Delrapport bygningsvern Strandgata. Falk Weihs. Prosjekt: Bussveien Kvadrat - Ruten. Sandnes kommune

Transkript

1 Delrapport bygningsvern Strandgata Falk Weihs Prosjekt: Bussveien Kvadrat - Ruten Sandnes kommune Region vest Stavanger kontorstad 28. april 2017

2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Metode Befaringer Visualiseringer Fotorealistiske 2D-visualiseringer D-visualiseringer Arbeidsmøter Geografisk avgrensning av området gruppen har arbeidet med Norestraen Nord løsning med dagens vegprofil Visualisering Vurdering av løsningen i f.h.t. vernehensyn Norestraen Nord - løsning med 11m profil Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes D-visualiseringer av 11m-løsningen D-visualiseringer av 11m-løsningen Vurdering av 11m-løsningen i f.h.t. vernehensyn Norestraen Nord - løsning med 13m profil Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes D-visualiseringer av 13m-løsningen D-visualiseringer av 13m-løsningen Vurdering av 13m-løsningen i f.h.t. vernehensyn Norestraen Nord - løsning med 14,6m profil Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes D-visualiseringer av 14,6m-løsningen D-visualiseringer av løsningen Vurdering av løsningen i f.h.t. vernehensyn Vurdering av de forskjellige løsningene for Norestraen Nord i f.h.t. kulturmiljøets tålegrense Norestraen Nord nærmere gjennomgang av flytting/kapping som må til for å realisere 11m-løsningen De berørte byggenes generelle tilstand Nærmere om bygg som må kappes for å realisere 11m-løsningen... 26

4 10.4 Bygg som kan flyttes i hel tilstand Bygg som må demonteres og gjenoppbygges Anbefalt mellomlagring av bygg som må flyttes for å realisere 11m-løsningen Behov for avbøtende tiltak som må foretas i tilfelle en realisering av 11m-løsningen Istandsetting som fysisk må gjøres som følge av flytting av byggene Istandsetting som vurderes å ligge utenfor rammene av prosjektet Antikvarisk istandsetting for å oppnå målene i planprogrammet Norestraen Sør presentasjon av planlagt løsning Norestraen Sør nærmere gjennomgang av flytting/kapping som må til for å realisere løsningen De berørte byggenes generelle tilstand Nærmere om bygg som må kappes for å realisere løsningen Bygg som kan flyttes i hel tilstand Bygg som må demonteres og gjenoppbygges for å realisere løsningen Anbefalt mellomlagring av bygg som må flyttes for å realisere løsningen Norestraen Sør behov for avbøtende tiltak i tilfelle en realisering av løsningen Nærføring til hus som ikke flyttes behov for avbøtende tiltak Nærføring eller direkte konflikt med andre element i kulturmiljøet vurdering av avbøtende tiltak Faseplan Juridiske forhold i forbindelse med erverv og istandsetting Plankart og reguleringsbestemmelser gruppens innspill Referanser Liste over vedlegg

5 1. Sammendrag Som en del av arbeidet med forprosjekt for Bussveien Kvadrat Ruten ble det etablert en arbeidsgruppe for bygningsvern på Norestraen. Denne rapporten er en oppsummering av gruppens arbeid. Gruppens rolle har vært rådgivende. Det må understrekes at de myndighetene som noen av gruppens medlemmer representerer først tar stilling til prosjektet når endelig planforslag foreligger, det nedenfor nevnte er derfor foreløpige vurderinger. I Norestraen Nord har fire forskjellige løsninger for Bussveien vært vurdert i fht deres påvirkning på kulturmiljøet. Løsningen innenfor dagens bredde vil i sakens natur føre til minst inngrep i området og er isolert sett å foretrekke fra et kulturvernsynspunkt. Mens de øvrige løsninger på hhv. 11 m bredde, 13 m bredde og 14,6 m bredde vil medføre at hhv. 11, 25 og 29 bygg vil måtte flyttes eller kappes. Imidlertid vurderes en løsning med 11m-profil visuelt å være innenfor kulturmiljøets tålegrense. Man kan fremdeles oppleve den opprinnelige strukturen der den selvgrodde bebyggelsen er vokst opp langs gata som det sammenbindende elementet i kulturmiljøet. En 11m-løsning er dog fremdeles en stor negativ påvirkning på kulturmiljøet. For å balansere inngrepets negative virkning må det i tilfelle det gjennomføres foretas avbøtende tiltak i form av en vesentlig grad av antikvarisk istandsetting av de byggene som flyttes. Dette må skje i samråd med kulturminneforvaltningen. En slik istandsetting vil kunne gi kulturmiljøet et lenge tiltrengt samlet løft, som ikke vil bli tatt hvis man finner en løsning innenfor dagens bredde. Sett sammen med at utvidelsen av gateløpet de fleste steder er begrenset kan dette være i favør av en løsning på 11m bredde. Statens vegvesen sine representanter i gruppen vurderer derfor at en 11m-løsning er best i f.h.t. å oppfylle effektmålet om å både sikre og videreutvikle kulturmiljøet. Omvendt vil løsninger på 13m og 14,6m etter arbeidsgruppens vurdering medføre så omfattende inngrep at det overskrider kulturmiljøets tålegrense. Dette gjelder uansett om man foretar avbøtende tiltak i form av istandsetting, da gateløpet i seg selv vil bli så bredt at det vil virke mer oppsplittende enn sammenbindende for kulturmiljøet. Arbeidsgruppen vurderer også at en løsning med master og ledningsoppheng uansett bredde vil virke visuelt forstyrrende i kulturmiljøet. 2. Innledning Denne delrapporten i forprosjektet for Kvadrat-Ruten i Sandnes kommune er resultatet av arbeidet i forprosjektgruppen for bygningsvern. Arbeidet ble utført mellom oktober 2016 og april Det politiske vedtaket av hele forprosjektet vil legge grunnlaget for det videre arbeidet med løsninger for tiltaket. Arbeidsgruppens formål har vært å vurdere virkningen på kulturmiljøet av fire forskjellige varianter av tiltaket i Norestraen Nord: Dagens situasjon, 11m-løsning, 13m-løsning og 3

6 14,6m løsning, samt av én løsning i Norestraen Sør. Gruppen har altså vurdert tiltakets innvirkning på kulturmiljøet isolert fra hvordan de forskjellige løsningene innfrir andre av planprogrammets mål. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av representanter fra Rogaland fylkeskommune, Seksjon for kulturarv; Byantikvaren i Sandnes; Planavdelingen i Sandnes kommune; Byggesak i Sandnes kommune; Statens vegvesen (Plan- og prosjekteringsseksjonen, Plan og forvaltning og Eiendomsseksjonen); Trodahl Arkitekter - konsulent med antikvarisk istandsetting som spesialfelt og Asplan Viak AS. Asplan Viak AS som reguleringsplankonsulent og ansvarlig for konsekvensutredningsrapport for tiltaket. Det må understrekes at gruppens rolle er å være rådgivende i forbindelse med utarbeidingen av planforslaget. De myndighetene gruppens medlemmer representerer tar først endelig stilling til prosjektet når det endelige planforslaget foreligger. Bakgrunnen for at gruppen ble nedsatt er at Bussveien er planlagt gjennom kulturmiljøet på Norestraen. Dette er regulert til spesialområde i gjeldende reguleringsplan (1) og er vist som hensynssone H570 i kommuneplanen (2). Det er også én av de historiske sonene med egne retningslinjer i Sandnes kommune sin kulturminneplan (3). Dessuten er store deler av kulturmiljøet et såkalt NB!-område. NB!-områder er kulturmiljøer i byer og tettsteder som Riksantikvaren vurderer har nasjonal interesse. Riksantikvaren legger i fht Norestraen vekt på både de mange og varierte byggene som er bevart, og ikke minst gateløpet i seg selv og miljøets kontakt mot sjøen. Det sistnevte er i dag særlig representert ved Strandgata 109 med sjøhus (4). Det byr på vesentlige utfordringer å finne en balansert løsning mellom tiltaket og vernehensynene i Norestraen. Disse utfordringene er i vedtatt planprogram (5) uttrykt i resultatmål og effektmål. Ett av effektmålene for planprogrammet er: Forbedret miljø, bedre støyforhold og minimerte negative konsekvenser for nærmiljøet. Løsningen skal sikre og videreutvikle kulturmiljøet i Norestraen Mens ett av resultatmålene er: Løsninger med gode urbane kvaliteter og hensyn til kulturminneinteresser I planprogrammet anbefaler Statens vegvesen, Region vest, ut fra konklusjonene i silingsrapport og kulturminnerapport, å jobbe videre med 11m-profil gjennom Strandgata. Både Sandnes kommune ved planavdeling og byantikvar samt Rogaland fylkeskommune, kulturarvseksjonen ble konsultert jevnlig under arbeidet med hhv silingsrapport og kulturminnerapport. Bystyret i Sandnes kommune vurderte i sitt vedtak om planprogrammet at den anbefalte løsningen, der sykkeltrafikk gjennom 470 m av Strandgata må foregå i busstraseens kjørebane, ansees å være et uakseptabelt tilbud i en av regionens viktigste sykkelruter (6) 4

7 Planavdelingen i Sandnes kommune understreker i brev datert (7) at det av saksfremstillingen for bystyrets vedtak fremgår at administrasjonen er kritisk til flytting av hus i Strandgata, og at de har som hovedbudskap at bussveien etableres i Strandgata uten at kulturminner blir berørt. Rogaland fylkeskommune, kulturarvseksjonen sier i sin uttalelse til planprogrammet (8) at en løsning innenfor dagens rammer (dvs. 8,5 m bredde på det smaleste) er å foretrekke, men at det under visse forutsetninger kan jobbes videre med en 11m-løsning. Disse forutsetninger er bl.a. at det må foretas en god del mer arbeid i f.h.t. visualiseringer, og at det må foretas en god del avbøtende tiltak i form av istandsetting av de hus man må flytte for å få 11m bred trase. Alle disse premissene har ligget til grunn for gruppens arbeid med å vurdere fire alternative løsninger i Norestraen Nord, samt løsningen i Norestraen Sør. 3. Metode 3.2 Befaringer Arbeidet startet opp med en felles befaring i Strandgata med fokus på de eiendommene der det er aktuelt å flytte hus i forbindelse med en evt. utvidelse av gateløpet. Slik fikk alle gruppens medlemmer et bra inntrykk både av de generelle forholdene i gata i dag og av de utfordringene det er med de enkelte byggene. I tillegg har Trodahl Arkitekter, takstmann fra Deto takst og representant fra Statens vegvesen befart området grundigere, herunder med innvendige befaringer av byggene det kan bli aktuelt å flytte (se Figur 1). Figur 1 Interiør fra ett av sjøhusene i Strandgata. Foto: Statens vegvesen 5

8 Trodahl Arkitekter har på bakgrunn av de ovenfor nevnte befaringer gitt en visuell vurdering av hvert enkelt bygg sin antikvariske tilstand og bygningshistorie. Det er også blitt vurdert hva som måtte gjøres hvis byggene skulle underlegges en korrekt istandsetting i samråd med antikvariske myndigheter. I tillegg har Trodahl Arkitekter, med bruk av underkonsulent, vurdert hvilken metode som må anvendes hvis byggene skal flyttes (demontering, flytting i hel tilstand, håndtering av pipene). Forholdet til gjeldende Pbl og teknisk byggeforskrift er generelt ikke vurdert i dette arbeidet. Kravene som må oppfylles etter disse må bli en sak for hvert enkelt bygg når det skal sendes søknad til byggesaksavdelingen i kommunen i forbindelse med flyttingen Det har også vært foretatt egne befaringer av representanter fra Sandnes kommune og Statens vegvesen der Sandnes kommune utpekte de fotoposisjonene de ønsket tiltaket visualisert fra. 3.3 Visualiseringer Fotorealistiske 2D-visualiseringer Statens vegvesen har tatt fotos i de posisjonene Sandnes kommune ønsket tiltaket visualisert fra. Fotoene ble tatt slik at utsnittet skal være 1:1, dvs. ikke noen vidvinkel- eller zoomeffekt. Det ble i tillegg tatt en del bilder av bygg som på fotoene ligger bak de byggene som på visualiseringene skal flyttes. På den måten kan man under visualiseringsarbeidet fylle flatene som oppstår bak bygg som flyttes med den riktige bakgrunn i samme belysning som resten av bildet. Målet er å lage en så fotorealistisk/nøyaktig gjengivelse av ny situasjon som mulig. Ut fra laserskanning av Strandgata kjenner man dagens nøyaktige posisjon av de bygningene det er aktuelt å flytte. Det nødvendige flyttebehovet for å få til de forskjellige traseene er også kjent. Ut fra disse data er de aktuelle byggene flyttet den nødvendige avstanden på dwg-filer (AutoCAD), og deretter er denne informasjonen transformert over på foto i Photoshop. Det interne breddeforholdet mellom gate og fortau er også endret slik at det viser fremtidig situasjon. Det er med denne metoden litt rom for usikkerhet. Nøyaktighetsgraden anslås dog til å være slik at det ikke vil være mer enn cm unøyaktighet i forhold til byggenes plassering. Dette slingringsmonnet vil for øvrig være likt for alle variantene. Dette bør sammen med 3D-visualiseringene tilsi at visualiseringsmaterialet er bra nok til å vurdere om de forskjellige løsningene er innenfor eller overskrider kulturmiljøets tålegrense. De tomme flatene som oppstår bak byggene som flyttes er fylt ut ved hjelp av de supplerende bildene som er tatt. Det bredere gaterommet er også fylt ut med farge og «tekstur» som er tilnærmet lik de fargene som er i gata og på fortauet i dag. 6

9 Dette er gjort for at bildene mht. farger etc. skal være så lik dagens situasjon som mulig. Målet med dette er at det endrete bredde-høyde forholdet i gata skal være i fokus når man sammenligner dagens situasjon med fremtidens situasjon. Det er dét forholdet som er relevant for å vurdere om en utvidelse av gateprofilet er innenfor eller overstiger kulturmiljøets tålegrense. I en tidligere fase ble det laget visualiseringer der man la helt ny asfalt på gata og fliser på fortauet (9). Det viste seg å fordreie bildet ganske mye og helt overskygge effekten av at byggene ble flyttet. Forandringene virket voldsomme. Men det skyldtes mest at beskuerens fokus ble trukket mot at det var andre farger på bildet, og at alt plutselig virket litt kunstig. Det må også nevnes at det på visualiseringene heller ikke er vist noen restaurering av de byggene som er flyttet, selv om det er et krav hvis det skal gis lov til å flytte bygg. Dermed viser visualiseringene ikke den positive effekten av en istandsetting. Men dette er også valgt for at fokus skal være på bredde-høyde forholdet i gata før og etter flytting. 2D-visualiseringene og fotos av dagens situasjon er vist ved siden av hverandre i denne rapporten. Det anbefales dog også å se på de tilsvarende vedleggene der visualiseringene og fotoene er vist i helsides størrelse. Dette gir et enda bedre inntrykk av forandringene D-visualiseringer 3D-visualiseringene er laget for å supplere fotovisualiseringene da 3D gir en mer romslig fornemmelse av forandringen. På 3D-visualiseringen er terrenget laget ved å lage en triangelmodell hvor koter og veglinjer fra kartgrunnlaget er grunnlag for trianguleringen slik at modellen blir like nøyaktig som grunnlaget. Bygninger blir også generert fra kartgrunnlaget. På selve terrenget draperes også ortofoto av dagens overflate på den triangulerte flaten. Den nye vegen blir prosjektert i Novapoint og lagt inn i SketchUp som er programmet som brukes for å lage 3D-modellen og for å sette både terreng, bygg og prosjekterte tiltak sammen. Nye objekter blir også modellert i dette programmet. SketchUp-modellen blir deretter importert inn i et program som heter Lumion som brukes for å lage videoen. Selv om det er lagt mye arbeid i å få 3D-modellen så nøyaktig som mulig ut fra skannet materiale og så realistisk som mulig ved bruk av ortofoto, vil en 3D-visualisering alltid virke mer sjablongmessig enn virkeligheten. Dermed er det fare for at man vil oppfatte forandringene som større enn de faktisk blir. Det er samme effekt som når det i en tidligere fase ble lagt inn nye element som busser og ny asfalt, som ikke var i opprinnelig situasjon. Hele fokus ble på de forandringene i stedet for på at byggene ble flyttet ut. Det er derfor også produsert en 3D-visualisering av dagens situasjon for at man skal kunne sammenligne den med 3D-visualiseringene av de andre løsningene. Kun slik kan man fokusere tilstrekkelig på forandringen som oppstår ved utvidelse av gateløpet. Hvis man 7

10 sammenligner dagens situasjon «live», eller på film, med 3D-visualisering av en ny situasjon vil man egentlig sammenligne to helt forskjellige typer fremstilling. 3D-visualiseringene kan i sakens natur ikke legges ved denne rapporten. Men de er lagt ut på samme område på Sandnes kommune og Statens vegvesen sine hjemmesider som denne rapporten ligger på. 3.4 Arbeidsmøter Resultatene av Trodahl Arkitekter og Statens vegvesen sine befaringer av byggene har løpende vært diskutert og vurdert på arbeidsmøter der hele gruppen har vært tilstede. Dette for underveis i prosessen å kunne justere arbeidet og for at det fortløpende skulle være enighet om arbeidet som ble gjort. Graden av nødvendig antikvarisk istandsetting, som Statens vegvesen må ta ansvar for som avbøtende tiltak, har vært et sentralt tema for gruppen. Med bruk av innspill fra en tilsvarende arbeidsgruppe for anleggsgjennomføring har også den beste lokaliseringen for mellomlagring av byggene blitt vurdert. Og det er blitt vurdert krav til mellomlagringen for å sikre byggene tilstrekkelig i denne fasen. Det har også løpende vært drøftet andre virkninger av anleggsfasen på kulturmiljøet, og blitt gitt tilbakemelding til gruppen for anleggsgjennomføring. På samme måte har de produserte visualiseringene, og bildegrunnlaget/datagrunnlaget for dem, vært gjenstand for vurdering på arbeidsmøtene. Arbeidsmøtene har også tatt opp utfordringer knyttet til evt. erverv av byggene. Endelig har det vært drøftet hva reguleringsplanen må sikre både i f.h.t. muligheten for å flytte bygg og for å sikre kulturmiljøet. Det har vært avholdt sju arbeidsmøter i gruppen. Det har også vært nært samarbeid med arbeidsgruppene for Anleggsgjennomføring og Grunnerverv se avsnitt 15 til Geografisk avgrensning av området gruppen har arbeidet med Arbeidsgruppen har jobbet med Norestraen fra Strandgata nr. 145 i nord til Strandgata nr. 5-11(Schanche-Olsen bygget) i sør. Det opereres med to delområder Norestraen Nord og Norestraen Sør. I plansammenheng for øvrig går skillet mellom Norestraen Nord og Norestraen Sør rett nord for Altona brygge ved Strandgata nr I gruppens arbeid med Bussveien Kvadrat Ruten har skillet i praksis gått rett sør for Altona brygge ved Strandgata nr. 91A. Norestraen Nord og Norestraen Syd, slik arbeidsgruppen har operert med begrepene, er vist på Figur 2. Strekningen i Norestraen Nord er ca. 470 m. 8

11 Figur 2 Norestraen Nord (t.v.) og Norestraen Sør (t.h.) slik arbeidsgruppen har operert med områdene. Fotoposisjoner brukt for visualiseringene i rapporten er markert med rød pil. Kart: Riksantikvaren 9

12 5. Norestraen Nord løsning med dagens vegprofil Da denne løsningen i sakens natur ikke krever flytting eller kapping av noen bygg i kulturmiljøet har slike tiltak ikke vært et tema for arbeidsgruppen i f.h.t. denne løsningen. 5.2 Visualisering Det er laget 3D-visualisering av dagens situasjon med nye lysmaster på en side av gata. Gruppen anbefaler ut fra visualiseringen at man i Strandgata bruker en type lysmast som er mest mulig diskret, fortrinnsvis en som er lik dagens master. 5.3 Vurdering av løsningen i f.h.t. vernehensyn Arbeidsgruppens vurdering er at denne løsningen isolert sett er den beste for kulturmiljøet da den ikke krever noe inngrep i form av utvidelse av gateløpet eller flytting av bygg. Og fremdeles får man, hvis Bussveien kan realiseres innenfor dagens bredde, gevinsten av at det vil bli betydelig mindre trafikk gjennom gata enn i dag Imidlertid må man ta med i vurderingen at det med denne løsningen ikke vil bli utløst noen istandsetting av byggene i gata som følge av tiltaket. En slik istandsetting vil være et vesentlig løft for kulturmiljøet der sentrale element har vært utsatt for et vesentlig forfall de siste tiårene. Den vesentlige graden av antikvarisk korrekt istandsetting, som er et nødvendig avbøtende tiltak i tilfelle man får utvide gateløpet, må derfor tillegges stor vekt når alternative løsninger skal vurderes opp mot en løsning med dagens gateprofil. Statens vegvesen mener på denne bakgrunn at en løsning innenfor dagens profil oppfyller planprogrammets effektmål om å sikre kulturmiljøet, men at det faktisk kan diskuteres om det oppfyller målet om å videreutvikle det. Figur 3 Dagens situasjon sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gaten er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Foto: Statens vegvesen 10

13 6. Norestraen Nord - løsning med 11m profil 6.2 Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes Som Figur 4 viser må 11 bygg i denne delen av kulturmiljøet flyttes eller kappes som følge av en utvidelse til 11m-profil. Uthusene/sjøhusene på nr. 109 og 107 må flyttes for å bevare det innbyrdes forhold på tunet. Av Figur 4 fremgår at all eventuell flytting er vist på østsiden av gata. Dette skyldes at kulturmiljøet er best bevart som en sammenhengende helhet på vestsiden av gata. På østsiden av gata har det allerede vært flere inngrep i bebyggelsen. Det har derfor vært en premiss i arbeidet at vestsiden av gata skulle skånes for inngrep ved en evt. utvidelse av gateløpet. Da det opprinnelige gateløpet er et viktig, sammenbindende element i kulturmiljøet er det uansett et stort negativt inngrep å flytte 11 bygg og utvide gateløpet. Figur 4 Kart over hvilke bygg som må flyttes eller kappes for å etablere en 11m-løsning. Ill. Asplan Viak AS 6.3 2D-visualiseringer av 11m-løsningen Figur 6, Figur 8 og Figur 10 viser hvordan gateløpet vil bli seende ut med byggene flyttet ut for å gi plass til en 11m-profil (se også vedlegg nr. 2, 6 og 10). For sammenligningens skyld er dagens situasjon i samme perspektiv også vist her på Figur 5, Figur 7 og Figur 9 (se også vedlegg 1, 5 og 9). 11

14 Figur 5 Dagens situasjon i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Foto: Statens vegvesen Figur 6 Visualisering av 11m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Ill: Statens vegvesen 12

15 Figur 7 Dagens situasjon i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Foto: Statens vegvesen Figur 8 Visualisering av 11m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Ill.: Statens vegvesen 13

16 Figur 9 Dagens situasjon sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Foto: Statens vegvesen Figur 10 Visualisering av 11m-løsningen sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Ill.: Statens vegvesen 14

17 6.4 3D-visualiseringer av 11m-løsningen 3D-visualiseringen av 11m-løsningen er laget både med en løsning med nye lysmaster og med en løsning med master og ledninger som forbereder for Bybane. For å danne seg et inntrykk av effekten av å utvide gateløpet til 11m må 3D-visualiseringen uten dobbeltsidige master og ledninger være grunnlag for sammenligningen med 3D av dagens situasjon. Varianten med master og ledninger er imidlertid laget for å vise hvordan disse elementene ytterligere vil forandre opplevelsen av kulturmiljøet i tilfelle man senere skulle vedta en konvertering til bybane. Det er også laget en 2D-visualisering av 11m-løsning med master og ledninger (Figur 12). I f.h.t. visualiseringen av master og kjøreledninger er følgende lagt til grunn: Plasseringen av mastene kan av tekniske hensyn ikke overstige ca meter. Dessuten er det tenkt sambruk med gatebelysningen. Dette tilsier også en avstand som ikke er større. Innenfor denne rammen er mastene forsøkt plassert mest mulig hensynsfullt i f.h.t. de vernete byggene. Det kan nevnes at gatelysmastene i dag står med bare 15-20m mellomrom. Det har også vært foretatt en vurdering av om det kunne la seg gjøre å trekke mastene lenger tilbake for å unngå en visuell virkning der mastene står som en «vegg» når man ser ned langs gata. Imidlertid er det kun ganske få steder en tilbaketrukket plassering ville kunne la seg gjøre i f.h.t. andre hensyn som avkjøringer etc. Dermed ble gevinsten vurdert som vesentlig mindre enn ulempen. I tillegg må mastene jo stå langs gata for å kunne fungere som belysningsmaster. Det skal også nevnes at på 3D-visualiseringen fremstår selve ledningene og wirene nok som mer dominerende enn de faktisk vil bli. Det er imidlertid nesten nødvendig for overhodet å vise dem. På Figur 11 ser man hvordan ledninger og wirer til eksisterende bybane i Bergen oppleves. 15

18 Figur 11 Ledningsoppheng Bybanen i Bergen. Foto: Bybanen AS På Figur 12 er 11m-løsningen i Strandgata vist med både master og ledninger (se også vedlegg 13). Figur 12 Visualisering av 11m-løsningen med master og ledninger. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Ill.: Statens vegvesen 16

19 6.5 Vurdering av 11m-løsningen i f.h.t. vernehensyn Etter å ha sett 2D- og 3D-visualiseringene er arbeidsgruppens vurdering at 11m-løsningen har kvaliteter som gjør at den visuelt er innenfor kulturmiljøets tålegrense. Selv om en 11mløsning er et stort negativt inngrep kan man fremdeles oppleve det opprinnelige gateløpet. Gateløpet opprettholder dermed langt på vei sin funksjon som det sammenbindende elementet i kulturmiljøet. Det er imidlertid en forutsetning for at man kan foreta det store inngrepet i kulturmiljøet som en 11m-løsning krever, at det foretas avbøtende tiltak i form av omfattende antikvarisk istandsetting av de byggene som kappes eller flyttes (se avsnitt 11.4). For øvrig er gruppens umiddelbare reaksjon at en løsning med master og ledningsoppheng blir et veldig systematiserende (og visuelt dominerende) element i det ellers selvgrodde miljøet. Det vil altså virke ganske visuelt forstyrrende i kulturmiljøet. En endelig avgjørelse av om en løsning med master og ledninger er innenfor kulturmiljøets tålegrense kan imidlertid først tas hvis en bybaneløsning blir en realitet i området. 7. Norestraen Nord - løsning med 13m profil 7.2 Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes Som Figur 13 viser må 25 bygg i denne delen av kulturmiljøet flyttes eller kappes som følge av en utvidelse til 13m-profil. Fire av disse 25 byggene er ikke verneverdige. Men det er likevel et mye større negativt inngrep i kulturmiljøet enn det som kreves for å etablere en 11m-profil. Og det opprinnelige gateløpet blir betydelig mer utvidet. Figur 13 Kart over hvilke bygg som må flyttes eller kappes for å etablere en 13m-løsning. Ill. Asplan Viak AS 17

20 7.3 2D-visualiseringer av 13m-løsningen Figur 15, Figur 17og Figur 19 viser hvordan gateløpet vil bli seende ut med byggene flyttet ut for å gi plass til en 13m-profil (se også vedlegg nr. 3, 7 og 11). For sammenligningens skyld er dagens situasjon i samme perspektiv også vist på Figur 14, Figur 16 og Figur 18 (se også vedlegg 1, 5 og 9). Figur 14 Dagens situasjon i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Foto: Statens vegvesen Figur 15 Visualisering av 13m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!- området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Ill: Statens vegvesen. 18

21 Figur 16: Dagens situasjon i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Foto: Statens vegvesen Figur 17: Visualisering av 13m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Ill.: Statens vegvesen 19

22 Figur 18 Dagens situasjon sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Foto: Statens vegvesen Figur 19 Visualisering av 13m-løsningen. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Ill.: Statens vegvesen 20

23 7.4 3D-visualiseringer av 13m-løsningen 3D-visualiseringen av 13m-løsningen må primært sammenlignes med 3D-visualiseringen av dagens situasjon for å få et inntrykk av forandringen i opplevelsen av gateløpet 7.5 Vurdering av 13m-løsningen i f.h.t. vernehensyn At en 13m løsning vil medføre flytting (og i noen tilfeller rivning) av opptil 25 bygg, i stedet for 11 bygg med en 11m-løsning, er i seg selv en betydelig større negativ påvirkning på kulturmiljøet. Etter å ha sett 2D- og 3D-visualiseringene er arbeidsgruppens vurdering at en 13m-løsning også sett i f.h.t. opplevelsen av gateløpet er et så stort negativt inngrep at det overskrider kulturmiljøets tålegrense. Gata blir så bred i f.h.t. byggenes høyde at man ikke lenger kan oppleve det opprinnelige, smale gateløpet som den selvgrodde bebyggelsen er strukturert langs. Gata blir et oppsplittende, oppdelende element i stedet for å være det som binder kulturmiljøet sammen. 8. Norestraen Nord - løsning med 14,6m profil 8.2 Oversikt over bygg som må kappes eller flyttes Som Figur 20 viser må 29 bygg i denne delen av kulturmiljøet flyttes eller kappes som følge av en utvidelse til 14,6m-profil. Av de ytterligere 4 byggene som må flyttes eller kappes sammenlignet med 13m-profilen er kun ett, Strandgata nr. 145, verneverdig. Det store spranget i negativ påvirkning av kulturmiljøet ligger altså mellom 11m-profilet og 13m-profilet. Uansett er det et enda større negativt inngrep i kulturmiljøet som kreves for å etablere en 14,6m-profil enn en 13m-profil. Figur 20 Kart over hvilke bygg som må flyttes eller kappes for å etablere en 14,6m-løsning. Ill. Asplan Viak AS 21

24 8.3 2D-visualiseringer av 14,6m-løsningen Figur 22, Figur 24 og Figur 26 viser hvordan gateløpet vil bli seende ut med byggene flyttet ut for å gi plass til en 14,6m-profil (se også vedlegg nr. 4, 8 og 12). For sammenligningens skyld er dagens situasjon i samme perspektiv også vist på Figur 21, Figur 23 og Figur 25 (se også vedlegg 1, 5 og 9). Figur 21 Dagens situasjon i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Foto: Statens vegvesen Figur 22 Visualisering av 14,6m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!- området. Strandgata nr. 123 forrest t.v. i bildet, nr. 96 forrest t.h. Ill: Statens vegvesen. 22

25 Figur 23 Dagens situasjon i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Foto: Statens vegvesen Figur 24 Visualisering av 14,6m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord, Strandgata nr. 78A forrest t.v. i bildet Ill.: Statens vegvesen 23

26 Figur 25 Dagens situasjon sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Foto: Statens vegvesen Figur 26 Visualisering av 14,6m-løsningen. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Strandgata nr. 105 forrest t.h. i bildet. Ill.: Statens vegvesen 24

27 8.4 3D-visualiseringer av løsningen 3D-visualiseringen av 14,6m-løsningen må primært sammenlignes med 3D-visualiseringen av dagens situasjon for å få et inntrykk av forandringen i opplevelsen av gateløpet. 8.5 Vurdering av løsningen i f.h.t. vernehensyn At en 14,6m-løsning vil medføre flytting (og i noen tilfeller rivning) av opptil 29 bygg er i seg selv en meget stor negativ påvirkning på kulturmiljøet. For øvrig er arbeidsgruppens vurdering etter å ha sett 2D- og 3D-visualiseringene at en 14,6m-løsning bare forsterker det negative inntrykket som13m-løsningen ga i f.h.t. opplevelsen av gateløpet og overskridelsen av kulturmiljøets tålegrense. 9. Vurdering av de forskjellige løsningene for Norestraen Nord i f.h.t. kulturmiljøets tålegrense Arbeidsgruppens vurdering er at en løsning innenfor dagens rammer umiddelbart er å foretrekke fra et rent kulturminnehensyn. Dette skyldes at den ikke vil medføre noen negativ påvirkning av kulturmiljøet. Imidlertid er vurderingen også at en løsning med 11m-profil visuelt er innenfor kulturmiljøets tålegrense. Man kan fremdeles oppleve den opprinnelige strukturen der den selvgrodde bebyggelsen er vokst opp langs gata som det sammenbindende elementet i kulturmiljøet. En 11m-løsning er dog fremdeles en stor negativ påvirkning på kulturmiljøet som krever at det gjennomføres avbøtende tiltak i form av en høy grad av antikvarisk korrekt istandsetting av de byggene som flyttes. En slik istandsetting vil kunne gi kulturmiljøet et lenge tiltrengt samlet løft, som ikke vil bli tatt hvis man finner en løsning innenfor dagens bredde. Sett sammen med at utvidelsen av gateløpet de fleste steder er begrenset kan dette være i favør av en løsning på 11 m bredde. Statens vegvesen vurderer derfor at en 11m-løsning er best i f.h.t. å oppfylle effektmålet om både å sikre og videreutvikle kulturmiljøet. En antikvarisk istandsetting av bygningsmiljøet på østsiden av veien vil sammen med husene på vestsiden danne et intimt kulturmiljø gjennom Norestranden ved inngangen til Sandnes sentrum. Arbeidsgruppens vurdering i fht løsninger på 13 m og 14,6 m er at de vil medføre så omfattende inngrep at det overskrider kulturmiljøets tålegrense. Dette gjelder uansett om man foretar avbøtende tiltak i form av istandsetting. Årsaken er at gateløpet i seg selv vil bli så bredt at det vil virke mer oppsplittende enn sammenbindende for kulturmiljøet. Det har derfor ikke blitt jobbet mer med å vurdere avbøtende tiltak for disse to løsningene. 25

28 Foreløpig vurdering fra gruppen er også at en løsning med master og ledningsoppheng uansett bredde vil virke ganske visuelt forstyrrende i kulturmiljøet. En endelig avgjørelse av om en løsning med master og ledninger er innenfor kulturmiljøets tålegrense vil man imidlertid først måtte ta stilling til hvis bybaneløsning senere blir en realitet i området. 10. Norestraen Nord nærmere gjennomgang av flytting/kapping som må til for å realisere 11m-løsningen 10.2 De berørte byggenes generelle tilstand Bortsett fra byggene i Strandgata nr. 109 er byggene i en relativt god teknisk tilstand, slik forstått at det ikke er vesentlige lekkasjer i tak, omfattende råteskader i bærende konstruksjoner eller manglende vinduer/dører. Alle de øvrige bolighusene er altså umiddelbart beboelige slik de står i dag. Graden av komfort/oppussing innvendig varierer dog. Bolighuset i Strandgata 109 er også i bedre stand enn det man skulle anta ut fra utvendig utseende. Det er dog i en slik tilstand at en gjennomgripende istandsetting av ytre flater, herunder taket, må påregnes. Denne må da utføres antikvarisk korrekt etter samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning Nærmere om bygg som må kappes for å realisere 11m-løsningen Bygget i Strandgata nr. 119B er et stort murhus og lar seg ikke flytte. For å få etablert en 11m-profil må dette bygget i tilfelle kappes 1,15m. Dette er en krevende jobb da det vil gripe inn i dagens romløsning, herunder en støpt trapp. Det vil også kreve ny fundamentering av vestfasaden. Dagens fasade mot vest må dokumenteres grundig før kapping, både mht. utseende og materialbruk (fuge, puss og tegl). Vestfasaden skal gjenoppføres de nødvendige 1,15 m lenger mot øst som replika av dagens fasade Bygg som kan flyttes i hel tilstand Bolighusene i Strandgata 125, 123, 121A, 109, 107 og 105 kan flyttes i hel tilstand Bygg som må demonteres og gjenoppbygges Sjøhusene til Strandgata 109 er i en slik forfatning at de ikke lar seg flytte i hel tilstand. De må dokumenteres nøye før de demonteres. Det anbefales å bruke Byggforsk sine faktaark - om flytting av trehus ved demontering - som utgangspunkt for å bestemme nivå og metode på dokumentasjonen (10). Uthusene på nr. 107 og nr. 83 må også dokumenteres, demonteres og reetableres. 26

29 Bygningsdelene må deretter lagres tørt og luftig innen de reetableres med gjenbruk av flest mulig av de eksisterende materialene. Noen deler av materialene bør delvis repareres og gjenbrukes, mens man må kopiere de materialene som ikke lar seg gjenbruke. Også for transport, lagring og gjenoppføring anbefales Byggforsk sine fakta-ark. Uansett må eksakt dokumentasjonsnivå og metode samt forholdene rundt lagring og gjenoppføring bestemmes i samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning. For å opprettholde det innbyrdes forhold mellom byggene på tunet må sjøhusene på nr. 109 reetableres tilsvarende lengre ute i sjø som bolighuset flyttes mot øst inn fra gata. Dermed må også grunnmuren, herunder den delen som er båtstø/kai reetableres lenger mot øst. Båtstø/kai skal oppmåles og beskrives før den tas ned og de samme steinene skal anvendes ved gjenoppbyggingen. Nødvendig supplering av stein skal i tilfelle være i stedegen type lik den som allerede er brukt. Figur 27 Sjøhusene på Strandgata nr. 109 i dag. Foto: Statens vegvesen 10.6 Anbefalt mellomlagring av bygg som må flyttes for å realisere 11m-løsningen Arbeidsgruppen har vurdert fordeler og ulemper i forbindelse med lagring av de bygg som må flyttes for å få til en 11m-løsning. Valget står mellom å mellomlagre byggene lokalt på eiendommene der de står i dag, eller å flytte alle til et mellomlager på Altona. Det anbefales å mellomlagre byggene på Altona da det her er stabilt underlag og det er enkelt å etablere et vannrett underlag. Her er det også god anledning til å inngjerde, belyse, oppvarme og føre tilsyn (vakthold) med byggene ettersom alle står samlet. 27

30 11. Behov for avbøtende tiltak som må foretas i tilfelle en realisering av 11m-løsningen Som nevnt i avsnitt 6.5, og i Rogaland fylkeskommune sin uttalelse til planprogrammet (8), må det gjennomføres en god del avbøtende tiltak for å få anledning til å foreta et så stort inngrep i Norestraen Nord som en 11m-løsning er. Arbeidsgruppen har på grunnlag av Trodahl Arkitekter sitt arbeid jobbet med å finne den graden av antikvarisk korrekt istandsetting av byggene som etter kulturvernmyndighetenes syn må til for å balansere tiltaket. I kommunedelplan for kulturminner (3) sine retningslinjer som er videreført i kommuneplanen (2) åpnes det i 4 opp for at man kan kreve en viss grad av tilbakeføring ved endringer på byggene i kulturmiljøet: Bestående bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Kommunen kan kreve at fasadene føres tilbake til tidligere dokumentert utseende, eller til et fasadeuttrykk i samsvar med bygningens alder eller områdets karakter. Flyttingen av byggene er et tiltak som krever søknad til kommunen. Dermed har det vært et utgangspunkt for gruppen at retningslinjene kommer til anvendelse for de byggene som flyttes. Dette på lik linje med om de var søkt modernisert eller ombygd. Eksteriøret skal altså minimum opprettholdes og det er en åpning for at kommunen kan kreve en tilbakeføring. Det er imidlertid ikke realistisk å kreve å oppnå en tilnærmet fullstendig antikvarisk korrekt istandsetting som en følge av realiseringen av Bussveien. Det har derfor heller ikke vært en premiss for arbeidet i gruppen. Selv om det sett fra en snever kulturvernsynsvinkel hadde vært det ideelle. En del istandsetting vil uansett være en nødvendig fysisk følge av at husene flyttes Istandsetting som fysisk må gjøres som følge av flytting av byggene Som et absolutt minimum må alle de berørte hus ha en grunnmur, et tak og være tette dvs. ha kledning og vinduer og dører som er hele. De må også ha pipe, strømforsyning, vannforsyning og avløp dersom dette har vært i bygget tidligere. Alle bygg som flyttes må derfor nødvendigvis få en ny grunnmur. Der det er ønskelig i f.h.t. vernehensyn bør grunnmurene bygges litt høyere enn i dag for å kompensere for at vegen i årenes løp har vokst oppover veggene på husene. For å få det rette antikvariske uttrykket på byggene burde grunnmurene bygges opp igjen av enten naturstein eller tegl. Dette er imidlertid et stort arbeid og gir ikke like solid grunnmur som betong. Derfor er gruppens vurdering at man for de fleste byggene kan lage ny 28

31 grunnmur i betong, men at det ytre uttrykket skal sikres via enten forblending med naturstein eller korrekt murpuss. I alle husene der det er pipe må denne enten tas ned og gjenoppbygges eller den må etter flytting fores for å sikre at den er tett. Brannmurer ved ildstedet må også sjekkes. Et viktig element er at overgangen mellom tak og pipe utføres antikvarisk korrekt. I sjøhusene på Strandgata nr. 109 og uthuset på Strandgata nr. 83 må pipene uansett tas ned. I sjøhuset på nr. 109 er det viktig at hele pipen bygges opp igjen antikvarisk korrekt. Dette skyldes bl.a. at disse byggene er mer åpne enn de øvrige. Der det er utvendige brannmurer for å hindre brannsmitte må disse tas ned og mures opp igjen. Man må ikke nødvendigvis bruke samme stein om igjen, da dette medfører et stort arbeid med rensing av steinen og den i praksis ikke synes. Men til gjengjeld er det viktig at man anvender korrekt puss og pussemetode for å gi brannmuren det rette uttrykket. Husene på Strandgata nr. 109 både bolighuset og sjøhusene skiller seg ut fra resten dels ved å være en spesielt viktig del av kulturmiljøet og dels ved å være i dårligere teknisk stand enn resten av byggene. Dette stiller spesielle krav til hva som i dette tilfellet må istandsettes i forbindelse med en flytting. Sjøhusene på nr. 109 er omtalt ovenfor i avsnitt Bolighuset på nr. 109 er også i en noe dårligere forfatning enn de øvrige hus i gata. Taket har lekkasje, en del vinduer er knust, store deler av kledningen er erstattet av, eller i hvert fall dekket med, plastkledning og tilstanden på kledningen bak er dermed uviss. Huset lar seg dog flytte i hel tilstand. Men ut fra en totalvurdering er gruppens konklusjon at det må regnes som nødvendig å foreta en ganske omfattende renovering av husets ytre flater i forbindelse med flyttingen. Den må da foretas antikvarisk korrekt etter samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning Istandsetting som vurderes å ligge utenfor rammene av prosjektet Ut over å jobbe med hvor stor grad av antikvarisk korrekt istandsetting som, etter kulturvernmyndighetenes syn, må til som avbøtende tiltak har gruppen også sett på at kravene til istandsetting ikke skal være så vidtrekkende at det oppleves som urimelig at de skal dekkes som en del av tiltaket. Her har det bl.a. vært sett på hvilke tiltak/istandsettinger som allerede, før oppstart av dette prosjektet, er gjennomført av andre. Det er på en del hus i gata relativt nylig foretatt renoveringer Det er i den forbindelse gjort en god del som ikke er antikvarisk korrekt. I tillegg er en del hus endret på så langt tilbake som 1940-tallet, noe som kan ses på som en del av den historiske utviklingen i gata. Alt i alt omfatter dette en god del endringer og istandsettinger som gruppen vurderer at det vil være urimelig å kreve tilbakeført i forbindelse med realisering av Bussveien. 29

32 11.4 Antikvarisk istandsetting for å oppnå målene i planprogrammet Imellom det som må gjøres som en fysisk nødvendighet pga. flyttingen, og de inngrepene som vurderes å være utenfor rammene av prosjektet, er det en god del element som bør tilbakeføres antikvarisk korrekt i samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning. Som nevnt har Rogaland fylkeskommunen i sin uttalelse til planprogrammet (8) påpekt at hvis en 11m-løsning skulle kunne aksepteres må det foretas en betydelig antikvarisk korrekt istandsetting også utover det som er fysisk nødvendig i forbindelse med en flytting. I tillegg er en tilstrekkelig grad av istandsetting også en viktig del av grunnlaget for å innfri planprogrammet sitt effektmål om å videreutvikle kulturmiljøet. Gruppen har derfor arbeidet en del med å finne den mengden antikvarisk istandsetting som medfører at vernemyndighetene mener at de avbøtende tiltakene balanserer inngrepets negative sider, og som samtidig ikke oppfattes som urimelige krav. Det har i den sammenheng vært fokusert på målrettet istandsetting av enkelte element. Utskifting av vinduer til antikvarisk korrekte sådanne gir for eks. en stor effekt. Ettersom kontakten med sjøen er en av de viktige kvalitetene ved kulturmiljøet har det også vært fokusert på å foreslå antikvarisk korrekt istandsetting på bygg som ligger eksponert mot sjø. Gruppen er på denne måten kommet til en konklusjon om omfanget og karakteren av antikvarisk korrekt istandsetting som må til hvis det skal kunne åpnes for en 11m-løsning i Norestraen Nord. 30

33 12. Norestraen Sør presentasjon av planlagt løsning I Norestraen Sør er det planlagt én løsning. Den vil være fysisk i konflikt med tre verneverdige bygg fordelt på to bruksnummer. Dette er Strandgata nr. 83 med tilhørende uthus (ved signalregulert kryss) samt det nordlige av de to fremdeles eksisterende byggene på Strandgata nr. 69 litt lenger sørøst (se Figur 28). Figur 28 Verneverdige bygg (fargete uten kryss) i Norestraen Sør som påvirkes direkte. Ill. Asplan Viak AS I det følgende presenteres utvalgte visualiseringer av hvordan det nye veganlegget sannsynligvis vil bli seende ut i den sørlige delen av Norestraen (alle utarbeidete visualiseringer for Norestraen sør kan ses i Vedlegg nr ). Man må her ta det forbeholdet at det på store deler av traseens østside vil bli oppført nye bygg som man ikke eksakt kjenner utseendet på. En del av visualiseringene kan derfor ikke oppnå samme grad av eksakthet som de for Norestraen Nord. I den sørlige delen av Norestraen er det ikke tale om å vurdere fire forskjellige alternativer opp mot hverandre. Likevel er visualiseringene viktige for å gi et bedre grunnlag for å vurdere det ene planlagte tiltakets innvirkning på kulturmiljøet i den sørlige delen av Norestraen. 31

34 Figur 29 Dagens situasjon ved Altona sett mot nord. Hjørnet av nordlig bygg på Strandgata nr. 69 forrest t.h. Foto: Statens vegvesen Figur 30 Visualisering av planlagt løsning ved Altona sett mot nord. Hjørnet av nordlig bygg på Strandgata nr. 69 er satt inn i bildet for illustrasjonens skyld. Egentlig vil nr. 69 ligge så vidt utenfor bildekanten pga. fotoposisjonen. Ill.: Statens vegvesen 32

35 Figur 31 Dagens situasjon i midtre del av Norestraen Sør. Sett mot nord, Strandgata nr. 18 t.v. i bildet. Ill.: Statens vegvesen Figur 32 Visualisering av planlagt situasjon i midtre del av Norestraen Sør. Sett mot nord, Strandgata nr. 18 t.v. i bildet. Ill.: Statens vegvesen 33

36 Figur 33 Dagens situasjon helt sør i Norestraen Sør. Sett mot nord. Strandgata 5-11 forrest t.h. i bildet Foto: Statens vegvesen Figur 34 Visualisering av planlagt løsning helt sør i Norestraen Sør. Sett mot nord. Strandgata 5-11 forrest t.h. i bildet Ill.: Statens vegvesen 34

37 13. Norestraen Sør nærmere gjennomgang av flytting/kapping som må til for å realisere løsningen 13.2 De berørte byggenes generelle tilstand I Norestraen Sør er de berørte byggene i generell god tilstand ut fra kriteriene nevnt i avsnitt Dog bortsett fra at fasaden mot gata på nr. 69 i dag nesten bare består av gjenspikrete åpninger. Dette skyldes rivning av bygget som inntil nylig sto foran, 13.3 Nærmere om bygg som må kappes for å realisere løsningen Det nordlige av byggene på Strandgata nr. 69 må kappes med 0,8 m for å gjennomføre planlagt trasé. Dette er et vesentlig inngrep, men fremdeles kan man helt unngå å kappe eller flytte det sørlige bygget. Den nedre del av fasaden mot gata er som beskrevet ovenfor nesten ikke-eksisterende, mens den øvre del er intakt. Den nedre del av fasaden må gis et tidsriktig uttrykk. Begge byggene ligger ganske lavt i terrenget og ny veg vil ligge noe høyere enn markoverflaten ved byggenes vestfasade i dag. Man må derfor heve grunnmuren noe på begge bygg. Den øvre del av fasaden bør sannsynligvis reetableres slik den er i dag. Kappingen vil endre planløsningen i andre etasje inne i bygget. Bygget er imidlertid ikke fredet så eksteriøret er det viktigste. Bygningens lange, smale format vil tross en kapping på 0,8 m bli opprettholdt siden det i dag er ca. 17,5 m langt. Kapping av 0,8 m fremstår alt i alt som en bedre løsning enn flytting, som i dette tilfellet vil være komplisert. Det er også positivt for vernet at bygningens opprinnelige plassering opprettholdes Bygg som kan flyttes i hel tilstand Strandgata nr. 83 er et murhus med grunnmur av tegl. Dette byr på vesentlige utfordringer i forhold til en flytting, men det skal kunne la seg gjøre å flytte huset i sin helhet. Det vil være hensiktsmessig å flytte dette bygget rett på blivende fremtidig plass fremfor å mellomlagre det og flytte det igjen. Det skal frem mot anleggsstart jobbes videre med å finne ut om det lar seg gjøre Bygg som må demonteres og gjenoppbygges for å realisere løsningen Ifølge Trodahl Arkitekter vil det bli svært kostnadskrevende og innebære en viss usikkerhet å flytte uthuset på nr. 83 i hel tilstand. Det skyldes ikke minst at pipen på dette bygget er murt sammen med nordfasadens yttervegg i tegl. Dermed er konklusjonen deres at det er bedre å dokumentere, demontere og reetablere det. Dette må da reetableres på antikvarisk korrekt måte i samråd med lokal og regional 35

38 kulturminneforvaltning. Dette gir mer reetableringskostnad, men det kan fort bli dyrere og med en viss usikkerhet for at bygget ødelegges - med en flytting i hel tilstand Anbefalt mellomlagring av bygg som må flyttes for å realisere løsningen Hvis ikke bolighuset på Strandgata nr. 83 kan flyttes til ny, blivende plassering med en gang anbefales mellomlagring sammen med de øvrige husene på nabotomten på Altona. 14. Norestraen Sør behov for avbøtende tiltak i tilfelle en realisering av løsningen Nødvendig antikvarisk istandsetting av bygget som må kappes fremgår av avsnitt Når det gjelder nr. 83 som flyttes er gruppen etter samme prinsipper som for Norestraen Nord kommet til en foreløpig konklusjon om omfanget og karakteren av antikvarisk korrekt istandsetting av dette. 15. Nærføring til hus som ikke flyttes behov for avbøtende tiltak Arbeidet med anleggsgjennomføring har vist at man på vestsiden av Strandgata, der ingen bygg eller andre elementer skal berøres direkte, sannsynligvis heller ikke må grave dypt ned tett inntil noen bygg (se Figur 35). Figur 35 Eksempel på tverrsnitt i Strandgata med planlagt løsning for ledningsføring. Ill.: Asplan Viak AS 36

39 I arbeidet i gruppen for bygningsvern har det derfor vært en forutsetning at det ikke trengs avbøtende tiltak på vestsiden av vegen. Hvis det viser seg at det likevel må graves dypt tett inntil hus på vestsiden av vegen er det en forutsetning at det iverksettes avbøtende tiltak for å sikre at husene ikke skades. Det tenkes her på typer spunting som ikke vil komme i konflikt med byggene, verken med takutstikkene eller i form av store rystelser. Dette kan for eksempel være vibrasjonsspunting. På østsiden av vegen flyttes en god del av de vernete byggene i anleggsfasen. Imidlertid vil mange vernete bygg bli stående tett inntil anleggssonen på østsiden av gata. Av disse har de fleste ganske dype kjellere/grunnmurer og de forventes derfor å ikke være problematisk å grave nært inntil dem. Hvis det i forbindelse med anleggsfasen blir nødvendig å grave dypt ned tett inntil de byggene som ikke har en dyp kjeller/grunnmur vurderer arbeidsgruppen at det også på østsiden av gata må foretas avbøtende tiltak som beskrevet ovenfor. 16. Nærføring eller direkte konflikt med andre element i kulturmiljøet vurdering av avbøtende tiltak I tillegg til de bygg som vil måtte flyttes eller kappes hvis en 11m-løsning med tilhørende avkjøringssanering skal realiseres vil også ett uthus måtte rives. I tillegg vil en lang rekke utomhus-element som murer bli påvirket direkte eller indirekte av tiltaket. Utomhuselementene er i likhet med byggene i kulturmiljøet vernet (3). Disse problemstillingene har vært lagt frem for arbeidsgruppen og gruppens vurdering er at man i f.h.t. rivning av det aktuelle uthuset kan vurdere å åpne for det, men at det må være tungtveiende argumenter for rivning. Statens vegvesen mener disse argumentene ligger i trafikksikkerheten og mest mulig uhindret drift av Bussveien. I f.h.t. utfordringene med utomhus-elementene vurderer gruppen at disse enten kan løses via avbøtende tiltak som spunting eller ved dokumentasjon og antikvarisk korrekt gjenoppføring i samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning. 17. Faseplan Faseplan for anleggsarbeidet legger opp til at det før og etter anleggsarbeidet foretas en registreringen av alle hus, ikke bare de verneverdige eller de som skal flyttes, med tanke på rystelser og skader under anleggsarbeidene. Dette for både å kunne påvise evt. skader som allerede er på husene før anleggsarbeidene, samt for å kunne påvise hvilke skader som evt. er påført pga. anleggsarbeidene. 37

40 I forbindelse med dette registreringsarbeidet anbefaler arbeidsgruppen for bygningsvern at det registreres hvilke av de verneverdige byggene som kan være spesielt sårbare overfor rystelser. Det er da tale om de som ikke skal flyttes. Bygningsverngruppen anbefaler også at det tas foto av fasadene på alle de verneverdige byggene langs gata, samt av spesielt viktige detaljer på disse byggene. Dette for å kunne gjenskape dem i tilfelle det, utover setninger som følge av rystelser, skulle skje uhell i forbindelse med anleggsarbeidene. Generelt anbefales det fra vernegruppen at man som en del av denne entreprisen ber utførende om å komme med forslag til avbøtende tiltak, utover de allerede nevnte, der utførende vurderer at det er nødvendig. Bygningsverngruppen mener også at faseplanen bør inneholde et punkt om når en antikvarisk korrekt istandsetting av de bygg som har vært flyttet eller er kappet skal være ferdigstilt. Dermed ser faseplanen for anlegget foreløpig ut som følger se også egen delrapport om anleggsgjennomføring: 1. Registering av tilstand på eksisterende hus langs traseen som blir stående under anlegget med tanke rystelser og skader under anleggsarbeidet utføres før arbeidene settes i gang. Hus som flyttes/kappes registreres spesielt med sikte på antikvarisk istandsetting etter anlegget. Man bør være særlig oppmerksom på hvilke av de verneverdige hus som kan være spesielt sårbare overfor rystelser. Fasadene og spesielle detaljer på de verneverdige bygg langs gata må fotograferes for senere o kunne gjenoppbygges korrekt i tilfelle uhell under anleggsarbeidet. 2. Etablering av trafikksikkerhetstiltak og/eller trafikkbegrensende tiltak i veier som forventes å få økt trafikk (Roald Amundsens gate Postveien) 3. Strandgata stenges for gjennomgangstrafikk ved start anlegg, dvs. framtidig kjøremønster etter ferdigstillelse etableres fra dette tidspunkt. Det går i dag ingen ordinære bussruter gjennom Strandgata. 4. Fase 1 flytting av hus. Dette kan vurderes utført som egen entreprise. Det foreslås å samle flyttede hus på et felles depot ved Altona. Dette blant annet av hensyn til felles vakthold og oppvarming. Strandgata nr. 105, 107 og 109 bør fjernes først da husene ligger i kurve og utgjør det smaleste partiet på strekningen. De bør vurderes å settes sist tilbake, men veien har jo blitt breiere slik at det ikke er absolutt nødvendig. 5. Oppsetting av grunnmurer, slik at grunnmurer danner vegg mot grøftene og, om nødvendig, forlenges under vannledning, (0,5m) i h.h.t. til kommunale krav 6. VA-arbeider, kabler i grunnen og mastefundamentering. Omfang, varighet og angrepspunkt må avklares i videre planlegging. Rogaland fylkeskommune ønsker ikke store kostnadskrevende arbeider med klargjøring av VA-anlegg for eventuell framtidig bybane. Disse arbeidene vil blant annet kreve spunting, noe som kan skape ekstra belastning på verneverdige hus. 38

41 7. Etablering av vegoverbygning med forsterkningslag og bærelag, slik at man har et kjørbart fundament for store biler. 8. Tilbakesetting av hus kan med fordel utføres når vegoverbygning er lagt og er kjørbart for store kjøretøy, men før toppdekke, kantstein, stolper og master reduserer bevegelsesfriheten. 9. Istandsetting av gata med overbygning, toppdekke, kantstein, master og øvrig vegutrustning. 10. Registrering av tilstand eksisterende hus etter ferdigstilt anleggsarbeid, og eventuell reparasjon av skader som er påført som følge av anleggsarbeidet. 11. Ferdigstilling av antikvarisk istandsetting av hus som har vært flyttet eller kappet må skje innen et nærmere angitt tidsrom etter åpning av Bussveien. 18. Juridiske forhold i forbindelse med erverv og istandsetting Da det er en spesialsituasjon at man flytter bygg har det i gruppen også deltatt representanter fra Statens vegvesen sin Eiendomsseksjon for å bidra med gode råd for eks. om reguleringsmessige forhold. Nødvendig grunnerverv vil selvfølgelig uansett situasjon bli utført i samsvar med gjeldende praksis, retningslinjer og regelverk. Berørte grunneiere blir direkte kontaktet i god tid før planlagt byggestart. 19. Plankart og reguleringsbestemmelser gruppens innspill Selve reguleringsbestemmelsene og plankartet skal ikke utarbeides i forprosjektfasen, men det har vært drøftet i gruppen hva reguleringsbestemmelsene og plankartet må sikre både i f.h.t. muligheten for å flytte og kappe bygg samt for å sikre tilstrekkelig vern. I punktform er arbeidsgruppens innspill at følgende forhold skal sikres av planen: Kart og bestemmelser må gi hjemmel til at de aktuelle hus kan kappes eller flyttes Fremtidig plassering av hus som skal flyttes må vises Bestemmelsene må sikre at kapping, flytting og evt. antikvarisk istandsetting av bygg skjer i samarbeid med lokal og regional kulturminneforvaltning Rekkefølgebestemmelser må sikre at byggene er tilbakeført og istandsatt innen en bestemt fastsatt frist Bestemmelsene må sikre at byggene kun kan flyttes som en nødvendig følge av realisering av Bussveien Trær som skal bevares må vises med vern i plankartet slik at de gis juridisk vern og koordinatfestes Plankart og bestemmelser må sikre ny etablering av strandlinje/kai på nr

42 Bestemmelsene og plankartet må sikre reetablering av murer og lignende element som må flyttes pga. tiltaket samt av hager der dette er nødvendig i f.h.t. vernet. Reetableringen skal skje i samråd med lokal og regional kulturminneforvaltning Intensjonene i retningslinjene for hensynssone (H570) i kommuneplanen (2) skal videreføres i reguleringsplanen i form av hensiktsmessige reguleringsbestemmelser Denne punktlisten er et resultat av innspill fra alle parter i gruppen. Den er sannsynligvis ikke uttømmende. For øvrig er bestemmelsene og plankartet av naturlige årsaker ikke utarbeidet ennå, men det anbefales å ha tett dialog med kulturvernmyndighetene også i det videre arbeid med bestemmelsene og plankartet. Dette for å sikre at vernet ivaretas på en sånn måte at en ikke risikerer en innsigelse fra vernemyndighetene. 40

43 20. Referanser 1. Sandnes kommune. Reguleringsplan for Norestraen. Planid anid= [Internett] Sandnes kommune. Modig, romslig, sunn. Sandnes - i sentrum for fremtiden. Kommuneplan for Sandnes kommune Bestemmelser og retningslinjer. Sandnes : Sandnes kommune, Sandnes kommune. Vel bevart i Sandnes? Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Sandnes : Sandnes kommune, Riksantikvaren. [Internett] 5. Statens vegvesen. Planprogram Bussveien Kvadrat-Ruten, Sandnes kommune. Stavanger : Statens vevesen, Region vest, Sandnes kommune. Saksprotokoll. Saksprotokoll - Stadfesting av planprogram - plan Detaljregulering av bussveien fra Kvadrat til sandnes sentrum. Sandnes : Sandnes kommune, Sandnes kommune. Plan Detaljregulering av bussveien fra Kvadrat til Sandnes kommune - utredning av alternativ i Strandgata. Sandnes : Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune. Sandnes kommune - Detaljregulering av bussveien fra Kvadrat til Sandens sentrum. Stavanger : Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen. Grunnlagsrapport kulturminneverdier - Bussveien Kvadrat-Ruten i Sandnes kommune. Stavanger : Statens vegvesen, Region vest, Byggforsk. Flytting av trehus ved demontering. Byggforskserien Del I og II. s.l. : SINTEF Byggforsk,

44 21. Liste over vedlegg Vedlegg 1: Dagens situasjon i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Vedlegg 2: Visualisering av 11m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Vedlegg 3: Visualisering av 13m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Vedlegg 4: Visualisering av 14,6m-løsningen i Norestraen Nord sett mot sør fra helt nord i NB!-området. Vedlegg 5: Dagens situasjon i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord Vedlegg 6: Visualisering av 11m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord Vedlegg 7: Visualisering av 13m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord Vedlegg 8: Visualisering av 14,6m-løsningen i Norestraen Nord - midtre del. Sett mot nord Vedlegg 9: Dagens situasjon sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Vedlegg 10: Visualisering av 11m-løsningen sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Vedlegg 11: Visualisering av 13m-løsningen. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Vedlegg 12: Visualisering av 14,6m-løsningen. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Vedlegg 13: Visualisering av 11m-løsningen med master og ledninger. Sett mot nord fra svingen i den sørlige enden av Norestraen Nord der gata er smalest i dag. Vedlegg 14. Dagens situasjon ved Altona. Sett mot nord, ca. i krysset med Snorres gate Vedlegg 15: Visualisering av planlagt løsning for Norestraen Sør. Sett mot nord fra Altona, ca. i krysset med Snorres gate Vedlegg 16: Dagens situasjon ved Altona, Sett mot nord ca. ved Strandgata nr. 54/nr. 69 Vedlegg 17: Visualisering av planlagt løsning for Norestraen Sør ved Altona. Sett mot nord, ca. ved Strandgata nr. 54/nr. 69 Vedlegg 18: Dagens situasjon i midtre del av Norestraen Sør, sett mot nord. Vedlegg 19: Visualisering av planlagt situasjon i midtre del av Norestraen Sør. Sett mot nord Vedlegg 20: Dagens situasjon helt sør i Norestraen Sør. Sett mot sør. 42

45 Vedlegg 21: Visualisering av planlagt løsning helt sør i Norestraen Sør. Sett mot sør. Vedlegg 22: Dagens situasjon helt sør i Norestraen Sør. Sett mot nord. Vedlegg 23: Visualisering av planlagt løsning helt sør i Norestraen Sør. Sett mot nord. 43

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66