1H22-09 STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSPROGRAMMENE, DEL 1 AV 2

Transkript

1 fakultet institutt 1H22-09 Ti!: Interimsstyret Det helsevitenskapelige fakultet MØtedato: 19.mai 2009 Arkivref: 2009/358 ESKOO4/ STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSPROGRAMMENE, DEL 1 AV 2 Denne saken kommer til interimsstyret i 2 runder. MØte 1 9.mai skal ta stilling til styring og ledelse av utdanningsprogrammer fra AFH og møte i juni skal behandle de øvrige av programmene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Grunnen til en todelt behandling er tidspress mht AFHJIHO og 1MB hvor man ikke far innpasset en del av personalet før man har en avgjørelse i denne saken. En av undergruppene innen sikker drift (fusjonen) har jobbet med forsiag til mulige former for styring og ledelse av studieprogrammene ved det nye UiT. Arbeidsgruppas notat, som inneholdt to hovedløsninger og mulige kombinasjonsløsninger, har wert pa høring ved alle fakultet, ogsâ ned pa instituttnivá ved med.fak. Universitetsstyret har fattet vedtak om at det er de to hovedløsningene som skal gjelde. a) Programstyret b) Studieleder For a forstâ ansvarsdeling mellom niväene fra universitetsdirektør programledelse, viser vi til vedlegg 1 Arbeids- og ansvarsfordeling for styring og ledelse av utdanningsprogrammer ved Universitetet i TromsØ, godkjent av universitetsstyret Under instituttansvar star følgende vedr valg av styringsform pa utdanningsprogram Instituttet skalforeslifaglig styringsordning for de utdanningsprogram de tilbyr. Instituttet kan foresid ci ansette en studieleder blant de faglig ansatte pci instituttet, som tildeles en tidsressurs til ledelse, avhengig av programmets omfang og studenttall. Alternativt kan instituttlederforesla ci opprette programstyrer med medlemmer som har ansvarfor viktige deler av programmet. Programslyrene skal ledes av instituttleder eller den han/hun bemyndiger Som det fremgâr av arbeidsdelingen, har instituttene det faglig, personellmessige og Økonomiske ansvaret for de programmer som hører til dets fagomrädet, eller som instituttet gjennom vedtak er blitt tildelt. Uansett styringsform, vil instituttene matte sette seg godt inn i, og ta i bruk den nye ansvarsdelingen. Ved AFH har Økonomi og personaloppgaver til en viss grad wert delegert til studielederne. Det forventes at ny fullmaktsstruktur vil gi rom for at instituttet kan delegere personal og Økonomiansvar til studieledere/programkoordinatorer innenfor gitte rammer. Vi viser til brev fra UniversitetsdirektØren av hvor fakultets bemanningsplaner godkjennes. Det fremgar av brevet at bruk av tittelen studieleder ved UiT fordrer en utlysning. Institutter som Ønsker a bruke modellen med studieleder men ikke ser behov for a gâ inn i tilsettingsprosess, kan gi funksjonen til en fagansvarlig. Vedkommende kan for eksempel bruke tittelen programkoordinator. Interimstyret skal ikke ta stilling iii hvilken tilsettingsform instituttene velger. DET MEDISINSKE FAKULTET Det medisinske fakultet

2 Interimstyret skal ta stilling til avsatt tidsressurs. Tidsressursen ma stâ i forhoid til programmets varighet, kompleksitet og antail studenter. Det legges opp til en samlet behandling av tidsressurser til alle studieprogrammer i neste møte. Ved UiT er det lang praksis pa a ha studentrepresentanter i programstyrene. De institutter som velger studieieder/programkoordinator som styringsform for ett elier flere av sine utdanningsprogram, er bedt om a beskrive hvordan aiternativ studentinvolvering sikres. Innstilling fra 1MB vedr. bioingeniørutdanningen (bachelor): Denne er ná en del av 1MB og vii for fremtiden utgjøre ett av to bachelorprogrammer ved instituttet. Instituttet Ønsker primert at deres utdanningsprogrammer har samme styringsform og at dette skal vre i form av programstyre (se 1MB svar, vediegg 2). 1MB Ønsker at bioingeniørutdanningen skal styres av et felies programstyre for biologi og bioingeniører. For a sikre god koordinering, vii instituttet i tillegg utpeke programkoordinatorer. Et slikt programstyre ved 1MB er ikke aktuelt før om 1-2 ar nâr omleggingen av biologiporteføljen har kommet et hakk videre. Et av de viktigste prosessmâlene for fusjonen, er at studentene ikke skal bli skadelidende. Fakultetet har mottatt signaler fra studieleder ved bioingeniørutdanningen som tiikjennegir store bekymringer for studiets ivaretakelse med den styringsform 1MB har innstilt. Fakultets direktøren forstàr fagmiljøets bekymring men har samtidig fokus pa máiene ved fusjonen. Vi foreslàr her en overgangordning for a sikre at fagmiljøet ved bioingeniørutdanningen integreres pa en positiv mate fra starten. Programledelse skjer i form av programkoordinator Ut studiearet 2010/2011. En vitenskapelig stilling gis funksjonen programkoordinator med % av stiliingen avsatt til koordinering av undervisning og undervisningsressurser. Programkoordinator far delegert ansvar for personal og Økonomiressurser innenfor en gitt ramme fra instituttleder. Programkoordinator er medlem av IMBs studieutvalg (instituttniva). Og er observatør i programstyret (programledelsesniva) for biologi nar dette opprettes. I god tid før perioden er over, drøftes evt. ny styringsform versus videreføring av eksisterende styringsform pa instituttet. Man kan for eksempel se for seg at IMBs studiekontor og personalkontor pa sikt kan overta noen av de teknisk administrative oppgavene og at tiden avsatt til progranikoordinering kan reduseres tilsvarende. Endring av styringsform skal avgjøres av fakultetsstyret. Innstilling fra IHO/AFH vedr bachelor og videreutdanning i helsefag: IHO/AFH har forsiatt videreføring av studielederrollen for alle de utdanningsprogrammer som videreføres fra AFH samt for master i helsefag (se brev fra AFH/IHO, vedlegg 3). Det leges opp til faste møter meilom studieiedere og kulitillitsvalgte pa utdanningene for a sikre studentinvolvering i beslutningsprosessene. 2

3 Bachelor i ergoterapi: 50 % Bachelor i fysioterapi (profesjonsstudiet) samt videreutdanning: 70-80% Bachelor i radiografi (profesjonsstudiet): 50 % Bachelor i sykepleie (profesjonsstudiet): % Videreutdanningene ABIKO:( %) Videreutdanning aldring og eldreomsorg, demens og alderspsykiatri, klinisk sykepleie: 40 % Videreutdanning helsesøster: 30 % Videreutdanningjordmor: 40 % Videreutdanning relasjons og nettverksarbeid, psykisk helsearbeid 50 % Master i helsefag, (tidligere avdeling for sykepleie og helsefag fra IKIvI) 50 % Innstilling fra IKO vedr bachelor i tannpleie: IKO har meldt inn følgende per e-post; Inntil videre forsetter bachelor i tannpleie med studieleder (programkoordinator) i 50 % stilling. Studieleder for tannpleierutdarminga har jevnlige møter med studentforeningene og kontaktpersoner for hvert kull, og vil fortsette med det. Studieleder og studentrepresentanter for tannpleierne fk observatørplass i programstyret for Master i odontologi. IKO og programstyret ser at det behøves flere diskusjoner rundt styring og ledelse av utdanningsprogrammene for Bachelor i tannpleie og Master i odontologi for a ft til integrering og samkjøring av undervisning. Men inntil videre forsetter tannpleie som beskrevet over. Forsiag til vedtak: 1. Interimstyret vedtar den styringsform pa studieprogrammer i tràd med tabell i vedlegg Interimstyret pâpeker viktigheten av at instituttene setter seg godt inn i, og tar i bruk den nye ansvarsdelingen mellom nivaene. 3. Interimstyret avventer beslutning omkring tidsressurs til behandling av del Iii styremøte 16.mai Tromsø, )-. Stig fakultet irektør Elm Skog leder Seksjon for utdanningstjenester 3

4

5 4 Arbeids- og ansvarsfordeling for styring 09 ledelse av utdanningsprogrammene ved Universitetet i Tromsø Universitetsstyret godkjente i møte (sak S 15-09, 2009/174) følgende arbeids- og ansvarsfordeling for styring og ledelse av utdamiingene ved Universitetet i Tromsø, inkludert den utøvende, faglige programledelsen. Universitetsstyrets ansvar Styret er øverste myndighet for all virksomhet ved Universitetet. Dette gjelder selv om myndighet i enkelte saksforhold er delegert til underliggende nivâer i organisasjonen. For utdanningsvirksomheten ved Universitetet har universitetsstyret følgende oppgaver som ikke er delegert: Universitetsstyret fastsetter og endrer studieforskriften, eksamensforskriften, opptaksforskriften og sentrale retningslinjer for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø Universitetsstyret fastsetter tilleggsbenevnelsene til gradene Universitetsstyret oppretter og nedlegger studieprogram, herunder fastsette studieretninger pa programmene Universitetsstyret fastsetter opptakskapasiteten i programmene og bestemmer regulariteten av programmene Universitetsstyret fastsetter eventuelle adgangsreguleringer Universitetsstyret behandler en ârlig rapport om kvalitetsarbeidet, og gir føringer for neste ârs prioriteringer innenfor dette omrádet. Universitetsstyret kan, uavhengig av kvalitetssikringssystemets bestemmelser, initiere større evalueringer av fagmiljø og/eller programmer Universitetsstyret bestemmer hvilket fakultet som er administrativt ansvarlig for programmet Fakultetets ansvar Fakultetet er faglig myndighet for det samlede emne- og programtilbudet fakultet tilbyr. Fakultetet er ansvarlig for studieprogrammene fyller Nokuts krav til faglig kompetanse i den vitenskapelige staben som underviser pa programmet. Fakultetsstyret forvalter de økonomiske ressursene det er tildelt. Dette inneberer: Fakultetet gir innstilling til universitetsstyret om den programportefølje fakultet ønsker a tilby/inngâ i Fakultetet fastsetter fag- og studieplan for sine emner og program, og underretter universitetsdirektøren Fakultetet vedtar utfyllende bestemmelser til felles forskrifter og retningslinj er Fakultetet vurderer og koordinerer fordeling av undervisningsressurser mellom programrnene som er knyttet til fakultetet Fakultetet har beslutningsmyndighet med hensyn til onsker om deltakelse i andre fakultets programmer nár nye program planlegges

6 Fakultetet vedtar endring i studieprogrammene og melder umiddelbart endringene til universitetsdirektøren. Først nâr universitetsdirektoren melder fra om at endringene er tatt til etterretning, kan endringene tre i kraft Fakultetet har administrativt ansvar for interfakult2ere program dersom universitetsstyret har besluttet a legge forvaitningen av slike til fakultetet Fakultetene skal føre kontinuerlig tilsyn med kvaliteten i programmene Fakultetet skal kunne iverksette storre evalueringer etter behov, eller pa oppdrag fra universitetsstyret Fakultetet har ansvar for at undervisningsbudsjettets inntekter og utgifter er i balanse Fakultetet oppretter og nedlegger enkeltenmer og ârsstudier Fakultetet bestemmer hvilket institutt som er administrativt ansvarlig for et programlársenhet, hvis det er uenighet om dette Fakultetet bestemmer den faglige styringsordningen for de enkelte program ved sine institutter Fakultetet fastsetter grad av delegering av beslutningsmyndighet til faglig programledelse Ved uenighet om forhold knyttet til utdanningsvirksomheten eller undervisningen som angâr flere fakulteter, kan en avgjørelse ankes inn for universitetsstyret Instituttets ansvar Instituttets ansvar er knyttet til faglige spørsmâl, deriblant faglig og pedagogisk god kvalitet pa undervisningen. Det programansvarlige instituttet skal ivareta heiheten i programmet og sikre den tematiske organiseringen av det, uavhengig av den organisatoriske avgrensningen som instituttene og fakultetene representerer. Emnene som inngâr i programmet ma representere en faglig heihet og en faglig fordypning. Videre forvalter instituttet i samarbeid med fakultetet undervisningsressursene, og er ansvarlig for utvikling av faglig kompetanse i den vitenskapelige stab. Dette innebrer: Instituttet er faglig, okonomisk og personeilmessig ansvarlig for de program som hører til dets fagomráde, eller som instituttet gjennom vedtak er butt tildelt Instituttet er faglig ansvarlig for emnene, bade de som undervises enkeltvis og i emnegrupper/ârsenheter og de som inngâr i studieprogrammene Instituttet gir innstilling til fakultetet om den program-, og emneportefølje instituttet ønsker a tilby/inngâ i Instituttet samarbeider med andre grunnenheter om forslag til program Instituttet er i dialog med andre institutt som ønsker a benytte seg av emner innenfor instituttets fagomrãde. I de tilfeller der instituttet rar en formell forespørsel fra et fagmiljo om a bidra i et program og instituttet avslâr dette, skal avslaget begrunnes. En slik avgiorelse kan etter behandling i fakultetsstyret ankes til universitetsstyret Instituttet skal foresla faglig styringsordning for de utdanningsprogram de tilbyr. Instituttet kan foreslâ a ansette en studieleder blant de faglig ansatte pa instituttet, som tildeles en tidsressurs til ledelse, avhengig av programmets omfang og studenttall. Alternativt kan instituttleder foreslâ a opprette programstyrer med medlemmer som har ansvar for viktige deler av programmet. Programstyrene skal ledes av instituttleder eller den hanlhun bemyndiger

7 Instituttet har ansvar for a sikre faglig god kvalitet i de emnene som inngár i programmet, vurdert Ut fra heiheten emnene skal inngá i Instituttet disponerer undervisningsressursene innenfor den ramme fakultetet har satt. Dette skal skje i en avveining mellom den ansattes egne interesser og institusjonens beste. Denne oppgaven omfatter ogsâ planlegging av kompetanseutvikling og nyansettelser ved instituttet, jamfør ogsá Nokuts krav Instituttet er ansvarlig for a drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen undervisning med utgangspunkt i de foringer som er fastsatt i kvalitetssikringssystemet for Universitetet i Tromso Instituttet skal behandle kvalitetsrapportene for de programmene de deltar i, og følge opp de tilbakemeldinger som gis fra studentene, fakultetet og universitetsstyret Faglig programledelse Alle utdanningsprogram ved Universitetet i Tromsø skal were underlagt en faglig programledelse. Fakultetet bestemmer etter innstilling fra instituttet hvilken ordning som skal gjennomføres for hvert enkelt program. Faglig programledelse innebrer ansvar for fremme og koordinere en faglig utvikling av programmet, og se til at det er etablert egnede evalueringsmetoder i emnene som inngár, ut fra en vurdering av heiheten i programmet. Programledelsen har en koordinerende og rapporterende funksjon for sitt program, og skal se til at programmet har en faglig heihet og en faglig fordypning samt ivareta undervisningskvaliteten Programledelsen skal behandle saker og fatte vedtak om mindre endringer, vedrorende planlegging, revisjon og gjennomforing av studiet Programledelsen skal behandle saker og fremme forsiag til instituttet om vesentlige endringer vedrørende planlegging, revisjon og gjemiomføring av studiet Programledelsen har ansvaret for a organisere undervisningsvirksomheten og det pedagogiske arbeidet Programledelsen skal sørge for at planlegging og evaluering gjennomføres i henhold til kvalitetssikringssystemets bestemmelser Programledelsen skal sorge for at emner og program evalueres i henhold til kvalitetssikringssystemets bestemmelser Programledelsen har ansvaret for oppfolging og tilbakemelding til studentene pa evalueringer Programledelsen skal pase at lover, forskrifter, reglement og andre bestemmelser for utdanningen blir fulgt Programledelsen skal pase at kvalitetssikringssystemets bestemmelser blir fulgt Programledelsen er ansvarlig for at de budsjettmidler som srskilt avsettes til programmet blir anvendt ut fra faglige prioriteringer og innenfor de rammer som er satt Programledelsen er ansvarlig for faglige vurderinger ved opptak av studenter Programledelsen har ansvaret for at studentenes tilbakemeldinger undervegs i studiet blir fulgt opp fortløpende Programledelsen skal se til at det eksisterer relevante tilbud om utvekslingsopphold ved utenlandsk brested

8 Programledelsen skal fremme forsiag til eksterne sensorer overfor instituttet Programledelsen skal se til at det finnes ordninger som styrker det faglige og sosiale nettverket blant studentene innenfor progranimet Programledelsen skal utarbeide en ârlig rapport om kvaliteten og giennomførmgen av programmet (kvalitetssikringsrapport). I rapporten foreslâs kvalitetsforbedringer som legges til grunn for planleggingen av neste studieâr eller for neste studentkull i henhold til de føringer som blir fastsatt i kvalitetssikringssystemet. Resultatet av tidligere tiltak skal ogsâ vurderes i rapporten.

9 Det medisinske fakultet Deresref.: Vârref.: 2009/358 IJHEOO1/011.4 Dato: STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSLOPENE VED 1MB Prodekan undervisning ved Det medisinske fakultet (Medfak) har bedt instituttene om a foreslá fremtidig styringsform for de utdanningsprogram som instituttet eier eller deltar i. IMBs utgangspunkt for a utforme et slikt forsiag er 1) gi best mulig undervisning og 2) skape økonomisk og faglig synergi. 1MB er et stort institutt som har ansvaret for basalundervisningen ved dagens Medfak og morgendagens Helsevitenskapelige fakultet. Instituttet skal gi undervisning i disipliner som spenner fra celle- og moleky1rbiologi til parakliniske fag som patologi og mikrobiologi. Med basis i dette faglige mangfoldet er det en forutsetning at utdanningsprogrammene er underlagt kun en styringsform for oppnä optimal økonomisk og faglig synergi. Ifbm fusjons- og omorganiseringsprosessene har Universitetsstyret vedtatt at bioingeniørutdanningen skal legges til 1MB. I vedtaket heter det at bioingeniørutdanningen skal flytte til 1MB som en samlet enhet, og at det pa sikt er et mâl at de ansatte ved bioingeniørutdanningen skal plasseres ved IMBs forskningsavdelinger. Det ble høsten 2008 vedtatt at 1MB skulle omorganiseres for a gjøre forskningen mer slagkraftig, og for a skape en mer rasjonell utnyttelse av undervisningsressursene. Et srde1es viktig bakteppe for omorganiseringen var ogsâ instituttets store økonomiske underskudd, som økte fra âr til ár. Gjennom svrt strenge tiltak - bl.a. stillingsstopp, ble instituttet pâlagt a fa kontroll over økonomien. Det var en forutsetning at omorganiseringen skulle gjennomføres i harmoni med arbeidet med a bringe okonomien i balanse. En arbeidsgruppe nedsatt av Medfak og ledet av instituttleder for 1MB leverte 9. mars 2009 forsiag til omorganisering. Forslaget ble vedtatt i fakultetsstyrets møte i mars. Universitetsstyret vedtok at omorganiseringen av 1MB skulle gjennomføres parallelt med fusjonen mellom HiTø og UiT. Dette har ført til at innflyttingen av bioingeniørutdanningen til 1MB og omorganiseringen av instituttet nâ ses under ett. Universitetsstyret godkjente i møte (S 15-09, 2009/174) arbeids- og ansvarsfordeling for styring og ledelse av utdanningene ved UiT, inkludert den utøvende, faglige programledelsen. Under avsnittet Instituttets ansvar heter det bl.a.: Instituttet erfaglig, økonomisk ogpersonellmessig ansvarligfor deprogram som hører til detsfagomrâde, eller som instituttet gjennom vedtak er butt tildelt. Instituttet skalforeslâfaglig styringsordningfor de utdanningsprogram de tilbyr. Instituttet kan foreslâ a ansette en studieleder blant defaglig ansatte p instituttet, som tildeles en tidsressurs til ledelse, avhengig avprogrammets omfang og studenttall. Alternativt kan DET MEDISINSKE FAKULTET Institutt for medisinsk biologi Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSO, tif , e-post imbadmfagmed.uit.no, knnii1pnt Hpi,li T-1pc,a tif fl f1c S flfl p.-nnct hfr1 h a,,uit n,,

10 muligens bioteknologi programstyre instituttlederforeslâ a opprette programstyrer med medlemmer som har ansvarfor viktige deler av programmet. Programstyrene skal ledes av instituttleder eller den han/hun bemyndiger. Instituttet har ansvarfor a sikrefaglig god kvalitet I de emnene som inngâr iprogrammet, vurdert utfra heiheten emnene skal inngâ 1. Arbeidsgruppen for omorganisering av 1MB nedsatte en under-arbeidsgruppe for a foreslá styring og ledelse av undervisningsporteføljen ved det omorganiserte 1MB. Dette dokumentet ble - sammen med øvrige forsiag til omorganisering av 1MB - vedtatt i fakultetsstyret i mars. Forsiaget om styringsform for undervisningsporteføljen er basert kun pa programstyremodellen, se vedlegg. Implementering av den vedtatte styringsform er forovrig helt nødvendig for a folge opp arbeidet med a skape økonomisk brekraft og synergi i bruk av undervisningsressurser. Ved 1MB ønsker vi et felles programstyre som skal ivareta kvalitetssikring av bachelor i bioingeniørfag og de biologiprogrammene instituttet administrerer. Frem til nâ har det tverrfakulttere programstyret i biologi ved UiT ivaretatt de studieretningene i biologi samt Master in medical biology. I og med omstrukturering av biologien ved UiT er det usikkerhet i forhold til hva som skjer med det tverrfakulttere programstyret i biologi. Instituttet ønsker derfor at det felles programstyret for bioingeniørfag og biologi ved instituttet blir sammensatt med representanter fra bade bioingeniørfag og instituttets ovrige forskningsgrupper allerede fra begynnelsen av. 1MB stotter forslaget til ny programstyrestruktur for medisinstudiet. Vi ønsker a videreføre ordningen med programstyre i odontologi og ha representasjon i dette styret. Master i teknologi har et felles programstyre med mat.nat i teknologi. 1MB ønsker at dette programstyret fortsatt ivaretar Master i bioteknologi. Ved ârsstudiet for medisin ønsker vi som en prøveordning a støtte forsiaget om programkoordinator, siden 1MB kun har 1 emne pa dette studiet. Vi forutsetter da at større endringer av programmet vil bli sendt Ut pa horing og at emneleder pa vart emne koordinerer bemanning av timeplanen med IMBs undervisningsadministrasjon og ledelse. 1MB ønsker ikke a foreslâ noen programkoordinator i denne omgang. Selv om vi onsker programstyrer som den gjennomgaende styringsformen, ser vi nødvendigheten av at de ulike studiene koordineres godt og instituttleder vii derfor utpeke koordinatorer for de ulike studiene. Det er vanskelig a angi tidsressurser for de ulike programstyreledeme og koordinatorene. Det kan muligens vre tilstrekkelig med 10% for programstyreledeme. Vi ser for oss at det vii bli mer arbeid med a vre koordinator for de ulike studiene 20-30%. Vennlig hilsen Bard Smedsrød Instituttleder Siv Rist Richardsen

11 Elm Skog Deres ref.: Var ref.: 2009/358 AANO2O/ 0114 Dato: STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSPROGRAMMER VED INSTITUTT FOR HELSE OG OMSORGSFAG (IHO) Viser til notat av fra Elm Skog hvor vi bes om a ta stilling til ledelsesform for utdanningsprogrammene väre. Saken er drøftet i ledergruppen ved AFH som bestär av dekan, prodekan, kontorsjef og studieledeme. Avdeiing for helsefag Ønsker a videreføre ordningen med studieledere silk det ogsà fremkommer av bemanningsplan for Vi Ønsker a justere den inteme organiseringen slik det ogsà fremgâr av bemanningsplan. Saken er ogsà drøftet med de tiilitsvalgte ved avdeiingen , og de gir sin fuile tilsiutning til at AFH velger a fortsette med studieledere som ledere for utdanningsprogrammene. Vi gjør videre oppmerksom pa at med ett unntak er de som er tiisatt som studieledere i dag, tilsatt i àremäl tom Det vii derfor matte tas stilling til om de har rettskrav med tanke pa videre tilsetting dersom de Ønsker dette. Primrt mener ledergruppa ved AFH at man bør videreføre ordningen med áremàlstilsatte studieledere. Dette er viktige stillinger med hensyn iii planlegging av nytt studier, og for a fâ kiarhet i hvem som skal ivareta funksjonen fra høsten haster det med a bringe kiarhet i dette spørsmálet. Vi vii derfor tilrâ at dersom noen studieledere far forienget tid bør de andre engasjeres i samme tid. Konkret ser vi for oss studieledere for følgende studieprogrammer. Bachelor i ergoterapi (profesjonsstudiet) Bachelor i fysioterapi (profesjonsstudiet) samt videreutdanning psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi Bachelor i radiografi (profesjonsstudiet) Bachelor i sykepleie (profesjonsstudiet) Videreutdanningene ABIKO Videreutdanning aidring og eldreomsorg, demens og alderspsykiatri, klinisk sykepleie Videreutdanning helsesøster Videreutdanning jordmor Videreutdanning relasjons og nettverksarbeid, psykisk helsearbeid Master i helsefag, (tidligere avdeling for sykepleie og helsefag fra 1KM) Vi har utarbeidet funksjonsbeskrivelse for studieiederfunksjonen hos oss ved AFH. Vi ser for oss at denne vii kunne videreføres med noen justeringer. Studielederne har i en egen evaluering selv pàpekt at det er mulig at studiekonsuienter kan aviaste studielederne med teknisk-administrative oppgaver. Det iegges videre vekt pa at studieleder skal ha faste 1 Anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie, operasjonssykepleie og paramedic-utdanning AVDELING FOR HELSEFAG Unjversjtetet j TromsØ, No-9037 TROMSØ, tif , c-post postmottak@uit.no, dekan Arnfinn Andersen, tlf , faks , c-post amfinn.andersen@uit.no

12 møter med kulitillitsvalgte pa sin utdanning for A sikre studentinvolvering i beslutningsprosessene. Ordningen vi praktiserer i dag er at studentene har dialogforum to ganger i Aret med studieleder og emneansvariige/fagansvarlige eller kullansvarlige. NAr det gjelder tidsressurs til oppgavene som studieleder (ledelse og koordinering av studieprogram og personalansvarlig for enheten) har vi hatt en ordning som har vrt fastsatt for hvert nytt studiear. Vi tror at en slik fleksibel ordning ogsa bør videreføres. Tidsressursen til studieleder ma ogsa sikre at faglig vitenskapelig ansatte i denne funksjonlstiliing far tid til FoU-arbeid slik det er forutsatt i henhold til stillingskategori. Med disse generelle betraktninger vii vi tilra følgende tidsressurs for de enkelte studieledeme: Bachelor i ergoterapi: 50 % Bachelor i fysioterapi (profesjonsstudiet) samt videreutdanning: 70-80% Bachelor i radiografi (profesjonsstudiet): 50 % Bachelor i sykepleie (profesjonsstudiet): % Videreutdanningene ABIKO % Videreutdanning aidring og eldreomsorg, demens og alderspsykiatri, klinisk sykepleie: 40 % Videreutdanning helsesøster: 30 % Videreutdanning jordmor: 40 % Videreutdanning relasjons og nettverksarbeid, psykisk helsearbeid 50 % Master i helsefag, (tidligere avdeling for sykepleie og helsefag fra 1KM) 50 % Dette er i hovedsak en videreføring av dagens ordning. For fysioterapeut-, og sykepleierutdanningene har det wert tilsatt studieleder i 100 % stilling uten at de har fatt tid til FoU-arbeid i perioden de har fungert som studieleder. Ved videreutdanningene ABIKO har det wert tilsatt studieleder i fast stilling. Vi har foresiatt at det na settes av tid til forskning ogsa i denne stillingen, og papeker at tilsettingsforhoidet her ma avklares med vedkommende som er tilsatt. Vi understreker at omfanget tidsressurs ikke er drøftet i avdelingen, og vi kunne tenke oss A fa komme tilbake til dette spørsmaiet senere. For de utdanningsprogrammene som ikke har behov for 100 % stilling som studieleder tenkes resten av stillingen A fylies opp med enten undervisning eiler forskning alt etter hvilken stillingskode den ansatte eilers yule ha hatt. Vennlig hilsen Arnfinn Andersen dekan Vibeke Guddingsmo Administrativ ieder 2 Anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie, operasjonssykepleie og paramedic-utdanning 2

13 Til Interimstyret 1 9.mai 2009 Vedlegg 4 Styring og ledelse av utdanninger Ira AFH Tidsressurs Studenter pr (%avfull Studie kull lnstitutt Studieprogram Programledelse stilling) poeng (rammetall) Merknad IKO Bachelor i tannpleie orogramkoordinator 50% MB Bachelor, bioingeniør programkoordinator 40% IHO Bachelor i ergoterapi (profesjonsstudiet) studieleder 50% IHO Bachelor i fysioterapi (profesjonsstudiet) tudieleder 70-80% IHO Vid.ut i psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi 60 7 ikke opptak H09 IHO Bachelor i radiografi (profesjonsstudiet) studieleder 50% IHO Bacehlor i sykepleie (profesjonsstudiet) studieleder 70-80% I tillegg 20 delsentralisert IHO Videreutdanningene IHO aldring og eldreomsorg deltid IHO demens og alderspsykiatri Felles studieleder 40 % 60 deltid IHO kllnisk sykepleie cleltid IHO helsesoster Stuclieleder 30 % deltid IHO jordmor Studieleder 40 % IHO psykisk helsearbeid Felles studieleder deftkl % IHO relasjons og nettverksarbeid deltid IHO anestesisykepleie (ABIKO) 90 IHO barnesykepleie (ABIKO) 90 IHO intensivsykepleie (ABIKO) 90 Felles studieleder 70-80% 60 IHO kreftsykepleie (ABIKO) 90 cleltid I HO operasjonssykepleie(abi KO) 90 IHO nasjonal paramedicutdanning (ABIKO) 60

14