt i overensstemmelse med Redningsselskapets vedtekter, tolv representanter fra elleve bruker- og samarbeidsorganisasjoner og to ansattrepresentanter for de ansatte. Delegater har tale- og stemmerett på representantskapsmøtet. 2. Sentralstyrets medlemmer og generalsekretær har møteplikt og talerett på representantskapsmøtet. Inviterte eksterne gjester, kontrollkomiteens medlemmer og valgkomiteen har talerett. 3. Alle mobiltelefoner skal være helt avslått under forhandlingene. Delegater som forlater representantskapsmøte, skal levere delegatskilt og stemmesedler til sekretariatet. Forhandlingene 4. Forhandlingene på representantskapsmøtet ledes av to ordstyrere valgt av representantskapsmøtet, som skifter på å lede forhandlingene. 5. Talere og forslagstillere tegner seg ved å vise delegatskiltet. Ingen har rett til å ta ordet mer enn tre ganger i samme sak, unntak ved behandlingen av sentralstyrets årsberetning. Med unntak av for innledningsforedragene, settes taletiden til fem minutter første gang og tre minutter andre og tredje gang. 6. Forslag må settes frem skriftlig, og være undertegnet av forslagstilleren. Representantskapet fatter eventuelt vedtak om begrensning av taletiden, og om «strek» skal settes. Forslag må fremmes før «strek«er satt. Når «strek» er satt, kan ingen forlange ordet utenom til forretningsorden. Det gis likevel mulighet for replikk. Forslag kan ikke fremsettes eller trekkes tilbake etter at «strek» er satt, med unntak av de som har tegnet seg på talelisten. 7. Ordstyrer kan når som helst be representantskapet om å innføre begrensninger i taletid, eller å bestemme at debatten om en sak skal avsluttes. 1

15 8. Den som tegner seg til å gi replikk til forretningsorden, dagsorden eller voteringsorden, skal få ordet umiddelbart etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er to minutter. Ingen får ordet mer enn én gang til slike innlegg. 9. Ingen delegater stiller med bundet mandat, og beslutninger om å binde en delegats mandat er ugyldige. 10. Representantskapsmøtet kan med alminnelig flertall vedta å ta opp en sak til drøfting selv om den ikke er oppført på dagsorden. Representantskapsmøtet kan ikke fatte vedtak i saker som ikke er satt opp på dagsorden. Voteringsbestemmelser 11. Representantskapsmøtet velger et tellekorps etter innstilling fra sentralstyret under valget. Tellekorpset skal påse at en stemme er gyldig avgitt og har myndighet til å avvise ugyldige stemmer. Dersom en eller flere stemmer blir avvist som ugyldige, skal tellekorpset redegjøre for årsaken. Representantskapsmøtet kan med alminnelig flertall overprøve tellekorpsets avgjørelse. De av tellekorpsets medlemmer som har stemmerett på representantskapsmøtet, har også stemmerett ved slik overprøving. 12. Som representantskapsmøtets beslutning, med unntak for vedtektsendring som krever to tredels flertall, gjelder det som har fått flertallet av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet foretas ny avstemning. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. 13. Ved avstemninger benyttes opprekking av delegatnummer. Hvis det etter opptellingen er tvil om utfallet av avstemmingen, skal dirigenten bestemme ny, skriftlig votering. Skriftlige forslag skal være undertegnet med delegaten og distriktets navn, og skal samles inn av tellekorpset. 14. Blanke stemmesedler teller ikke, og regnes som ikke avgitt. Ingen kan stemme etter fullmakt. Sluttbestemmelser 15. I protokollen føres alle forslag og de vedtak som er gjort. Det velges to delegater til å undertegne protokollen. 16. Forretningsorden vedtas av hvert representantskapsmøte. 2

16

17 Sak 5 Valg av referenter Sentralstyrets forslag til vedtak: Hans Mattis Øygarden og Sondre Gullord Graff fra administrasjonen velges som referenter på representantskapsmøtet. Sak 6 Valg av tellekorps Sentralstyrets forslag til vedtak: Sentralstyremedlem Fritz Fredriksen, medlem av kontrollkomiteen Anne Holm Gundersen og regionleder Arild Braathen velges som tellekorps. Sak 7 Valg av 2 personer til å signere protokollen Sentralstyrets forslag til vedtak: Frode Rostad fra distrikt Hedmark og Oppland og Arnt Åge Albertsen fra distrikt Nordland velges til å undertegne protokollen

18

19 Sak 8 Redningsselskapets årsberetning 2016 Sentralstyrets har avgitt følgende årsberetning for Sentralstyrets forslag til vedtak: Representantskapsmøtet godkjenner Redningsselskapets årsberetning for 2016.

20 Sentralstyrets årsberetning 2016 Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær medlemsorganisasjon. Vi jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vår visjon er at ingen skal drukne og vårt formål er å redde liv, berge verdier og drive forebyggende aktivitet. Redningsvirksomheten I 2016 reddet vi 45 mennesker fra å drukne. Vi berget 63 fartøy fra forlis, gjennomførte 300 søk etter 144 savnede fartøy og 583 personer og våre mannskaper assisterte fartøy og mennesker. Av totalt oppdrag var nesten 42 prosent medlemsoppdrag. Det er store geografiske og sesongmessige variasjoner i oppdragsmengde og -type. Redningsselskapet har i sommerhalvåret hovedaktiviteten på Sør- og Østlandet, mens de nordligste fylkene har høyest aktivitet i vintermånedene. I Sør-Norge er det i hovedsak fritidsfartøy som berges eller assisteres, mens fiskeog lastefartøy dominerer i Nord-Norge. Våre redningsskøyter er utstyrt for å utføre krevende maritime operasjoner og har bl.a. varmesøkende kamera, brannpumper, lyskastere og moderne kommunikasjons- og navigasjonsutstyr for å understøtte en så sikker og effektiv operasjon som mulig. Redningsselskapets redningsskøyter utgjør en stødig og allsidig plattform for hele bredden av søk og redning. Redningsskøytene får en stadig større og viktigere rolle i den totale beredskapen. De inngår i flere kommunale beredskapsplanverk og understøtter samfunnet i et helhetlig samfunnssikkerhetsperspektiv på mange områder. Det er gjennomført et omfattende arbeid med sikkerhetsstyringssystemet og nye styrende dokumenter vil komme på plass i Redningsskøyter Ved utgangen av 2016 hadde Redningsselskapet en total flåte på 54 redningsskøyter, som opererer ut fra 49 stasjoner langs hele kysten, samt på Femunden og Mjøsa. 25 stasjoner betjenes av sjøansatte og 24 stasjoner betjenes av frivillige. Noen av stasjonene er sesongbetjent. Flere av redningsskøytene har effektive ekstra hjelpemidler for å styrke beredskapen og øke muligheten for å redde liv og verdier. Redningsselskapet har i dag 17 rescuerunnere en vannscooter som er et ideelt verktøy for redninger på grunt vann og for å plukke opp mennesker som har falt i sjøen. De største skøytene har lettere arbeidsbåter om bord. De fungerer på samme måte som en rescuerunner og kommer til der redningsskøyta blir for stor. 1

21 Halvparten av redningsskøytene er bemannet av sjøansatte, som er i beredskap døgnet rundt, hele året. De resterende redningsskøytene bemannes av frivillige. Fast bemannede skøyter og frivillig bemannede skøyter utfyller hverandre og bidrar sammen til en god og robust kystberedskap med høyt kvalifiserte mannskaper. Redningsselskapet har for tiden en skøyte i Egeerhavet (se eget kapittel), samt fem ambulansefartøy som er stasjonert på fire steder på Helgelandskysten (se eget kapittel). Våre redningsmenn blir eksponert for ekstreme situasjoner som krever høy profesjonalitet og det beste tilgjengelige utstyret. Dagens redningsskøyter er meget avanserte fartøy med høy driftsstabilitet og skreddersydd funksjonalitet. I september 2016 havarerte redningsskøyta RS «Ægir» utenfor Farsund. Ulykken skjedde i forbindelse med et redningsoppdrag i dårlig vær og svært høye bølger. Skøyta ble truffet av brottsjø og gikk rundt to ganger, og mannskapet på tre som alle kom fra det uten alvorlige skader ble plukket opp av et helikopter fra 330-skvadronen. Til tross for denne hendelsen ble ikke Redningsselskapets beredskap i området svekket. RS «Emmy Dyvi» fikk umiddelbart utvidet sitt operasjonsområde fra Farsund til Egersund, før RS «Ægir» ble erstattet av en annen redningsskøyte uken etter. I 2016 hadde Redningsselskapet fokus på modernisering og fornying av flåten for å levere best mulig beredskap. Nye redningsskøyter og investeringer Redningsselskapet har i 2016 sjøsatt to nye redningsskøyter: RS «Klaveness Marine», som er skøyte nr. seks i Petter C.G. Sundt-klassen, er stasjonert på Oscarsborg i Oslofjorden og bemannes av fast ansatte sjøfolk. RS «Klaveness Marine» har aluminiumskrog, toppfart på 40 knop, er 17 meter lang og har slepekraft på syv tonn. RS «Einar Staff Sr» er første skøyte i den nye Staff-klassen. Den er stasjonert i indre Oslofjord med frivillig besetning og er resultat av et innovativt samarbeid med konstruktør og båtbygger Bård Eker. Det er bestilt ytterligere fire redningsskøyter i Staff-klassen, hvorav to leveres i 2017 og to i Skøytene planlegges stasjonert i Lillesand, Skjebergkilen, Trondheimsfjorden og Sognefjorden og vil ytterligere styrke beredskapen langs kysten. Staff-klassen er bygget for hurtig respons og har en toppfart på opp mot 48 knop. Redningsskøyta har åpen cockpit, et konsept som plasserer mannskapet nærmere elementene: Sjø, vann, lyd og kunder. Det lave fribordet gjør det også enklere å plukke mennesker opp av sjøen. Redningsskøytene i 2

22 denne klassen har skrog av plast, er 12 meter lange, og har en slepekraft på 2,5 tonn. Operasjon og beredskap Redningsselskapets ressurser inngår i førstelinjeberedskapen langs kysten, der våre redningsskøyter ofte er første fartøy til stede ved en hendelse. Vårt arbeid har stor samfunnsmessig verdi i form av liv som reddes, og bidrar også til å redusere eller avverge materielle skader og potensielt miljømessige katastrofer. Slepekraften til våre store skøyter er spesielt viktig for å håndtere fartøy i drift før hendelser får utvikle seg til å bli mer dramatisk. Rapporten «Samfunnsnytten av Redningsselskapets virksomhet» (2016) fra Menon Economics viser at samfunnsnytten av Redningsselskapets arbeid beløper seg til ca to milliarder kroner årlig. Dette tilsvarer 3,5 ganger Redningsselskapets driftskostnader, og er en økning i samfunnsnytteverdi på 200 millioner kroner siden den forrige rapporten ble utarbeidet i Redningsselskapets lokale tilstedeværelse og samfunnsnytte gjør selskapet ytterst relevant innen sjøsikkerhetsarbeidet. Totalt ble det i 2016 gjennomført oppdrag (7 436 oppdrag i 2015). Hovedredningssentralen (HRS) er redningsskøytenes viktigste oppdragsgiver. 95 prosent av stasjonene var til enhver tid operative i De frivillig bemannede redningsskøytene er en viktig del av Redningsselskapets beredskap. I 2016 ble det etablert to nye frivillige sjøredningskorps, ett med base i Skjebergkilen og ett med base i Horten. De nye korpsene forventes å være operative i løpet av Arbeidet med nytt oppdragssystem ble påbegynt i 2016 og det forventes at dette skal bli ferdigstilt i løpet av Driften av RS «Peter Henry von Koss» i Middelhavet har bidratt til betydelig læring og kompetanse innenfor evakuering av store menneskemasser. Dette er læring som har stor verdi for arbeidet her hjemme i Norge. Ambulansetjeneste På vegne av helseforetakene i Nordland og på Helgeland opererer Redningsselskapet fire ambulansefartøy. Fartøyene bemannes av 16 ansatte, de har til sammen rundt oppdrag pr. år og tilbakelegger en årlig distanse på ca km. I tillegg til å ivareta viktig kystberedskap knyttet til helsetransport, trekkes ambulansebåtene også inn i ordinære redningsoppdrag. Ambulansefartøyene oppleves som en trygghetsfaktor for de som bor og virker i øysamfunnene på Helgelandskysten. For Redningsselskapet bidrar ambulansetjenesten til å holde den medisinfaglige kompetansen i selskapet på et høyt nivå. 3

23 Samhandling Samhandling med andre beredskapsaktører er et hovedsatsingsområde for Redningsselskapet, som ifølge tiårsstrategien RS 2025 skal være en aktiv pådriver for nasjonal samhandling innen beredskap og sjøsikkerhet. Dette arbeidet har ført til betydelige forbedringer i Redningsskøytene opplever at de får raskere varsling i SAR-operasjoner, at de blir langt mer implementert i ulike beredskapsplanverk, og at de i stadig større grad blir benyttet av andre beredskapsaktører. Noe av dette skyldes Redningsselskapets ressursplan, som er distribuert til alle beredskapsaktørene i Norge. Ressursplanen beskriver Redningsselskapets kapasiteter og kontaktpunkt og inneholder kart som viser seilingsrute fra stasjon til sentrale steder i stasjonsområdet. Turøy-ulykken, der 12 mennesker omkom da et helikopter falt ned i skjærgården utenfor Bergen, er et godt eksempel på Redningsselskapets rolle i beredskapen. Redningsselskapets ressurser gjorde en forbilledlig innsats på stedet. Samme hendelse avslørte at det var mangelfull gjennomgang av selve SAR-operasjonen (search and rescue) i etterkant. Redningsselskapet vil derfor ha fokus på god erfaringsdeling og -overføring etter større hendelser i Redningsselskapet har deltatt i ulike beredskapsråd med utviklingen av risiko- og sårbarhets-analyser (ROS) i kommuner og fylker. For at samhandlingen i redningstjenesten skal bli bedre, vil Redningsselskapet i 2017 arbeide aktivt opp mot HRS og nye politidistrikt. De nye politidistriktene, med de lokale redningssentralers (LRS) øvingsutvalg, vil være arenaer der Redningsselskapet kan bidra i utviklingen av god samhandling. Redningsselskapets samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge har skapt resultater i form av et senter for integrert krisehåndtering på Høgskolen i Vestfold. Professoratet, som ble initiert av Redningsselskapet i 2015, har i 2016 formidlet funn knyttet til maritim beredskap og samhandling. Stipendiaten har også holdt en rekke foredrag om temaet og det er publisert internasjonale artikler knyttet til professoratet innenfor maritim samhandling i beredskapen. Arbeidet, som vil pågå fram til 2018, er et viktig skritt i FoU-arbeidet innen søk og redning i Norge og gjennomføres i Horten på Høgskolen i Sørøst-Norge. Redningsselskapet har også bidratt med kompetanse innenfor øvingsplanlegging og evaluering av mindre lokale og større nasjonale øvelser. Redningsselskapet bidro med ressurser og kompetanse i øvelsen «Barents 2016». «Barents 2016» er en av de største og viktigste internasjonale liveøvelsene for redningstjenesten i Norge. Øvelsen er ikke bare viktig innenfor SAR og forurensningsbekjempelse, men bidrar også positivt til Norges forhold til Russland på flere andre områder. Gjennom å være en sentral bidragsyter i 4

24 «Barents 2016» er Redningsselskapet med og utvikler god nasjonal og internasjonal samhandling. Prøveskudd I 2015 innførte Redningsselskapet ordningen «Prøveskudd». Hensikten med prosjektet er å motivere til innovasjon for å identifisere og teste innovative ideer som kommer hele Redningsselskapet til nytte. Ved å gjennomføre prøveskuddprosjekter kan vi teste ut ideer med lav risiko og lave kostnader. Hele organisasjonen, både ansatte og frivillige, kan søke om midler og støtte til å gjennomføre «Prøveskudd». I 2016 kom det inn mer enn 25 søknader fra hele organisasjonen; ni Prøveskudd ble innvilget. Eksempelvis fikk Sjøredningskorpset på Mjøsa innvilget penger til å teste ut vinterberedskap med luftputebåt (Hoovercraft). Dette prøveskuddet ble satt i gang høsten 2016, med praktisk opplæring og utprøving på ettervinteren i For å styrke sikkerheten til personer som driver vannsport, startet vi i 2016 utvikling av et vanntett armbånd med en lettbetjent varslingsenhet. Armbåndet skal inngå i et eget medlemskap som er under utvikling for vannsportutøvere. Rogaland gjennomførte «Sjøjakten» sommeren Dette har vært en aktivitet der det har vært plassert ut «skatter» i skjærgården og arrangert sjøbasert turorientering for båtfolket. Droneprosjektet, som ble satt i gang i 2015, har blitt drevet videre, og på fem skøyter er det nå plassert mindre droner som testes ut i forbindelse med søk. Internasjonalt arbeid 2016 har vært preget av Redningsselskapets deltakelse i internasjonalt arbeid på flere måter. Siden juli 2015 inngår redningsskøyta «Peter Henry von Koss» i Frontex-operasjonen Poseidon i Hellas, som en del av norske myndigheters bidrag til flyktningkrisen i Middelhavet. Redningsskøyta er stasjonert i Mytilíni på den greske øya Lesvos. Den er bemannet med tre personer fra Redningsselskapet, tre fra norsk politi, samt én representant fra gresk kystvakt. Mannskapet på «Peter Henry von Koss» bistår Frontex med søk og redning, samt kontroll av Schengens yttergrenser. Kripos har det operasjonelle ansvaret for det norske bidraget. Redningsselskapet dekker sine egne personalkostnader til deltakelsen, og Frontex refunderer ca. 75 % av drifts- og vedlikeholdskostnadene knyttet til operasjonen. Operasjonen i Middelhavet ble utvidet til å gjelde hele Ved 5

25 utgangen av 2016 hadde innsatsen i Hellas bidratt til å redde over mennesker i nød på havet. Redningsselskapet har et tett samarbeid med det greske sjøredningsselskapet, Hellenic Rescue Team (HRT). Med en enorm pågang fra flyktninger som kommer sjøveien til Hellas, samt en krisepreget nasjonaløkonomi, er HRT i en situasjon der egne ressurser ikke strekker til. HRT har per i dag 17 stasjoner og om lag 700 frivillige sjøredningsmenn og kvinner langs kysten og på øyene i Hellas. Utenriksdepartementet bevilget 10 millioner kroner til Redningsselskapets arbeid med å styrke HRTs arbeid i mars 2016, i tillegg til de tre millionene de bevilget i Dette er midler som brukes til blant annet bygging av nye redningsbåter og annet nødvendig utstyr, kurs og trening, både ved RS Sjøredningsskolen i Horten og i Hellas, der frivillige fra Redningsselskapet deltar. Nå jobber Redningsselskapet videre for å styrke HRTs sjøredningsarbeid. Målet er å bidra med ytterligere utstyr, flere båter og opplæring, slik at grekerne selv kan opprettholde en varig og bærekraftig sjøredningstjeneste i Hellas. I 2016 startet Redningsselskapet arbeidet med å bistå sjøredningstjenesten i Marokko med opplæring om bord i deres redningsskøyter. Norske frivillige og annet mannskap har deltatt i opplæring av mannskap for de krevende forholdene som hersker langs Marokkos middelhavsog atlanterhavskyst. Norsk kompetanse kommer spesielt godt med her, selv om de lokale kreftene allerede hadde bygget opp løsninger basert på knappe ressurser og til dels eldre redningsskøyter. Generalsekretær Rikke Lind er styremedlem i International Martime Rescue Federation (IMRF). IMRF har 125 medlemsorganisasjoner fra 44 land. Redningsselskapet deltar i IMRFs regionale møter to ganger i året. I IMRFs «Crew Exchange Programme» er vi ett av syv deltakerland. Vi sender syv av våre frivillige fra RSRK (RS Sjøredningskorps) til syv land og mottar syv frivillige fra respektive land til Norge. Vi får støtte gjennom Erasmus stiftelsen til dette prosjektet. Prisdryss Redningsselskapet mottok i 2016 priser for sin innsats og deltagelse i det livreddende arbeidet i Middelhavet. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) valgte å gi Nansen-prisen for 2016 til vår greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT) og til Efi Latsoudi i Pipka leiren på Lesvos. Det var Redningsselskapet som foreslo HRT til prisen. 6

26 Human-Etisk Forbund la også merke til vårt arbeid i Middelhavet og valgte å gi Humanistprisen for 2016 til mannskapene på redningsskøyta og Siem Pilot. Alt mannskap som har tjenestegjort på RS «Peter Henry von Koss» i Hellas mottok også Politiets Fortjenestemedalje for sin innsats i Middelhavet. En innsats der redningsskøyta og Siem Pilot i løpet av halvannet år var direkte involvert i bergingen av totalt mennesker, noe som førte til at VGs lesere kåret skøytas mannskap til Årets Navn Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid Redningsselskapet er ledende i Norge innen opplysnings- og ulykkesforebyggende virksomhet for å gi bedre sikkerhet til sjøs. Målgruppene strekker seg fra de aller yngste til voksne som bruker sjøen som rekreasjonsområde, eller har sjøen som arbeidsplass. Forebyggende arbeid mot de yngre målgruppene ble i 2016 ytterligere styrket gjennom anskaffelse av nye Elias-båter. Ved inngangen til 2017 har Redningsselskapet til sammen 48 Elias-båter til disposisjon for å lære de yngste om viktigheten av bruk av vest barn har vært om bord i Elias-båtene i 2016, fordelt på 344 arrangementer spredd over hele landet. Elias-båtene er i stor grad finansiert gjennom støtte fra lokalt næringsliv og fond. Det er også etablert lokale Elias-klubber, samt lag for våre frivillige på land. RS UNG er Redningsselskapets ungdomsorganisasjon. RS UNG driver aktiviteter for barn og unge som er interessert i sjø og båtliv. Ved utgangen av 2016 hadde vi 35 UNG-lag. «Forebyggende seilas» for 5. til 7. klassetrinn har i 2016 vært en stor suksess. Med økonomisk støtte fra Sjøfartsdirektoratet, lokalt samarbeid med brann, politi, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og andre aktører, tilbys en dag med læring innen forebygging. I 2016 deltok barn fra skoler i 10 av 12 distrikter. Forebyggende seilas går ut på å gi barna en hel skoledag fylt med sjøvett, brannkunnskap og førstehjelp. Som tidligere år har vi også i 2016 gjennomført både sommerskoler og ungdomsleir på land og til sjøs med stor oppslutning og gode resultater. Over barn og unge deltok på disse aktivitetene i Jubileumsåret 2016 ble feiret med åpne skøyter og arrangementer med forebyggende innslag kysten rundt. Et nytt digitalt undervisningsopplegg for trinn ble lansert i samarbeid med Salaby/Gyldendal Digital. Årlig vil skolebarn møte Redningsselskapet og digital sjøvettopplæring i form av dette undervisningsopplegget. Redningsselskapet har i 2016 jobbet med å øke sin kursvirksomhet for medlemmer og eksterne. Alle distriktskontorer er teststasjoner for å avlegge eksamen i Båtførerprøven, og flere tilbyr kurs. 7

27 RS UNG RS UNG er Redningsselskapets satsing for ungdom mellom 13 og 26 år. Vi oppfordrer eldre til å være med som voksne støttepersoner, slik at de kan støtte og hjelpe når nye medlemmer med mindre maritim aktivitetserfaring skal planlegge, gjennomføre og videreutvikle aktiviteter og satsinger. Det er likevel viktig for RS UNG av det er ungdom som er ledere og deltakere, mens voksne er støttespillere. I 2016 etablerte vi syv nye UNG-lag i hhv. Lillesand, Lillehammer, Grenland (Porsgrunn og Skien), Ålesund, Haugalandet (Haugesund), Stord og Bodø. Vi hadde ved utgangen av året 35 lag. Medlemsmassen i RS UNG økte med 41 % i 2016 og utgjør nå medlemmer, fordelt på 33 UNG-lag Sentralstyret har utpekt et eget, sentralt interimsstyre for, av og med ungdom som skal arbeid med organisasjons- og aktivitetsutvikling for RS UNG, og gi Redningsselskapet anbefalinger om hvordan drifte aktiviteter for ungdom på best mulig måte. Interimsstyret ledes av Pernille Ensrud fra RS UNG Oslo, og har medlemmer fra alle regioner, med bred erfaring fra aktiviteter, organisasjonsdrift og eksterne organisasjoner. Interimsstyrets funksjonstid er fra april 2016 til september I løpet av perioden vil Sentralstyret vurdere videre satsinger og organisasjonsstruktur for ungdomsarbeidet i Redningsselskapet, basert på anbefalinger og resultater fra interimsstyrets arbeid. Salgs- og markedsarbeid Redningsselskapet gjennomfører en rekke innsamlingsaktiviteter hvert år, og har mange gode støttespillere som ønsker å bidra til økt sikkerhet på sjøen. Innsamlingsarbeidet rettes både mot næringsliv og det private givermarkedet. Mot næringslivet var det også i 2016 hovedfokus på «Nautisk mil», og ca. 5,5 millioner kroner ble samlet inn gjennom denne kampanjen. Utover gaver og donasjoner får Redningsselskapet økonomisk støtte fra faste givere og gjennom testamentariske gaver. I 2016 økte inntekter fra faste givere fra 13,3 til 17,5 millioner kroner. Gjennom året ble det også testet verving av nye faste givere på gaten. Dette var en meget effektiv metode for å skaffe nye faste givere og det ble vervet nye givere på denne måten i Gjennom produktsalg i nettbutikk, faste givere, sporadiske givere, testamentariske gaver, kalendersalg, lodd og bidrag fra næringslivet, fikk Redningsselskapet inn ca. 57 millioner kroner i 2016, en økning på en million kroner i forhold til

28 I 2016 fortsatte satsingen på å øke antall medlemmer, og det ble gjennomført målrettede og vellykkete kampanjer. Økt fokus på digital markedsføring har bidratt med 1/3 av økningen. Kampanjene har bidratt til å øke antallet medlemmer fra medlemmer i 2015 til i Hovedfokuset var også i 2016 å rekruttere nye Totalmedlemmer. Ved utgangen av 2016 var antallet Totalmedlemmer , en økning på fra I tillegg til Totalmedlemmene hadde Redningsselskapet ved årsskiftet mer enn andre medlemmer, hvorav vanlige medlemmer og medlemmer i Elias-klubben. Antall Elias-medlemmer har økt fra i 2015 til i Totalt har medlemsinntektene økt fra 76,9 millioner kroner i 2015 til mer enn 85,2 millioner kroner i Småbåtregistret Småbåtregisteret er Norges største båtregister med registrerte båter ved utgangen av 2016, som er en økning på fra Redningsselskapet har investert i videreutvikling av registerets systemer for å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for strategiske samarbeidspartnere og nødetater. Småbåtregisteret har i 2016 samarbeidet tett med ledende forsikringsselskaper, båtforeninger og båtforhandlere for å skape økt fokus på behovet for registrering av båter. Parallelt med dette skjer det en kontinuerlig utvikling av kundeservice overfor båteierne. Redningsselskapet har gjennom utvikling og drift av Småbåtregisteret i over 10 år bevist at vi driver et effektivt båtregister med høy kvalitet. Småbåtregisteret er et viktig verktøy i kjernevirksomheten i Redningsselskapet, og overskuddet går direkte tilbake til økt beredskap på sjøen en samfunnsnyttig og god løsning for myndighetene og båteierne. Donasjoner til Redningsskøyter Redningsselskapet satte i 2016 to nye redningsskøyter inn i tjenesten, takket være betydelige donasjoner. I tillegg mottok selskapet tilsagn om donasjoner til tre nye redningsskøyter som vil bli levert i 2018 og mai 2016 ble RS «Einar Staff Sr» døpt på Hankø, som den første redningsskøyta i den nye Staff-klassen. Donator til denne var Einar Staff jr. Tom Erik Klaveness besluttet i 2015 å gi en stor gave til en redningsskøyte i Petter C.G. Sundt-klassen. Denne ble døpt ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy 13. juni 2016, og fikk navnet RS «Klaveness Marine». Hans Herman Horn, Redningsselskapets mangeårige støttespiller og æresmedlem, donerte i 2016 sin fjerde redningsskøyte. Skøyta i Staff-klassen vil 9

29 bli døpt i Tidligere har Horn donert betydelige midler til skøytene RS «Hvaler», RS «Horn Flyer» og RS «Horn Rescue». Stiftelsen UNI har gitt gaver til flere redningsskøyter gjennom mange år og dermed vært en betydelig støttespiller. I 2016 besluttet Stiftelsen å donere midler til nok en skøyte, denne gangen i Staff-klassen. Levering skjer i Odd Fellow Ordenen valgte høsten 2016 Redningsselskapet som sin Landssak Ordenen er i gang med å samle inn midler til en redningsskøyte i Ulstein-klassen, og planen er at fartøyet skal døpes i forbindelse med Ordenenes 200-års jubileum i Redningsskøyta «Kristian Gerhard Jebsen II», donert av Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble i løpet av 2016 ferdigstilt ved det svenske verftet Swede Ship. Redningsselskapet er svært takknemlig for disse betydelige donasjonene, som gjør den nødvendige fornyelsen og utvidelsen av redningsflåten mulig. Kommunikasjon og omdømme Kommunikasjonsarbeidet i 2016 har støttet opp om Redningsselskapets bredde av aktiviteter og formål. Høy synlighet og et godt omdømme er viktig for å oppnå de målene Redningsselskapet har satt seg, og er viktig i arbeidet med å få donasjoner og støtte til nye redningsskøyter, flere medlemmer og økt samhandling. RS-Magasinet når bredt med et opplag på ca eksemplarer, avhengig av utgave og årstid. Magasinet distribueres til alle medlemmer og ulike støttegrupper samt til kundene i Småbåtregisteret en gang i året. Også politikere, nødetater og presse får magasinet. I 2015 hadde Redningsselskapet medieoppslag mot i PR-verdien har imidlertid sunket fra 402 millioner kroner til 305 millioner kroner, noe som skyldes at omtalen rundt innsatsen i Middelhavet har gått betraktelig ned. Vi har fortsatt en meget høy medieindeks på 10,5 (indeksen går fra -20 til +20) og antall negative saker er redusert fra 70 i 2015 til 13 i Uavhengige målinger viser at Redningsselskapet ved utgangen av 2015 lå på 6. plass blant de ideelle organisasjonene her i landet med best omdømme. Målingene gjennomføres av Ipsos, avdeling for forskning, politikk og samfunn. Kommunikasjonsavdelingen har fortsatt fem ansatte. Tilførsel av en person med særskilt ansvar for samfunnskontakt har gitt oss både styrket omdømme og et klart bedret og mer synlig forhold til politikere og myndigheter på riks- og lokalt plan ble et fantastisk jubileumsår på alle måter. I forbindelse med feiringen ble det også gitt ut en egen jubileumsbok, og NRK viste dokumentaren 10

30 «Havets helter» som tok for seg selskapets 125 år lange historie og viktige milepeler for Redningsselskapet. Arbeidet med et nytt intranett ble igangsatt høsten 2016, det samme ble jobben med å bygge opp RS-TV og et eget studio. Dette legger et helt nytt grunnlag i jobben med å styrke den eksterne og interne kommunikasjonsjobben i selskapet. IT og innkjøp I 2016 ble det lansert nye nettsider; rs.no. De nye sidene gir oss en mer fleksibel og markedsorientert tilstedeværelse på nettet. En hovedsatsning innenfor IT har vært utvikling av nytt oppdragssystem. Dette vil gi et felles system for alle redningsskøytene og et sanntidsbilde av all aktivitet på skøytene. Systemet vil bli rullet ut i første halvår Organisasjon Representantskapet apet Redningsselskapets øverste organ er Representantskapet. Det består av de 12 distriktsstyrelederne pluss én representant fra hvert av distriktene, to representanter valgt av og blant de ansatte, og tolv personer oppnevnt av eksterne organisasjoner. Følgende eksterne organisasjoner er representert: Norges Rederiforbund, Rederienes Landsforening, Fraktefartøyenes Rederiforening, Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskarlag, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Det Norske Veritas, Norges Kystfiskarlag, Norsk Luftambulanse, Forbundet Kysten og Norsk Havneforening. Norges Fiskarlag har to representanter, de andre organisasjonene én hver. Representantskapsmøtet i 2016 ble avholdt i Oslo 7. juni. Sentralstyret Sentralstyret består av åtte representanter. Seks velges av Representantskapet og to av de ansatte. Sentralstyret velges annethvert år. Dagens sentralstyre ble valgt på representantskapsmøtet i 2015, hvor presidenten og resten av styret ble gjenvalgt etter å ha fungert i to år. Sentralstyret består av president Nicolai Jarlsby, visepresident Anders Gundersen og styremedlemmene Irene Valstad Simonsen, Eva Toril Strand, Tom Kausanrød (sjøansattes representant), Tanja Krangnes (landansattes representant), Per Hindenes og Fritz J. Fredriksen. Sentralstyret har hatt fem ordinære møter i

31 Strategiprosess Redningsselskapets ledelse fortsatte arbeidet med den vedtatte 10-års strategien for selskapet, kalt RS2025. Strategien gir overordnede føringer for hva selskapet skal prioritere i årene fremover, og er Redningsselskapets viktigste referansepunkt for store strategiske beslutninger frem mot Ledelsen brukte 2016 til å utvikle, og ta i bruk nye styringsparametere (KPI er), som skal gi gode målinger på i hvilken grad Redningsselskapet oppnår strategiske delmål, og sikre effektiv styring og oppfølging. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i Redningsselskapet er generelt godt. Det foretas årlig medarbeiderundersøkelser, som også i 2016 bekreftet høy arbeidsglede, trivsel og tillit til ledelsen. Det jobbes kontinuerlig med å bedre arbeidsmiljøet og det gjennomføres jevnlig personalsamtaler. I jubileumsåret ble det holdt samlinger for ansatte og frivillige. Samlingene hadde et overordnet fokus på mål, strategi, læring og arbeidsmiljø for å skape eierskap til våre overordnede mål og forståelse for hvordan hver enkelt bidrar til å nå disse. Det er et godt og tett samarbeid mellom administrasjonen, verneombud og ansattes tillitsvalgte. Sikkerhet og HMS Redningsselskapet har satt enda større fokus på HMSK (helse, miljø, sikkerhet og kvalitet) i Det er etablert en egen ressurs på dette fagfeltet. Det er etablert systemer for innrapportering av hendelser, varsling og oppfølging av avvik i organisasjonen. Ansattes og frivilliges arbeid om bord på våre redningsskøyter er regulert gjennom selskapets sikkerhetsstyringssystem og styrende dokumenter. Dette er basert på ISM koden og erfaringer. Det gjennomføres analyser av sikkerheten og oppfølging av den enkelte gjennom fastsatte rutiner og revisjoner. Ved dramatiske hendelser og kriser etableres det en krisestab på hovedkontoret. «Ægir-ulykken» i 2016 bekreftet at Redningsselskapet har gode prosedyrer og rutiner for krisehåndtering. Vi arbeider kontinuerlig for å redusere risikoen for skader og ulykker. Kunnskap og etterlevelse av HMSK er viktigere enn noen gang. Stadig raskere redningsskøyter får responstiden ned. Samtidig øker det behovet for kompetanse, for minske sannsynligheten for uønskede hendelser og skader. 12

32 Utdannelse og kursing av våre mannskaper ved vårt kompetansesenter i Horten, er satt høyt på dagsorden i 2017 og 18. Dette for å imøtekomme de nye utfordringene som våre fartøy og besetning utsettes for. Bemanning Redningsselskapet hadde ved utgangen av 2016 totalt 283 ansatte (291 i 2015), herav 197 sjøansatte som bemanner 26 redningsskøyter, fire ambulansebåter og en redningsskøyte som deltar i oppdrag Poseidon i Middelhavet. 86 landansatte (83 årsverk) arbeider med operasjon og beredskap, teknisk vedlikehold og nybygg, bemanning, HMS, forebyggende arbeid, småbåtregister, innsamling av midler, medlemskap, kommunikasjon, økonomi og HR. Avdeling for forebyggende arbeid ble i 2016 organisert i de fem regionene Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge, Øst-Norge og Sør-Norge, samt med sentrale ressurser innenfor administrasjon av frivillige sjøredningskorps, RS UnG, kurs og opplæring, samt Elias-konseptet. Sykefravær Redningsselskapet er IA-bedrift og følger opp sykefravær i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. I 2016 har det vært høyt fokus på å redusere sykefraværet som endte på 3,5 % og 8,4 % for hhv. land- og sjøansatte. Tilsvarende tall for 2015 var hhv 3,9 % og 8,25 %. Sjøansatte er mer utsatt for risiko for uhell og skader, og også for evt. belastninger med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet. Redningsselskapet jobber kontinuerlig med å redusere risiko, hindre belastningsskader og å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. Ytre miljø Redningsselskapet tilstreber å redusere forurensning ved blant annet holdningsskapende arbeid og ved å engasjere oss i ulike fora og konferanser hvor miljøhensyn er tema. Redningsselskapet har i 2016 gjennomført analyser for bygging av mer miljøvennlige redningsskøyter, herunder hybride fremdriftsløsninger og nye løsninger for reduksjon av støy. Arbeid mot mobbing og diskriminering i virksomheten I Redningsselskapet jobber vi aktivt med å implementere våre verdier og etiske retningslinjer, som skal fremme et godt arbeidsmiljø med lik behandling og respekt på tvers av bl.a. kjønn, legning, etnisitet, religion og kultur. 13

33 I 2016 ble det satt fokus på medarbeiderskap, lederskap og kommunikasjon. Dette resulterte blant annet i i at det ble implementert prosedyre for anti-mobbe arbeid, atansatte definerte sine forventinger til hverandre, at lederskap og ledelsesprinsipper ble satt i fokus, samt at nye og mer effektive kommunikasjonsplattformer nå er under utrulling. Likestilling Redningsselskapet tilstreber balanse mellom ansatte kvinner og menn. Selskapet er fornøyd med å ha oppnådd en tilnærmet balanse mellom kjønnene i antall landansatte, og representasjon i organisasjonens ledergruppe. I 2016 besto ledelsen av 33 % kvinner og vi hadde tre kvinnelige ansatte på redningsskøytene. Det arbeides videre for å rekruttere flere. Andel kvinner i sentralstyret var 44%. Samfunnsansvar Utover at Redningsselskapet i kraft av egen virksomhet tar samfunnsansvar, er vi engasjert i hvordan vi også kan utnytte ressursene våre for å inkludere mennesker med særskilt behov. Redningsselskapet er godkjent som lærlingebedrift og får årlig to lærlinger gjennom Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge, hvor Redningsselskapet er medlem. Lærlingene blir stasjonert ved vår stasjon i Svolvær, hvor de får opplæring i ett år. Redningsselskapet ønsker å bidra til et inkluderende arbeidsliv og samarbeider med NAV om engasjement for personer med behov for arbeidstrening. Vi er opptatt av å gi tilbud til personer som har behov for støtte og hjelp til de utfordringer man vil møte på en ordinær arbeidsplass etter langt fravær fra arbeidslivet. Etter en periode med arbeidstrening øker muligheten for å få annet arbeid, eller å gå over i andre ordninger med mindre støtteapparat. Redningsselskapets 125-årsjubileum Redningsselskapet feiret i årsjubileum. Jubileet ble markert over hele landet, med store og små arrangementer. På Redningsselskapets dag, 7.juni, ble det arrangert folkefest på Bygdøy, med underholdning og en egen festforestilling der våre helter på både hav og land fikk sin velfortjente hyllest. Hans Majestet Kongen var til stede og åpnet utstillingen «Ingen skal drukne» på Norsk Maritimt Museum, før han sammen med statsminister Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen og en rekke gjester fra inn- og utland overvar dåpen av en ny Elias-båt. 14

34 Redningsselskapets fem regioner I 2016 har Redningsselskapet omorganisert sin lokale aktivitet til fem regioner. Nord, Midt, Vest, Sør og Øst. Den regionale aktiviteten i 2016 har vært preget av Redningsselskapets 125 års jubileum, fokus på synliggjøring, stor frivillighet, dåp av nye skøyter, og aktiviteter som RS Sommerskole og Forebyggende Seilas. Region Nord Rundt mennesker har i 2016 besøkt lokale RS-arrangementer, og regionen har i 2016 opplevd en økning i medlemsmassen på 20 %. Region Nord særpreges av stor frivillighet, og et sjøredningskorps som har produsert beredskapstimer i Region Midt Region Midt har i 2016 flyttet til nye lokaler i Ålesund. Regionen har stor forebyggende aktivitet, i form av små og store arrangementer. Region Midt er en meget aktiv bidragsyter for Redningsselskapet på sosiale medier. Region Vest Region Vest har siden september 2016 bestått av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aktiviteten i 2016 har handlet om å øke RS tilstedeværelse og synlighet i regionen. Regionen har i 2016 ble gjennomført Forebyggende Seilas og RS Sommerskoler. Flere UNG-lag er opprettet og reetablert i regionen i løpet av Region Sør 2016 har vært et rekordår for region Sør, med 313 barn fordelt over 19 uker på RS Sommerskole/ RS Ungdomsleir barn har deltatt i Forebyggende Seilas og barn har kjørt Elias-båten. Regionen har i 2016 opplevd økt oppdragsmengde for alle sine redningsskøyter, og har deltatt på en rekke markeringer og feiringer i forbindelse med RS sitt 125 års jubileum. Region Øst Region Øst har i 2016 hatt økt fokus på frivillighet og aktivitet, blant annet i form av en utvidelse i antall RS Sommerskoler/RS-kurs. Regionen har i 2016 fått to nye redningsskøyter, og gjennomført dåp av disse. Regionen arrangerte i juni jubileumsarrangementet RS 125 år, og samarbeidet med NRK i forbindelse med Sommeråpent på Mjøsa i juli. 15

35 Økonomi Regnskap Redningsselskapet er en humanitær forening uten økonomisk vinning som formål, og årsregnskapet er utarbeidet etter regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner. Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datterselskapene Norsk Kystvern AS, RS Sjøredningsskolen AS og RS Tunet AS. Regnskapet for 2016 viser et positivt aktivitetsresultat på kr 9,1 millioner for foreningen og på kr 3,7 millioner for konsernet. Etter artsbasert oppstilling viser regnskapet et driftsunderskudd på kr 34,9 millioner og kr 31,9 millioner for henholdsvis foreningen og konsernet. Brutto anskaffede midler var kr 619,2 millioner og kr 674,4 millioner for konsernet. Årets tilskudd fra Samferdselsdepartementet på kr 93,5 millioner var 12,3 millioner høyere enn i Herav var kr 10 millioner en direkte kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for sjøansatte, som organisasjonen ble påført fra og med I 2016 mottok Redningsselskapet, på samme måte som i 2015, tilskudd fra Utenriksdepartementet knyttet til Redningsselskapets aktiviteter i Middelhavet og tilskudd fra Justisdepartementet til dekning av kostnader ved bruk av Nødnett. Inntekter fra donasjoner (tilskudd investeringsaktiviteter) gikk isolert ned med kr 22,6 millioner, mens samlede tilskudd og innsamlede midler økte med kr 5,3 millioner. Operasjonelle inntekter økte med kr 15,24 millioner. Forbruk av midler var kr 610,1 millioner, opp kr 38,5 millioner sammenlignet med For konsernet var forbruk av midler kr 670,7 millioner. I 2016 er det brukt kr 480 millioner til formålsaktiviteter. Av samlede kostnader utgjorde formålskostnadene 78,7 prosent, mot 78,6 prosent året før. Til administrasjon av organisasjonen ble det brukt kr 40,9 millioner, som gir en administrasjonsprosent på 6,7. I 2015 var administrasjonsprosenten på 6,9. Finansportefølje For å sikre Redningsselskapet en trygg og forutsigbar økonomi, ble Redningsselskapets Sjøredningsfond opprettet. Fra tiden med spilleautomater hadde Redningsselskapet store inntekter som ble plassert i finansielle 16

36 omløpsmidler i påvente av at automatvirksomheten skulle avvikles. Ved utgangen av året hadde Redningsselskapet kr 695 millioner til forvaltning i Sjøredningsfondet. Disse midlene er organisasjonens «oljefond», som sikrer et fast, årlig uttak til formålsaktiviteter. Sjøredningsfondet styrker Redningsselskapets evne til å håndtere svingninger i andre inntektskilder. Dermed reduseres risikoen for at reduksjon i en eller flere inntektskilder får konsekvenser for vår beredskapsevne. Avkastning fra Sjøredningsfondet og andre markedsbaserte plasseringer utgjorde i 2016 kr 38,1 millioner, tilsvarende en avkastning på 5,84 %. Midlene i fondet er plassert i markedsbaserte, finansielle omløpsmidler gjennom anerkjente forvaltningsselskaper. Investeringene består i ulike aktivaklasser for å ivareta sikkerhet, likviditet og risikospredning. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte. Videre skal foreningens verdier reflekteres i forvaltningen. Basert på Redningsselskapets humanitære verdigrunnlag er det utarbeidet eget finansreglement og etiske retningslinjer for hvordan midlene skal forvaltes. Redningsselskapet skal følge vurderingene som Etikkrådet kommer frem til, og som Finansdepartementet velger å følge. Redningsselskapet benytter ekstern rådgiverkompetanse i plassering og overvåkning av finansporteføljen. Finansiell risiko Redningsselskapets plasseringsstrategi er langsiktig, og ved plasseringer i markedsbaserte verdipapirer må det forventes at avkastning og markedsverdier vil fluktuere. Ved å benytte flere forvaltere, og ved å ha en balansert diversifisering av forvaltningsporteføljen, søkes det å ha lav finansiell risiko i denne. Videre drift I samsvar med Regnskapslovens 3-3 bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn og er til stede ved utarbeidelsen av årsregnskapet for Det har etter styrets vurdering ikke inntruffet forhold i 2017 som er av vesentlig betydning for organisasjonens stilling. 17

37 Aktivt eierskap i tre datterselskaper Securmark AS Securmark AS er ett av Redningsselskapets heleide datterselskap, og har siden 1988 tyverimerket verdigjenstander, primært båter og motorer. Bedriften arbeider aktivt sammen med politi, redningstjenesten og forsikringsbransjen for å hindre tyverier, samt sikre og tilbakeføre verdier. I 2016 har Securmark starter arbeidet med strategien frem mot 2019, der de blant annet ser mot nye produktgrupper og inntektsmuligheter. Med et velutprøvd tyverimerkingssystem, og en aktiv internasjonal database jobbes det blant annet med å etablere tyverimerking av ski og sykler. RS Sjøredningsskolen AS RS Sjøredningsskolen AS er lokalisert i Horten, og er heleid av Redningsselskapet. RS Sjøredningsskolen leverer sikkerhetsopplæring til offshoreindustrien, skipsindustrien og landbasert virksomhet, samt til Redningsselskapets mannskaper var et år hvor veldig mange ansatte i skipsindustrien måtte oppdatere og oppgradere sine sertifikater grunnet nye sikkerhetsreguleringer. Dette medførte at 2016 ble et rekordår for RS Sjøredningsskolen med hele kursdager fordelt på 6140 kurselever. Redningsselskapet er blant RS Sjøredningsskolens største og viktigste kunder, og utvikling av spesialutviklede kurs for Redningsselskapets behov har derfor vært viktig de senere årene, spesielt innen SAR. Totalt gjennomførte RS Sjøredningsskolen 520 kursdager med ansatte og frivillige i Redningsselskapet i RS Sjøredningsskolen har et eget simulatorsenter med stor kapasitet på Bakkenteigen, mens svømme- og brannhall også leies ved Bakkenteigen. Noe av driften er lokalisert ved vårt sjøområde på Langgrunn hvor RS Tunet er under bygging, og mye av den driften som i dag skjer på Bakkenteigen vil flyttes ned til RS Tunet i løpet av RS-(Tunet Tunet) et kraftsenter for sjøsikkerhet og RS-kultur I juni 2016 startet utbyggingen på Langgrunn og før jul sto alle de tre byggene oppe med tette tak. Fremdriften mot overtakelse i september 2017 er god og prosjektet holder seg innenfor budsjettrammene. Størsteparten av anlegget vil være ferdig til sommeren 2017 og overtakelsen vil være i september. Arbeidet med å fylle anlegget med aktivitet er startet og vil bli intensivert i

38 Oslo, 2. Mai

39

40 Sak 9 Redningsselskapets årsregnskap 2016: Vedlagt følger Redningsselskapets regnskap og revisjonsberetning for Sentralstyrets forslag til vedtak: Representantskapsmøtet godkjenner årsregnskapet for 2016.

41

42

43

44

45 REDNINGSSELSKAPET (alle beløp i kr) Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og foreløpig regnskapsstandard 'God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner'. Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning - Redningsselskapet, som er en humanitær forening uten økonomisk vinning som formål. Konsolideringsprinsipper I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet er en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Konsernregnskapet omfatter foreningsregnskapet og datterselskapene RS Sjøredningsskolen AS, RS Tunet AS (70%), Norsk Kystvern AS og Scurmark Scandinavia AS. Securmark Scandinavia AS eier datterselskapene Securmark Enhet AS, Securmark Enhet AB (33,5%), Securmark AB (70%) og Securmark Finland OY (100%). Resultatposter i valuta er omregnet med årets snittkurs og balanseposter er omregnet med kurs pr Omregnings- og valutadifferanser er resultatført mot annen formålskapital. Hovedregel for vurdering av inntekter og kostnader Medlemsinntekter, statstilskudd og automatkompensasjon fra Norsk Tipping regnskapsføres når de mottas og periodiseres over kalenderåret. Innsamlede midler, gaver og likvide midler ved arv inntektsføres når de mottas. Donasjoner inntektsføres ved underskrift av donasjonskontrakter. Fast eiendom og løsøre mottatt ved arv inntektsføres ved realisasjon. Samarbeidsavtaler, private tilskudd og donasjoner inntektsføres når organisasjonen har juridisk rett til midlene. Prinsipper og metoder ved fordeling av kostnader på aktiviteter Kostnader til fordeling på aktiviteter fordeles ut fra fordelingsnøkler knyttet til aktivitetene. Fordelingsnøklene er satt opp på basis av tidsbruken de respektive avdelinger bruker knyttet til aktivitetene. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives lineært over antatt økonomisk levetid. Varelager Varebeholdningen består av salgs- og bekledningsartikler. Beholdningen er vurdert til den laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Aksjer i datter- og tilknyttede selskap Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til kostpris med mindre det har vært nødvendig med nedskrivning. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke vurderes som forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Aksjer og andeler i andre foretak Anleggsaksjer og mindre investeringer hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringer blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som finans- og investeringsinntekter. Finansielle instrumenter og plasseringer Finansielle instrumenter og plasseringer vurderes til markedsverdi på balansedagen. Avkastningen klassifiseres som finans- og investeringsinntekter. Fordringer Fordringer er ført i balansen etter fradrag for avsetning til dekning av påregnelig tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrig påregnelig tapsrisiko. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta I den grad selskapet har pengeposter i utenlandsk valuta omregnes disse til balansedagens kurs.

46 Pensjoner Redningsselskapet har kollektive pensjonsordninger for sine ansatte, og disse tilfredsstiller lov om tjenestepensjon (OTP). Ordningene er en etablert ytelsesplan for tidligere ansatte, og en innskuddsplan for sjøansatte og alle nyansatte fra En ytelsesplan vil si at selskapet har det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte ytelsene. Pensjonsforpliktelsene er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Netto pensjonsforpliktelser balanseføres som langsiktig gjeld etter korrigering for estimatavvik. Pensjonsmidler balanseføres tilsvarende som finansielle anleggsmidler. Periodens netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkasting på pensjonsmidler) inngår i lønnskostnader. Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens opptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelser og resultatført virkning av estimatendringer. Selskapet har også en usikret pensjonsordning i form av tariffestet avtalefestet førtidspensjon (AFP). For pensjonsordningen med innskuddsplan inngår tilskuddet i lønn og andre personalkostnader. Skatt Skattekostnaden i konsernaktivitetsregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med 24% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp. Note 2 Tilskudd - morselskap og konsern Offentlige Tilskudd fra Samferdselsdepartementet Tilskudd fra Justisdepartementet Tilskudd fra Utenriktsdepartementet Tilskudd fra Fordelingsutvalget Tilskudd fra Justisdepartementet er tilskudd til frivillig beredskap og dekning av kostnader til Nødnett. Note 3 Innsamlede midler, gaver m.v. - morselskap og konsern Giverkampanjer Gaver Støttemannskap Foreningsbidrag Testamentariske gaver Note 4 Inntekter som oppfyller organisasjonens formål - morselskap og konsern Fra rednings- og ambulansefartøy Fra forebyggende arbeid Fra medlemsaktiviteter Note 5 Aktiviteter som skaper inntekt Morselskap Konsern Samarbeidsavtaler Småbåtregisteret Salg av artikler Bingo Annonsesalg Lotteri Andre aktiviteter Note 6 Kostnader til innsamling av midler Morselskap Kampanjekostnader Andel admin. kostnader Andre kostnader

47 Note 7 Andre kostnader til anskaffelse av midler Morselskap Konsern Medlemskostnader Småbåtregisteret Salg av artikler Publikasjoner Samarbeidsavtaler Lotteri Direkte admin. kostnader Andel felleskostnader Andre kostnader Note 8 Kostnader anvendt til organisasjonens formål - morselskap Drift av rednings- og ambulansefartøy Forebyggende sjøsikkerhets- og opplysningsarbeid Fordeling av felleskostnader Formålsprosenten er et mål på hvor stor andel formålkostnadene utgjør av totalt forbruk av midler Formålsprosent 78,7 % 78,6 % 78,5 % 77,7 % 75,5 % Note 9 Felleskostnader - morselskap Generalsekretær / stab Personal og administrasjon IKT Kommunikasjon og informasjon Regnskap / lønn Fordeling General- Personal- Komm. og Regnskap/ sekretær og admin IKT informasjon lønn SUM Formålsaktiviteter ,3 % Inntektsbringende aktiviteter ,5 % Generell administrasjon ,2 % SUM ,0 % Kostnadene er fordelt ut fra beregnet antall årsverk knyttet til aktivitetene. Note 10 Administrasjonskostnader - morselskap Administrasjonskostnader er definert som kostnader knyttet til å drifte organisasjonen og som ikke kan henføres til bestemte aktiviteter. Administrasjonskostnader omfatter: kostnader knyttet til medlems- og organisasjonsarbeid, landsog distriktsmøter, samfunnskontakt andel av felleskostnader omstillingskostnader Administrasjonsprosent 6,7 % 6,9 % 6,4 % 7,8 % 10,9 % Administrasjonsprosent uten omstillingskostnader 6,7 % 6,9 % 6,4 % 5,5 % 7,3 % Note 11 Innsamlingsprosent - morselskap Denne viser hvor stor andel av innsamlede midler fra innsamlingsaktiviteter som går til formålet Innsamlede midler, gaver, donasjoner m.v Kostnader knyttet til innsamlingsaktiviteter Til formål Innsamlingsprosent 61,2 % 76,5 % 81,6 % 72,2 % 68,3 % Inntektsførte donasjoner utgjør Innsamlingsprosent med inntektsføring i henhold til regnskapslovens alminnelige bestemmelser En betydelig andel av innsamlede midler er donasjoner som benyttes til investering i nye redningsskøyter. Disse avskrives over 12 år, ref. note 12a. Periodisering av donasjonsinntekter i henhold til regnskapslovens alminnelige regler ville gitt følgende talloppstilling: Innsamlede midler, gaver, donasjoner m.v Kostnader knyttet til innsamlingsaktiviteter Til formål Innsamlingsprosent 66,5 % 72,2 % 73,7 % 75,1 % 76,0 % Inntektsførte donasjoner utgjør

48 Note 12 a Varige driftsmidler - morselskap Eien- Inventar, Mod. Rednings- Nybygg SUM Ambulanse- TOTAL dommer biler etc. skøyter skøyter skøyter båter Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk.avskrivninger Avskr., nedskr. og reverseringer Bokført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid 5-20 år 3-5 år 5 år 12 år 15 år Avskrivningsplan er lineær for alle grupper. Skøyter avskrives først etter at de er levert. Dette innebærer at nybygg ikke avskrives. Note 12 b Varige driftsmidler - konsern Goodwill Immaterielle Eien- Inventar, Rednings- Nybygg SUM Ambulanse- TOTAL eiendeler dommer biler etc. skøyter skøyter båter Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk.avskrivninger Akk. nedskrivninger Avskr., nedskr. og reverseringer Bokført verdi Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 5 år år år 3-5 år 12 år 15 år Avskrivningsplan er lineær for alle grupper. Note 13 Latente forpliktelser - morselskap Redningsselskapet har løpende husleiekontrakter flere steder i Norge. Leiekontraktene er av ulik varighet og størrelse. Av betydning er leiekontrakten til hovedkontoret som utløper i Øvrige kontrakter dekker distriktskontorene, og hver for seg er disse av mindre betydning. Kostnadsført husleie i 2016 utgjør kr Note 14 Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Datterselskap Eierandel Stemmer Ansk.kost Bal.f.verdi Egenkap. Årets res. Norsk Kystvern AS 100,0 % 100,0 % RS Sjøredningsskolen AS 100,0 % 100,0 % RS Tunet AS 70,0 % 70,0 % RS Marine AS 100,0 % 100,0 % Securmark Scandinavia AS 100,0 % 100,0 % Sum Tilknyttet selskap ArtPlant AS, Oslo 34,9 % 40,0 % Andre investeringer Aksjer i De 10 Humanitære AS, Oslo 10,0 % 10,0 % Investering i prosjekt Elias-film Pensjonsmidler (konsernselskap Sverige) 370 Sum Note 15 Fordringer og gjeld Morselskap Konsern Fordringer med forfall senere enn ett år Lån til datterselskap Sum Langsiktig gjeld med forfall senere enn fem år Morselskap Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Sum

49 Note 16 Pantstillelser og garantier Morselskap Konsern Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Bankgaranti stillet som sikkerhet for lotteriaktiviteter Ansattes skattetrekk Tollkreditt Husleiegaranti Note 17 Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser SUM Sikret Usikret Sjømenn Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelse Pensjonskostnad (brutto) Avkastning på pensjonsmidlene Pensjonskostnad (netto) Administrasjons- og forvaltingskostnader Resultatført planendring, estimatendring eller Periodisert arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse (PBO) Pensjonsmidler Netto faktiske midler/(underdekning) Ikke resultatført aktuarielt tap Periodisert arbeidsgiveravgift Balanseførte pensjonsmidler Balanseført pensjonsforpliktelse Antall yrkesaktive Antall pensjonister Gjennomsnittsalder Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler 3,60 % 3,30 % Diskonteringsrente 2,60 % 2,70 % Årlig lønnsvekst 2,50 % 2,50 % Årlig økning i G (folketrygdens grunnbeløp) 2,25 % 2,25 % Årlig regulering i pensjoner 0,00 % 0,00 % Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 % for aldersgruppen år og ned til 0% for 51-åringer og eldre. Ansatte etter 1. januar 2007 er dekket ved en innskuddsordning. Premien kostnadsføres, og er inkludert i pensjonskostnader, note 22. Note 18 Kundefordringer Morselskap Konsern Kundefordringer til pålydende Avsetning til mulig tap Sum Note 19 Markedsbaserte investeringer Ansk. kost Bal.ført verdi Bokført verdiendr Ansk. kost Bal.ført verdi Humanfond Pengemarkedsfond Aksjefond Obligasjonsfond Eiendomsfond og -aksjer Andre investeringer Sum Forvaltning av markedsbaserte investeringer skjer innenfor rammer trukket opp i eget finansreglement. Note 20 Kasse, bank og postgiro Morselskap Konsern Bankinnskudd skattetrekkskonto Redningsselskapets skattetrekksforpliktelse er sikret med bankgaranti

50 Note 21 Formålskapital Morselskap Annen formålskapital Formålskap. egen restriksjon Formålskap. ekstern restriksjon Total formålskap. Formålskapital Overført fra formålskapital m/egen restriksjon til annen formålskapital Overført fra formålskapital m/ekstern restriksjon til annen formålskapital Årets aktivitetsresultat Formålskapital Formålskapital med egen restriksjon er disponeringer eller reservasjoner som er vedtatt av Sentralstyret eller administrativ ledelse. Oppfølging skjer ved rapportering til Sentralstyret eller administrativ ledelse når formålene blir realisert. Formålskapital med ekstern restriksjon er knyttet til donasjoner og bygging av nye redningsfartøy. Oppfølging skjer ved at donator ofte følger byggeprosessen samt ved at fartøyene ferdigstilles og settes i operativ drift. Konsern Annen formålskapital Formålskap. egen restriksjon Formålskap. ekstern restriksjon Minoritetsinteresser Total formålskap. Formålskapital Overført fra formålskapital m/egen restriksjon til annen formålskapital Overført fra formålskapital m/ekstern restriksjon til 0 annen formålskapital Andre endringer Omregningsdifferanser Årets aktivitetsresultat Korrigering av tidligere års minoritet Formålskapital Note 22 Lønnskostnader Morselskap Konsern Lønninger Hyrer sjø Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk/ansatte pr Ytelser til ledende personer - morselskap Generalsekretær Ansatte i styret Lønn Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Sum Styrehonorar for 2016 utgjør kr Revisor - honorar for revisjon og bistand 2016 Morselskap Konsern Revisjon og attestasjon Teknisk bistand, utarbeidelse av årsregnskap Annen bistand Sum Av konsernhonoraret er kr inklusiv merverdiavgift.

51 Note 23 Artsbasert resultatregnskap Aktivitetsregnskapet konvertert til artsbasert resultatregnskap Morselskap Konsern Inntekter Offentlige tilskudd SUM INNTEKTER OG TILSKUDD Drift og vedlikehold rednings- og ambulansefartøy Varekostnad Lønns- og hyrekostnader Avskrivninger Ekstraordinær nedskrivning driftsmidler Andre driftskostnader SUM KOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Utbytte og renteinntekter fra konsernselskap Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad ÅRSRESULTAT Note 24 Skattekostnad Skattemessig resultat Regnskapsmessig resultat før skatt Endring midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Avgitt konsernbidrag Skattemessig resultat Fremførbart underskudd 0 0 Grunnlag beregning betalbar skatt, 25% Betalbar skatt i balansen Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt Skattkostnad underkonsern 8 0 Endring utsatt skatt Årets skattekostnad Midlertidige forskjeller består av: Endring Gevinst- og tapskonto Anleggsmidler Omløpsmidler Sum midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Grunnlag utsatt skatt Balanseført utsatt skatt med 24/25% Note 25 Nærstående parter Nærstående parter for Redningsselskapet er datterselskap med underliggende datterselskap. Redningsselskapet har kjøpt varer og tjenester fra datterselskap for kr og solgt for kr Mellomværende Langsiktig fordring på datterselskap Norsk Kystvern AS Kortsiktig fordring på datterselskap Norsk Kystvern AS Kortsiktig gjeld til datterselskap Norsk Kystvern AS Langsiktig fordring på datterselskap RS Sjøredningsskolen AS Kortsiktig fordring på datterselskap RS Sjøredningsskolen AS Kortsiktig fordring på datterselskap RS Tunet AS Kortsiktig fordring på datterselskap Securmark Scandinavia AS Leverandørgjeld til datterselskap RS Sjøredningsskolen AS Leverandørgjeld til datterselskap Securmark Scandinavia AS

52

53

54

55

56

57 Sak 10 Kontrollkomiteens beretning 2015 og 2016 Kontrollkomiteens beretning for 2015 og 2016 til representantskapsmøtet er vedlagt saken. Forslag til vedtak: Representantskapsmøtet tar kontrollkomiteens beretning for 2015 og 2016 til etterretning.

58

59

60

61 Sak 11 Vedtektsendringer Sentralstyret har fremmet forslag til vedtektsendringer. Vedtektsendringsforslaget har vært på høring i distriktsstyrene og i kontrollkomiteen. Distriktsstyrene i Nordland, Troms og Finnmark har sammen levert en høringsuttalelse, hvor det også blir fremmet forslag til vedtektsendringer. Sentralstyret har vurdert distriktenes høringsuttalelse, men har ikke endret sin innstilling. Distriktenes høringsuttalelse og forslag til vedtektsendringer ble levert innen høringsfristen, men etter tidsfristen for innlevering av forslag til vedtektsendringer i vedtektene 8-1, og er derfor ikke blitt vurdert som et forslag til vedtektsendring. Vedlagt ligger 1. Sentralstyrets forslag til vedtektsendringer. 2. Høringsnotat av 28. februar sendt distriktene og kontrollkomiteen. 3. Høringsuttalelse fra Distriktsstyrene i Nordland, Troms og Finnmark. 4. Vedtekter med endringsforslag Sentralstyrets forslag til vedtak: Representantskapet godkjenner sentralstyrets forslag til vedtektsendringer

62 Sentralstyrets forslag til vedtektsendringer Vedtektskomiteens forslag til endringer ble behandlet i sentralstyremøtet 27. februar Sentralstyret fattet følgende vedtak: Sentralstyret slutter seg til vedtektskomiteens konklusjoner i fremlagte notat av 14. februar 2017 med de endringer som ble vedtatt i møtet. Forslaget sendes på høring til distriktsstyrene og kontrollkomiteen for behandling på representantskapsmøte i juni Forslagene til vedtektsendringer ble sendt på høring til distriktsstyrene og i kontrollkomiteen, jf. vedtektene 8-1 og 5-2. Distriktsstyrene i Finnmark, Troms og Nordlands har i vedlagt høringsuttalelse av 30. mars 2017 blant annet foreslått å supplere direktedemokratiordningen med en ordning hvor det velges to delegater til distriktårsmøtet fra hvert tilsluttet lokallag. Vedtektskomiteen bemerket at alle medlemmer i de tilsluttede lokallagene over 15 år vil få stemmerett ved distriktårsmøtet. Et medlem som blir valgt som delegat vil derfor ikke få noe større innflytelse på distriktårsmøtet enn et hvilket som helst annet medlem over 15 år. Komiteen vurderer derfor en slik ordning som lite hensiktsmessig. Det ble videre foreslått å begrense muligheten til å varsle øvrige medlemmer skriftlig, her bemerker sentralstyret at en slik begrensning syntes å ha liten funksjon utover å vanskeliggjøre kommunikasjonen til de øvrige medlemmene. Det er etter sentralstyrets syn ønskelig at alle medlemmer mottar relevant informasjon om Distriktårsmøtet på e-post. Høringsuttalelsen fra Finnmark, Troms og Nordland ble diskutert i sentralstyremøte 2. mai 2017, hvor sentralstyret besluttet å ikke gjøre endringer basert på uttalelsen. Sentralstyret vedtok etter dette at forslaget skulle legges frem for behandling på representantskapsmøte 10. juni 2017 som sentralstyrets forslag til vedtektsendringer. Videre om komiteens arbeid og forslag til vedtektsendringer Vedtektskomiteen har bestått av følgende personer: Anders Gundersen (leder): visepresident i sentralstyret Irene Valstad Simonsen: sentralstyremedlem Kristin Wiig Sandnes: leder Forebyggende avdeling Henning Alme Siebke: advokat i RS 1

63 Vedtektskomiteen har gjennomgått vedtektene, og vurdert behovet for språklige korrigeringer, presiseringer og enkelte materielle endringer. Komiteen foreslår noen mindre språklige korrigeringer i 1-2, 2-3, 2-4, 2-5, 2-6, 3-1, 3-2, 5-1, 5-2, 6-2, 6-5, 6-7, 6-9 og 7-1. Videre har komiteen vurdert behovet for en presisering av 3-3 og 8-1 knyttet til behandling av vedtektsendringer på ekstraordinære representantskapsmøter. Komiteen foreslår at disse bestemmelsene utbygges og presiseres for i større grad å klargjøre hvordan disse skal forstås. Det tas ikke sikte på å gjøre noen materiell endring av bestemmelsene. Av materielle endringer foreslår komiteen å endre 6-1 knyttet til distriktsårsmøtedemokrati. 6-6 oppheves som følge av endringen i 6-1. Grunnlaget for denne endringen er at direktedemokratiprosjektet i tre distrikter (pilotprosjektet) foreslås utvidet til å gjelde alle distrikter i henhold til sentralstyrets innstilling av 16. september Videre har komiteen vurdert en materiell endring av vedtektene 3-5 om krav til to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten i sentralstyret. Komiteens vurdering er at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ha et slikt skille mellom avsetting av ordinære medlemmer og president/visepresident. I. Mindre korrigeringer av språk og tegnsetting. II. Presisering av 3-3 og 8-1. III. Materielle endinger I. Mindre korrigeringer av språk og tegnsetting. Vedtektskomiteen vurderer det som hensiktsmessig å foreslå enkelte korrigeringer av språk og tegnsetting. Disse korrigeringene tar ikke sikte på å utgjøre en materiell endring av vedtektene. Følgende endringer foreslås: 1-2 Ufravikelighet Vedtekten endres til vedtektene 2-3 Valgbarhet Fotnote med endringsdato fjernes. Det anses ikke hensiktsmessig med noter kun enkelte steder relatert til endringsdato. I så fall må fotnoter benyttes gjennomgående. 2-4 Inhabilitet 2

64 Siste ledd: Med part menes noen som saken direkte gjelder endres til: Med part menes person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Dette for å klargjøre likheten til forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. 2-5 Organisasjonsleddets styre Andre ledd: Styrelederen (presidenten) skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs endres til Styrelederen (presidenten) skal sørge for at styret holder møte så ofte som det er behov. Tredje ledd: Styremøte endres til Styremøter Fjerde ledd: Det skal føres protokoll fra styremøter. Styremedlemmer som ikke er enige i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. endres til Det skal føres protokoll fra styremøter. Styremedlemmer som har innvendinger til styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen". 2-6 Taushetsplikt Nåværende ordlyd: Den som blir valgt eller utpekt til et verv i Redningsselskapet skal bevare taushet om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med vervet, og som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi eller omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Nåværende ordlyd anses som for generell og lite veiledende. Videre er det behov for å klargjøre at taushetsplikten også gjelder etter at arbeidsforholdet eller engasjementet er avsluttet. Endres til: Ansatte, tillitsvalgte og frivillige skal bevare taushet overfor uvedkommende om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med sitt arbeid i Redningsselskapet, som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi, omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Taushetsplikten omfatter personopplysninger, fortrolig informasjon og forretningshemmeligheter samt øvrige interne anliggender hos Redningsselskapet og hos Redningsselskapets medlemmer, kunder og samarbeidspartnere. Slik informasjon skal også behandles med forsiktighet overfor andre frivillige, tillitsvalgte og ansatte. Taushetsplikten gjelder ikke overfor organer og myndigheter som etter lov- og forskrifter har krav på opplysninger som nevnt. Taushetsplikten begrenser ikke ansatte, tillitsvalgte eller frivilliges mulighet til varsling iht. Redningsselskapets varslingsrutiner. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet eller engasjementet i 3

65 Redningsselskapet er avsluttet. Den som blir valgt eller utpekt til et verv skal skrive under på Redningsselskapets taushetserklæring. 3-1 Myndighet og sammensetning. Andre ledd bokstav d): Navn oppdateres: Rederienes landsforening endres til NHO Sjøfart Fraktefartøyenes Rederiforening endres til Kystrederiene Finansnæringens Hovedorganisasjon endres til Finans Norge Det Norske Veritas endres til DNV GL. 3-2 Ordinært representantskapsmøte Første ledd: Fotnote fjernes. 3-4 Reglementer Det er behov for å ta inn at representantskapet også fastsetter reglement for valgkomiteens arbeid, jf. vedtatte retningslinjer på ekstraordinært representantskapsmøte i Annet ledd: Representantskapet skal også fastsette reglement for kontrollkomiteens arbeid endres til: Representantskapet skal også fastsette reglement for kontrollkomiteens og valgkomiteens arbeid. 5 2 Kontrollkomiteen Vedtektene bør benytte ensartet begrepsbruk knyttet til årsregnskap og årsberetning. Sjette ledd: Det året det ikke er representantskapsmøte, jf. 3 2 første ledd, skal kontrollkomiteen behandle og godkjenne årsmeldingen og årsregnskapet, jf. 3 2 fjerde ledd. Endres til: Det året det ikke er ordinært representantskapsmøte, jf. 3 2 første ledd, skal kontrollkomiteen behandle og godkjenne årsberetningen og årsregnskapet, jf. 3 2 fjerde ledd. Syvende ledd lyder: Hvis kontrollkomiteen ikke godkjenner årsmeldingen og årsregnskapet, skal sentralstyret uten ugrunnet opphold underrettes om dette. Sentralstyret skal da forelegge årsmeldingen og regnskapet for et ekstraordinært representantskapsmøte til behandling og godkjennelse, jf. 3 3 og 3 2 fjerde ledd. 4

66 Endres til: Hvis kontrollkomiteen ikke godkjenner årsberetningen og årsregnskapet, skal sentralstyret uten ugrunnet opphold underrettes om dette. Sentralstyret skal da forelegge årsberetningen og årsregnskapet for et ekstraordinært representantskapsmøte til behandling og godkjennelse, jf. 3 3 og 3 2 fjerde ledd. 6 2 Innkalling og dagsorden Det er ikke behov for å benytte stor forbokstav på de ulike organisasjonsledd. Siste ledd: Representantskapet endres til representantskapet 6 5 Distriktsstyrets sammensetning og funksjonstid Begrepet kasseres anses som gammelmodig, og foreslås endret. Første ledd: kasserer endres til økonomiansvarlig Andre ledd: kasserer endres til økonomiansvarlig 6 7 Årsmøtet For å klargjøre skillet og overgangen i vedtektsbestemmelsene mellom distriktsårsmøtet, distriktsstyret og lokallag, foreslår vedtektskomiteen å benytte lokallagsårsmøte fremfor kun årsmøte i 6-7 i både overskrift og tekst. I tillegg foreslås fotnoten om endringstidspunkt fjernet. 6-8 Innkalling og dagsorden Første ledd: årsmøte endres til lokallagsårsmøte. 6 9 Årsmøtets beslutninger Årsmøtets beslutninger endres til Lokallagsårsmøtets beslutninger 7 1 Sammenslutning og oppdeling Representantskapet endres til representantskapet. II. Presisering av 3-3 og 8-1. Problemstilling: Det er blitt fremholdt at det ikke er anledning til å vedta vedtektsendringer etter 8-1 på ekstraordinært representantskapsmøte. Dette var et spørsmål som ble behandlet på det ekstraordinære representantskapsmøtet i 2016 etter innvendinger fra distrikt 10 Vestfold, Østfold og Telemark. Vedtektskomiteens vurdering: 5

67 Vedtektene 3-3 sier at ekstraordinært representantskapsmøte skal holdes når sentralstyret eller fem eller flere distriktsstyrer krever de, og med tre ukers frist for innkalling og dagsorden. Ekstraordinært møte vil med andre ord være saksdrevet, der behovet for å få behandlet saken(e) tilsier at man ikke kan vente til neste ordinære møte. Det er grunn til å tro at man ved utarbeidelsen av bestemmelsen om ekstraordinært representantskap ikke har tenkt på behandling av vedtektsendring som en hovedsak på slike møter. Dersom saker som skal opp på ekstraordinært møte krever vedtektsendringer, forutsettes det imidlertid at vedtektsendringsprosedyren i kapittel 8 er fulgt. Bestemmelsen i 8-1 om vedtektsendring er utarbeidet med utgangspunkt i en normalsituasjon, der hensikten med forslagsfristen i 8-1 siste ledd (31. januar) er for administrasjonen å kunne gjennomføre nødvendig saksbehandling og demokratisk høring for å rekke behandling på ordinært representantskapsmøte. Meningen er ikke å begrense behandlingen av vedtektsendringer til kun å gjelde ordinære møter, selv om det i praksis vil være hovedregelen. Med ordinære representantskapsmøter hvert annet år, vil det kunne oppstå behov for å endre vedtektene i mellomtiden. Såfremt saksbehandling og høring er gjennomført i samsvar med vedtektene 8-1 annet ledd (og 5-2 tredje ledd ift kontrollkomiteen), og at det faktisk er representantskapet, som det høyeste og kompetente organisasjonsledd, som behandler og vedtar forslagene med tilsvarende forberedelsestid som et ordinært møte, er dette på alle måter innenfor rammen av vedtektene. En presisering av 3-3 og 8-1 vil tydeliggjøre at behandling av forslag til vedtektsendringer på et ekstraordinært representantskapsmøte er innenfor rammen av vedtektene. Vedtektskomiteen foreslår på denne bakgrunn følgende tillegg i 3-3 (endring i kursiv): 3-3 Ekstraordinært representantskapsmøte Ekstraordinært representantskapsmøte skal holdes når sentralstyret eller fem eller flere distriktsstyrer krever det. Sentralstyret har, sammen med generalsekretæren, ansvaret for å innkalle og forberede ekstraordinært representantskapsmøte. Innkalling med dagsorden for det ekstraordinære møtet sendes representantskapets medlemmer senest tre uker før møtedagen. Et ekstraordinært representantskapsmøte har samme beslutningsmyndighet som et ordinært representantskapsmøte. Komiteen foreslår også i denne forbindelse følgende endring i 8-1for å presisere at ordinær saksbehandling knyttet til vedtektsendringer alltid må følges: For endringsforslag som fremmes til et ekstraordinært representantskapsmøte, må ordinære saksbehandlingsregler følges, jf. annet ledd og 5-2 tredje ledd. 6

68 III. Materielle endringer Implementering av direktedemokrati (jf. pilotprosjektet) i alle distrikter. 6-6 gir i dag sentralstyret anledning til å fravike bestemmelsene om gjennomføring av distriktsårsmøte og valg på distriktsårsmøte for inntil tre pilotdistrikter. Dette har i praksis medført at alle medlemmer over 15 år i de aktuelle pilotdistriktene har hatt møte- og stemmerett. Basert erfaringene fra pilotprosjektet, og innstilling fra de aktuelle pilotdistriktene, har sentralstyret i vedtak av 16. september 2016 innstilt på at samtlige 12 distrikter i RS skal åpne for at alle medlemmer inviteres til distriktets årsmøte og ha stemmerett. På denne bakgrunn foreslår vedtektskomiteen endringer i kapittel 6 i vedtektene slik at bestemmelsene er i samsvar med sentralstyrets forslag. 6 1 Distriktsårsmøtets myndighet og sammensetning Første ledd lyder: Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet, og består av to representanter fra hvert tilsluttet lokallag. Bare representanter fra lokallagene har stemmerett. Endres til: Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet. Alle medlemmer i distriktet over 15 år har møterett og stemmerett på distriktsårsmøtet. 6 6 Pilotdistrikter Foreslås opphevet som følge av forslaget om innføring av direktedemokrati på alle distrikters årsmøter i 6-1. Myndigheten til utnevnelse av æresmedlemmer Sentralstyret utarbeider i dag forslag til utnevnelse av æresmedlemmer, som legges frem for representantskapet annet hvert år, jf. 3-2 g). Sentralstyrets forslag til utnevnelse av æresmedlemmer er et resultat av grundig arbeid, og realitetsbehandles i praksis ikke på representantskapsmøtet. En overføring av denne oppgaven fra representantskapet til sentralstyret vil gjøre utnevnelsen av æresmedlemmer mer dynamisk og uavhengig av representantskapsmøtene, som kun holdes annet hvert år. Sentralstyret vil da ha mulighet til å utnevne æresmedlemmer i perioden i mellom representantskapsmøtene ut fra de til enhver tid gjeldende vurderinger. Dette vil således være en mer praktisk og hensiktsmessig løsning. En slik endring vil heller ikke være til hinder for eventuell overrekkelse eller markering av æresmedlemskapene på neste ordinære representantskapsmøte. 7

69 En slik overføring av myndighet nødvendiggjør vedtektsendring ved å flytte (oppheve) oppgaven fra vedtektene 3-2 (g) og legge denne til i 4-3 som nytt punkt o). Kravet om to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten i sentralstyret i vedtektenes 3-5 Valg av medlemmer til sentralstyret i RS er resultatet av en prosess der valgkomiteen først skal gjøre et grundig og omfattende forarbeid, og avgi innstilling til representantskapet på de aktuelle personer som komiteen mener er best kvalifisert og egnet til tillitsverv som sentralstyremedlemmer ut fra RS behov. President og visepresident blir i likhet med de øvrige medlemmene valgt inn i sentralstyret med alminnelig (simpelt) flertall. Det kreves videre alminnelig flertall i representantskapet for å avsette ordinære medlemmer av sentralstyret. Etter 3-5 tredje ledd siste punktum kreves det imidlertid to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten. Sentralstyret er et kollegium, hvor presidenten og visepresidenten, med unntak av lederfunksjonene, har samme ansvar, rettigheter og plikter som øvrige sentralstyremedlemmer. President og visepresident har videre samme funksjonstid og er underlagt den samme begrensningen i antall valgperioder som de øvrige medlemmene av styret. Ordningen med to tredjedels flertall for å avsette styreleder/president eller nestleder/visepresident synes heller ikke vanlig blant andre lignende foreninger og organisasjoner. Vedtektskomiteen foreslår på denne bakgrunn å endre 3-5 siste ledd ved å oppheve siste punktum. Presidenten og visepresidenten vil da være underlagt den samme bestemmelsen om avsetting med alminnelig (simpelt) flertall i representantskapet som de øvrige medlemmene av sentralstyret, jf. 3-5 siste ledd første punktum. Forslag til vedtak: Representantskapet godkjenner sentralstyrets forslag til vedtektsendringer *** 8

70 Til: Distriktsstyrene og kontrollkomiteen Fra: Generalsekretæren Dato: 28. februar 2017 Sak: Høring forslag til vedtektsendringer Sentralstyret fattet følgende vedtak 27. februar 2017: Sentralstyret slutter seg til vedtektskomiteens konklusjoner i fremlagte notat av 14. februar 2017 med de endringer som ble vedtatt i møtet. Forslaget sendes på høring til distriktsstyrene og kontrollkomiteen for behandling på representantskapsmøte i juni Vedlagt oversendes derfor forslagene til vedtektsendringer på høring i distriktsstyrene og kontrollkomiteen, jf vedtektene 8-1 og 5-2. Distriktsstyrene avgjør selv om de ønsker å ta forslagene opp til diskusjon på distriktsårsmøtene eller behandle dette i styret. Høringsfristen er 4. april Innspillene fra distriktene og kontrollkomiteen vil bli tatt med i sentralstyrets vurderinger før sentralstyret gir sin innstilling til representantskapet. Innstilling fra vedtektskomiteen Vedtektskomiteen har bestått av følgende personer: Anders Gundersen (leder): visepresident i sentralstyret Irene Valstad Simonsen: sentralstyremedlem Kristin Wiig Sandnes: leder Forebyggende avdeling Henning Alme Siebke: advokat i RS Vedtektskomiteen har gjennomgått vedtektene, og vurdert behovet for språklige korrigeringer, presiseringer og enkelte materielle endringer. Komiteen foreslår noen mindre språklige korrigeringer i 1-2, 2-3, 2-4, 2-5, 2-6, 3-1, 3-2, 5-1, 5-2, 6-2, 6-5, 6-7, 6-9 og 7-1. Videre har komiteen vurdert behovet for en presisering av 3-3 og 8-1 knyttet til behandling av vedtektsendringer på ekstraordinære representantskapsmøter. Komiteen foreslår at disse bestemmelsene utbygges og presiseres for i større grad å klargjøre hvordan disse skal forstås. Det tas ikke sikte på å gjøre noen materiell endring av bestemmelsene. Av materielle endringer foreslår komiteen å endre 6-1 knyttet til 1

71 distriktsårsmøtedemokrati. 6-6 oppheves som følge av endringen i 6-1. Grunnlaget for denne endringen er at direktedemokratiprosjektet i tre distrikter (pilotprosjektet) foreslås utvidet til å gjelde alle distrikter i henhold til sentralstyrets innstilling av 16. september Videre har komiteen vurdert en materiell endring av vedtektene 3-5 om krav til to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten i sentralstyret. Komiteens vurdering er at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ha et slikt skille mellom avsetting av ordinære medlemmer og president/visepresident. I. Mindre korrigeringer av språk og tegnsetting. II. Presisering av 3-3 og 8-1. III. Materielle endinger I. Mindre korrigeringer av språk og tegnsetting. Vedtektskomiteen vurderer det som hensiktsmessig å foreslå enkelte korrigeringer av språk og tegnsetting. Disse korrigeringene tar ikke sikte på å utgjøre en materiell endring av vedtektene. Følgende endringer foreslås: 1-2 Ufravikelighet Vedtekten endres til vedtektene 2-3 Valgbarhet Fotnote med endringsdato fjernes. Det anses ikke hensiktsmessig med noter kun enkelte steder relatert til endringsdato. I så fall må fotnoter benyttes gjennomgående. 2-4 Inhabilitet Siste ledd: Med part menes noen som saken direkte gjelder endres til: Med part menes person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Dette for å klargjøre likheten til forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet. 2-5 Organisasjonsleddets styre Andre ledd: Styrelederen (presidenten) skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs endres til Styrelederen (presidenten) skal sørge for at styret holder møte så ofte som det er behov. Tredje ledd: Styremøte endres til Styremøter Fjerde ledd: Det skal føres protokoll fra styremøter. Styremedlemmer som ikke er 2

72 enige i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. endres til Det skal føres protokoll fra styremøter. Styremedlemmer som har innvendinger til styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen". 2-6 Taushetsplikt Nåværende ordlyd: Den som blir valgt eller utpekt til et verv i Redningsselskapet skal bevare taushet om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med vervet, og som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi eller omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Nåværende ordlyd anses som for generell og lite veiledende. Videre er det behov for å klargjøre at taushetsplikten også gjelder etter at arbeidsforholdet eller engasjementet er avsluttet. Endres til: Ansatte, tillitsvalgte og frivillige skal bevare taushet overfor uvedkommende om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med sitt arbeid i Redningsselskapet, som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi, omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Taushetsplikten omfatter personopplysninger, fortrolig informasjon og forretningshemmeligheter samt øvrige interne anliggender hos Redningsselskapet og hos Redningsselskapets medlemmer, kunder og samarbeidspartnere. Slik informasjon skal også behandles med forsiktighet overfor andre frivillige, tillitsvalgte og ansatte. Taushetsplikten gjelder ikke overfor organer og myndigheter som etter lov- og forskrifter har krav på opplysninger som nevnt. Taushetsplikten begrenser ikke ansatte, tillitsvalgte eller frivilliges mulighet til varsling iht. Redningsselskapets varslingsrutiner. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet eller engasjementet i Redningsselskapet er avsluttet. Den som blir valgt eller utpekt til et verv skal skrive under på Redningsselskapets taushetserklæring. 3-1 Myndighet og sammensetning. Andre ledd bokstav d): Navn oppdateres: Rederienes landsforening endres til NHO Sjøfart Fraktefartøyenes Rederiforening endres til Kystrederiene Finansnæringens Hovedorganisasjon endres til Finans Norge Det Norske Veritas endres til DNV GL. 3

73 3-2 Ordinært representantskapsmøte Første ledd: Fotnote fjernes. 3-4 Reglementer Det er behov for å ta inn at representantskapet også fastsetter reglement for valgkomiteens arbeid, jf. vedtatte retningslinjer på ekstraordinært representantskapsmøte i Annet ledd: Representantskapet skal også fastsette reglement for kontrollkomiteens arbeid endres til: Representantskapet skal også fastsette reglement for kontrollkomiteens og valgkomiteens arbeid. 5 2 Kontrollkomiteen Vedtektene bør benytte ensartet begrepsbruk knyttet til årsregnskap og årsberetning. Sjette ledd: Det året det ikke er representantskapsmøte, jf. 3 2 første ledd, skal kontrollkomiteen behandle og godkjenne årsmeldingen og årsregnskapet, jf. 3 2 fjerde ledd. Endres til: Det året det ikke er ordinært representantskapsmøte, jf. 3 2 første ledd, skal kontrollkomiteen behandle og godkjenne årsberetningen og årsregnskapet, jf. 3 2 fjerde ledd. Syvende ledd lyder: Hvis kontrollkomiteen ikke godkjenner årsmeldingen og årsregnskapet, skal sentralstyret uten ugrunnet opphold underrettes om dette. Sentralstyret skal da forelegge årsmeldingen og regnskapet for et ekstraordinært representantskapsmøte til behandling og godkjennelse, jf. 3 3 og 3 2 fjerde ledd. Endres til: Hvis kontrollkomiteen ikke godkjenner årsberetningen og årsregnskapet, skal sentralstyret uten ugrunnet opphold underrettes om dette. Sentralstyret skal da forelegge årsberetningen og årsregnskapet for et ekstraordinært representantskapsmøte til behandling og godkjennelse, jf. 3 3 og 3 2 fjerde ledd. 6 2 Innkalling og dagsorden Det er ikke behov for å benytte stor forbokstav på de ulike organisasjonsledd. Siste ledd: Representantskapet endres til representantskapet 6 5 Distriktsstyrets sammensetning og funksjonstid 4

74 Begrepet kasseres anses som gammelmodig, og foreslås endret. Første ledd: kasserer endres til økonomiansvarlig Andre ledd: kasserer endres til økonomiansvarlig 6 7 Årsmøtet For å klargjøre skillet og overgangen i vedtektsbestemmelsene mellom distriktsårsmøtet, distriktsstyret og lokallag, foreslår vedtektskomiteen å benytte lokallagsårsmøte fremfor kun årsmøte i 6-7 i både overskrift og tekst. I tillegg foreslås fotnoten om endringstidspunkt fjernet. 6-8 Innkalling og dagsorden Første ledd: årsmøte endres til lokallagsårsmøte. 6 9 Årsmøtets beslutninger Årsmøtets beslutninger endres til Lokallagsårsmøtets beslutninger 7 1 Sammenslutning og oppdeling Representantskapet endres til representantskapet. II. Presisering av 3-3 og 8-1. Problemstilling: Det er blitt fremholdt at det ikke er anledning til å vedta vedtektsendringer etter 8-1 på ekstraordinært representantskapsmøte. Dette var et spørsmål som ble behandlet på det ekstraordinære representantskapsmøtet i 2016 etter innvendinger fra distrikt 10 Vestfold, Østfold og Telemark. Vedtektskomiteens vurdering: Vedtektene 3-3 sier at ekstraordinært representantskapsmøte skal holdes når sentralstyret eller fem eller flere distriktsstyrer krever de, og med tre ukers frist for innkalling og dagsorden. Ekstraordinært møte vil med andre ord være saksdrevet, der behovet for å få behandlet saken(e) tilsier at man ikke kan vente til neste ordinære møte. Det er grunn til å tro at man ved utarbeidelsen av bestemmelsen om ekstraordinært representantskap ikke har tenkt på behandling av vedtektsendring som en hovedsak på slike møter. Dersom saker som skal opp på ekstraordinært møte krever vedtektsendringer, forutsettes det imidlertid at vedtektsendringsprosedyren i kapittel 8 er fulgt. Bestemmelsen i 8-1 om vedtektsendring er utarbeidet med utgangspunkt i en normalsituasjon, der hensikten med forslagsfristen i 8-1 siste ledd (31. januar) er 5

75 for administrasjonen å kunne gjennomføre nødvendig saksbehandling og demokratisk høring for å rekke behandling på ordinært representantskapsmøte. Meningen er ikke å begrense behandlingen av vedtektsendringer til kun å gjelde ordinære møter, selv om det i praksis vil være hovedregelen. Med ordinære representantskapsmøter hvert annet år, vil det kunne oppstå behov for å endre vedtektene i mellomtiden. Såfremt saksbehandling og høring er gjennomført i samsvar med vedtektene 8-1 annet ledd (og 5-2 tredje ledd ift kontrollkomiteen), og at det faktisk er representantskapet, som det høyeste og kompetente organisasjonsledd, som behandler og vedtar forslagene med tilsvarende forberedelsestid som et ordinært møte, er dette på alle måter innenfor rammen av vedtektene. En presisering av 3-3 og 8-1 vil tydeliggjøre at behandling av forslag til vedtektsendringer på et ekstraordinært representantskapsmøte er innenfor rammen av vedtektene. Vedtektskomiteen foreslår på denne bakgrunn følgende tillegg i 3-3 (endring i kursiv): 3-3 Ekstraordinært representantskapsmøte Ekstraordinært representantskapsmøte skal holdes når sentralstyret eller fem eller flere distriktsstyrer krever det. Sentralstyret har, sammen med generalsekretæren, ansvaret for å innkalle og forberede ekstraordinært representantskapsmøte. Innkalling med dagsorden for det ekstraordinære møtet sendes representantskapets medlemmer senest tre uker før møtedagen. Et ekstraordinært representantskapsmøte har samme beslutningsmyndighet som et ordinært representantskapsmøte. Komiteen foreslår også i denne forbindelse følgende endring i 8-1for å presisere at ordinær saksbehandling knyttet til vedtektsendringer alltid må følges: For endringsforslag som fremmes til et ekstraordinært representantskapsmøte, må ordinære saksbehandlingsregler følges, jf. annet ledd og 5-2 tredje ledd. III. Materielle endringer Implementering av direktedemokrati (jf. pilotprosjektet) i alle distrikter. 6-6 gir i dag sentralstyret anledning til å fravike bestemmelsene om gjennomføring av distriktsårsmøte og valg på distriktsårsmøte for inntil tre pilotdistrikter. Dette har i praksis medført at alle medlemmer over 15 år i de aktuelle pilotdistriktene har hatt møte- og stemmerett. Basert erfaringene fra pilotprosjektet, og innstilling fra de aktuelle pilotdistriktene, har sentralstyret i vedtak av 16. september 2016 innstilt på at samtlige 12 distrikter i RS skal åpne for at alle medlemmer inviteres til distriktets årsmøte og ha stemmerett. På 6

76 denne bakgrunn foreslår vedtektskomiteen endringer i kapittel 6 i vedtektene slik at bestemmelsene er i samsvar med sentralstyrets forslag. 6 1 Distriktsårsmøtets myndighet og sammensetning Første ledd lyder: Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet, og består av to representanter fra hvert tilsluttet lokallag. Bare representanter fra lokallagene har stemmerett. Endres til: Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet. Alle medlemmer i distriktet over 15 år har møterett og stemmerett på distriktsårsmøtet. 6 6 Pilotdistrikter Foreslås opphevet som følge av forslaget om innføring av direktedemokrati på alle distrikters årsmøter i 6-1. Myndigheten til utnevnelse av æresmedlemmer Sentralstyret utarbeider i dag forslag til utnevnelse av æresmedlemmer, som legges frem for representantskapet annet hvert år, jf. 3-2 g). Sentralstyrets forslag til utnevnelse av æresmedlemmer er et resultat av grundig arbeid, og realitetsbehandles i praksis ikke på representantskapsmøtet. En overføring av denne oppgaven fra representantskapet til sentralstyret vil gjøre utnevnelsen av æresmedlemmer mer dynamisk og uavhengig av representantskapsmøtene, som kun holdes annet hvert år. Sentralstyret vil da ha mulighet til å utnevne æresmedlemmer i perioden i mellom representantskapsmøtene ut fra de til enhver tid gjeldende vurderinger. Dette vil således være en mer praktisk og hensiktsmessig løsning. En slik endring vil heller ikke være til hinder for eventuell overrekkelse eller markering av æresmedlemskapene på neste ordinære representantskapsmøte. En slik overføring av myndighet nødvendiggjør vedtektsendring ved å flytte (oppheve) oppgaven fra vedtektene 3-2 (g) og legge denne til i 4-3 som nytt punkt o). Kravet om to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten i sentralstyret i vedtektenes 3-5 Valg av medlemmer til sentralstyret i RS er resultatet av en prosess der valgkomiteen først skal gjøre et grundig og omfattende forarbeid, og avgi innstilling til representantskapet på de aktuelle personer som komiteen mener er best kvalifisert og egnet til tillitsverv som sentralstyremedlemmer ut fra RS behov. President og visepresident blir i likhet med de øvrige medlemmene valgt inn i sentralstyret med alminnelig (simpelt) flertall. Det kreves videre alminnelig flertall i representantskapet for å avsette ordinære 7

77 medlemmer av sentralstyret. Etter 3-5 tredje ledd siste punktum kreves det imidlertid to tredjedels flertall for å avsette presidenten eller visepresidenten. Sentralstyret er et kollegium, hvor presidenten og visepresidenten, med unntak av lederfunksjonene, har samme ansvar, rettigheter og plikter som øvrige sentralstyremedlemmer. President og visepresident har videre samme funksjonstid og er underlagt den samme begrensningen i antall valgperioder som de øvrige medlemmene av styret. Ordningen med to tredjedels flertall for å avsette styreleder/president eller nestleder/visepresident synes heller ikke vanlig blant andre lignende foreninger og organisasjoner. Vedtektskomiteen foreslår på denne bakgrunn å endre 3-5 siste ledd ved å oppheve siste punktum. Presidenten og visepresidenten vil da være underlagt den samme bestemmelsen om avsetting med alminnelig (simpelt) flertall i representantskapet som de øvrige medlemmene av sentralstyret, jf. 3-5 siste ledd første punktum. Forslag til vedtak: Sentralstyret slutter seg til vedtektskomiteens konklusjoner i fremlagte notat av 14. februar Vedtektskomiteens forslag til vedtektsendringer sendes med de endringene som ble gjort på sentralstyremøte 27. februar på høring til distriktsstyrene for behandling på representantskapsmøte i juni *** Vedlegg: - Gjeldende vedtekter med innarbeidete endringsforslag 8

78 Finnmark Troms Nordland Til: Sentralstyret v/ Generalsekretæren Fra: Distriktsstyrene i Finnmark, Troms og Nordland Dato: 30. mars 2017 Sak: Høring forslag til vedtektsendringer Lederne på mandat fra distriktsstyrene i region nord har samlet drøftet fremlagte forslag til vedtektsendringer, og har utarbeidet omforent innspill til justering av forslaget vedrørende 6-1 og 6-2. Motivering Vi ser at det framlagte forslaget er en styrking av demokratiet i Redningsselskapet, og vi er enige om at det er fornuftig å legge vedtektene til rette for det. Vi er samtidig opptatt av å ikke svekke posisjonen, tilhørigheten og innflytelsen de frivillige i lokallagene har hatt gjennom oppnevntee delegater til distriktsårsmøtene. Lokallagene utfører en betydelig frivillig innsats økonomisk og for omdømmet til Redningsselskapet. Frivilligheten er et fundament i virksomheten, og det vil bli feil å redusere frivillighetens posisjon i den demokratiske strukturen til samme nivå som vanlig betalendee medlemmer. Vi mener at lokallagenes anledning til å oppnevne representanter gir lagene en medbestemmelse og innflytelse for virksomheten i sitt distriktt og videre inn mot sentralstyret. Lokallagene er definert som ett av Redningsselskapets organisasjonsledd, og tradisjonelle Redningsforeninger, Sjøredningskorpsene og Unglagene inngår i denne kategorien. Ved å fjerne oppnevningsretten til lokallagene tror vi at dette skaper distanse og tap av eierskapsfølelse som de frivillige i dag har overfor Redningsselskapet. Det å ha en mulighet for frivillige til reelt å kunne påvirke utviklingenn og beslutningsprosessene i en frivillig organisasjon er essensielt. I henhold til 6-1 siste ledd skal et ordinært distriktsårsmøte gjennomgå distriktsstyrets virksomhetsplan for kommende to år. Når vi vet at virksomhetene for det meste utføres av de ovennevnte organisasjonsledd i samarbeid med distriktskontorer, er det vanskelig å forestillee seg at disse ikke skal kunne være med å gjennomgå og godkjenne de aktivitetene de selv skal være med på å utføre i perioden. I medfølgende e-post ved høringsutkastets utsendelse blir det presisert at deltagerne selv må dekke kostnader for reise og opphold i forbindelse med deltagelse på distriktsårsmøter. Vi er enige i at alle medlemmer i distriktet over

79 Finnmark Troms Nordland 15 år som møter som enkeltrepresentanter dekker kostnader for reise og opphold selv. Vi forutsetter at de 2 delegatene som innkalles fra Redningsselskapet egne organisasjonsledd Unglag, Sjøredningskorps og Redningsforeninger fortsatt får dekket sine reise- og oppholdskostnader i tråd med det som har vært praksis fra mer enn 50 år tilbake i tid. Disse kostnadene tas med i distriktenes/regionenes budsjetter når distriktsårsmøtene arrangeres annet hvert år. Basert på denne vurderingen vil vi derfor samlet foreslå følgendee ordlyd i 6-1 første ledd (vår tilføyelse er uthevet): Forslag til ny ordlyd i vedtektene: 6-1 Distriktsårsmøtetss myndighet og sammensetning Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndig. Alle medlemmer i distriktet over 15 år og 2 delegater fra hvert tilsluttet lokallag har møterettt og stemmerett på distriktsårsmøtet. Vi ønsker videre en presisering i innkallingsprosedyren slik at det er kun lokallagene som skal innkalles skriftlig. Øvrige medlemmer innkalles gjennom allmenne mediakanaler. Det betyr at 6-2 andre ledd får følgende ordlyd: 6-2 Innkalling og dagsorden Lokallagene skal varsles skriftlig om tidspunkt for distriktsårsmøtet senest seks uker før det holdes. Skriftlig innkalling med dagsorden sendes lokallagene senest to uker før møtet. For øvrige medlemmer over 15 år kunngjøres tidspunktet i media. Vi håper vårt innspill kan tas til følge i innstillingen til representantskapet. Spesielt i region nord der lokallagene utgjør en betydelig del av Redningsselskapets virksomhet ute i mange mindre kystsamfunn, må vi være særdeles varsom med å rokke ved følelsen av mindre mulighet for medbestemmelse. Om Sentralstyret mot vår formodning ikke ønsker å ta hensyn til vårt forslag, ønsker vi å fremme forslaget under behandlingen av saken Vedtektsendringer på Representantskapsmøtet den , og ber om at dette brev vedlegges sakspapirene. Med hilsen Redningsselskapets Distriktsstyrer i Finnmark, Troms og Nordland. Mimmi Bæivi (sign) Alf Erik Veipe (sign) Arnt Åge Albertsen (sign)

80 Vedtekter for Redningsselskapet (Norsk selskab til skibbrudnes redning) Kapittel 1 Foreningen og medlemmene 1 1 Navn og formål Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, Redningsselskapet, er en landsdekkende, humanitær selveiende forening. Den er en frittstående, juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Slettet: Vedtatt av Representantskapet 30. mai 2010, endringer 28. mai 2011, 1. juni 2012, 25. mai 2013, 24. mai 2014, 5. juni 2015 og 7. juni Redningsselskapets formål er å redde liv og berge verdier i norske farvann, og drive forebyggende arbeid for å gjøre sjøvett til allemannseie. Redningsselskapet kan også bidra i internasjonale humanitære operasjoner for å forhindre at liv går tapt på sjøen. 1 2 Ufravikelighet Vedtektene kan ikke fravikes hvis det ikke er uttrykkelig bestemt, og den kan bare endres av representantskapet etter reglene i Medlemmene Alle fysiske personer som betaler den årlige kontingenten som sentralstyret bestemmer, kan være medlemmer av Redningsselskapet. Alle medlemmer bør være tilknyttet et lokallag. Medlemmer over femten år har stemmerett. Medlemmene skal opptre lojalt mot Redningsselskapet. 1 4 Opphør av medlemskap Medlemskap opphører automatisk hvis kontingenten ikke er betalt innen betalingsfristen. Medlemmet skal i god tid før forfall få varsel om betalingsfristen og konsekvensen av ikke å betale i tide. Medlemskapet kan også opphøre ved eksklusjon hvis medlemmet har opptrådt illojalt eller på annen måte skadet Redningsselskapet, for eksempel ved å opptre i strid med vedtekten, motarbeide beslutninger eller på annen måte opptre i strid med Redningsselskapets interesser. Eksklusjon vedtas av sentralstyret og kan påklages til representantskapet. 1

81 Kapittel 2 Organisasjonsledd: Generelle bestemmelser 2 1 Organisasjonsleddene Redningsselskapet er ett rettssubjekt (én juridisk enhet) inndelt i flere organisasjonsledd. Som ett organisasjonsledd regnes a) Redningsselskapets sentrale organer (representantskapet, sentralstyret, generalsekretær og sentrale komiteer) b) hvert enkelt distrikt (distriktsstyret og distriktsårsmøtet) c) hvert enkelt lokallag (lokallagsstyret og lokallagsårsmøtet) 2 2 Trinnhøydeprinsippet Distrikter og lokallag skal overholde beslutninger som fattes av Redningsselskapets sentrale organer. Sentralstyret kan omgjøre enhver beslutning som er fattet av et distrikt eller et lokallag. Distrikter og lokallag skal arbeide for å fremme Redningsselskapets formål. Lokallagene skal også overholde beslutninger som fattes av distriktets organer. Distriktsstyret eller distriktsårsmøtet kan omgjøre en beslutning som er fattet av et lokallag. Hvis lokallaget mener distriktets beslutning er i strid med beslutninger fattet av Redningsselskapets sentrale organer, skal saken forelegges generalsekretæren. Lokallagene skal så snart som mulig sende kopi av protokollen fra årsmøter, årsberetninger og revidert årsregnskap til sitt distrikt. Distriktene skal så snart som mulig sende tilsvarende informasjon om sin virksomhet til generalsekretæren. 2 3 Valgbarhet Alle medlemmer av Redningsselskapet over 15 år kan velges eller utpekes til styreverv eller andre tillitsverv i Redningsselskapet. Slettet: 1 Redningsselskapets ansatte eller andre som har lønnet engasjement for Redningsselskapet, kan ikke ha styreverv eller andre tillitsverv. Dette gjelder likevel ikke for de ansattes representanter i sentralstyret og representantskapet, eller der engasjementet er kursvirksomhet av ubetydelig omfang. Ved tvil avgjør sentralstyret med endelig virkning hva som er ubetydelig omfang. 2 4 Inhabilitet En ansatt eller tillitsvalgt er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en sak a) når vedkommende selv er part i saken; b) når vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller er søsken til en part; 2

82 c) når vedkommende er eller har vært gift med eller er samboer med en part; d) når vedkommende har ledende stilling i eller er medlem av styret i et selskap, forening eller stiftelse som selv er part i saken. Vedkommende er også inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Det skal i denne forbindelse særlig legges vekt på om avgjørelse kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende selv eller noen som vedkommende har nær personlig tilknytning til. Er en ansatt inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet i samme organisasjonsledd. Enhver skal i god tid melde fra om forhold som kan gjøre vedkommende inhabil. Inhabilitetsspørsmål som gjelder tillitsvalgte, avgjøres av det aktuelle organ, uten at vedkommende selv deltar i avgjørelsen. Avgjørelsen om en ansatts habilitet, treffes av en overordnet. 2 5 Med part menes person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Organisasjonsleddets styre Bestemmelsene i paragrafen her gjelder for sentralstyret, distriktsstyrer og lokallagsstyrer. Styret holder møte hvis styrelederen (presidenten) eller to medlemmer krever det. Styrelederen (presidenten) skal sørge for at styret holder møte så ofte som det er behov. Slettet: Med part menes noen som saken direkte gjelder. Slettet: Slettet: trengs. Styremøter ledes av styrelederen (presidenten) eller nestlederen (visepresidenten) hvis lederen har fravær. Er begge fraværende, velger styret møteleder. Det skal føres protokoll fra styremøter. Styremedlemmer som har innvendinger til styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Har styret fem eller flere medlemmer, kan det utpeke to medlemmer til å underskrive protokollen. Utskrift skal i så fall sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader som kan kreves innført i protokollen. Slettet: ikke er enige i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen Et styre er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem for vedkommende, skal varamedlemmet gis anledning til å møte. Ingen kan stemme etter fullmakt. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. 3

83 2 6 Taushetsplikt Ansatte, tillitsvalgte og frivillige skal bevare taushet overfor uvedkommende om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med sitt arbeid i Redningsselskapet, som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi, omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Taushetsplikten omfatter personopplysninger, fortrolig informasjon og forretningshemmeligheter samt øvrige interne anliggender hos Redningsselskapet og hos Redningsselskapets medlemmer, kunder og samarbeidspartnere. Slik informasjon skal også behandles med forsiktighet overfor andre frivillige, tillitsvalgte og ansatte. Slettet: Den som blir valgt eller utpekt til et verv i Redningsselskapet skal bevare taushet om forhold han eller hun blir kjent med i forbindelse med vervet, og som er egnet til å skade enkeltpersoner, Redningsselskapets økonomi eller omdømme hvis forholdene gjøres kjent for utenforstående. Taushetsplikten gjelder ikke overfor organer og myndigheter som etter lov- og forskrifter har krav på opplysninger som nevnt. Taushetsplikten begrenser ikke ansatte, tillitsvalgte eller frivilliges mulighet til varsling iht. Redningsselskapets varslingsrutiner. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet eller engasjementet i Redningsselskapet er avsluttet. Den som blir valgt eller utpekt til et verv skal skrive under på Redningsselskapets taushetserklæring Kapittel 3 Representantskapet 3 1 Myndighet og sammensetning Representantskapet er Redningsselskapets høyeste myndighet. Representantskapets medlemmer er: a) distriktsstyrelederne b) én valgt representant fra hvert distrikt c) to personer valgt av og blant de fast ansatte i Redningsselskapet, én fra de landansatte og én fra de sjøansatte d) til sammen tolv personer utpekt for to år av Norges Rederiforbund, NHO Sjøfart, Kystrederiene, Kongelig Norsk Båtforbund, Norges Fiskarlag, Norsk Havneforening, Finans Norge, DNV GL, Norges Kystfiskarlag, Norsk Luftambulanse, og Forbundet Kysten. Norges Fiskarlag har rett til å utpeke to medlemmer, de andre organisasjonene ett medlem hver. Slettet: Rederienes Landsforening Slettet: Fraktefartøyenes Rederiforening Slettet: Finansnæringens Hovedorganisasjon Slettet: Det Norske Veritas 4

84 Bare representantskapets medlemmer har stemmerett på representantskapets møter. Sentralstyrets medlemmer og generalsekretæren har møteplikt og talerett. 3 2 Ordinært representantskapsmøte Representantskapet skal avholde møte innen 15. juni annethvert år. Sentralstyret har, sammen med generalsekretæren, ansvaret for å innkalle og forberede representantskapsmøtet. Slettet: 2 Distriktene skal varsles skriftlig om tidspunktet for representantskapsmøtet senest åtte uker før det holdes. Skriftlig innkalling med dagsorden skal sendes representantskapets medlemmer senest tre uker før representantskapsmøtet skal avholdes. Forslag til saker som skal behandles på representantskapsmøte kan fremmes av sentralstyret eller et distriktsstyre innen 6 uker før representantskapsmøtet. Sentralstyret fastsetter dagsorden for representantskapsmøtet. Representantskapet kan med alminnelig flertall vedta å ta opp en sak til drøfting selv om den ikke er oppført på dagsorden, men kan ikke fatte vedtak i saker som ikke er satt opp på dagsorden. Ordinært representantskapsmøte skal: a) Godkjenne Redningsselskapets årsberetning og årsregnskap for det foregående år b) Gjennomgå årsberetning og årsregnskap godkjent av Kontrollkomiteen, jf. 5-2, syvende ledd. c) Vedta Redningsselskapets rullerende strategi- og langtidsplan for de kommende fire år d) Velge sentralstyrets medlemmer, herunder president og visepresident e) Velge valgkomiteens medlemmer, jf. 5 1 f) Velge kontrollkomiteens medlemmer, jf. 5 2 h) Velge revisor i) Fastsette regulativ for honorar og utgiftsgodtgjørelse for frivillige tillitsvalgte j) Vedta saker fremmet av sentralstyret eller et distriktsstyre k) Vedta endringer i vedtekter og reglementer. Slettet: g) Utnevne æresmedlemmer foreslått av sentralstyret 3 3 Ekstraordinært representantskapsmøte Ekstraordinært representantskapsmøte skal holdes når sentralstyret eller fem eller flere distriktsstyrer krever det. Sentralstyret har, sammen med generalsekretæren, ansvaret for å innkalle og forberede ekstraordinært representantskapsmøte. Innkalling med dagsorden for det ekstraordinære møtet sendes representantskapets medlemmer senest tre uker før møtedagen. Et ekstraordinært 5

85 representantskapsmøte har samme beslutningsmyndighet som et ordinært representantskapsmøte. 3 4 Reglementer Representantskapet skal fastsette nødvendige valgreglement separat for representantskapsmøte, distriktsårsmøter og lokallagsårsmøter. Dersom ikke eget valgreglement er utarbeidet for et organisasjonsledd, gjelder valgreglement for representantskapsmøtet i den grad det passer. Ordstyrer leder valgene, og det velges et tellekorps. Representantskapet skal også fastsette reglement for kontrollkomiteens og valgkomiteens arbeid. 3 5 Representantskapets beslutninger Representantskapet treffer sine beslutninger i møter, og er beslutningsdyktig med de medlemmene som møter. Ingen kan stemme etter fullmakt. Som representantskapets beslutning gjelder det flertallet stemmer for. Ved stemmelikhet foretas ny avstemning. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. Representantskapet kan i ordinære eller ekstraordinære møter avsette medlemmer av sentralstyret som er valgt av representantskapet. Kapittel 4 Sentralstyret og generalsekretær Slettet: For å avsette presidenten eller visepresidenten, kreves to tredjedels flertall. 4 1 Sentralstyrets sammensetning og funksjonstid Sentralstyret består av presidenten, visepresidenten og åtte ordinære medlemmer. Ett medlem av sentralstyret skal være distriktsstyremedlem og skal ha personlig varamedlem. For de andre medlemmene skal det velges tre varamedlemmer som fungerer i nummerrekkefølge. De sjø- og landansatte har rett til å velge ett medlem hver til sentralstyret. Sentralstyret skal sammensettes slik at det kan ivareta Redningsselskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. Med unntak for distriktsstyremedlemmer kan sentralstyrets medlemmer ikke samtidig ha andre tillitsverv i Redningsselskapet. Hvis noen med andre tillitsverv i Redningsselskapet blir valgt til medlem av sentralstyret, må vedkommende fratre andre tillitsverv. 6

86 Funksjonstiden for sentralstyrets medlemmer er to år. Ingen kan være medlem av sentralstyret i mer enn seks perioder i sammenheng. 4 2 Signaturrett Sentralstyret tegner Redningsselskapet. Sentralstyret kan gi signaturrett til a) presidenten i fellesskap med ett annet medlem av sentralstyret b) presidenten i fellesskap med generalsekretæren c) to medlemmer av sentralstyret i fellesskap. 4 3 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal forvalte alle Redningsselskapets saker, og har et særlig ansvar for a) å holde seg orientert om Redningsselskapets økonomiske stilling og sørge for at virksomheten, regnskapsføringen og formuesforvaltningen er betryggende kontrollert b) å fastsette Redningsselskapets drifts- og investeringsbudsjett c) kjøp og salg av fartøyer d) låneopptak e) investeringer f) å forvalte Redningsselskapets eiendeler og fastsette retningslinjer for virksomheten g) å organisere Redningsselskapets virksomhet på en tilfredsstillende måte h) å utarbeide forslag til representantskapet om Redningsselskapets rullerende strategi- og langtidsplan, jf. 3 2 fjerde ledd pkt. c) i) å tilsette og avsette generalsekretær j) å fastsette instruks for generalsekretæren k) å iverksette de undersøkelser sentralstyret finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver l) å føre tilsyn med den daglige ledelsen av Redningsselskapet m) å sørge for betryggende internkontroll og redegjøre for denne i sin årlige beretning n) å fastsette medlemskontingenten, jf o) utnevne æresmedlemmer Sentralstyret skal, sammen med generalsekretæren, følge opp representantskapets vedtak. 4 4 Generalsekretæren Generalsekretæren er ansvarlig for Redningsselskapets daglige ledelse etter retningslinjer fra sentralstyret. Generalsekretæren er ansvarlig for ansettelser og oppsigelser, men skal orientere sentralstyret om ansettelse av avdelingsledere og betingelsene for ansettelsene. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan generalsekretæren bare avgjøre om 7

87 sentralstyret i det enkelte tilfelle gir særskilt fullmakt, eller hvis det vil være en vesentlig ulempe for Redningsselskapets virksomhet å vente på sentralstyrets avgjørelse. Generalsekretæren skal da snarest mulig underrette sentralstyret om saken. Generalsekretæren har møteplikt og talerett i sentralstyrets og representantskapets møter. Generalsekretæren kan kreve sin mening i en bestemt sak protokollført. Generalsekretæren ansettes i heldagsstilling, som etter sentralstyrets nærmere beslutning kan være åremålsstilling. Kapittel 5 Sentrale komiteer 5 1 Valgkomiteen Valgkomiteen skal ha tre medlemmer og ett varamedlem med en funksjonstid på to år. Representantskapet velger valgkomiteens leder. Valgkomiteen skal overfor representantskapet innstille kandidater til vervene som medlemmer av sentralstyret. Valgkomiteen skal også innstille kandidater til andre verv som representantskapet skal foreta valg til. 5 2 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen skal ha tre medlemmer med en funksjonstid på to år. Ett medlem skal ha juridisk embetseksamen. Kontrollkomiteen velger selv sin leder. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med Redningsselskapets virksomhet og skal blant annet påse at den er lovlig og i samsvar med Redningsselskapets vedtekter og retningslinjer vedtatt av representantskapet. I den utstrekning den finner det påkrevet, skal komiteen undersøke Redningsselskapets protokoller, regnskap, korrespondanse m.m. Sentralstyret og revisor skal gi kontrollkomiteen alle opplysninger som den mener å trenge for å kunne utføre sitt verv. Kontrollkomiteen skal særlig påse at Redningsselskapets midler til enhver tid er plassert på en betryggende måte. Kontrollkomiteen skal gjennomgå og uttale seg om forslag til endringer i vedtekten før endringer behandles av representantskapet. Kontrollkomiteen møter så ofte som det anses påkrevet for å kunne sikre et effektivt tilsyn. Kontrollkomiteen avgir sin årlige beretning til representantskapet. 8

88 Det året det ikke er ordinært representantskapsmøte, jf. 3 2 første ledd, skal kontrollkomiteen behandle og godkjenne årsberetningen og årsregnskapet, jf. 3 2 fjerde ledd. Hvis kontrollkomiteen ikke godkjenner årsberetningen og årsregnskapet, skal sentralstyret uten ugrunnet opphold underrettes om dette. Sentralstyret skal da forelegge årsberetningen og regnskapet for et ekstraordinært representantskapsmøte til behandling og godkjennelse, jf. 3 3 og 3 2 fjerde ledd. Slettet: årsmeldingen Slettet: årsmeldingen Slettet: årsmeldingen Kapittel 6 Distriktene 6 1 Distriktsårsmøtets myndighet og sammensetning Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet. Alle medlemmer i distriktet over 15 år har møterett og stemmerett på distriktsårsmøtet. Distriktsstyrets medlemmer og én representant fra administrasjonen har møteplikt og talerett på distriktsårsmøter. Slettet: Distriktsårsmøtet er distriktets høyeste myndighet, og består av to representanter fra hvert tilsluttet lokallag. Bare representanter fra lokallagene har stemmerett. 6 2 Innkalling og dagsorden Ordinært distriktsårsmøte skal holdes innen utgangen av mars annethvert år. Ekstraordinært distriktsårsmøte holdes når en tredjedel av lokallagene eller to eller flere medlemmer av distriktsstyret krever det. Distriktsstyret har ansvaret for å forberede alle distriktsårsmøter. Lokallagene skal varsles skriftlig om tidspunktet for distriktsårsmøte senest seks uker før det holdes. Skriftlig innkalling med dagsorden skal sendes lokallagene senest to uker før møtet. På distriktsårsmøtets dagsorden skal føres opp enhver sak som styret for et lokallag skriftlig melder til distriktsstyre senest fire uker før distriktsårsmøtet. Distriktsårsmøtet kan med alminnelig flertall ta saker opp til drøfting selv om de ikke er oppført på dagsorden, men kan ikke fatte vedtak i saker som ikke er ført opp på dagsorden. Ordinært distriktsårsmøte skal: a) Gjennomgå distriktsstyrets årsberetning for de to foregående år b) Gjennomgå distriktsstyrets virksomhetsplan for kommende år c) Velge distriktsstyrets medlemmer og varamedlemmer, herunder særskilt velge leder og nestleder d) Velge ett medlem med vara med funksjonstid for det kommende ordinære årsmøtet i representantskapet e) Velge tre medlemmer og ett varamedlem til distriktets valgkomité 9

89 Ved valg gjelder valgreglement fastsatt av representantskapet. Slettet: R 6 3 Distriktsårsmøtets beslutninger Distriktsårsmøtet treffer sine beslutninger i møter og er beslutningsdyktig med de medlemmene som møter. Ingen kan stemme etter fullmakt. Som distriktsårsmøtets beslutning gjelder det flertallet stemmer for. Ved stemmelikhet foretas ny avstemming. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. Distriktsårsmøtet kan med virkning for avstemninger på fremtidige distriktsårsmøter, vedta et annet flertallskrav for bestemte typer saker. 6 4 Distriktsstyrets oppgaver Distriktsstyret representerer distriktet utad og har ansvar for å ivareta dets interesser. Distriktsstyret skal iverksette distriktsårsmøtets beslutninger. Det skal også vedta distriktets årsberetning og utarbeide handlingsplan for kommende periode. Distriktsstyret kan delegere sin myndighet til enkeltpersoner eller til særskilte utvalg. Distriktsstyret kan overprøve beslutninger som er fattet i henhold til myndighet som det har delegert. Distriktsstyret kan når som helst trekke tilbake en delegasjonsbeslutning. 6 5 Distriktsstyrets sammensetning og funksjonstid Distriktsstyret består av fem til syv medlemmer med to til fire varamedlemmer, som fungerer etter nummerrekkefølge. Styret velger selv sekretær og økonomiansvarlig. Funksjonene som sekretær eller økonomiansvarlig kan ivaretas av representanter fra Redningsselskapets administrasjon, men uten at det gir dem stemmerett i styrets møter. Slettet: kasserer Slettet: kasserer Én representant fra administrasjonen har møte- og talerett i distriktsstyrets møter. Funksjonstiden for distriktsstyrets medlemmer er to år, regnet fra distriktsårsmøtets avslutning, men med adgang til gjenvalg. Distriktsstyrets leder innkaller til det antall distriktsstyremøter som er hensiktsmessig i forhold til innmeldte saker og aktivitetsnivå, men likevel minst ett møte i året. Distriktsstyrets leder skal dessuten innkalle til distriktsstyremøte når to eller flere styremedlemmer krever det. 6 6 Lokallagsårsmøtet Lokallagsårsmøtet er lokallagets høyeste myndighet. Alle medlemmene i lokallaget har tale- og forslagsrett på alle lokallagets (års)møter. Medlemmer over 15 år har også stemmerett. Slettet: <#>Pilotdistrikter Sentralstyret kan fravike bestemmelser om gjennomføring av distriktsårsmøtet og valg på distriktsårsmøtet for inntil tre pilotdistrikter i perioden 2014 til Årsmøtet Slettet: Årsmøte Slettet: 3 10

90 6 7 Innkalling og dagsorden Ordinært årsmøte skal holdes innen 15. februar hvert år. Ekstraordinært årsmøte innkalles ellers når minst to medlemmer av lokallagsstyret eller ti eller flere lokallagsmedlemmer krever det. Er antallet medlemmer i lokallaget under 50, skal det innkalles til ekstraordinært årsmøte når én femtedel eller flere av medlemmene krever det. Lokallagsårsmøter skal varsles gjennom skriftlig underretning til medlemmene eller kunngjøres i en avis som er alminnelig lest på stedet, senest fire uker før møtet holdes. Innkallingen til lokallagsårsmøtet og dagsorden skal sendes medlemmene og/eller kunngjøres i en avis som er alminnelig lest på stedet, senest to uker før møtet. Lokalstyret har ansvaret for å innkalle til og forberede lokallagsårsmøter. På lokallagsårsmøtets dagsorden skal oppføres enhver sak som et medlem skriftlig melder til lokalstyret senest tre uker før møtet. Lokallagsårsmøtet kan med alminnelig flertall vedta å drøfte saker som er meldt etter fristens utløp, men kan ikke fatte vedtak i saker som ikke er ført opp på dagsorden. Ordinært lokallagsårsmøte skal dessuten: a) behandle lokallagstyrets beretning og vedta regnskapet for det foregående kalenderår b) behandle lokallagets aktivitetsplan og budsjett c) velge lokallagstyrets medlemmer og varamedlemmer, herunder lokallagstyrets leder d) velge representanter til distriktsårsmøter e) velge revisor til å revidere lokallagets regnskap f) velge medlemmer til lokallagets valgkomité Ved valg gjelder valgreglement fastsatt av Representantskapet. 6 8 Lokallagsårsmøtetsbeslutninger Lokallagsårsmøtet treffer sine beslutninger i møter og er beslutningsdyktig med de medlemmene som møter. Ingen kan stemme etter fullmakt. Slettet: Årsmøtets Slettet: Som lokallagsårsmøtets beslutning gjelder det flertallet stemmer for. Ved stemmelikhet foretas ny avstemning. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning. Lokallagsårsmøtet kan vedta et annet flertallskrav for bestemte typer saker med fremtidig virkning. 6 9 Lokallagstyrets oppgaver Lokallagstyret representerer lokallaget utad og har ansvar for å ivareta dets interesser og skal iverksette årsmøtets beslutninger. 11

91 Lokallagstyret kan delegere myndighet til enkeltpersoner eller til særskilte utvalg. Styret kan overprøve beslutninger som er fattet i henhold til myndighet som delegert fra styret selv. Lokallagstyret kan når som helst trekke tilbake myndighet som det har delegert Lokallagstyrets sammensetning og funksjonstid Lokallagstyret består av tre til fem medlemmer, med to til tre varamedlemmer som fungerer i nummerrekkefølge. Styret velger selv nestleder, sekretær og kasserer. Vervene kan kombineres. Funksjonstiden for lokallagstyrets medlemmer er to år regnet fra avslutningen av lokallagsårsmøtet der de er valgt, men med adgang til gjenoppnevning Oppløsning av lokallag Oppløsning av lokallag kan bare besluttes etter forslag fra lokallagets styre. Beslutningen fattes av lokallagsårsmøtet og krever tre fjerdedels flertall. Lokallagets eiendeler og eventuell kassabeholdning tilhører Redningsselskapet, jf Aktivitetslag Hvis et lag ønsker å drive aktiviteter for Redningsselskapet, men ikke ønsker å velge styre, er det tilstrekkelig å meddele det tilhørende distriktskontoret navn, adresse etc. på en kontaktperson. Aktivitetslaget har da ikke de samme organisatoriske rettigheter som et lokallag med valgt styre, men kan likevel drive med aktiviteter som faller inn under Redningsselskapets formålsparagraf og under Redningsselskapets navn. Medfører aktivitetene økonomiske transaksjoner, må aktivitetslaget organiseres som lokallag for å drive under Redningsselskapets navn. Kapittel 7 Organisatoriske endringer 7 1 Sammenslutning og oppdeling Sammenslutning av to eller flere distrikter kan skje etter beslutning av representantskapet. Det samme gjelder oppdeling av et distrikt i flere distrikter. Slettet: R Sammenslutning av to eller flere lokallag kan skje etter vedtak i distriktsstyret. Det samme gjelder oppdeling av et lokallag i flere lokallag. 12

92 Kapittel 8 Avsluttende bestemmelser 8 1 Vedtektsendring Vedtekten her kan bare endres av representantskapet med to tredjedels flertall. Endring av 8 2 kan bare skje på den måten og med det flertallskrav som gjelder for oppløsning av Redningsselskapet. Forslag til endringer i vedtekten skal sendes distriktsstyrene til uttalelse før sentralstyret oversender forslaget til behandling i representantskapet. Forslag til endring(er) kan fremmes av sentralstyret eller distriktsstyrene, og må være innsendt til generalsekretæren innen 31. januar for å kunne behandles på førstkommende, ordinære representantskapsmøte. For endringsforslag som fremmes til et ekstraordinært representantskapsmøte, må ordinære saksbehandlingsregler følges, jf. annet ledd og 5-2 tredje ledd. 8 2 Oppløsning av Redningsselskapet Oppløsning av Redningsselskapet besluttes av representantskapet etter forslag fra sentralstyret. Sentralstyret må før saken forelegges representantskapet, skriftlig ha orientert samtlige distrikter om forslaget. Orienteringen skal sendes skriftlig minst to måneder før representantskapets møte. Sentralstyret skal i orienteringen anmode distriktene om å uttale seg om forslaget. Beslutning om oppløsning fattes av representantskapet med tre fjerdedels flertall på to etterfølgende møter sammensatt i samsvar med 3 1 annet ledd. Representantskapsmøtene skal holdes med minst seks måneders mellomrom. Redningsselskapets gjenværende midler skal etter nærmere bestemmelse av sentralstyret brukes til å videreføre Redningsselskapets formål etter 1 1 eller beslektet formål. 13

93

94 Sak 12 Valg av medlemmer til Sentralstyret Valgkomiteen har holdt flere møter og hatt jevnlig kontakt på e-post og telefon. Komiteen har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i vedtektene 5-1 om valgkomiteens rolle og 4-1 om sentralstyrets sammensetning. Komiteen har iht. 4-1 tredje ledd jobbet for at sentralstyrets sammensetning skal ivareta Redningsselskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Komiteen har videre fulgt «Retningslinjer for valgkomiteen» vedtatt av representantskapet 7. juni Forslag til vedtak: Valgkomiteens innstilling vedtas.

95 Valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre i Redningsselskapet Valgkomiteen i Redningsselskapet kommer med følgende innstilling til nytt sentralstyre i perioden : Navn Funksjon Nicolai Jarlsby President (Gjenvalg) Hilde Myrberg Visepresident (Ny) Anders Gundersen Styremedlem (Gjenvalg) Per Hindenes Styremedlem (Gjenvalg) Simone Møgster Styremedlem (Ny) Lisbeth Berg-Hansen Styremedlem (Ny) Nils P. Dyvik Styremedlem (Ny) Cato Dyb-Sandnes Styremedlem (Ny) Arne Petter Backstrøm Varamedlem for (Ny) Cato Dyp-Sandnes Birgit Marie Liodden 1. Varamedlem (Ny) Siren Sundby 2. Varamedlem (Ny) Eivind Holst 3. Varamedlem (Ny) I tillegg har de sjø- og landansatte rett til å velge ett medlem hver til sentralstyret jf. Vedtektene 4-1 andre ledd. Nye kandidater: Hilde Myrberg, født Styremedlem i Norge Banks hovedstyre. Leder av kompensasjonsutvalget i hovedstyret. Styremedlem i CGG (fransk seismikkselskap) og Nordic Mining. Hun har tidligere vært i ledelsen i Orkla og Norsk Hydro, samt styremedlem i bl.a. Finanstilsynet, Renewable Energy Corporation (REC) og Kongsberg Automotive. Myrberg har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo og MBA fra INSEAD.

96 Simone Møgster, født 1975, mer enn femten års arbeidserfaring fra forretningsrådgivning og maritim industri. Sitter i styret i det Stavangerbaserte familierederiet Simon Møkster Rederi AS. Grunnfag statsvitenskap og sosiologi, mellomfag historie, Grunnfag bedriftsøkonomi, MSc in Management and Strategic Information Systems; Masteroppgave: E-Handel Lisbeth Berg-Hansen, født Hun var fiskeri- og kystminister fra 2009 til 2013 og er innvalgt på Stortinget fra Nordland siden 2013, men går ut politikken fra høsten Berg-Hansen har bakgrunn fra havbruksnæringen, og er medeier i Sinkaberg-Hansen AS gjennom familieselskapet JMJ Invest AS. Berg-Hansen har også vært visepresident i Næringslivets Hovedorganisasjon , styreleder i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, leder i rådet for Kysten inn i EU samt styremedlem i Aker Seafoods ASA, Fosen Trafikklag AS, Høgskolen i Bodø og Havforskningsinstituttet. Nils Petter Dyvik, født 1953, tidligere CFO fra WIlh. Wilhelmsen Holding ASA, med lang karriere fra varierte stillinger inne konsernet. Han har en MBA med fordypning i Finans fra University of Wisconsin-Madison. Nils Petter har lang erfaring fra operativ virksomhet og styrearbeid og har blant annet vært finansdirektør (GCFO) WIlh. Wilhelmsen Holding ASA. Cato Dyb-Sandnes født 1966, Utdannet overstyrmann og er ansatt i Island Offshore. Distriktstyreleder for Møre og Romsdal. Cato har vært operativ frivillig og leder av RSRK Ålesund siden etableringen i Arne Petter Backstrøm: Økonom med eget regnskapskontor, Distriktstyreleder i distrikt 9. Birgit Marie Liodden: Direktør for Nor-Shipping. Siren Sundby: Tidligere profesjonell seiler, konsulent i Capgemini Management Consulting. Eivind Holst: Ordfører i Vågan kommune. Alf-Erik Veipe, distriktstyreleder i Troms, er foreslått som styremedlem og er således valgbar som styremedlem.

97

98 Sak 13 Valg av medlemmer til Kontrollkomiteen Valgkomiteens innstilling vedlegges. Forslag til vedtak: Valgkomiteens innstilling vedtas.

99 Valgkomiteens innstilling til kontrollkomite i Redningsselskapet Jan Schei ønsker ikke nyvalg, mens de to andre kandidatene er innstilt på å fortsette for å få kontinuitet i komiteen, gitt at det blir en jurist som leder. Valgkomiteen foreslår derfor gjenvalg av medlemmene Anne Holm Gundersen og Harald Rivrud. Petter Kirkeby innstilles som nytt medlem av kontrollkomiteen. Navn Funksjon Petter Kirkeby Medlem (Ny) Anne Holm Gundersen Medlem (Gjenvalg) Harald Rivrud Medlem (Gjenvalg) Petter Kirkeby Advokat i Horten. Petter har vært engasjert i etableringen av ny skole i Horten. Master i Rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

100

101 Sak 14 Valg av revisor Valgkomiteens innstilling: Administrasjonen innhenter pristilbud fra ulike revisjonsselskaper og velger det selskapet som etter en samlet vurdering av pris og kvalitet, gir det beste tilbudet. Administrasjonens valg av revisor må godkjennes av kontrollkomiteen, før avtale signeres. Valgkomiteens forslag til vedtak: Valgkomiteens innstilling vedtas.

102