Vil du vite mer? Litteraturtips: Andre ressurser:

Transkript

1 Vil du vite mer? Materiell tilgjengelig gjennom LLH: Glad i deg uansett - brosjyre for foreldre/foresatte med homofile barn Ønskebarn - brosjyre om homofile barnefamilier En felles drøm - brosjyre om LLH Diverse materiell for helsepersonell Litteraturtips: BOKSOSLO Foto: Anne Ogundipe/iStock. Tekst: Jan Thomas Holmlund Andre ressurser: LLH post@llh.no Tlf: Skeiv Ungdom (LLHs ungdomsorganisasjon) post@skeivungdom.no Ungdomstelefonen unge svarer unge Søndag-fredag Forelsket Chat og nyheter: Nyheter: Sikrere sex: Brosjyren er utgitt av LLH og finansiert av:

2 Stemmen fra dypet Ingen forelskelser er like. Selv dine egne tar seg ganske forskjellig ut, hvis du studerer dem litt nærmere. En forelskelse kan være lykkelig eller ulykkelig, flyktig eller varig, hemmelig eller åpenlys. Den kan komme som en stille krusning i blodet, eller ramme deg som et enmanns jordskjelv. Den kan være nøktern og velfundert eller håpløst urealistisk som når tanken på en berømt filmskuespiller får huden din til å gløde. Den kan være rettet mot ung eller gammel; mot en person av motsatt kjønn eller en av ditt eget. Kort sagt: Forelskelsen følger ingen regler. Den overrasker igjen og igjen, og får ting til å skje i deg som du aldri ville ha drømt om. Det eneste du kan være sikker på, er at forelskelsen ikke lyver. Den kommer fra en del av deg som alltid er oppriktig, som aldri er redd for å gå sine egne veier, og som gir blaffen i hva andre mennesker måtte mene. En forelskelse er en usensurert rapport fra ditt eget indre. Den forteller deg noe sant om hvem du er i hvert fall om hvem du er i dag. Så kan det jo hende du er en annen i morgen, eller om fem år. Eller kanskje du stort sett er den samme. Eller flere ting på én gang. Hva spiller det egentlig for rolle? Det er ditt liv, dine følelser. Og vil du ha størst mulig utbytte av forelskelsen mens den er der, bør du lytte til det den har å si. For den forteller om noe du garantert er interessert i. Den forteller om deg.

3 Da Henrik kom ut av skapet, fikk han et mye nærmere forhold til både foreldrene og vennene sine. Men på forhånd var frykten enorm for hva andre skulle tenke om ham. - Jeg var dritnervøs og kjempestressa, og tenkte på det hele tiden. Jeg skjønner nesten ikke hva jeg trodde skulle skje, sier Henrik. Da bestevenninnen spurte om han var homo, bestemte han seg likevel for å svare ærlig. Det gjorde tilværelsen mye enklere kilo var borte - Det var som om en 1200 kilos sekk hadde blitt tatt bort. Det er bedre at noen vet om det, enn at ingen gjør det. Venneforholdene blir veldig overflatiske hvis du ikke kan dele av hele deg selv, mener Henrik. Noen venninner fikk så vite at han var ute av skapet, før det spredte seg til resten av vennegjengen. De fleste tok nyheten veldig bra, og Henrik tror mange allerede hadde en mistanke. Var det bare det? På hjemmebane var det moren som tok initiativet. Henrik var nemlig inspirert av emo-stilen, noe moren feiltolket som en homostil. En dag spurte hun rett ut: Henrik, er du homo? Kanskje litt, var svaret hun fikk, og dermed var det gjort. Farens reaksjon var også en lettelse for Henrik. Det var ikke akkurat noen bombe, da, var den første kommentaren. - Da kobla jeg nesten litt ut! Jeg hadde gruet meg til å fortelle det i fire år, og så kan han tulle med det! Han syntes absolutt ikke det gjorde noe, og hadde en var det bare det -holdning, sier Henrik med et smil. I ettertid skulle han ønske han hadde sagt noe til foreldrene sine tidligere. Henriks åpenhet førte ham nemlig nærmere moren og faren enn på lenge. - Jeg kan være ærligere med dem nå. Før jeg kom ut av skapet måtte jeg hele tiden sensurere meg selv for ikke å avsløre meg, og da var det bedre å ikke snakke med dem i det hele tatt. Nå har vi et veldig godt forhold igjen, og det er jeg utrolig glad for. Trygghet på ungdomsleir Da Henrik først fant ut at han var homofil, var han plaget av skyldfølelse og ble deprimert. Men de vonde følelse la han igjen inne i skapet. Selv om han ikke ble mobbet, ble det slengt noen kommentarer, og Henrik mener folk må tenke over de signalene de sender ut. - Jævla homo kan oppfattes negativt av forbipasserende, selv om det er ment som moro innad i vennegjengen, sier han. Etter hvert kom han i kontakt med Skeiv Ungdom, og ble med på ungdomsleiren Jafnadhr. For Henrik var det en fin arena å møte andre skeive på. - Det å møte andre skeive som er trygge på seg selv, har bidratt mye til min egen trygghet. Det er jeg veldig glad for, sier Henrik, som fortsatt har en stor del av vennekretsen fra det miljøet.

4 Kaja var femten år da hun kom ut av skapet for foreldrene sine. Hun var deprimert over en forelskelse som ikke var gjensidig, og gjorde det dårligere på skolen. Foreldrene ble bekymret for datteren, og under en av mange diskusjoner hjemme bestemte hun seg for å fortelle det noen av vennene allerede visste. - Jeg husker jeg var opprørt og ropte til dem: Vil dere vite hvorfor jeg oppfører meg så rart?, sier Kaja. I dag angrer hun ikke et sekund på at hun fortalte hemmeligheten sin til foreldrene. Sa hun var bifil Som første skritt på veien sa Kaja at hun var bifil. Og selv om foreldrenes reaksjoner var svært forskjellige, er hun godt fornøyd med hvordan de taklet nyheten. - Pappa ble helt stille, men etter hvert som ting la seg var han veldig støttende. Jeg tror han satte pris på å få en forklaring på hvorfor jeg hadde oppført meg så rart, sier Kaja. Morens reaksjon var helt motsatt hun snakket og snakket. Det syntes Kaja kunne være slitsomt, siden hun ofte ville være alene med følelsene sine. - Jeg ba henne slutte å spørre, og heller la meg ta initiativ hvis jeg ville prate. Det hjalp veldig, sier hun. Moren foreslo først at det bare var en fase, en tanke som også hadde streifet Kaja. - Å, så feil jeg tok, ler hun i dag. Tok med kjæresten hjem Som 19-åring kom hun hjem med sin første jentekjæreste. - Jeg tok en ny prat med mamma og pappa, og forklarte at jeg hadde forstått at jeg ikke var bifil, men bare likte jenter. Det gikk kjempebra, de syntes kjæresten min var utrolig søt, og flere i familien fikk vite at jeg hadde blitt sammen med henne. Det var helt uproblematisk, sier Kaja. Med en kjæreste på plass var det også enklere å fortelle resten av venneflokken at hun var lesbisk. - Da jeg fortalte at jeg hadde fått kjæreste, spurte folk alltid hva han het. Jeg svarte Martine, og dermed fikk jeg forklart alt i en hyggelig sammenheng. Positiv vennegjeng I begynnelsen var det likevel vanskelig for Kaja å innse at hun likte jenter. - Det var en skikkelig nedtur, jeg syntes det var unormalt å være homofil. Alt gikk liksom så bra, jeg hadde mange venner og gjorde det godt på skolen. Jeg er fra en liberal familie, og hadde ingenting imot homofile. Jeg ville bare ikke være det selv, sier Kaja. Men litt etter litt fikk flere i vennegjengen vite at Kaja var lesbisk, og tilbakemeldingene var bare positive. Teatermiljøet der hun vokste opp var åpent og inkluderende, og viste stor aksept for det å være annerledes. Kaja er likevel overbevist om at de aller fleste vil takle nyheten om en homofil eller lesbisk i venneflokken på en positiv måte. - Jeg tror folk skjønner at du ikke blir en helt ny person over natta, bare fordi du kommer ut av skapet, sier hun.

5 Høsten 2008 ble Are Grongstad rikskjendis over natten. Han er den første håndballspilleren på elitenivå som har stått fram som homofil. - Jeg hadde aldri trodd saken skulle få så mye oppmerksomhet, sier Are Grongstad. Han bestemte seg dagen før han sto frem, og fikk ikke tid til å skape seg noen forventninger. Det ble et mediepress uten like. Grongstad fortalte åpent om sin seksuelle identitet til lokalavisa Østlandets Blad. Samme dag ble nyheten plukket opp av riksmedia, og i nettutgavene til VG og Dagbladet var nyheten en av de mest leste. Plutselig ville alle vite hvem denne unge, modige trønderen var. For det er ikke hver dag en norsk eliteseriespiller i håndball forteller at han er homo. Positive lagkamerater - Det viktigste for meg var hvordan laget mitt kom til å ta nyheten, sier Grongstad. Håndball er en av idrettene som har hatt et litt grumsete rykte når det gjelder toleranse for homofile. Men Grongstads lag, Elverum, gjorde det dårlige inntrykket til skamme. Reaksjonene var utelukkende positive. Selv om stemningen var litt merkelig i begynnelsen. - De visste nok ikke helt hvordan de skulle prate om det jeg hadde fortalt. Så da bare trente vi, uten at noen egentlig sa noe spesielt, sier Grongstad. Han var heldig med timingen for å komme ut av skapet, for samme kveld var det allerede avtalt pizzakveld. Da begynte også spørsmålene å komme fra lagkameratene. - Noen lurte på hvordan jeg visste at jeg er homo. Da de skjønte at jeg ikke syntes det var ekkelt å snakke om, ble det heller ikke noe problem for dem, forteller Grongstad. For ham var det utrolig viktig å få positive reaksjoner fra lagkameratene med en gang. - Jeg ble tryggere på meg selv da jeg fikk vite at det ikke spiller noen rolle for dem, sier han. I ettertid har ikke Grongstad noen negative erfaringer med å komme ut av skapet, verken fra håndballaget sitt eller resten av Norge. Oppstyret rundt nyheten har lagt seg, og han er igjen en helt vanlig håndballspiller. Åpen på ungdomsskolen Egentlig var det aldri noen godt bevart hemmelighet at Grongstad er homofil. Allerede da han gikk i 9. og 10. klasse hadde den nærmeste venneflokken fått vite om det. For Grongstad hadde følelsen alltid ligget der, og han godtok det å være homo uten problemer. Han tror de positive opplevelsene fra ungdommen av kan ha hjulpet ham til å stå offentlig fram som voksen. - Jeg har aldri stresset noe med det selv, og vennegjengen min i Namsos var veldig åpen. For dem har det vært greit hele veien. Det har aldri vært noe negativt for meg at jeg er homo, og kanskje er det derfor det har vært så lett å snakke om i ettertid. Familien fant det ut via omveier, og konfronterte ham med spørsmål. Men på det tidspunktet var han ikke klar for å diskutere temaet med foreldrene. - De ga uttrykk for at det var helt greit, og jeg har jo alltid visst at de ikke ville ha noen problemer med det. Men det er først det siste året jeg har vært klar for å snakke ordentlig om det. Til alle. Homoer i alle miljøer Grongstad synes det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor akkurat det tidspunktet føltes som det rette for å komme helt ut av skapet. - Jeg tror det bare kommer til et punkt. Overfor lagkameratene mine var det viktig å slippe å sensurere med selv lenger. Det blir en del garderobeprat, og da er det slitsomt å lyve hele tiden. Jeg har hatt lyst til å fortelle det før, men aldri turt. Denne gangen var jeg helt sikker. At det finnes homofile både i håndball, fotball og alle andre idretter er helt sikkert. Og Grongstad er overbevist om at flere kommer til å stå frem etter hvert. Han mener målet må være at homofile og lesbiske idrettsstjerner blir så vanlig at det ikke lenger blir store avisoppslag av det. Men foreløpig henger det et slags machopreg over idretten, mens mange tenker på homofile som noe helt annet enn macho. - Mange forbinder det å være homo med Homsepatruljen og Jan Thomas, inntrykk som formidles gjennom media. Da ser det ut som om homofile er veldig annerledes fra andre, og alt man forbinder med å være idrettslig. Derfor er det viktig at folk fra forskjellige miljøer tør å stå fram, som Black Metalvokalisten Gaahl fra bandet Gorgoroth, og komiker Sturla Berg-Johansen. Det viser at homoer finnes i alle miljøer, og at du ikke kan se hvem som er homo eller ikke, sier Grongstad.

6 Liban bryr seg ikke lenger om hvordan vennene hans reagerer når de finner ut at han er homofil. Han vil ikke leve et dobbeltliv. - Når jeg var sammen med somaliske venner som ikke visste at jeg var homofil, hendte det at jeg snakket nedsettende om homofile, så de ikke skulle skjønne at jeg var det selv, sier Liban. Han er opprinnelig fra Djibouti, nord for Somalia, men har bodd i Norge i noen år. En del av hans somaliske venner vet ikke om kameratens seksuelle legning. Dette er første gang Liban står offentlig frem som homofil. Vil være en ressurs Han tror likevel vennene har en mistanke allerede. - Jeg er jo litt feminin og går med veldig fargerike klær. Men reaksjonene blir nok negative selv om de har en anelse fra før. Tidligere har han skrevet anonyme avisinnlegg for å formidle sine erfaringer som homofil muslim. Ved å stå åpent fram håper han å kunne hjelpe andre ved å gi homofile muslimer et ansikt. - Jeg ønsker å kunne være en ressurs for andre homofile innvandrere. Det er mange som er i samme situasjon som meg, sier han. Fant kjærligheten i Oslo Liban føler seg heldig med hvordan livet har utviklet seg. Da han flyttet fra asylmottak i Nord-Norge til Oslo for noen år siden, gikk det nemlig ikke lang tid før han fant mannen i sitt liv. - Vi forsto hverandre, og ble fort veldig forelsket. Etter to måneder flyttet jeg inn hos ham, og i dag er vi samboere, forteller Liban smilende. I begynnelsen var han bekymret for hvordan nordmenn ville oppfatte ham, siden han er muslim og ber fem ganger om dagen. Samboeren er ikke troende. - Han har ingen problemer med min religion. Men i begynnelsen lurte han på hvordan jeg ber, om jeg kom til å skrike høyt eller snakke lavt. Jeg forklarte ham hvordan det var, og det var veldig viktig for ham å få vite, forteller Liban. Fremmed i eget hjem Liban var mellom 13 og 14 år da han forsto at det var gutter han var interessert i, selv om følelsen hadde ligget der siden han var ni. Oppdagelsen var alt annet enn enkel å ta innover seg. - Det ble mye konflikt i familien. Fra før av hadde jeg et veldig nært forhold til moren min, men da familien fant ut at jeg likte gutter ble jeg som en fremmed i eget hjem. Jeg var ikke lenger velkommen og de viste meg ingen omsorg. Det var selvfølgelig veldig vanskelig for meg, forteller Liban. Selv om han ikke lenger har så mye kontakt med familien, har Liban fått et verdifullt sosialt nettverk i Skeiv Verden, en organisasjon for lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn. De samarbeider med LLH og Skeiv Ungdom, og arrangerer blant annet seminarer og kurs. - Det er veldig fint at vi sammen kan diskutere hva vi kan gjøre for å løse forskjellige problemer, sier Liban.

7 Da Heidi var 19 år, fortalte hun foreldrene sine at hun hadde fått seg jentekjæreste. - Jeg opplevde det ikke som noe annerledes at Heidi hadde fått jentekjæreste, enn om hun hadde kommet hjem med en guttekjæreste, sier faren John. Han tror ikke det ville vært lettere for datteren å presentere kjæresten hjemme om det hadde var en kjæreste av motsatt kjønn. - Som far ville jeg hatt akkurat de samme spørsmålene overfor en guttekjæreste som en jentekjæreste. Jeg ville lurt på hvordan han er og om han har en ok jobb, slike ting, sier han. Fortalte i gledesrus For Heidi har det egentlig aldri vært noe stort tema at hun liker jenter, det var bare noe hun gradvis innså. Som 17-åring var det naturlig å snakke med vennegjengen om det, og fra dem fikk hun bare positive reaksjoner. Men det måtte altså en kjæreste til før hun involverte foreldrene. - Før jeg fikk kjæreste var det ingen stor ting som jeg følte at foreldrene mine trengte å vite om. Slik ville det vært uavhengig av hvilket kjønn jeg faller for. Vi har ikke et sånt forhold at vi trenger å snakke om alt mulig, sier Heidi. Den sommeren hun var 19 var hun på besøk hos kjærestens familie nordpå. Det var hennes foreldre som mente at Heidis foreldre måtte få vite om forholdet så snart som mulig. - Da jeg kom hjem var jeg så sinnssykt happy og forelsket. Da fortalte jeg mamma og pappa om det, sier hun. Hva med barnebarn? Hjemme kom ikke nyheten som et stort sjokk. Moren visste riktignok ingenting, men pappa John hadde sine mistanker. Han hadde nemlig registrert at Heidi søkte opp informasjon om homofile og lesbiske på familiedataen. - Jeg tenkte jo mitt, men fant ut at dette fikk hun komme og snakke om selv når hun var moden for det, sier John. Da Heidi fortalte om kjæresten sin, var det viktig for foreldrene å vise at de var glade på datterens vegne, og at det absolutt ikke var noe problem at det dreide seg om ei jente. - Det gikk veldig smertefritt. Jeg var aldri redd for at de skulle ta det på en negativ måte, sier Heidi. Ett spørsmål satt likevel moren igjen med. Hva med barnebarn? Det kunne ordnes senere, forklarte Heidi, noe moren har slått seg til ro med. Ingen rare spørsmål John mener det er viktig at foreldrene tør å være åpne overfor sitt eget miljø når en sønn eller datter kommer ut av skapet. - Man må legge vekk sosiale ting, og ikke tenke på hva egne venner kan komme til å mene. Ta litt sats og vær åpen for egen omgangskrets, sier han. Moren til Heidi er prest, og faren også er aktiv i det kristne miljøet. Også der har tilbakemeldingene bare vært av det hyggelige slaget. - Vi får ingen rare spørsmål, og folk er veldig åpne. Samfunnet har forandret seg mye, sier John.

8 Fakta Begreper Ordet homofil kommer fra gresk: homo=samme og filos=venn Gutter som forelsker seg i gutter og jenter som forelsker seg i jenter er homofile Mange jenter som forelsker seg i jenter foretrekker å kalle seg selv lesbiske Ordet lesbisk kommer fra den greske øya Lesbos, der dikteren Sappho levde ca 600 år f. Kr. Hun er kjent for å ha skrevet kjærlighetsdikt til andre kvinner Jenter som forelsker seg i både gutter og jenter, og gutter som forelsker seg i både jenter og gutter er bifile Begrepet skeiv brukes av mange som et samlebegrep for blant annet begrepene homofil, bifil og lesbisk Noen bruker begrepet skeiv fordi de ikke ønsker å definere sin seksuelle identitet nærmere For andre handler begrepet skeiv om noe mer, det er en annerledes måte å tenke på i forhold til kjønn og seksualitet Hvor mange er homofile, lesbiske og bifile? Det antas at ca 3-5 % av befolkningen er lesbiske, homofile eller bifile Det betyr i praksis at ca av Norges befolkning er homofile, lesbiske eller bifile, altså så mange som 1 av 20 Det er ingen som vet hvorfor noen er heterofile, noen er homofile og noen er bifile Forskerne mener at både biologi og miljøfaktorer i et samspill, avgjør om man blir heterofil eller homofil Også i dyreverden finnes det både heterofile, homofile og bifile dyr Homofili er naturlig og homofile har eksistert overalt og til alle tider Å komme ut av skapet Å fortelle noen at en er lesbisk, homofil eller bifil kalles å komme ut av skapet eller bare å komme ut Noen skjønner at de er homofile allerede i ungdomstida, andre bruker mye lenger tid Mange kommer ut av skapet overfor vennene sine først, og senere til familien Litt homohistorie I Norge var homofili forbudt ved lov fram til 1972 I 1993 vedtok Stortinget partnerskapsloven som åpnet for at lesbiske par og homofile par kunne inngå partnerskap I 2008 vedtok Stortinget en felles ekteskapslov og opphevet partnerskapsloven Felles ekteskapslov gir lesbiske og homofile rett til å gifte seg på samme måte som heterofile Lesbiske par og homofile par kan også adoptere barn sammen Lesbiske par kan dessuten få assistert befruktning ved et norsk sykehus og bli foreldre sammen på den måten Homofile familier Ganske mange norske barn vokser opp med lesbiske eller homofile foreldre Forskning viser at barn med homofile foreldre har det like bra som barn med heterofile foreldre Det finnes ikke tall på hvor mange barn i Norge som har lesbiske, homofile eller bifile foreldre, men sannsynligvis er det ganske mange tusen barn. Du finner mer informasjon på